1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet for 2007, og St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II den 6. oktober 2006. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996- 1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble vedtatt i Stortinget 28. november 2006. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Nærings- og handelsdeparte­mentet og fornyings- og administrasjons­departementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Nærings- og handelsdepartementet
900		Nærings- og handelsdepartementet	214 900 000
	1	Driftsutgifter	147 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	21 150 000
	23	Forenklingstiltak, kan overføres	10 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	23 050 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	10 000 000
901		Styret for det industrielle rettsvern	184 000 000
	1	Driftsutgifter	184 000 000
902		Justervesenet	76 100 000
	1	Driftsutgifter	74 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 800 000
903		Norsk Akkreditering	20 100 000
	1	Driftsutgifter	20 100 000
904		Brønnøysundregistrene	260 250 000
	1	Driftsutgifter	194 600 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	65 650 000
905		Norges geologiske undersøkelse	153 650 000
	1	Driftsutgifter	115 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	38 650 000
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	19 200 000
	1	Driftsutgifter	11 200 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	8 000 000
907		Sjøfartsdirektoratet	289 900 000
	1	Driftsutgifter	249 900 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres	25 000 000
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres	15 000 000
908		Skipsregistrene	12 000 000
	1	Driftsutgifter	12 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 330 000 000
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 330 000 000
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling	19 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	5 000 000
	70	Tilskudd	14 400 000
913		Standardisering	25 000 000
	70	Tilskudd	25 000 000
922		Romvirksomhet	469 400 000
	50	Norsk Romsenter	33 000 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	105 400 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	294 000 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	37 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	27 500 000
	70	Tilskudd, kan overføres	27 500 000
929		Norsk Designråd	25 000 000
	70	Tilskudd	25 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak	39 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	28 800 000
937		Svalbard Reiseliv AS	2 000 000
	71	Tilskudd	2 000 000
938		Omstillingstiltak	1 000 000
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	1 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap	11 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 500 000
953		Kings Bay AS	15 000 000
	70	Tilskudd	15 000 000
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
1550		Konkurransetilsynet	83 112 000
	1	Driftsutgifter	78 112 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 000 000
Statsbankene
2421		Innovasjon Norge	1 117 700 000
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	103 000 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	396 800 000
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres	334 300 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	245 000 000
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån	100 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 500 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres	25 000 000
		Sum utgifter rammeområde 9	4 396 512 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3900		Nærings- og handelsdepartementet	71 505 000
	2	Ymse inntekter	105 000
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	41 400 000
	73	Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger	30 000 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern	181 100 000
	1	Patentavgifter	120 000 000
	2	Varemerkeavgifter	45 600 000
	3	Mønsteravgifter	3 600 000
	4	Forskjellige avgifter	3 500 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	8 300 000
	6	Diverse inntekter	100 000
3902		Justervesenet	52 100 000
	1	Justergebyrer	42 500 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 800 000
	4	Oppdragsinntekter	1 800 000
3903		Norsk Akkreditering	16 300 000
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	16 300 000
3904		Brønnøysundregistrene	426 800 000
	1	Gebyrinntekter	410 200 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	16 500 000
	3	Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	100 000
3905		Norges geologiske undersøkelse	38 650 000
	1	Oppdragsinntekter	10 000 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	28 650 000
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	1 000 000
	1	Produksjonsavgifter mv.	1 000 000
3907		Sjøfartsdirektoratet	158 400 000
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	110 600 000
	2	Maritime personellsertifikater	8 700 000
	3	Diverse inntekter	4 100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	35 000 000
3908		Skipsregistrene	15 350 000
	1	Gebyrer NOR	10 250 000
	2	Gebyrer NIS	5 100 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning	75 795 000
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	75 795 000
4550		Konkurransetilsynet	193 000
	2	Ymse inntekter	193 000
5325		Innovasjon Norge	49 500 000
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	44 500 000
		Sum inntekter rammeområde 9	1 086 693 000
		Netto rammeområde 9	3 309 819 000

2.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 og 22	kap. 3907 post 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
907		Sjøfartsdirektoratet
	72	Tilskudd til NOX-tiltak	35 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2007. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2007 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 240 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.

X

Tiltredelsesfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.

XI

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. Selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. Benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

2.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 309 819 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

2.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Næringsvirksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeid for alle er hovedmålet i den økonomiske politikken. Det går godt i næringslivet og ledigheten går ned. Aldri har det vært flere sysselsatte her i landet enn det er i dag. Flertallet er glad for at Regjeringa gjennom sitt budsjettforslag legger til rette for at denne gode utviklinga vil fortsette også neste år. Gjennom en ansvarlig bruk av petroleumsinntekter legger Regjeringa gjennom sitt budsjettforslag til rette for en fortsatt god utvikling i norsk økonomi, og sikrer næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser.

Flertallethar som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Flertalletvil legge til rette for at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i, og at myndighetene har en nær og god dialog med næringslivet. Næringslivet skal oppleve å bli hørt. Det er viktig at arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet fortsatt prioriteres, herunder reduksjon av skjemaer og satsing på digitale løsninger.

Flertalletvil gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, og føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere. Flertallet vil etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping. Det offentlige virkemiddelapparatet må fortsatt styrkes, og det skal være en fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertalletviser til at kunnskap gir verdiskaping, og det konkurransefortrinnet næringslivet har i den norske humankapitalen må det bygges videre på. Næringslivet må sikres tilgang på arbeidskraft med god og relevant kunnskap og kompetanse. Det norske kunnskapssamfunnet må videreutvikles slik at arbeids- og næringslivet står best mulig rustet for framtida, gjennom en sterk satsing på skole, utdanning, forsk­ning og innovasjon. Det må satses videre på næringsrettet forskning.

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Flertalletviser til at forskning og utvikling prioriteres av Regjeringa, gjennom en kraftig økning av bevilgningen til næringsrettet forskning. Regjeringa har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010. En sentral utfordring knyttet til dette målet er å stimulere og utløse næringslivets egen FoU-innsats.

Flertalletmener vi har gode muligheter for å bli ledende i verden på de områdene hvor vi har fortrinn, og det er viktig at Regjeringens arbeid med å utvikle nasjonale strategier videreføres. Strategiske nasjonale satsinger skal bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Det skal spesielt satses på de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Flertallet viser til at reiseliv er et hovedsatsingsområde for Regjeringen, noe som følges opp med en historisk styrking av budsjettet på dette området. Dette vil bidra til at reiselivet i fremtiden kan bli en av de viktigste næringene her i landet.

Flertalleter også opptatt av at det satses på maritim sektor, for å bidra til vekst i de maritime næringer og for å sikre arbeidsplasser for norske sjøfolk.

Flertalletmener det er viktig å sette inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde og utvikle framtidig industrivirksomhet.Flertallet mener en aktiv utnyttelse av næringsrettet design er et vesentlig bidrag for å styrke innovasjon og konkurranseevne i norsk næringsliv. Flertallet er opptatt av at Norge deltar i europeiske forskningsprogrammer, som romfartsprogrammene i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen European Space Agency (ESA). Romvirksomhet er viktig for Norge, bl.a. i forbindelse med miljø- og suverenitetsovervåking i nordområdene. Det må også satses videre på forskning innen miljøteknologi og olje- og gassnæringen.

Flertalletviser til at Regjeringen vil videreføre den kraftige satsingen på virkemidlene i Innovasjon Norge. Dette er viktig for å skape framtidige arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i hele landet. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen viderefører satsingen på innovasjonsaktiviteter i SIVA.

For å bedre vilkårene for norske bedrifter som opererer i det internasjonale markedet, er det viktig at garantirammene til GIEK utvides. Dette vil bidra til å sikre kontrakter for norske eksportører, og fremme norske investeringer i utlandet.

Flertallet vil at staten skal være en aktiv eier. Statlig eierskap i norske bedrifter er strategisk viktig for å sikre nasjonal forankring av bedriftene, med hovedkontor, forskning og andre strategiske beslutninger i Norge. Statlig eierskap sikrer også råderetten over våre felles naturressurser samt inntekter til fellesskapet. Flertalletviser til at staten er eier i selskapene for å sikre langsiktig verdiskaping og ivareta fellesskapets interesser. Stortingets behandling av den bebudede eierskapsmeldingen vil legge viktige premisser for statens fremtidige eierskap.

Flertallet er opptatt av at vi må stille opp for lokalsamfunn som preges av store omstillinger og nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter, og imøteser varslede tiltak for å forebygge og forhindre bedriftsnedleggelser.

Flertallet viser til Budsjett-Innst. S. nr. 1 (2006-2007) og de kompensasjonstiltak som der er foreslått, samt at det tas sikte på at foretak som alternativ til NOx-avgiften kan inngå i en miljøavtale med staten for å redusere NOx-utslipp. Dersom næringslivet skulle ønske å etablere et fond i denne sammenheng, må dette gjøres utenfor avgiftssystemet for å sikre at utbetalingene ikke blir å anse som statsmidler i relasjon til EØS-regelverket om offentlig støtte.

2.4.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland og at det gjennom flere år har vært en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny og aktiv næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004) om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til hovedfundamentene i Fremskrittspartiets næringspolitikk der alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger, så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noe større omfang.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag for videre vekst. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten og private kan investere i fellesskap.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2007 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

2.4.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at næringspolitikken i Norge skal være fremtidsrettet og legge til rette for vekst og verdiskaping. God næringspolitikk er god velferdspolitikk ved at verdier som skapes i dag kan sikre trygge arbeidsplasser og viktige samfunnsgoder i fremtiden. Næringspolitikken må stimulere til omstilling og må by på konkurransedyktige rammebetingelser sammenlignet med våre naboland. Disse medlemmer viser til at mange av rammevilkårene for norsk næringsliv fastsettes av andre departementer enn Nærings- og Handelsdepartementet. Det er viktig at Regjeringen ivaretar verdiskapingshensyn på bred basis, og at dette er et formål for alle departementer som deltar i å fastsette de myndighetsbestemte rammevilkår.

Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke ser ut til å ta på alvor det høye presset norsk økonomi er under. Regjeringen legger opp til et ekspansivt budsjettopplegg som vil bidra til å drive renten høyere. Dette vil øke presset på kronekursen og svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Disse medlemmer kan ikke støtte et opplegg som svekker norske arbeidsplasser og som til slutt vil gi seg utslag i svekket velferd for den enkelte. Erfaringene fra perioden 2002/2003 hvor store deler av det konkurranseutsatte næringsliv kom under press som følge av høy rente og høy kronekurs, viser at den økonomiske politikken er avgjørende for næringslivet. Disse medlemmer viser derfor til det samlede opplegget til Høyre i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) som innebærer et opplegg som benytter mindre av avkastningen av Statens pensjonsfond - utland. Høyre bruker 1,3 mrd. kroner mindre fra fondet og foretar en omprioritering av penger innenfor budsjettrammen til mindre ekspansive områder og skattelettelser som vil stimulere tilbudssiden.

Økt satsing på forskning og utvikling, lavere skatter og avgifter, veibygging, styrking av forenklingsarbeidet og god markedsadgang er sentrale elementer for å oppnå økt vekst og verdiskaping i næringslivet. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:7 (2006-2007) om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter, fremmet av representantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til Regjeringens "hvileskjær" på forskning, og viser til at dette bryter med en bred politisk enighet om opptrapping av den totale nasjonale forskningsinnsats til 3 pst. av BNP. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med SkatteFUNN-ordningen, viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å fortsette satsingen fra regjeringen Bondevik II ved å styrke forsknings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner til 295 mill. kroner. Dette er prosjekter hvor Innovasjon Norge gir i gjennomsnitt 24 pst. prosjektfinansiering. Hovedtyngden av prosjekter som får støtte er innen IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore, materialteknologi og helse. Disse medlemmer mener at dette er fornuftig bruk av forskningsmidler som vil kunne gi mye igjen til norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å reversere Regjeringens kutt på 150 mill. kroner i den ubyråkratiske og effektive SkatteFUNN-ordningen for økning av forsk­ningsinnsatsen i næringslivet. SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en god ordning som bidrar til økt forskning og utvikling også i mindre bedrifter. Disse medlemmer støtter ikke en innstramming som kan medføre at ansatte med relevant kompetanse ikke lenger vil prioritere utviklingsarbeid på grunn av reduksjonen i timelønnssatser, og finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen svekker SkatteFUNN like i forkant av at hele ordningen skal evalueres.

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring som bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Mange steder er reiselivsvirksomhet en viktig avløser for en nedadgående sysselsetting i jordbruket. Norge som reisemål er attraktivt. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs styrking av internasjonal markedsføring og profilering av Norge som reisemål, fra 100 til 172,5 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 250 mill. kroner, som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at økningen skal øke synligheten av Norge som reisemål i utlandet.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen var godt fornøyd med den forrige regjerings fiskeripolitikk. Regjeringen Stoltenberg II har forverret rammevilkårene for norsk fiskerinæring systematisk det siste året gjennom strukturfrys, byråkratiske distriktskvoter, rigide reguleringsforpliktelser, NOx-avgift og nye konkurransevridende nettolønnsordninger. Disse medlemmer viser til at det er betydelige protester mot Regjeringens fiskeripolitikk og at Regjeringen åpenbart har en svak dialog med næringen. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Regjeringen bruker langt tid på å avklare et så sentralt spørsmål som fremtidige strukturordninger. Marin sektor er ifølge Soria Moria-erklæringen et satsingsområde for Regjeringen. Så langt har fiskeripolitikken gått i motsatt retning.

Norsk skipsfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk skipsfartsnæring i fremtiden. Disse medlemmer mener at norsk skipsfartsnæring må få på plass et skattesystem for rederivirksomheter som er på nivå med systemene i EU, og vil fremme forslag for å få på plass et konkurransedyktig rederibeskatningssystem. Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringen, som oppgir maritim sektor som en av fem strategisk viktige næringer, verken angir tidspunkt eller målsettinger for et eventuelt nytt rederiskattesystem.

Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, mange tar jobber i rederiene eller i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk, som er en nettolønnsordning for maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kompetansemodellen innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, er omfattet av kompetansemodellen. Med kompetansemodellen vil norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn Regjeringens modell med kun refusjonsordning. Disse medlemmer foreslår også å innføre kompetansemodell for maritimt utdannet mannskap på Hurtigruten.

Innenlands skipsfart rammes hardt av Regjeringens forslag til NOx-avgift. Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor satsingen på maritim utvikling (Marut) i regi av Innovasjon Norge foreslås økt med 10 mill. kroner til 35 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal gå til prosjekter som utvikler lønnsomhet og innovasjon i den maritime næringen, med særlig satsing på NOx-teknologi.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å redusere formuesskatten og arveavgiften ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Dette er forslag som styrker det private, nasjonale eierskapet. Disse medlemmer viser til at staten og utenlandske eiere dominerer i Norge, og etterlyser et engasjement fra Regjeringen når det gjelder privat, norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å øke avskrivningssatsene på maskiner mv. fra 20 pst. til 25 pst. Det vil gi en skattereduksjon for norske bedrifter på over 1,4 mrd. kroner for 2007, som en direkte stimulans til fremtidsrettede investeringer. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke hever avskrivningssatsene slik regjeringen Bondevik II foreslo. Norge er et av de landene i Europa som har lavest avskrivningssatser. Det kan i neste omgang føre til at selskaper som skal ta store investeringsbeslutninger, vil foretrekke lokalisering til land med mer investeringsvennlige rammebetingelser. Særlig vil denne forskjellen kunne ramme industriarbeidsplasser. På denne bakgrunn vil disse medlemmer påpeke at Regjeringen har svekket rammevilkårene for industrien etter valget, og at løftet om en mer aktiv industripolitikk er blitt ett av flere næringspolitiske løftebrudd fra Regjeringen.

2.4.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil visa til at dei små og mellomstore bedriftene er ryggraden i norsk næringsliv, og er avgjerande viktig for mål om full sysselsetting og busetnad i heile landet. Denne medlemen viser til fleire framlegg i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg som inneber betre rammevilkår for verdiskapinga i desse bedriftene. Ein stor del av dei små og mellomstore bedriftene er familieeigde bedrifter. Denne medlemen syner til framlegget frå Kristelig Folkeparti om å utsetja arveavgifta ved generasjonsskifte i 10 år kombinert med ei nedskriving av avgifta over denne perioden dersom neste generasjon driv bedrifta vidare. Ei slik utsetjing og nedskriving vil letta generasjonsskifte, og med det også tryggja sysselsettinga i bedriftene. Den neste eigargenerasjonen vil kunne konsentrera seg om å føra vidare verdiskapinga i bedrifta framfor finansiering av avgiftskravet frå staten.

Denne medlemen vil heller ikkje fylgja framlegget frå Regjeringa om å stramma inn i bedriftene sitt høve til å avskriva eigenfinansiert forskningsinnsats mot skatt gjennom SkatteFUNN-ordninga. Det kan synes som om Regjeringa sin næringspolitikk er retta mot å styrkje ulike tilskotsordningar, samstundes som bedriftene sine eigne strategiar for utvikling vert vanskelegare å gjennomføre mellom anna på grunn av innstrammingar på skatte- og avgiftssida. Denne medlemen har tiltru til bedriftenes eigne prioriteringar og kan ikkje sjå at Regjeringa har kome med tungtvegande årsaker for å stramme inn SkatteFUNN-ordninga.

Denne medlemen er òg avventande til om dei justeringane i systemet for NOx-avgift som regjeringspartia har lagt inn samanlikna med Regjeringa sitt opprinnelege framlegg, møter forventningane til bedriftene i skipsfarten, og syner til Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om å utsetje innføringa av denne avgifta i seks månader for å få eit betre grunnlag for lovendringar som sikrar same måloppnåing i forhold til NOX-reduksjon, men som var utforma meir i tråd med bedriftenes eigne ynskjer.

Denne medlemen syner til Kristeleg Folkepartis alternative budsjett slik det er presentert i finansinnstillinga. Nettoramma er lågare i Kristeleg Folkepartis alternativ enn i det vedtekne budsjettet i hovudsak sidan kompensasjon for NOx-avgifta er redusert på grunn av Kristeleg Folkeparti sitt utsetjingsframlegg. Vidare er det ei mindre omprioritering frå Innovasjon Noreg sitt nettverksprogram mellom anna for å finansiera det lågare skatte og avgiftsprovenyet som næringslivet vert belasta i Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett samanlikna med det framlagte budsjettet frå Regjeringa. Innanfor vedteken ramme vil Kristelig Folkepartis prioriteringar gå fram av merknadene til dei einskilde kapittel og postar.

2.4.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstreunderstreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Norsk næringspolitikk må være innovativ og framtidsrettet, skal vi kunne hevde oss i framtiden. Mange av de produkter og tjenester som i dag finansierer vår velferd, fantes ikke for få år siden, og mange av de bedriftene vi skal leve av i framtiden, er ennå ikke etablert. Omstillingstempoet og krav til innovasjon er høyere enn noen gang tidligere. Derfor må næringspolitikken etter dette medlems mening legges opp på en måte som først og fremst legger til rette for at nye bedrifter skapes, og dernest at disse og eksisterende bedrifter får mulighet til utvikling og ekspansjon.

Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet eller statens eierandel i norsk næringsliv. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet, enn gjennom statlig eierskap.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel forskning og kompetanseutvikling. Det er her på sin plass å minne om at representanter for regjeringspartiene i en rekke avisartikler har skrevet om behovet for å satse på forskning og utvikling i mangel av andre næringspolitiske verktøy. I VG 13. juli 2006 kunne vi for eksempel lese følgende i en artikkel signert av en av representantene for regjeringspartiene:

"For å legge grunnlaget for framtidas verdiskaping, må det mellom anna satsast meir på forsking og utvikling (...). (...) innovasjon skjer best i eit samspel mellom det offentlege og næringslivet."

Dette er en politikk dette medlem er helt enig i, men i sterk kontrast til dette står Regjeringens handlinger. Forslaget til statsbudsjett viser at den rød-grønne regjeringen nedprioriterer forskning. Forslaget om å stramme inn SkatteFUNN er bare ett av svært mange forslag fra Regjeringen som rammer forskningen. Den rød-grønne regjeringen har både i budsjettet for 2006, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 og i forslag til budsjett for 2007 fremmet en rekke forslag som svekker forskningsinnsatsen.

I budsjettet for 2006 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kuttet den foreslåtte økningen i Forskningsfondet med 25 mrd. kroner. Dette gir ca. 900 mill. kroner mindre til forskning i 2007.

• – Kuttet i Norges Forskningsråd med 10 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til internasjonal romvirksomhet med 15 mill. kroner.

• – Kuttet 30 mill. kroner i bevilgningene til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Det ble dermed ikke bevilget noe til ordningen i 2006.

• – Kuttet bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 15 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til SIVA med 10 mill. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremmet de rødgrønne partiene følgende forslag:

• – Omprioriterte 100 mill. kroner fra Norges Forsk­ningsråd til gaveforsterkningsordningen, og Regjeringen forutsatte at de 100 mill. kroner skulle tilbakeføres til Norges Forskningsråd i budsjettet for 2007. Det har ikke skjedd.

I budsjettet for 2007 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kutter 275 mill. kroner i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Vil ramme forskningsaktiviteten ved institusjonene.

• – Bryter den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater. Bevilger ikke penger til noen nye stipendiater, skulle ifølge planen bevilget penger til 350 stipendiater.

• – Kutter 150 mill. kroner til SkatteFUNN

• – Kutter 159 mill. kroner til forskning. Veksten i avkastning fra dagens kapital i Forskningsfondet tilsier en forskningsbevilgning som øker med 159 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen.

• – Kapitalen i Forskningsfondet kunne vært 85 mrd. kroner 1. januar 2007. I stedet blir kapitalen 60 mrd. kroner.

