Helse- og omsorgskomiteen fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under
de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde
16.
Ramme 16 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2007
er på om lag 110,5 mrd. kroner. Av dette er 3,7 mrd. kroner
90-poster (lån og opptrekksrenter) som behandles utenfor
rammesystemet. Departementets forslag fordeler seg med om lag 90,5
mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg
og 20 mrd. kroner på folketrygdens programområde
30 Stønad ved helsetjenester. Budsjettforslaget innebærer
en økning i løpende priser på 7,5 prosent
eller om lag 7,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte
Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
viser til at Regjeringen har som mål at helsevesenet skal
gi kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til alle uavhengig
av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk
bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det er også et
mål at man får en helhetlig, sammenhengende helsetjeneste,
der tilbudet er tilpasset den enkelte bruker, og at tilbudet skal
utvikles med medvirkning fra brukergruppene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Soria Moria-erklæringen understreker at:
"Regjeringen vil løse de store oppgavene
gjennom å satse på fellesskapsløsningene.
Vi vil styrke det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale
velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Vi vil motarbeide
kommersialisering av disse områdene."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har endret retning i norsk politikk mot mer rettferdighet
og mer fellesskap. Kommunesektoren har i 2006 og 2007 fått økte
inntekter på om lag 18 mrd. kroner. Dette gir klare utslag
på bedre velferd der folk bor. For disse medlemmer er
det viktig å sikre at alle er trygge på at de
får god helsehjelp uansett om de har mye eller lite penger.
De sosiale skillene i Norge har økt gjennom flere år,
og stadig større deler av velferden har blitt overlatt
til et privat marked. Under Bondevik II økte antall private
sykehus sterkt. Dette medførte også økt konkurranse. Disse
medlemmer er derfor svært fornøyd med
at Regjeringen har tatt initiativ til å redusere markedstenkningen
i det offentlige helsevesenet.
I likhet med Regjeringen er disse medlemmer opptatt
av at helse- og omsorgstjenesten skal prioritere dem som trenger
det mest. Disse medlemmer ser fram til den kommende
stortingsmeldingen som presenterer en strategi mot sosial ulikhet
i helse, som Regjeringen legger fram våren 2007.
Regjeringen er i ferd med å ferdigstille
en opptrappingsplan for rusfeltet. Det skal satses på hele
rusfeltet gjennom effektive forebyggingstiltak, kapasitet og kvalitet
i behandlingen, langsiktig oppfølging og mulighet for verdighet
i et vanskelig liv.
Det er også en prioritert oppgave for
Regjeringen å styrke tilbudet til mennesker med psykiske
lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse er inne i sitt niende
og nest siste år, og det foreslås bevilget 700 mill.
kroner mer til gjennomføring enn saldert budsjett for 2006. Disse
medlemmer er fornøyd med at det foreslås
i tillegg bevilget 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk
syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot
fattigdom.
Disse medlemmer vil også vise
til St. meld nr. 25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening,
som tar for seg framtidas omsorgsutfordringer. Kommunenes økonomiske
løft betyr mer penger til sykehjem og flere hender i arbeid.
En er i rute med å nå Regjeringens mål
om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten
innen utgangen av 2009 sammenlignet med nivået for 2004.
Et forsiktig samlet anslag for 2005 og 2006 tilsier at antall nye årsverk
er omtrent 3 500. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen ønsker å heve kvaliteten på innholdet
i tilbudet, herunder etablering av ordningen "Den kulturelle
spaserstokk" for å gi eldre i institusjon et bedre kulturtilbud.
Disse medlemmer vil også vise
til Nasjonal helseplan (2007-2010) som viser hvordan de ulike deler av
helsetjenesten er avhengig av hverandre for at brukere og pårørende
skal kunne hjelpes på en god måte. Det skal gjennomføres
prosesser med helsetjenesten, brukere og ansatte der status og videre
utvikling skal gjennomgås. Det legges videre vekt på å forbedre
samhandling for å få mer helhetlige tjenester.
