Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemetrud, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at rammeområde 18 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg II for rammeområde 18.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tillegg nr. 1-4 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Justis- og politidepartementet |
456 | | Nødnett
- felles radiosamband for nødetatene | 104 408
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 96 527 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 881 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1062 | | Kystverket
| 1 257
720 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | 888 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 750 000 |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold, kan overføres | 230 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, kan
nyttes under post 1 | 44 700 000 |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres | 19 670 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 30 100 000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet
| 40 000 000 |
| 72 | Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres | 500 000 |
1070 | | Samfunnet
Jan Mayen | 28 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 200 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet
| 145 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 105 400 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
m.v. | 19 200 000 |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap
| 2 300 000 |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 174 500
000 |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 16 600 000 |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 146 300 000 |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan
overføres | 11 600 000 |
1310 | | Flytransport
| 475 900
000 |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 475 900 000 |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 17 200
000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under kap.1310
post 70 | 17 200 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet
| 148 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 139 600 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 8 800 000 |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport | 37 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 000 |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 000 |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 | 6 770 400 000 |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 30 | 340 000 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, post 29,
post 31, post 33, post 60 og post 72 | 4 696 700 000 |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 60 | 321 000 000 |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 390 000 000 |
| 60 | Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post
30, post 31 og post 33 | 867 000 000 |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 30 | 1 464 400 000 |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500
000 |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 157 200 000 |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen Bergen-Kirkenes | 267 300 000 |
1350 | | Jernbaneverket
| 5 466
900 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | 3 175 800 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | 71 500 000 |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23 | 2 219 600 000 |
1351 | | Persontransport
med tog | 1 598
500 000 |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 598 500 000 |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 34 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 34 800 000 |
1380 | | Post-
og teletilsynet | 226 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 14 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 20 400 000 |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | 22 500 000 |
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 157 946
000 |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 30 899 000 |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 121 647 000 |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av forretningsprosesser | 1 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | 4 000 000 |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 10 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 10 500 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 25
158 174 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4062 | | Kystverket
| 569 985
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 561 565 000 |
| 2 | Andre inntekter | 8 420 000 |
4070 | | Samfunnet
Jan Mayen | 3 605
000 |
| 7 | Refusjoner | 3 605 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet
| 2 200
000 |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| 2 200 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet
| 97 100
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 97 100 000 |
4320 | | Statens
vegvesen | 420 000
000 |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 135 000 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 245 000 000 |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper
| 40 000 000 |
4350 | | Jernbaneverket
| 384 700
000 |
| 1 | Kjørevegsavgift
| 20 900 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 103 800 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 185 900 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| 74 100 000 |
4380 | | Post-
og teletilsynet | 179 400
000 |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| 179 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | 294 400
000 |
| 80 | Renter | 294 400 000 |
5624 | | Renter
av Svinesundforbindelsen AS | 30 000
000 |
| 80 | Renter | 30 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 18 | 1
981 390 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 18 | 23 176
784 000 |
Ved vedtak i Stortinget 28. november 2006 er
netto rammebeløp for rammeområde 18 fastsatt til
kroner 23 176 784 000, jf. Budsjett-innst. S.
I (2006-2007). Rammen er meddelt komiteen i brev fra Stortingets
presidentskap datert 28. november 2006. De bevilgningsforslagene
som er satt fram i innstillingen bygger på denne rammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen viser til at etter Stortingets
forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke
utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammene Stortinget
har vedtatt.
Komiteen viser til at det i etterfølgende
tabell er laget en oversikt over forslag til bevilgning innenfor rammeområde
18 på kapittel- og postnivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine generelle merknader i punkt 3.2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til ramme for rammeområde
18 i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Disse medlemmer har
ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak
under rammeområde 18, og er derfor ikke inkludert i tabellen. Disse
medlemmer viser til punkt 3.2.2 der primærstandpunktene
til Fremskrittspartiet kommer fram.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative forslag til ramme for rammeområde 18
i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Disse medlemmer har
ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak
under rammeområde 18, og er derfor ikke inkludert i tabellen. Disse
medlemmer viser til punkt 3.2.3 der primærstandpunktene
til Høyre kommer fram.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative ramme
som var 39,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag,
ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen i Stortinget.
Dette innebærer at dette medlem nå må forholde
seg til den vedtatte (lavere) rammen. Dette medlem vil
fremme forslag innenfor vedtatt ramme, og viser til egne generelle merknader
under punkt 3.2.4 og til egne merknader under de ulike kapitler
og poster for øvrig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres alternative ramme som var 180 mill. kroner høyere
enn Regjeringens forslag, ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen
i Stortinget. Dette innebærer at dette medlem nå må forholde
seg til den vedtatte (lavere) rammen.
Dette medlem vil fremme forslag
innenfor vedtatt ramme, viser til sine generelle merknader i punkt 3.2.5
og til egne merknader under de ulike kapitler og poster for øvrig.
Regjeringens budsjettforslag
og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde
18. Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i parentes
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | KrF | V |
| | | | | | |
Utgifter (i
hele tusen kroner) |
456 | | Nødnett
- felles radiosamband for nødetatene | 104 408 | 104 408 (0) | 104 408 (0) | 104 408 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 527 | 96 527 (0) | 96 527 (0) | 96 527 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 881 | 7 881 (0) | 7 881 (0) | 7 881 (0) |
1062 | | Kystverket | 1 257
720 | 1 257
720 (0) | 1 257
720 (0) | 1 257
720 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 888 500 | 888 500 (0) | 888 500 (0) | 888 500 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 750 | 3 750 (0) | 3 750 (0) | 3 750 (0) |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold | 230 500 | 230 500 (0) | 230 500 (0) | 230 500 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 44 700 | 44 700 (0) | 44 700 (0) | 44 700 (0) |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge | 19 670 | 19 670 (0) | 19 670 (0) | 19 670 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 30 100 | 30 100 (0) | 30 100 (0) | 30 100 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 72 | Tilskudd omstilling, Secora | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) |
1070 | | Samfunnet
Jan Mayen | 28 200 | 28 200 (0) | 28 200 (0) | 28 200 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 28 200 | 28 200 (0) | 28 200 (0) | 28 200 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 145 300 | 145 300 (0) | 145 300 (0) | 141 500 (-3 800) |
| 1 | Driftsutgifter | 105 400 | 105 400 (0) | 105 400 (0) | 101 600 (-3
800) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 | 18 400 (0) | 18 400 (0) | 18 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
m.v. | 19 200 | 19 200 (0) | 19 200 (0) | 19 200 (0) |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 300 | 2 300 (0) | 2 300 (0) | 2 300 (0) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 174 500 | 174 500 (0) | 174 500 (0) | 174 500 (0) |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 16 600 | 16 600 (0) | 16 600 (0) | 16 600 (0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 146 300 | 146 300 (0) | 146 300 (0) | 146 300 (0) |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser
for funksjonshemmede | 11 600 | 11 600 (0) | 11 600 (0) | 11 600 (0) |
1310 | | Flytransport | 475 900 | 475 900 (0) | 475 900 (0) | 475 900 (0) |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter | 475 900 | 475 900 (0) | 475 900 (0) | 475 900 (0) |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 17 200 | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | 17 200 | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 148 400 | 148 400 (0) | 148 400 (0) | 147 200 (-1 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 600 | 139 600 (0) | 139 600 (0) | 138 400 (-1
200) |
| 22 | Flyttekostnader | 8 800 | 8 800 (0) | 8 800 (0) | 8 800 (0) |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport | 37 300 | 37 300 (0) | 37 300 (0) | 37 300 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 | 37 300 (0) | 37 300 (0) | 37 300 (0) |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 | 14 849
500 (0) | 14 849
500 (0) | 14 824
500 (-25 000) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 6 770 400 | 6 770 400 (0) | 6 670 400 (-100 000) | 6 770 400 (0) |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter | 340 000 | 340 000 (0) | 340 000 (0) | 340 000 (0) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 696 700 | 4 696 700 (0) | 4 696 700 (0) | 4 671 700 (-25 000) |
| 31 | Rassikring | 321 000 | 321 000 (0) | 421 000 (+100
000) | 321 000 (0) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 390 000 | 390 000 (0) | 390 000 (0) | 390 000 (0) |
| 60 | Forsøk | 867 000 | 867 000 (0) | 867 000 (0) | 867 000 (0) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 1 464 400 | 1 464 400 (0) | 1 464 400 (0) | 1 464 400 (0) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500 | 424 500 (0) | 467 500 (+43 000) | 467 500 (+43 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 157 200 | 157 200 (0) | 200 200 (+43
000) | 200 200 (+43
000) |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på
strekningen Bergen-Kirkenes | 267 300 | 267 300 (0) | 267 300 (0) | 267 300 (0) |
1350 | | Jernbaneverket | 5 466
900 | 5 466
900 (0) | 5 466
900 (0) | 5 466
900 (0) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 3 175 800 | 3 175 800 (0) | 3 175 800 (0) | 3 175 800 (0) |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen | 71 500 | 71 500 (0) | 71 500 (0) | 71 500 (0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 2 219 600 | 2 219 600 (0) | 2 219 600 (0) | 2 219 600 (0) |
1351 | | Persontransport
med tog | 1 598
500 | 1 598
500 (0) | 1 598
500 (0) | 1 598
500 (0) |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 598 500 | 1 598 500 (0) | 1 598 500 (0) | 1 598 500 (0) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 34 800 | 34 800 (0) | 34 800 (0) | 33 700 (-1 100) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 800 | 34 800 (0) | 34 800 (0) | 33 700 (-1
100) |
1380 | | Post-
og teletilsynet | 226 600 | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 214 700 (-11 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 | 169 000 (0) | 169 000 (0) | 157 100 (-11
900) |
| 22 | Flyttekostnader | 14 700 | 14 700 (0) | 14 700 (0) | 14 700 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 20 400 | 20 400 (0) | 20 400 (0) | 20 400 (0) |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | 22 500 | 22 500 (0) | 22 500 (0) | 22 500 (0) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 157 946 | 157 946 (0) | 157 946 (0) | 157 946 (0) |
| 22 | Samordning av IT-politikken | 30 899 | 30 899 (0) | 30 899 (0) | 30 899 (0) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 121 647 | 121 647 (0) | 121 647 (0) | 121 647 (0) |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av forretningsprosesser | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| 70 | Tilskudd | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| | Sum
utgifter | 25
158 174 | 25
158 174 (0) | 25
201 174 (+43
000) | 25
158 174 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4062 | | Kystverket | 569 985 | 569 985 (0) | 569 985 (0) | 569 985 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 561 565 | 561 565 (0) | 561 565 (0) | 561 565 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 8 420 | 8 420 (0) | 8 420 (0) | 8 420 (0) |
4070 | | Samfunnet
Jan Mayen | 3 605 | 3 605 (0) | 3 605 (0) | 3 605 (0) |
| 7 | Refusjoner | 3 605 | 3 605 (0) | 3 605 (0) | 3 605 (0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
4313 | | Luftfartstilsynet | 97 100 | 97 100 (0) | 97 100 (0) | 97 100 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 97 100 | 97 100 (0) | 97 100 (0) | 97 100 (0) |
4320 | | Statens
vegvesen | 420 000 | 420 000 (0) | 463 000 (+43 000) | 420 000 (0) |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 135 000 | 135 000 (0) | 135 000 (0) | 135 000 (0) |
| 2 | Diverse gebyrer | 245 000 | 245 000 (0) | 288 000 (+43
000) | 245 000 (0) |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
4350 | | Jernbaneverket | 384 700 | 384 700 (0) | 384 700 (0) | 384 700 (0) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 20 900 | 20 900 (0) | 20 900 (0) | 20 900 (0) |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 103 800 | 103 800 (0) | 103 800 (0) | 103 800 (0) |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 185 900 | 185 900 (0) | 185 900 (0) | 185 900 (0) |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 74 100 | 74 100 (0) | 74 100 (0) | 74 100 (0) |
4380 | | Post-
og teletilsynet | 179 400 | 179 400 (0) | 179 400 (0) | 179 400 (0) |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | 179 400 | 179 400 (0) | 179 400 (0) | 179 400 (0) |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | 294 400 | 294 400 (0) | 294 400 (0) | 294 400 (0) |
| 80 | Renter | 294 400 | 294 400 (0) | 294 400 (0) | 294 400 (0) |
5624 | | Renter
av Svinesundforbindelsen AS | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 80 | Renter | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
981 390 | 1
981 390 (0) | 2
024 390 (+43
000) | 1
981 390 (0) |
| | Sum netto | 23 176
784 | 23 176
784 (0) | 23 176
784 (0) | 23 176
784 (0) |
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | KrF |
| | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 145 300 | 145 300 (0) | 141 500 (-3 800) |
| 1 | Driftsutgifter | 105 400 | 105 400 (0) | 101 600 (-3
800) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 148 400 | 148 400 (0) | 147 200 (-1 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 600 | 139 600 (0) | 138 400 (-1
200) |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 | 14 849
500 (0) | 14 824
500 (-25 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 696 700 | 4 696 700 (0) | 4 671 700 (-25 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500 | 424 500 (0) | 467 500 (+43 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 157 200 | 157 200 (0) | 200 200 (+43
000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 34 800 | 34 800 (0) | 33 700 (-1 100) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 800 | 34 800 (0) | 33 700 (-1
100) |
1380 | | Post-
og teletilsynet | 226 600 | 226 600 (0) | 214 700 (-11 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 | 169 000 (0) | 157 100 (-11 900) |
| | Sum
utgifter | 25
158 174 | 25
158 174 (0) | 25
158 174 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
981 390 | 1
981 390 (0) | 1
981 390 (0) |
| | Sum netto | 23 176
784 | 23 176
784 (0) | 23 176
784 (0) |
Regjeringa Stoltenberg II foreslår
eit samferdselsbudsjett for 2007 på om lag 23,6 mrd. kroner,
ein auke på 9,7 pst. eller om lag 2,1 mrd. kroner frå saldert
budsjett 2006.
Budsjettet til samferdselsformål inneber
eit kraftig løft av løyvingane til både
veg og jernbane i samsvar med Soria Moria-erklæringa. Budsjettforslaget
totalt for Statens vegvesen og Jernbaneverket tilsvarer eitt års
oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlinga av Nasjonal
transportplan (NTP) for 2006-2015. For å snu den uønskte
trenden med aukande etterslep i vedlikehaldet, er det i budsjettet
for 2007 avsett meir midlar til vedlikehald både for veg
og jernbane enn lagt til grunn i Stortinget sitt NTP-vedtak. Med
budsjettforslaget til veg og jernbane har Regjeringa gjort ein snuoperasjon
for å få auka løyvingane til veg- og
jernbaneinfrastruktur i samsvar med Stortinget sitt NTP-vedtak for
2006-2009.
St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Samferdselsdepartementet
er i tillegg til å vere eit budsjettdokument med forslag
til løyvingar på dei ulike kapitla og postane,
eit framlegg der departementet orienterer om politikken og viktige
problemstillingar og oppfølgingsområde innanfor
heile samferdselsområdet.
Frå midten av 1990-talet og framover
har det skjedd ei rekkje organisatoriske og andre endringar i samferdselssektoren,
som gjer at det er nødvendig å sjå utover dei årlege
løyvingane over Samferdselsdepartementet sitt budsjett
for å femne heilskapen i samferdselspolitikken. Dette har
også ført til at ein ikkje kan sjå einsidig
på løyvingane til samferdsel når ein
skal vurdere kor mykje ulike regjeringar har satsa på sektoren.
Budsjettframlegget for 2007 gir ein auke på 12,5
pst. frå saldert budsjett 2006 i løyvingar over
statsbudsjettet som har verknad for kollektivtransport. Medrekna bompengar
er auken på 15 pst.
Både staten og lokale styresmakter
har eit ansvar for kollektivtrafikken. Staten har ansvaret for jernbana
og for tilrettelegging for kollektivtransport langs riksvegane.
Regjeringa sin auka innsats på kollektivtransport
i 2007 skjer i første rekke gjennom ei historisk høg
satsing på løyvingane til jernbaneinfrastruktur.
Forslaget om å frita skinnegåande transport frå elavgift
vil også styrkje jernbanetransporten i forhold til biltransporten. Regjeringa
har avsett 107,2 mill. kroner for 2007 til belønningsordninga,
ein nedgang frå saldert budsjett 2006. Nedgangen må sjåast
i samanheng med at Regjeringa har styrka kommuneøkonomien
monaleg både i 2006 og i 2007, og den store auken i satsinga
på jernbaneinfrastruktur.
I tillegg til statlege løyvingar og
bompengar kjem fylkeskommunale midlar til lokal kollektivtransport, inkl.
løyvingar til skule- og studentrabatt i lokal kollektivtransport.
I 2005 løyvde fylkeskommunane/Oslo kommune meir
enn 5,2 mrd. kroner til bilruter, fylkesvegferjer, båtruter,
transport for funksjonshemma og sporvegs- og forstadsbaner. I Oslo
kommune vart det løyvd meir enn 1 mrd. kroner til kollektivtransporten
i 2005.
Budsjettforslaget for Jernbaneverket for 2007
er på 5 466,9 mill. kroner, ein auke på 20,3
pst. frå saldert budsjett 200. Til investeringar i linja
er auken på heile 50,3 pst. eller 742,6 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Dei auka løyvingane vil ha stor verknad
både for person- og godstrafikken.
Løyvinga til investeringar gjer det
mogleg med ei kraftig opptrapping av utbygginga til fire spor frå Lysaker
mot Asker. Bygginga av eit nytt 5,6 km dobbeltspor på parsellen
Lysaker-Sandvika kan starte i 2007. Ombygging av Lysaker stasjon
vil også gi ein vesentleg betre kapasitet.
Regjeringa foreslår ein kraftig auke
i løyvinga til utbygging av dobbeltspor mellom Sandnes
og Stavanger. Det er planlagt anleggsstart hausten 2006. Prosjektet
skal etter planen ferdigstillast desember 2010.
Regjeringa foreslår oppstart i arbeidet
med utviding av Ski stasjon med to nye spor og ein midtplattform
i 2007.
Til kjøp av persontransport med tog
er det foreslått løyvd 1598,4 mill. Det er for
2007 lagt opp til eit nytt togtilbud mellom Oslo og Stockholm og
mellom Oslo og Karlstad, samtidig som Nabotåget mellom
Trondheim og Østersund videreførast basert på ein
inngått kjøpsavtale mellom norske og svenske myndigheiter.
Regjeringa foreslår fritak frå elavgift
for skinnegåande transport frå 1. januar
2007.
Statens vegvesen har planlagt å bruke
om lag 1 040 mill. kroner til tiltak for kollektivtransporten
i 2007. Av dette er om lag 170 mill. kroner statlege løyvingar.
Det er planlagt å bruke 410 mill. kroner,
inklusive bompengar, til kollektivtiltak i Oslo og området
rundt i 2007. I Bergen og området rundt planlegg Statens
vegvesen å nytte 520 mill. kroner inkl. bompengar til kollektivtiltak
i 2007.
Dei største prosjekta er bygging av
Bybana i Bergen og opprustinga av Kolsåsbana i Oslo. Profilen
på satsinga i 2007 ber preg av desse investeringane i baner.
Formålet med belønningsordninga
for betre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområde,
er å påverke transportutviklinga i dei større
byane slik at fleire vel kollektivtransport framfor eigen bil. Regjeringa
foreslår ei løyving på 107,2 mill. kroner
til ordninga i 2007. Belønningsordninga skal evaluerast
i 2007.
BRA-programmet (Betre infrastruktur, Rullande materiell,
Aktiv logistikkforbetring) for meir tilgjengeleg kollektivtransport
vart presentert i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan
2006-2015. For å konkretisere verkemiddelbruk og tiltak
under BRA-programmet, vart det utarbeidd ein fireårig handlingsplan,
som vart presentert i januar 2006. Målet med planen er
eit meir tilgjengeleg kollektivtilbod for alle, men med særleg
fokus på menneske med nedsett funksjonsevne. Tilskotsordninga
som er nærare omtalt under kap. 1330 Særskilde
transporttiltak, er eit viktig verkemiddel under handlingsplanen
for BRA, og Regjeringa vil avsetje 50 mill. kroner til ordninga
i 2007.
Både i St.meld. nr. 26 (2001-2002)
Bedre kollektivtransport, og i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan
2006-2015, blir verdien av eit koordinert og samanhengande kollektivtransportsystem
for dei reisande framheva, og det blir slått fast at styresmaktene
har eit ansvar for at slike system blir etablerte.
Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å greie
ut om det er mogleg å etablere eit landsdekkjande informasjonssystem
for kollektivtransport. Arbeidet skal gjerast i samarbeid med dagens
aktørar, og det skal takast omsyn til noverande løysingar.
Samferdselsdepartementet ser for seg ei gradvis utbygging
av elektroniske billettsystem i Norge. Handbok 206 Elektronisk billettering
dannar grunnlaget for prosessen med å etablere ein felles
kortstandard for elektronisk billettering for all kollektivtransport
i Noreg. Det blei vinteren 2006 starta eit prosjekt for å etablere
ein spesifikasjon for forvaltinga av handboka. Prosjektet er gjennomført
i regi av ei arbeidsgruppe som har som mål å ferdigstille
utkast til spesifikasjon for drift og vedlikehald av handboka i
2006. Det er venta at spesifikasjonen blir sendt ut på anbod
for val av leverandør av desse tenestene i byrjinga av
2007.
Stortinget slutta seg til forslaget til regjeringa
Bondevik II om at fleire statlege tilsyn skal flyttast ut av Oslo, jf.
St.meld. nr. 17/Innst. S. nr. 222 (2002-2003) Om statlege
tilsyn. Både Post- og teletilsynet og Luftfartstilsynet
har sidan vedtaket teke utgangspunkt i ein framdriftsplan for flytteprosessen
som skal sikre at tilsyna er etablerte i Lillesand og Bodø frå 1. januar
2007.
Arbeidet med å flytte Luftfartstilsynet
til Bodø går etter planen. I løpet av
2007 er det forventa at normal arbeidsstyrke vil vere 148 tilsette,
115 i Bodø og 33 i Oslo. Inkludert forslag til løyving
for 2007, vil dei totale flyttekostnadane omrekna til 2007 kroner, utgjere
om lag 161,1 mill. kroner for Luftfartstilsynet. Dette talet ligg
svært nær opp til dei første anslaga
frå 2003 pluss dei ekstra kostnadene rekna til tiltaka omtala
i St.meld. nr. 32 (2004-2005).
Arbeidet med flytting av Post- og teletilsynet
til Lillesand er forseinka samanlikna med den opphavlege planen.
Nytt bygg er forventa overlevert i midten av april 2007, og innflyttinga
er planlagd frå og med midten av mai 2007. Budsjettforslaget
inneber ein auka totalkostnad for flyttinga av Post- og teletilsynet. Inkludert
forslaget til løyving for 2007 vil dei totale flyttekostnadene
omrekna til 2007-kroner utgjere 104,9 mill. kroner eller 13,5 mill.
kroner meir enn den opphavlege ramma frå 2003.
Kystverket, Statens vegvesen og Jernbaneverket
har med bakgrunn i dei politiske prioriteringane som følgjer
av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. St.meld. nr. 24/Innst.
S. nr. 240 (2003-2004), utarbeidd etatsvise handlingsprogram basert
på Stortinget si handsaming (Stortinget sitt NTP-vedtak).
I samband med Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan
2006-2015, vedtok Stortinget ei auka årleg ramme til både
veg og jernbane med 1 mrd. kroner samanlikna med regjeringa Bondevik
II sitt framlegg. I budsjettforslaget for 2007 foreslår
Regjeringa ei løyving som inneber at dei økonomiske
planrammene for veg og jernbane blir følgde opp for eitt år,
når ein tar utgangspunkt i ei lik årleg fordeling
av planrammene i planperioden. Budsjettforslaget inneber såleis både
for veg og jernbane totalt sett ei oppfølging av Stortinget
sitt NTP-vedtak for året 2007, medan det gir ei oppfølging
av Nasjonal transportplan 2006-2009 etter to år på 48,6
pst. For å snu trenden med stadig aukande etterslep i vedlikehaldet,
foreslår Regjeringa å prioritere eit auka vedlikehald
utover Stortinget sitt NTP-vedtak. Etterslepet etter to år
til Stortinget sitt NTP-vedtak er knytt til investeringane.
I tillegg til dei statlege midla, kjem middel
frå brukar- og alternativ finansiering. For Kystverket
er det foreslått 0,6 mill. kroner i brukarfinansiering,
medan det for annan finansiering av riksvegnettet er foreslått 5 300
mill. kroner for 2007.
I budsjettframlegget for 2007 har Samferdselsdepartementet
prioritert drift og vedlikehald både for veg og jernbane.
Dette er naudsynt for å ta vare på verdien av investert
kapital i veg- og jernbanenettet og ut frå omsyn til trafikktryggleiken.
Av veginvesteringane er rassikring særleg høgt
prioritert.
På bakgrunn av den nye rettleiaren
frå Finansdepartementet gav Samferdselsdepartementet i
februar 2006 retningsliner for bruk av kalkulasjonsrenta i transportsektoren.
Kalkulasjonsrenta er no i utgangspunktet 4,5 pst. for alle prosjekt
i transportsektoren.
Regjeringa prioriterer transporttryggleik svært
høgt. Til grunn for trafikktryggleikspolitikken ligg ein
visjon om at det ikkje skal skje transportulykker med drepne eller
livsvarig skadde. Nullvisjonen inneber at regelverket for framferd,
som trafikkreglar og opplæring, utforming av transportmiddel
og infrastruktur skal utformast på ein måte som
fremjar trafikksikker framferd, og i så stor grad som mogleg
gi vern mot at feilhandlingar fører til dødsfall
eller varige skadar.
Regjeringa legg i arbeidet med tryggleik vekt
på å utarbeide ein heilskapleg politikk, for å sikre
eit trygt og robust transportnett.
Sjølv om dei er ulike, har alle sektorane
ei felles utfordring i å førebyggje større
ulykker. M.a. av den grunn har mandatet til Statens havarikommisjon
for transport blitt utvida frå å omfatte sivil
luftfart og jernbane til også å omfatte vegtransport.