Dette medlem konstaterer at avstanden til det vedtatte målet om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, øker. Dette medlem mener at forslaget om å stramme inn på SkatteFUNN-ordningen vil redusere forsknings- og utviklingsaktiviteten i små og mellomstore bedrifter, og går derfor i motsatt retning av Regjeringen: SkatteFUNN-ordningen styrkes heller enn svekkes.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet.Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse og som regelmessig anløper norske havner.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det ble fremmet forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 15, forslag om økt satsing på forsk­ning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 17, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFunn-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 23. Alt dette er næringspolitiske verktøy som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Dette medlem viser videre til at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

2.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp	FrP	Høyre	KrF	Venstre
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handels­departementet	214 900	214 900 (0)	202 900 (-12 000)	206 400 (-8 500)	214 900 (0)	214 900 (0)
	1	Driftsutgifter	147 600	147 600 (0)	132 600 (-15 000)	139 100 (-8 500)	147 600 (0)	147 600 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	21 150	21 150 (0)	19 150 (-2 000)	21 150 (0)	21 150 (0)	21 150 (0)
	23	Forenklingstiltak	10 000	10 000 (0)	15 000 (+5 000)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	23 050	23 050 (0)	23 050 (0)	23 050 (0)	23 050 (0)	23 050 (0)
	72	Tilskudd til beredskaps­ordninger	3 100	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
901		Styret for det industrielle rettsvern	184 000	184 000 (0)	166 000 (-18 000)	182 700 (-1 300)	184 000 (0)	184 000 (0)
	1	Driftsutgifter	184 000	184 000 (0)	166 000 (-18 000)	182 700 (-1 300)	184 000 (0)	184 000 (0)
902		Justervesenet	76 100	76 100 (0)	64 100 (-12 000)	71 000 (-5 100)	76 100 (0)	76 100 (0)
	1	Driftsutgifter	74 300	74 300 (0)	62 300 (-12 000)	69 200 (-5 100)	74 300 (0)	74 300 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	1 800	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)
903		Norsk Akkreditering	20 100	20 100 (0)	20 100 (0)	19 400 (-700)	20 100 (0)	20 100 (0)
	1	Driftsutgifter	20 100	20 100 (0)	20 100 (0)	19 400 (-700)	20 100 (0)	20 100 (0)
904		Brønnøysundregistrene	260 250	260 250 (0)	260 250 (0)	260 250 (0)	260 250 (0)	260 250 (0)
	1	Driftsutgifter	194 600	194 600 (0)	189 600 (-5 000)	194 600 (0)	194 600 (0)	194 600 (0)
	22	Forvaltning av Altinn- løsningen	65 650	65 650 (0)	70 650 (+5 000)	65 650 (0)	65 650 (0)	65 650 (0)
905		Norges geologiske undersøkelse	153 650	153 650 (0)	153 650 (0)	150 550 (-3 100)	153 650 (0)	153 650 (0)
	1	Driftsutgifter	115 000	115 000 (0)	115 000 (0)	113 400 (-1 600)	115 000 (0)	115 000 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	38 650	38 650 (0)	38 650 (0)	37 150 (-1 500)	38 650 (0)	38 650 (0)
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	19 200	19 200 (0)	19 200 (0)	18 700 (-500)	19 200 (0)	19 200 (0)
	1	Driftsutgifter	11 200	11 200 (0)	11 200 (0)	10 700 (-500)	11 200 (0)	11 200 (0)
	30	Sikrings- og miljøtiltak	8 000	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)
907		Sjøfartsdirektoratet	289 900	289 900 (0)	289 900 (0)	269 000 (-20 900)	281 600 (-8 300)	289 900 (0)
	1	Driftsutgifter	249 900	249 900 (0)	249 900 (0)	229 000 (-20 900)	249 100 (-800)	249 900 (0)
	22	Flytteutgifter	25 000	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
	72	Tilskudd til NOx-tiltak	15 000	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	7 500 (-7 500)	15 000 (0)
908		Skipsregistrene	12 000	12 000 (0)	12 000 (0)	9 600 (-2 400)	12 000 (0)	12 000 (0)
	1	Driftsutgifter	12 000	12 000 (0)	12 000 (0)	9 600 (-2 400)	12 000 (0)	12 000 (0)
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 330 000	1 330 000 (0)	1 390 000 (+60 000)	1 128 000 (-202 000)	1 330 000 (0)	880 000 (-450 000)
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	1 330 000	1 330 000 (0)	1 390 000 (+60 000)	1 128 000 (-202 000)	1 330 000 (0)	880 000 (-450 000)
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling	19 400	19 400 (0)	0 (-19 400)	14 400 (-5 000)	19 400 (0)	19 400 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	5 000	5 000 (0)	0 (-5 000)	0 (-5 000)	5 000 (0)	5 000 (0)
	70	Tilskudd	14 400	14 400 (0)	0 (-14 400)	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)
913		Standardisering	25 000	25 000 (0)	20 000 (-5 000)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
	70	Tilskudd	25 000	25 000 (0)	20 000 (-5 000)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
922		Romvirksomhet	469 400	469 400 (0)	469 400 (0)	469 400 (0)	469 400 (0)	469 400 (0)
	50	Norsk Romsenter	33 000	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	105 400	105 400 (0)	105 400 (0)	105 400 (0)	105 400 (0)	105 400 (0)
	71	Internasjonal romvirksomhet	294 000	294 000 (0)	294 000 (0)	294 000 (0)	294 000 (0)	294 000 (0)
	72	Nasjonale følgemidler	37 000	37 000 (0)	37 000 (0)	37 000 (0)	37 000 (0)	37 000 (0)
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	27 500	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)
	70	Tilskudd	27 500	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)
929		Norsk Designråd	25 000	25 000 (0)	0 (-25 000)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
	70	Tilskudd	25 000	25 000 (0)	0 (-25 000)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
934		Internasjonaliserings­tiltak	39 800	39 800 (0)	39 800 (0)	30 800 (-9 000)	39 800 (0)	39 800 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 000	11 000 (0)	11 000 (0)	2 000 (-9 000)	11 000 (0)	11 000 (0)
	73	Støtte ved kapitalvare­eksport	28 800	28 800 (0)	28 800 (0)	28 800 (0)	28 800 (0)	28 800 (0)
937		Svalbard Reiseliv AS	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	71	Tilskudd	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
938		Omstillingstiltak	1 000	1 000 (0)	0 (-1 000)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger	1 000	1 000 (0)	0 (-1 000)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap	11 500	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 500	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)
953		Kings Bay AS	15 000	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)
	70	Tilskudd	15 000	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)
1550		Konkurransetilsynet	83 112	83 112 (0)	83 112 (0)	93 612 (+10 500)	83 112 (0)	83 112 (0)
	1	Driftsutgifter	78 112	78 112 (0)	78 112 (0)	85 112 (+7 000)	78 112 (0)	78 112 (0)
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	8 500 (+3 500)	5 000 (0)	5 000 (0)
2421		Innovasjon Norge	1 117 700	1 117 700 (0)	1 237 700 (+120 000)	1 227 700 (+110 000)	1 102 700 (-15 000)	1 117 700 (0)
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	103 000	103 000 (0)	128 000 (+25 000)	103 000 (0)	103 000 (0)	103 000 (0)
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	396 800	396 800 (0)	396 800 (0)	396 800 (0)	396 800 (0)	396 800 (0)
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer	334 300	334 300 (0)	404 300 (+70 000)	384 300 (+50 000)	324 300 (-10 000)	334 300 (0)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	245 000	245 000 (0)	270 000 (+25 000)	295 000 (+50 000)	245 000 (0)	245 000 (0)
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 500	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)
	79	Maritim utvikling	25 000	25 000 (0)	25 000 (0)	35 000 (+10 000)	20 000 (-5 000)	25 000 (0)
		Sum utgifter ramme­område 9	4 396 512	4 396 512 (0)	4 484 112 (+87 600)	4 258 512 (-138 000)	4 373 212 (-23 300)	3 946 512 (-450 000)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
3900		Nærings- og handels­departementet	71 505	71 505 (0)	71 505 (0)	71 505 (0)	71 505 (0)	71 505 (0)
	2	Ymse inntekter	105	105 (0)	105 (0)	105 (0)	105 (0)	105 (0)
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	41 400	41 400 (0)	41 400 (0)	41 400 (0)	41 400 (0)	41 400 (0)
	73	Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger	30 000	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)
3901		Styret for det industrielle rettsvern	181 100	181 100 (0)	181 100 (0)	181 100 (0)	181 100 (0)	181 100 (0)
	1	Patentavgifter	120 000	120 000 (0)	120 000 (0)	120 000 (0)	120 000 (0)	120 000 (0)
	2	Varemerkeavgifter	45 600	45 600 (0)	45 600 (0)	45 600 (0)	45 600 (0)	45 600 (0)
	3	Mønsteravgifter	3 600	3 600 (0)	3 600 (0)	3 600 (0)	3 600 (0)	3 600 (0)
	4	Forskjellige avgifter	3 500	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)
	5	Inntekt av informasjons­tjenester	8 300	8 300 (0)	8 300 (0)	8 300 (0)	8 300 (0)	8 300 (0)
	6	Diverse inntekter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
3902		Justervesenet	52 100	52 100 (0)	52 100 (0)	52 100 (0)	52 100 (0)	52 100 (0)
	1	Justergebyrer	42 500	42 500 (0)	42 500 (0)	42 500 (0)	42 500 (0)	42 500 (0)
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 800	7 800 (0)	7 800 (0)	7 800 (0)	7 800 (0)	7 800 (0)
	4	Oppdragsinntekter	1 800	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)
3903		Norsk Akkreditering	16 300	16 300 (0)	16 300 (0)	16 300 (0)	16 300 (0)	16 300 (0)
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	16 300	16 300 (0)	16 300 (0)	16 300 (0)	16 300 (0)	16 300 (0)
3904		Brønnøysundregistrene	426 800	426 800 (0)	426 800 (0)	426 800 (0)	426 800 (0)	385 800 (-41 000)
	1	Gebyrinntekter	410 200	410 200 (0)	410 200 (0)	410 200 (0)	410 200 (0)	369 200 (-41 000)
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	16 500	16 500 (0)	16 500 (0)	16 500 (0)	16 500 (0)	16 500 (0)
	3	Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
3905		Norges geologiske undersøkelse	38 650	38 650 (0)	38 650 (0)	38 650 (0)	38 650 (0)	38 650 (0)
	1	Oppdragsinntekter	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
	2	Tilskudd til sam- finansieringsprosjekter	28 650	28 650 (0)	28 650 (0)	28 650 (0)	28 650 (0)	28 650 (0)
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	1 000	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
	1	Produksjonsavgifter mv.	1 000	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
3907		Sjøfartsdirektoratet	158 400	158 400 (0)	158 400 (0)	158 400 (0)	158 400 (0)	158 400 (0)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	110 600	110 600 (0)	110 600 (0)	110 600 (0)	110 600 (0)	110 600 (0)
	2	Maritime personell­sertifikater	8 700	8 700 (0)	8 700 (0)	8 700 (0)	8 700 (0)	8 700 (0)
	3	Diverse inntekter	4 100	4 100 (0)	4 100 (0)	4 100 (0)	4 100 (0)	4 100 (0)
	4	Gebyrer for skip i NIS	35 000	35 000 (0)	35 000 (0)	35 000 (0)	35 000 (0)	35 000 (0)
3908		Skipsregistrene	15 350	15 350 (0)	15 350 (0)	15 350 (0)	15 350 (0)	15 350 (0)
	1	Gebyrer NOR	10 250	10 250 (0)	10 250 (0)	10 250 (0)	10 250 (0)	10 250 (0)
	2	Gebyrer NIS	5 100	5 100 (0)	5 100 (0)	5 100 (0)	5 100 (0)	5 100 (0)
3961		Selskaper under NHDs forvaltning	75 795	75 795 (0)	75 795 (0)	75 795 (0)	75 795 (0)	75 795 (0)
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	75 795	75 795 (0)	75 795 (0)	75 795 (0)	75 795 (0)	75 795 (0)
4550		Konkurransetilsynet	193	193 (0)	193 (0)	193 (0)	193 (0)	193 (0)
	2	Ymse inntekter	193	193 (0)	193 (0)	193 (0)	193 (0)	193 (0)
5325		Innovasjon Norge	49 500	49 500 (0)	49 500 (0)	49 500 (0)	49 500 (0)	49 500 (0)
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
	70	Låne- og garantiprovisjoner	44 500	44 500 (0)	44 500 (0)	44 500 (0)	44 500 (0)	44 500 (0)
		Sum inntekter ramme­område 9	1 086 693	1 086 693 (0)	1 086 693 (0)	1 086 693 (0)	1 086 693 (0)	1 045 693 (-41 000)
		Sum netto ramme- område 9	3 309 819	3 309 819 (0)	3 397 419 (+87 600)	3 171 819 (-138 000)	3 286 519 (-23 300)	2 900 819 (-409 000)

2.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

25.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 214 900 000 på kap. 900 og kr 71 505 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til den store betydning nærskipsflåten har for næringslivet langs kysten. Snittalderen i flåten er imidlertid meget høy, og store deler av næringen sliter med dårlig lønnsomhet. Komiteen viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at den vil vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten.

Komiteenhar merket seg at norske myndigheter har bidratt til opprettelsen av et nasjonalt senter for nærskipsfart, som gjennom informasjon og kontakt med rederier og transportbrukere skal fremme bruken av sjøtransport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Soria Moria-erklæringen der det fremkommer at det skal vurderes ordninger som innebærer en modernisering av nærskipsflåten. Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp dette gjennom konkrete forslag.

Kultur og næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling er gode eksempler på områder i økonomien som kan bidra til mer kreativitet og innovasjon i næringslivet og i samfunnet. Det er derfor positivt at Regjeringen vil iverksette tiltak for å legge til rette for videre utvikling av disse næringene. Flertallet imøteser den bebudede handlingsplanen for kultur og næring som Regjeringen har varslet at den vil legge fram på nyåret.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 147 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 900 post 1 ble foreslått redusert med 8,5 mill. kroner til 139,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 21 150 000 på post 21.

Post 23 Forenklingstiltak

Det foreslås bevilget kr 10 000 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering og rasjonalisering innenfor departementets virkeområde. Disse medlemmer mener at departementets prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer mener at forenkling og tilrettelegging av regelverk for næringslivet er et viktig satsingsområde. Disse medlemmer mener at dette arbeidet bør styrkes og at det så fort som mulig må utarbeides en helhetlig forenklingsplan.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 15 000 000 fra kr 147 600 000 til kr 132 600 000, og post 21 med kr 2 000 000 fra kr 21 150 000 til kr 19 150 000. Disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen på kap. 900 post 23 med kr 5 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000.

2.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 184 000 000 på kap. 901 post 1 og kr 181 100 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge.

Komiteen mener det er viktig og riktig at Patentstyret arbeider med å øke kjennskapen og betydningen av industrielle rettigheter for små og mellomstore bedrifter og forskningsmiljøer. Komiteen mener at økt patentering av ny teknologi vil være et viktig insentiv for å investere i forskning og nyskaping i næringslivet.

Komiteen er enig i at Patentstyret har store utfordringer i å sikre at patentrettigheter for norske interessenter kan sikres i tilsvarende tempo som tilsvarende i våre konkurrentland. Kostnadseffektiv søknadsbehandling og moderne informasjonstjenester er vesentlige virkemidler for å tilfredsstille behovene for næringslivet. Komiteen har merket seg at Regjeringen har igangsatt prosess med sikte på norsk tilslutning til EPC, som medfører medlemskap i EPO innen 1. januar 2008. Dette gir norsk næringsliv samme vilkår som europeiske konkurrenter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er derfor enig i den satsing Regjeringen legger opp til i forslaget til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmermener selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også kjent med at piratkopiering er et økende problem for myndigheter og næringsliv. Disse medlemmer viser til EU-statistikk som fremviser at piratkopiering siden 2003 har økt med 12 pst., og siden 1998 med 1 000 pst. Disse medlemmer viser videre til at OECD anslår at markedet for piratkopier utgjør 5-7 pst. av verdenshandelen. Disse medlemmer viser til anslag fra EU om at Europa årlig mister rundt 200 000 arbeidsplasser og opptil 3 000 mrd. kroner på produksjonen av falske varer. Disse medlemmer viser til at piratkopiering rammer alle bransjer og produkter, slik som softwareprodukter, medisiner, medisinsk utstyr, bildeler, mat og drikkevarer, klær, leker, møbler, elektriske artikler, elektronikk m.m. Disse medlemmer viser videre til sammenhengen mellom økningen i handelen med piratprodukter og økningen i organisert kriminalitet. Disse medlemmer viser til at det er dyrt å føre rettssaker om immaterielle krenkelser (opphavsrettslige krenkelser), særlig når det gjelder patentsaker. Disse medlemmer viser videre til en undersøkelse som Patentstyret gjennomførte i 2005 der 46,4 pst. av norske forskningsintensive bedrifter svarte at de har opplevd at andre har kopiert eller etterlignet bedriftens varemerker, oppfinnelser, produkter eller tjenester. Disse medlemmer viser til at dette er et særlig problem for mindre bedrifter, som den store majoriteten av norske bedrifter er, fordi disse bedriftene ikke har råd eller juridisk styrke til å forfølge dem som utfører immaterielle krenkelser. Disse medlemmer er kjent med at tollmyndighetene kun har hjemmel til å gripe inn i forhold til piratkopier som importeres, dersom det foreligger en midlertidig forføyning som gir dem adgang til dette. Disse medlemmer er kjent med at andre europeiske land (jf. land i EU) har et strengere og bedre lovverk for å bekjempe piratvirksomhet. Disse medlemmer mener dette medfører at Norge blir attraktivt for piratvirksomhet, ved at kopipiratene kan føre inn sine varer for videre eksport/transitt til andre land. Etter disse medlemmers syn bør lovverket endres for å bekjempe kopipiratene og deres importører, og for å hindre at Norge blir en frihavn for kopipiratene.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av tolloven for å bekjempe piratkopiering og import av piratprodukter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med kr 18 000 000 fra kr 184 000 000 til kr 166 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 901 post 1 ble foreslått redusert med 1,3 mill. kroner til 182,7 mill. kroner.

2.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 76 100 000 på kap. 902 og kr 52 100 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen understreker at virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater og sørge for at disse har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 74 300 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) (Standardisering, prøving, sertifisering og akkreditering i Norge) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse medlemmer registrerer at lite skjer for å oppnå målsettingen om å øke selvfinansieringsgraden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og at en fase med overgang til selvfinansiering må innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 12 000 000 fra kr 74 300 000 til kr 62 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer mener Justervesenet skal kunne fornye og videreutvikle etaten i tråd med forslaget til ny lov om måleenheter, måling og normaltid innenfor samme økonomiske rammer som for inneværende år.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen kap. 902 post 1 ble foreslått redusert med 5,1 mill. kroner til 69,2 mill. kroner.

2.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 20 100 000 på kap. 903 og kr 16 300 000 på kap. 3903.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 903 post 1 ble foreslått redusert med 0,7 mill. kroner.

2.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 260 250 000 på kap. 904 og kr 426 800 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har viktige forvaltningsoppgaver på vegne av det offentlige, privatpersoner og næringslivet. Oppgavene registrene er pålagt skal gjøres så korrekt og oppdatert som mulig, til en lavest mulig kostnad slik at brukerne får lavest mulig gebyrer. Effektiv drift av registrene er en viktig del av forenklingsarbeidet, og økt fokus på samordning og elektronisk innrapportering er viktig for å oppnå dette. Komiteen deler Regjeringens målsettinger om å gjøre Altinn til næringslivets felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige innen 2008.

Komiteen viser til Brønnøysundregistrenes visjon om å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Komiteen mener at forenkling av næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning er svært viktig, og vil understreke betydningen av at Brønnøysundregistrene videreutvikler sine tjenester på en brukervennlig måte og samtidig har fokus på kostnadseffektiv drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er utålmodige på vegne av næringslivet i å nå målsettingene om å redusere skjemabelastningen med 25 pst. innen 2012 og mener at alle delene av det offentlige må tas med i forenklingsarbeidet. Kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige instanser som næringsdrivende er avhengige av, må kobles sterkere inn i forenklingsarbeidet for at det skal bli vellykket.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 194 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at dagens skatte-, avgifts- og gebyrsystem er uoversiktlig. Disse medlemmer vil ha et enklere system, der man som hovedregel avgiftsbelegger det man vil ha mindre av. Gebyrer for offentlige tjenester må ikke bli fordekte, generelle avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for tjenesten. Mange mindre næringsdrivende opplever at gebyrene knyttet til enkle tjenester under Brønnøysundregistrene er urimelig høye, tatt i betraktning den tjenesten det betales for.

Disse medlemmer mener også at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Brønnøysundregistrene har en særdeles viktig oppgave i å forenkle regelverk- og rapporteringsrutiner for aktører i næringslivet. Disse medlemmer mener at Brønnøysundregistrene bør prioritere arbeidet med målsettingen om en samordnet elektronisk tjenesteportal for næringslivet. Disse medlemmer mener at man ut fra utviklingen i saksomfang i registrene, som viser en markant nedgang for 2005, bør det kunne stilles større krav til effektivisering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)) hvor Venstre foreslo en reduksjon av gebyrene med 10 pst. til glede for landets mange små bedrifter.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen

Det foreslås bevilget kr 65 650 000 på post 22.

Komiteen registrerer at næringslivet uttrykker tilfredshet med Altinn-løsningen, og støtter Regjeringens mål om at Altinn i løpet av 2008 skal bli næringslivets felles portal for offentlige tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det nå er god framdrift i utviklingen av Altinn som det viktigste rapporteringsverktøy mellom det offentlige og næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en sterkere satsing på å effektivisere rapporteringsrutinene fra privat næringsliv til det offentlige gjennom Altinn-løsningen. Disse medlemmer registrerer den relative store økningen i forslaget til budsjett, men understreker at dette kun er en styrking i forholdet til arbeidet med en ny plattform for Altinn II. Disse medlemmer mener at man også bør styrke arbeidet med å forbedre brukergrensesnittet og samordningen av informasjon rapportert inn gjennom de ulike rapporteringsskjemaene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 med kr 5 000 000 fra kr 194 600 000 til kr 189 600 000 samt øke bevilgningen på kap. 904 post 22 med kr 5 000 000 fra kr 65 650 000 til kr 70 650 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2008."

2.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 153 650 000 på kap. 905 og kr 38 650 000 på kap. 3905.

Komiteenviser til at Norges geologiske undersøkelser (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar med viktig kunnskap på mange områder med utgangspunkt i vår natur og miljøtilstand, nye georessurser, kyst og havområder, bergarter, mineralressurser, grus og pukkforekomster, grunnvarme og grunnvannsressurser, for å nevne noen.

Komiteen viser videre til at NGU gjennom sitt arbeid bidrar til økt verdiskaping i mineral- og bergverksindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

Komiteenhar med tilfredshet registrert at NGU har tatt på seg store og viktige samfunnsoppgaver, der vi særlig vil trekke fram innsatsen for å få til en oversiktskartlegging av snø og leirskredfarlige områder. Komiteen har registrert at dette arbeidet nå er i sluttfasen og at nettportalen www.skrednett.no står klar. Komiteen er kjent med at kompetansen i dette fagmiljøet er svært etterspurt og i stigende grad får tilbud om å bistå næringslivet, bl.a. i kartlegging av nye mineraler i takt med at prisene på mineraler stiger.

Komiteens medlemmer fra Høyrevil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Reduksjonen i bevilgningen skal tas ut i mer effektiv drift av etaten.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 905 post 1 reduseres med 3,1 mill. kroner til 113,4 mill. kroner og kap. 905 post 21 ble foreslått redusert med 1,5 mill. kroner til 37,15 mill. kroner.

2.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 19 200 000 på kap. 906 og kr 1 000 000 på kap. 3906.

Komiteenhar merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren på Svalbard driver et omfattende arbeid med å ivareta de miljømessige konsekvensene av eksisterende og tidligere gruvedrift på en forsvarlig måte, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte.

Videre er komiteen tilfreds med at det foregår et aktivt arbeid for økt verdiskaping innen mineralnæringen, ved at ny minerallov forutsettes fremlagt i 2007, og at det arbeides for økt forståelse for mineralnæringens betydning i samfunnet.

Komiteen er kjent med at flere norske gruvemuseer betaler leie til staten for å kunne drive omvisning i hjemfalte gruveanlegg. Komiteen mener gruvemuseenes arbeid med å ivareta statlige kulturminner under jord ikke bør belastes med leie til staten, og ber Regjeringen vurdere dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 906 post 1 ble foreslått redusert med 0,5 mill. kroner til 10,7 mill. kroner.

2.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 289 900 000 på kap. 907 og kr 158 400 000 på kap. 3907.

Komiteen er nøgd med at direktoratet er fullt operativt frå nytt hovudkontor i Haugesund frå november 2006. Komiteen legg til grunn at den føreslåtte ekstraløyvinga til flytteutgifter i 2007 er nødvendig for å sikra at omsynet til liv, helse og miljø i sjøfarten ikkje vert skadelidande som følgje av flyttinga av hovudkontor og rekruttering av nye medarbeidarar.

Komiteen viser til at midlar til dekning av velferdstiltak for sjøfolk som tidlegare har vorte budsjettert under post 21 er lagt inn i den generelle løyvinga til drift under post 1 i Regjeringa sitt budsjettframlegg.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, føreset at velferdstiltak overfor sjøfolk vert ført vidare i 2007 på minst same reelle nivå som i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at velferdsordningene for sjøfolk ikke blir svekket i forhold til 2005-nivå, og at tilgangen til lokal- og regionalaviser er god.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer mener Sjøfartsdirektoratet skal kunne ivareta sine gamle og ta på seg noen nye arbeidsoppgaver som følge av den nye skipssikkerhetsloven gjennom effektivisering og forenkling av etatens virksomhet.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 907 post 1 ble foreslått redusert med 20,9 mill. kroner til 229 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er foreslått bevilget kr 15 000 000 på post 72.

Komiteen viser til at framlegget om løyving på 15 mill. kroner til NOx-reduserande tiltak for skip i NOR-registeret samt framlegg om tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner skuldast innføringa av NOx-avgift frå 1. januar 2007, og viser samstundes til at Regjeringa sitt framlegg om avgift vart utvida i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) med ein heimel for avgiftsfritak når det er inngått forpliktande miljøavtaler med staten. Rederi som inngår ein slik miljøavtale mot bortfall av avgift vil ikkje kunne søka om tilskot til NOx-reduserande tiltak.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre føreset at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med ei ny vurdering av det naudsynte omfanget på tilskotsordninga under post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOX).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslår innføring av en egen avgift på NOX, i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOX-utslippene. Disse medlemmer er enige i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOX -utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er imidlertid også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOX -avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at partiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføringen av NOX-avgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil gå imot Regjeringens forslag om NOx-avgift blant annet fordi den særlig vil ramme nærskipsflåten og fiskeflåten. Økt avgift på nærskipsflåten betyr at mer gods vil bli transportert på vei, med økte utslipp som resultat. For fiskeflåten vil avgiften på 15 kroner kiloet tilsi fra 500 000 kroner til 5 mill. kroner i økte utgifter per fartøy. Dette vil ha klare negative konsekvenser for lønnsomheten og dermed svekke grunnlaget for arbeidsplasser og aktivitet. Disse medlemmer mener det må utarbeides alternative løsninger som kan gi et bedre resultat for miljøet uten å kvele virksomhetene med en avgift. Disse medlemmer går i likhet med bl.a. en samlet fiskerinæring, NHO og kysttransportflåten inn for en fondsløsning. Dette systemet vil betale ut midler til de tiltak som vil gjøre mest for miljøet for hver investerte krone.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Disse medlemmer er negative til Regjeringens forslag om å innføre NOX-avgift på kr 15 pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskerinæringen, industri og skipstransporten. Disse medlemmer er derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOX-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Kristeleg Folkeparti gjekk inn for ei utsetjing av NOx-avgifta i 6 månader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), og difor òg gjorde framlegg om å redusera tilskotet til NOx-tiltak med 50 pst. På bakgrunn av at regjeringspartia har fleirtal for å innføra avgifta frå 1. januar 2007, gjentek ikkje denne medlemen framlegget om å redusera avsetninga til NOx-kompensasjon i denne innstillinga.

2.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på kap. 908 og kr 15 350 000 på kap. 3908.

Komiteenhar merket seg at antall registrerte skip i NIS stadig synker. Økt markedsføring av registret har ikke stoppet nedgangen som fra 2004 til 2005 var på hele 9,1 pst. Komiteentar dette som uttrykk for at NIS-registret i dag ikke er like attraktivt som det var i forhold til andre internasjonale skipsregistre, og at flere redere derfor velger å registrere sine skip i andre land.