Dette gjelder både innen helsetjenesten og i samhandlingen
med andre sektorer og fagområder som skole, barnevern, arbeid-
og velferdsetat, justissektor mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan- Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik,
er bekymret over den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet
til finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak
oss en tid preget av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne
delen av helsevesenet, slik disse medlemmer ser det,
grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen står fast på at den innsatsstyrte
finansieringen (ISF) fortsatt skal holdes på 40 prosent
til tross for de positive resultatene man erfarte i de årene
denne andelen var på 60 prosent. Argumentene som brukes
for en videreføring av en lav ISF-andel, er frykten for
vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen vil kunne bli
skadelidende. Dette er etter disse medlemmers syn
ikke et holdbart argument. Man bør heller ha et sterkere
fokus på å få på plass et godt
og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor
disse feltene. Fremskrittspartiet vil øke ISF-andelen til
60 prosent slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav i bunnen
av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde fokus
på at flest mulig pasienter skal få behandling.
Videre legger disse medlemmer til
grunn at det fortsatt er store økonomiske problemer innen
spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn er det nødvendig å styrke
de statlige overføringene til sykehusene slik at en ikke
får en nedgang i pasientbehandlingen i 2007. Det er stor
grunn til å frykte at Regjeringens budsjettforslag vil
føre til en slik nedgang. Disse medlemmer vil
påpeke at vi fortsatt har mange som står på venteliste
for behandling, og vi ser også at en rekke personer står
lenger på venteliste enn retten til behandling tilsier.
Videre har man merket seg de utvetydige signalene som har kommet,
som går i retning av at disse problemene er økende.
Det vil også være svært viktig å følge
opp retten til behandling i en annen helseregion eller i utlandet
med hensyn til de tidsfrister som gjelder etter pasientrettighetsloven.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) og forslag i Innst. S. nr.
82 (2003-2004) om å erstatte de regionale helseforetakene
med et fritt, uavhengig statlig sykehusdirektorat. Disse
medlemmer mener at et slikt frittstående direktorat
i langt større grad enn det som har vært tilfellet
hittil, vil kunne gi en forutsigbar finansiering av foretakene og
på en bedre måte i samarbeid med Sintef Unimed
følge opp utviklingen av DRG-systemet og gjøre
det mer treffsikkert og forutsigbart og tilpasset de reelle utgiftene.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
Regjeringens forslag om økning av egenandelene i helsevesenet.
Nok en gang fremmes forslag om å øke eksisterende
egenandeler, herunder en heving av egenandelstak 1. I tillegg vil
forslaget om en økning av egenandelen på reise
knyttet til bruken av fritt sykehusvalg kunne undergrave
hele denne pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser
det. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil kostnadene kunne bli
så store at enkelte vil måtte takke nei til nødvendige
helsetjenester av økonomiske grunner. Man kan ikke akseptere en
politikk som medfører et helsevesen hvor man går
i retning av at det er lommeboken som vil være en avgjørende
faktor for hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre
seg nytte av denne retten eller ikke. Bruken av høye egenandeler
i helsevesenet er å anse som skatt på sykdom.
Disse medlemmer mener at det
er høyst nødvendig å få på plass
et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge og viser til
Dokument nr. 8:34 (2005-2006), der det fremmes en plan for omlegging av
norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene
følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen.
Disse medlemmer og samfunnet
for øvrig får stadig påminnelser om at
det er store mangler knyttet til eldreomsorgen rundt om i landet.
Det er til dels meget store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan
en har valgt å prioritere dette viktige området. Disse
medlemmer mener at tiden er overmoden for en reform hva
gjelder finansieringen av disse tjenestene. Disse medlemmer ønsker
en statlig overtakelse av finansieringen av eldreomsorgen slik at
det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse som er bestemmende
for hvilket omsorgstilbud en får. Det er videre viktig å få på plass
en rettighetsfesting av sykehjemsplass for dem som har behov for
dette, slik at en blir nødt til å sørge
for at det til enhver tid er plasser for de personer som trenger
denne omsorgen. Dette er områder der Fremskrittspartiets
representanter har fremmet forslag som foreløpig ikke er
støttet av flertallet på Stortinget. Etter disse
medlemmers syn må nå tiden være
kommet til å sørge for en verdig eldreomsorg i
Norge, etter alle de lovnader som fremkom under valgkampen i 2005. Disse
medlemmer vil imidlertid, inntil vi får på plass
en ny finansieringsordning, fremme forslag om å øremerke
bevilgninger til flere årsverk innen eldreomsorgen slik
at de pleietrengende får en verdig omsorg. I sitt alternative
budsjett legger Fremskrittspartiet opp til at det skal bevilges
2 mrd. kroner til nye pleie- og omsorgsårsverk i eldreomsorgen.