Med budsjettforslaget for 2007 blir det lagt grunnlag for å utvide
kommisjonen sitt ansvarsområde til også å omfatte sjøtransport
frå 1. juli 2008.
Med bakgrunn i tryggleiksutfordringane innan
vegsektoren vil Samferdselsdepartementet nytte om lag 500 mill.
kroner til særskilde tiltak for trafikktryggleik i 2007
innanfor Statens vegvesen sitt ansvarsområde, som bygging
av midtrekkverk, veglys, utbetring av kurver og kryss, montering
av rekkverk, betring av kryssingsalternativ for fotgjengarar og
syklistar, fjerning av hindringar utanfor vegbana m.m.
Departementet meiner det er behov for ei raskare utbygging
av det høgtrafikkerte vegnettet til fire felt, m.a. for å betre
trafikktryggleiken.
Innanfor drift og vedlikehald vil trafikktryggleik òg bli
prioritert i 2007.
Regjeringa vektlegg også tiltak retta
mot trafikantar og køyretøy. Innanfor desse områda
vil det særleg bli satsa på auka kontrollaktivitet
og informasjons- og kampanjearbeid i tillegg til å betre
tilbodet på tenestene for publikum.
For å betre trafikantane si respekt
for fartsgrensene vil Samferdselsdepartementet be Vegdirektoratet
om å sende ut på høyring ei utgreiing
om å auke fartsgrensa til 110 km/t på dei
beste og tryggaste vegane.
Verknader av planlagde tiltak i 2007 innanfor ansvarsområdet
til Statens vegvesen, er utrekna til om lag 20 færre drepne
eller skadde i vegtrafikken i forhold til i 2006. Samla for dei
to åra 2006 og 2007 vil dette gi ei måloppnåing
på 35 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2006-2009.
Innsatsen for å betre trafikktryggleiken må difor
trappast opp dei to siste åra av perioden om ein skal nå måla
i Nasjonal transportplan.
Regjeringa vil også starte utgreiingar
med sikte på å få innført ei
nullgrense for illegal narkotika i vegtrafikklova, samt faste legale
påverknadsgrenser for ein del andre vanlege stoff tilsvarande
det som i dag gjeld for alkohol.
Regjeringa legg i arbeidet med samfunnstryggleik
og vernebuing vekt på å utarbeide ein heilskapleg
politikk for å sikre eit robust transportnett i normalsituasjon
og i krise. Samferdselsdepartementet sitt arbeid med førebyggjande
samfunnstryggleik og vernebuing tek utgangspunkt i dei måla,
oppgåver og prioriteringar som er gitt i St.meld. nr. 37
(2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og
sentral krisehandtering, jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005), St.meld.
nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militærtsamarbeid, jf.
Innst. S. nr. nr. 49 (2004-2005), og St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).
Samfunnstryggleik og vernebuing er basert på prinsippa
om ansvar, nærleik og likskap. Ansvarsprinsippet inneber
at den etat som har ansvar for eit fagområde i ein normalsituasjon
også har ansvaret for å handtere ekstraordinære
hendinger på området. Samferdselsdepartementet
har til oppgåve å sikre at det sivile samfunn
sine behov for transport og kommunikasjon under fredskriser, vernebuing
og krig i størst mogleg grad vert dekka. Samferdselsdepartementet
vil vidareføre arbeidet med å sikre at ein har
eit robust transportnett innan bane, veg, luft og tele.
Tildelingane av løyvingar til oppgåver
og tiltak innan samfunnstryggleik og vernebuing i samferdselssektoren
skal prioriterast innan etatane sine ordinære budsjett.
Det blir i tillegg sett av midlar over Samferdselsdepartementet
sitt eige budsjett til m.a. øvingar innan luftfart, post
og hamner, til transportvernebuingsordninga, samt til utgreiingar,
analyser, planverk, samøvingar m.m., for å take
vare på den overordna vernebuinga på tvers av
samferdselsgreinene.
Samferdselsdepartementet arbeider kontinuerleg
for å betre grunnlaget for det strategiske arbeidet med
samfunnstryggleik og vernebuing i samferdselssektoren.
Samferdselsdepartementet starta våren
2005 opp eit prosjekt for overordna risiko- og sårbarheitsanalyse
i samferdselssektoren, SAMROS. Prosjektet blir ferdigstilt hausten
2006. Formålet med risiko- og sårbarheitsanalysen
var å utarbeide ein strategi for samfunnstryggleik og vernebuing
innan samferdselssektoren, medrekna oppfølging av samfunnskritisk
infrastruktur. SAMROS-prosjektet har gitt departementet ei betre innsikt
i det nasjonale risiko- og sårbarheitsbiletet. Departementet
vil i løpet av 2007 følgje opp tilrådingane
frå arbeidsgruppa. Det er m.a. behov for meir felles planlegging
av tiltak for vernebuing mellom dei ulike samferdselsgreinene.
I statsbudsjettet for 2007 er det til saman
foreslått statleg kjøp av tenester for om lag
3,8 mrd. kroner, ein oppgang på 144 mill. kroner eller
3,9 pst. frå saldert budsjett 2006.
Om lag 42 pst. av totalbeløpet avsett
til statleg kjøp av samferdselstenester i 2007, går
til ordninga med kjøp av persontransporttenester med tog,
som gjeld direkte kjøp frå NSB AS og NSB Anbud
AS for persontransport på Gjøvikbanen. Ordninga
har i fleire år auka utover vanleg prisstigning, men løyvinga
i 2007 er om lag som i 2006. Forslaget om å fjerne elavgift
for skinnegåande transport gir direkte innsparingar for jernbaneselskapa.
Innsparinga som kan knytast til kjøp av persontransporttenester
frå NSB vil bli teke omsyn til i ny avtale mellom staten
og NSB om kjøp av persontransporttenester med tog. Den
andre store kjøpsordninga, kjøp av riksvegferjetenester,
har også auka kraftig over fleire år, mest på grunn
av høg oljepris. Årsaka til auken i 2007 er m.a.
kompensasjon for innføring av NOx-avgift.
Det er som for 2006 ikkje foreslått
statleg kjøp av posttenester i 2007. Det inneber at Posten
Norge AS for 2007 må dekkje kostnadene ved dei bedriftsøkonomisk ulønsame
posttenestene, basert på einerettsoverskotet. Regjeringa
vil vurdere kjøp av posttenester i framtida i samanheng
med kjøp av ulønsame banktenester i postnettet.
For 2006 er det føresett at om lag
4,3 mrd. kroner vil bli stilt til disposisjon frå bompengeselskapa.
For 2007 er bidraget venta å bli om lag 4,8 mrd. kroner.
Til samanlikning utgjer forslaget til ordinære statlege
midlar til veginvesteringar om lag 6,2 mrd. kroner. Samla løyving
til Statens vegvesen for 2007 er i overkant av 14 mrd. kroner.
Kostnadene for innkrevjing av bompengar har
dei siste åra vore om lag 10 pst. av bompengeinntektene. Utvikling
av ny og meir effektiv teknologi for innkrevjing av bompengar vil
gi ein reduksjon i kostnadene.
Det er gjennom handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000)
lagt opp til at det skal gjennomførast tre prøveprosjekt
for OPS (offentleg-privat samarbeid).
Departementet vil no gjennomføre ei
samla vurdering av erfaringane med bruk av OPS. Denne vurderinga
vil vere eit grunnlag for å vurdere om og ev. korleis ein
skal nytte slike type ordningar i framtida for å sikre
best mogleg gjennomføring av veg- og jernbaneanlegg.
Finansdepartementet underteikna 10. juni
2005 ein ny rammeavtale for ordninga med ekstern kvalitetssikring
av statlege investeringsprosjekt med kostnadsoverslag
over 500 mill. kroner. Ordninga består av to ulike delar,
KS1 og KS2. Nærmare omtale av ordninga er gitt under kap.
1630 i Finansdepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007).
KS1 vil omfatte ei kvalitetssikring før
forprosjekteringa av eit prosjekt startar. KS1 har inntil vidare
ikkje vorte teken i bruk i samferdselssektoren. Prosjekt som vert
teken inn i Nasjonal transportplan 2010-2019 vil med nokre unntak
verte omfatta av ordninga med KS1.
KS2 omfattar ei kvalitetssikring av kostnader
og uvisse for eit prosjekt. Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet
vil ved behov utvide KS2 med ei vurdering av trafikkgrunnlag og
finansieringsopplegg, spesielt vil det vere tilfellet for bompengeprosjekt
og prosjekt der finansieringsopplegget omfattar alternativ bruk
av ferjetilskot.
Formålet med KS2 er å leggje
til rette for god kostnadsstyring av store prosjekt.
Frå 2006 vart det sett i verk ei ordning
for etterprøving av store prosjekt innanfor samferdsel.
Ordninga omfattar etterprøving av dei føresetnadene
som blir lagt til grunn for prosjekt over 200 mill. kroner fem år etter
at dei er opna for trafikk.
Den tidlegare samferdselslova vart avløyst
av lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og
fartøy (yrkestransportlova) frå 1. januar
2003. I forarbeidet til lova, jf. Ot.prp. nr. 74(2001-2002), vart
det m.a. vist til at departementet ville vurdere verknader av endringar
i rammevilkår som t.d. utviding av løyvedistrikt,
konkurrerande sentralar og fri prissetjing før ein kom
tilbake til spørsmålet om behovsprøving
av drosjeløyve.
Departementet vil kontinuerleg vurdere tiltak
som kan betre drosjetenestene, og vil ev. kome tilbake til Stortinget
på eigna måte.
Samferdselsdepartementet står i dag
som eineeigar av fire selskap; Avinor AS, NSB AS, BaneService AS og
Posten Norge AS. I ei ny og varsla stortingsmelding frå Nærings-
og handelsdepartementet vil Regjeringa gjere nærare greie
for sin politikk i spørsmål om eigarskap, inkl.
selskapa underlagt Samferdselsdepartementet.
For 2007 gjer departementet framlegg om å flytte midla
til rasjonell transport og miljøvenleg teknologi (kap.
1301 post 70) over til posten for samferdselsforsking
(post 50) fordi alle desse midla no går til forskingsprogrammet
RENERGI i regi av Norges forskningsråd. Med dette
får samferdselsforsking ei løyving på 146,3
mill. kr.
Regjeringa ønskjer å styrkje
forskinga innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Sentrale
delar av dette forskingsområdet er omfatta av departementet
sitt sektoransvar for telekommunikasjonar og transport. I den nasjonale
forskingspolitikken blir internasjonalt forskingssamarbeid og forsking
retta mot innovasjon og nyskaping også prioritert høgt.
Norske forskingsmiljø innanfor tele- og transportforsking har
hevda seg svært bra internasjonalt, ikkje minst i EU sine
rammeprogram for forsking.
Regjeringa arbeider for digital allemannsrett
og utvikling av eit inkluderande informasjonssamfunn over heile
landet. Formålet med telekommunikasjonsforskinga er å styrkje
grunnlaget for ei vidare utvikling av avansert teleinfrastruktur
og avanserte teletenester, samt å auke innsikta i samfunnsmessige
verknader av ny teknologi.
Samferdselsdepartementet ynskjer også å understreke
viktigheita av forsking som tek opp problemstillingar knytt til
nye breibandsteknologiar som kan medverke til å nå målet
om breiband til alle, og nye tenester og brukargrensesnitt som kan
vere med på å minske dei digitale skilja i samfunnet,
slik at IKT blir tilgjengeleg for alle.
Sektoransvaret for teleforsking blir i første
rekke følgt opp gjennom finansiering av program i regi
av Norges forskningsråd.
Det er behov for ei sterkare satsing på kunnskap
om næringslivet sin transport og intelligente transportsystem
(ITS). Samferdselsdepartementet har derfor bede Norges forskningsråd
om å utvikle eit fagleg grunnlag for eit nytt forskingsprogram
om næringslivets transporter og ITS. Første runde
med utlysingar blir hausten 2006.
Departementet ønskjer å vidareføre
den sterke satsinga på utvikling av hydrogen og biodrivstoff
for transportsektoren. Satsinga skal for det meste rettast inn mot
prosjekt som kan gjere det lettare å ta i bruk hydrogen,
biodrivstoff og nullutsleppsteknologi og er ein del av den nasjonale
hydrogenstrategien.
Det pågår vidare eit nært
samarbeid mellom transportetatane om utvikling av modellar for person-
og godstrafikk. Modellen for persontrafikk skal i 2006 testast slik
at han kan nyttast i arbeidet med planlegginga av transportnettet
i Noreg. I 2006 vil etatane også arbeide med analysar av
korleis intermodale godsterminalar kan gjerast meir effektive og
sjå nærmare på kva rolle etatane kan
spele for å få meir godstransport frå veg
til sjø og bane.
Regjeringa legg stor vekt på å avgrense
miljøulempa ved transport. Miljøutfordringane
er særleg knytt til klimaendringar, luftforureining og
støy, vern og bruk av biologisk mangfald, kulturminne og
kulturmiljø. Kostnadseffektive og samordna verkemiddel
er naudsynt for å møte miljøutfordringane.
Redusert bruk av privatbil i byområda er viktig for å redusere
miljøulempa ved transport, og ein større
del av persontransporten bør skje ved hjelp av
kollektive transportmiddel.
Tverrsektorielle, fortrinnsvis økonomiske,
verkemiddel som til dømes avgifter og kvoter er best egna
til å avgrense globale og regionale miljøproblem.
Bensin, autodiesel og andre mineraloljer er difor pålagd
CO2-avgift og SO2-avgift.
Frå 2007 blir det innført ei ny NOx-avgift
for at Noreg skal klare pliktene etter Göteborgprotokollen.
Transport av gods og personar med elektrisk
bane fører ikkje med seg utslepp som påverkar
miljøet regionalt og lokalt. Regjeringa gjer framlegg om å fjerne elavgifta
for skinnegåande transport frå 1. januar
2007, og dette vil verke positivt når det gjeld å overføre
gods- og persontransport frå veg til bane.
Regjeringa vil fremje ei stortingsmelding våren
2007 der sektorvise klimahandlingsplanar, m.a. for samferdselssektoren,
blir omtalt.
Frå 2007 blir fem nye gassferjer sette
i drift i Rogaland og Hordaland, og dette gir ca. 10 pst. reduksjon
i NOx-utsleppa frå riksvegferjene.
Innførte og nye avgasskrav til køyretøy
frå 2005-2009 vil gi ytterlegare reduserte utslepp frå vegtrafikken.
Regjeringa foretar no ei vurdering av det nasjonale støymålet
og ambisjonsnivået for innandørs støy
i forskrifta om avgrensing av forureining. Det blir også arbeidd
med ein handlingsplan for å redusere støyplagene.
Samferdselsdepartementet er opptatt av korleis
ein kan ivareta likestilling mellom kjønna gjennom transportpolitikken.
I samband med at Nasjonal transportplan for 2010-2019 skal legjast
fram i desember 2008, har Samferdselsdepartementet sett i gang ei
utgreiing om kva transportpolitikken har å seie for likestilling mellom
kjønna.
Kystforvaltning utgjør om lag 43 pst.
av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Departementets arbeid
på området omfatter blant annet sjøsikkerhet, oljevernberedskap
og navigasjonspolitikk, sjøtransport og havnepolitikk.
Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift, vedlikehold
og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som
forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien
inngår også tilskudd til Redningsselskapet.
Omtalen under programkategori 16.60 Kystforvaltning
omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets arbeid og
Kystverkets arbeid. Fiskeri- og kystdepartementets aktiviteter finansieres
over departementets administrasjonsbudsjett kap. 1000, mens Kystverkets aktiviteter
finansieres over kap. 1062 Kystverket.
Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under
programkategori 16.60 er å planlegge og utvikle en infrastruktur
for sjøtransport og som legger til rette for økt
verdiskaping for sjøtransport, og som legger til rette
for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport
for næringslivet. Det er avgjørende at sikkerheten
ivaretas og at det er god beredskap for å begrense skadevirkningene
ved akutt forurensning. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering
og fornying av forvaltningen har høy prioritet.
Det foreslås å styrke Kystverkets
budsjett med 13,5 mill. kroner knyttet til arbeidet med å følge
opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal gjennomføres
i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås
at disse kostnadene finansieres av brukerne ved at det innføres
en årsavgift for de havneterminalene som er omfattet av
regelverket. Budsjetteknisk posteres den nye årsavgiften
som en ny sektoravgift som legges på nytt kap. 5575 Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet.
Bevilgningen til utbygging av fiskerihavner
og tilskudd til kommunale fiskerihavner foreslås videreført på samme
nivå som i 2006. Det foreslås å øke
bevilgningen til Kystverket med 3,6 mill. kroner som en kompensasjon
for kostnader til NOx-avgift for etatens fartøyer.
Det fremmes forslag om en bevilgning på 19,67 mill. kroner
til utbygging av trafikksentralen i Vardø i tråd
med investeringsplanen. 2007 er det første driftsåret
til trafikksentralen, og avsettinga til driftskostnader foreslås
derfor økt med om lag 5,5 mill. kroner
Havne- og farvannsloven er under revisjon i
Fiskeri- og kystdepartementet, og et høringsutkast forventes sendt
ut i løpet av høsten 2006.
Kostnadsoverslaget for utbygging for en skipstunnel gjennom
Stad er indeksjustert til 2005-priser. Dette gir et kostnadsoverslag
på 1,14 mrd. kroner (inkl. mva.). Samlet anslag for driftsutgifter
er økt fra 2,5 mill. kroner til 5,0 mill. kroner. Regjeringen
vil forelegge saken for Stortinget på egnet måte.
Regjeringen går inn for å videreføre
driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene ut 2009. Bakgrunnen
er en fornyet interesse for dette bakkebaserte navigasjonssystemet
i Europa som et backup-system for satellittbaserte navigasjonshjelpemidler.
Gjennom Soria Moria-erklæringen har
Regjeringen varslet en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen
sjøtransport slik at sjøtransporten gis like konkurransevilkår
med landtransport. Målsettingen er at mer gods fraktes
sjøvegen.
Det arbeides med en gjennomgang av Kystverkets gebyrer
med sikte på ferdigstillelse i 2007. I arbeidet blir det
sett nærmere på konsekvensene ved ulike løsninger
for fastsetting av gebyrer, i forhold til de ulike tjenestenes kostnadsstruktur
samt fordelingsmessige hensyn.
Det er også andre avgifter og gebyrer
som belastes sjøtransporten, og som har innvirkning på transportsektoren
som helhet. Det er derfor naturlig at en helhetlig gjennomgang av
gebyrer og avgifter innen sjøtransport ses i sammenheng
med rulleringen av Nasjonal transportplan.
Regjeringa ser på Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) som eit av dei sentrale verkemidla
i arbeidet med å fornye offentleg sektor og for å tilby
brukartilpassa offentlege digitale tenester. Regjeringa vil i løpet
av 2006 leggje fram ei eiga melding for Stortinget om IKT. Det er
første gong ei regjering legg fram ei brei, heilskapleg
melding om IKT og informasjonssamfunnet.
Utbygging av breiband til heile landet gjer
det mogleg å få til ny næringsverksemd
og utvikling, og fjernar i stor grad dei avstandsulemper som måtte
finnast. Å sikre alle tilbod om tilknyting til breiband,
vil difor vere eit tiltak både for å betre kåra
for næringslivet i Noreg, og å gjere det mogleg
for alle innbyggjarar å nytte offentlege elektroniske tenester.
Soria Moria-erklæringa slår
fast at Noreg skal vere mellom dei fremste landa i verda til å ta
i bruk og utvikle elektronisk kommunikasjon. Erklæringa
har også som mål at heile landet skal ha tilbod
om tilknyting til breibandsnett innan utgangen av 2007. Breibandsdekninga
er i oktober 2006 om lag 95 pst. og framleis aukande. For å nå målet
vil det likevel vere område med særskilde behov
for stimulering av breibandsutviklinga. Regjeringa vil understøtte
den marknadsbaserte breibandsutbygginga gjennom ei utviding og tilpassing
av den allereie eksisterande Høykomordninga. Modellen byggjer
på tilskott etter søknad, og for å sikre
størst mogleg grad av samordning vil fylkeskommunane oppmodast
til å ta ei samordnande rolle i sine område. Dette
vart gjort i samband med den auka løyvinga på 50
mill. kroner til breiband då Stortinget handsama St.prp.
nr. 66 (2005-2006). Medrekna tilleggsløyvinga er den samla
løyvinga til Høykom i 2006 om lag 119 mill. kroner.
For 2007 legg Regjeringa opp til ei total løyving
på nær 122 mill. kroner, den største
løyvinga til Høykom noko sinne. Av desse midlane
vil 100 mill. kroner øyremerkjast distriktsområde
utan eksisterande breibandstilbod.
Dagens separate radiosamband i politiet, brannvesenet
og helsevesenet bygger på gammel analog teknologi. Etableringen
av ett nytt felles radiosamband for nøds- og beredskapsetatene
- nødnett - skal sikre at etatenes teknologi tilfredsstiller
operative og sikkerhetsmessige krav. Dette er viktig for politiet,
der utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke
samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet
og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en nødvendighet
for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer. Første
utbyggingsområde av det felles radiosambandet for nødetatene;
politi, brann og helse (nødnett) planlegges ferdig utbygget
i løpet av 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at regjeringen Stoltenberg II legger opp til en historisk
satsing på samferdsel i budsjettforslaget. Det er første
gang at noen regjering innfrir løftene og målene
i Nasjonal transportplan totalt sett for Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Satsingen er helt i tråd med Soria Moria-erklæringen,
Regjeringens politiske plattform.
Flertallet mener det er viktig å skape
en positiv utvikling i hele landet og er derfor tilfreds med satsingen
på samferdsel. Hovedmålene i samferdselspolitikken
skal være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport,
regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem
for hele landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting,
næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har
ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele
landet.
Flertallet vil peke på at
lave bevilgninger har i flere år ført til mangelfullt
vedlikehold av veger og jernbane. Derfor løftes dette nå opp.
Bevilgninger til vegvedlikehold øker med 500 mill. kroner
eller 25 pst. Det er svært viktig for å ta vare
på vegkapitalen. På jernbane øker budsjettet
til vedlikehold med 15 pst. til 1,34 mrd. kroner. Selv om det fortsatt
er mange store utfordringer på vedlikeholdssiden, mener flertallet at
Regjeringens offensiv bringer oss fra en negativ til en positiv
utvikling når det gjelder vedlikehold av denne infrastrukturen.
Flertallet mener samtidig at
mange former for transport medfører miljøproblemer.
Forbrenning av olje og gass fører til utslipp av klimagassen
CO2, og vegtrafikken er den dominerende
kilden til lokal luftforurensning og støy. I byer og bynære
områder er det derfor viktig at satsing på samferdsel
innebærer en styrking av kollektivtrafikken, inklusiv jernbane,
for å møte miljøutfordringene. Budsjettforslaget
representerer en samlet økning av bevilgningene til kollektivtransport
på 12,5 pst.
Flertallet mener all transport
i Norge skal være trygg, og forutsetter at Regjeringen
vil styrke arbeidet med nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker
med drepte eller livsvarig skadde i trafikken.
Flertallet vil peke på at
det er et mål å oppnå en overføring
av gods fra veg til båt og bane, og at et virkemiddel er
utjevning av avgifter og gebyrer mellom land- og sjøtransport.
Forslaget om å ta havnene inn i merverdiavgiftsområdet
er et viktig bidrag til å øke sjøtransportens
konkurransekraft, gjennom lavere anløpsavgifter og økt
standard i havnene.
Flertallet er fornøyd
med at samferdselsbudsjettet er foreslått på NTP-nivå,
og vil videreføre NTP-nivået også for
resten av perioden. I tillegg vil flertallet at etterslepet
skal dekkes inn i perioden.
Flertallet viser til at Regjeringens
forslag innebærer en økning på 2,5 mrd.
kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs siste budsjettforslag
for 2006. Det betyr at de samlede bevilgningene til veg og bane
for første gang er på nivå med Nasjonal
transportplan (NTP).
Flertallet vil bemerke at Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti i forrige periode ikke maktet å prioritere å øke
bevilgningene opp til de rammene for NTP som gjaldt, selv om ambisjonsnivået
i den forrige NTPperioden var vesentlig lavere. Bondevik II-regjeringen innfridde
ikke det samlede NTP-nivået for veg og jernbane i et eneste
statsbudsjett fra 2002 til 2006, selv om de hadde støtte
fra Fremskrittspartiet i tre budsjettforlik.
Flertallet vil vise til forslaget
fra Høyre om å opprette et fond på 20
mrd. kroner øremerket vegformål. Et slikt vegfond
skal finansieres ved å ta 20 mrd kr fra det nye grunnfondet
for energieffektivisering og fornybar energi.
Flertallet mener det er både
unødvendig og lite framtidsretta å finansiere
vegbygging gjennom å ta pengene fra en historisk satsing
på miljøvennlig energi, rimeligere strøm
og mer fleksibel energiforsyning.
Flertallet er overrasket over
at Høyre med sin store interesse for å satse på vegbygging
ikke fikk gjennomslag for verken økte bevilgninger eller
forslaget om vegfond da partiet selv satt i regjering.
Flertallet vil peke på at
den årlige avkastningen fra 2008 på ca. 880 mill.
kroner som Høyres modell legger opp til, tilsvarer om lag
en tredjedel av den økningen flertallsregjeringen har lagt
opp til i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for
2006.