Samtidig ble det i 2005 registrert 573 nye skip i NOR - en økning på hele 31 pst. i forhold til året før. Komiteen viser til at økningen i stor grad skyldes at fritidsfartøy helt ned til 7 meter nå kan registreres i NOR. Imidlertid synes også utvidelsen av nettolønnsordningen å ha hatt gunstig virkning på utviklingen i NOR.

Regjeringen har som mål at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjonene i verden. Samtidig som markedsføringen av NIS fortsetter, vil komiteen vise til at skipsfartens rammebetingelser i Europa er under utvikling og at EUs skipsfartspolitikk har stor betydning for Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:18 (2006-2007) fremmet av Torbjørn Hansen, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Finn Martin Vallersnes om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og skipsfartsnæringen. I forslaget foreslås det å oppheve fartsområdebegrensningene i NIS slik at NIS flaggede fartøy kan benyttes i kysttrafikk og mellom sokkelen og norskekysten. Dette forslaget er forankret i "Arbeidgruppens rapport" som er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst for de maritime næringer (Skipsfartsmeldingen). Rapporten ble forelagt Nærings- og handels­departementet høsten 2004 med anbefaling om blant annet å oppheve fartsområdebegrensingene i NIS. Oppheving av områdebegrensningene vil etter disse medlemmers vurdering øke rekrutteringsbasen for offshoreflåten og dermed kunne redusere presset på fiskeflåten.

Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer mener Skipsregistrene skal kunne ivareta sine gamle og ta på seg noen nye arbeidsoppgaver gjennom effektivisering og forenkling av egen virksomhet.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 908 post 1 ble foreslått redusert med 2,4 mill. kroner til 9,6 mill. kroner.

2.5.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen har merket seg at det stilles krav om at rederier som nyter godt av nettolønnsordningen, skal forplikte seg til opplærings- og kompetansetiltak for sjøfolk. Komiteen er enig i dette.

Komiteenviser til at etterspørselen etter norske sjøfolk igjen er økende. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene stadig fornyer seg og tilbyr utdanningsløp som svarer til dagens og fremtidens teknologi og utfordringer og dermed sikrer rekrutteringen til sjømannsyrkene.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,registrerer at nettolønnsordningen har bidratt til en økning i sysselsettingen av norske sjøfolk.

Flertalleter enig i at ordningen med prosentvis refusjon for skip i NOR og NIS videreføres og at nettolønnsordningen for passasjerskip i utenriksfart, petroleumsvirksomhet og øvrige skip i NOR, videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er også enig i at ordningen utvides til å omfatte sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskipene som betjener strekningen Bergen-Kirkenes. Norske sjøfolk om bord i NOR-skip gis dermed likeverdige rammevilkår med sjøfolk i andre viktige skipsfartsland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en fullverdig nettolønnsordning for passasjerskip i utenriksfart i NOR og ikke avgrense denne til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks. Disse medlemmer mener det er viktig å gi norsk skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland og ikke lage særregler som kan virke som en konkurranseulempe. Disse medlemmer mener det er bra at Regjeringen følger opp Fremskrittspartiets tidligere forslag om å gi Hurtigruten konkurransedyktige rammebetingelser gjennom å bli en del av nettolønnsordningen. Disse medlemmer registrerer at de årsaker som lå til grunn for at regjeringspartienes medlemmer i næringskomiteen tidligere sa nei til en nettolønnsordning for Hurtigruten, fortsatt er gjeldende. Disse medlemmer er derfor overrasket, men allikevel fornøyd med, at de samme medlemmer nå støtter en variant av nettolønnsordningen for Hurtigruten, som Fremskrittspartiet har foreslått tidligere. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette bør gjelde fra 1. januar 2007 og at nettolønnsordningen ikke bør avgrenses til kun sikkerhetsbemanningen.

Disse medlemmer viser til at det nå er innført en delvis nettolønnsordning for Hurtigruten Group, og fra før har offshoreflåten en tilsvarende ordning. Begge disse gruppene er i konkurranse med fiskeflåten om nøkkelmannskap. I tillegg kan både Hurtigruten og offshoreflåten tilby avløsningsordninger som gjør at jobben kan kombineres med et relativt normalt familieliv. Disse medlemmer viser til konkurranseskjevhet mellom de som har nettolønnsordning og fiskeflåten og vil i den forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Fremskrittspartiet foreslo å heve fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner. Forslaget fikk ikke støtte fra andre partier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier og at mange tar jobber i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette er en viktig kompetanse som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle de maritime næringer. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell som innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget i NIS. I tillegg innebærer kompetansemodellen at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, også er omfattet av nettolønnsordningen. Med kompetansemodellen vil store deler av norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn med Regjeringens modell som kun omfatter refusjonsordning for denne gruppen. Disse medlemmer foreslår også å innføre kompetansemodell for maritimt utdannet mannskap på Hurtigruten fra 1. juli 2007.

Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 202 mill. kroner til 1 128 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av rekrutteringen til fiskerinæringen og skipsfartsnæringen. Det høye presset i arbeidsmarkedet generelt og nettolønnsordningene spesielt er med på å skape meget sterkt etterspørsel etter kvalifiserte sjøfolk. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:18 (2006-2007) om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og i skipsfartsnæringen gjennom å fjerne fartsområdebegrensningene i NIS, fremmet av representantene Torbjørn Hansen, Svein Flåtten, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk Nørve.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti støtter nettoløns- og refusjonsordninga slik den no er utforma, og støtter òg utvidinga til å omfatta Hurtigruta. Ordninga har vore nødvendig for å sikra rammevilkår som ikkje gjev norske sjøfolk på skip i NOR og NIS urimelege konkurranseulemper samanlikna med sjøfolk frå andre nasjonar. Samstundes ser denne medlemen at slike ordningar skapar ulemper for andre maritime næringar som ikkje nyt godt av dei same gunstige reglane. Fiskerinæringa opplever problem i rekrutteringa av ny arbeidskraft, sidan dei ikkje kan konkurrera på løn med rederi som er innanfor nettolønsordninga. Denne medlemen meiner at det er naudsynt med vidare arbeid både internasjonalt og nasjonalt for å skapa rammevilkår som vert oppfatta som rettferdige i heile den maritime sektoren.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Det er nærliggende å peke på de åpenbare konkurransefortrinn Hurtigruta nå vil få i forhold til øvrige landbaserte næringer langs kysten som driver med lignende aktivitet innenfor kurs og konferanse, eller forholdet til fiskerinæringen når det gjelder konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, for eksempel maskinister og styrmenn.

Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse og som regelmessig anløper norske havner. En slik endring i ordningen vil anslagsvis gi et redusert bevilgningsbehov på 450 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget kr 1 330 000 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 73 med kr 60 000 000 fra kr 1 330 000 000 til kr 1 390 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en fullverdig nettolønnsordning for Hurtigruten og ikke avgrenset til sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks."

2.5.11 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 19 400 000 på kap. 912.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at resultatrapporteringen om den bedriftsrettede informasjonsformidlingen synliggjør et stort behov for disse tjenestene i næringslivet og for gründere. Flertallet er enig i at Euro Info Centre, Narviktelefonene/Bedin og virtuell brukerfront, blir videreutviklet i samsvar med Regjeringens budsjettforslag. Flertallet er videre enig i at arbeidet med utvikling av virtuell brukerfront må sees i sammenheng med, og i den grad det er hensiktsmessig, samordnes med Altinn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer er skeptiske til at det bygges opp parallelle tjenester og brukergrensesnitt i det offentliges navn. Brukerne bør ha færrest mulig av denne typen tjenester å forholde seg til. Disse medlemmer vil vise til at Altinn er tenkt å være den ene døren næringslivet skal forholde seg til i det offentlige når det gjelder å hente eller rapportere inn opplysninger.

Disse medlemmer vil vise til at Altinn og Brønnøysundregistrene har fått økt sin bevilgning for 2007 og at dette prosjektet må sees i sammenheng med det.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 912 post 21 ble foreslått redusert med 5 mill. kroner til 0 kroner.

Underpost 70.1 Euro Info Centré

Det foreslås bevilget kr 2 450 000 på underpost 70.1.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Det foreslås bevilget kr 11 950 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 21 med kr 5 000 000 fra kr 5 000 000 til 0 kroner og å redusere kap 912 post 70 med kr 14 400 000 fra kr 14 400 000 til 0 kroner.

2.5.12 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteener enig i at det er viktig å videreføre arbeidet med å oppnå effektiviseringsgevinster i standardiseringsarbeidet i Norge og forsterke arbeidet med å ivareta norske interesser internasjonalt. Videre er komiteen opptatt av at det blir oppnevnt norsk deltagelse i de ISO- og CEN-komiteer som har interesse for norsk næringsliv, og at det blir arbeidet for norsk ledelse i disse komiteene. Komiteenanser det som viktig at Standard Norge ivaretar de forpliktelser Norge har i henhold til EØS-avtalen og ellers overvåker internasjonalt standardiseringsarbeid for å kunne varsle om standardiseringsprosjekter som vurderes som skadelige for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard Norge som et ledd i å få gjennomført en rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer mener en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 913 post 70 med kr 5 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 20 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

2.5.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 469 400 000 på kap. 922.

Komiteenviser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Dette er en økning som et enstemmig storting ga sin tilslutning til gjennom behandling av Norges deltagelse i europeiske romfartsprogrammer, Innst. S. nr. 144 (2005-2006).

Komiteenvil videre peke på den sentrale posisjon Norsk Romsenter har for å koordinere og realisere statens ambisjoner innenfor romfarten, og vil understreke hvilken viktig plass dette har innenfor nordområdesatsingen. Komiteenunderstreker Norges ideelle geografiske plassering for utforsking av atmosfæren og det nære verdensrom og hvilke konsekvenser dette har fått for å oppnå betydelige internasjonale investeringer til viktig infrastruktur for disse formålene, bl.a. på Andøya og Svalbard.

Komiteen viser til at norske forsknings- og teknologimiljøer har vært dyktige til å utnytte de mulighetene som medlemskapet har gitt. Ifølge anslag gjort av Norsk Romsenter får norske bedrifter kommersielle oppdrag for over 4 ganger den summen det offentlige investerer i romvirksomhet. Deltakelse i ESAs romfartsprogram utløser også en egenfinansiert forskning for et vesentlig høyere beløp enn det offentlige bidraget og medfører økt omsetning og eksport i det kommersielle rommarkedet.

Komiteen viser videre til at formålet med statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke den nasjonale verdiskapingen gjennom teknologisk utvikling og forsk­ning. Bevilgningene skal blant annet medvirke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innenfor prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bære­raketter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Denne økningen er imidlertid ikke en spesiell satsing fra Regjeringen knyttet til økte "frie" bevilgninger på området, men knyttet til Norges deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romfartsprogrammer, noe et enstemmig storting ga tilslutning til gjennom behandling av Norges deltakelse i europeiske romfartsprogrammer, Innst. S. nr. 144 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at romfartsteknologi ikke er spesifikk nevnt i de lister over prioriterte gjenkjøpsområder som Forsvaret opererer med. Disse medlemmer viser til at dette skaper usikkerhet om hvorvidt norske romfartsteknologiselskaper er blant aktørene som er aktuelle å lage gjenkjøpsavtaler med. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet har en rullering av denne listen, og ber om at disse uheldige signalene rettes opp.

22.5.14 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap. 924.

Komiteen mener at internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer er positivt og kan bidra til nyttig erfaring på en rekke områder. Størrelsen på disse bevilgningene er bestemt av inngåtte avtaler, og komiteen tar det til etterretning.

2.5.15 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 929 post 70.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ei aktiv utnytting av design i norsk næringsliv er eit prioritert område for Regjeringa. Satsing på design er eit vesentleg bidrag for å skape eit meir innovativt næringsliv. Fleirtaletviser vidare til at Regjeringas plan for satsing på næringsretta design blei lansert i juni 2006, og at gjennomføring av satsinga vil vere eit prioritert område i 2007. Fleirtalet er samd i visjonen om at design skal vere ein naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv, og ei drivkraft for å utvikle norsk næringsliv si konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den kraftige økningen i bevilgningen til Designrådet som har vært de siste årene, blant annet i sammenheng med at regjeringen Bondevik II utropte 2005 til offisielt design­år. Dette var viktig for å få fokus på design og design som næring. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp bevilgningen fra tidligere år og vil støtte forslaget til bevilgning for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at design er et viktig virkemiddel for å styrke konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting, men at disse tjenestene kan kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre uten offentlig støtte.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70 med kr 25 000 000 fra kr 25 000 000 til 0 kroner.

2.5.16 Kap. 937 Svalbard reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på kap. 937 post 71.

Komiteen har merket seg den økende interessen for turisme til Svalbard, og vil vise til Svalbard Reiselivs arbeid for markedsføring, økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene på Svalbard. Komiteen viser også til at Svalbard Reiseliv AS har en viktig oppgave med å sørge for kompetanseoppbygging, kvalitetssikring, koordinering og samarbeid med og mellom reiselivsaktørene på Svalbard.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til dei store utfordringane Svalbard har ved auka turisttilstrøyming. Likevel er det eit mål å stimulera til nettopp dette, men på naturens tåleevne. Fleirtalet viser til at det innenfor ramma på 200 mill. kroner til Innovasjon Norge vil bli utvikla ei eiga satsing på profilering av Svalbard som reisemål. Fleirtaleter glad for den auka satsinga Regjeringa med dette legg opp til for reiselivet på Svalbard.

2.5.17 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 938 post 71.

Komiteen viser til at det ved vedtak i Stortinget den 16. juni 2006 blei løyvd 25 mill. kroner som tilskot til næringsfond for Skien.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser også til at det i 2001 blei fastsett ei tilsegnsramme for tilskot til omstillingstiltak i Sør-Varanger på i alt 120 mill. kroner. Samla er det nå løyvd 110,5 mill. kroner i omstillingstilskot til Sør-Varanger. Kommunen har vurdert at det vil vere tilstrekkeleg med ei løyving på 1 mill. kroner for 2007. Dette for å konsekvensutgreie ny innfartsveg til Kirkenes. Fleirtalet er kjent med at dei resterande midlane vil bli løyvd i seinare år i tråd med framdrifta i prosjekta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av særbehandling av enkeltkommuner og har derfor hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000 til 0 kroner.

2.5.18 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 11 500 000 på kap. 950.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at staten er ein stor eigar i norsk næringsliv. Staten må vera ein strategisk og aktiv eigar. Statlig eigarskap sikrar råderett over våre felles naturressursar samt store inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet kan og vera avgjerande for å sikra nasjonalt eigarskap òg nasjonal forankring av viktige selskap, og forankring av viktige funksjonar som forsking og utvikling. For å medverke til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i dei statlege selskapa, er det viktig at staten gjennomfører sitt eigarskap på ein profesjonell og pårekneleg måte.

Fleirtalet vil at dei statlege selskapa skal gå i front i arbeidet med likestilling, integrering og etikk. Fleirtalet er glad for at det no blir sett inn tiltak for å oppnå større openheit og merksemd omkring leiarløner, og spesielt i selskap der staten er ein stor eigar.

Fleirtalet meiner det er viktig at staten gjennom sitt eigarskap medverkar til ein slutt på opsjonsordningar i dei statlege selskapa.

Fleirtalet er glad for den industrielle løysinga Regjeringa har medverka til for BaneTele AS og som sikrar framleis offentleg eigarskap.

Fleirtalet ser fram til den varsla eigarskapsmeldinga, som vil legge viktige premissar for statens framtidige eigarskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Norge har en åpen økonomi med et betydelig innslag av internasjonalt eierskap både i børsnoterte selskaper og i næringslivet for øvrig. Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv. Nasjonale private eiermiljøer er svakere representert enn i sammenlignbare land. Disse medlemmer mener at staten har et ansvar for å opptre som en forutsigbar og profesjonell eier. Ett av målene med det statlige eierskapet er etter disse medlemmers syn å beholde viktige hovedkontorfunksjoner og sikre nasjonal kompetanse i nøkkelnæringer. Videre er det viktig for utviklingen av norsk næringsliv at det private eierskapet styrkes, blant annet gjennom fjerning av den særnorske formuesskatten.

Regjeringen og Regjeringens parlamentariske grunnlag har siden valget høsten 2005 kommet med en rekke utspill om utøvelsen av det statlige eierskapet. I sum gir utspillene grunn til uro når det gjelder håndteringen av statsbedriftene. Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringens omlegging av eierskapspolitikken kan resultere i at verdien på selskaper der staten og det norske folk er deleier blir redusert gjennom at markedet priser inn en "statsrabatt".

Disse medlemmer er skeptiske til måten enkelte opsjonsordninger er utformet på i de statlige selskaper. Disse medlemmer er ikke imot at resultatavhengig lønn kan benyttes som en del av samlet lønn til ledelse og øvrige ansatte, og at staten stemmer for slike ordninger når retningslinjer for lederavlønning skal behandles i generalforsamling i selskaper der staten er aksjonær. Disse medlemmer viser til at opsjoner og tildeling av aksjer til ansatte kan være gode virkemidler for enkeltbedrifter, særlig i en oppstartsfase. Disse medlemmer viser til at opsjonsordningene som i dag er gjenstand for offentlig debatt er etablert under ulike regjeringer og med støtte fra styremedlemmer med ulik partibakgrunn. Ansvaret for lederavlønning ligger hos styret, og det har frem til nå ikke vært statens ansvar å gi retningslinjer for slike ordninger.

Lederavlønningen i statsbedrifter må etter disse medlemmers mening være konkurransedyktig for å sikre at bedriftene har en kompetent ledelse. Det er liten grunn til å tro at fjerning av opsjonsordninger i stor grad vil påvirke det totale lønnsnivået i de statseide bedriftene eller i næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjorde endringer i regnskapsloven som økte åpenheten rundt lederavlønning og gjorde regnskapsføringen av blant annet opsjonsordninger mer korrekt.

Disse medlemmer mener det er viktig at det statlige eierskapet ikke er til hinder for nødvendig omstilling i bedriftene, eller at det hindrer deres muligheter for satsing internasjonalt. Disse medlemmer mener at et mer aktivt statlig eierskap i form av politisk innblanding i beslutninger som i dag hører styrene til, vil være uheldig for tilliten til og utviklingen av disse selskapene. I Soria Moria-erklæringen er det varslet et langt mer aktivt statlig eierskap, uten at dette er definert. Den lenge varslede eierskapsmeldingen kan bidra til å fjerne den usikkerheten regjeringspartiene selv har skapt rundt forvaltningen av det statlige eierskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget og Regjeringen som forvalter av innbyggernes verdier, bør søke å forvalte denne kapitalen på en slik måte at den i størst mulig grad kommer innbyggerne til gode. Disse medlemmer har registrert at denne regjeringen, sammen med sine partimedlemmer på Stortinget, ser ut til å tro at styrebeslutninger i statlige del- eller heleide selskaper, skal tas og formidles i avisene. Disse medlemmer viser til at dette ikke er en profesjonell måte å utøve sitt eierskap på, og frykter at dette skal få konsekvenser for de verdiene innbyggerne har i disse selskapene. Disse medlemmer viser til at staten, fordi den er en stor eier i norsk næringsliv, må utøve sitt eierskap på en slik måte at det ikke skaper usikkerhet om intensjonen for styrets arbeid. Disse medlemmer registrerer også opptreden til ulike fraksjoner på stortinget når det kommer ulike forslag til strukturendringer i norsk næringsliv. Disse reaksjonene er sjelden til støtte av en profesjonell styrebeslutning, men bærer heller preg av intensjoner om en kortsiktig politisk gevinst. Disse medlemmer mener dette kan være til skade for troverdigheten til selskaper der staten er medeier, og at dette kan føre til en lavere verdifastsettelse av disse selskapene. Disse medlemmer viser også til at flertallet fører en utbyttepolitikk som sørger for å tappe selskaper for alt overskudd, noe som gjør ønskede og nødvendige investeringer umulig. Disse medlemmer ønsker en større forutsigbarhet i statens eierskapspolitikk, og ser frem til behandlingen av den kommende eierskapsmeldingen.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ser på statleg eigarskap som eit verkemiddel for å sikra at samfunnsmessige interesser ikkje vert overkøyrd av kortsiktige bedriftsøkonomiske vurderingar. Viktige døme på slike samfunnsmessige interesser er at hovudkontor og forskings- og utviklingsavdelingar i viktige selskap vert liggande i Noreg. Statleg eigarskap er òg viktig for å sikra at den ekstraordinære avkastninga ("grunnrenta") som utvinning av ikkje-fornybare naturressursar gjev, kjem fellesskapet til gode.

Denne medlemen føreset at staten utfører eigarskapet på ein aktiv og profesjonell måte, og legg dei beste internasjonale standardane for utføring av eigarskap til grunn. Høg langsiktig verdiskaping må vera eit overordna mål. Dette målet kan ikkje nås utan at selskapa legg vekt på ein tilsetjingspolitikk som tek likestillings- og integreringsutfordringane på alvor, og som óg har fokus på korleis selskapa sin verksemd påverkar samfunnet.

Denne medlemen meiner at staten, som andre profesjonelle eigarar, må ha gjennomtenkte prinsipp for avløning av leiarskapet i selskapa staten eig. Desse prinsippa må saman med ramma for avløning kommuniserast offentleg, i tråd med beste standardar for eigarskapsstyring.

Denne medlemen er kritisk til måten mange opsjonsordningar er utforma på i statlege selskap, og meiner at det er naudsynt med klåre føringar for korleis slike ordningar må utformast. Denne medlemen er ikkje mot at resultatavhengig løn kan nyttast som ein del av samla løn til leiarskap og andre tilsette. Men denne medlemen meiner at dersom opsjonsbaserte ordningar skal nyttast, må ei slik ordning omfatta eit mykje breiare segment enn berre det øvste leiarsjiktet. Verdien på opsjonane må òg knytast til resultat som klårt følgjer av selskapets prestasjonar, ikkje av forhold som skuldast generelle marknadsrørsler. Denne medlemen føreset at utforminga av slike ordningar i statsselskap skal fylgja beste internasjonale praksis for eigarstyring.

2.5.19 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund til å bli et internasjonalt senter for miljøforskning. Komiteen mener det er viktig at tilskuddet brukes for å gi gode og relevante tjenester som kan tiltrekke seg et bredt lag av forskningsmiljøer innen klimaforskning. Komiteen viser til at 2007 er det internasjonale Polaråret, og håper det internasjonale fokuset vil bidra til å gjøre Ny Ålesund til en attraktiv forskningsbase.

2.5.20 Kap. 967 Investeringsselskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondsinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapital­allokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).

2.5.21 Kap. 1550 og 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 83 112 000 på kap. 1550 og kr 193 000 på kap. 4550.

Komiteen viser til Konkurransetilsynets viktige oppgave med å føre kontroll med fusjoner, oppkjøp og rettferdig konkurranse på vegne av forbrukere og andre aktører. Den nye konkurranseloven som ble vedtatt i 2004, har sikret forbrukerne bedre vern mot at dominerende aktører misbruker sin markedsmakt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen sluttføres ved utgangen av 2006 og at flyttingen ikke har gått utover det faglige arbeidet. Brukerundersøkelser viser også at omdømmet har økt på alle de viktige områdene de senere årene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av konkurranse på de områder der markedet fungerer, og der det er til beste for forbrukerne. Dette flertallet vil ikke ha konkurranse for konkurransens skyld.

Dette flertallet viser til at konkurransemyndighetene skal gripe inn mot en fusjon som fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen.

Dette flertallet viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets vurderinger i enkeltsaker. Dette flertallet viser til at det er viktig med klageadgang, der klager gis korrekt behandling etter konkurranseloven og forvaltningsloven. Dette er viktig av hensyn til rettssikkerheten og forutsigbarheten.

Dette flertallet mener det er viktig at Regjeringen har mulighet til å foreta samfunnsmessig og politiske avveininger mot andre hensyn enn rent konkurransemessige vurderinger, og at dette er en naturlig del av dagens system.

Dette flertallet viser videre til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 styrket KOFA, og at KOFA er gjenstand for en evaluering som ferdigstilles i desember 2006.

Dette flertallet ser det som naturlig at framtidig bevilgningsramme for KOFA bl.a. vil avhenge av konklusjonen fra denne gjennomgangen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets vedtak om inngrep mot fusjoner i samtlige enkeltsaker som er blitt anket. Regjeringen har satt andre hensyn enn næringslivets rammevilkår og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens gjentatte overkjøring av Konkurransetilsynet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har svekket konkurranse- og forbrukerpolitikken systematisk siden høsten 2005. I tillegg til overprøving av vedtak fra Konkurransetilsynet har Regjeringen droppet innføring av forenklet kunngjøringsplikt for offentlige innkjøp og varslet en heving av anbudsterskelen opp mot EUs maksimumsnivå. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:12 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Jan Tore Sanner og Bent Høie om innføring av plikt til forenklet kunngjøring av offentlige innkjøp under grensen for anbudsplikt.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foretar en systematisk svekkelse av konkurransen på matvarer gjennom en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Blant annet gjelder dette innstramming av regelverket for utenlandsk bearbeiding av norske jordbruksvarer og økning av tollsatser på flere varer. Landbruks- og matdepartementet (Regjeringen?) har kommet med ubegrunnede angrep på Konkurransetilsynets håndtering av avtaler om import av ost. Regjeringen viser i det innenlandske markedet liten vilje eller evne til å skape konkurranse på like vilkår i meierisektoren. I tillegg har Regjeringen overkjørt Konkurransetilsynet i saken om Priors oppkjøp av Norgården og i saken om fusjonen mellom Gilde og Prior. Disse medlemmer registrerer et økende press i retning av konkurransevridning i markedsordningene for jordbruksvarer til fordel for samvirkeindustrien, og ser dette som en uheldig svekkelse av legitimiteten til samvirkeorganisasjonene som nøytral og ansvarlig markedsregulator.