Disse medlemmer satser også på å få til
en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til
andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet
til dette området. Disse medlemmer fremmer
i denne budsjettinnstillingen forslag om etablering av et grunnforskningssenter
for ADHD ved Universitetet i Oslo og økt satsing på stamcelleforskning.
Disse medlemmer ser med bekymring
de økonomiske konsekvensene særlig små kommuner
blir pålagt gjennom en, etter disse medlemmers syn, mangelfull
finansiering av ressurskrevende brukere. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der innslagspunktet
reduseres til 600 000 kroner, mens den statlige finansieringen
ut over dette økes opp til 80 prosent.
Disse medlemmer finner ikke å kunne
foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettramme flertallet
har bevilget til helseformål i Stortingets vedtak om rammeområde
16.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
helsebudsjett for 2007:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 4 | FrP |
| | | | |
Utgifter
(i tusen kroner) |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | 138 619 | 118 619 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 134 294 | 114 294 (-20
000) |
701 | | Forskning | 174 215 | 201 215 (+27 000) |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 174 215 | 201 215 (+27
000) |
711 | | (NYTT
KAPITTEL) Pneumokokkvaksine | | 45 000 |
| 21 | (NY POST) Pneumokokkvaksine | 0 | 45 000 (+45
000) |
719 | | Folkehelse | 224 628 | 225 628 (+1 000) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 16 058 | 17 058 (+1
000) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet | 439 342 | 419 342 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 351 698 | 331 698 (-20
000) |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 148 038 | 148 438 (+400) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 250 | 19 650 (+400) |
727 | | Tannhelsetjenesten | 55 706 | 79 006 (+23 300) |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten | 9 204 | 32 504 (+23
300) |
729 | | Annen
helsetjeneste | 231 896 | 241 896 (+10 000) |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 94 808 | 104 808 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 74 975
739 | 76 269
454 (+1 293 715) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 3 188 021 | 3 338 021 (+150 000) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 18 610 280 | 16 441 015 (-2 169 265) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 10 372 101 | 9 021 641 (-1 350 460) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 9 691 889 | 8 459 691 (-1 232 198) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 7 012 605 | 6 142 111 (-870 494) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 6 119 485 | 5 471 117 (-648 368) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 14 708 954 | 22 003 454 (+7 294 500) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 099 606 | 3 219 606 (+120 000) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 3 047
369 | 3 959
869 (+912 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 78 849 | 113 849 (+35
000) |
| 64 | Ressurskrevende brukere | 1 832 663 | 2 705 663 (+873 000) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 98 671 | 103 171 (+4
500) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | 2 509
000 | 2 559
000 (+50 000) |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 060 000 | 1 075 000 (+15 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 174 000 | 179 000 (+5
000) |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 465 000 | 495 000 (+30
000) |
2751 | | Legemidler
mv. | 8 985
000 | 9 437
400 (+452 400) |
| 70 | Legemidler | 7 830 000 | 8 282 400 (+452 400) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 3 686
000 | 3 746
000 (+60 000) |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 3 561 000 | 3 621 000 (+60 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | 4 398
000 | 4 468
000 (+70 000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 516 000 | 2 576 000 (+60 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 470 000 | 1 480 000 (+10 000) |
| | Sum
utgifter | 106
729 550 | 109
634 865 (+2 905 315) |
Inntekter
(i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 566
097 | 566
097 (0) |
| | Netto | 106 163
453 | 109 068
768 (+2 905 315) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, legger
vekt på at alle skal ha tilgang til helsetjenester av høy
kvalitet, uavhengig av bosted, alder, kjønn og diagnose.
Det offentlige skal ha ansvar for å sikre nødvendige
helsetjenester til alle. Private aktører skal være
et nødvendig supplement og korrektiv til den offentlige
helsetjenesten. Disse medlemmer legger vekt på at
helseforetakene skal utnytte ledig kapasitet hos private
aktører. Dette vil bidra til at pasientene kan få raskere
behandling og større valgfrihet, uavhengig av den enkeltes personlige økonomi.