Flertallet vil peke på at
regjeringen Stoltenberg II har arvet et enormt etterslep innenfor
drift og vedlikehold fra den forrige regjeringen. Dette er bakgrunnen for
forslaget om å øke innsatsen til vedlikehold av veger
med 500 mill. kroner, en økning på 25 pst. fra 2006
til 2007. Flertallet mener at en slik satsing er nødvendig
for å forbedre sikkerheten og framkommeligheten på vegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2006-2007). I etterfølgende tabell
gis en oppstilling av Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt
prinsipale budsjett, og St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ
til budsjett. (Påplussinger og kutt i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007):
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | FrP |
| | | | |
1062 | | Kystverket | 1 257
720 000 | 1 327
720 000 (+70 000 000) |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold | 230 500 000 | 265 500 000 (+35 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 44 700 000 | 69 700 000 (+25 000 000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 40 000 000 | 50 000 000 (+10 000 000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 145 300
000 | 111 900
000 (-33 400 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 105 400 000 | 90 400 000 (-15 000 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 000 | 0 (-18
400 000) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 174 500
000 | 128 000
000 (-46 500 000) |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 16 600 000 | 10 100 000 (-6 500 000) |
| 50 | Samferdselsforskning | 146 300 000 | 106 300 000 (-40 000 000) |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 17 200
000 | 31 200
000 (+14
000 000) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | 17 200 000 | 31 200 000 (+14 000 000) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 148 400
000 | 150 400
000 (+2
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 600 000 | 141 600 000 (+2 000 000) |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 000 | 19 590
000 000 (+4
740 500 000) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 6 770 400 000 | 7 537 900 000 (+767 500 000) |
| 24 | Grusvegpakke, fylkesveger | 0 | 200 000 000 (+200 000 000) |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter | 340 000 000 | 440 000 000 (+100 000 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 696 700 000 | 8 896 700 000 (+4 200 000 000) |
| 31 | Rassikring | 321 000 000 | 471 000 000 (+150 000 000) |
| 60 | Forsøk | 867 000 000 | 50 000 000 (-817 000 000) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 1 464 400 000 | 1 604 400 000 (+140 000 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500
000 | 317 300
000 (-107 200 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 157 200 000 | 50 000 000 (-107 200 000) |
1350 | | Jernbaneverket | 5 466
900 000 | 3 981
900 000 (-1 485 000
000) |
| 22 | Omstrukturering | 0 | 15 000 000 (+15 000 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 3 175 800 000 | 2 525 800 000 (-650 000 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 2 219 600 000 | 1 369 600 000 (-850 000 000) |
1351 | | Persontransport
med tog | 1 598
500 000 | 1 198
500 000 (-400 000
000) |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 598 500 000 | 1 198 500 000 (-400 000 000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 34 800
000 | 36 800
000 (+2
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 800 000 | 36 800 000 (+2 000 000) |
1380 | | Post-
og teletilsynet | 226 600
000 | 206 600
000 (-20 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 000 | 154 000 000 (-15 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 20 400 000 | 15 400 000 (-5 000 000) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 157 946
000 | 173 946
000 (+16
000 000) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 121 647 000 | 141 647 000 (+20 000 000) |
| 71 | Tilskudd til
Senter for informasjonssikring | 4 000 000 | 0 (-4 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 25
158 174 000 | 27
910 574 000 (+2
752 400 000) |
Inntekter rammeområde 18 |
4350 | | Jernbaneverket | 384 700
000 | 397 300
000 (+12
600 000) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 20 900 000 | 33 500 000 (+12 600 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 1
981 390 000 | 1
993 990 000 (+12
600 000) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 23 176
784 000 | 25 916
584 000 (+2
739 800 000) |
Disse medlemmer viser til at
tabellen med Fremskrittspartiets tillegg ikke viser Fremskrittspartiets
totale satsing, og viser derfor til Fremskrittspartiets generelle
merknader under kapittel 1320.
Disse medlemmer vil for øvrig
henvise til eget utenlandsbudsjett som er en del av Fremskrittspartiets alternative
budsjettforslag for 2007. Utenlandsbudsjettet omfatter midler til
vegbygging og midler avsatt til forbedret samferdselssikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
andelen av statsbudsjettet som brukes til samferdselsinvesteringer
fortsetter å minke, mens anvendelsen av bompengefinansiering
til helt nødvendige riksveginvesteringer antar urimelige
dimensjoner. Dette velter det meste av investeringskostnadene over
på bilister, som på grunn av den totale avgiftsbelastningen
betaler dyrt for sin transport fra før. En dyster milepæl
ser ut til å nås når innbetalte bompenger
i 2007 kan overstige statens midler til ordinære riksveiinvesteringer. Disse
medlemmer mener staten gjennom dette i praksis uthuler sitt
lovpålagte ansvar for riksveiene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å øke samferdselsbudsjettet
med 2,1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil peke på at
denne økningen forutsettes å oppfylle stortingsvedtaket,
og de rødgrønne regjeringspartienes forlik med
Fremskrittspartiet, om Nasjonal transportplan 2006-2015. Disse medlemmer er
i den grad det signaliserer en økt erkjennelse av behovene,
positive til den økningen på veivedlikehold som
ligger i forslaget, selv om størrelsen ikke bidrar til
at vedlikeholdsetterslepet på riksvegene blir mindre, kun
hindres i å øke videre i samme takt. Disse
medlemmer viser derfor til sitt alternative budsjett hvor
en ytterligere økning i bevilgningen til vedlikehold på 767,5
mill. kroner muliggjør at opphentingen av etterslepet kan
påbegynnes.
Disse medlemmer viser videre
til det omfattende vedlikeholdsetterslepet på det kommunale
vegnettet og fylkesvegnettet, som nå anslås til
henholdsvis ca. 20 og 12 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen ønsker å løse dette
ved en styrking av kommuneøkonomien hvor disse formål
må konkurrere med andre prioriterte områder om
midler dersom ikke mer målrettede tiltak settes inn. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til låneordningen med rentekompensasjon
til skolebygg som et tiltak å benytte også for
vegsektoren, og viser til sitt alternative budsjett hvor det avsettes
en ramme med tilhørende bevilgning av rentekompensasjon,
som stilles til rådighet for fylker og kommuner øremerket
vedlikehold av veier.
Disse medlemmer viser til den
betydelige inntekt staten har som følge av høy
oljepris og høy aktivitet i fastlandsøkonomien,
det store økonomiske bidrag veitrafikken bidrar med av
inntekter; videre til den betydelige ledige og økende kapasitet
som finnes i anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland,
og til de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid,
annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med
minimale etterspørselsvirkninger innenlands. Disse
medlemmer vil i den forbindelse også vise til at
begrunnelsen ved innføringen av "handlingsregelen" under
regjeringen Stoltenberg I viste til tre spesifiserte anvendelser
for det økte handlingsrommet innfasingen av oljeinntektene
gir, og som hadde til formål å styrke vekstevnen
i økonomien: Lavere skatt på arbeid, tiltak for
en forbedret infrastruktur og tiltak for å bringe frem
ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.
Disse medlemmer er opptatt av
at det i forbindelse med etableringen av felles nødnett,
må stilles krav om muligheter til på en god måte å kunne
få overført både bilder og data med god
kapasitet. Disse medlemmer peker på de uvurderlige
verdiene det vil ha dersom man kan få levende bilder fra
for eksempel et ulykkessted. Disse medlemmer mener
at når man nå etablerer et kostbart og fremtidsrettet
nødnett, er det viktig at man legger til grunn nødetatenes
behov både i dag og i fremtiden for å sikre at
man får et nødnett som også møter
fremtidens behov. Disse medlemmer forutsetter at
innfasingen skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte
fremdriftsplan, og vil videre peke på at man må få en
rask og god evaluering etter at man har etablert første
fase av utbyggingen.
Disse medlemmer minner om at
befolkning og næringsliv har behov for en konkurransedyktig
sjøtransport. Dette vil være av vesentlig betydning
for å sikre dagens og fremtidens bosetting og næringsliv
langs kysten.
Sikker transport på havet og langs
kysten er en forutsetning, og av avgjørende betydning,
for at næringslivet skal bestå, særlig
tatt i betraktning at Norge er et langstrakt land med mange og lange
fjorder. Båten som transportmiddel er effektiv, og er derfor
en viktig del av norsk samferdsel. Derfor er det viktig at arbeidet
med utbygging, merking og utdyping av farleder skjer på en mer
effektiv måte. På kort sikt er utbedringsbehovet
av farleder på 300-400 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
derfor å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen
foreslår, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse
vil frigjøre midler slik at utbedring av farledene kan
fremskyndes.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
en viktig og nødvendig redningstjeneste og beredskap -
herunder oljevernberedskap - langs hele kysten. Videre av å sikre
at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun
skal kreves inn etter selvkostprinsippet. På bakgrunn av
det høye kostnadsnivået i Norge må man
ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport.
Offentlige og private havner må likestilles.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø,
sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet.
Disse medlemmer mener at transport
av varer og passasjerer derfor bør skje i form av fri konkurranse.
Disse medlemmer viser
til at kalkulasjonsrenten for veginvesteringer nå er satt
til 4,5 pst. og ser den enorme betydning dette vil få for
fremtidige investeringer i norske vegprosjekter. Disse medlemmer mener
derfor at veginvesteringene må økes betydelig
i årene fremover idet myndighetenes prosjektkalkyler nå mer
enn noen gang før, viser at investering i veg er en lønnsom
samfunnsøkonomisk investering. Disse medlemmer mener
at det derfor er naturlig å revurdere en rekke samferdselsprosjekter
som tidligere ble definert som ulønnsomme med bruk av altfor
høy kalkulasjonsrente, samt øke investeringsvolumet.
Disse medlemmer vil peke på at
norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår
for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring,
slik at ikke de store utenlandske transportører får
fritt spill på vårt innenlandske transportmarked,
og for å unngå at norske transportører
flagger ut til billigere land. Disse medlemmer mener
at sikring av norske arbeidsplasser i både by- og landdistrikter
blir en naturlig konsekvens hvis rammevilkårene er stabile
og levelige.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting
vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere
på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker å prioritere
investeringer og vedlikehold på vegnettet høyest.
Videre vil muligheten for bruk av bil, både til arbeidsformål
og rekreasjon, være positiv og bedre den enkeltes og familienes
livskvalitet. Bilen i konkurranse med jernbanen har oftest overlegne
konkurransefortrinn som hurtighet, fleksibilitet og ikke minst, økonomi.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler
av nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett
for 2007 at denne trenden snus og at det i fremtiden satses mer
på utbygging av vegnettet. Disse medlemmer mener
konkurranse er et sunt virkemiddel for å få best
mulig produkt ut av minst mulige ressurser. Samferdsel egner seg
særdeles godt for konkurranse, og disse medlemmer ønsker å bruke
dette virkemiddel i størst mulig utstrekning og hvor det
er formålstjenlig.
Disse medlemmer ønsker
at kollektive transporttilbud i størst mulig grad skal
utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske
prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive
kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle
grunner ønsker å opprettholde dette med subsidier, mener disse
medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse
mellom transportselskapene på anbudsbasis.
Disse medlemmer viser til at
konkurransen på det innenlandske markedet har ført
til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse
medlemmer mener at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler
må fortsette, med lavere priser og bedre tilbud på flyreiser
som mål.
Disse medlemmer minner om at
omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene,
og på sikt bør føre til reduksjon i flyavgiftene, noe
som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behovet for flytransport. Videre legges det til grunn
at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet, og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra
flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.
Disse medlemmer mener at Avinor
AS bør driftes som et "non profit"-selskap hvor et overskudd
tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer vil
derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform er optimal for fremtidig
styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen bør en
oppsplitting av selskapet vurderes.
Disse medlemmer understreker
at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering, herunder
at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert
mannskap finnes.
Disse medlemmer er sterke tilhengere
av en moderne jernbane som følger opp jernbanens tradisjon som
samfunnsbygger. Disse medlemmer ønsker en
politikk som vil bidra til å sette jernbanen i stand til å møte
de utfordringene og den konkurransen som eksisterer og bare vil
forsterkes. Disse medlemmer erkjenner at dette også innebærer
at det fattes mindre populære avgjørelser. Flere
har tegnet et bilde av at Fremskrittspartiets jernbanepolitikk vil
bety slutten for jernbanen, påstander som i sin helhet
bygger på fordommer og manglende tro på norsk
jernbanesektor.
Disse medlemmer vil vise til
at det i løpet av de siste årene har blitt gjennomført
en rekke utredninger for å se på hvilke deler
av jernbanenettet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt,
og resultatene på enkelte strekninger er svært
klare. Econ-rapporten "Trafikksvake jernbanestrekninger" fra 2002-2003
gir klare svar: Disse medlemmer er av den oppfatning
at jernbanen i større grad bør få legge
ned disse strekningene, og konsentrere seg om de strekningene hvor
man har sjanse til å bli samfunnsøkonomisk lønnsom.
Dette vil også bety at man vil få større
effekt av hver offentlig krone som skytes inn i den norske jernbane,
noe som for disse medlemmer er et sentralt punkt. Disse
medlemmer ønsker å understreke at begrepet
samfunnsøkonomisk lønnsomt omfatter faktorer som
miljø, ulykker osv. i beregningene. Disse medlemmer mener
at jernbanen har et behov for å forholde seg til konkurranse,
slik de andre transportsektorene for lengst har måttet
gjøre. Dette er ikke noe negativt, men kan være
det som trengs for å vitalisere jernbanen og bidra til å gjøre
den samfunnsøkonomisk lønnsom.
Disse medlemmer ser det ikke
som sin oppgave å ivareta jernbanen for jernbanens egen
skyld, men påse at innbyggerne får et kostnadseffektivt
og godt transporttilbud. Disse medlemmer har stor
tro på at jernbanen også i fremtiden vil utgjøre
en sentral del av Norges infrastruktur på de strekninger
der jernbanen gjennom konkurranse kan utnytte sine komparative fordeler. Disse
medlemmer legger i dette å i større grad
konsentrere utviklingen av tilbudet til godstransport over lange
distanser og persontransport i tettbefolkede områder.
Disse medlemmer har den oppfatning
at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform hvor det
er liten befolkningstetthet, og ønsker å konsentrere satsingen
på jernbane til strekninger og områder hvor dette
totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold
til andre alternativer. Disse medlemmer ønsker å peke
på muligheter for å forberede et løft
i tråd med dette med start fra 2008, og peker på,
ved å vise til sitt alternative budsjett, muligheten for å øremerke
en del av avkastningen fra "Statens pensjonsfond - utland" årlig
til sikker og forutsigbar finansiering for utbygging av samferdselsnettene
i Norge. Disse medlemmer viser til at en slik varig
og forutsigbar finansiering muliggjør fullt ut dobbeltsporprosjekter
og kapasitetsøkende tiltak i og omkring våre høytrafikkerte
byområder.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i en situasjon hvor det stadig blir tydeligere hvor
viktig en utbygging av veinettet er for reisende og næringsliv i
hele landet, velger å prioritere en investeringssatsing i
jernbanenettet på bekostning av veinettet. Disse medlemmer finner
ikke dette å være riktig prioritering. Jernbanen
i Norge har en viktig rolle i forhold til enkelte formål
og strekninger, men betydningen av jernbanenettet er totalt sett
langt underordnet den betydningen vegnettet har for så vel
individuelle som kollektive transportbehov for privatpersoner og næringsliv.
Når det gjelder transport av personer,
viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet mener
at det bør det legges opp til fri konkurranse mellom de
forskjellige transportformer uten noen form for kryssubsidiering.
Ut fra dette vil det derfor være ønskelig å i langt
større utstrekning satse på bygging og vedlikehold
av vegnettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp
av tjenester fra NSB.
Disse medlemmer minner om at
etablering av ekspressbussruter har vist seg å være
en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise
med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere
priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at
buss er langt mer fleksibelt enn tog. Disse medlemmer mener
at det er ulogisk å satse ensidig på togtransport
der mange av kundene velger å reise med buss.
Disse medlemmer viser til at
med redusert persontransport på ulønnsomme strekninger
vil kapasiteten for godstransport på jernbanen øke
kraftig, selv uten omfattende og kostbar utbygging.
Disse medlemmer mener at ferjedrift
er en naturlig del av det offentlige vegnettet og følgelig
er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for
selve driften etter anbudsprinsippet.
Disse medlemmer ønsker
derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene
med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser.
Disse medlemmer har registrert
at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet
klager på at det er for få ferjeavganger, noe
som fører til ekstra kostnader for næringslivet.
Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre
og med utlandet. Disse medlemmer viser derfor til
sitt alternative budsjett med mer penger til ferjedrift, slik at
anløpsfrekvensen kan øke. Dette vil spesielt styrke
næringslivet i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer understreker
at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme
ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd,
og legges ut på anbud. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
for 2007.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen til veginvesteringer etter Regjeringens fremlagte budsjettforslag
ligger over 700 mill. kroner lavere enn flertallsvedtaket i Innst.
S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringens forslag ikke oppfyller vedtaket i Nasjonal transportplan
om 2,2 mrd. kroner mer til veg og bane pr. år hvorav 1 mrd.
kroner i hovedsak var forutsatt brukt til riksveginvesteringer (inkl.
rassikring med 0,1 mrd kroner). Disse medlemmer viser
til at budsjettforslaget møter denne forutsetningen med
kun 258 mill. kroner til riksveginvesteringer og 55,8 mill. kroner
til rassikring. En total økning av disse investeringene
på knappe 314 mill. kroner står på ingen
måte i forhold til forutsetningene i Stortingets vedtak
om Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer merker seg den
manglende satsing på riksvegnettet som dette innebærer,
og at den forbedring av sikkerhet for liv og helse, av fremkommelighet
og konkurranseforhold for næringslivet som et tidsmessig
og kapasitetsmessig oppgradert veinett kan gi, vil utebli. Disse
medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler
for å sikre oppstart av, eller forsere fremdriften viktige
stamvegprosjekter av nasjonal betydning. Videre finner disse
medlemmer det helt unødvendig å basere
det aller meste av nye investeringer i riksvegnettet på bompengefinansiering,
og direkte urimelig å benytte slike midler til andre formål
enn vegstrekningen de er innkrevd ved.
Disse medlemmer viser derfor
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan, som også ble videreført i Fremskrittspartiets
alternative forslag til samferdselsbudsjett for 2006. Disse
medlemmer viser til at de dokumenterte behovene innenfor
vegsektoren på ingen måte er blitt mindre, og
fastholder Fremskrittspartiets primærforslag om en storsatsing
på vegformål med 7,5 mrd. kroner mer pr. år
enn regjeringen Bondevik IIs forslag til Nasjonal transportplan
la opp til. For 2007 utgjør dette 4,9 mrd. kroner mer enn
Regjeringens forslag til budsjett for Statens vegvesen, og midlene
innrettes primært mot anvendelse til riksveginvesteringer -
vedlikehold og rassikring. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet derved oppfyller i høyeste grad
vegsatsingen i Nasjonal transportplan slik den virkelig ble vedtatt
i Stortinget, og tar også igjen etterslep fra tidligere år
både på vedlikehold, veginvestering og rassikring.
Videre har disse medlemmer merket
seg fremleggelsen av stamvegutredninger fra Vegdirektoratet, hvor
behovet for et tidsmessig og funksjonelt stamvegnett iht. vegnormalene
vil koste 230 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker å peke
på muligheter for å forberede et slikt løft
med start fra 2007. Disse medlemmer viser til sine
forslag om dette i sitt alternative forslag til statsbudsjett, herunder å øremerke
en del av avkastning fra den finansielle plassering av oljeformuen
i utlandet årlig til sikker og forutsigbar finansiering
for utbygging av samferdselsnettene i Norge.
Disse medlemmer viser også til
at fordelingen av rammetillegg til stamveger og til fylkesfordelt
rammetillegg er basert på Fremskrittspartiets primære
forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan 2006-2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling av ressursene
til stamvegene og fylkesfordelt ramme i denne 10-årsperioden
er brukt som fordelingsnøkkel.
Disse medlemmer bemerker at denne
fordeling uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer
over de neste 10 år for hver korridor/riksveg.
Slik disse medlemmer ser det, vil imidlertid dette
kunne gi et skjevt bilde når man ser tallene for de enkelte
stamvegrutene/fylkene. Disse medlemmer understreker at
Fremskrittspartiets totale årlige ramme står fast,
men partiets prioriteringer for de enkelte stamvegene og fylkene
må til enhver tid kunne finne sted. I praksis betyr dette
at de beløp som er satt opp under de enkelte stamvegene/fylkene årlig,
vil kunne overføres innbyrdes på grunnlag av de
til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv
fremdrift av igangsatte prosjekter.
Disse medlemmer understreker
at Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan i utgangspunktet
vil være basis for grunnlaget til fordeling inntil en ny
oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.
Fremskrittspartiets forslag
til fordeling av økning på stamvegruter. (Mill.
kr.)
Stamvegkorridor | Strekning | Forslag St.prp.
nr. 1 | Tillegg FrP |
1 | Oslo-Svinesund/Kornsjø | 497 | 73 |
2 | Oslo-Ørje/Magnor | 177 | 364 |
3 | Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger | 816 | 534 |
4 | Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim | 292,2 | 472 |
5 | Oslo-Bergen/Haugesund /Sogn/Florø | 444,5 | 402 |
6 | Oslo-Trondheim/Ålesund/Måløy | 461,1 | 943 |
7 | Trondheim-Bodø | 137 | 589 |
8 | Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes
arm Lofoten | 368 | 552 |
| Totalt stamvegruter | 3 192,8 | 3 930 |
Fremskrittspartiets forslag
til fordeling av økning på øvrige riksveger.
(Mill.kr.)
Fylkesfordelt
ramme til øvrige riksveger | Forslag St.prp.
nr. 1 | Tillegg FrP |
Østfold | 60 | 74 |
Akershus | 152 | 158 |
Oslo | 153 | 158 |
Hedmark | 50 | 85 |
Oppland | 50 | 85 |
Buskerud | 129 | 85 |
Vestfold | 59 | 100 |
Telemark | 96 | 127 |
Aust-Agder | 50 | 53 |
Vest-Agder | 60 | 53 |
Rogaland | 162 | 74 |
Hordaland | 274 | 42 |
Sogn og Fjordane | 107 | 42 |
Møre og Romsdal
| 161 | 63 |
Sør-Trøndelag
| 70 | 53 |
Nord-Trøndelag
| 63 | 53 |
Nordland | 85 | 63 |
Troms | 70 | 53 |
Finnmark | 70 | 32 |
Total fylkesfordelt ramme
til øvrige riksveger | 1921 | 1453 |
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen fastslår at transportinfrastruktur er et offentlig
ansvar, og at utbygging av infrastruktur er avgjørende
for vekst og utvikling i lokalsamfunn og næringsliv. Disse
medlemmer finner ikke at forslaget til samferdselsbudsjett,
og i særdeleshet ikke forslaget til riksveginvesteringer
gjenspeiler det ansvaret Regjeringen selv peker på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader, forslag og rammer som fremkommer i Høyres
alternative statsbudsjett for 2007, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 790 784 000
på rammeområde 18, som er kr 614 000 000
mer enn det som følger av Regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at vi i gode tider
må investere i fremtiden for å sikre morgendagens
velferd. Et av Høyres viktigste grep i alternativt budsjett
for 2007 er derfor å øke bevilgningene til investeringer
i infrastruktur, og spesielt i veger.
Disse medlemmer viser til at
det er Høyre som prioriterer å ta igjen investeringsetterslepet
i forhold til Nasjonal transportplan og oppfylle fylkenes handlingsprogrammer
på veginvesteringer og rassikring. Disse medlemmer understreker
at uten bedre veger stopper Norge. Disse medlemmer vil
peke på at store avstander og spredt bosetting gjør
Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En
effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i
Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er
det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger
for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte
avstanden til markedene. Disse medlemmer understreker
at vegbygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
Bedre veger er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre vil etablere et vegfond for å møte
utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av riksvegene og for å øke bevilgningene til å bygge
nye veger i årene som kommer. Det store etterslepet i vedlikehold
er anslått til 12-15 mrd. kroner. Vegfondet vil være
på 20 mrd. kroner. Avkastningen av dette fondet vil bli
ca. 880 mill. kroner i 2008. Disse medlemmer understreker
at midlene skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rød-grønne regjeringen. Disse
medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon
i departementer og underliggende etater og viser til at Høyre
i alternativt budsjett derfor har fremmet forslag om å redusere bevilgningene
på følgende områder:
Kap. 1300 post 1: | -3,8 mill. kroner |
Kap. 1313 post 1: | -5,1 mill. kroner |
Kap. 1314 post 1: | -5,0 mill. kroner |
Kap. 1350 post 23: | -10 mill. kroner |
Kap. 1354 post 1: | -1,1 mill. kroner |
Kap. 1380 post 1: | -5,0 mill. kroner |
Disse medlemmer viser for øvrig
til fullstendig omtale av alternativt budsjett i Budsjett-innst.
S. I (2006-2007).
Oversikt over avvik fra
Regjeringens opplegg i Høyres alternative budsjett (mill.
kr.):
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | Høyre |
| | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1062 | | Kystverket | 1 257
720 | 1 267
720 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 888 500 | 868 500 (-20
000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 30 100 | 50 100 (+20
000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 40 000 | 50 000 (+10
000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 145 300 | 141 500 (-3 800) |
| 1 | Driftsutgifter | 105 400 | 101 600 (-3
800) |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 17 200 | 20 200 (+3 000) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | 17 200 | 20 200 (+3
000) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 148 400 | 143 300 (-5 100) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 600 | 134 500 (-5
100) |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport | 37 300 | 32 300 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 | 32 300 (-5
000) |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 | 15 460
500 (+611
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 696 700 | 5 304 700 (+608 000) |
| 31 | Rassikring | 321 000 | 324 000 (+3
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500 | 444 500 (+20 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 157 200 | 177 200 (+20
000) |
1350 | | Jernbaneverket | 5 466
900 | 5 456
900 (-10 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 3 175 800 | 3 165 800 (-10 000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 34 800 | 33 700 (-1 100) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 800 | 33 700 (-1
100) |
1380 | | Post-
og teletilsynet | 226 600 | 221 600 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 | 164 000 (-5 000) |
| | Sum
utgifter | 25
158 174 | 25
772 174 (+614
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
981 390 | 1
981 390 (0) |
| | Sum netto | 23 176
784 | 23 790
784 (+614
000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde
for Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til
at følgende hovedmål ligger til grunn for Kristelig
Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet:
Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.
Dette medlem viser til at framkommelighet
er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for
næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert
funksjonshemmede. Dette medlem understreker at trygge
veger er av avgjørende betydning for enkeltindivider og
for samfunnet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbedring
av rastruede strekninger over post 31 på kap. 1320 økes
med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette
medlem vil peke på den store belastningen som utryggheten
som mennesker i rasutsatte strøk må leve med,
utgjør. Økt tempo i rassikringsarbeidet er viktig
for at folk skal føle seg trygge og for å beholde
arbeidsplasser i distriktene. Dette medlem viser
til at det den siste tiden har gått en rekke ras på norske
veger, og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette
medlem understreker at det derfor er nødvendig
med både raskere tempo i sikringen og ny kartlegging.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om at kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold
av riksveger m.m., reduseres fra 6 770,4 mill. kroner til
6 670,4 mill. kroner, og forslag om at bevilgningene til
utbedring av rastruede strekninger over post 31 på kap.