Disse medlemmer mener det er alvorlig og prinsipielt feil at Regjeringen setter hensynet til tunge særinteresser foran hensynet til forbrukere og næringslivet for øvrig. Dårlig forbrukerpolitikk går ut over familier med lave inntekter. Svak konkurransepolitikk øker presset i norsk økonomi og bedriftenes innkjøpskostnader.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen varsler at den i løpet av 2007 vurderer endringer i konkurranseloven som innebærer at prosedyrene for politisk overprøving av Konkurransetilsynets vedtak skal forenkles.

Disse medlemmer mener at konkurranseloven slik den foreligger, fungerer godt, og at konkurranseloven § 21 om saker av prinsipiell og stor samfunnsmessig betydning kun skal benyttes unntaksvis og i særlige tilfeller. Disse medlemmer merker seg at en svekkelse av konkurranseloven § 21 kan føre til at tilsynet blir gjenstand for kontinuerlig politisk overprøving og at loven settes til side for å oppnå andre hensyn enn næringslivets og forbrukernes beste.

Disse medlemmer viser til at det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 260 mrd. kroner per år. Den senere tiden har en rekke saker avdekket at det har foregått ulovligheter i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det hviler et stort ansvar på dem som er ansvarlig for innkjøpene. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Til tross for at KOFA i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fikk økt sin bevilgning, har ikke restansene gått ned. Disse medlemmer viser til at KOFA har fått utvidet sin kompetanse til også å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlig direkte innkjøp. Disse medlemmer mener at sekretariatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restansene og fylle sine nye oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Konkurransetilsynets oppgave med å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi er av stor betydning. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av en klar og streng konkurranselovgivning med et effektivt konkurransetilsyn som forvalter regelverket. Disse medlemmer mener det er av den største betydning at Konkurransetilsynet har frihet til å gjøre sin kontroll og påpeke uholdbare forhold uten direkte politisk innblanding. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er uheldig at Konkurransetilsynets stilling svekkes ved at Regjeringen en rekke ganger har overprøvd Konkurransetilsynets faglige begrunnelser for inngripen. Når unntaksbestemmelser brukes en rekke ganger over en kort tidsperiode, er dette etter disse medlemmers oppfatning med på å svekke hovedreglene i vårt viktige konkurranseregelverk. Disse medlemmer mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger er det mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid med å unnta helse- og omsorgssektoren fra konkurranse. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette være uheldig for produksjonen av velferdstjenester innenfor helse- og omsorgssektoren som kan vise mange svært gode eksempler på positive resultater av bruk av konkurranse. Disse medlemmer mener at dette arbeidet fra Regjeringens side også gir uheldige signaler til andre velferdssektorer som med positive resultater i dag har gjennomført valgfrihet for brukerne av velferdstjenester. En konsekvens av Regjeringens forslag kan etter disse medlemmers oppfatning være at mange brukere mister denne viktige retten til selv å velge når det gjelder velferdstjeneseter og at det skaper problemer for aktører i dette markedet med påfølgende tap av arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der Konkurransetilsynet og KOFA foreslås styrket med hhv. 7 mill. kroner og 3,5 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at det må stimulerast til konkurranse i marknadene, sidan dette som oftast er til beste for den einskilde forbrukar. Eit velfungerande konkurransetilsyn med mynde til å gripa inn mot konkurransehindrande adferd er viktig for å sikra forbrukarinteresser i møte med produsentar som vil utnytta marknadsmakt for å oppnå høgare driftsmarginar.

Denne medlemen meiner imidlertid at sjølv om effektiv konkurranse i marknadene er eit sentralt mål, må det vegast mot andre mål. Sosial- og helsepolitikken og distrikts- og regionalpolitikken er døme på sentrale politikkområde der både noverande og førre regjering har føretatt avvegingar mellom omsyn til konkurranse og omsyn til andre mål, som til dømes folkehelse eller busetjing. Denne medlemen meiner at sentrale mål som sysselsetjing og busetjing over heile landet er legitime årsaker til å kunne akseptera konkurranseregulering, dersom det er godtgjort at dette er naudsynt for å sikra oppnåing av dei overordna måla i distrikts- og regionalpolitikken. Denne medlemen meiner òg at sentrale velferdstenester innan omsorgssektoren er ueigna som objekt for konkurranseutsetting.

Denne medlemen meiner at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) si rolle som klageorgan ved offentlege innkjøp er viktig for å sikra rettvis handsaming av private aktørar i møte med offentlege anbuds­prosessar, og ser fram til snarlege konkrete framlegg frå Regjeringa for å styrka KOFA på dette området.

2.5.22 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

Det foreslås bevilget kr 1 117 700 000 på kap. 2421 og kr 49 500 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen vil peike på at Innovasjon Norge skal vere ei stor og viktig drivkraft for innovasjon, nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe. I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa og marknadsføringa av Noreg i utlandet, og Innovasjon Norge har ei sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteen har merka seg at Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping. Det inneber at Innovasjon Norge skal ha fokus på næringar der Noreg har kompetanse og føremon. Komiteen er opptatt av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivets behov.

Komiteen vil peike på at Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne fordele.

Komiteen legg vekt på at det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser tilat kvinner er ei prioritert målgruppe i Innovasjon Norge. Kvinnesatsinga skal bidra til auka verdiskaping gjennom å styrke kvinner sin posisjon i næringslivet, både som etablerarar, i leiing og i styrer. Fleirtalet er nøgd med at Innovasjon Norge si kvinnesatsing er ei offensiv satsing, som vil styrke næringslivet og gjere det betre i den internasjonale konkurransen.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa vidarefører den sterke næringspolitiske satsinga i 2007. Ikkje minst gjeld dette på området reiseliv, der avsetninga til reiseliv aukar med 27,5 mill. kroner til 200 mill. kroner. Dette er ei dobling i høve til nivået i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble opprettet som en følge av de næringsmessige omstillingene i Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer viser til at administrasjonen for dette fondet siden starten har vært lokalisert til Oslo. Disse medlemmer mener at man på grunn av lokaliseringen av administrasjonen for fondet for Nordvest-Russland dermed ikke får fullt ut dratt nytte av den kompetansen som over tid har bygd seg opp blant politikere og næringsliv i Nord-Norge. Disse medlemmer registrerer også at fondet har gjort et begrenset antall investeringer, og ikke klarer å oppfylle intensjonene for fondet. Disse medlemmer viser til at fagmiljøet i Innovasjon Norge er positiv til en flytting av administrasjonen av fondet til Kirkenes.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

"Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av Investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes."

Prosjekt Innovasjon Møbel

Komiteen viser til at prosjekt Innovasjon Møbel har hatt mykje å seie for å snu utviklinga i møbelindustrien. I evalueringa av programmet er det peikt på at det er viktig å vidareføre programmet i ein fase 2 for på den måten å ta ut varige effektar og medvirke til varige endringsprosessar i møbelklynga. Komiteen vil også peike på profileringseffekten omdømmetiltaka har hatt.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positiv til prosjektet, og ber Regjeringa vurdere mulegheita for å vidareføre prosjekt Innovasjon Møbel frå og med 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en videreføring av Innovasjon Møbel i en fase 2 fra og med 2007.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 103 000 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er viktig å stimulere utviklingsprosjekter over hele landet for å oppfylle målet om økt innovasjon i næringslivet. Disse medlemmer mener det må prioriteres å utvikle en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelige ressurser til å løfte forsknings- og andre prosjekter frem til såkornfasen.

Disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med kr 25 000 000 fra kr 103 000 000 til kr 128 000 000.

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Det er foreslått bevilget kr 10 000 000 på post 51.

Komiteen er nøgd med at Regjeringa har avklart retningslinjene for såkornfonda med ESA, og viser til at såkornfond nå er i ferd med å bli operative fleire stader i landet. Komiteen vil peike på at det er behov for ei avklaring av lokaliseringa av dei såkornfonda som framleis ikkje er kome på plass.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv- programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 334 300 000 på post 71.

Komiteen vil peike på at turisme og reiseliv har store utviklingsmulegheiter og er ei av verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar har dette som satsingsområde. Komiteen meiner at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring ved å mark­nadsføre den unike naturen i kyst og høgfjell.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med­lemene frå Framstegspartiet, viser til at reiselivet i distrikta har særlege utfordringar knytt til produktutvikling og synleg kvalitetsforbetring. Fleirtalet er kjent med at Valdres og andre reiselivsdestinasjonar i fellesskap har søkt Nærings- og handelsdepartementet om ei forsøksordning for å finne ei felles og rettferdig løysing på denne utfordringa.

Flertallet ser fram til Regjeringens behandling av søknaden.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det totalt er gjort framlegg om ei programløyving på 334,3 mill. kroner. Løyvinga skal fordelast med 134,3 mill. kroner til nettverksprogram og profilering samt 200 mill. kroner til reiseliv. Løyvinga til profilering av reiselivsnæringane er i tråd med Soria Moria-erklæringa dobla sidan 2005. Dette for å sikre at Noreg får ein monaleg del av veksten i den internasjonale og nasjonale marknaden. Midlane skal mellom anna brukast til profilering av Noreg både i utlandet og innanfor eigne grenser. Dette fleirtalet viser også til at innanfor ramma på 200 mill. kroner, vil det bli utvikla ei eigen satsing på profilering av Svalbard som reisemål.

Dette fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa nå arbeider med ein nasjonal strategi for reiselivsnæringa. I denne strategien er profilering av Noreg både heime og i utlandet, innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og eit kunnskapsløft for reiselivsnæringane sentrale element.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er av stor betydning å utnytte internasjonale markedsmuligheter, og disse medlemmer vil derfor bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en betydelig styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet.

Disse medlemmer mener reiselivsnæringen har betydelige utviklingsmuligheter og et stort vekstpotensial. Disse medlemmer mener økt profilering og markedsføring av Norge som merkevare vil bedre mulighetene for å vinne markedsandeler internasjonalt. Disse medlemmer mener økt offentlig satsing på internasjonal markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen spesielt er konkurranseutsatt innen vinterdestinasjoner, og kommende EU-land som Bulgaria er nå i ferd med å komplimentere listen over land som Norge konkurrerer med på dette området. Disse medlemmer er av den oppfatning at reiselivsnæringens rammevilkår ikke er gode nok og at næringen i for liten grad har vært gjenstand for næringspolitisk oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) om en styrking av markedsføring i utlandet på 500 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner til internasjonal markedsføring av Norge som vinterdestinasjon.

Disse medlemmer viser til myndighetenes arbeid for å styrke de konkurranseutsatte næringenes konkurransesituasjon, og den norske reiselivsnæringen er like konkurranseutsatt som industrien og skipsfarten. Disse medlemmer viser til at norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i EU-land og at det er et sterkt behov for å legge grunnlag for å høyne innovasjonsaktiviteten.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med kr 70 000 000 fra kr 334 300 000 til kr 404 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at Norge som reisemål profileres sterkere overfor utenlandske turister. Regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke profileringen av Norge som reisemål med 72,5 mill. kroner til 172,5 mill. kroner. Dette var en oppfølging av Handlingsplan for reiselivsnæringene som Nærings- og handelsminister Børge Brende la frem sommeren 2005. Reiselivsnæringene bidrar til viktige arbeidsplasser i hele landet, og disse medlemmer mener det er viktig å bidra til profilering av Norge som reisemål. Markedsføring i utlandet er krevende og dyrt. Derfor er det viktig at innsatsen konsentreres og at staten bidrar i arbeidet. Disse medlemmer mener at bevilgningen som er foreslått øremerket til dette formålet er for liten, og at det er behov for en større økning enn det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg. Det er viktig at tidligere økninger følges opp med nye økninger. Disse medlemmer vil også understreke at øremerkingen av bevilgningen betyr at midlene skal prioriteres til markedsføring av Norge som reisemål, og ikke andre enkeltprosjekter innenlands. Disse medlemmer viser derfor til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der Høyre foreslo å øremerke 250 mill. kroner til profilering av Norge som reisemål. Det er 50 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger opp til.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Regjeringas ekstra satsing på reiselivsprofilering er finansiert ved ein reduksjon på nettverks- og profileringsprogram utanom reiselivsområdet, på same budsjettkapittel og post. Denne medlemen syner til Kristeleg Folkepartis primære budsjettframlegg der ein liten del av skatte- og avgifts­-reduksjonen overfor næringslivet vart finansiert med å forsterka Regjeringas rammekutt på nettverk - og profilering med ytterlegare 10 mill. kroner. Denne medlemen gjentek dette framlegget, men vil innanfor vedteken ramme omprioritere midla til sterkare satsing på forskning- og utviklingskontraktar i Innovasjon Noreg.

Denne medlemen vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å redusera løyvinga på kap. 2421 post 71 med 10 mill. kroner til kr 324 300 000.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at reiselivet er en stor og viktig distriktsnæring som må sikres gode rammevilkår. Det å opprettholde levende bygder, kulturlandskap og en ren natur er avgjørende for at Norge skal lykkes som turistland. Dette medlem understreker også betydningen av en målrettet satsing på profilering av Norge som reisemål og å utvikle en samlet strategi for en aktiv og målrettet satsing på norsk reiseliv som en fremtidig vekstkraftig eksportnæring.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 245 000 000 på post 72.

Komiteen vil peike på at FoU-kontraktar er eit viktig virkemiddel for innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Mange av kontraktane er mellom norske leverandørbedrifter og internasjonale kundebedrifter. Komiteen er opptatt av å auka bruken av offentlige forskings- og utviklingskontraktar, og viser til at Regjeringa i budsjettet fylgjer opp fjorårets store satsing på OFU- og IFU-kontrakter. Komiteen viser spesielt til den satsinga som no er i gang innan helsesektoren, der eit sentralt tiltak for å medvirke til innovasjon og næringsutvikling innan denne sektoren er å auke talet på forskings- og utviklingskontraktar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til suksessen med forsknings- og utvik­lingskontrakter, og at det er med på å bidra til å heve forskningsinnsatsen i næringslivet. Andelen støtte fra dette programmet i prosjektene var i gjennomsnitt på 24 pst.

Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens "hvileskjær" på forskningsområdet og mener det vil få konsekvenser for morgendagens velferd og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økningen i bevilgningen de siste årene har gitt positive effekter og er med på å nå de ambisiøse målsettingene i Forskningsmeldingen som regjeringen Bondevik II fikk vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de gode resultatene av ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter gjennom betydelig nyskaping og økt konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som også med eksportpotensial.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med kr 25 000 000 fra kr 245 000 000 til kr 270 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å gå i motsatt retning av Regjeringen og foreslo å øke bevilgningen til OFU med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Dette ville etter disse medlemmers mening utløst nye ideer og ny næring som kunne skapt nye arbeidsplasser.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til merknaden under omtalen av kap. 2421 post 71, og gjer framlegg om å auka løyvinga under kap. 2421 post 72 med 10 mill. kroner til kr 255 000 000.

Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på post 79.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge som en av verdens ledende på det maritime området må satse på videreutvikling av sin maritime kompetanse og teknologi. Ordningen Maritim utvikling som er en del av Marut-satsingen, skal bidra til prosjekter som kan øke innovasjonen og verdiskapingen i maritime næringer. Særlig skjerpede miljøkrav krever ny teknologi. Regjeringens forslag til innføring av NOx-avgift avdekket at det er teknisk krevende å få redusert utslippene på fiskeflåten og skipsfarten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) fremmet forslag om å øke bevilgningen til Maritim utvikling med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.6 Kap. 2426 SIVA

Komiteen viser til at SIVA skal medverke til innovasjon og næringsutvikling gjennom eigedomsverksemd. SIVA skal vidare vere med å utvikle sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljø i alle delar av landet med eit særskilt ansvar for å fremme vekstkrafta i distrikta.

Komiteen registrerer at SIVA fekk midlar frå Nærings- og handelsdepartementets budsjett for fyrste gong i Revidert budsjett for 2005. Dette for å styrke SIVAs innovasjons- og nettverksaktivitetar. Komiteen har merka seg at SIVA held eit høgt aktivitetsnivå i dette arbeidet og er tilfreds med det samarbeidet SIVA etablerer i høve til næringshagar, kunnskaps- og forskingsparkar og industriinkubatorar i dei enkelte regionane. Komiteen viser til at SIVA får ei løyving på 31 mill. kroner i 2007 som skal gå til innovasjonsaktivitetar i regi av SIVA.

2.6.1 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

Det er foreslått bevilget kr 688 800 000 på kap. 5460.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil bedre rammevilkårene for norsk eksportrettet næringsliv ved å utvide rammen for GIEKs alminnelige garantiordning fra 40 mrd. kroner til 50 mrd. kroner. Komiteenviser til at det også legges opp til å øke rammen for GIEKs u-landsordning fra 1,5 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner. Komiteenviser til at utvidelsen av rammene vil få stor betydning for den eksportrettede delen av norsk næringsliv, og vil bidra til at norske bedrifter i større grad kan delta i utviklingsfremmende prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at GIEKs U-landsordning gir norske bedrifter muligheten til å investere i fattige land. Videre stimulerer ordningen til investeringer i vital infrastruktur som vil være avgjørende for næringsutvikling og vekst i de fattigste landene. Administrasjonen i GIEK hevder på faglig grunnlag at rammen kan heves til 3 mrd. kroner uten nye avsetninger til grunnfondet.

Disse medlemmer mener at GIEKs U-landsordning må styrkes og viser til følgende forslag som ble fremmet i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

"Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

Disse medlemmer mener videre at det er viktig at u-landsordningen i årene fremover økes ytterligere; det er nødvendig dersom ordningen over tid skal være forutsigbar. Det vises i denne sammenheng til at tilsagn/garantier under ordningen vil løpe over 10-12 år og at det derfor vil ta mange år før utstedte garantier vil bli frigitt og gi grunnlag for utstedelse av nye garantier under ordningen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreslå en opptrappingsplan for de kommende år som kan sikre at U-landsordningen kan bli et effektivt nærings- og bistandsmessig virkemiddel over tid.

2.6.2 Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

Det er foreslått bevilget kr 75 795 000 på kap. 3961.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Dokument nr. 8:25 (2004-2005) fremmet av representantene Olav Akselsen, Øystein Hedstrøm og Odd Roger Enoksen om lov om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Dette forslaget handlet om å begrense statens mulighet til å ta utbytte høyere enn det styret selv foreslår eller godtar.

Fra Innst. O. nr. 52 (2004-2005) siteres følgende:

"Flertallet (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet) finner det uheldig at utbytte fra statsselskaper benyttes til saldering av statsbudsjettet. Det innebærer at man ikke får en profesjonell håndtering av statens rolle som eier fordi man på kort varsel endrer utbytte og selskapets egenkapitalsituasjon. Flertallet mener det skaper for stor usikkerhet til at selskapet kan vurdere kommersielle muligheter på en god måte. Flertallet vil minne om at også selskapets långivere, samarbeidspartnere og kredittrateringselskaper vurderer dette som negativt."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen legger til grunn et utbytte på 98 pst., eller 5 880 mill. kroner av Statkraft SF for 2007.

2.6.3 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	KrF
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
2421		Innovasjon Norge	1 117 700	1 117 700 (0)
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer	334 300	324 300 (-10 000)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	245 000	255 000 (+10 000)
		Sum utgifter rammeområde 9	4 396 512	4 396 512 (0)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 086 693	1 086 693 (0)
		Sum netto rammeområde 9	3 309 819	3 309 819 (0)

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Fiskeri- og kystdepartementet
1000		Fiskeri- og kystdepartementet	99 700 000
	1	Driftsutgifter	97 100 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	2 100 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	8 060 000
	70	Tilskudd, kan overføres	8 060 000
1030		Fiskeridirektoratet	293 950 000
	1	Driftsutgifter	288 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 150 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 600 000
1050		Diverse fiskeriformål	140 290 000
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	1 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	50 000 000
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres	10 000 000
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten, kan overføres	75 000 000
	78	DNA-register for vågehval, kan overføres	700 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	1 450 000
Statsbankene
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	75 020 000
	73	Rentestøtte stønadslån	20 000
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres	75 000 000
		Sum utgifter rammeområde 10	617 020 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4000		Fiskeri- og kystdepartementet	10 000
	1	Refusjoner	10 000
4030		Fiskeridirektoratet	42 840 000
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	90 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000
	5	Gebyr kjøperregistrering	470 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	720 000
	8	Gebyr havbruk	13 260 000
	9	Gebyr Merkeregisteret	21 050 000
	12	Gebyr ervervstillatelse	3 060 000
	14	Refusjoner	10 000
	20	Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten	10 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning	4 150 000
4050		Diverse fiskeriformål	5 000 000
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten	5 000 000
Skatter og avgifter
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet	41 925 000
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	7 000 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten	21 425 000
	72	Årsavgift havnesikkerhet	13 500 000
		Sum inntekter rammeområde 10	89 775 000
		Netto rammeområde 10	527 245 000

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeri- og kystdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76	kap. 4050 post 1

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1050		Diverse fiskeriformål
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning	6 mill. kroner
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten	200 mill. kroner

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2007 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2007.

3.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 528 245 000. Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Fellesskapet skal sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må bekjempes.

Flertallet vil vise til at Regjeringa i budsjettet for 2007 tar en rekke grep for å sikre at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene, til gode. Et viktig grep er at Regjeringa derfor foreslår å opprette et nytt marint verdiskapingsprogram, med ei ramme på 75 millioner kroner. Hoveddelen av økningen, 35 mill. kroner, skal gå til styrking av lønnsomt marint næringsliv i områder med særlig omstillingsbehov. Denne delen av programmet skal samordnes med Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Faglig vil programmet i hovedsak rettes inn mot torsk i oppdrett og fangstbasert akvakultur, økt tilbud av ferskfisk, økologiske nisjemarkeder, marine biprodukter og bioteknologi, merking/sporing, logistikk, teknologi, kompetanse og tjenester i kystnære samfunn og klynger, samt marint basert reiseliv.

Flertalletviser videre til at det i budsjettforslaget foreslås å øke Fiskeridirektoratets bevilgning med 7,5 mill. kroner for å styrke arbeidet mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. I tillegg styrkes Kystvaktens budsjett med 18 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til at begge områdene ble styrket også i budsjettet for 2006.

Flertalletmener at forbrukerne på alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Flertalletviser derfor til at bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) økes med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer, med særlig fokus på nordområdene.

Flertalletviser til at Fiskeridirektoratet i 2006 la fram en tiltakspakke, "Visjon nullflukt", og at det ble oppnevnt en rømmingskommisjon for oppdrettsfisk. For 2007 styrkes Fiskeridirektoratets budsjett med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, herunder kostnader knyttet til rømmingskommisjonen.

Flertalletviser til at utvalget som har vurdert strukturpolitikken for fiskeflåten avga sin innstilling den 19. august 2006 i NOU 2006:16, og imøteser den bebudede stortingsmeldingen om saken.

Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med en helhetlig gjennomgang av havbruksnæringens konkurranseforhold, herunder konsesjonspolitikken, og at en i den forbindelse blant annet skal utrede behovet for nye konsesjoner, kriterier for fordeling, samt spørsmål om utleie/bortfeste av oppdrettskonsesjoner.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og de kompensasjonstiltak som der er foreslått, samt at det tas sikte på at foretak som alternativ til NOx-avgiften kan inngå i en miljøavtale basert på en fondsordning slik næringslivet selv har foreslått.

Flertalleter kjent med at deler av fiskeflåten opplever en krevende situasjon i forhold til rekruttering og konkurranse om arbeidskraft. Flertalletber om at departementet gjør en kartlegging av bemanningssituasjonen i næringen, og eventuelt utformer forslag til tiltak i tråd med behov som avdekkes.

3.4.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte.

Disse medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Det som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av for­urensnings- og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet, bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg. Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

3.4.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk fiskerinæring de seneste årene har opplevd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke kvotegrunnlaget per båt. Dette er en politikk det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år siden de første fiskeriene ble lukket. Norsk fiskerinæring har siden valget i fjor høst blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, er med på å svekke lønnsomheten. Gjeninnføring av distriktskvoter, utvidelse av nettolønnsordningen, kraftig innskjerping av leveringsforpliktelsene, strukturfrys og forslag om innføring av en NOx-avgift som ville kanalisert store mengder råstoff ut av landet. Dette er tiltak som vil ramme en fiskerinæring med små marginer med full tyngde. Disse medlemmer er meget kritiske til alle disse tiltakene.