Den norske helsetjenesten er ifølge
FNs utviklingsrapport i verdenstoppen med hensyn til ressursbruk,
tilgjengelighet og nivå på helsetjenestene. Disse
medlemmer mener likevel at det er behov for å forbedre kapasiteten
og kvaliteten i helsetjenesten. Det er etter disse medlemmers vurdering
nødvendig å øke bevilgningene til helseforetakene
ut over Regjeringens forslag, for å legge til rette for
en reell vekst i pasientbehandlingen og dermed reduserte ventetider
for pasientene. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at det fortsatt er behov for å forbedre ressursbruken i
helsesektoren. Helseforetakene må arbeide kontinuerlig
med forbedringsprosesser med sikte på å bruke
mest mulig ressurser på pasientbehandling. Det er særlig
behov for en bedre samordning mellom spesialisthelsetjenesten og
den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å sikre et
mer helhetlig tilbud til pasientene.
Slik disse medlemmer ser det,
er det et særlig behov for å styrke tilbudet innenfor
habilitering og rehabilitering. Mennesker som har blitt rammet av
sykdom eller skade, må få en ny mulighet til å mestre
hverdagslivet og delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv.
Videre mener disse medlemmer at
det fortsatt er behov for å prioritere tilbudet til pasienter
med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige, for å sikre
et helsetilbud som er likeverdig med den somatiske helsetjenesten.
Disse medlemmer finner det nødvendig å sikre et
kvalitetsløft i omsorgstjenestene. Andelen faglærte
i sektoren må økes, det må utdannes flere
spesialister innenfor geriatri, og de ansatte i sektoren må få tilbud om økt
fagkompetanse. I tillegg mener disse medlemmer at
forskningen på demens må styrkes, for å bidra
til å utvikle en effektiv behandling for denne lidelsen. Disse
medlemmer går også inn for å øke tilskuddet
til kommunale omsorgstilbud ved livets slutt.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative helsebudsjett for 2007:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 4 | H |
| | | | |
Utgifter
(i tusen kroner) |
701 | | Forskning | 174 215 | 199 215 (+25 000) |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 174 215 | 199 215 (+25
000) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 713 451 | 708 451 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 413 738 | 408 738 (-5
000) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet | 439 342 | 434 342 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 351 698 | 346 698 (-5
000) |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 148 038 | 248 038 (+100 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 250 | 109 250 (+90
000) |
| 70 | Tilskudd | 50 650 | 60 650 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 74 975
739 | 75 425
739 (+450 000) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 3 188 021 | 3 588 021 (+400 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 9 691 889 | 9 720 889 (+29 000) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 7 012 605 | 7 033 605 (+21 000) |
742 | | Kontrollkommisjonene
og andre utgifter under
psykisk helsevern | 34 710 | 84 710 (+50 000) |
| 70 | Tilskudd | 1 887 | 51 887 (+50
000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 5 319
648 | 5 329
648 (+10 000) |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress | 105 605 | 115 605 (+10
000) |
760 | | Utredningsvirksomhet
m.m. | 13 986 | 14 486 (+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 249 | 10 749 (+500) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 3 047
369 | 3 146
869 (+99 500) |
| 60 | Tilskudd til
omsorgstjenester | 118 079 | 217 579 (+99 500) |
| | Sum
utgifter | 106
729 550 | 107
454 550 (+725 000) |
Inntekter
(i tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum
inntekter | 566
097 | 566
097 (0) |
| | Netto | 106 163
453 | 106 888
453 (+725 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2007 foreslår å styrke
sykehusenes økonomi gjennom en bevilgning på 250
mill. kroner til pasientbehandling, hvorav 50 mill. kroner av disse
prioriteres til å styrke omsorgen ved livets slutt. Sykehusenes
underskudd må ikke føre til kutt som rammer pasientene.
For dette medlem er det viktig at omstillinger og
endringer i helseforetakene er langsiktige og tjener til å styrke pasientbehandlingen
i sykehusene. Pasientene må få et trygt tilbud,
og sykehusene må gis tid til omstilling og prioriteringer
som er basert på medisinskfaglige vurderinger.