1320 økes med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at staten
må gi et skikkelig tilbud på riksvegferjene, og
viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett med forslag
om økt bevilgning til kap. 1320 post 72 Kjøp av
riksvegferjetjenester på 10 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på behovet for tilstrekkelig kapasitet,
hyppige avganger og framfor alt forutsigbarhet uten forsinkelser,
køer og gjensitting.
Dette medlem vil peke på behovet
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Dette
medlem viser til at en slik utvikling vil bedre både
framkommeligheten og luftkvaliteten. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 62,8 mill. kroner. Av økningen skal
42,8 mill. kroner gå til belønningsordningen for bedre
kollektivtransport, og 20 mill. kroner skal gå til tilgjengelighetsprogrammet
BRA.
Dette medlem viser også til
eget forslag i innstillingen om å øke bevilgningen
til kap. 1330 post 60 med 43 mill. kroner. Økningen skal
gå til belønningsordningen for bedre kollektivtransport.
For å holde balansen innenfor de vedtatte rammene for rammeområdet,
foreslår dette medlem at kap. 4320 Statens
vegvesen post 2 Diverse gebyrer, økes fra 245 mill. kroner
til 288 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at
det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig for alle,
også funksjonshemmede. Dette medlem peker
på at Kristelig Folkeparti derfor ønsker å styrke
tilgjengelighetsprogrammet, og at det forventes at departementet
i ny rammeavtale med NSB om kjøp av jernbanetjenester,
stiller krav om universell utforming av nytt materiell, men også oppgradering
av eksisterende materiell. Dette medlem ber også Regjeringen
vurdere om ordningen for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede kan gjøres permanent (kap. 1301 post 71).
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis prioritering av sikkerhet og trygghet i trafikken. Viktigst av
alt er trafikksikkerheten. Kristelig Folkepartis visjon er at ingen
skal bli drept eller alvorlig skadet i trafikken. Dette medlem understreker
at tiltak som øker trafikksikkerheten, derfor prioriteres
av Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke
tilskuddet til Trygg Trafikk med 1,2 mill. kroner (kap. 1300 post
71), tilskuddet til Redningsselskapet foreslås økt med
10 mill. kroner (kap. 1062 post 70), og bevilgningen til Statens
havarikommisjon for transport økes med 1 mill. kroner (kap.
1314 post 1).
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener klimatrusselen må tas på alvor. Dette
medlem vil peke på at transport utgjør
en av de største utfordringene for bærekraftig
utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren
bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er
stort og økende. Dette medlem mener denne utviklingen
må snus, og det haster. Transportsystemet må være
bærekraftig. Mindre biltrafikk gir mindre miljøskadelige
utslipp og bedre luftkvalitet, og færre bilister reduserer
faren for trafikkulykker. Kollektivtransporten må prioriteres,
og det må satses på jernbanen for å gjøre
toget konkurransedyktig.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor i alternativt budsjett foreslår å øke
bevilgningene til kollektivtransport, til kjøp av persontransport med
tog, og til forskning og forsøk med alternative drivstoff
og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren. Dette
medlem mener det er viktig å bidra til å stimulere
ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og
peker på at Norge har et spesielt ansvar for å ta
i bruk ny teknologi. Det er etter dette medlems mening
viktig at satsingen på utslippsfrie og klimanøytrale
drivstoff fortsetter.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at rammeområde
18 økes med kr 39 500 000 i
forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at følgende
endringer er foreslått i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett:
Kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, økes
fra 30,1 mill. kroner til 35,1 mill. kroner.
Kap. 1062 Kystverket post 70 Tilskudd Redningsselskapet, økes
fra 40,1 mill. kroner til 50,1 mill. kroner.
Kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 71 Tilskudd
til trafikksikkerhetsformål, mv. økes fra 19,2 mill.
kroner til 20,5 mill. kroner. Økningen på 1,3
mill. kroner skal gå til Trygg Trafikk.
Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. post 50
Samferdselsforskning, økes fra 146,3 mill kroner til 151,3 mill.
kroner, og økningen går til videre forskning og forsøk
med alternative drivstoff og miljøvennlig transport.
Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser,
post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, økes med
3,0 mill. kroner.
Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport post
1 Driftsutgifter, økes med 1 mill. kroner, fra 37,3 mill.
kroner til 38,3 mill. kroner.
Kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift
og vedlikehold av riksveger m.m., reduseres fra 6 770,4
mill. kroner til 6 670,4 mill. kroner. Kristelig Folkeparti
støtter Regjeringens satsing på vedlikehold, men ønsker
en mer målrettet bruk av midlene og overfører
derfor 100 mill. kroner fra denne posten til post 31 Rassikring.
Kap. 1320 Statens vegvesen post 31 Rassikring, økes fra
321 mill. kroner til 421 mill. kroner. Ras langs vegene er et stort
problem i mange fylker og kan føre til store skader på mennesker
og på materiell. Utryggheten som befolkningen i rasutsatte
strøk må leve med, er en stor belastning. Tempoet
i arbeidet med rassikring må økes ytterligere.
Kap. 1320 Statens vegvesen post 72 Kjøp
av riksvegferjetjenester, økes fra 1464,4 mill. kroner
til 1474,4 mill. kroner. Staten må sikre et tilfredsstillende
tilbud på riksvegferjene med tilstrekkelig kapasitet, hyppige avganger,
forutsigbarhet og uten forsinkelser, køer og gjensitting.
Kap. 4320 Statens vegvesen post 2 Diverse gebyrer, økes
fra 245 mill. kroner til 275 mill. kroner. Regjeringen har foreslått
budsjettert med inntekter på 245 mill. kroner, en reduksjon
på 18,3 pst. fra saldert budsjett 2006. Nedsatt inntekstsanslag
skyldes dels redusert etterspørsel etter tjenester som
Statens vegvesen tilbyr. Kristelig Folkeparti mener dette anslaget
er svært pessimistisk, og viser til at det legges opp til
en vesentlig bedring av brukerservicen på trafikkstasjonene.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor å budsjettere
med inntekter på 275 mill. kroner på denne posten.
Kap. 1330 Særskilte transporttiltak
post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, økes
fra 157, 2 mill. kroner til 220 mill. kroner, av disse skal 150
mill. kroner brukes til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene. 70 mill. kroner skal gå til
Tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell,
Aktiv logistikkforbedring).
Kap. 1351 Persontransport med tog post 70 Kjøp
av persontransport med tog, økes fra 1 598,5 mill.
kroner til 1 648,5 mill. kroner. Økningen skal
gå til kjøp av persontransport på hele
Sørlandsbanen, slik at frekvens og dermed jernbanens andel
av de reisende på strekningen kan økes.Dette medlem vil peke
på at Kristelig Folkeparti vil ha en langsiktig og reell
satsing på jernbane som det miljøvennlige og trafikksikre
transportmiddelet.
Dette medlem viser til at det
i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å utsette
innføringen av NOx-avgift i
6 måneder for at en avgift skal kunne suppleres
med fondsmekanismer for raskere reduksjon av NOx-utslippene.
Dette fører til at Regjeringens foreslåtte kompensasjoner
på rammeområdet er trukket fra i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett.
Oversikt over avvik fra
Regjeringens opplegg i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
(mill. kr.):
Kap. | Post | Formål | KrFs endringer |
| | | |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
havner og farleder | +5 000
000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | +10 000
000 |
1300 | | Samferdselsdepartementet | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. Trygg Trafikk | +1 300
000 |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | |
| 50 | Samferdselsforskning Miljøvennlig
teknologi | +5 000 000 |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | +3 000
000 |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport | |
| 01 | Driftsutgifter | +1 000
000 |
1320 | | Statens
vegvesen | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | -100 000 000 |
| 31 | Rassikring | +100 000 000 |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | +10 000 000 |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport (belønningsordningen kollektivtransport) | +42 800 000 |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport (tilgjengelighetsprogrammet BRA) | +20 000
000 |
1351 | | Persontransport
med tog | |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | +50 000
000 |
4320 | | Statens
vegvesen | |
| 2 | Diverse gebyrer | +30 000
000 |
| | | |
| | Kompensasjoner
for NOx-avgift trukket av aktuelle poster | -78 600
000 |
| | Sum netto økning | +39
500 000 |
Dette medlem viser til sitt forslag
om fordeling innen tildelt ramme. Avvik i forhold til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag går fram av tabellen.
Regjeringens budsjettforslag
og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde
18.
Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i parantes
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | KrF |
| | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 | 14 849
500 (0) | 14 829
500 (0) |
| 23 | Trafikktilsyn,
drift og vedlikehold
av riksveger m.m | 6 770
400 | 6 770 400 (0) | 6 670 400 (-100 000) |
| 31 | Rassikring | 321 000 | 321 000 (0) | 421 000 (+100 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500 | 424 500 (0) | 467 500 (+43 000) |
| 60 | Særskilt
tilskudd til kollektivtransport | 157
200 | 157
200 (0) | 200
200 (+43
000) |
| | Sum
utgifter | 25
158 174 | 25
158 174 (0) | 25
115 174 (+43
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4320 | | Statens
vegvesen | 420 000 | 420 000 (0) | 463 000 (+43 000 ) |
| 2 | Diverse
gebyrer | 245
000 | 245 000 (0) | 288 000 (+43 000) |
| | Sum
inntekter | 1
981 390 | 1
981 390 (0) | 2
024 390 (+43
000) |
| | Sum netto | 23 176
784 | 23 176
784 (0) | 23 176
784 (0) |
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at en storsatsing på en konkurransedyktig
infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods-
og persontrafikk er Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken
og en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.
Det er derfor viktig at jernbane og kollektivtrafikken i byområdene
prioriteres høyt. Samtidig er det viktig å opprettholde
en høy vegstandard med hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet, både
i byområdene og i distriktene. Dette medlem har
ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av
trafikkproblemene, men det er nødvendig for trafikksikkerhet
og bedret fremkommelighet å bygge ut et mer effektivt og
tryggere vegsystem.
Dette medlem vil derfor vise
til Venstres alternative budsjett hvor Venstre øker rammen
til Samferdselsdepartementet med 180 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Oversikt over avvik fra
Regjeringens opplegg i Venstres alternative budsjett (mill. kr.):
Kap. | Post | Formål | Merknad | Venstres endringer |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | | |
| 50 | Samferdselsforskning | Forskning, utvikling og
demonstrasjon innen
hydrogen og biodrivstoff | +5 000 000 |
1320 | | Statens
vegvesen | | |
| 31 | Rassikring | Rassikring på utsatte
strekninger | +50 000 000 |
| 32 | Trafikksikkerhetstiltak (ny
post) | Igangsetting av arbeid
med midtrekkverk på
stamvegnettet | +50 000 000 |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | |
| 60 | Særskilt
tilskudd til kollektivtransport | Midler til
belønningsordningen for kollektiv-
trafikken i byområder | +75
000 000 |
| | Sum netto økning | | +180
000 000 |
Dette medlem vil vise til at
Venstres alternative statsbudsjett, hvor Venstre foreslo å øke
bevilgningene til belønningsordningen til kollektivtrafikken
med 75 mill. kroner, ikke fikk tilslutning i forbindelse med behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Dette medlem vil derfor fremme
forslag innenfor den vedtatte rammen og på den måte
bidra til oppretting i forhold til Regjeringens forslag. Dette
medlem vil vektlegge betydningen av god og effektiv kollektivtrafikk
i byområdene.
Dette medlem var derfor skuffet
over Regjeringens forslag til kutt i belønningsordningen
for kollektivtransport.
Dette medlem vil vise til at
i forbindelse med finansdebatten uttalte representanter fra regjeringspartiene
at de ikke støtter Venstres forslag til en opptrappingsplan
for belønningsordningen for kollektivtrafikken. Dette
medlem vil komme regjeringspartiene i møte. Dette
medlem vil derfor fremme forslag om at belønningsordningen
videreføres på nivå med statsbudsjettet
for 2006. Dette medlem foreslår dermed at
bevilgningen over kap. 1330 Særskilte transporttiltak,
post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport, økes
med 43 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil peke på at
den offentlige administrasjonen med fordel kan effektiviseres noe.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem en
nominell videreføring av statens driftsutgifter på følgende
poster (forslag til endring i parentes): Kap 1300 post 1 Samferdselsdepartementet
(- 3,8 mill. kroner), kap. 1354 post 1 Statens jernbanetilsyn (-
1,1 mill. kroner) og kap 1380 post 1 Post- og teletilsynet (- 11,9
mill. kroner). Dette medlem vil også foreslå et
kutt over kap. 1313 post 1 Luftfartstilsynet (- 1,2 mill.
kroner). Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn et kutt i statens driftsutgifter på til sammen
18 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til at
i Samferdselsdepartementets svar på spørsmål
fra Venstres stortingsgruppe går det fram at anleggsstart
ved rv 17 Tverrlandet-Godøystrømmen
i 2007 er avhengig av til-slutning til delvis bompengefinansiering.
Dette medlemforeslår
på denne bakgrunn et kutt i bevilgning til rv 17
Tverrlandet-Godøystrømmen med 25 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, samt at Regjeringen kommer tilbake
til posten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom de
nødvendige avklaringer da foreligger.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn et kutt over kap. 1320 Staten vegvesen
post 30 Riksveginvesteringer med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til sitt forslag
om fordeling innen tildelt ramme. Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag går fram av tabellen.
Påplussinger og
kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | V |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 145 300 | 141 500 (-3 800) |
| 1 | Driftsutgifter | 105 400 | 101 600 (-3
800) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 148 400 | 147 200 (-1 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 600 | 138 400 (-1
200) |
1320 | | Statens
vegvesen | 14 849
500 | 14 828
400 (-25 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 696 700 | 4 671 700 (-25 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 424 500 | 467 500 (+43 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 157 200 | 200 200 (+43
000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 34 800 | 33 700 (-1 100) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 800 | 33 700 (-1
100) |
1380 | | Post-
og teletilsynet | 226 600 | 214 700 (-11 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 | 157 100 (-11 900) |
| | Sum
utgifter | 25
158 174 | 25
158 174 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
981 390 | 1
981 390 (0) |
| | Sum netto | 23 176
784 | 23 176
784 (0) |
| | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjet 2006 | St.prp. nr.
1
(2006-2007) |
456 | 407,320 | 104,408 |
Stortinget har vedtatt, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004-2005), et første utbyggingsområde
av et nytt felles radiosamband for nødetatene, - Nødnett.
Første utbyggingsområde planlegges ferdig utbygget
i løpet av 2007 og planlagt testet første halvår
2008. Nødnettet skal eies og drives av et eget forvaltningsorgan
under Justisdepartementet.
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget
med 96,527 mill. kroner i 2007. Bevilgningen gjelder dekning av statens
egne prosjektoppfølgingskostnader og leverandørenes
driftsrelaterte kostnader for de områder som bygges ut
og eventuelt settes i drift i 2007.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
foreslås bevilget med 7,881 mill. kroner i 2007. Beløpet
skal dekke investering i radionett, utstyr til nødetatenes
kommunikasjonssentraler og terminaler for det første utbyggingsområdet.
Komiteen mener at de frivillige
organisasjonene som blant annet driver redningstjeneste, er en viktig
del av den norske redningstjenesten og som i mange sammenhenger
kan ses på som en integrert del av den samlede norske beredskapen. Komiteen peker
på at de frivillige organisasjonene i redningstjenesten
er avhengige av et godt samband for å kunne være
en effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød-
og beredskapsetatene. Komiteen legger til grunn at
det er et samarbeid mellom nødnettorganisasjonen og de frivillige
organisasjonene i forbindelse med etablering av nødnett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader om nødnettet
under punkt 3.2.2 Generelle merknader.
For kapittel og poster som ikke er nevnt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1062 | 1 268,55 | 1 257,72 |
4062 | 550,78 | 569,985 |
Hovedprioriteringer for Kystverket i 2007 er å
– utvikle
og vedlikeholde oppmerking og navigasjonsinstallasjoner slik at
sjøtransporten kan foregå uten hindringer og uønskede
hendelser
– levere tjenester til skipsfarten
for å sikre trygg ferdsel, utvide overvåkingen
av skipstrafikken til å gjelde hele norskekysten, og med
spesiell oppmerksomhet viet fartøy med farlig og forurensende last
– utforme en enhetlig standard
for farledene med utfyllende seilingsregler som tar hensyn til utvikling
av skipstyper, nye navigasjonshjelpemidler og endrede trafikkmønstre
– etablere og vedlikeholde utstyr
for bekjempelse av oljeforurensning og følge opp offentlige
og private trafikkhavner i forhold til krav og kriterier i Nasjonal
transportplan
– legge til rette for intermodale
løsninger gjennom samarbeid med andre transportetater,
lokale myndigheter og private aktører
– bidra til å balansere
interessene til ulike brukergrupper av kystsonen
– bidra til at fiskerihavnene
inngår som nyttig infrastruktur i samarbeid med lokale/regionale
myndigheter og brukere
– avvikle ikke-næringsaktive
fiskerihavner.
Budsjettforslaget for 2007 innebærer
en nominell reduksjon under programkategori 16.60 på om
lag 10,3 mill. kroner eller 0,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2006.
Reduksjonen skyldes delvis reduksjonen i tilskuddet til Redningsselskapet
på 10 mill. kroner, men også at bevilgningen til
bygging av ny trafikksentral i Vardø er redusert i tråd
med nødvendige sluttbevilgninger i 2007.
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget
med 888,5 mill. kroner i 2007, en økning på 47,46
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.
Innenfor bevilgningen er det avsatt om lag 29,3
mill. kroner til innleie av slepefartøy i 2007. Det foreslås
en økt bevilgning på 3,6 mill. kroner for å dekke
anslåtte økte merkostnader for Kystverkets fartøy
som omfattes av ny NOx-avgift fra 2007.
Det foreslås videre en økt driftsbevilgning på 7
mill. kroner til drift av den nye trafikksentralen i Vardø,
noe som gir en samlet driftsbevilgning til trafikksentralen i Vardø på 17,6
mill. kroner i 2007.
Post 21 Spesielle driftsutgifter som dekker
utgifter til aksjoner for bekjempelse av akutt forurensning, er foreslått
bevilget med 3,75 mill. kroner i 2007. Det fremmes eget forslag
til romertallsvedtak om at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt
til å utgiftsføre inntil 15 mill. kroner utover
bevilgningen dersom det er nødvendig for å iverksette
tiltak uten opphold.
Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold
foreslås bevilget med 230,5 mill. kroner i 2007.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold foreslås bevilget med 44,7 mill. kroner
i 2007.
Post 46 Trafikksentral Nord-Norge foreslås
bevilget med 19,67 mill. kroner i 2007 tråd med de anslåtte bevilgningsbehovene
innenfor den fastsatte investeringsrammen.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget
med 30,1 mill. kroner i 2007. Det fremmes også forslag
om en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten,
jf. eget forslag til romertallsvedtak.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget
med 40 mill. kroner i 2007, noe som er en reduksjon på 10
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006.
Post 72 Tilskudd til omstilling Secora, skal
dekke tilskudd til omstillingskostnader for Secora AS, tidligere Kystverket
produksjon. Det fremmes forslag om å bevilge 0,5 mill.
kroner på posten i 2007.
Post 1 Gebyrinntekter omfatter losberedskapsgebyr, losgebyr,
sikkerhetsgebyr og kystgebyr. Losvirksomheten er 100 pst. gebyrfinansiert.
Sikkerhetsgebyret skal dekke driftskostnadene for trafikksentralenes
trafikkovervåking og kontroll. Det fremmes forslag om at inntektskravet
settes til 561,565 mill. kroner i 2007.
Post 2 Andre inntekter omfatter refusjoner og
inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap
mot akutt forurensning. Det fremmes forslag om å bevilge
8,42 mill. kroner på posten i 2007.
Komiteen viser til at bevilgningene
til kap. 1062 post 1 Driftsutgifter, består av drift av
navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og
kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling
av statens beredskap mot akutt forurensning, og Kystverkets administrasjon. Komiteen vil
peke på at Kystforvaltningen utgjør om lag 43 pst.
av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Komiteen viser til
at et av Kystverkets viktigste ansvar er å utvikle god beredskap
og sikkerhet i forhold til den sterkt økende trafikken
som kommer langs kysten i Nord-Norge og Skagerrak.
Komiteen anmoder departementet
om fortsatt å arbeide for en mest mulig effektiv og rasjonell
drift innenfor de bevilgede rammene. Komiteen vil
peke på at det fortsatt er viktig at Kystverket har høyt
fokus på arbeidet for å utvikle den statlige beredskapen
for å redusere risikoen for ulykker langs kysten. Komiteen vil
peke på at en god beredskap også er viktig for å hindre
miljøskader i naturen, på grunn av oljeutslipp og
andre giftstoffer fra skip og vrak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
WWF sitt arbeid med å lære opp frivillige mannskaper
innen oljevernberedskap i strandsonene, gjennom prosjektet "Ren
Kyst". Disse medlemmer viser til oljekatastrofene
ved forlisene av "Exxon Valdez" og "Prestige" hvor det viste seg
at antallet kvalifiserte mannskaper i en tidlig fase var meget viktig
for kvaliteten og effektiviteten på oppryddingsarbeidet. Disse
medlemmer mener at det private initiativet er svært
viktig, også innenfor oljevernberedskapen, og at mannskapene
som får opplæring, vil være et verdifullt
bidrag i arbeidet for å begrense skadene på dyre-
og plantelivet langs kysten ved et oljeutslipp. Tiltaket har så langt
vært finansiert gjennom bidrag fra næringsliv,
organisasjoner og kommuner, og i tillegg har man søkt Fiskeri-
og kystdepartementet om en grunnfinansiering på kr 500 000
pr. år for å kunne ha en langsiktighet i prosjektet.
Departementet har i 2006 bevilget 80 000 kroner til tiltaket. Disse medlemmer mener
at dette er et svært viktig bidrag til den totale oljevernberedskapen
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det innenfor Kystverkets rammer er muligheter
for å effektivisere driften. Disse medlemmer presiserer
derfor at midlene til prosjekt som "Ren Kyst" skal finansieres innenfor
Kystverkets ramme, post 1 Driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at arbeidet knyttet til vurdering av nødvendige
tiltak mot forurensningsfaren fra den tyske ubåten 864,
som ble senket utenfor Fedje under 2. verdenskrig, er godt i gang.
Det er gjennomført en undersøkelse av vraket høsten
2006, og det arbeides nå med å få identifisert
nødvendige tiltak for å redusere forurensningsfaren
best mulig. Arbeidet har prioritet og vil bli fremmet for Stortinget som
egen sak i løpet av vårsesjonen 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er meget
bekymret for at arbeidet med å sikre det kvikksølvfylte
vraket av ubåten U-864 på havbunnen utenfor Fedje
og sedimentene rundt, strekker ut i tid. Disse medlemmer understreker
at miljøtrusselen og hensynet til å opprettholde
tilliten og omdømmet til norsk sjømat, tilsier
at arbeidet må få en meget tett oppfølging. Disse
medlemmer bemerker at de nødvendige kostnader knyttet
til opprydding må dekkes utenom ordinære bevilgninger,
om nødvendig med forskuttering, i påvente av eventuelt
behov for ekstrabevilgninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at saken vil bli vurdert som en del av samla plan for
oppgradering av hoveddepot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
behovet for at Fedje raskt blir gjenopprettet som hoveddepot. Disse
medlemmer mener man må vurdere en egen avgjørelse
for Fedje uavhengig av arbeidet med samlet plan for hoveddepot,
for at området raskt sikres en bedre beredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett hvor post 45 ønskes økt
med 25 mill. kroner, øremerket gjenoppbygging av hoveddepot
på Fedje. Disse medlemmer vil peke på at
komiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006,
enstemmig var enig om at gjenopprettingen av hoveddepoet på Fedje
for oljevernberedskap måtte etableres snarest mulig. Disse
medlemmer peker derfor på at dette ikke er tatt
inn i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser
til St.meld. nr. 14 (2004-2005) om oljevernberedskap og til Innst.
S. nr. 178 (2004-2005) der behovet for videreføring av
eget hoveddepot for oljevernberedskap på Fedje i Hordaland
begrunnes.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett der bevilgning
til gjenoppretting av hoveddepot på Fedje er lagt inn og kjøp
av nytt oljevernutstyr er styrket med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag om å bevilge 3,75 mill. kroner til å dekke
utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning. Komiteen viser videre
til at Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å kunne
utgiftsføres inntil 15 mill. kr ut over bevilgningen for å bekjempe
akutt forurensning.
Komiteen har ingen øvrige
merknader, og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall,
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil uttrykke
tilfredshet med at Regjeringen har funnet økonomisk rom
for en oppstartbevilgning til utbedring av leia i Brevikstrømmen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at det er potensial for effektivisering i Kystverket. Disse
medlemmer mener at effektiviseringspotensialet er høyere
enn det man har fått ut så langt.
Disse medlemmer vil også peke
på at man i større utstrekning bør bruke
konkurranse som virkemiddel når oppdrag skal utføres
og at dette vil medføre besparelser. I utgangspunktet skulle
det derfor her ligget større ressurser til nyanlegg og
større vedlikehold til budsjettet for 2007. Disse
medlemmer vil videre peke på at på kort
sikt er det et utbedringsbehov av farleder på 300-400 mill.
kroner.
Disse medlemmer ønsker
derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår,
og legger til grunn at økt bruk av konkurranse sammen med økte bevilgninger
vil frigjøre vesentlige midler slik at utbedring
av farleder med disse ressurser dermed kan framskyndes.