Disse medlemmer merker seg også de betydelige utfordringer fiskerinæringen har på rekrutteringssiden som følge av stor etterspørsel fra blant annet ­offshorenæringen. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Innføring av nettolønn for Hurtigruten vil forsterke dette problemet med press på bemanningen i fiskerinæringen. Disse medlemmer mener at fartsbegrensningene i NIS-registeret bør fjernes slik at blant annet offshorenæringen kan rekruttere kompetent arbeidskraft også fra andre land.

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre en NOx-avgift som vil ramme fiskeflåten hardt. Den årlige avgiften kan komme opp mot 5-6 mill. kroner per båt. De fartøyene som vil bli rammet hardest, er også de største og mest mobile. Disse fartøyene kan levere fisken sin utenfor Norge til samme pris som i Norge, men uten avgift. Det vil si at NOx-avgiften effektivt kanaliserer råstoff fra foredlingsindustrien langs norskekysten til utenlandske foredlingsbedrifter. Dette er så alvorlig at det kan bety kroken på døra for flere fiskerindustribedrifter langs kysten. Disse medlemmer støtter forpliktelsene i Gøteborg-protokollen som medfører at vi må redusere NOx-utslippene, men kan ikke støtte en innretning på avgiften som medfører katastrofe for fiskeindustribedriftene og som ødelegger lønnsomheten i fiskeflåten. Disse medlemmer viser til eget forslag om en fondsløsning administrert av næringen selv.

Disse medlemmer ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av sterk norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland, har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. I dag er produksjonen mindre regulert enn tidligere som følge av regjeringen Bondevik IIs innføring av Maksimal tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering.

Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og vil legge ut 10 nye oppdrettskonsesjoner. Det vil gi en produksjonsøkning på ca. 1 pst. De skal fordeles etter en lukket budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke som allerede har 10 konsesjoner som enda ikke er fordelt, får ikke ta del i denne runden, men fylkene fra Troms til og med Aust-Agder får fordelt disse konsesjonene. Det er én ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum 5 mill. kroner. Pengene som tas inn, skal i sin helhet gå til tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges Forskningsråd, og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder og styrking av arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.

Satsing på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen. En forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk med sikte på lave renter og stabil valutakurs er meget viktige bidrag for norsk sjømatnæring. Det vil etter disse medlemmers mening gi trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele norskekysten.

3.4.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa i den seinare tid har kome med fleire framlegg som har vore med på å skapa uvisse i fiskerinæringa. Strukturkvoteordningane vart frosne og teken opp til ny debatt, trass i tilslutning frå næringa til det opplegget den tidlegare Regjeringa hadde lagt fram. Framlegget om NOx-avgift vart møtt med stor motstand frå heile kysten, irekna politiske miljø med nær tilknyting til regjeringspartia. Denne medlemen meiner, på same måten som næringa sjølv, at utsleppa av NOx må og skal reduserast i tråd med vedtekne pålegg. Men Regjeringa valde i sitt framlegg å seia nei til ein dialog med næringa om verkemiddel som kunne sikra måloppnåing utan same negative konsekvensar for fiskeriflåten. Denne medlemen meiner at dei endringane som regjeringspartia har gjort etter at framlegget frå Regjeringa kom, er eit skritt i riktig retning. Men det er framleis uvisst om praktiseringa av dette vil vera slik at dei negative effektane for fiskeflåten vert unngått.

Denne medlemen er nøgd med at regjeringspartia har lagt inn 1 mill. kroner ekstra til velferdstiltak for fiskarar i regi av frivillige organisasjonar, og stør dette framlegget.

Denne medlemen syner til Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett slik det er presentert i finansinnstillinga. Nettoramma er lågare i Kristeleg Folkeparti sitt alternativ enn i det vedtekne budsjettet i hovudsak sidan kompensasjon for NOx-avgifta er redusert på grunn av Kristeleg Folkeparti sine framlegg om å utsetje NOx-avgifta i seks månader. Innanfor vedteken ramme vil Kristelig Folkepartis prioriteringar gå fram av merknadene til dei einskilde kapittel og postar.

3.4.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forsk­ning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. En fiskeri- og havbruksnæring som tjener penger er avgjørende for virksomheter og ansatte, men like viktig for hele kysten og de mange kystsamfunn som er avhengig av at næringen er lønnsom.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er spesielt bekymret over det russisk overfiskeet i Barentshavet. I 2005 var dette overfisket på minst 137 000 tonn, fordelt på 101 000 tonn torsk og 36 000 tonn hyse. Trolig er tallet enda høyere fordi denne statistikken baserer seg på transport av filet og ikke rund fisk. Ifølge Fiskebåtredernes Forbund innebærer et slikt overfiske et inntektstap for norske fiskere på om lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem etterlyser derfor nye tiltak som gjør det vanskeligere for russiske fiskefartøy å fiske i norsk økonomisk sone.

Fiskerinæringen og fiskeflåten spesielt trenger forutsigbarhet for å nå målene om en næring med gode, lønnsomme og trygge arbeidsplasser. Dette medlem mener at både strukturstoppen og distriktskvoteordningen har medført stor usikkerhet i næringen og har bidratt til å svekke rekrutteringen til fiskeflåten.

Dette medlem mener det overordnede målet for norsk fiskeripolitikk må være å legge til rette for en lønnsom næring både på sjø og land. I en situasjon med stor konkurranse om arbeidskraften er det derfor svært viktig at fiskeflåten kan ha en lønnsevne og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige i forhold til andre næringer.

Dette medlem er også bekymret for de store problemene stadig flere fiskebåtredere har med å rekruttere kvalifisert mannskap, særlig styrmenn og maskinister. Dette skyldes dels den store aktiviteten i offshorenæringen og dels den konkurransevridende nettolønnsordningen.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle og for små. Og selv om regjeringspartiene nå foreslår at det skal være mulig å inngå miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, er det etter dette medlems syn nødvendig å styrke de NOx-reduserende tiltakene overfor fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen blir påført, men samtidig slik at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd. Venstre foreslo derfor en økning i kompensasjonen på 25 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i vårt alternative opplegg i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å sikre økonomien i næringen foreslo Venstre videre 20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Dette medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd og opprydding og fjerning av tapte fiskegarn.

Fiskeri- og havbruksnæringen er spredd langs hele kysten vår, og er en av våre største eksportnæringer. I enkelte kommuner er fiskeri- og havbruk den eneste større arbeidsgiveren utenom kommunen selv. Eksportnæringene er spesielt sårbare for rente- og kronekurs. Derfor er det avgjørende for næringen at rentenivået, og dermed kronekurs, holdes nede. Det er en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige regjeringen. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter, slik Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2007 som legger opp til et mindre bruk av oljepenger på 500 mill. kroner enn Regjeringens forslag. En slik politikk gir rom for lavere renter og mindre press på kronekursen, noe som er særdeles viktig for fiskeri- og havbruksnæringen.

Dette medlem viser videre til at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp	FrP	Høyre	KrF	Venstre
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeri- og kyst- departementet	99 700	99 700 (0)	89 700 (-10 000)	93 300 (-6 400)	99 700 (0)	99 700 (0)
	1	Driftsutgifter	97 100	97 100 (0)	87 100 (-10 000)	90 700 (-6 400)	97 100 (0)	97 100 (0)
	70	Tilskudd diverse formål	500	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)
	71	Tilskudd til kystkultur	2 100	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	8 060	8 060 (0)	8 060 (0)	8 060 (0)	8 060 (0)	8 060 (0)
	70	Tilskudd	8 060	8 060 (0)	8 060 (0)	8 060 (0)	8 060 (0)	8 060 (0)
1030		Fiskeridirektoratet	293 950	293 950 (0)	281 950 (-12 000)	328 950 (+35 000)	293 950 (0)	293 950 (0)
	1	Driftsutgifter	288 200	288 200 (0)	276 200 (-12 000)	323 200 (+35 000)	288 200 (0)	288 200 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	4 150	4 150 (0)	4 150 (0)	4 150 (0)	4 150 (0)	4 150 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1 600	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)
1050		Diverse fiskeriformål	140 290	141 290 (+1 000)	109 290 (-31 000)	140 290 (0)	103 790 (-36 500)	185 290 (+45 000)
	71	Sosiale tiltak	1 000	2 000 (+1 000)	0 (-1 000)	1 000 (0)	2 000 (+1 000)	1 000 (0)
	74	Erstatninger	2 140	2 140 (0)	2 140 (0)	2 140 (0)	2 140 (0)	2 140 (0)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	50 000	50 000 (0)	20 000 (-30 000)	50 000 (0)	50 000 (0)	70 000 (+20 000)
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten	75 000	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)	37 500 (-37 500)	100 000 (+25 000)
	78	DNA-register for vågehval	700	700 (0)	700 (0)	700 (0)	700 (0)	700 (0)
	79	Informasjon ressursforvaltning	1 450	1 450 (0)	1 450 (0)	1 450 (0)	1 450 (0)	1 450 (0)
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	75 020	75 020 (0)	75 020 (0)	85 020 (+10 000)	75 020 (0)	75 020 (0)
	73	Rentestøtte stønadslån	20	20 (0)	20 (0)	20 (0)	20 (0)	20 (0)
	75	Marint verdiskapings­program	75 000	75 000 (0)	75 000 (0)	85 000 (+10 000)	75 000 (0)	75 000 (0)
		Sum utgifter ramme­område 10	617 020	618 020 (+1 000)	564 020 (-53 000)	655 620 (+38 600)	580 520 (-36 500)	662 020 (+45 000)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
4000		Fiskeri- og kyst- departementet	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	1	Refusjoner	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
4030		Fiskeridirektoratet	42 840	42 840 (0)	22 840 (-20 000)	92 840 (+50 000)	42 840 (0)	42 840 (0)
	1	Oppdragsinntekter	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	2	Salg av registre, diverse tjenester	90	90 (0)	90 (0)	90 (0)	90 (0)	90 (0)
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	5	Gebyr kjøperregistrering	470	470 (0)	470 (0)	470 (0)	470 (0)	470 (0)
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	720	720 (0)	720 (0)	720 (0)	720 (0)	720 (0)
	8	Gebyr havbruk	13 260	13 260 (0)	8 260 (-5 000)	13 260 (0)	13 260 (0)	13 260 (0)
	9	Gebyr Merkeregisteret	21 050	21 050 (0)	6 050 (-15 000)	21 050 (0)	21 050 (0)	21 050 (0)
	12	Gebyr ervervstillatelse	3 060	3 060 (0)	3 060 (0)	3 060 (0)	3 060 (0)	3 060 (0)
	13	Inntekter vederlag salg av oppdrettskonsesjoner for fisk	0	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)	0 (0)
	14	Refusjoner	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	20	Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning	4 150	4 150 (0)	4 150 (0)	4 150 (0)	4 150 (0)	4 150 (0)
4050		Diverse fiskeriformål	5 000	5 000 (0)	10 000 (+5 000)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten	5 000	5 000 (0)	10 000 (+5 000)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kyst- departementet	41 925	41 925 (0)	7 000 (-34 925)	41 925 (0)	41 925 (0)	41 925 (0)
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	7 000	7 000 (0)	7 000 (0)	7 000 (0)	7 000 (0)	7 000 (0)
	71	Kontrollavgift fiskeflåten	21 425	21 425 (0)	0 (-21 425)	21 425 (0)	21 425 (0)	21 425 (0)
	72	Årsavgift havnesikkerhet	13 500	13 500 (0)	0 (-13 500)	13 500 (0)	13 500 (0)	13 500 (0)
		Sum inntekter rammeområde 10	89 775	89 775 (0)	39 850 (-49 925)	139 775 (+50 000)	89 775 (0)	89 775 (0)
		Sum netto ramme­område 10	527 245	528 245 (+1 000)	524 170 (-3 075)	515 845 (-11 400)	490 745 (-36 500)	572 245 (+45 000)

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006- 2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 99 700 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Kobberavgift

Komiteen viser til Nordsjøavtalens målsettinger om reduksjon i utslippene av kobber, og at myndighetene vurderer ulike virkemidler i denne sammenheng. Siden Nordsjøavtalen ble inngått har man fått ny kunnskap om kobbers egenskaper og effekter på miljøet. På bakgrunn av dette er kobber oppe til risikovurdering i EUs biociddirektiv. EU skal ferdigstille sin vurdering av kobber brukt i notimpregnering til havbruksnæringen og som bunnstoff på båter i løpet av 2007/2008. Videre vil EU sluttføre en vurdering av kobber som virkestoff i treimpregnering i løpet av 2006. Komiteen ber om at myndighetene avventer konklusjonene fra disse arbeidene før tiltak mot bruk av kobber innføres.

Skolekvoter

Komiteen viser til at mange videregående skoler i alle år har drevet praksisopplæring for fiskerifagene ved hjelp av eget opplæringsfartøy. Tildeling av skolekvoter har vært helt avgjørende for å kunne drive praksisopplæring på eget fartøy. Komiteen ber Regjeringen gå igjennom ordningen med skolekvoter med sikte på nødvendig tilpasning, slik at undervisningen kan holde den nødvendige standard.

Økosystemene i Nordsjøen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i de senere årene har blitt stadig klarere at økosystemene i Nordsjøen og tilliggende kystområder er i betydelig endring. En bærekraftig forvaltning av økosystemene i regionen er av stor betydning for verdiskapingen i landene rundt Nordsjøen. Flere av de store fiskebestandene har over tid blitt overfisket slik at gytebestandene er under kritiske grenser. Planktonsamfunnene som er grunnleggende for næringstilbudet til fiskelarver og planktonspisende fisk er i endring. Nye varmekjære arter kommer gradvis inn i økosystemene og bidrar til at disse endres. Likeledes er det sikre observasjoner av at faunaen i kystområdene omkring Nordsjøen er i betydelig endring.

Flertallet er kjent med at årsakene til disse endringene kan være mange; klimaendringer, seismikkskyting, overfiske, avrenning fra land gjennom økte nedbørsmengder, tilførselen av næringssalter fra jordbruksområder, utslipp av produsert vann og kjemikalier fra oljeproduksjonen i Nordsjøen kan være medvirkende.

Flertallet konstaterer at eksisterende forsknings- og overvåkningsaktivitet ikke klarer å skille hvordan de ulike påvirkningsfaktorene virker på økosystemet hver for seg og heller ikke hvordan de virker samlet på økosystemene som helhet.

Flertallet mener det derfor er behov for et større internasjonalt forskningsarbeid for å forstå og forutsi ytterligere endringer av økosystemene i Nordsjøen og kystområdene omkring. Disse forskningsutfordringene må først og fremst løses ved en styrking av den forsk­nings- og overvåkingsaktiviteten som Nordsjølandene gjennomfører. Dette bør koordineres gjennom ICES. Flertallet mener Norge bør ta et initiativ overfor ICES med sikte på økt koordinering og innsats.

Spillvarme

Komiteen viser til at Akvaforsk har fremmet ønske om å etablere et nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Regjeringen er klar over initiativet som er kommet og følger opp saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Regjeringen følger opp arbeidet med prosjektet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 97 100 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 10 000 000 fra kr 97 100 000 til kr 87 100 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater og foreslo derfor at departementets bevilgning videreføres på nivå med 2006.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med 6,4 mill. kroner til 90,7 mill. kroner.

3.5.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 8 060 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker at det er svært viktig for Norge å delta i internasjonale fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen mener det er viktig at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser, og påvirke utviklingen av internasjonal havrett. Komiteen er også kjent med at overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske tap på om lag 1,5 mrd. kroner årlig for Norge i førstehåndsverdi. Komiteen mener at de tiltak som iverksettes for å stoppe overfiske bør være internasjonale og gjennomføres av land som inngår avtaler for å få kontroll på overfiske og kontroll på landinger av fisk. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen øker fokus på overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak slik at fiskeriressursene blir forvaltet på en bærekraftig måte og overfiske opphører.

3.5.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 293 950 000 på kap. 1030.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 288 200 000 på post 1.

Komiteen er nøgd med at budsjettet til Fiskeridirektoratet vert styrkt med 7,5 mill. kroner til arbeidet mot ulovleg fiske i nordområda og med 2 mill. kroner til arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk.

Komiteen vil peika på at det ulovlege overfisket i nordområda (UUU-fisket) er ein alvorleg trussel mot fiskerinæringa og dermed også mot kystbefolkninga sine levekår. Det ulovlege fisket vert i stor grad utførd av fartøy som ikkje fører norsk flagg og utanfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert òg landa utanfor Noreg. Omfanget av overfisket på norsk arktisk torsk er estimert til mellom 100 000 og 120 000 tonn pr. år til ein førstehandsverdi på om lag 1,5 mrd. kroner. Trass intensivert kontroll har ikkje overfisket vorte redusert i dei seinare åra. Komiteen gjev difor tilslutning til at det er naudsynt at Fiskeridirektoratet intensiverer arbeidet både nasjonalt, bilateralt og multilateralt mot denne kriminaliteten.

Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet i 2007 skal ha særskild fokus på arbeidet mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske. Budsjettet til direktoratet vert styrkt med 7,5 mill. kroner til dette føremålet. Tiltaka skal særleg rettast mot tiltak for å redusera ulovleg fiske i Barentshavet. Komiteen vil streke under betydningen av at innsatsen mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske vert auka.

Komiteen er tilfreds med at norske fiskerimyndigheter fører denne kampen på flere plan.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil samtidig peke på viktigheten av at kontrollinnsatsen i Norge fortsatt holdes på et høyt nivå. Dette gjelder særlig landingskontrollen.

Flertallet er videre kjent med at Fiskarlaget Sør har tatt initiativ til å styrke et fiskerioppsyn som kan føre kontroll med både yrkesfiske og fritidsfiske på kysten av Skagerrak. Flertallet ber Regjeringen bringe fortgang i denne saken.

Komiteen er videre tilfreds med at arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk nå prioriteres og at det er opprettet en egen rømmingskommisjon.

Komiteener kjent med at teknologien på dette området er i sterk utvikling og ber Regjeringen ha fokus på dette for å få bukt med rømmingsproblematikken.

Komiteen ber også om at praktiseringen av sanksjonsbestemmelsene mot rømming fra oppdrettsanlegg gjennomgås med sikte på skjerpede reaksjoner mot oppdrettere som viser uaktsomhet eller som gjentatte ganger blir utsatt for rømming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Norge totalt sett har et godt forvaltningsregime som bygger opp under målsettingene om en langsiktig, lønnsom og bærekraftig høsting av de marine ressurser. Vi deler imidlertid 90 pst. av de bestandene vi beskatter med andre stater og er dermed helt avhengige av at disse øvrige statene også er ansvarlige i sin forvaltning for at vi skal lykkes.

Disse medlemmer vil i den anledning peke på at Norge står overfor et svært omfattende problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta fisk tas ulovlig med påfølgende negative miljømessige og økonomiske konsekvenser. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning og det felles norsk-russiske forvaltningsansvaret for viktige bestander i Barentshavet står i fare for å undergraves på denne måten.

Disse medlemmer viser til at problemstillinger knyttet til omlasting er illustrerende for hvilke utfordringer norske myndigheter kan møte i sine bestrebelser på et ansvarlig og kontrollert ressursuttak i dette havområdet.

Disse medlemmer viser til at norske myndigheters arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er meget ressurskrevende og innebærer arbeid over et bredt spekter. I tillegg til kontroll på havet og i havner ved landing av fisk, arbeides det for at de europeiske stater der fisken landes innfører effektive kontrollordninger som hindrer landing av ulovlig fanget fisk. Dette innebærer et omfattende bilateralt arbeid vis-à-vis de aktuelle statene og et sterkt norsk engasjement i internasjonale og regionale organisasjoner for å få fortgang i arbeidet med disse problemstillingene. Disse medlemmer er av den oppfatning at for å lykkes med dette arbeidet er det avgjørende at det blir tilført tilstrekkelige midler, slik at denne innsatsen kan videreføres og styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid og en strammere prioritering av direktoratets arbeidsområde. Disse medlemmervil også påpeke viktigheten av økt fokus på å redusere byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at arbeidet med ressurskontroll blir prioritert. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Innst. O. nr. 98 (2006-2007).

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 12 000 000 fra kr 288 200 000 til kr 276 200 000.

Distriktskvoter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2006 ble innført en prøveordning med distriktskvoter. Det er viktig at ordningen får virke en stund slik at både forvaltningsmyndighetene, foredlingsindustrien og fiskerne kan høste erfaringer med ordningen, før en evaluering finner sted.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har innført en ordning med distriktskvoter. Disse medlemmer mener at en ordning med distriktskvoter medfører en uheldig fordeling av råstoffet og medfører konflikt mellom tapere og vinnere på en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er også negative til at fylkestingspolitikere skal sitte og velge ut områder og bedrifter som skal være med på ordningen. Disse medlemmer viser til at bare 7 av de 166 båtene som ble tildelt distriktskvote har levert, 75 tonn av en totalkvote på 3 484 tonn.

Disse medlemmer mener distriktskvote er en fiasko og at næringen bør ha færrest mulig reguleringer av partipolitisk karakter, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvoteordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til at distriktskvoteordningen medfører at fartøy som får tildelt kvoten, må gå over store avstander for å levere fangst, og at dette medfører unødvendige økte kostnader og medfører økt og unødvendig forurensning i form av NOX-utslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks. Disse medlemmer mener at en slik tildeling bør skje vederlagsfritt, noe som sikrer at alle får lik mulighet for å få tildelt konsesjon. Disse medlemmer mener at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk i minimum 4 år før et eventuelt videresalg av konsesjonen, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om tildeling av nye matfiskkonsesjoner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1030 post 1 ble foreslått økt med 35 mill. kroner til 323,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne prioriteringen er en todelt satsing. Den ene er en økning i bevilgningen til å bekjempe det omfattende ulovlige piratfisket på 15 mill. kroner. De økte midlene skal gå til tiltak som økt kontroll, overvåkning og andre tiltak som bidrar til å redusere det omfattende ulovlige fisket.

De øvrige 20 mill. kronene er en del av en øremerket havbrukspakke med tiltak for å øke verdiskapingen og redusere miljøkonsekvensene fra oppdrettsnæringen. I Budsjett-innst. S. I (2006-2007) foreslo Høyre å legge ut 10 nye matfiskkonsesjoner til en utgangspris på til sammen 50 mill. kroner. Inntektene fra salget skal gå uavkortet til havbruksnæringen gjennom økt satsing på evaluering av laksefjorder, tiltak mot rømming og forsk­ning i regi av Norges forskningsråds Havbruksprogram. Satsing på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen.

Disse medlemmer vil ha størst mulig etableringsfrihet i oppdrettsnæringen, og vil på sikt fjerne offentlige konsesjoner som hindrer nyetablering og vekst. For å sikre havbruksnæringen stabilitet og forutsigbarhet vil Høyre deregulere gradvis.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har bedt Regjeringen om en gjennomgang av tildelingskriteriene for nye konsesjoner. Regjeringen gir ikke oppdrettsnæringen nye konsesjoner i 2007. I påvente av gjennomgangen foreslår disse medlemmer å tildele 10 nye konsesjoner i 2007.

3.5.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 42 840 000 på kap. 4030.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratets ulike gebyrinntekter i 2007 vil beløpe seg til 42,8 mill. kroner. Flere av inntektspostene budsjetteresmed små beløp.

Komiteen vil be om at de ulike gebyrinntektene gjennomgås med sikte på sanering og forenkling.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 13 260 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiftsbelastningen på næringen i dag er for sterk og foretar derfor en reduksjon av gebyret.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 5 000 000 fra kr 13 260 000 til kr 8 260 000.

Post 9 Gebyr merkeregister

Det foreslås bevilget kr 21 050 000 på post 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres ekstra kostnader ved gebyrer og avgifter som ikke har en holdbar begrunnelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor Fiskeridirektoratets eksisterende budsjett.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 15 000 000 fra kr 21 050 000 til kr 6 050 000.

Post 13 (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og vil tildele 10 nye oppdrettskonsesjoner som vil gi en produksjonsøkning på ca. 1 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en lukket budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke som allerede har 10 konsesjoner som ennå ikke er fordelt, tar ikke del i denne runden. Konsesjonene blir fordelt på fylkene fra Troms til og med Aust-Agder, med en ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum 5 mill. kroner. Pengene som tas inn, skal i sin helhet gå til tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forsk­ning for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges Forsk­ningsråd, og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder og styrke arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.

Disse medlemmer vil vise til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

3.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 140 290 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på post 71.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, syner til likelydande framlegg i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og frå Kristeleg Folkeparti om å auka løyvinga til velferdstiltak for fiskarar frå 1 mill. kroner til 2 mill. kroner, noko som vil styrkje Noregs Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon og Norsk Sjømannsforbund sitt arbeid med velferdsstasjonar for fiskarar. Fleirtalet er nøgd med at det har vorte rom i budsjettet for dette handslaget til frivillig velferds­arbeid blant og for fiskarar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000 til 0 kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen må gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler.

Disse medlemmer mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som var en del av den tidligere fiskeriavtalen, videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2007.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 20 000 000.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at formålet med å gi tilskudd til næringstiltak i fiskeriene er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som samtidig er viktig for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljøer, kan videreføres og utvikle sin aktivitet. Dette medlem er bekymret for lønnsomheten for denne delen av fiskerinæringen og viser til at Venstre derfor foreslo 20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene i vårt alternative budsjett. Dette er en økning på 40 pst. i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd og opprydding og fjerning av tapte fiskegarn. Dette medlem viser til at det bare ble gitt 1 mill. kroner i tilskudd til garnopprydding i 2006 og at dette nivået videreføres i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på post 77.