Dette medlem mener at det i Regjeringens
forslag til statsbudsjett ikke prioriteres nok til psykiatrien, og
det fravikes fra opprinnelig opptrappingsplan for psykisk helse.
Det er fortsatt store udekkede behov, ikke minst når det
gjelder boligbygging. Kristelig Folkeparti bevilger i sitt alternative
budsjett 100 mill. kroner mer til psykiatrien med prioritering av
barns og unges psykiske helse.
Dette medlem fremhever at forebygging
og rehabilitering har stor verdi for den enkeltes helse og også virker
positivt på samfunnets økonomi. Behandlingsreiser
til utlandet viser dette. Den enkelte får økt
livskvalitet og bedre helse. Dette reduserer behovet for medisiner.
Mange får også oppfylt ønsket sitt om å stå lenger
i arbeid. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett bevilger 10 mill. kroner til behandlingsreiser
til utlandet.
Dette medlem påpeker
at Kristelig Folkeparti i eget representantforslag foreslår
lovfestet rett til rehabilitering. Rehabilitering er en viktig del
av et helhetlig behandlingstilbud og gjelder særlig eldre.For noen kan rehabilitering være
avgjørende for å kunne komme raskt tilbake til
arbeidslivet. For andre kan rehabilitering være avgjørende
for å fortsatt kunne klare seg selv i hverdagen.Kristelig Folkeparti foreslår i
sitt alternative budsjett at regionale skjevheter i rehabiliteringstilbud
rettes opp med en bevilgning til Helse Vest på 20 mill.
kroner.
Dette medlem påpeker
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber staten betale
mer slik at kommunenes egenandel knyttet til personer med stort omsorgsbehov,
såkalte ressurskrevende brukere, reduseres til 20 prosent.
Dette vil gi kommunene bedre omsorgsmuligheter, og det vil komme øvrige
pleietrengende i den enkelte kommune til gode. Dette må komme
som ledd i en forpliktende opptrappingsplan for å styrke
eldreomsorgen og sikre mennesker med funksjonshemning, utviklingshemning
eller kronisk syke innflytelse og kontroll over egen hverdag. I
den kommende behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005-2006), Muligheter,
mestring og mening Framtidas omsorgsutfordringer, vil målsettingen
være å få på plass en slik plan.
Dette medlem mener at behandlings-
og omsorgstilbudet til rusmiddelavhengige må styrkes, og at
det må satses mer på forebygging av rusmiddelmisbruk.
Mennesker som er motivert for avrusning, blir stående i
kø til de offentlige tilbudene, mens de ideelle rusinstitusjonene
har ledig kapasitet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der de private ideelle institusjonene
styrkes med 20 mill. kroner for å ta unna køen
for avrusning og for å tilby rusmiddelmisbrukere et verdig
tilbud, blant annet i påvente av rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.
Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2007:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 4 | KrF |
| | | | |
Utgifter
(i tusen kroner) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 713 451 | 703 451 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 284 000 | 274 000 (-10
000) |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 148 038 | 148 438 (+400) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 250 | 19 650 (+400) |
729 | | Annen
helsetjeneste | 231 896 | 241 896 (+10 000) |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 94 808 | 104 808 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 74 975
739 | 75 302
739 (+327 000) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 3 188 021 | 3 438 021 (+250 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 9 691 889 | 9 716 889 (+25 000) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 099 606 | 3 149 606 (+50 000) |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter | 1 417 429 | 1 419 429 (+2 000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 5 319
648 | 5 369
648 (+50 000) |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 2 954 694 | 2 989 694 (+35 000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 869 206 | 1 884 206 (+15 000) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 3 047
369 | 3 188
069 (+140 700) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 78 849 | 80 849 (+2
000) |
| 64 | Ressurskrevende brukere | 1 832 663 | 1 942 363 (+109 700) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 98 671 | 127 671 (+29
000) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | 2 509
000 | 2 511
500 (+2 500) |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 060 000 | 1 062 500 (+2 500) |
2751 | | Legemidler
mv. | 8 985
000 | 8 922
000 (-63 000) |
| 70 | Legemidler | 7 830 000 | 7 767 000 (-63 000) |
| | Sum
utgifter | 106
729 550 | 107
187 150 (+457 600) |
Inntekter
(i tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum
inntekter | 566
097 | 566
097 (0) |
| | Netto | 106 163
453 | 106 621
053 (+457 600) |
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative ramme som var 457,6 mill. kroner høyere enn
Regjeringens forslag, ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen
i Stortinget. Dette innebærer at dette medlem nå må forholde
seg til den vedtatte lavere rammen. Innenfor den vedtatte lavere rammen
har dette medlem funnet rom for å prioritere
3 mill. kroner som fordeles på følgende måte:
3 mill. kroner til befolkningsundersøkelsen
HUNT3 med et tilsvarende kutt fra Folkehelseinstituttet.