Disse medlemmer viser videre
til at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 vedtok å flytte utbyggingen
av Brevikstrømmen til 2008. Disse medlemmer er
derfor tilfredse med at Regjeringen nå foreslår
at man skal starte opp med utrettingen i 2007. Disse medlemmer vil
allikevel peke på at å sette av 5 mill. kroner
i 2007 er altfor lite, i og med at totalkostnadene er på 80
mill. kroner og at beløpet derfor burde ha vært
langt høyere. Disse medlemmer ønsker
derfor at bevilgningen til dette prosjektet økes med 10
mill. kroner i 2007, og viser til sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ønsker
også at man bygger ut innseilingen til Ulvan som lå inne
i Kystverkets handlingsprogram for 2006, men som i Regjeringens
forslag ble tatt ut i 2006. Disse medlemmer legger
derfor til grunn at denne utbyggingen gjøres i 2007, og
viser til sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett samt sine generelle merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at kysten og særlig
de fiskeriavhengige kommunene er avhengig av gode havneforhold,
for eksempel Gryllefjord havn i Troms og Gjerdsvika i Sande i Møre
og Romsdal. Flertallet vil understreke viktigheten
av at målsettingen i NTP blir oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha en
sterkere satsing på fiskerihavner. Fiskerihavnene spiller
en viktig rolle for verdiskapingen langs kysten. Disse medlemmer er
opptatt av det store behovet for oppgradering av fiskerihavnene, som
større og mer dyptgående fartøy har medført.
Disse medlemmer vil bemerke den
positive trenden med samarbeid ved at én krone i statlig
tilskudd har utløst flere private til økt satsing
i fiskerihavnene. Det økte tilskuddet foreslås øremerket
oppstartstilskudd til to fiskerihavneanlegg det er spesielt viktig å fremskynde,
Gryllefjord i Torsken kommune i Troms og Gjerdsvika i Sande i Møre
og Romsdal.
Disse medlemmer viser til at
Stamsund fiskerihavn har et akutt behov for utbedring av innseilingen
til havn, det er nødvendige både med utvidelse
av seilingsinnløpet og utdyping i havneområdet. Disse medlemmer er
kjent med at utbyggingen i Stamsund først har prioritet
i planverket i 2012-2013. Disse medlemmer er videre
kjent med at Vestvågøy kommune i samarbeid med
bedriftene i havna har tatt opp spørsmålet om å få anledning
til å forskuttere fiskerihavneprosjektet mot å få pengene
tilbakebetalt på det tidspunkt hvor prosjektet har prioritet.
Vestvågøy kommune og samarbeidspartnerne har selv
sagt seg villige til å betale rentekostnadene.
Disse medlemmer mener dette er
en god mulighet til å prøve ut et pilotprosjekt
innenfor Fiskeri- og kystdepartementets område, der et
godt samarbeid mellom offentlig og privat kapital fremskynder en svært
viktig havneutbedring.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innlede
forhandlinger med Vestvågøy kommune om forskuttering
av fiskerihavneprosjektet i Stamsund, og framskutt oppstart av havneutbedringen.
Stortinget ber om å bli orientert om framdriften i prosjektet
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser igjen
til at konsekvensutredning og kostnadsberegning for alternativ seilingsled
til Bergen indre havn foreligger med et kostnadsanslag på 180 mill.
kroner, men at prosjektet fortsatt ikke er prioritert av Kystverket.
Disse medlemmer viser til at
en slik alternativ seilingsled var en forutsetning for bygging av
Askøybrua. Brua er for lengst bygget og er ferdig nedbetalt lørdag
18. november 2006. Trafikantene har betalt 1,2 mrd. kroner i bompenger
gjennom 22 år; hvorav 8 år med forhåndsinnkreving. Disse
medlemmer merker seg at denne Regjeringen ikke gjør
noe forsøk på å oppfylle Stortingets
forutsetninger om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn
uten havnebegrensning. Eksisterende høydebegrensning fremstår som
et stadig økende problem for Bergen havn som til nå har
hatt en viktig posisjon som en av Europas fremste cruisehavner og
som en viktig innfallsport til cruisetrafikken langs norskekysten. Disse
medlemmer mener det er viktig at prosjektet nå blir
realisert og ved statlig initiativ.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn
i Revidert nasjonalbudsjett 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
at departementet jobber videre med å utrede Stad skipstunnel
som OPS-prosjekt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
prosjektet Stad skipstunnel som OPS-prosjekt."
Disse medlemmer er positive til
prosjektet Stad skipstunnel, og har lenge pekt på behovet
for bevilgning til, og gjennomføring av dette. Disse
medlemmer viser videre til St.prp. nr. 29 (2006-2007) referert
28. november 2006, hvor spørsmålet om utvidet
dimensjonering av tunnelen reises med formål å øke
kapasiteten i forhold til skipsstørrelse. Disse medlemmer tar
ikke stilling til selve utvidelsen nå, men peker på den
store betydningen Stad skipstunnel vil ha for sikker og effektiv
skipstrafikk langs en utsatt kyststrekning, og understreker at vurderingen
må foreligge i 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteen viser til den betydelige
skipstrafikken langs norskekysten. Sjøtransport med olje
og gass fra Nordvest-Russland forventes å øke
betydelig i årene som kommer.
Komiteen vil på bakgrunn
av miljørisikoanalyser som viser en økt og økende
risiko i farvann utenfor Finnmark og Troms, understreke viktigheten
av at arbeidet med å etablere en trafikksentral for Nord-Norge
i Vardø for å overvåke skipstrafikken
i nordområdene, fortsetter.
Komiteen støtter forslaget
om å bevilge 19,67 mill. kroner på posten i 2007,
i tråd med de anslåtte bevilgningsbehovene innenfor
den fastsatte investeringsrammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i alternativt budsjett har foreslått
en økning i tilskuddet til fiskerihavner for 2007 på 20
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, økes
fra 30,1 mill. kroner til 35,1 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
verdien fiskerihavnene har for næringsvirksomhet og bosetting
langs kysten. Fiskerinæringen er en av Norges mest verdifulle
næringer, og gode fiskerihavner er en forutsetning for økt
verdiskaping.
Dette medlem mener det er viktig å videreføre utbyggingen
av fiskerihavnen i Utgårdskilen i Hvaler kommune. Dette
medlem er kjent med den sentrale rollen som fiskerihavnen
har for fiskerne i Oslofjorden, og registrerer at Regjeringen ikke
har prioritert denne havnen i det fremlagte budsjettet.
Komiteen er tilfreds med at Fiskeri-
og kystdepartementet og Kystverket vil fortsette samarbeidet med Redningsselskapet
(NSSR). NSSR utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid
og utgjør en avgjørende ressurs i sjøredning
langs norskekysten. Komiteen er enig i at det gis
statlig tilskudd til NSSR for å dekke en andel av driftsutgiftene
forbundet med søke- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå. Komiteen har
merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet på bakgrunn av
de organisasjonsmessige utfordringene NSSR har hatt, har tatt initiativ
til en dialog med selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
viktigheten av det arbeidet NSSR bidrar med. Disse medlemmer viser
til at den samfunnsnyttige virksomheten som utøves av fast- og
frivilligbemannede redningsskøyter rundt om i hele landet,
redder liv og berger verdier. Disse medlemmer vil
også peke på den store innsatsen som gjøres for å forebygge
tragiske ulykker, spesielt gjennom forebyggende arbeid overfor barn
og unge. Etter disse medlemmers mening er det viktig
at staten, slik situasjonen er for selskapet, viser støtte
til dugnadsånden og innsatsen til de faste og frivillige
mannskapene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive
alternative budsjetter der tilskuddet til Redningsselskapet i 2007
foreslås økt med 10 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil be departementet legge fram
en sak på hvordan en har tenkt å sikre den statlige
finansieringen av Kystverkets etatsmuseum i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2008.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteen viser til at Regjeringen
i budsjettet for 2007 ikke foreslår å budsjettere
med salgsinntekter fra salg av fyreiendommer. Komiteen har
ingen andre merknader, og slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1070 | 27,66 | 28,2 |
4070 | 3,47 | 3,605 |
Kap. 1070 post 1 Driftsutgifter dekker kostnadene
til drift av fellesfunksjonene på Jan Mayen og drift av
de fire norske Loran-C-stasjonene. Det fremmes forslag om å bevilge
28,2 mill. kroner på posten i 2007.
Kap. 4070 Post 7 Refusjoner omfatter refusjoner
fra Det norske meteorologiske institutt og Telenor for deler av
felleskostnadene knyttet til Samfunnet Jan Mayen. Det fremmes forslag
om å bevilge 3,605 mill. kroner på posten i 2007.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
I tabellane under dei einskilde budsjettkapittel
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er budsjettendringar sett i forhold
til saldert budsjett 2006. I tabell på side 17 i proposisjonen
er det vidare gitt ei oversikt over budsjettsendringer på utgiftskapittel
og inntektskapittel i forhold til saldert budsjett 2006, jf. Innst.
S. nr. 205 (2005-2006)
For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen
merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.
Når det gjeld inntektene under Samferdselsdepartementets
ansvarsområde, har Regjeringa budsjettert med eit samla
utbytte på om lag 1,1 mrd. kroner frå selskap
eigd av Samferdselsdepartementet. Dette fordelt med 339 mill. kroner
frå Avinor AS, 328 mill. kroner frå NSB AS, 3
mill. kroner frå BaneService AS og 471 mill. kroner frå Posten
Norge AS.
Komiteen viser til at utbytte
blir behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1300 | 142,7 | 145,3 |
4300 | 2,1 | 2,2 |
Til Samferdselsdepartementet sitt driftsbudsjett
(post 1) er det avsett 105,4 mill. kroner, til departementet si deltaking
i internasjonale organisasjonar (post 70) er det avsett 18,4 mill.
kroner, mens det er avsett 2,3 mill. kroner til departementet sitt
arbeid med vernebuing (post 72), der alle tre løyvingane
er om lag på same realnivå som saldert budsjett
2006.
Over jf. post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål er
det foreslått 18,7 mill. kroner til Trygg Trafikk, som er
ein auke på 0,6 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett
2006, og vidare 0,5 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det under kap. 1300 Samferdselsdepartementet
foreslås bevilget 105,4 mill. kroner under post 1for 2007.
Om lag samme realnivå som i saldert budsjett 2006.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at bevilgningene i post 1 dekker
lønn, godtgjørelser til 127 ansatte i departementet,
samt husleie og diverse utgifter knyttet til drift. Flertallet anmoder
departementet om å søke effektiv og rasjonell drift
innenfor bevilgede rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av
departementet. Det er også disse medlemmers
syn at aktivitetsnivået på en rekke områder
kan reduseres. Disse medlemmer viser også til
at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon under post 1 Driftsutgifter, og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Disse medlemmer vil dekke inn
kontingenter til Norges deltakelser i internasjonale organisasjoner innen
transport og kommunikasjon over utenlandsbudsjettet.
Komiteen medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1300 post 1 Driftsutgifter med 141,5 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 3,8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 (2006-2007).
Komiteen understreker viktigheten
av å satse på trafikksikkerhetsarbeid med bl.a.
støtte til det arbeidet som Trygg Trafikk gjør.
Bedre tilrettelegging for syklister og gående er også viktige
trafikksikkerhetstiltak, og her gjør bl.a. Syklistenes
Landsforening et godt arbeid.
Komiteen støtter forslaget
til bevilgning under post 71 med 19,2 mill. kroner. Derav 18,7 mill.
kroner til Trygg Trafikk, en økning på 0,6 mill.
kroner, og til Syklistenes Landsforening 0,5 mill. kroner, en økning på 0,1
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 71 Tilskudd
til trafikksikkerhetsformål, mv. økes fra 19,2 mill.
kroner til 20,5 mill. kroner. Økningen på 1,3
mill. kroner skal gå til Trygg Trafikk.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1301 | 171,2 | 174,5 |
Det er foreslått eit samla budsjett
på 174,5 mill. kroner til Samferdselsdepartementet sitt
arbeid med forsking og utvikling mv., som er på om lag
same realnivå som i saldert budsjett 2006. Innsatsen til
departementet på forsking og utvikling har auka mykje dei
siste fem/seks åra, og Regjeringa vidarefører
det høge nivået på forskingsinnsatsen
i 2007.
Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvenleg
transport og post 50 Samferdselsforsking er slått saman
i budsjettforslaget for 2007. Dette fordi midlane over begge postane
i hovudsak går til Norges forskningsråd.
Det meste av forskingsmidlane, 146,3 mill. kroner over
post 50, går til tele- og transportforsking og ulike program
i regi av Norges forskningsråd.
Komiteen peker på at
en offensiv forskning og forskningsbasert kunnskap blir stadig mer
avgjørende for å utvikle fremtidsrettet næringsliv
og offentlig sektor. Komiteen vil vise til de vedtatte
målene om opptrapping av bevilgningene til forskning og
utvikling de neste årene.
Komiteen vil framheve at samferdselsforskningen er
trappet opp med nær 20 pst. i 2006, og at Regjeringens
forslag til statsbudsjett innebærer videreføring
på om lag samme nivå i 2007.
Komiteen viser til at innsatsen
på samferdsels-forskning i hovedsak går
til ulike program i regi av Norges forskningsråd. Programmene
omfatter tele-, transport- og miljøforskning som har stor
nytte for å møte utfordringer for næringsliv,
offentlig sektor og befolkningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utredninger
av temaer knyttet til trafikksikkerhet og kollektivtransport vil
stå sentralt i 2007. Flertallet slutter
seg til forslaget til bevilgning på 16,6 mill. kroner for
2007 og viser ellers til merknader under for eksempel punkt 6.6.2
post 50 og punkt 6.10 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den beste politikken for å bevare miljøet,
og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses
på vegbygging og reduserte avgifter på biler.
Disse medlemmer vil vise til
at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus
dokumenterer en betydelig reduksjon i antall hardt skadde og drepte
i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene
har vært omtalt som dødsveger, er i dag noen av
de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene
på disse vegene er økt fra 70 km/t til
100 km/t. Dette viser at den beste måten å øke
trafikksikkerheten på er å bygge nye veger. Disse
medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til
veger også er en viktig faktor for et bedre miljø og
mer trafikksikre veger.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteen vil understreke at Norge
har særlige forutsetninger til å kunne bidra til
teknologiutvikling og tilrettelegging for alternative drivstoff
og kjøretøyteknologi. Flere norske selskaper og
forskningsinstitutter er verdensledende innen hydrogenproduksjon,
fylleanlegg for hydrogen, forskning på biodrivstoff og
lignende. Verden blir stadig mer avhengig av energi og ensidig avhengig
av olje. Dette medfører en stor belastning på miljøet
og bidrar til vesentlig usikkerhet i enkelte regioner i verden.
Det er derfor viktig å støtte opp om initiativ
og aktører som ønsker å bidra til å utvikle
og ta i bruk alternativer til olje.
Komiteen vil for eksempel vise
til Hynor-samarbeidet og Norsk Hydrogenforum hvor en rekke bedrifter
og forskningsinstitutter samarbeider om forskning og demonstrasjon
av hydrogenteknologi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
foreslår å inkludere post 70 Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport i post 50 Samferdselsforskning. Flertallet viser
til at forslaget til bevilgninger er på 146,5 mill. kroner
fordelt på transportforskning, teleforskning og FoU-midler
til miljøvennlig teknologi og alternative drivstoff i transportsektoren.
Flertallet støtter forslaget
til bevilgninger. Flertallet vil spesielt trekke
fram støtten til næringsrettet forskning som bidrar
til overføring av gods til sjø og bane, intelligente
transportsystemer (ITS) og teleforskning som bidrar til å løfte
IKT i offentlig sektor og næringsliv.
Flertallet vil vise til at bevilgningen
til Forskningsrådets program RENERGI på 23,1
mill. kroner bl.a. skal inngå som en del av Regjeringens
nasjonale hydrogenstrategi. I tillegg er det poengtert at Regjeringen ønsker
en sterkere satsing på biodrivstoff. Flertallet støtter
disse prioriteringene.
Flertallet mener et demonstrasjonsprosjekt
som "Hydrogenveien" mellom Oslo og Stavanger gir mulighet for utvikling
av ny kunnskap og praktisk erfaring som kan være svært
nyttig i arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige
transportløsninger. Flertallet imøteser
derfor med interesse Hydrogenrådets vurdering av hvordan
arbeidet på hydrogenfeltet bør følges opp.
Flertallet registrerer at land
som Sverige har kommet betydelig lenger i å utvikle og
ta i bruk ulike former for biodrivstoffsløsninger. Flertallet har
notert seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag
til et introduksjonsprogram for biodrivstoff. Flertallet mener
det vil være nødvendig å vurdere et bredt
sett av virkemidler for å få en effektiv introduksjon
av biodrivstoff i Norge. Bilavgifter, drivstoffavgifter, krav til
innblandingsgrad og krav om utbygd distribusjonssystem er blant
de tiltak som må vurderes. Flertallet vil
peke på at det i en del tilfeller ikke vil være
tilstrekkelig å kun tilby midler til forskning og innovasjon.
Skal nye teknologiske system, som for eksempel Biogass-prosjektet
i Fredrikstad, kunne utprøves i en større skala,
må også andre virkemidler vurderes. Flertallet vil
be om at Regjeringen i sitt arbeid med å utvikle en plan
for introduksjon av biodrivstoff i Norge vurderer dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for Regjeringens
satsing på forskning og utvikling på miljøvennlig
transport. Regjeringen Bondevik II styrket bevilgningene til forsøk
og demonstrasjon med biodrivstoff, hydrogendrevne kjøretøy
og fylleanlegg for hydrogendrivstoff betydelig i sin regjeringsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet satser på økt offentlig
innsats gjennom økt styrking av Forskningsfondet og gjennom
dekning av utenlandsrelaterte forskningsutgifter gjennom
eget utenlandsbudsjett. Disse medlemmer peker også på at
offentlig forskningsinnsats bør samles enten
i ett departement eller styrt av ett departement i samarbeid med
Norges forskningsråd.
Disse medlemmer viser også til
at økte investeringer i bedre vegstandard vil gi større
sikkerhet i vegtrafikken.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens varslede
introduksjonsprogram for biodrivstoff. Regjeringen har, gjennom
Soria Moria-erklæringen, lovet at introduksjonsprogrammet
skal være i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF.
Direktivet legger opp til et mål om en andel på 5,75
pst. biodrivstoff innen 2010. Disse medlemmer vil
peke på at Norge er milevis fra dette målet i
dag. Disse medlemmer vil peke på at et omsetningspåbud
for biodrivstoff er ferdig utredet av SFT og er anbefalt av SFT
som et viktig virkemiddel i klimapolitikken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. post 50
Samferdselsforskning, økes fra 146,3 mill kroner til 151,3 mill.
kroner, og økningen går til videre forskning og forsøk
med alternative drivstoff og miljøvennlig transport.
Komiteens medlem fra Venstre finner
det uforståelig at flertallet ikke sluttet seg til Venstres
forslag om et omsetningspåbud for biodrivstoff og en tiltakspakke
for å fremme bruk av fleksi-fuel kjøretøy som
benytter biodrivstoff i forbindelse med finansinnstillingen, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor Venstre foreslår en økning
på 5 mill. kroner til tilskudd til rasjonell og miljøvennlig
transport.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor en samlet komité gikk
inn for at et hovedmål i transportpolitikken skal være
et transportsystem som er tilgjengelig for alle. Komiteen ser
det som en selvfølge at offentlig transport skal være
tilgjengelig for alle uavhengig av funksjonsdyktighet. Komiteen registrerer
at Regjeringen har uttrykt vilje til å følge opp
dette prinsippet som har vært gjenstand for full politisk
enighet i mange år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at forsøksordingen med utdannings- og arbeidsreiser har
som mål å kunne bidra til økt arbeidsdeltakelse
for funksjonshemmede. Funksjonshemmede har en langt lavere yrkesdeltakelse
enn befolkningen for øvrig, og behovet for å fjerne
hindringene er betydelig. En av hindringene er mangelen på tilrettelagt
transporttilbud. Mange faller utenfor andre eksisterende ordninger,
og denne ordningen ble opprettet for å fange opp disse
og dekke deres behov. Disse medlemmer ber Regjeringen
på denne bakgrunn vurdere å gjøre ordningen
for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
permanent.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
ordningen for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
permanent."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjet 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1310 | 480,6 | 475,9 |
Det er sett av 475,9 mill. kroner til statleg
kjøp av innanlandske flyruter (post 70), som skal leggje
til rette for uendra eller forbetra flyrutetilbod i kjøpsområdet.
I budsjettforslaget er det teke høgde
for at maksimaltakstane skal reduserast med 20 pst. samanlikna med nivået
i dag i den nye avtaleperioden i Nord-Troms og Finnmark med verknad
frå 1. april 2007. Regjeringa ønskjer
med dette å redusere gapet mellom prisnivået på tilbodsrutene
og dei kommersielle stamrutene, og tiltaket er viktig for ein landsdel
med særleg store avstandsulemper.
Komiteen vil understreke behovet
for statlig kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Komiteen er kjent med at det
ble inngått nye kontrakter som gjelder fra 1. april
2006. Dagens kontrakt for rutene i Nord-Troms og Finnmark opphører 31. mars
2007.
Komiteen vil peke på at
det i budsjettforslaget for 2007 er tatt høyde for reduksjon
i maksimalsatsene på 20 pst. for rutene i Nord-Troms og
Finnmark fra og med 1. april 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke den betydningen reduksjon i maksimalsatsene har
for å styrke forutsetningene for næringsutvikling
og samhandling i den nordligste delen av landet. Flertallet er
glad for at Regjeringen også på denne måten
følger opp ambisjonene i Soria Moria-erklæringen
om en mer aktiv nordområdepolitikk.
Flertallet viser til at budsjettposten
omfatter midler til helikopterruter Værøy-Bodø der
det er inngått kontrakt for perioden 1. august
2005 til 31. juli 2008.
Flertallet slutter seg til forslag
til bevilgning.
Flertallet har registrert at
Regjeringen er blitt kritisert for at anbudet for Finmark og Nord-Troms åpnet for
at også mindre flytyper uten trykkabin kunne benyttes i
anbudskonkurransen. Denne åpningen ble nettopp foretatt
for å styrke denne muligheten.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er bekymret for mangel på konkurranse
i flytrafikken, særlig på ruter som er på anbud
fra Samferdselsdepartementet. Innspill fra bransjen peker i retning
av at anbudskriteriene favoriserer enkelte operatører og
fungerer som konkurransehindre.
Disse medlemmer vil oppfordre
Regjeringen til å gjennomgå anbudskriteriene med
mål om å legge opp til en mest mulig rettferdig
konkurranse i anbudene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti stiller seg positivt til reduksjonen i maksimalsatsene
og forutsetter at samme linje følges når kontrakter
for resten av kortbanenettet skal legges ut på anbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil framheve at regjeringen Stoltenberg II også på samferdselsområdet
har tatt en rekke grep for å sikre at offentlige ressurser
utnyttes på en effektiv måte. Mer satsing på vedlikehold
av eksisterende infrastruktur, mer effektiv gjennomføring av
utbyggingsprosjekter, større innsats for å fjerne
flaskehalser i infrastrukturen både for veg og jernbane
er synlige eksempler.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
allerede våren 2006 varslet at den vil legge frem en strategi/plan
for norsk luftfart. Flertallet er videre tilfreds
med de mange initiativ Regjeringen har tatt for å styrke
passasjerenes rettigheter, bedre sikkerheten og redusere uregelmessighetene
i luftfarten. Flertallet ser ikke behov for at det
utarbeides en egen melding for Stortinget, men ser fram til at Regjeringen
legger fram en samlet strategi for norsk luftfart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til at det er et stort behov for flere rullebaner på 1600
meters lengde. Disse medlemmer vil peke på at
lengre rullebaner må til for å få reell konkurranse
og lavere billettpriser på rutene til og fra flere flyplasser.
Disse medlemmer vil vise til
det positive samarbeidet mellom lokalt næringsliv, lokale
myndigheter og Avinor på Molde lufthavn Åre for å utvikle
flyplassen. Disse medlemmer vil foreslå å åpne
for tilsvarende samarbeid ved andre flyplasser.
Disse medlemmer har merket seg
at Avinor AS innfører bomordning med gebyr for taxi som
leverer passasjerer ved statlige flyplasser.
Disse medlemmer avviser en slik
særavgift på en aktør innenfor kollektivtransporten,
og avviser også på generell basis Avinors adgang
til å innføre en slik form for særavgift
for å kunne bringe flypassasjerer som reiser kollektivt
helt frem til terminalbyggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at overordnet luftfartspolitikk ble drøftet gjennom
Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf.
St.meld. nr. 24 (2003-2004) og Innst. S. nr. 240 (2003-2004). På bakgrunn
av stor omstilling innenfor luftfarten og stor økning i
trafikken mener disse medlemmer at det fortsatt er nødvendig å legge
frem egen melding om luftfart til Stortinget. Disse medlemmer peker
på at selv om eierskapsmelding for Avinors virksomhet legges
frem i 2006, er det ønskelig med en bredere drøftelse
av norsk politikk for luftfarten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998-2007 (St.meld. nr. 38 (1996-1997))."
Disse medlemmer viser til både
EUs regelverk om felles bestemmelser om sikkerhet og økende
terrortrussel gjør økt fokus på sikkerhet
og flere tiltak for å styrke sikkerheten knyttet til flytrafikk
nødvendig. Disse medlemmer peker på at
finansieringen av sikkerhetstiltak skjer gjennom brukerbetaling
fastsatt som en sikkerhetsavgift innenfor Avinors takstregulativ. Disse
medlemmer peker på at også staten bør bære
utgifter knyttet til infrastruktur, sikring av infrastruktur og
sikkerhetstiltak i den nasjonale lufttrafikken som er en viktig
del av landets samlede samferdselsinfrastruktur.
Disse medlemmer peker på at
en vurdering av Avinor også bør omfatte vurderinger
av endringer i eierskap og organisering for de regionale flyplassene slik
at næringsliv, brukerorganisasjoner og regionale myndigheter
sterkere kan delta i utvikling og drift.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1311 | 16,6 | 17,2 |
Som for 2006 blir det ikkje foreslått
løyvd statleg tilskot til Avinor sine regionale flyplassar
for 2007. Dette har bl.a. samanheng med Avinor sin økonomi,
som gir grunnlag for kryssubsidiering frå dei lønsame
til dei ulønsame lufthamnene.