Komiteen viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx).

Komiteen viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslår innføring av en egen avgift på NOx, i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Komiteen er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er imidlertid også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOx-avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at partiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføring av NOx-avgift.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere forpliktende miljøavtaler som et reelt alternativ til avgifter og viser til partienes merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Disse medlemmer er negative til Regjeringens forslag om å innføre NOx-avgift på kr 15 pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransporten. Disse medlemmer er derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOx-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Kristeleg Folkeparti gjekk inn for ei utsetjing av NOx-avgifta i 6 månader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), og difor òg gjorde framlegg om å redusera tilskotet til NOx-tiltak med 50 pst. På bakgrunn av at regjeringspartia har fleirtal for å innføra avgifta frå 1. januar 2007, gjentek ikkje denne medlemen framlegget om å redusera avsetninga til NOx-kompensasjon i denne innstillinga.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle og for små. Og selv om regjeringspartiene nå foreslår at det skal være mulig å inngå miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, er det etter dette medlems syn nødvendig å styrke de NOx-reduserende tiltakene overfor fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen blir påført, men samtidig slik at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningene på kap. 1050 post 77 med 25 mill. kroner.

3.5.6 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål

Post 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er fiskerinæringen selv som må bære kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen som vil profittere økonomisk på gjennomføringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 4050 post 1 med kr 5 000 000 fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000.

3.5.7 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 41 925 000 på kap. 5575.

Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås bevilget kr 7 000 000 på post 70.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 21 425 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de viktige tilsyns- og kontrolloppgavene skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger og at denne særavgiften derfor savner en holdbar begrunnelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 21 425 000 fra kr 21 425 000 til 0 kroner.

Post 72 Årsavgift havnesikkerhet

Det foreslås bevilget kr 13 500 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kontrolloppgaver knyttet til havnesikkerhet skal gjennomføres uten å pålegge næringen ekstra avgiftsbelastninger. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 72 med kr 13 500 000 fra kr 13 500 000 til 0 kroner.

3.5.8 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 020 000 på kap. 2415.

Innovasjon Norge skal bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen vil peke på at næringen opererer i et internasjonalt marked og at kompetanse og innovasjonsevne er vesentlig for vår konkurransedyktighet. Innovasjon Norges satsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Komiteen understreker viktigheten av det nære samarbeidet med Norges forskningsråd og det øvrige virkemiddelapparatet.

Komiteen har, i likhet med næringen, forventninger til oppdrett av torsk og andre fiskeslag i tillegg til laks og ørret. Komiteen understreker dessuten at oppdrett og levendelagret torsk har et stort potensial og at dette kan bidra til en mer stabil råstofftilgang for industrien.

Post 75 Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser til at bevilgningene til det marine verdiskapingsprogrammet økes fra 40 til 75 mill. kroner i 2007. Programmet skal bidra til å styrke bedriftenes kunnskap og kompetanse om marked og inter­nasjonalisering, omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling og fremme verdi­skapingen i sjømatnæringen.

Komiteen viser til den store interessen for verdiskapingsprogrammet og er tilfreds med at økningen i bevilgningene rettes inn mot å styrke marint næringsliv i områder med spesielle omstillingsbehov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, åpner for at det innenfor rammen av det marine verdiskapingsprogrammet kan disponeres inntil 5 mill. kroner til føringstilskudd, dersom det dokumenteres behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de marine næringene er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har i Norge, der hovedvekten av produksjonen går til eksport. Disse medlemmer vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal få et markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det marine verdiskapingsprogrammet er en videreføring av regjeringen Bondevik IIs Marine innovasjonsprogram. Hovedformålet med programmet var å øke markedsorienteringen i alle ledd i sjømatnæringen. Veksten i sjømatnæringen avhenger av at det gjøres et grundig markedsarbeid. Det marine verdiskapings­programmet skal bidra til økt verdiskaping og et styrket markedsarbeid for sjømatnæringen. Verdiskapings­programmet bør ikke være et distriktsfond, men bidra til økt verdiskaping i hele sjømatnæringen. Disse medlemmer vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslo å øke bevilgningen til kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram med 10 mill. kroner til 85 mill. kroner.

3.5.9 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1050		Diverse fiskeriformål	140 290	141 290 (+1 000)
	71	Sosiale tiltak	1 000	2 000 (+1 000)
		Sum utgifter rammeområde 10	617 020	618 020 (+1 000)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	89 775	89 775 (0)
		Sum netto rammeområde 10	527 245	528 245 (+1 000)

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet	123 260 000
	1	Driftsutgifter	117 609 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	5 214 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	237 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	200 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	141 308 000
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	72 733 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	50 492 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	18 083 000
1115		Mattilsynet	1 149 805 000
	1	Driftsutgifter	1 060 167 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	88 600 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	1 038 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.	22 890 000
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	18 847 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	4 043 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer	31 355 000
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres	15 170 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres	16 185 000
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket	102 193 000
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	22 720 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	79 473 000
1143		Statens landbruksforvaltning	216 049 000
	1	Driftsutgifter	158 847 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	385 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	41 887 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	14 628 000
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket	6 097 000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	6 097 000
1147		Reindriftsforvaltningen	57 427 000
	1	Driftsutgifter	38 528 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	6 349 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	680 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	11 870 000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	88 665 000
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	18 665 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	70 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket	41 945 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	38 674 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	11 580 872 000
	50	Fondsavsetninger	751 003 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	201 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 077 316 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 714 969 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	227 430 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 609 154 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	92 500 000
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	37 300 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 900 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	47 500 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	22 126 000
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	14 703 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	7 423 000
		Sum utgifter rammeområde 11	13 676 492 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet	460 000
	1	Refusjoner m.m.	460 000
4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	18 458 000
	30	Husleie, Bioforsk	18 458 000
4115		Mattilsynet	129 763 000
	1	Gebyr m.m.	128 725 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv.	1 038 000
4143		Statens landbruksforvaltning	31 298 000
	1	Driftsinntekter m.m.	31 298 000
4147		Reindriftsforvaltningen	32 000
	1	Refusjoner m.m.	32 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	112 000 000
	85	Markedsordningen for korn	112 000 000
Skatter og avgifter
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet	715 800 000
	70	Avgifter i matforvaltningen	540 800 000
	71	Totalisatoravgift	100 000 000
	72	Miljøavgift, plantevernmiddel	75 000 000
		Sum inntekter rammeområde 11	1 007 811 000
		Netto rammeområde 11	12 668 681 000

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruks- og matdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	36 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

  • 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst.

  • 3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

4.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 669 681 000. Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Soria Moria-erklæringen slår fast at Regjeringen vil føre en politikk for et aktivt og variert landbruk over hele landet. Dette forutsetter et økonomisk grunnlag for et mangfold innen produksjoner og bruksstørrelser, og en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper. Budsjettforslaget for 2007 legger til rette for en klar forbedring av inntektsmulighetene i jordbruket, i tråd med jordbruksavtalen fra mai 2006. Flertallet viser til at det er en klar økning i bevilgningene til investeringsstøtte, at jordbruksfradraget økes betydelig og at velferdsordningene styrkes. Strukturprofilen i tilskuddsordningene styrkes. Gårdsbruk i alle deler av landet og av alle størrelser får økt sin inntekt. Flertallet mener budsjettet er en klar kursendring i landbrukspolitikken som medvirker til vekst og optimisme i norsk landbruk, gjennom gode rammevilkår med langt tidsperspektiv.

Flertallet understreker at landbruket har en kontrakt med samfunnet om å levere fellesgoder som trygg mat, levende bygder og et velstelt kulturlandskap. Det nye beitetilskuddet er et viktig tiltak for å stimulere til økt beiting, hindre gjengroing og styrke arbeidet for et åpent kulturlandskap. Bevilgningen til skog og bioenergi bidrar ytterligere til dette formålet. Styrkingen av tiltakene for økologisk landbruk og forbedringen av virkemidlene langs hele verdikjeden er et godt steg frem mot Soria Moria-erklæringens mål om at 15 pst. av matproduksjonen skal være økologisk innen 2015.

Det skal legges til rette for at norsk landbruk kan dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge. Det må sikres lønnsomhet i de produksjonene som det er naturlig å produsere i Norge, som bruker det aller meste av jordbruksarealene i Norge og legger grunnlaget for de største delene av verdiskapingen. I WTO-forhandlingene må den norske linjen fortsatt være å sikre at det i fremtiden blir rom for å utforme en nasjonal landbrukspolitikk som også tar hensyn til verdier som forsyningssikkerhet, kulturlandskap, biologisk mangfold og distriktshensyn.

Flertallet viser til at budsjettforslaget legger til rette for økt verdiskaping i skogbruket. Forbedringene i skogfondordningen vil øke avvirkningen og bidra til økte investeringer i skogkulturarbeid, ombygging og vedlikehold av skogsbilveier og skogbruksplanlegging. I tillegg åpnes det for investeringer i bioenergianlegg. Dette gir grunnlag for økt aktivitet og ny optimisme i næringa.

Flertallet mener det er store uutnyttede muligheter i landbruket med hensyn til å ta gårdens og bygdenes samlede ressurser i bruk på nye måter. Budsjettet legger til rette for ny næringsutvikling bl.a. gjennom en økning i midlene til Inn på tunet og grønt reiseliv.

Flertallet vil understreke verdien av at det nå skal utvikles et nasjonalt system for sporing av mat, bransjestandarder, målrettet tilsyn og internkontroll. Samtidig som Mattilsynets arbeid for trygg mat styrkes, får produsentene redusert sine avgifter og gebyrer til Mattilsynet. Dette tjener særlig små og mellomstore bedrifter, og de som vil starte nye virksomheter. I tillegg trengs et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen fra 1. januar 2007 endrer regelverket for utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer. Dette vil komme norsk næringsmiddelindustri til gode, og flertallet ser på dette som et ledd i Regjeringens aktive næringspolitikk.

Flertallet vil peke på den norske næringsmiddelindustriens betydning for landbruket, verdiskapingen og forbrukertryggheten. Gjeldende forskrift om utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer gjør det mulig å sende norske landbruksråvarer ut av landet, foredle dem og føre dem tilbake til Norge uten tollpåslag. Den varslede innskjerpingen av regelverket, med krav om nasjonal egenproduksjon for dem som vil benytte ordningen, er av stor betydning for å trygge sentrale landbrukspolitiske målsettinger. Flertallet støtter de tiltak Regjeringen har foreslått i saken.

Flertallet viser til den betydning forskningsvirksomheten ved Bioforsk har for kunnskapsgrunnlaget for utviklingen på en rekke områder innen landbruket. Samtidig som Bioforsk skal være en internasjonalt konkurransedyktig forskningsinstitusjon, skal instituttet også være en aktiv deltager i lokal og regional næringsutvikling. Bioforsk skal ha en desentralisert struktur og være lokalisert i alle deler av landet. Styrkingen av bevilgningen til Bioforsk sikrer etableringen av sterke regionale enheter.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforslaget foreslås å bevilge 10 mill. kroner til sluttfinansiering av et overvåkings- og beredskapssystem for skredfarlige områder i Åknes-Tafjordprosjektet. Med denne bevilgningen på 10 mill. kroner i 2007 sluttføres den statlige støtten til dette prosjektet, som da vil ha fått i alt 64 mill. kroner i statlig tilskudd. Dette er det helt klart største prosjektet som har blitt støttet over naturskadeordningen noensinne.

4.4.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Med en mulig ny WTO-avtale, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Disse medlemmer viser til at dagens landbrukspolitikk medfører at hvert år forsvinner det mellom 3 000 og 4 000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruks­bedrifter har gått ned fra 99 400 til 55 700 ( 45 pst.) i perioden 1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn 200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Videre har jordbrukspolitikken hatt som konekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken der landbruket har ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer mener at den førte politikken har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen, fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet, da de vil være like for alle aktører. Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, men da helst med omstillingsmidler som bidrar til nytenkning, omstilling og innovasjon.

4.4.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust.

Disse medlemmer skiller mellom jordbruks- og skogbruksnæringen. Jordbruksnæringen er en beskyttet og tungt subsidiert næring. Skogbruksnæringen er subsidiefri og konkurrerer globalt. Disse to næringene trenger forskjellige virkemidler. Det er i hovedsak jordbruket som står overfor de største omstillingene i årene som kommer.

Jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Disse medlemmer vil at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende, med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye, gir forbrukerne dyr mat av middels kvalitet, lav lønnsomhet for bøndene og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivå. Betydelige restriksjoner på eiendomsomsetning i landbruket gjør at omstillingen blir mer smertefull for de som velger å forlate næringen, og øker samtidig risikoen for bønder som vil investere for fremtiden.

Disse medlemmer vil modernisere gradvis for å sikre fortsatt sterkt distriktslandbruk, opprettholde produksjonsvolum og produksjonsareal om lag på dagens nivå. Kulturlandskap prioriteres. Tollvern innenfor rammene av internasjonale avtaler og forpliktelser må opprettholdes i overskuelig fremtid.

Som følge av at sysselsettingen i jordbruket går ned år for år er det viktig å satse på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene, som reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Lav lønnsomhet og høyt subsidienivå skyldes flere forhold, blant annet at produksjonen ikke skjer i de deler av landet som er best egnet for det. I tillegg er det lav melkeproduksjon per dyr sammenlignet med andre land, trolig som følge av støtteordninger og kvotesystem. En bevisst politikk for mange småbruk gir lav lønnsomhet. Avling per dekar er lavere enn klimamessige rammevilkår skulle tilsi, som følge av arealtilskudd uavhengig av produksjon. Ødelagte markedsmekanismer gir feil prissignal mellom forbruker og produsent. Effektiviteten i videreforedlingsleddene er dårlig og preget av mangel på konkurranse. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for større lønnsomhet i norsk landbruk også hensyntatt klimatiske begrensninger og en klar målsetning om opprettholdt nivå på produksjon, dyrket areal og pleie av kulturlandskapet.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utvik­lingsfond med 220 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på knappe 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer er også kritiske til den behandling Landbruks- og matdepartementet har gitt Q-meieriene i forbindelse med søknad om omstillingsstøtte på 9,5 mill. kroner over 5 år. Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen uttalte i Stortingets spørretime 28. november 2006:

"Jeg var innstilt på en svært rask behandling av søknad fra Q-meieriene, og jeg inviterte Q-meieriene til å søke. Når det ikke kom noen søknad i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i vår, er det heller ikke så lett å gi penger."

Disse medlemmer finner det underlig og oppsiktsvekkende at Regjeringen oppgir passering av frister for behandling av Revidert statsbudsjett som grunnlag for å avvise et tiltak som skal gå over en 5-årsperiode. Særlig oppsiktsvekkende er det at Regjeringen oversendte Q-meierienes søknad til Innovasjon Norge, som ikke har ansvar for å sikre konkurranse i meierisektoren.

Disse medlemmer viser til at en meget viktig forutsetning for å få konkurranse på like vilkår i meierimarkedet er at det kan beregnes en riktig melkepris. En viktig forutsetning for dette er at Tine BA takseres. Dette er det bred politisk enighet om. Regjeringen varsler i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at taksering først vil kunne finne sted i løpet av 2007. Tidligere har Regjeringen lagt til grunn at dette skulle vært sluttført allerede før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer mener at Regjeringen har vært oppsiktsvekkende passiv i arbeidet med å få på plass en taksering av Tine BA og at dette bidrar til å opprettholde den skjeve konkurransesituasjonen i meierimarkedet. Disse medlemmer ønsker derfor å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent ordning, men et resultat av at Regjeringen har trenert endringer av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisektoren.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foretar en systematisk svekkelse av konkurransen på matvarer gjennom en mer proteksjonistisk handelspolitikk, blant annet gjelder dette innstramming av regelverket for utenlandsk bearbeiding av norske jordbruksvarer og økning av tollsatser på flere varer. Landbruks- og matdepartementet har kommet med ubegrunnede angrep på Konkurransetilsynets håndtering av avtaler om import av ost. Regjeringen viser liten vilje eller evne til å skape konkurranse på like vilkår i meierisektoren. I tillegg har Regjeringen overkjørt Konkurransetilsynet både i saken om Priors oppkjøp av Norgården og i saken om fusjonen mellom Gilde og Prior. Disse medlemmer mener at dette i sum innebærer en svekkelse av konkurransepolitikken, så vel som landbruks- og matpolitikken.

4.4.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ynskjer eit aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er eit viktig verkemiddel for å halda oppe hovudtrekka i busetjingsmønsteret og å ta vare på eit levande kulturlandskap. Dette medfører at ein må leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjev høve til ulike samarbeidsformer.

Denne medlemen vil gje større fridom og fleire høve til val for aktive jordbruksverksemder. Samstundes skal det satsas på alternativ næringsutvikling, slik at eit grunnlag for meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet vert lagt

Denne medlemen syner til at den jordbrukspolitikken fleirtalet i Stortinget vil føra, inneheld ei rekkje sentrale element frå landbrukspolitikken i regjeringa Bondevik II.

Denne medlemen har merka seg at hovudgrepet for auka inntekt er skattelette i form av auka jordbruksfradrag. Denne medlemen er positiv til å bruke skatt som eit tiltak for å gi auka netto inntekt. Samstundes er det grunn til å minne om at dette tiltaket i stor grad berre kjem til nytte for dei som allereie har næringsinntekt. Unge brukarar som akkurat har overteke garden og som er i ei investeringsfase, har låge inntekter. Dei vil berre i begrensa omfang få nytte av eit auka jordbruksfradrag. Denne medlemen meiner difor at skattelette må nyttast saman med andre tiltak som aukar inntektene i jordbruket.

4.4.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker over­føringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Venstre om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager de lite framtidsrettede politiske standpunkt regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Driftsutgifter reduseres med 199 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2007.

Dette medlem viser til at dette også har bred støtte i Regjeringen all den tid finansministerens parti SV i sitt alternative budsjett i 2005 foreslo at alle norske eksportsubsidier ble avviklet på tilsvarende måte.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk, der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote, og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. De geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter må oppheves, og det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon. Videre må antallsbegrensninger i deltakelse i samdrifter fjernes. Det er flere eksempel på at disse begrensningene er til hinder for samarbeid mellom næringsutøvere i landbruket og fører til nedleggelse av bruk der et godt alternativ kunne være deltakelse i en samdrift.

Dette medlem mener at skogbruket har en viktig plass i norsk landbruk. Det må satses på økt verdiskaping innen skogbruket, blant annet bruk av tre som byggemateriale i større bygninger. Det er en viktig oppgave å stimulere til utvikling av nye produkter og metoder innen tre- og skognæringen. Dette medlem ønsker også økt satsing på bioenergi, både for å øke verdiskapingen i landbruket og for å bidra til å fremme miljømessige mål og en bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at jordbruksavtalen for 2006-2007 inneholder en rekke sentrale elementer fra regjeringen Bondevik IIs landbrukspolitikk. Avtalen mellom staten og Norges Bondelag innebærer verken i ramme, innretning eller struktur en kursendring, snarere mindre flikkinger på den kurs som har vært ført.

Dette medlem viser til at den landbrukspolitikken som ble ført i perioden 2001-2005, skapte ny optimisme i næringen og grunnlag for satsing for de som vil skape seg et levebrød innenfor den utvidede landbrukspolitikken. Det er viktig at denne politikken fortsetter, og dette medlem registrerer med tilfredshet at så er tilfellet, på tross av retorikk om det motsatte fra statsråden og regjeringspartienes landbrukspolitiske talspersoner i Stortinget.

Dette medlem viser til at lønnsomheten innenfor landbruksnæringen er svært avhengig av rentenivå. En prosent økning i rentene medfører en kostnadsøkning på om lag 250 mill. kroner for norsk landbruk. Det er derfor avgjørende for næringen at rentenivået holdes nede. Det er en utfordring for regjeringen å balansere hensynet til gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige Regjeringen. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter, slik Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2007 som legger opp til et mindre bruk av oljepenger på 500 mill. kroner enn Regjeringens forslag. En slik politikk gir rom for lavere renter, noe som er viktig også for landbruksnæringen.