Komiteens medlem fra Venstre, Gunvald
Ludvigsen, mener det er avgjørende at vi har et
godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når
de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens
lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon,
medbestemmelse og kvalitetssikring er nødvendig for at
vi som pasienter skal føle trygghet når vi trenger
hjelp.
Dette medlem mener at det er
et økende gap mellom våre forventninger og det
som er medisinsk mulig og tilgjengelige økonomiske ressurser.
Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den
beste garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt
til å skape et likeverdig tilbud med prioritering på medisinskfaglig
grunnlag. I tillegg til et offentlig helsevesen må det
være rom for private aktører. Dette medlem ønsker å medvirke
til at dagens samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører videreutvikles,
med valgfrihet for pasientene i tråd med dagens lovgivning,
og der det offentlige blir gode bestillere. Dette medlem er
opptatt av at lokalsykehusene får et tilstrekkelig innhold,
og at akuttfunksjonen får en avklaring.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken
prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Stat og
kommune har et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet
slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt
satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig
for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og
sørge for at kronikere, rusmiddelmisbrukere og mennesker
med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.
Dette medlem ønsker
bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning
til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter
om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder
på at mange ansatte er utslitt av høyt press i
stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem prioriterer også en større satsing
på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig
at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig
behandling. For å møte utfordringene slik de nå fremstår
innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes
på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Derfor
prioriterer Venstre større bevilgninger til helseforetakene
innenfor psykiatri i sitt alternative budsjett.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene mange
steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten
er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi
helseråd og tjenester på til ungdom. Dette
medlem vil legge til rette for mer forskning på alderspsykiatri
og allmennmedisin. Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor
disse områdene og et økende behov i fremtiden.
I tillegg understreker dette medlem at
det er urimelig at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling,
og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik
linje med fastlegeordningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett for 2007:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 4 | Venstre |
| | | | |
Utgifter
(i tusen kroner) |
701 | | Forskning | 174 215 | 181 715 (+7 500) |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 174 215 | 181 715 (+7
500) |
719 | | Folkehelse | 224 628 | 239 628 (+15 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 982 | 75 982 (+15
000) |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 148 038 | 173 038 (+25 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 250 | 44 250 (+25
000) |
727 | | Tannhelsetjenesten | 55 706 | 225 706 (+170 000) |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten | 9 204 | 179 204 (+170
000) |
728 | | Forsøk
og utvikling mv. | 56 661 | 76 661 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 005 | 59 005 (+20
000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 74 975
739 | 75 155
739 (+180 000) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 3 188 021 | 3 288 021 (+100 000) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 10 372 101 | 10 384 101 (+12 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 9 691 889 | 9 759 889 (+68 000) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 3 047
369 | 3 051
369 (+4 000) |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 15 619 | 19 619 (+4
000) |
2751 | | Legemidler
mv. | 8 985
000 | 8 672
000 (-313 000) |
| 70 | Legemidler | 7 830 000 | 7 547 000 (-283 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 155 000 | 1 125 000 (-30 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 3 686
000 | 3 826
000 (+140 000) |
| 70 | Refusjon av
egenbetaling, egenandelstak 1 | 3 561 000 | 3 701 000 (+140 000) |
| | Sum
utgifter | 106
729 550 | 106
978 050 (+248 500) |
Inntekter
(i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 566
097 | 566
097 (0) |
| | Netto | 106 163
453 | 106 411
953 (+248 500) |