Det er foreslått avsett 17,2 mill.
kroner under post 71 som tilskot til ikkjestatlege flyplassar. Samferdselsdepartementet
vil prioritere utvikling av det statlege lufthamnnettet. Det er
derfor ikkje sett av midlar til auka driftstilskott til dei ikkjestatlege
flyplasssane.
Komiteen viser til at Avinors
regionale lufthavner skal finansieres gjennom tilskudd fastsatt
av Samferdselsdepartementet og intern kryssfinansiering i Avinor. Dette
er i tråd med signalene som er gitt i Innst. nr. 262 (2003-2004).
Komiteen vil peke på at
omfattende omstillings- og effektiviseringstiltak sammen med trafikkvekst,
har medført at Avinors økonomi nå er
god. Komiteen er kjent med at departementet i forbindelse
med fremleggelse av eiermeldingen om Avinor høsten 2006,
vil gi nærmere vurdering av selskapets økonomiske
situasjon og vurdere behovet for ev. statlig tilskudd til selskapets regionale
flyplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertallet vil vise til at regjeringen
Bondevik II så sent som i 2005 avslo en søknad
fra de ikke-statlige flyplassene om ekstra tilskudd. Flertallet ser
det ikke som riktig å endre på de prinsippene
og den ansvarsfordelingen som Stortinget besluttet i forhold til
de regionale lufthavnene i St. meld. nr. 15/Innst. S. nr.
128 (1994-95).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
for at tilskuddet til de ikke-statlige flyplasser ikke er tilfredsstillende. Disse
medlemmer vil peke på at flere av disse flyplassene,
blant annet Stord lufthavn, fyller et udekket behov og genererer
trafikk til de statlige flyplassene. Disse medlemmer mener
det derfor er rimelig at staten bidrar med en mer forholdsmessig
støtte til sikkerhetsinfrastruktur og beredskap, og vil
foreslå at det utarbeides en ny standard for dette som
står i forhold til skjerpede sikkerhetsnormer.
Disse medlemmerhar
også merket seg at Fagernes lufthavn Leirin berøres
av nye sikkerhetskrav til flyplasser. Disse medlemmer har
videre merket seg at dette gjelder utfylling ved rullebanens avslutning i
sør og som er nødvendig for å opprettholde
full utnyttelse av dagens rullebane.
Disse medlemmer har merket seg
at full utnyttelse av rullebanen på Fagernes lufthavn Leirin
er nødvendig for at flytyper som i dag benytter flyplassen, fortsatt
skal kunne gjøre det slik at dagens chartertrafikk kan
videreutvikles. Disse medlemmer anbefaler at prosjektet
som er anslått til vel 20 mill. kroner, gjennomføres
i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at lufthavnene på Stord,
Lista, Notodden og i Skien har søkt om driftsstøtte. Disse
medlemmer mener søknaden bør imøtekommes,
og at dette gjøres slik at disse lufthavnene inkluderes
i den kryssubsidieringen som foretas mellom lufthavnene innenfor
Avinor.
Disse medlemmer har merket seg
at Hordaland fylkeskommune har søkt om bevilgning på 28
mill. kroner over statsbudsjettet til nytt kontrolltårn
og ny brannstasjon på Stord lufthavn, og at slik investering
er nødvendig for å få godkjent fortsatt
drift ved flyplassen. Disse medlemmer har videre
merket seg at søknaden ikke er imøtekommet, men
at departementet bemerker at Stord lufthavn har hatt en betydelig
trafikkøkning de seneste årene.
Disse medlemmer peker på Stord
lufthavns store betydning for verdiskapingen i regionen, og at det er
behov for fortsatt videreføring av driften. Disse medlemmer mener
det er viktig og riktig at staten bidrar til nødvendig
fornyelse av flyplassens infrastruktur, og peker på at
driften for øvrig dekkes uten statlig tilskudd. Disse
medlemmer mener at statlig bidrag til fornyet infrastruktur
ved Stord lufthavn bør innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen inkludere
de ikke-statlige lufthavnene på Stord, Lista, Notodden
og i Skien i systemet med kryssubsidiering som i dag foretas mellom
de statlige flyplassene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Høyres og Kristelig Folkepartis
alternative budsjetter, der det foreslås å øke bevilgningene
til infrastruktur for å utøve AFIS-tjeneste. Beløpet øremerkes
nytt kontrolltårn og brannstasjon på Stord flyplass
i form av en oppstartsbevilgning på 3 mill. kroner.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1313 | 169,1 | 148,4 |
4313 | 93,5 | 97,1 |
Til Luftfartstilsynet er det budsjettert med
148,4 mill. kroner under kap. 1313, som er 12,2 pst. lågare
enn saldert budsjett 2006. Årsaka er at flyttinga av tilsynet
frå Oslo til Bodø (jf. post 22) no er gjennomført,
slik at flyttekostnadene er i ferd med å bli flata ut.
Det er avsett 8,8 mill. kroner til flyttekostnader for 2007, som er
siste år med eiga flytteløyving.
Til ordinær drift (post 1) foreslås
løyvd 149,6 mill. kroner, ein auke på 4,1 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Auken skuldast m.a.
kostnader knytt til nye krav frå EASA og innfasing av "et
felles europeisk luftrom".
Luftfartstilsynets inntektsbudsjett (kap. 4313
post 1 Gebyrinntekter) er foreslått til 97,1 mill. kroner,
som er reelt på same nivå som i 2006.
Komiteen viser til at flytransport
er en meget sikker transportform. Komiteen understreker
at Luftfartstilsynets hovedoppgave er å kontrollere sikkerheten
i norsk luftfart samt være en aktiv pådriver for sikkerhetsfremmende
arbeid.
Komiteen understreker at tilsynet
sammen med flyselskapene, Avinor AS og gjennom medlemskap av det
felleseuropeiske tilsynsorgan for luftfart i EU (EASA) fortsatt
må arbeide for flysikkerhet på internasjonalt
toppnivå i Norge. Komiteen konstaterer at nye
regler i Europa gjennom en pakke av EU-regelverk med betegnelsen
"Et felles europeisk luftrom" kan gi Luftfartstilsynet nye oppgaver
som også medfører økning i tilsynets
driftskostnader. Komiteen konstaterer at det er tatt
hensyn til dette i budsjettet for 2007.
Komiteen konstaterer også at
flytting av tilsynet til Bodø er gjennomført innenfor
rammen av opprinnelig kostnadsanslag fra 2003, samt de tillegg som
det er redegjort for underveis.
Komiteen viser igjen til de store
omstillinger som har funnet sted, og som fortsatt finner sted, innenfor norsk
og internasjonal luftfart både for operatører
og for myndigheter. Komiteen understreker igjen at denne
omstillingsprosessen fortsatt gjør det nødvendig med
sterk fokus på flysikkerhet slik Stortinget tidligere har
presisert. Komiteen understreker at et velfungerende
og aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for å opprettholde
et høyt nivå på flysikkerhet i norsk
luftfart. Komiteen understreker at avvik avdekket
gjennom tilsyn, skal lukkes så hurtig som mulig, og forutsetter
aktiv oppfølging fra tilsynet i dette arbeidet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har med tilfredshet registrert at Regjeringen aktivt følger
opp havarikommisjonens rapport "Rapport SL RAP 35/2005
Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling", og avventer videre redegjørelse
i den kommende eiermelding om Avinor og endelig rapport om sikkerhetstilrådingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett der tilsynets
budsjett foreslås styrket med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser igjen til
"Rapport SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling",
avgitt 5. august 2005. Disse medlemmer viser til
en rekke kritiske merknader til mange av aktørene i norsk
luftfart, særlig Avinor AS, i rapporten. Disse medlemmer har
merket seg at tilbakemelding ennå ikke er gitt til Stortinget,
og er også kjent med at en rekke avvik i sikkerhetsbestemmelser
som er registrert, fortsatt står åpen. Etter disse
medlemmers syn er rapporten og
lukking av avvik ikke fulgt opp på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem egen sak til Stortinget om oppfølging av "Rapport
SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling", avgitt
5. august 2005."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18.
Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1313 post 1 Driftsutgifter med 147,2 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1314 | 32,3 | 37,3 |
Til Statens havarikommisjon for transport er
det avsett 37,3 mill. kroner, som er ein auke på 15,5 pst.
frå saldert budsjett 2006. Auken heng saman med at det
i budsjettforslaget er lagt til rette for å utvide kommisjonen
sitt ansvarsområde til også å omfatte
sjøtransport med verknad frå 1. juli
2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av å ha en struktur og systematikk
i trafikksikkerhetsarbeidet for å identifisere årsakssammenhenger,
og dermed få et bedre grunnlag for å identifisere
effektive tiltak for å styrke trafikksikkerheten. Flertallet legger
til grunn at departementet også vil vurdere om det kan
være formålstjenlig å utvide Havarikommisjonens mandat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommisjonens ansvarsområde fra 1. september 2005
er utvidet til å omfatte undersøkelser av alvorlige
hendelser og ulykker i vegsektoren, og videre at undersøkelser
av arbeidsulykker om bord i skip legges til havarikommisjonen fra
1. juli 2008.
Disse medlemmer er tilfredse
med at Norge får et fast fungerende undersøkelsesorgan
for hele transportsektoren, og mener dette vil bidra til bedre sikkerhet
i transportsektoren. Disse medlemmer vil i budsjettet
for 2008 vurdere ytterligere ressurstilførsel for å sikre
at kommisjonen kan ivareta alle nye oppgaver på en god
måte. Disse medlemmer peker på at utvidelsen
av havarikommisjonens område til å dekke vegsektoren,
også reiser spørsmål om å tydeliggjøre vegholders
juridiske ansvar i Vegtrafikkloven på linje med føreransvaret. Disse
medlemmer peker på at vegetaten bygger, vedlikeholder
og overvåker sikkerheten på vegene; både
riksveger og fylkesveger, og at det derfor bør tydeliggjøres
et klart juridisk ansvar for ansvarlig etat Statens vegvesen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide
bestemmelser om et juridisk ansvar i Vegtrafikkloven for ulykker
som skyldes vegholder."
Disse medlemmer peker
på at registrerte kjøretøy kontrolleres
ved hjelp av periodisk kontroll (EU-kontroll) som pålegger
eier en ekstra utgift for å sikre at kjøretøy
tilfredsstiller krav til driftssikkerhet. For vegholder gjelder
ingen slike krav. Norge har i dag et vegnett inndelt i flere klasser
og med svært varierende standard. Det eksisterer ingen
form for godkjenningssystem for vegnettet, og det er altså heller
intet juridisk fastlagt ansvar for vegholder dersom feil og mangler ved
vegens beskaffenhet forårsaker ulykker og skader. Disse
medlemmer peker på at årlige statlige
utgifter i forbindelser med trafikkulykker er svært store.
En andel av disse ulykkene skyldes utvilsomt dårlig vegstandard.
Flere uavhengige tiltak bør settes inn for å bedre
vegstandarden. Disse medlemmer mener det også bør
utredes et system med godkjenning og periodisk kontroll av norske
veger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning
av vegnettet i Norge."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport post
1 Driftsutgifter, økes med 1 mill. kroner, fra 37,3 mill.
kroner til 38,3 mill. kroner.
Dette medlem ber Regjeringen
vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å utvide
Havarikommisjonens mandat for undersøkelser av ulykker
på veg. Dersom det er slik at en mandatutvidelse kan gi
verdifull informasjon og grunnlag for forebygging av fremtidige ulykker,
mener dette medlem at en utvidelse bør vurderes.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
5619 | 338,6 | 294,4 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen,
er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo
Lufthavn AS vil utgjere 294,4 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
(i
mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1320 | 13 655,3 | 14 849,5 |
4320 | 328,3 | 420,0 |
Til vegformål som for 2007 er identisk
med budsjettet til Statens vegvesen, er det foreslått løyvd
14 849,5 mill. kroner, ein auke på 1 194,2
mill. kroner eller 8,7 pst. frå saldert budsjett 2006.
Budsjettforslaget samla sett tilsvarer eitt års oppfølging
av Stortinget sitt NTP-vedtak.
Regjeringa ønskjer å snu trenden
med aukande vedlikehaldsetterslep. Budsjettet til trafikktilsyn,
drift og vedlikehald (post 23) er på 6 770,4 mill.
kroner og inneber ein auke med 11,2 pst. eller 681,2 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Samanlikna med budsjettforslaget for 2006 frå regjeringa
Bondevik II, auka Regjeringa innsatsen på vedlikehald både
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og i St.prp. nr. 66 (2005-2006).
I budsjettet for 2007 prioriterer Regjeringa
på ny innsatsen på vedlikehald. Innsatsen på vedlikehald
aleine er foreslått auka med om lag 500 mill. kroner eller
om lag 25 pst. frå saldert budsjett 2006.
Det er lagt opp til at det skal bli nytta om
lag 800 mill. kroner til asfaltlegging i 2007, om lag 200 mill.
kroner meir enn i saldert budsjett 2006.
Som vederlag til OPS-prosjekta (post 29) er
det sett av 340 mill. kroner for 2007 i samsvar med forpliktingane
til staten i desse prosjekta. To av dei tre OPS-prosjekta er no
opna, og det er inngått kontrakt for det tredje prosjektet.
Det er for 2007 avsett i alt 6 274,7
mill. kroner til veginvesteringar (summen av postane 30, 31, 35
og 60), ein auke på 5,4 pst. eller 322 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006.
Post 30 Riksveginvesteringar og post 60 Forsøk
må vurderast i samanheng. Det er for 2007 sett av 5 563,7 mill.
kroner til riksveginvesteringar inkl. forsøk, som er ein
auke på 4,9 pst. eller 258,2 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006.
Det er store bindingar i budsjettet som følgje
av prosjekt som er sett i gang med små oppstartsløyvingar
frå førre regjering. Det er lagt vekt på å sikre
rasjonell framdrift for desse. Det vil ikkje gi rom for å sette
i gang bygging av nye store prosjekt på stamvegnettet. Det
er planlagt anleggsstart i 2007 på fleire større
prosjekt (over 100 mill. kroner) på øvrige riksvegar.
For 2007 er det forutsatt stilt til rådighet
om lag 4,8 mrd. kroner fra bompengeselskapene.
Rassikring er eit område som Regjeringa
legg særleg vekt på. Det er vanskeleg å skilje
skarpt mellom reine rassikringsprosjekt og andre prosjekt som også gir
rassikringsgevinst. Til direkte rassikring (post 31) er det budsjettert
med 321 mill. kroner for 2007, ein auke på 21 pst. eller
55,8 mill. kroner frå saldert budsjett 2006. Totalt er
det planlagt om lag 480 mill. kroner i statlege løyvingar
til tiltak med rassikringsgevinst i 2007.
Til Bjørvika-prosjektet (post 35) er
det sett av 390 mill. kroner i statleg løyving for 2007
i samsvar med finansieringsopplegget for prosjektet.
Til riksvegferjedrifta (post 72) er det foreslått
eit budsjett på 1 464,4 mill. kroner, ein auke
på 8,1 pst. frå saldert budsjett 2006. Årsaka
til auken er m.a. at ferjebudsjettet er kompensert for verknaden
av innføringa av ei NOx-avgift.
Samferdselsdepartementet legg til grunn om lag same rutetilbod i
2006 som i 2007.
I 2007 vil dei to riksvegferjesambanda Aukan-Vinsternes
i Møre og Romsdal og Hufthamar-Austevollhella i Hordaland
bli avløyste av fast vegsamband.
Det er foreslått ein takstauke på 3,8
pst. frå 1. januar 2007.
Regjeringa er oppteken av å vurdere
ulike gebyrordningar i staten, slik at desse i utgangspunktet skal
tilsvare kostpris for tenesta. I denne samanhengen har Regjeringa
redusert inntektskravet til Statens vegvesen (jf. kap. 4320). Dette
vil gi rom for å redusere prisen for m.a. førarprøven
og utskriving av førarkort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at godt utbygde veger er en nødvendig rammebetingelse
for å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet.
Flertallet vil peke på at
Regjeringens budsjettforslag representerer en offensiv og etterlengtet
satsing på vegnettet. Satsingen vil utløse økt
verdiskaping. Flertallet er fornøyd med
forslaget til vegbudsjett for 2007, og ønsker i årene
som kommer å videreføre NTP-nivået samtidig
som etterslepet dekkes inn. Flertallet er godt fornøyd
med det betydelige løftet som er kommet på vegbudsjettet
i forhold til nivået som regjeringen Bondevik II hadde,
og ønsker å videreføre denne offensive
satsingen i årene som kommer.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil øke bevilgningene i 2007 med 1 mrd. kroner
til riksveger og 1 mrd. kroner til jernbane sammenlignet med regjeringen Bondevik
IIs siste budsjettforslag, og dermed for første gang nå nivået
i Nasjonal transportplan (NTP) for ett år for både
veg og jernbane.
Flertallet vil bemerke at Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti i forrige periode ikke kom opp på NTP-nivået
i et eneste statsbudsjett, selv om det lå lavere enn nå.
Heller ikke i de tre budsjettene hvor de samarbeidet med Fremskrittspartiet
ble samferdsel prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at store avstander og spredt bosetting gjør
Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En
effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i
Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er
det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger
for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte
avstanden til markedene. Disse medlemmer understreker
at vegbygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre
veger er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke oppfyller Nasjonal transportplan og handlingsprogrammene
til denne. Disse medlemmer viser til det lave nivået
på friske midler til riksveginvesteringer. Økningen
er på kun på 168,8 mill. kroner. Disse medlemmer understreker
at virkeligheten er verre enn den ser ut fordi det dannes et feilaktig
bilde av nivået på veginvesteringene. Disse
medlemmer viser til at staten i stor grad må ha
hjelp fra trafikantene for å dekke etterslepet i investeringene
ved å trekke på bompenger og forskutteringer fra
kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II oppfylte løftene i Sem-erklæringen, og
i løpet av perioden økte nivået på samferdselsbudsjettet
med over 2,4 mrd. kroner i tillegg til moderniseringseffekter ved
omstilling av Statens vegvesen som gir nesten 1 mrd. kroner
mer til veg årlig. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen Stoltenberg II gjentatte ganger har trukket konklusjonen
at de allerede oppfyller NTP.
Disse medlemmer er glade for
det gode økonomiske handlingsrommet i økonomien
og er positive til den økning det har muliggjort i samferdselsbudsjettets rammer. Disse
medlemmer vil imidlertid bemerke at man har et etterslep
på over 600 mill. kroner på veginvesteringer og
over en mrd. kroner på jernbane for å oppfylle
Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve viktigheten av at vi i gode
tider må investere i fremtiden for å sikre morgendagens
velferd. Et av Fremskrittspartiets og Høyres viktigste
grep i alternativt budsjett for 2007 er derfor å øke
bevilgningene til investeringer i infrastruktur generelt, og veger
spesielt.
Disse medlemmer har merket seg
samferdselsministerens uttalelse, blant annet til "Nationen", at Regjeringen
vil innføre jordvern som nytt måleparameter i
Nasjonal transportplan. Disse medlemmer er bekymret
for at man her kan komme til å åpne for opprivende
omkamper om vedtatte planer, skape usikkerhet og uholdbare planprosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til punkt 3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet og til
sine merknader under post 30 Riksveginvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett vil lette
byrdene på publikum ved blant annet å foreslå å bevilge
611 mill. kroner mer til veg enn Regjeringen. Disse medlemmer viser
til at det derfor er Høyre som prioriterer en satsing på å ta
igjen investeringsetterslepet i forhold til Nasjonal transportplan
og oppfylle fylkenes handlingsprogrammer på veginvesteringer
og rassikring.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre vil etablere et vegfond for å møte
utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av riksvegene og for å øke bevilgningene til å bygge
nye veger i årene som kommer. Det store etterslepet i vedlikehold
er anslått til 12-15 mrd. kroner. Vegfondet vil være
på 20 mrd. kroner. Avkastningen av dette fondet vil bli
ca. 880 mill. kroner i 2008. Disse medlemmer understreker
at midlene skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Disse medlemmer vil ha en annen
politikk for å bekjempe det store etterslepet i vegvedlikehold
og veginvesteringer. Disse medlemmer understreker at
det må gjøres grep for å korte tiden
det vil ta å bygge et skikkelig stamvegnett med vegnormalstandard.
Disse medlemmer vil ha en mer
offensiv utbyggingsstrategi for de viktigste stamvegstrekningene
enn det Regjeringens bevilgningsnivå muliggjør. Disse medlemmer vil
derfor av fremkommelighets- og trafikksikkerhetsgrunner, foreslå en
helt egen plan med eget prioriteringsgrunnlag for vegstrekninger
som bør oppgraderes til smale firefeltsveger med 16 meters bredde. Disse
medlemmer peker på at det er flere prosjekter som
kan være aktuelle. For eksempel strekninger på E18,
E39, E6, E16, E134, rv 7, rv 52 og rv 2 kan
være særlig aktuelle.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil gi Regjeringen ros for nivået på vegbudsjettet
for 2007, men peker på at Regjeringen ikke holder egne
løfter om å holde NTP-rammene i og med at etterslepet
for 2006 ikke er dekket inn. Dette medlem støtter
Regjeringens satsing på vedlikehold, men skulle gjerne
sett at bevilgningene til rassikringsarbeid var større.
Komiteens medlem fra Venstre synes Regjeringens
vegbudsjett inneholder mye positivt. Dette medlem er
imidlertid skuffet over nivået på bevilgninger
til rassikring og trafikksikkerhetstiltak og i særdeleshet
til midtrekkverk på utsatte strekninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til forslag fra flertallsregjeringen om å øke
bevilgningen med til sammen 500 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett
for 2006. Med denne økningen stoppes forfallet i vegnettet,
og en unngår et ytterligere etterslep på vedlikeholdet
i forhold til NTP. Eksempelvis vil bevilgningen gi rom for hele
1 500 kilometer asfaltlegging av riksveg, og vintervedlikeholdet
kan gis høyere standard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener ett av de viktigste bidragene for å redusere skader
som følge av dårlige veger er å øke
vedlikeholdsinnsatsen. Flertallet vil derfor minne
om at regjeringen Stoltenberg II har økt bevilgningene
til vegvedlikehold med om lag 500 mill. kroner, noe som tilsvarer
om lag 25 pst. Flertallet tillater seg også å minne
om at Fremskrittspartiet gjennom sitt samarbeid med regjeringen
Bondevik i forrige stortingsperiode, kun bidro til å løfte
vedlikeholdsinnsatsen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at riksveger generelt over
hele Norge har en altfor dårlig standard. På grunn av
underbudsjettering foreligger det meget store etterslep som er beregnet
til 15 mrd. kroner, og dette er helt uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen ikke foreslår å ta igjen deler
av vedlikeholdsetterslepet som er oppstått, til tross for
faglig dokumentasjon på behovene for opprustning, så vel
som dokumentasjon på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
ved bruk av mer midler til vegformål. Dokumentasjonen omfatter
det dårlige veidekkets innvirkning på trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser
til at nullvisjonen ikke er realistisk uten at vedlikeholdsetterslepet
snus fra økende til minkende i omfang.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen nå målretter innsatsen for å forbedre
sikkerheten ved tunge kjøretøy. Komiteen vil
understreke viktigheten av dette arbeidet for alle som ferdes langs
norske veger.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
varsler at Statens vegvesen vil sette ytterligere fokus på kontroll av
tunge kjøretøy ved grenseovergangene og ved internasjonale
ferjeanløp, samt når føreforholdene tilsier det. Komiteen vil
imidlertid peke på at det er betydelige utfordringer knyttet
også til tunge norske kjøretøy.
Komiteen er kjent med at det
utredes et forslag med krav til minimum 3 millimeter mønsterdybde
på vinterdekk, og ser fram til at dette kan sendes ut på høring
i løpet av kort tid. Komiteen er kjent med
at Norge har innført særnorske krav om at tunge
kjøretøy skal medbringe kjetting i vinterhalvåret,
og er positive til at slike muligheter utnyttes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 1320 Statens vegvesen
post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., reduseres
fra 6 770,4 mill. kroner til 6 670,4 mill. kroner. Dette
medlem understreker at Kristelig Folkeparti støtter
Regjeringens satsing på vedlikehold, men ønsker
en mer målrettet bruk av midlene, og foreslår derfor å overføre
100 mill. kroner fra denne posten til post 31 Rassikring.
Komiteen har merket seg at Statens
vegvesen nå vurderer organiseringen og tjenestetilbudet
på trafikkstasjonene med det formål å sikre
bedre internkontroll, service og tilgjengelighet med hensyn til
Vegvesenets tjenester. Komiteen vil understreke viktigheten
av at denne vurderingen gjennomføres. Komiteen legger til
grunn at Vegvesenet nå setter ytterligere fokus på kontroll
av tunge kjøretøy ved grenseovergangene og ved
internasjonale ferjeanløp, samt når føreforholdene tilsier
det. Komiteen vil understreke viktigheten av dette
arbeidet for trafikksikkerheten på vegene i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg situasjonen med
dårlig tilgjengelighet og reduserte åpningstider
ved trafikkstasjonene. Disse medlemmer peker på de
meget store problemer dagens situasjon gir privatpersoner og næringslivet
i form av lange ventetider. Disse medlemmer er ikke
overbevist om at bevilgningene rekker til å løse
problemene, og viser til at også rutiner og bestemmelser
for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte
på effektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkontroll.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen kommer med nye og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart
dersom den foreslåtte bevilgning ikke raskt resulterer
i en vel fungerende tjeneste for publikum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å prioritere økte
midler til oppgradering av fylkesveger med grusdekke. Målet
vil være å få fast vegdekke og økt
bæreevne (minst 10 tonn). De økte ressurser skal
primært brukes og øremerkes til områder
av landet hvor det er sterke næringsinteresser, og hvor
eksport av ferske produkter som fisk og skalldyr og andre viktige
eksportprodukter har vegtransport som eneste alternativ.