Dette medlem viser videre til at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp	FrP	Høyre	KrF	Venstre
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1100		Landbruks- og mat-departementet	123 260	123 260 (0)	93 260 (-30 000)	113 260 (-10 000)	123 260 (0)	123 260 (0)
	1	Driftsutgifter	117 609	117 609 (0)	90 109 (-27 500)	107 609 (-10 000)	117 609 (0)	117 609 (0)
	45	Store utstyrskjøp og ved­likehold - ordinære forvaltningsorganer	5 214	5 214 (0)	2 714 (-2 500)	5 214 (0)	5 214 (0)	5 214 (0)
	50	Store utstyrskjøp og ved­likehold - forvaltnings­organer med særskilte fullmakter	237	237 (0)	237 (0)	237 (0)	237 (0)	237 (0)
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	200	200 (0)	200 (0)	200 (0)	200 (0)	200 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på ­matområdet	141 308	141 308 (0)	116 308 (-25 000)	141 308 (0)	141 308 (0)	141 308 (0)
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinær­instituttet	72 733	72 733 (0)	72 733 (0)	72 733 (0)	72 733 (0)	72 733 (0)
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	50 492	50 492 (0)	28 492 (-22 000)	50 492 (0)	50 492 (0)	50 492 (0)
	52	Støtte til fagsentrene, ­Bioforsk	18 083	18 083 (0)	15 083 (-3 000)	18 083 (0)	18 083 (0)	18 083 (0)
1115		Mattilsynet	1 149 805	1 149 805 (0)	1 149 805 (0)	1 142 805 (-7 000)	1 149 805 (0)	1 149 805 (0)
	1	Driftsutgifter	1 060 167	1 060 167 (0)	1 060 167 (0)	1 053 167 (-7 000)	1 060 167 (0)	1 060 167 (0)
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	88 600	88 600 (0)	88 600 (0)	88 600 (0)	88 600 (0)	88 600 (0)
	71	Tilskudd til erstatninger	1 038	1 038 (0)	1 038 (0)	1 038 (0)	1 038 (0)	1 038 (0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.	22 890	23 890 (+1 000)	22 890 (0)	22 890 (0)	22 890 (0)	22 990 (+100)
	70	Støtte til organisasjoner	18 847	19 847 (+1 000)	18 847 (0)	18 847 (0)	18 847 (0)	18 947 (+100)
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser	4 043	4 043 (0)	4 043 (0)	4 043 (0)	4 043 (0)	4 043 (0)
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer	31 355	31 355 (0)	31 355 (0)	31 355 (0)	31 355 (0)	31 355 (0)
	70	Tilskudd til miljø- og­ ressurstiltak	15 170	15 170 (0)	15 170 (0)	15 170 (0)	15 170 (0)	15 170 (0)
	71	Tilskudd til genressurs- forvaltning	16 185	16 185 (0)	16 185 (0)	16 185 (0)	16 185 (0)	16 185 (0)
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i land­bruket	102 193	102 193 (0)	80 193 (-22 000)	102 193 (0)	102 193 (0)	102 193 (0)
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	22 720	22 720 (0)	11 720 (-11 000)	22 720 (0)	22 720 (0)	22 720 (0)
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	79 473	79 473 (0)	68 473 (-11 000)	79 473 (0)	79 473 (0)	79 473 (0)
1143		Statens landbruks­forvaltning	216 049	216 049 (0)	186 049 (-30 000)	196 049 (-20 000)	216 049 (0)	216 049 (0)
	1	Driftsutgifter	158 847	158 847 (0)	128 847 (-30 000)	138 847 (-20 000)	158 847 (0)	158 847 (0)
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren	385	385 (0)	385 (0)	385 (0)	385 (0)	385 (0)
	72	Erstatninger	302	302 (0)	302 (0)	302 (0)	302 (0)	302 (0)
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot ­dyre- og plantesykdommer	41 887	41 887 (0)	41 887 (0)	41 887 (0)	41 887 (0)	41 887 (0)
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og opp­formering	14 628	14 628 (0)	14 628 (0)	14 628 (0)	14 628 (0)	14 628 (0)
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket	6 097	6 097 (0)	1 097 (-5 000)	6 097 (0)	6 097 (0)	6 097 (0)
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m.	6 097	6 097 (0)	1 097 (-5 000)	6 097 (0)	6 097 (0)	6 097 (0)
1147		Reindriftsforvaltningen	57 427	57 427 (0)	27 427 (-30 000)	56 627 (-800)	57 427 (0)	57 427 (0)
	1	Driftsutgifter	38 528	38 528 (0)	18 528 (-20 000)	37 728 (-800)	38 528 (0)	38 528 (0)
	45	Store utstyrskjøp og­ vedlikehold	6 349	6 349 (0)	6 349 (0)	6 349 (0)	6 349 (0)	6 349 (0)
	70	Tilskudd til fjellstuer	680	680 (0)	680 (0)	680 (0)	680 (0)	680 (0)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	11 870	11 870 (0)	1 870 (-10 000)	11 870 (0)	11 870 (0)	11 870 (0)
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	88 665	88 665 (0)	118 665 (+30 000)	88 665 (0)	88 665 (0)	88 665 (0)
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	18 665	18 665 (0)	48 665 (+30 000)	18 665 (0)	18 665 (0)	18 665 (0)
	71	Naturskade, erstatninger	70 000	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)
1149		Verdiskapings- og utvik­lingstiltak i landbruket	41 945	41 945 (0)	26 945 (-15 000)	41 945 (0)	41 945 (0)	41 945 (0)
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271	3 271 (0)	3 271 (0)	3 271 (0)	3 271 (0)	3 271 (0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	38 674	38 674 (0)	23 674 (-15 000)	38 674 (0)	38 674 (0)	38 674 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	11 580 872	11 580 872 (0)	4 880 872 (-6 700 000)	9 779 204 (-1 801 668)	11 580 872 (0)	11 580 872 (0)
	50	Fondsavsetninger	751 003	751 003 (0)	251 003 (-500 000)	544 363 (-206 640)	751 003 (0)	751 003 (0)
	70	Markedsregulering	201 000	201 000 (0)	151 000 (-50 000)	157 600 (-43 400)	201 000 (0)	201 000 (0)
	73	Pristilskudd	2 077 316	2 077 316 (0)	577 316 (-1 500 000)	1 682 839 (-394 477)	2 077 316 (0)	2 077 316 (0)
	74	Direkte tilskudd	6 714 969	6 714 969 (0)	2 714 969 (-4 000 000)	5 601 969 (-1 113 000)	6 714 969 (0)	6 714 969 (0)
	77	Utviklingstiltak	227 430	227 430 (0)	77 430 (-150 000)	183 279 (-44 151)	227 430 (0)	227 430 (0)
	78	Velferdsordninger	1 609 154	1 609 154 (0)	1 109 154 (-500 000)	1 609 154 (0)	1 609 154 (0)	1 609 154 (0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	92 500	92 500 (0)	52 500 (-40 000)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	37 300	37 300 (0)	20 300 (-17 000)	37 300 (0)	37 300 (0)	37 300 (0)
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 900	5 900 (0)	5 900 (0)	5 900 (0)	5 900 (0)	5 900 (0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	47 500	47 500 (0)	24 500 (-23 000)	47 500 (0)	47 500 (0)	47 500 (0)
	79	Velferdsordninger	1 800	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)
1152		Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket		0	1 000 000	0	0	0
	70	Kompensasjonsordning, omstilling	0	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	22 126	22 126 (0)	22 126 (0)	22 126 (0)	22 126 (0)	22 126 (0)
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	14 703	14 703 (0)	14 703 (0)	14 703 (0)	14 703 (0)	14 703 (0)
	75	Oppsyn i statsallmenninger	7 423	7 423 (0)	7 423 (0)	7 423 (0)	7 423 (0)	7 423 (0)
		Sum utgifter rammeområde 11	13 676 492	13 677 492 (+1 000)	7 809 492 (-5 867 000)	11 837 024 (-1 839 468)	13 676 492 (0)	13 676 592 (+100)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
4100		Landbruks- og mat­departementet	460	460 (0)	460 (0)	460 (0)	460 (0)	460 (0)
	1	Refusjoner m.m.	460	460 (0)	460 (0)	460 (0)	460 (0)	460 (0)
4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på ­matområdet	18 458	18 458 (0)	18 458 (0)	18 458 (0)	18 458 (0)	18 458 (0)
	30	Husleie, Bioforsk	18 458	18 458 (0)	18 458 (0)	18 458 (0)	18 458 (0)	18 458 (0)
4115		Mattilsynet	129 763	129 763 (0)	129 763 (0)	129 763 (0)	129 763 (0)	129 763 (0)
	1	Gebyr m.m.	128 725	128 725 (0)	128 725 (0)	128 725 (0)	128 725 (0)	128 725 (0)
	2	Driftsinntekter og ­refusjoner mv.	1 038	1 038 (0)	1 038 (0)	1 038 (0)	1 038 (0)	1 038 (0)
4143		Statens landbruks­forvaltning	31 298	31 298 (0)	31 298 (0)	31 298 (0)	31 298 (0)	31 298 (0)
	1	Driftsinntekter m.m.	31 298	31 298 (0)	31 298 (0)	31 298 (0)	31 298 (0)	31 298 (0)
4147		Reindriftsforvaltningen	32	32 (0)	32 (0)	32 (0)	32 (0)	32 (0)
	1	Refusjoner m.m.	32	32 (0)	32 (0)	32 (0)	32 (0)	32 (0)
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	112 000	112 000 (0)	112 000 (0)	112 000 (0)	112 000 (0)	112 000 (0)
	85	Markedsordningen for korn	112 000	112 000 (0)	112 000 (0)	112 000 (0)	112 000 (0)	112 000 (0)
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og mat­departementet	715 800	715 800 (0)	665 800 (-50 000)	715 800 (0)	715 800 (0)	715 800 (0)
	70	Avgifter i matforvaltningen	540 800	540 800 (0)	490 800 (-50 000)	540 800 (0)	540 800 (0)	540 800 (0)
	71	Totalisatoravgift	100 000	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)
	72	Miljøavgift, plantevernmiddel	75 000	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 11	1 007 811	1 007 811 (0)	957 811 (-50 000)	1 007 811 (0)	1 007 811 (0)	1 007 811 (0)
		Sum netto rammeområde 11	12 668 681	12 669 681 (+1 000)	6 851 681 (-5 817 000)	10 829 213 (-1 839 468)	12 668 681 (0)	12 668 781 (+100)

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006- 2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og ­matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 123 260 000 på kap. 1100 og kr 460 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at Regjeringen vil stramme inn regelverket om utenlandsk bearbeiding av norske råvarer. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at en slik innstramning gjøres nå, når industrien har lagt opp sin virksomhet i forhold til gjeldende regelverk. En slik innstramning vil først og fremst gå ut over mindre virksomheter som er i en oppbygningsfase og som ikke har egen styrke til å investere i spesialisert utstyr. Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at en innstramning av regelverket vil gi forbrukerne et dårligere tilbud ved at enkelte varer som har blitt svært populære vil bli borte fra butikkhyllene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen med utenlandsk bearbeiding av norske råvarer i samsvar med forskrift gjeldende fra 1. juli 2005."

Post 1 Driftsugifter

Det foreslås bevilget kr 117 609 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet� viser til at landbruket er en sektor som har et bredt samfunnsansvar.

Flertallet vil vise til oversikten over antall ansatte i forvaltningen i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og understreker de betydelige oppgavene forvaltningen har ansvaret for både innenfor landbruket, i hele næringsmiddelkjeden, i reindriftsnæringen og innenfor forsk­ning og utvikling. Forvaltningsoppgavene er knyttet til hele næringskjeden fra primærprodusent til omsetningsledd, sikring av miljø og bærekraftig bruk av arealressurser, tilrettelegging for nye næringer og videreutvikling av landbruksnæringene, samt ansvar for den langsiktige eiendoms- og ressursforvaltningen.

Flertallet merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet vil redusere bevilgninger til driften av statlig administrasjon på landbruks- og matområdet.

Flertallet vil understreke betydningen av å ha et godt utbygd, desentralisert forvaltnings- og forsk­ningsapparat. En offensiv og effektiv landbruks- og matforvaltning er en forutsetning for å gjennomføre Regjeringens politikk for å sikre et aktivt landbruk og fremme næringsutvikling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater og foreslår derfor at departementets bevilgning reduseres.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1100 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner til 107,609 mill. kroner.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan - kan overførast, kan nyttast under kap. 1100 post 50

Det foreslås bevilget kr 5 214 000 på post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag i tilknytning til statsbudsjettet vedrørende færre reguleringer og forenk­linger som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser til at landbruksområdet er overadministrert og byråkratisk organisert og at det ved dereguleringer er muligheter for store innsparinger.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 27 500 000 fra kr 117 609 000 til kr 90 109 000, og kap. 1100 post 45 med kr 2 500 000 fra kr 5 214 000 til kr 2 714 000.

4.5.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 141 308 000 på kap. 1112.

Komiteen finner det generelt tilfredsstillende at det synes som om overvåknings-, påvisnings- og varslingssystemet i forbindelse med sykdom som kan overføres mellom dyr og fra dyr til mennesker, ser ut til å fungere tilfredsstillende. Komiteen tar til etterretning at Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene under kap. 1112 på om lag samme nivå som i 2006.

Komiteen sier seg videre fornøyd med resultatrapporten fra 2005 som viser at helsesituasjonen hos norske dyr er generelt god, både når det gjelder produksjonsdyr, familie- og sportsdyr og ville dyr.

Komiteen viser til orienteringen om etablering av Bioforsk, som skjedde gjennom en sammenslåing av instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk fra 1. januar 2006, og behov for 57 mill. kroner i omstillingsmidler over fire år (2006-2009). Komiteen tar til etterretning at drøyt halvparten av disse midlene er bevilget i og med forslaget fra Regjeringen om å sette av 26 mill. kroner til omstillings- og utviklingstiltak i 2007.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner ein må sjå nærare på eige/leigetilhøva av lokaler som Bioforsk nytter. Fleirtalet er kjent med at plantevernbygningens austfløy står unytta, medan ein leiger lokaler i Matforsk sitt bygg på Ås.

Fleirtalet ber Regjeringa vurdere den samla utnyttinga av bygningsmassen i Ås-området og medverke til ein betre utnytting både av investeringar og menneskelege ressursar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar også til orientering at det arbeides videre med utskilling av laboratorievirksomheten fra Bioforsk, og avventer en nærmere orientering om dette.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskaps­formidling og beredskap, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 50 492 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre sektorer med større verdiskaping og fremtidsmuligheter skal få høyere prioritert. Disse medlemmermener at aktørene i landbruksnæringen selv bør avgjøre aktivitetsnivået utover en viss basis gjennom selv å finansiere dette.

Post 52 Støtte til fagsentrene, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 18 083 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets tidligere forslag om å etablere Bioforsk som et AS.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunnå redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med kr 22 000 000 fra kr 50 492 000 til kr 28 492 000 og kap. 1112 post 52 med kr 3 000 000 fra kr 18 083 000 til kr 15 083 000.

4.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Det foreslås bevilget kr 1 149 805 000 på kap. 1115.

Komiteen er enig i de hovedmål og hovedvirkemidler som tilligger Mattilsynet for å sikre trygg mat, friske planter, dyr og fisk og et etisk forsvarlig dyrehold. Komiteen understreker at dette må skje gjennom miljøvennlig produksjon, fokus på god kvalitet og ryddighet og åpenhet innenfor produksjons- og omsetningsleddene.

Komiteen mener det videre er tilfredsstillende at det nå synes som om at det er mulig å spore enkelte effektiviseringsresultater som følge av matforvaltningsreformen, og at det dermed er mulig å redusere gebyr og avgifter under Mattilsynet med 30 mill. kroner i 2007.

Komiteen er glad for at det blir lagt vekt på å følgje opp effektiviseringsføresetnadene i Mattilsynet, og at ein i den samanhengen går gjennom både drift og organisering. Gjennom effektivisering legg ein til rette for redusert gebyr- og avgiftstrykk både i matproduksjon og for drikkevatn. Arbeidet med å forenkle krav som utløyser gebyrplikter må vidareførast.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den samanhengen til at det er eit uttrykt mål i Soria Moria-eklæringa at Mattilsynet i større grad skal finansierast av offentlege midlar.

Komiteen støtter det arbeidet som blir gjort for å etablere en lettfattelig merkeordning (Smiley-ordning) som viser hygieneforholdene hos serveringssteder og dagligvarehandlere.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at mattryggleiken har eit stort fokus på heile kjeda ifrå jord til bord. I den siste tida har vi innan restaurantbransjen fått avdekka store manglar, noko som tilseier at kontroll der er svært viktig.

Flertalletser det som viktig at folk er trygge på at maten de får servert er så fri som mulig for helseskadelige bakterier. Flertallet støtter den foreslåtte bevilgningen på 10 mill. kroner til bedre sporing, kartlegging, overvåking mv. Flertalletimøteser derfor innstillingen fra det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerer utbruddet av matsmitte fra E. coli i spekepølse våren 2006 og ber om å bli orientert om Regjeringens oppfølging av denne alvorlige saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg imidlertid noe undrende til at Regjeringen har valgt å omtale utbruddet av E. coli i spekepølse våren 2006 nærmest i en bisetning i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og at det ikke er gjort noen vurdering av Mattilsynets håndtering av saken, verken før, under eller etter utbruddet. For disse medlemmer er det viktig at folk er trygge på at maten de får servert er så fri som mulig for helseskadelige bakterier. Utbruddet av E. coli i spekepølse våren 2006, viste at det ikke var gode nok rutiner i alle produksjonsledd når det bl.a. gjaldt levering, mottak og håndtering av skitne dyr, og gjennom prosessen med behandling av slakta dyr. Det var også etter disse medlemmers syn uakseptabelt at produkter som en visste kunne være smittet av E. coli-bakterier, ved en feil ble sendt ut i markedet.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å sette av 10 mill. kroner til bl.a. å få et nytt system for bedre sporing, kartlegging/overvåking av forekomster av E. coli, men etterlyser også en plan for hvordan Mattilsynet kan bidra til at tilsvarende bakterieutbrudd som det vi opplevde med E. coli-utbruddet kan håndteres på bedre måte i framtiden.

Komiteen er kjend med at Forsøksdyrutvalet fleire gonger har kome med innspel om underbemanning i sekretariatet, Det er viktig at tilsynet med forsøksdyr er målretta og effektivt. Komiteen ber om at det blir lagt vekt på å finne gode løysingar for eit styrka tilsyn på dette området.

Komiteen ber òg om at det vurderast å opprette eit kompetansesenter for dyreforsøk. I denne samanheng må ein sjå på det store "forbruk" av visse dyreartar til dette. Komiteen meiner òg at ein på dette område som i strategien om epidemiar (fugleinfluensa) kan dra lærdom av forsøk ifrå andre nordiske land.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringen sin fokus på auka forbruk og kvalitetsforbetring i frukt- og grøntsektoren. For å dekkje etterspurnaden frå forbrukarane etter norsk kvalitetsfrukt til konkurransedyktige prisar, meiner fleirtalet det er viktig å leggje til rette for effektiv pakking, lagring og omsetjing av norsk frukt. Fleirtalet meiner difor at myndigheitene må medverke til å realisere løysingar som gjer dette mogeleg.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 060 167 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene til Mattilsynet må bli større enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet, og foreslår på denne bakgrunn å ikke redusere bevilgningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år. Det er positivt at Regjeringen også ser dette, men disse medlemmer etterspør mer konkrete handlinger fra Regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Gjennom effektiviseringer og forenklinger mener disse medlemmer det er mulig å redusere bevilgningene til Mattilsynet uten at det skal gå utover gebyr- eller avgiftsnivået.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1115 post 1 ble foreslått redusert med 7 mill. kroner til 1 053,167 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 88 600 000 på post 70.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med inngått avtale mellom veterinærane og staten. Etter mange år med konfliktar vart det i 2006 inngått ei tilskotsordning som sikrar næringa ei tilfredstillande veterinærvaktordning over heile landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere enn Regjeringens bevilgningsforslag, og vil fremheve viktigheten av at Regjeringen tar hensyn til denne oppfatning ved neste forhandling av veterinæravtale. Disse medlemmer vil også påpeke det uheldige i at kjæledyreiere fortsatt må betale et gebyr også etter at veterinærvakten for kjæledyr ble nedlagt.

4.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 22 890 000 på kap. 1138.

Komiteen viser til at den støtten som gis over dette kapitlet går til organisasjoner som arbeider med spørsmål som er knyttet til landbruks- og matpolitiske saker. Mange av organisasjonene gjennomfører informasjonstiltak knyttet til sektoren, noe som er viktig for å få frem spørsmål knyttet til landbruket i det brede lag av befolkningen. Flere av organisasjonene arbeider også opp mot barn og ungdom og bidrar derfor til at forståelsen knyttet til landbruks- og matpolitiske spørsmål økes blant denne gruppen.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har valgt å ikke prioritere støtte til Dyrevernalliansen i 2007. Komiteen mener at Dyrevernalliansen har markert dyrevern på en god og svært aktiv måte, noe som vil bidra til et bedre dyrevern i landet. Komiteen ber derfor om at Dyrevernalliansen blir tildelt 100 000 kroner innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post 70.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge kr 100 000 i støtte til Dyrevernalliansen innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post. 70."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjend med det viktige arbeidet Natur og ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og småbrukarlag står bak, "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket." I tråd med Soria Moria-erklæringa om å bidra aktivt til busetting over heile landet, er arbeidet med å få ledige gardsbruk ut for sal og å markedsføre ledige gardsbruk på nett eit svært viktig bidrag. Fleirtalet ber om at prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" vert tildelt kr 250 000 innanfor dei ufordelte midlane på kap. 1138 post 70.

Fleirtalet vil på denne bakgrunn gjera framlegg om:

"Stortinget ber Regjeringa om å løyve kr 250 000 i stønad til prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" innanfor dei ufordelte midlane på kap. 1138 post 70."

Fleirtalet syner til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) om å utvide rammeområde 11 Landbruk, med 1 mill. kroner for å kunne gje tilskot til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å auke løyvinga på kap. 1138 post 70 med kr 1 000 000 til kr 19 847 000.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti støtter ein auke i løyvinga til organisasjoner på 1 mill. kroner ut over Regjeringas framlegg, men kan ikkje sjå at det er gode grunner for at heile auken skal øyremerkast ein spesiell organisasjon. Departementet bør kunne prioritera søknaden frå Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk innanfor den ufordelte potten av samla løyving.

Denne medlemen fremjer difor fylgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa fordela auken i 1 mill. kroner utover framlegget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) på kap. 1138 post 70 etter den fordelingsnøkkel som er nytta i St.prp. nr. 1 (2006-2007)."

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg undrende til regjeringspartienes forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR). Dette medlem viser til at Miljøverndepartementet så sent som 28. oktober 2006 ifølge avisen Nationen avslo en tilsvarende bevilgning med begrunnelsen:

"Deres (FNR) hovedmål "nei til fast ulvestamme i Norge" er ikke forenlig med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser."

I lys av at det er store skjevheter i Regjeringens opplegg for grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner under rammeområde 13, og fjerning av støtten til Dyrevernalliansen under denne posten, undrer dette medlem seg over at regjeringspartiene har valgt å prioritere støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

4.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 31 355 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å ha en god oversikt over miljøgrunnlag og ressurser i landbruket da dette er viktig for å opprettholde et bærekraftig landbruk over generasjoner. Moderne landbruk gir enkelte miljømessige utfordringer som det er viktig å overvåke og få god kunnskap om. Bruk av plantevern og avrenning til vassdrag er utfordringer som det må arbeides videre med for å avgrense de skader som dette kan påføre naturen. Det er også viktig å ta vare på genressurser i landbruket, og komiteen viser til det gode arbeidet som det er redegjort for i budsjettfremlegget.

4.5.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 102 193 000 på kap. 1141.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjør en viktig jobb gjennom forskning, analyse og dokumentasjon for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser. Flertallet ønsker å videreføre dette arbeidet og slutter seg til forslaget til bevilgning for 2007.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 22 720 000 på post 50.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 79 473 000 på post 52.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,har merket seg at 2007 er første hele driftsåret for Norsk institutt for skog og landskap. Instituttet er en viktig forsknings- og kunnskapsorganisasjon innen skog, landskap, og arealressurser, og skal bl.a. videreføre skog- og miljøforskningen som Skogforsk tidligere har utført. Instituttet skal også videreføre oppgaver som tidligere NIJOS utførte innen for eksempel ressursundersøkelser, overvåking og geodatatjenester. Flertallet viser til at etableringen av det nye instituttet gir en større organisasjon med større ressursmessig fleksibilitet, noe som gir et potensial for forskning på nye områder. Flertallet er også tilfreds med at Regjeringen har samlet genressursarbeidet i et nytt genressurssenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse medlemmer hevde at de også må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer mener offentlig støtte til utvikling på dette området bør reduseres til fordel for utviklingstiltak innenfor andre sektorer.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med kr 11 000 000 fra kr 22 720 000 til kr 11 720 000, og kap. 1141 post 52 med kr 11 000 000 fra kr 79 473 000 til kr 68 473 000.

4.5.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 216 049 000 på kap. 1143 og kr 31 298 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er en meget sentral del i utformingen og utøvelsen av landbrukspolitikken. En viktig oppgave SLF har, er å følge opp prisutjevningsordningen for melk. Komiteen støtter Regjeringen i at en viktig premiss for ordningen er å sikre aktørene like konkurransevilkår. Det er SLF som har ansvaret for å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri for å sikre at alle aktører blir sikret lik pris på råvaren melk.

Komiteenvil også vise til at Regjeringen tar sikte på at verdivurderingen av Tine vil foreligge i 2007, og mener det er viktig for å kunne beregne den riktige melkeprisen for alle aktørene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen kommentarer og vil legge til grunn forslaget til bevilgning for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kritiske til at taksering av Tine dras ut i tid og mener at dette kunne vært gjort raskere enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å sette i gang takseringsarbeidet av Tine så raskt som mulig og med sikte på å ha det ferdigstilt innen sommeren 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner for å bedre konkurransen i meierisektoren i påvente av at Regjeringen skal gjennomføre endringer i markedsordningen for melk.

Disse medlemmer vil redusere i byråkratiet i landbruksforvaltningen, og viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der kap. 1143 post 1 reduseres med 20 mill. kroner til 138,847 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 158 847 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde. Regjeringen bør snarest iverksette en betydelig deregulering og avbyråkratisering av landbruket, noe som vil redusere Statens landbruksforvaltnings arbeidsoppgaver betydelig. Landbruket er Norges mest gjennomregulerte næring og behovet for reformer er derfor svært stort.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 30 000 000 fra kr 158 847 000 til kr 128 847 000.

4.5.8 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 097 000 på kap. 1144 post 77.

Komiteen mener det er viktig å arbeide for å nå regionale mål om å redusere fosforutslipp til vann, og er godt fornøyd med de ekstraordinære midlene som er gitt av Miljøverndepartementet for å bidra til kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Komiteen har merket seg at en av hovedutfordringene videre ligger innenfor jordbruksdriften og da særlig på de jordbruksarealene rundt vestre Vansjø som drives intensivt. Komiteen ønsker at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. For at kommende generasjoner skal få tilgang til et godt bomiljø, rene drikkevannskilder og gode naturopplevelser, må hensynet til miljø være avgjørende for hvordan vi forvalter jordressursene. Komiteen vil be Regjeringen bidra til en forsterket innsats for å endre deler av jordbruksdrifta i sterkt forurensa vassdrag. Komiteen vil be Regjeringen vurdere intensivert bygging av fangdammer og andre tiltak som har vist seg effektive ved opprensking i forurensa landbruksområder. Komiteen understreker at det fortsatt er viktig å holde fokus på reduksjon i forurensningen fra landbruket også i andre vassdrag, som for eksempel Jærvassdraget og Mjøsvassdraget.

Komiteen er videre kjent med at Regjeringen nå utreder juridisk hjemmel for å kunne pålegge tiltak ved store forurensningsproblemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de ekstraordinære midlene til Vansjø som ble bevilget i Miljøverndepartementets budsjett i forrige stortingsperiode. Disse midlene har bidratt til en betydelig kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Det er nå klarlagt at hovedutfordringene videre ligger innen jordbruksdriften og da spesielt på de intensive jordbruksarealene rundt vestre Vansjø.

Disse medlemmer merker seg de store utfordringene i Vansjø generelt og vestre Vansjø spesielt, og vil be om at Regjeringen nå følger opp gjennom egne tiltakspakker og gjennom jordbruksoppgjøret medvirke til bærekraftig jordbruksdrift i Vansjø-vassdragets nedbørsfelt, som er helt nødvendig for å oppnå vannkvalitetsmålene for Vansjø.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsutøverne selv i større grad må finansiere prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 6 097 000 til kr 1 097 000.

4.5.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltningen

Det foreslås bevilget kr 57 427 000 på kap. 1147 og kr 32 000 på kap. 4147.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 38 528 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1147 post 1 ble foreslått redusert med 0,8 mill. kroner til 37,728 mill. kroner.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det foreslås bevilget kr 11 870 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets konsekvente kritikk av regulerings- og støtteordninger knyttet til reindriften. Disse medlemmer ønsker en overgang til et markedsstyrt system, noe som vil gi rom for besparelser da dette vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil også stille spørsmålstegn ved om reindriftsforvaltningen fungerer på en tilfredsstillende måte og at Stortinget må ta en gjennomgang av dette ved behandlingen av den varslede reindriftsloven.

Disse medlemmer viser til at omstillingstiltakene i Indre Finnmark må betraktes som mislykkede og derfor snarest bør avvikles.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 20 000 000 fra kr 38 528 000 til kr 18 528 000, og kap. 1147 post 71 med kr 10 000 000 fra kr 11 870 000 til kr 1 870 000.

4.5.10 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 88 665 000 på kap. 1148.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 18 665 000 på post 70.

Komiteen er tilfreds med at det er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til sluttfinansiering av overvåkings- og beredskapssystemet for skredfarlige områder i Åknes-Tafjordprosjektet.

Komiteenhar merket seg det tverrdepartementale samarbeidet som pågår for å vurdere omfanget av det statlige engasjementet når det gjelder sikring og varsling i skredutsatte områder samt vurderinger knyttet til statlig samordning og organisering på dette feltet. Komiteen er enig i at man i denne sammenheng vurderer tiltak for bedre koordinering av statens innsats i forhold til alle typer ras og skred, og at Regjeringen kommer tilbake til dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Åknesprosjektet og de store utfordringene kommunene i området rundt Geirangerfjorden står overfor. Utfordringene innebærer et krevende arbeid med å bygge opp beredskap mot fjellskred og flodbølger i indre del av Storfjorden som følge av at det er konstatert to store, svært ustabile fjellparti.

Disse medlemmer er glade for at det under regjeringen Bondevik II ble igangsatt et viktig arbeid med å få på plass strengt nødvendige sikrings- og beredskapstiltak, og ber Regjeringen gå i dialog med de berørte kommuner for å bli enig om hva som må til for å få fullført og ferdigfinansiert prosjektet på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer mener det er viktig å få varslingssystemet på plass neste år, og ber Regjeringen komme tilbake med ytterligere bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett 2007 slik at prosjektet ikke stoppes opp eller forsinkes.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til Åknesprosjektet for å sikre at varslingssystemet står ferdig i 2007, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med et forslag til bevilgning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn å øke kap. 1148 post 70 med kr 30 000 000 fra kr 18 665 000 til kr 48 665 000.

Post 71 Naturskade, erstatninger

Det er foreslått bevilget kr 70 000 000 på post 71.

Komiteenviser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom vanlige forsikringsordninger, samt fremmer sikring mot naturskader gjennom tilskudd til sikringstiltak og farevurderinger. Flere større ras og alvorlige ulykker de siste år viser at samfunnet må være innstilt på å leve med klimaendringer og dermed økt fare for naturskader. Komiteen viser til pågående arbeid med endring av plan og bygningsloven i hhv. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, herunder vurdering av bestemmelser om bygging i rasutsatte områder. Komiteen understreker viktigheten av dette og avventer de kommende lovproposisjoner.

4.5.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 41 945 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til den redegjørelse som Regjeringen har gjort om de forskjellige verdiskapingsprogrammene i jord- og skogbruket. Hoveddelen av midlene går til verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og tiltak i skogbruket. Komiteen vil fremheve det arbeidet som blir gjort gjennom verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og mener dette arbeidet er viktig for å sikre landbrukets fremtid i en stadig mer konkurranseutsatt verden for landbruksprodukter, spesielt sett i lys av de forhandlinger som skjer i forbindelse med WTO. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon må fortsatt ha fokus på nyskaping, noe som vil bidra til nye inntektsmuligheter i landbruket. Komiteen viser også til det gode arbeidet som gjøres i Matmerk/KSL og ber om at det fortsatt rettes betydelig fokus mot dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket seg at Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av spørsmålet om endring av regelverket for tilskudd til skogsveier, for å hindre tap av inngrepsfri natur.Flertallet er enig i behovet for en slik gjennomgang før det eventuelt gjøres endringer i regelverket. Flertallet har for øvrig merket seg at det i den reviderte Levende Skog-standarden for et bærekraftig skogbruk er satt som krav at veibygging skal søkes unngått i "større sammenhengende skogsarealer som har spesielle verdier for miljø og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep". Flertallet mener det vil være naturlig å vurdere om tilskuddsregelverket bør samordnes med Levende Skogs standard på dette punkt.

Flertallet mener satsingen på bioenergi bør sees i sammenheng med målet om å stanse gjengroing av kulturlandskapet, og innrettes slik at den bidrar til også dette.

Flertallet er kjent med kunnskapsrapporten fra Norsk institutt for skog og landskap (oktober 2006) som dokumenterer at det er store regionale forskjeller i Norge når det gjelder utnyttelsen av skogressursene. Det er relativt sett større uutnyttede ressurser i kystregionen enn i innlandsregionen. Videre står de hogstmodne skogressursene, som det må høstes av de kommende 20-30 årene i Norge, i hovedsak i områder med dårligere veidekning og i mange tilfelle på de minste skogeiendommene. For å utløse disse ressursene trengs regionale strategier for økt avvirkning og målrettede tiltak. Det fylkeskommunale initiativet om kystskogbruket, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord, vil kunne være et viktig bidrag i dette arbeidet og bør støttes.

Flertallet konstaterer at det vil være en meget stor utfordring å motivere til økt aktivitet på de små skogeiendommene. Her trengs det en målrettet politikk - en skogeierpolitikk - som innholder både veiledning, samdriftstiltak, kompetanseutvikling mv., hvor både kommuner og fylker vil være sentrale medhjelpere i utforming og gjennomføring. Kystskogbruket er preget av stor andel små skogeiendommer.

Budsjettforslagets hovedtiltak er bedringen av skogfondsordningen som et generelt tiltak. Dette er et godt virkemiddel også for distriktsskogbruket, men det har utvilsomt best effekt der skogforholdene er best og for de nå aktive skogeierkategorier. Flertallet mener derfor dette tiltaket skulle gi god grunn til å endre fordelingen av tilskuddsmidlene i skogbruket slik at en større andel fordeles til de fylkene hvor avvirkningspotensialet er størst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at forslagene innenfor skog og bioenergi innebærer en ny kurs i skogpolitikken. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra 2005, der Regjeringen ble bedt om å komme med strategier for økt avvirkning. Forslagene gir grunn til ny optimisme i skogbruket, og endringene av skogfondsordningen vil stimulere til at det blir gjennomført langsiktige investeringer i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at et skogbruksfradrag i næringsinntekten for skogbrukere vil være et godt virkemiddel for distriktsskogbruket. I en situasjon med altfor lite avvirkning, er det viktig å stimulere det store antallet av mindre skogeiere til økt hogst. Disse medlemmer ber Regjeringen om at en ordning med skogbruksfradrag blir utredet og forelagt Stortinget til behandling i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Det er foreslått bevilget kr 38 674 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruket i større grad må ta et eget ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 15 000 000 fra kr 38 674 000 til kr 23 674 000.

4.5.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 11 580 872 000 på kap. 1150 og kr 112 000 000 på kap. 4150.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vurderer det slik at innsatsen for å heve andelen økologisk produksjon henger nøye sammen med opplevd grad av risiko for gårdbrukeren ved omlegging, særlig knyttet til eventuell merpris, innskjerping av regelverk og større kostnader ved denne driftsformen. Flertallet ser også at den generelle avskallingen fra landbruksnæringa gjør nyrekrutteringen, også til økologisk landbruk, vanskeligere. For å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon, trengs et målrettet arbeid fra flere departement.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen går inn for at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Dette er en ambisiøs målsetting. Hele verdikjeden må bidra til dette, ikke minst de store matvarekjedene. Helkjedeavtaler har vist seg å være et godt virkemiddel i denne sammenheng. Dette flertallet har merket seg at etterspørselen er større enn varetilgangen på mange økologiske produkter. Dette flertallet vil be Regjeringen ta initiativ til bedre promotering av økologiske produkter overfor distributører, matvarekjeder og forbrukere.

Dette flertallet har registrert at for å nå målet om 15 pst. i 2015 trenger vi en omlegging av mer enn 170 000 dekar årlig. Fra 2004 til 2005 var omfanget 20 000 dekar. Det økologiske arealet av totalt jordbruksareal økte i 2005, fra 3,9 pst. til 4,2 pst. I 2005 var det 2 482 økologiske gårder i drift. Dette flertallet har registrert at etableringen av gode økologiske produsentmiljø, for eksempel rundt TINEs økologiske klynger, har en selvforsterkende effekt, mens man i områder utenfor økologiske miljø har en langsommere omleggingstakt.

Dette flertallet mener også det offentlige må pålegges en forpliktelse om at en andel av forbruket skal være økologisk. I dette kan det ligge en betydelig effekt i forhold til forutsigbarhet om framtidige avsetningsmuligheter og bedre kostnadseffektivitet, i og med at varestrømmene blir større.

Dette flertallet mener målsettingene i forhold til økologisk landbruk må hensyntas i neste års jordbruksforhandlinger. Beitetilskuddet har allerede hatt positiv effekt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å kutte i tiltak som er produsentfinansiert i hovedsak gjennom utjevning for melkeanvendelse til merkevareeksport i Prisutjevningsordningen, og delvis gjennom bruk av omsetningsavgiftsmidler til reguleringseksport. Dette er midler som ikke berører statsbudsjettet, og et kutt i ymseposten har ingen sammenheng med tiltaket. Ved jordbruksoppgjøret 2007 forhandles budsjettstøtten i 2008, og tilskuddene over budsjettet for 2007 er i stor grad utbetalt. Venstres forslag er i praksis et reelt kutt i jordbruksavtalen på 199 mill. kroner i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet med et omfattende byråkrati og tilskudds- og reguleringsordninger, må erstattes av et markedsbasert system. Disse medlemmer mener dagens system med markedsreguleringsordninger bør erstattes av et system med fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende og vil fremheve at selektive tiltak gjennom særlige tilskudd til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 500 000 000 fra kr 751 003 000 til kr 251 003 000, kap.1150 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 201 000 000 til kr 151 000 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 500 000 000 fra kr 2 077 316 000 til kr 577 316 000, kap. 1150 post 74 med kr 4 000 000 000 fra kr 6 714 969 000 til kr 2 714 969 000, kap. 1150 post 77 med kr 150 000 000 fra kr 227 430 000 til kr 77 430 000 og kap. 1150 post 78 med kr 500 000 000 fra kr 1 609 154 000 til kr 1 109 154 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er riktig og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de aktører i næringen som ønsker å satse. Disse medlemmer ønsker å styrke eiendomsretten for grunneierne og forenkle hverdagen til næringsaktørene gjennom å redusere byråkratiet. Disse medlemmer viser videre til dagens ordning med jordbruks­avtale som forhandles og vedtas i juni, uavhengig av resten av statsbudsjettforhandlingene. Disse medlemmer mener det er prinsipielt uheldig at en så stor og viktig avtale som jordbruksavtalen ikke forelegges ordinær budsjettbehandling, der utgiften i forbindelse med avtalen må prioriteres opp mot andre prioriterte områder på statsbudsjettet. Disse medlemmer støttet på denne bakgrunnen ikke årets jordbruksavtale som ble behandlet i Stortinget i juni 2006, og foreslo at det i stedet blir etablert en ordning med konsultasjoner med jordbrukets og næringsmiddelindustriens organisasjoner i forbindelse med budsjettarbeidet. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer større verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der de direkte tilskuddene til jordbruket gjennom jordbruksavtalen ble foreslått redusert med om lag 1,5 mrd. kroner. Kuttene i overføringer ble fordelt på følgende måte: post 70 med 43,4 mill. kroner til 157,6 mill. kroner, post 73 med 394,477 mill. kroner til 1 682,839 mill. kroner, og post 74 med 1 113 mill. kroner til 5 601,969 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene sett i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner. I tillegg ble det foreslått lavere fonds­avsetninger til post 50 med 206,64 mill. kroner til 544,363 mill. kroner, og en reduksjon på post 77 med 44,151 mill. kroner til 183,279 mill. kroner.

Konkurransen i melkesektoren

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer de konflikter som endringene innenfor melkesektoren har skapt. Flertallet vil fastslå at Stortingets uttalte ønske om økt konkurranse innenfor denne sektoren, ikke var ment å skulle føre til lavere produsentpris. Løsninger på konflikten må derfor sikre jordbruksavtalens målpris. Flertallet avventer Regjeringens vurderinger og forslag i sakens anledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen snarest må ta tak i den pågående konflikten mellom staten og enkelte av aktørene innenfor meieribransjen. Det er god grunn til å tro at enkelte aktører har fått forverret sine konkurransevilkår på grunn av feil behandling av regelverk og at staten har et ansvar her. Disse medlemmer viser til at det nå foreligger flere uavhengige rapporter som gir aktørene i bransjen utenfor landbrukssamvirket medhold i deres påstander.

Disse medlemmer viser til at det nå foreligger til behandling et representantforslag fra disse medlemmer i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor avvente behandlingen av dette representantforslaget, men er av den oppfatning at det vil være for sent å få løst denne konflikten i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslo å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent ordning, men nødvendig som et resultat av Regjeringens sendrektighet i justering av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisektoren.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre syner til at det er særs ulike oppfatningar om konkurransesituasjonen i meierisektoren. Desse medlemene vil understreka at det overordna målet for landbrukspolitikken er å gje grunnlag for levedyktig landbruk over heile landet. Innan meierisektoren sikrast dette gjennom lik pris til leverandørar av mjølk uavhengig av bustad og av sluttprodukt for mjølka. Dette vil vanskeleg kunne sikrast utan at landbrukssamvirket (Tine) har ein dominerande marknadsposisjon og kan fungera som marknadsregulator. Samstundes understrekar desse medlemene at det av forbrukaromsyn ikkje er ynskeleg med ein rein monopolsituasjon for Tine, noko som rammevilkåra for mindre, konkurrerande aktørar må utformast etter.

Desse medlemene syner til takseringa som skal gjennomførast av Tine i 2007 med sikte på omlegging og forenkling av dagens etterregning av Tine sine marginar innan den industrielle foredlinga av meierivarer. Desse medlemene føreset at dette vert gjennomført så raskt som mogeleg innan fagleg forsvarlege rammer. Desse medlemene ber om at Regjeringa samstundes gjev ei ny vurdering av om det er naudsynt med forbetringar av rammevilkåra for private meieri for å sikra høve til reell konkurranse. Desse medlemene er einig med Regjeringa i at private produsentar ikkje kan velta heile ansvaret for eigne kommersielle avgjerder over på offentlege styresmakter. Men dette må vegast opp mot effektive verkemidlar for å sikra nødvendig mjølkeleveranse til dei private aktørane.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil difor fremja fylgjande:

"Stortinget ber Regjeringa leggja fram ei ny vurdering av konkurranseforholda i meierisektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2007, spesielt om det er naudsynt med forbetringar av rammevilkåra for private aktørar for å sikra eit reelt høve til konkurranse. Det må takast utgangspunkt i at dei overordna måla for landbrukspolitikken står fast, og at landbrukssamvirket må ha ei rolle som dominerande aktør i marknaden for å sikra desse måla."

4.5.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 92 500 000 på kap. 1151.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 37 300 000 på post 51.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 47 500 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter og innebærer feil ressursbruk. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 17 000 000 fra kr 37 300 000 til kr 20 300 000, og kap. 1151 post 75 med kr 23 000 000 fra kr 47 500 000 til kr 24 500 000.

4.5.14 Kap. 1152 (nytt) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at yrkesutøvere over noen år vil gå over i alternativ virksomhet i et større tempo enn i dag. Disse medlemmer foreslår å innføre en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i en overgangsperiode. Denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon hvor utvikling av nye næringsgrener innen landbruket skal være det sentrale.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 1152 (ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven)."

4.5.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 22 126 000 på kap. 1161.

Komiteen understrekar den viktige rolla Statskog har gjennom forvaltning, drift og utvikling av skog, utmark og fjellareal i statleg eige. Komiteen er òg nøgd med at Statskog ynskjer å leggja til rette for eit aktivt friluftsliv på føretakets areal.

Post 75 Fjelloppsynet

Fjelloppsynet driver informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervåkning/registrering og kontroll. Fjelloppsynet skal prioritere forebyggende virksomhet.Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Regjeringen vurdere en styrking av de økonomiske rammene for fjelloppsynet i de kommende års budsjetter.

4.5.16 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 715 800 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 540 800 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskere tempo enn hva departementet legger opp til. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en betydelig reduksjon i matavgiftene.

Disse medlemmer foreslo å redusere kap. 5576 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 540 800 000 til kr 490 800 000.

4.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.	22 890	23 890 (+1 000)
	70	Støtte til organisasjoner	18 847	19 847 (+1 000)
		Sum utgifter rammeområde 11	13 676 492	13 677 492 (+1 000)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	1 007 811	1 007 811 (0)
		Sum netto rammeområde 11	12 668 681	12 669 681 (+1 000)

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Rammeområde 9

(Næring)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet
	1	Driftsutgifter	147 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	21 150 000
	23	Forenklingstiltak, kan overføres	10 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	23 050 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	10 000 000
901		Styret for det industrielle rettsvern
	1	Driftsutgifter	184 000 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	74 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 800 000
903		Norsk Akkreditering
	1	Driftsutgifter	20 100 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	194 600 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	65 650 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	115 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	38 650 000
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	11 200 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	8 000 000
907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	249 900 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres	25 000 000
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres	15 000 000
908		Skipsregistrene
	1	Driftsutgifter	12 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 330 000 000
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	5 000 000
	70	Tilskudd	14 400 000
913		Standardisering
	70	Tilskudd	25 000 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter	33 000 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	105 400 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	294 000 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	37 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres	27 500 000
929		Norsk Designråd
	70	Tilskudd	25 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	28 800 000
937		Svalbard Reiseliv AS
	71	Tilskudd	2 000 000
938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	1 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 500 000
953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	15 000 000
1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	78 112 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 000 000
2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	103 000 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	396 800 000
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres	324 300 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	255 000 000
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån	100 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 500 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres	25 000 000
		Totale utgifter			4 396 512 000
Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet
	2	Ymse inntekter	105 000
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	41 400 000
	73	Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger	30 000 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern
	1	Patentavgifter	120 000 000
	2	Varemerkeavgifter	45 600 000
	3	Mønsteravgifter	3 600 000
	4	Forskjellige avgifter	3 500 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	8 300 000
	6	Diverse inntekter	100 000
3902		Justervesenet
	1	Justergebyrer	42 500 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 800 000
	4	Oppdragsinntekter	1 800 000
3903		Norsk Akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	16 300 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter	410 200 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	16 500 000
	3	Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	100 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Oppdragsinntekter	10 000 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	28 650 000
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
	1	Produksjonsavgifter mv.	1 000 000
3907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	110 600 000
	2	Maritime personellsertifikater	8 700 000
	3	Diverse inntekter	4 100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	35 000 000
3908		Skipsregistrene
	1	Gebyrer NOR	10 250 000
	2	Gebyrer NIS	5 100 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	75 795 000
4550		Konkurransetilsynet
	2	Ymse inntekter	193 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	44 500 000
		Totale inntekter			1 086 693 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 og 22	kap. 3907 post 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
907		Sjøfartsdirektoratet
	72	Tilskudd til NOX-tiltak	35 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2007. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2007 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi: Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 240 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.

X

Tiltredelsesfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.

XI

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til Åknesprosjektet for å sikre at varslingssystemet står ferdig i 2007, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med et forslag til bevilgning.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av tolloven for å bekjempe piratkopiering og import av piratprodukter.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen med utenlandsk bearbeiding av norske råvarer i samsvar med forskrift gjeldende fra 1. juli 2005.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvoteordningen.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringa leggja fram ei ny vurdering av konkurranseforholda i meierisektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2007, spesielt om det er naudsynt med forbetringar av rammevilkåra for private aktørar for å sikra eit reelt høve til konkurranse. Det må takast utgangspunkt i at dei overordna måla for landbrukspolitikken står fast, og at landbrukssamvirket må ha ei rolle som dominerande aktør i marknaden for å sikra desse måla.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2008.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av Investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en fullverdig nettolønnsordning for Hurtigruten og ikke avgrenset til sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om tildeling av nye matfiskkonsesjoner.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold.

orslag 14

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven).

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringa fordela auken i 1 mill. kroner utover framlegget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) på kap. 1138 post 70 etter den fordelingsnøkkel som er nytta i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

6. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 9 (Næring)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet
	1	Driftsutgifter		147 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		21 150 000
	23	Forenklingstiltak, kan overføres		10 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner		23 050 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger		3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres		10 000 000
901		Styret for det industrielle rettsvern
	1	Driftsutgifter		184 000 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter		74 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter		1 800 000
903		Norsk Akkreditering
	1	Driftsutgifter		20 100 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter		194 600 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres		65 650 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter		115 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter		38 650 000
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter		11 200 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres		8 000 000
907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		249 900 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres		25 000 000
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres		15 000 000
908		Skipsregistrene
	1	Driftsutgifter		12 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning		1 330 000 000
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		5 000 000
	70	Tilskudd		14 400 000
913		Standardisering
	70	Tilskudd		25 000 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter		33 000 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)		105 400 000
	71	Internasjonal romvirksomhet		294 000 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres		37 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres		27 500 000
929		Norsk Designråd
	70	Tilskudd		25 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		11 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport		28 800 000
937		Svalbard Reiseliv AS
	71	Tilskudd		2 000 000
938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres		1 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		11 500 000
953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd		15 000 000
1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter		78 112 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser		5 000 000
2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon - prosjekter, fond		103 000 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond		10 000 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon		396 800 000
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres		334 300 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres		245 000 000
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån		100 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond		3 500 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres		25 000 000
		Totale utgifter				4 396 512 000
Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet
	2	Ymse inntekter		105 000
	71	Tilbakeføring fra tapsfond		41 400 000
	73	Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger		30 000 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern
	1	Patentavgifter		120 000 000
	2	Varemerkeavgifter		45 600 000
	3	Mønsteravgifter		3 600 000
	4	Forskjellige avgifter		3 500 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester		8 300 000
	6	Diverse inntekter		100 000
3902		Justervesenet
	1	Justergebyrer		42 500 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr		7 800 000
	4	Oppdragsinntekter		1 800 000
3903		Norsk Akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter		16 300 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter		410 200 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter		16 500 000
	3	Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen		100 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Oppdragsinntekter		10 000 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter		28 650 000
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
	1	Produksjonsavgifter mv.		1 000 000
3907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR		110 600 000
	2	Maritime personellsertifikater		8 700 000
	3	Diverse inntekter		4 100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS		35 000 000
3908		Skipsregistrene
	1	Gebyrer NOR		10 250 000
	2	Gebyrer NIS		5 100 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF		75 795 000
4550		Konkurransetilsynet
	2	Ymse inntekter		193 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning		5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner		44 500 000
		Totale inntekter				1 086 693 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 og 22	kap. 3907 post 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
907		Sjøfartsdirektoratet
	72	Tilskudd til NOX-tiltak	35 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2007. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2007 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 240 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.

X

Tiltredelsesfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.

XI

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

B. Rammeområde 10

(Fiskeri)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Driftsutgifter		97 100 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres		500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres		2 100 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres		8 060 000
1030		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter		288 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter		4 150 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1 600 000
1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres		2 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres		2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres		50 000 000
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres		10 000 000
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten, kan overføres		75 000 000
	78	DNA-register for vågehval, kan overføres		700 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres		1 450 000
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	73	Rentestøtte stønadslån		20 000
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres		75 000 000
		Totale utgifter				618 020 000
Inntekter
4000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Refusjoner		10 000
4030		Fiskeridirektoratet
	1	Oppdragsinntekter		10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester		90 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet		10 000
	5	Gebyr kjøperregistrering		470 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet		720 000
	8	Gebyr havbruk		13 260 000
	9	Gebyr Merkeregisteret		21 050 000
	12	Gebyr ervervstillatelse		3 060 000
	14	Refusjoner		10 000
	20	Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten		10 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning		4 150 000
4050		Diverse fiskeriformål
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten		5 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur		7 000 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten		21 425 000
	72	Årsavgift havnesikkerhet		13 500 000
		Totale inntekter				89 775 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76	kap. 4050 post 1

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1050		Diverse fiskeriformål
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning	6 mill. kroner
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten	200 mill. kroner

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2007 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2007.

C. Rammeområde 11

(Landbruk)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter		117 609 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltning­s-organer, kan overføres, kan nyttes under post 50		5 214 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter		237 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård		200 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet		72 733 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk		50 492 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk		18 083 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter		1 060 167 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap		88 600 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning		1 038 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres		19 847 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres		4 043 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres		15 170 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres		16 185 000
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse		22 720 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap		79 473 000
1143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsutgifter		158 847 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres		385 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning		302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning		41 887 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres		14 628 000
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres		6 097 000
1147		Reindriftsforvaltningen
	1	Driftsutgifter		38 528 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres		6 349 000
	70	Tilskudd til fjellstuer		680 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres		11 870 000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres		18 665 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning		70 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket		3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres		38 674 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger		751 003 000
	70	Markedsregulering, kan overføres		201 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning		2 077 316 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres		6 714 969 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres		227 430 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres		1 609 154 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet		37 300 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid		5 900 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres		47 500 000
	79	Velferdsordninger		1 800 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift		14 703 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger		7 423 000
		Totale utgifter				13 677 492 000
Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.		460 000
4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	30	Husleie, Bioforsk		18 458 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.		128 725 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv.		1 038 000
4143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsinntekter m.m.		31 298 000
4147		Reindriftsforvaltningen
	1	Refusjoner m.m.		32 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn		112 000 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Avgifter i matforvaltningen		540 800 000
	71	Totalisatoravgift		100 000 000
	72	Miljøavgift, plantevernmiddel		75 000 000
		Totale inntekter				1 007 811 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	36 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst.

  • 3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

VII

Stortinget ber Regjeringen om å bevilge kr 100 000 i støtte til Dyrevernalliansen innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post. 70.

VIII

Stortinget ber Regjeringen om å bevilge kr 250 000 i støtte til prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post 70.