Disse medlemmer viser til at
i mange distrikter er fylkesvegene av avgjørende betydning
for at det lokale næringslivet skal nå ut til
sine markeder med varer via stamvegene. Dette dreier seg om store
verdier, ofte ferskvarer med krav til lav transporttid som må forflyttes
over grusveger av dårlig kvalitet. Grusveger gir generelt
dårlige kjøreforhold og krever forholdsvis mye
vedlikehold. En "grusvegpakke" øremerket fylkesvegene kan
bidra til en langt bedre vegstandard, og kan dermed være
med på å bidra positivt til fortsatt vekst i næringer
og sikring av arbeidsplassene i utkantstrøk - som bidrar
med meget store verdier i forhold til folketall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en økning i rammen og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteen viser for øvrig
til de respektive partiers merknader om prosjekter og og OPS-finansiering
i punkt 8.1 "Alternativ finansiering og organisering av infrastruktur".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at flertallsregjeringen foreslår å øke
bevilgningen til post 30 og post 60 med til sammen 700 mill. kroner. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 (2006-2007) om fordelingen av disse midlene.
Komiteen er bekymret
for trafikksikkerheten på stamvegnettet. Til tross for
en rekke tiltak i de senere årene er antallet skadde i
trafikken nærmest uendret, mens antallet drepte heldigvis
er redusert. Komiteen vil peke på de store
personlige lidelsene for de som er involvert i trafikkulykker, belastningen
på de pårørende og kostnadene trafikkskadde
og drepte påfører samfunnet.
Komiteen ønsker å prioritere
byggingen av midtdeler på stamvegnettet på de
strekningene som er mest utsatt for møteulykker. Bygging
av midtdelere er et kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig
grad til å bedre trafikksikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en godt utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste
faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd
infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og
enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.
Disse medlemmer vil vise til
at i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting,
vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere
på en effektiv måte. Norge burde, for å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd
vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet.
For disse medlemmer er det videre
en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker
på den ene siden, og mindre penger til vegformål
på den andre.
Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge, samt
forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt
vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
distriktene.
Disse medlemmer følger
opp Fremskrittspartiets mål for en omfattende satsing i
alle korridorer med midler. Disse medlemmer viser
til detaljer om stamvegkorridorer og fylkesfordelinger til fraksjonens merknader
i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan, og videre
til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett for 2007
hvor økte rammer fremkommer, samt til punkt 3.2.2 Generelle
merknader fra Fremskrittspartiet i denne innstilling med tabeller som
viser fordeling av økte riksvegmidler på de enkelte stamvegruter
med totalt 3,93 mrd. kroner og fylkesfordelte rammer med 1,43 mrd.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet derved har foreslått store tilleggsbevilgninger
innen vegsektoren for å realisere de løfter vi
har gitt innenfor stamvegkorridorene og den fylkesfordelte rammen
til øvrige riksveger.
Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen legger til grunn et nivå på bompengefinansiering man
aldri tidligere har sett i Norge, og viser til nedenstående
oversikt over statens andel i de vegprosjektene Stortinget har hatt
til behandling i 2006.
[Figur:]
Disse medlemmer legger til grunn
at mange av bompengeprosjektene i Norge har en finansiering som anses
ulovlig av EFTAs overvåkingsorgan ESA, uten at Regjeringen
synes å ha alternative løsninger klare for å sikre
fremdrift dersom domstolen skulle stadfeste dette.
Disse medlemmer er sterke motstandere
av en praksis hvor innkrevde bompenger benyttes til investeringer
i, og sågar senere kan åpne for drift av, baneløsninger
og øvrig kollektivtrafikk.
Disse medlemmer vil likeså generelt
motsette seg bruk av bompengefinansiering med mindre slik er støttet
av berørte innbyggere i en folkeavstemning og reelle, alternative
vegvalg finnes. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen
foreslår å bruke hele 870 mill. kroner av penger
innsamlet fra bilistene til kollektivtiltak i 2007. Disse
medlemmer konstaterer derved at Regjeringen verken greier å finansiere en
tilfredsstillende kollektivtransport, eller tar ansvaret de er pålagt
etter vegloven alvorlig.
Disse medlemmer viser til punkt
3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet med egen omtale av
vegsektoren, og alternativt forslag til budsjett med sterkt økte
midler til både stamvegruter og til fylkesfordelt ramme
til "øvrige riksveger".
Disse medlemmer peker også på at
bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsløsning
der bilistene i tillegg til store finansieringsbidrag til staten også må dekke
høye finansierings- og innkrevingsutgifter som er forbundet
med denne ordningen. Disse medlemmer peker også på at
finansieringsutgiftene som pålegges bompengebetalerne ofte
blir ekstra store fordi staten betaler sin andel svært
sent i anleggsperioden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne
veglovens § 27 som gir adgang til å bruke
bompengefinansiering av offentlig veg og til investering i kollektivtrafikk."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18.
Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 4 671,7 mill.
kroner. Dette er en reduksjon på 25 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at E6-utbyggingen
til firefelts motorveg gjennom Østfold forventes fullført innen
utgangen av 2008, og i Akershus innen utgangen av 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er ikke fornøyde med tempoet
på utbyggingen av E6 gjennom Østfold til Akershus
og ber Samferdselsdepartementet se på andre muligheter for å nå en
raskere ferdigstillelse.
Disse medlemmer viser til at
stamvegrute 1, korridor 1, er Norges hovedfartsåre for
landevegseksport inn og ut av Norge og at trafikktettheten er den største
i landet.
Disse medlemmer viser til at
store deler av norsk eksportindustri benytter denne traseen for å nå det
europeiske markedet, til tross for at vegen fremdeles ikke kan klassifiseres
som en fullgod hovedvegforbindelse til og fra Norge.
Disse medlemmer ønsker
en full utbygging av hele stamvegrute 1, korridor 1, til motorveg
klasse A, og vil peke på at de vedtak som er fattet om
oppgradering og utbygging, ikke må bli ytterligere forsinket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det viktige vegprosjektet E6 gjennom Østfold til Akershus
er en klar nasjonal oppgave, og at utbyggingen burde være
et løft basert på fullfinansiering fra sentrale
myndigheter - og uten bompenger/brukerbetaling.
Disse medlemmer viser til at
skiftende regjeringer over lang tid har neglisjert utbyggingen,
mens både Sverige og Danmark har bygd ut fullgode motorveger klasse
A til kontinentet.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at tidsskjemaet for fullføringen av E6 som
firefelts motorveg gjennom Østfold og Akershus opprettholdes, og
at vegen derfor fullføres i 2009 uten ytterligere brukerfinansiering.
Disse medlemmer vil peke på at
strekningen Oslo-Svinesund fremdeles har en ujevn vegstandard, med
en blanding av motorveg klasse A og tofelts veg med kryssing i plan.
Dette er etter disse medlemmers syn svært
uheldig og kan i seg selv bidra til å skape farlige situasjoner
for trafikantene. Disse medlemmer vil videre understreke
at slik vegsystemet nå fremstår, bidrar den elendige
fremkommeligheten på de lange strekningene i nærheten
av Oslo til å skape nye miljømessige utfordringer. Disse
medlemmer ønsker at nødvendige ressurser
blir tilført flaskehalser på E6 slik at hele strekningen
gjennom og fra Oslo by til Svinesund blir en firefelts motorveg klasse
A, som da kan betjene dagens store trafikk.
For å ta igjen det store etterslepet
mener disse medlemmer at ekstra bevilgninger vil
kunne medføre igangsetting av flere delprosjekter i denne
korridoren kommende budsjettår.
Komiteen er kjent med at Østfold
fylkeskommune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal
transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om at Østfoldpakka
fase 1 revideres i 2006, og at dette arbeidet er i gang. Komiteen har
merket seg at departementet vil komme tilbake til videreføringen
av arbeidene på E18 på strekningen Krosby-Knapstad,
som er en del av Østfoldpakka, etter at den eksterne kvalitetssikringen er
avsluttet. Komiteen forventer at revisjonen av Østfoldpakka
også foreligger da.
Komiteen vil understreke at det
er ønskelig at det kan legges opp til mest mulig kontinuerlig
utbygging av E18.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er ikke fornøyde med fremdriften
i arbeidet med Østfoldpakka og E18 Oslo-Ørje/Riksgrensen. Disse
medlemmer ber Samferdselsdepartementet se på andre
muligheter for å nå en raskere ferdigstillelse
og viser i denne sammenheng spesielt til behovet for tilgjengelighet
til midler og rasjonell anleggsdrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ruten E18 Oslo-Ørje til Stockholm er den nest viktigste
hovedforbindelse til utlandet etter korridor 1- E6 Oslo-Svinesund.
Vegen har stor regional betydning - spesielt for indre Østfold,
men også for gods- og persontrafikken til Sverige, Finland,
Baltikum og Russland.
Disse medlemmer viser til at
innkjøringen til Oslo kan bygges som OPS-prosjekter (bl.a.
Mosseveitunnel), og i tillegg kan midler fra utenlandsbudsjettet benyttes
for ytterligere å øke tempoet i denne viktige utbyggingen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at hovedstadens vegutbygginger
i forbindelse med E18 og E6 ikke ensidig kan basere seg på brukerfinansiering
fra Oslopakke 3 og statlige midler fra NTP 2010-2019.
Disse medlemmer ser det som svært
viktig å videreføre utbedringen av E18 - bl.a.
Sekkelsten-Krosby - slik Regjeringen foreslår,
men reagerer sterkt på at midlene til denne viktige stamvegstrekningen
i 2007 i sin helhet skal avkreves bilistene i form av bompenger.
Disse medlemmer understreker
at resten av strekningen E18 fra Vinterbro til Ørje i dag
har en lav standard med dårlig kurvatur, mye randbebyggelse
og høy ulykkesfrekvens. Ruten har også mange avkjørsler og
kryss. Slik korridor 2 - rute E18 Oslo-Ørje nå fremstår,
er den miljømessig utilstrekkelig og trafikkfarlig, samt
at fremkommeligheten også er elendig. På denne bakgrunn
er disse medlemmer av det syn at denne strekningen
ikke kvalifiserer til stam-/riksvegstandard. Dette er spesielt
kritisk når man vet at trafikken mange steder nå ligger
rundt kapasitetsgrensen, med en gjennomsnittlig døgntrafikk
på over 18 000 passeringer ved for eksempel Askim.
Disse medlemmer viser til at
hele vegstrekningen snarest må bygges som sammenhengende
motorveg kl. A/B etter ÅDT. Vegen foreslås
bygget opp på lik linje med E6 fra Svinesund-Ulven som
ett sammenhengende motorvegsystem med planskilte kryss, minst fire
felter, belysning og midtdeler. De sterkest trafikkerte delene av
strekningene forutsettes bygget ut med tre gjennomgående
felter i hver retning.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at delstrekningene på E18 Melleby-Momarken
og deler av strekningen vestover fra Askim til Akershus grense, blir
ferdigbygget i første fireårsperiode. Disse
medlemmer vil peke på at de gjenstående
flaskehalsene på vegstrekningen E18 Oslo-Ørje
sterkt vil begrense den positive effekten av de øvrige
investeringene i korridoren.
Disse medlemmer mener at en raskest
mulig oppgradering av korridor 2 - E18 Oslo-Ørje til motorvegstandard
med midtskiller vil styrke næringslivet og konkurranseevnen
i Oslo, Akershus og indre Østfold. Disse medlemmer mener
en hurtig ferdigstillelse vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk
gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større
verdiskaping som resultat.
Disse medlemmer mener at dette
vegprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund
er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering fra sentrale
myndigheter og ikke delfinansieres ved bruk av bompenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er sterkt kritiske til at Regjeringen
ved ikke å følge opp vedtatte traséalternativ
for rv 2, har åpnet for nye opprivende omkamper for
rv 2 gjennom Odalen. Disse medlemmer beklager
at utbedring av en meget viktig vegstrekning dermed i realiteten
er blitt utsatt på ubestemt tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på Stortingets prioritering av rv 2 og
at rammen er økt i forhold til St.meld. nr. 24 (2003-2004).
Disse medlemmer mener imidlertid
at rammeøkningen, hvorav 100 mill. kroner i første
fireårsperiode, hovedsakelig gir uttrykk for at rv 2
bygges ut til firefelts motorveg og høyere standard enn
opprinnelig planlagt på hele strekningen.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at denne vegstrekning blir bygget ut fortløpende
med tidligere ferdigstillelse enn de planer som i dag foreligger.
Disse medlemmer viser til strekningen
rv 2 Kløfta-Nybakk og til strekningen Nybakk-Kongsvinger/Magnor
hvor det allerede er gitt merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2003-2004).
Disse medlemmer viser her til
vegens store betydning som en viktig forbindelse mellom Norge og Sverige
og at det nå er planlagt en full utbygging til full motorvegstandard
på hele strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
viktigheten av at nødvendig opprustning og utbedringer
blir startet opp i 2007 og ferdig gjennomført så tidlig
som mulig i planperioden 2006-2009.
Disse medlemmer ser på rv 35
på strekningen Jevnaker-Olimb som en flaskehals i øst-vest-trafikken og
forutsetter at bevilgningene blir sett i sammenheng med Regjeringens
forslag, og at det blir en rasjonell fremdrift i denne utbyggingen.
Strekningen Jevnaker-Olimb er siste etappe i
forbindelsen Jevnaker-Gardermoen, og vegen er en viktig forbindelse
til Gardermoen fra Buskerud og østre deler av landet. Disse
medlemmer ser på denne vegen som en viktig del
av ringveg 4 rundt Oslo.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Vegvesenets undersøkelse som viser en nedgang på 20
pst. i ulykker der viktige veger er lagt utenom tettsteder (omkjøringsveger).
Disse medlemmer ønsker
også en vurdering om strekningen Jevnaker-Olimb kan bygges
raskere og hurtigere etter alternativt Åslinjen med gode
avkjøringsmuligheter til Jevnaker sentrum. Disse
medlemmer ønsker også at siste del av
denne omkjøringsveg Hønefoss-Jevnaker startes
opp i plan-periodens første del og fullfinansieres av staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at store deler av strekningen
E18 Oslo-Kristiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt.
Ruten er også en av de sterkest trafikkerte ruter og er
hovedåren mellom Østlandet og Sørlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den sterkt økende ulykkestendensen på strekningen
og at hele 1/3 av alvorlige ulykker er møteulykker,
og ønsker hele strekningen bygget under ett som motorveg
klasse A med fysiske delelinjer.
Disse medlemmer registrerer også at
store miljø- og helseplager og trafikkulykker på denne
strekning gir store samfunnsmessige kostnader anslått til rundt
3,5 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer viser til at
man de siste årene har hatt en stor økning i antallet
ulykker på E18 igjennom Bamble, og man vil at denne strekningen
skal prioriteres i 2007.
Disse medlemmer viser til sitt
tidligere forslag hvor Stortinget ber Regjeringen legge frem en
egen sak om utbyggingsplan, med bakgrunn i tverrfaglige kommisjoner
og egen finansiering for spesielt store utbyggingsprosjekt innenfor
samferdselsområdet og som har spesiell nasjonal betydning.
Disse medlemmer viser også til
at deler av E18 egner seg særdeles godt som OPS-prosjekter
for å få fortgang i utbyggingen, da spesielt vestkorridoren
som har en årsdøgntrafikk på 70-80 000. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader til
OPS-prosjekter under punkt 8.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er fornøyde med at prosjektet startes
i 2007, men understreker viktigheten av at gjenstående
parsell fra Spikkestad/Røyken til E18 i Lier blir
videreført kontinuerlig og gjennomført før
2009.
Disse medlemmer viser til den
positive effekt denne ferdigstillelse vil få i forbindelse
med økt bruk av Oslofjordtunnelen og avlastning av gjennomgangstrafikken
på E18 Lier-Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at prosjektet
allerede er svært forsinket og finner det oppsiktsvekkende
at departementet fortsatt ikke har kommet tilbake til Stortinget
etter gjennomgangen av kostnadene. Disse medlemmer mener
det i virkeligheten er Regjeringens økonomiske rammer for veginvesteringer
som fører til utsettelse av dette viktige prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det oppsiktsvekkende at et så stort prosjekt ikke er fullfinansiert.
Rv 150 Ulven-Sinsen, et tunnelprosjekt til over 1,7 mrd.
kroner, ble regulert i 2003 og prosjektet skulle ha blitt påbegynt
i 2004. Det er beklagelig at Regjeringens økonomiske rammer fører
til utsettelse av dette viktige vegprosjektet, og som nå er
med på å lamme trafikksituasjonen i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at E39 Kyststamvegen
er en meget viktig transportåre for eksportnæringen
langs kysten. Vegen er i dag langt under stamvegstandard i store
deler av korridoren. Mange strekninger tilfredsstiller heller ikke
betegnelsen tofeltsveg. Flere fjordkrysninger med ferje og ofte lang
ventetid gjør også at korridoren er dyr å ferdes langs,
og trafikken har en svært lav gjennomsnittsfart. Disse
medlemmer mener man bør se på alternative
løsninger for å forsere oppgraderingen av denne viktige
korridoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fokuserer
på viktigheten av at Kyststamvegen E39 i korridorene 3
og 4, Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim,
blir løftet inn i den nasjonale strategi for utbygging
av stamvegnettet.
Disse medlemmer mener at en oppgradert
stamvegkorridor fra Sørlandet nord/vestover langs
Vestlandet og til Sør-Trøndelag er en forutsetning
for økt verdiskaping i disse regioner og en videre utvikling
av våre viktige eksportrettede næringer og turisme.
Disse medlemmer understreker
at E39 Kristiansand til Trondheim har en total lengde på ca.
1 000 km som utgjør rundt 14 pst. av Norges stamvegnett.
Stamveg E39 har dårlig standard, men er viktig for eksportrettet
verdiskaping for Vestlandet.
Disse medlemmer mener at en radikal
oppgradering i vegstandard og forkorting av kjøreavstand,
vil være med på å forme et viktig strategisk
grep i infrastrukturen for Sør- og Vestlandet samt områdene
opp mot Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på nødvendigheten av at staten tilleggsbevilger
nødvendige midler til disse vegprosjektene uten forlenget
bompengeperiode eller økte bompengesatser slik at hele
prosjektet fullføres som planlagt i perioden 2009.
Disse medlemmer peker på at
pågående og planlagte prosjekter langs E39 Kyststamvegen
må prioriteres. Disse medlemmer mener at
mange av de største utfordringer på oppgradering
av E39 ligger i Hordaland.
Disse medlemmer er fornøyde
med at ombyggingen av Halhjem og Sandvikvåg ferjekaier
i Hordaland, samt Mortavika og Arsvågen ferjekaier i Rogaland,
fullføres i 2007.
Disse medlemmer minner om de
store utfordringene E39 har gjennom storbyområdet på Jæren. Dette
er et av landets sterkeste vekstområder med behov for et
godt utbygd stamvegnett med tilknytning mot sentrale terminaler,
spesielt Stavanger som knutepunkt for person- og godstrafikk mot
kontinentet.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
foreslåtte utbedringer ikke er tilstrekkelige for å dekke
det reelle behovet for nødvendig infrastruktur. Stamvegen gjennom
Rogaland har en rekke strekninger som er svært ulykkesbelastet,
samt mange flaskehalser for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter oppstart på prosjekt E39
Vågsbotn-Hylkje tidlig i første fireårsperiode.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at oppgraderingen av E39 også bør omfatte en
tunnel mellom Nyborg og Nordhordlandsbrua, og ber Regjeringen sørge
for snarlig planavklaring og finansieringsgrunnlag for et slikt
prosjekt.
Komiteen viser til at Møre
og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har
gjort vedtak om å forskuttere deler av kostnadene ved utbygging
av E39 Renndalen-Staurset bru. Komiteen legger til
grunn at departementet følger opp dette i dialog med fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg departementets omtale av
den planlagte Vossepakka som inneholder delvis bompengefinansiering
og som kan være aktuell for oppstart av prosjekter med
bompengemidler i løpet av første fireårsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets prinsipielle motstand mot bompengefinansiering
av riksvegprosjekter og er bekymret over den trafikkavvisende effekt
Vossepakke og andre planlagte regionale bompengefinansierte "vegpakker"
vil kunne ha på andre prosjekt som for eksempel Hardangerbrua. Disse
medlemmer har merket seg at slik effekt ikke er avklart.
Komiteen er kjent med at det
lokalt er bidratt til å sikre finansiering av deler av
parsellen Ose-Tveit på rv 9, men at det mangler
finansiering for å få gjennomført Setesdalspakka
som opprinnelig forutsatt. Komiteen er enig i behovet
for en gjennomgang av finansieringsbehovet og hvordan dette løses.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Samferdselsdepartementet foreslår en budsjettramme
på 10 mill. kroner for 2007.
Disse medlemmer registrerer at
Setesdalpakka har gitt mindre bompengemidler enn forutsatt, mens kostnadsrammen
er økt. Videre at det ikke er lokal tilslutning til en
revisjon av bompengeopplegget, slik at det ikke er tilstrekkelige
midler til å gjennomføre prosjektet som forutsatt
til tross for at bompengetakstene er godkjent økt med hele
20 pst.
Disse medlemmer mener at disse
investeringene bør fullfinansieres over statsbudsjettet,
da dette prosjektet er av høy prioritet med spesiell henblikk
på disse medlemmers ønskede utvidelse
av E134 Oslo-Haukeli-Odda-Bergen som motorveg.
Disse medlemmer mener at tilknytningen
rv 9 Kristiansand-Haukeligrend vil bli meget sentral for godstrafikk
for Kristiansand havn og en avlastning for E39 til Vestlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at departementet har funnet en god løsning for å forlenge
Rullestadutbyggingen på E134 til Vassvik. Disse
medlemmer synes dette er positivt. Disse medlemmer vil
oppfordre departementet til nå å forsere planarbeidet
for den planlagte opprustningen til tilfredsstillende standard gjennom Stordalen
i Etne kommune og videre mot Etne sentrum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vegtraseen over Haukeli forbinder områder med stor
befolkningstetthet på til sammen rundt 2,5 millioner mennesker. Disse
medlemmer mener en ny motorveg som betjener hele Vestlandet
fra Stavanger og opp mot Bergen til det sentrale Østlandsområdet
og videre til kontinentet, vil ha avgjørende betydning
for et sterkt konkurranseutsatt, betydningsfullt og viktig næringsliv.
Bygging av denne motorvegen vil være av stor nasjonal viktighet
og for fortsatt vekst og verdiskaping samt opprettholdelse av bosettingen.
Disse medlemmer understreker
at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre
en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold
og Grenland. Når Rogfast blir en realitet, vil E134 over
Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger
til Østlandet.
Disse medlemmer viser til de
foreslåtte omlegginger av vegtraseen i Røldalsområdet
og mellom Grungedal og Hjartdal som forkorter kjøretiden
med over 1 1/2 time. Dette blir da en rask og rimelig øst-vest-forbindelse
både for godstransport, ekspressbusser og privatbiler.
Disse medlemmer mener vegen vil
forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både
bane og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorveg på E134
over Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil
dermed få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning.
Den nye E134 vil avstedkomme store besparelser for næringslivet
som igjen fører til styrket konkurransedyktighet, vekst
og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer anbefaler at
E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen behandles som et eget nasjonalt prosjekt
med prosjektfinansiering utenfor Nasjonal transportplan og viser
til eget verbalforslag om å etablere en ordning
med nasjonaleprosjekter.
Disse medlemmer har merket seg
departementets redegjørelse om E134 Haukelitunnelene. Disse medlemmer viser
til at prosjektet gjelder høydeutvidelse og er omtalt i
St.prp. nr. 1 (2005-2006) på side 95 med en oppgitt kostnadsramme
på 200 mill. kroner for å øke høyden
til 4,2 m. Disse medlemmer viser til at Vågslitunnelen
i Telemark ble utbedret til 4,2 m i 2005-2006 og frihøyden
i de øvrige tunnelene økt til 4,1 m gjennom enkle
tiltak. Disse medlemmer viser til at saken har sitt
utspring i Dok 8:32 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 150 (2004-2005). Disse
medlemmer har merket seg at arbeidet i Hordaland er valgt
gjennomført i to etapper og at det er sterkt forsinket. Disse
medlemmer har videre merket seg at prosjektet nå ser
ut til å bli svært mye dyrere enn antydet for
et år siden – 350 mill. kroner mot 200 mill. kroner – og
at dette ifølge opplysninger i budsjettet skyldes at det
ved anbudsutlysingen er inkludert arbeider ut over selve økningen
av frihøyden. Disse medlemmer finner grunn
til å rette sterk kritikk mot måten dette prosjektet
er håndtert på både av departementet og
av Vegdirektoratet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omgående
legge frem en redegjørelse om arbeidet med utbedringen
av tunnelhøyden på E134 Haukelitunnelene i Hordaland
siden saken første gang ble behandlet i Innst. S. nr. 150 (2004-2005),
jf. Dokument nr. 8:32 (2004-2005) Om straks å innføre
avbøtende tiltak for at vogntog med høyde over
4 m kan passere Haukelitunnelene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser positivt på Stortingets prioriteringer
av en økt ramme for 2006 til E16 oppgradering Hamang-Wøyen,
Steinsfjordbrua og til strekningen Øye-Borlaug, og Regjeringens
forslag for 2007 til Wøyen-Bjørum og Borlaug-Voldum.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er svært opptatt
av fremdrift i utbyggingen av E16 på strekningen Wøien-Bjørum,
og arbeidet med utbygging av strekningen Bjørum-Skaret
og videre mot Hønefoss.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at rammene i første fireårsperiode er altfor knappe,
at bompengefinansiering brukes i utstrakt grad og at etterslepet øker.
Disse medlemmer mener derfor
at prosjektene må forseres da E16 Sandvika-Bergen er en
høyt prioritert transportåre mellom Vestlandet
og Østlandet med forgreninger.
Disse medlemmer mener at fjellstrekningen Øye-Borlaug
bør vurderes som et OPS-prosjekt for å få en
helhetlig og sammenhengende utbedring og viser til sine merknader
under post 29, vederlag til OPS-prosjekter: jf. ellers punkt 8,1.
Disse medlemmer viser videre
til at i korridor 5 er rute 12 E16 Sandvika-Bergen den eneste ferjefrie
og helårsåpne forbindelsen mellom Bergen og Oslo. Disse
medlemmer viser til Lærdalstunnelen som har gitt økt
trafikk, spesielt innen tungtransport. Disse medlemmer prioriterer
også de resterende vegstrekninger gjennom Lærdalsdalen
da flaskehalsene her vil få katastrofale følger
for næringslivet i regionen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at trasévalget for E16 i Valdres nå utredes
lokalt. Dette medlem har merket seg at en løsning
der en fra Fagernes følger rv 51 mot Beitostølen
fram til Holdalsfoss/Rogndokken, og deretter slår
igjennom en tunnel til Reien i Vestre Slidre, vil kunne forkorte
E16 med ca. 3 km. Det vil spare nærmiljøet langs
eksisterende trase for miljøbelastningen og bedre trafikksikkerheten. Dette
medlem ber om at Regjeringen vurderer en slik løsning
teknisk og økonomisk slik at denne strekningen er avklart
til førstkommende rullering av Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker den store viktigheten i denne
ruta for næringslivet på Vestlandet, samt Østlandet,
da vegen er en del av den korteste og mest foretrukne stamvegforbindelse
mellom Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom
Oslo-området og størstedelen av Sogn og Fjordane
opp mot Nordfjord. Disse medlemmer mener oppgraderingen
av denne rute til stamveg for noen år siden forplikter
idet man her har en høy ÅDT med både
sommer- og vinterturisme. Hyppighet av trafikkulykker er svært høy,
og standarden på ruta er varierende. Disse medlemmer ser
positivt på bevilgningen for 2007 på 10 mill.
kroner til hovedsakelig trafikksikkerhetstiltak, men dette anses
helt utilstrekkelig slik at tiltak for å forbedre trafikksikkerheten
må prioriteres langt høyere, flaskehalser må fjernes
og regulariteten på høyfjellet må gjøres
best mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for fremdriften
i arbeidet med svært viktige strekninger på rv 7
som Ramsrudhellingene (like etter rv 7-avkjøring fra
E16 utenfor Hønefoss) og Sokna-Ørgenvika. Arbeidet
med disse strekningene må komme i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at arbeidet
med å rassikre vegen langs Kjøsnesfjorden på rv 5
i Sogn og Fjordane gjennomføres som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at også denne strekningen nylig er blitt innlemmet som
en del av stamvegnettet.
Disse medlemmer peker på rutas
lengde på ca. 97 km og at den går gjennom sentrale
deler av Telemark fylke. Statens vegvesen har for noen år
siden beregnet kostnadene for en utbygging til stamvegstandard til
over 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
det i budsjettet for 2007 - i likhet med for 2006 - ikke er gitt
plass til vesentlige investeringer utover en del mindre investeringstiltak
som tar sikte på helt nødvendige utbedringer,
gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet og miljøforbedringer. Disse
medlemmer minner om at politikere og flertallet av befolkningen
i Grenland virker lettet over å ha blitt kvitt 2 bomstasjoner,
og at det derfor neppe er enkelt å motivere til ny bompengesatsing
i årene som kommer.
Komiteen viser til at dette er
en av våre viktigste og mest trafikkerte stamveger. Her
er stor gjennomgangstrafikk med mye tungtransport mellom Trøndelag
og Østlandet og mellom Nord-Vestlandet og Østlandet.
Komiteen vil peke på at
standarden på store deler av vegen er langt unna stamvegstandard
og den standard som trafikkmengden nå og i framtida krever.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen finner å kunne foreslå en statlig
finansieringsramme på 328,1 mill kroner for 2007. I tillegg
er det regnet med 43 mill. kroner i bompenger.
Komiteen viser til at innenfor
denne rammen er det bl.a. plass til å videreføre
Nordre avlastningsveg i Trondheim. Det prioriteres planleggingsmidler
til planlegging av E6 på strekningen E6 på Gardermoen-Kolomoen
og Lillehammer-Otta.
Komiteen viser til den dårlige
vegstandarden på E6 gjennom Gudbrandsdalen og at dette
er en av de mest ulykkesbelasta vegstrekninger i Norge. Komiteen er
enig i at det blir prioritert planleggingsmidler til denne strekningen
og mener at en utbygging her må vurderes i forbindelse
med neste rullering av NTP.
Komiteen er fornøyd
med at strekningen Gardermoen-Kolomoen deles opp slik at det i første
omgang kan fremmes en proposisjon for strekningen Gardermoen-Dal
og strekningen Skaberud-Kolomoen.
Komiteen mener at det er viktig
at det også blir arbeidet videre med planlegging og utbygging
av E6 fra Kolomoen gjennom Lillehammer.
Komiteen forutsetter at Statens
vegvesen starter bygging av gang- og sykkelveg på strekningen
Jensbakken-Grytting i Sør-Fron kommune i 2007, og at dette
arbeidet fullføres i 2008. Byggingen skjer innenfor rammen
av det foreslåtte budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker viktigheten av denne korridoren
som knytter Nordvestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge.
Videre er den særdeles viktig for næringslivet
med eksport/import av gods til og fra Nord-Norge, Midt-Norge
og Nord-Vestlandet. Denne korridoren er også av særdeles
stor viktighet for distriktene og næringslivet i Mjøsregionen,
samt for Gudbrandsdalen og andre dalfører opp mot Trondheim.
Disse medlemmer mener at korridor
6 står langt tilbake for den standard den burde hatt, med
unntak av i hovedtrekk fra Oslo til Gardermoen/Eidsvoll.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Samferdselsdepartementet
og Statens vegvesen se på mulighetene for en forsert fremdrift
i arbeidet med ny E6 sør for Trondheim, spesielt med tanke
på strekningen Tonstad-Jagtøien. Disse
medlemmer vil vise til at dette er en svært ulykkesbelastet
strekning. Disse medlemmer ber om en ny vurdering
av hele strekningen Trondheim-Oppdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder, samt
at den er hovedåren mellom Oslo og Trondheim. Vegen har
store feil og mangler. Dette fremkommer som usammenhengende vegstandard,
fra seksfelts motorveg til tofelts veger med kryssing i plan. Disse
medlemmer minner om at mange strekninger har en blanding
av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten
er blant de største i landet.
Disse medlemmer mener at slik
E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig
utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er elendig på mange
og lange strekninger. Disse medlemmer vil understreke
at strekningen E6 Gardermoen-Otta har utviklet seg til å bli
kandidat for å overta den tvilsomme ære å være
den nye dødsvegen i Norge. Disse medlemmer mener
at slike ulykker ville en i stor grad ha avverget hvis det var bygget
firefelts motorveg med midtdeler. Erfaringene fra E6 Oslo-Gardermoen
og E18 gjennom nordre Vestfold bekrefter dette.
Disse medlemmer vil fokusere
på at E6-traseen fra Eidsvoll til Stange ikke bør
legges langs dagens E6, men sammen med det nye dobbeltsporet for
jernbanen legges over Morskogen øst for dagens veg.
Disse medlemmer viser til at
man i den videre planlegging må ta sikte på at
E6 Oslo-Trondheim i framtiden bygges ut til en fullverdig motorveg
klasse A.
Disse medlemmer er av den mening
at et veganlegg av denne standard vil tiltrekke seg noe trafikk
fra rv 3 fra Stange (Hedmark) gjennom Østerdalen
over Dovre til Ulsberg i Sør-Trøndelag. Dette
gir en bedre utnyttelse av en ny E6 og dermed mindre trafikk gjennom Østerdalen.
Disse medlemmer mener at behovet
for en fullverdig motorveg klasse A fra Oslo til Trondheim er så stort
at den bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig
ferdigstillelse. Disse medlemmer mener at dette kan
også skje ved at anlegget legges ut som et OPS-prosjekt,
gjerne lagt ut som et internasjonalt anbud også tilpasset
de internasjonale entreprenørbedrifter, med en finansiering
utenfor det ordinære statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til tidligere
regjeringers lave bevilgninger til korridor 6/E6 Oslo-Trondheim
og den dårlige oppfyllingsgraden i vedtatte bevilgninger fra
de tidligere perioder. Disse medlemmer mener at dette
vegprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund
er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering fra sentrale
myndigheter og ikke delfinansieres ved bruk av bompenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener ny E6 parsell Sluppen-Stavne, inkl.
ny Sluppen bru i Trondheim, bør få ytterligere økt
prioritet, men er positive til at det for 2007 bevilges midler til
noe videreføring. Dette kan karakteriseres som Trondheims
største trafikale problemområde, hvor 20 000
biler ferdes daglig.
Disse medlemmer viser til at
en komité med utspring fra næringsforeningen i
Trondheim ble opprettet våren 2005, med sikte på utbygging
av Sluppen bru, utbedring av Oslovegen frem til Nordre avlastningsveg
og bygging av en ny tunnel opp til Byåsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at traseen ikke står oppført på noen offentlig
vegplan, men prosjektet nevnes i Nasjonal transportplan 2006-2015,
og i transportplanmeldingen inngår prosjektet som premiss
for byutviklingen som del av det avlastende hovedvegnettet. Slik
situasjonen er nå, vil en framskynding av prosjektet være
avhengig av at det blir tilslutning til brukerfinansiering. Dette
er uaktuelt for disse medlemmer.
Disse medlemmer anbefaler prosjektmidler
til ny E6 parsell Sluppen-Stavne inkl. ny Sluppen bru i Nasjonalbudsjettet
for 2007, med sikte på at prosjektet får 100 pst.
statlig finansiering og viser til merknader under Særskilte
omtaler, 8.1 alternativ finansiering (OPS).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at rv 15 Otta-Måløy
er en viktig transportåre mellom E6 i Otta og Vestlandet.
Disse medlemmer peker på at
vegen vil få økt betydning når E39 er
ferdig utbygd mot Møre og Romsdal (Kvivsvegen).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at E136 Dombås-Ålesund
er den viktigste stamvegrute for eksportnæringen i Møre
og Romsdal.
Disse medlemmer ønsker
allerede i 2006 en oppstart for utbedring av dette viktige øst-vest-sambandet
og at dette følges opp i fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at store deler av vegen ikke innehar den standard som en stamveg
skal ha.
Disse medlemmer viser til at
E136 Dombås-Ålesund har mange smale partier, mange
underganger og er rasutsatt flere steder. Disse medlemmer viser
for øvrig til komiteens enstemmige merknad i Innst. S.
nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011:
"Komiteen er kjent med de lite tilfredsstillende
trafikkforholdene i Lesja, der stamvegen er eneste veg som binder
sammen lokalsamfunnet. Komiteen vil understreke betydningen av at
det finnes løsninger som kan gi lokalsamfunnet en bedre
og sikrere vegløsning."
Disse medlemmer viser til merknader
under Viktige oppfølgingsområder, punkt 8.1 "Alternativ finansiering
og organisering av infrastruktur".
Komiteen viser til breddeutvidelsesprosjektet
som er gjennomført på strekningen Hovda Bru-Fjell
i Hedmark fylke.
Komiteen er kjent med at dette
prosjektet har gitt store og positive resultater på rv 3
som er preget av stor andel tungtransport på smal veg.
Komiteen har videre merket seg
den svært alvorlige ulykkessituasjonen på rv 3
og anser det som svært viktig at utbedringene videreføres
som tiltak for å redusere ulykkesomfanget.
Komiteen er kjent med at det
må legges ny asfalt på de strekningene som bør
breddeutvides. Det vil være økonomisk rasjonelt å gjennomføre
breddeutvidelsen samtidig som vedlikeholdet av vegdekket gjennomføres.
Komiteen ber om at breddeutvidelsesprosjektet videreføres
i 2007, i den grad det er mulig gjennom innsparinger innenfor Statens
vegvesen Region østs område, eller for øvrig
på stamvegruten som rv 3 er en del av.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at rv 3 Kolomoen-Ulsberg
er en viktig transportåre nord-sør og en avlastning for
godstrafikken langs E6.
Disse medlemmer mener at satsingen
som er gjort i de foregående år ikke er tilstrekkelig
for å kunne bringe rv 3 opp til nødvendig
standard.
Disse medlemmer viser til at
rv 3 Kolomoen-Ulsberg mangler mye for at ønsker
om planlagt standard på 8,5 m er nådd. I denne
forbindelse viser disse medlemmer til komiteens reise
i Hedmark og Oppland inneværende år, hvor nye
metoder for kostnadseffektiv og rasjonell utbedring av vegbredde
ble vist. Disse medlemmer forutsetter at dette tiltaket videreføres
og forseres ved at økte midler stilles til disposisjon
i 2007, og viser til merknader under Særskilte omtaler,
8.1 alternativ finansiering (OPS).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at rv 4 Oslo-Mjøsbrua
i statsbudsjettet for 2004 ble oppgradert til stamveg. Dette tilsier
en nødvendig oppgradering av vegen. Rv 4 er hovedinnfartsåra
til Oslo fra store deler av Vest-Oppland samt for store deler av
nordre Akershus og Oslo (Groruddalen). Disse medlemmer minner om
vegens store betydning for næringslivet i Oppland, samt
viktigheten som innfartsveg til Oslo for pendlere fra disse regionene
og spesielt Nittedal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at rv 4 mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende
vegstandard, fra firefelts hovedveg i Oslo, til tofelts veger med
kryssing i plan i Nittedal. Strekningen mellom Gjøvik og
Akershus grense har svært varierende standard. Disse
medlemmer viser også til de mange strekninger som
har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko
for ulykker. Trafikktettheten har økt sterkt i de senere årene.
Disse medlemmer ser nødvendigheten
av en utbygging av rv 4 i ny trasé fra Gran i
Oppland til Åneby i Nittedal som motorveg klasse B, og
fra Åneby i Nittedal til Grorud i Oslo som motorveg klasse
A med 4 felt, planskilte kryss og midtdeler og med ferdigstillelse
i perioden 2006-2009. Disse medlemmer mener at en
slik utbygging utmerket kan tilpasses Oslos løsninger mellom
rv 4, Trondheimsvegen, rv 163 Østre Aker
veg og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør bygges tunneler
der en ny rv 4-trasé passerer gjennom tett utbygde
områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at rv 70 er viktig for næringslivet og bosettingen
i denne regionen og viser til at de foreslåtte investeringer
kun omfatter planlegging og derved er utilstrekkelige i forhold
til selv de aller nødvendigste utbedringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
situasjonen på stamvegrute 7 E6 Ranheim-Fauske med tilknytninger. Disse
medlemmer vil peke på de store utfordringer strekninger har
når det gjelder framkommelighet, dette er problemer knyttet
til vegbredde, kurvatur og fri høyde. Flere strekninger
preges av flaskehalsproblematikk og høy ulykkesfrekvens. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å prioritere
utbedring av ulykkespunkter og flaskehalser på strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den store årsdøgntrafikken på strekningen
Trondheim og Steinkjer og ønsker å prioritere firefelts
E6 motorveg på hele strekningen. Dette er hovedtransportåren
i fylket, og det er viktig å merke seg at den ca. 100 km
lange strekningen på nordtrøndersk side går
gjennom kommuner der 70 pst. av fylkets innbyggere bor.
Disse medlemmer understreker
at de viktigste næringer i Nord-Trøndelag som
skogbruk, jordbruk og akvakultur og videreforedling av produkter
fra disse, er omfattende brukere av vegtransport både for
inn- og utførsel av varer.
Disse medlemmer fokuserer også på Nordland næringslivs
behov for god infrastruktur for å være konkurransedyktig
på hjemme- og eksportmarkedet.
Disse medlemmer vil også nevne
at E6 har en svært stor betydning i forhold til turistnæringen.
Det aller meste av turisttrafikken går nordover via E6
i søndre del av Nordland med reisemål som f.eks.
Lofoten og videre til Nordkapp.
Disse medlemmer peker også på nødvendigheten
av en utbedring av E14 Stjørdal-Riksgrensen. Den økende
trafikkmengden på E14 av tungtransport er et stadig større
problem på en så smal og svingete europaveg. E14
er også Trøndelags hovedferdselsåre til Sverige
og en generell opprustning er av stor betydning for godstransport
fra og til fylkets næringsliv.
Disse medlemmer vil derfor peke
på viktigheten av at en kontinuerlig utbygging av strekningen
E6 Trondheim-Stjørdal vil finne sted med tidligst mulig ferdigstillelse.
Disse medlemmer peker på nødvendigheten
av at en generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot
Nordland må prioriteres spesielt forbi Bangsund mot Namsos
der vegen er smal og svingete med trange tunneler. Rv 17
mellom Saltstraumen og krysset mellom rv 80 og rv 17
på Tverrlandet er meget problematisk, og bygging av ny
veg må startes opp tidlig i perioden.
Disse medlemmer vil fokusere
sterkt på Nesbrua E6 Harran som ligger 15 km nord for sentrum
i Grong kommune. Det er her en uholdbar situasjon. Brua er et spesielt
trafikkfarlig punkt av tre grunner:
1. Hindrer god avvikling
av trafikken langs E6.
2. Spesielt ulykkesutsatt.
3. Kan føre til forurensning av
et svært viktig lakseførende vassdrag. Nesbrua
er envegskjørt med vanskelige og farlige svinger på begge
sider. Det har her vært mange ulykker. Etter det vi erfarer
er dette den eneste envegskjørte delen av E6.
Disse medlemmer viser til at
strekningen E6 fra Nord-Trøndelag grense og til Korgenfjellet
er av særdeles lav standard, og opprustning bør
starte opp i 2007 med snarlig ferdigstillelse. Disse medlemmer viser
likeledes til rv 78 fra Mosjøen og til Leirfjorden som
også er av særdeles dårlig standard med
tunneler hvor det ikke er muligheter å møtes.
På denne strekningen går det mye tungtransport
både fra fiskeindustrien og produksjonsbedrifter i Sandnessjøen,
og disse medlemmer mener at opprustning her bør
gis prioritet.
Disse medlemmer vil også ha
en rask utbedring av E6 mellom Mo og Saltfjellet (Dunderlandsdalen). Det
er også et stort behov for tunnelløsning gjennom "Tjørnfjellet"
på strekningen rv 77 til riksgrensen. På denne
strekningen er det mye tungtransport og store problemer med fremkommelighet
på vinteren. Dette kan løses med bygging av firefelts
veg og en ny bru, og planleggingen bør begynne i 2007 med
ferdigstillelse snarest.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at strekningen rv 80 mellom Fauske og Bodø er
meget høyt trafikkert, spesielt er dette et problem mellom
Tverrlandet og Bodø med lange køer og dårlig
fremkommelighet. Dette kan løses med bygging av firefelts
veg og en ny bru, og planleggingen bør begynne i 2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til
at det arbeides videre med å utrede grunnlaget for jernbane
mellom Kirkenes og Nikkel.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av å få fortgang i arbeidet av utbedring av E6
inn til Alta fra Troms fylke og videre til Kirkenes. Dette er den
eneste stamvegen inn i Finnmark fylke. Med tanke på den økte
industriaktiviteten og nordområdesatsingen som Regjeringen
legger opp til i regionen, vil det være viktig å få fortgang
i utbedringen av denne stamvegen. Disse medlemmer oppfordrer Regjeringen
til å prioritere arbeidet med denne strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at korridor 8, E6 Nordkjosbotn-Kirkenes, er den lengste stamvegruten.
Ruten er preget av mange rasutsatte steder og har samtidig mange
partier med smal og dårlig vegstandard.
Disse medlemmer peker spesielt
på rasutsatte steder i Troms (Bånes-Langnes og
Skardalen-Bånes) samt omlegging av E6 over Sørkjosfjellet
og nødvendig utbedring vest for Alta.
Etter disse medlemmers skjønn
er E6 over Sørkjosfjellet en meget viktig strekning og
synes å være den største flaskehalsen
på E6 i Troms.
Disse medlemmer er positive til
bevilgningen for E6 vest for Alta, og ønsker at disse utbedringer
av prioriteres i kommende budsjettår og ferdigstilles tidligst
mulig i perioden.
Disse medlemmer vil også peke
på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen
mellom Storsandnes og Alta, hvor utbedringsarbeidene bør iverksettes
i 2007.
Komiteen har merket seg at det
er planlagt anleggsstart i 2007 på rv 108 ny Kråkerøyforbindelse, Fredrikstad
kommune i Østfold, og at det vil legges fram en egen proposisjon
om utbygging av prosjektet når kvalitetssikringen av prosjektet
er avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under punkt
3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveger foreslått i Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår at tillegg
til Østfold utgjør 74 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en kraftig forsering av foreliggende
utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Disse medlemmer viser til at
nåværende rv 118 gjennom Sarpsborg fortsatt
har en trafikkmengde som ifølge vegnormalkravene forutsetter
4-feltsveg. Disse medlemmer understreker at det både
på grunn av stor trafikkmengde og alder/tilstand
på nåværende bru haster med å få på plass
ny bru. Disse medlemmer peker på at mye
av den store trafikken som fortsatt bruker denne forbindelsen er
gjennomgangstrafikk, og tungtrafikk tilknyttet E6 og at forbedring
av dette krysningspunktet over Glomma bør ansees som et
statlig ansvar. Disse medlemmer ber Regjeringen legge
frem avklarte planer for bygging av ny bru som forutsettes samordnet
med Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Oslo og Akershus utgjør
316 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette
muliggjør en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylkene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av arbeidet med Oslopakke 3 og ber Samferdselsdepartementet
vurdere muligheten for at man gjennom Oslopakke 3 kan overføre
bompengemidler til drift av kollektivtrafikk.
Flertallet vil videre be Regjeringen
vektlegge at den nødvendige kvalitetssikringen av Oslopakke
3 gjennomføres så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det pågående arbeidet med å etablere en
Oslopakke 3, som er en samlet plan for utbygging av veger og annen
infrastruktur over en periode på 20 år. Disse
medlemmer ser med bekymring på den samferdselsmessige
situasjonen i Osloregionen. Med de økonomiske rammer som
den rød-grønne regjeringen har lagt inn vil situasjonen
heller ikke bedres vesentlig i overskuelig fremtid.
Disse medlemmer har på denne
bakgrunn forståelse for at Oslo og Akershus har et sterkt ønske
om å forsere utbyggingstakten utover NTP. Det er uten tvil behov
for et kraftig løft innen samferdselssektoren i denne regionen
for å sikre fremkommelighet, trygghet og bedre miljø for
hovedstadsregionen. Disse medlemmer konstaterer at
det i Oslopakke 3 ligger inne mange gode prosjekter hvor helhetstankegangen
for kollektive løsninger utover fylkesgrensene også er
i tråd med disse medlemmers syn.
Disse medlemmer er også godt
fornøyde med at det er oppnådd tverrpolitisk enighet
om at det ikke innføres vegprising eller rushtidsavgift/andre
former for tidsdifferensiering av brukerbetaling. Dette var en del av
bystyreflertallets vedtak av mars 2004, som ligger til grunn for
det arbeidet som er gjort.
Når det gjelder deler av den foreslåtte
finansieringen av Oslopakke 3, vil disse medlemmer stadfeste
at bompengefinansiering av kollektivtransport ikke er akseptabelt.
Det er heller ikke en bomringløsning hvor bilistene tvinges
til å betale for andre veger enn den de kjører
på.
Disse medlemmer fremholder at
i saker som dette, der flertallet på Stortinget tvinger
lokale folkevalgte til å akseptere bompenger, har Fremskrittspartiet en
programfestet politikk om at det skal gjennomføres folkeavstemning
før endelig vedtak fattes og at folkets vilje skal følges. Disse
medlemmer merker seg at Oslo Fremskrittsparti fremmet forslag
om slik folkeavstemning, et forslag som ikke fikk flertall blant
de øvrige partier.
Disse medlemmer ønsker
at staten overtar ansvaret for finansiering og utbygging av prosjektene
i den såkalte Oslopakke 3, den videre utbyggingen av hovedveger
og annen infrastruktur i Osloregionen. Prosjektportefølje
og utbyggingsstrategi avtales med de lokale myndighetene. Disse
medlemmer anbefaler at Oslo-området med sin nasjonale
betydning som trafikknutepunkt behandles som et eget nasjonalt prosjekt
med prosjektfinansiering utenfor Nasjonal transportplan, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak om finansiering og utbygging av store samferdselsprosjekter
av nasjonal betydning, uavhengig av NTP."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er glade for at Samferdselsministeren i Stortinget
har bekreftet at det er uaktuelt med innføring av rushtidsavgift
i Oslo. Disse medlemmer forutsetter at departementet
vil følge det brede lokalpolitiske forliket i Oslo og Akershus
slik at ikke prosjektene i Oslopakke 3, som er svært viktig
for hele landet, forsinkes i lange tider. Disse medlemmer understreker
at det er helt avgjørende for å få gjort
noe med trafikksituasjonen til/fra og gjennom Oslo at man
får igangsatt arbeidet med E18 Vestkorridoren.
Komiteens medlem fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for sikkerheten
ved rv 152. Disse medlemmer vil peke på at vegen
har stor trafikk og er ulykkesbelastet, og viser til at vegen nyttes
både som skoleveg og av tungtransport. Vegen er avlastingsveg
for E18 og E6 for trafikk til og fra Oslo og for trafikk til og
fra næringsområder. Disse medlemmer vil
peke på at trafikken forventes å bli større
under byggingen av nytt Vinterbrukryss. Disse medlemmer vil
derfor oppfordre Regjeringen til å iverksette tiltak for å bedre
trafikksituasjonen på rv 152.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Hedmark utgjør
85 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Oppland utgjør
85 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteen merker seg at byggingen
av Øvre Sund bru starter i 2007. Dette er det nest siste
prosjektet i Vegpakke Drammen, der Eik-Tørrkop (Svelvikvegen) gjenstår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Buskerud utgjør
85 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det utarbeides en ny fylkesdelplan
for hele Hardangervidda. I tillegg til å sikre villreinens leveområde,
skal planen avklare arealbrukskonflikter, vise muligheter for økologisk
forsvarlig næringsutvikling og gi de overordnede rammene
for kommunal planlegging og behandling av saker etter sektorloven. Forhold
knyttet til rv 7 vil være et aktuelt tema i en
fylkesdelplan som skal legge rammene for en helhetlig forvaltning
av Hardangervidda. Etter behandlingen av fylkesdelplanen vil spørsmålet
om vinterstenging av rv 7 bli vurdert på sentralt
nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at prosjektet med bygging av såkalte miljøtunneler
på Hardangervidden er skrinlagt. Disse medlemmer viser
til at et av flere usikkerhetsmoment for Hardangerbrua derved er
fjernet.
Disse medlemmer har merket seg
begrunnelsen, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet:
"Rv 7 over Hardangervidda er ikke stamveg,
og Samferdselsdepartementet ser ikke at det nå er grunnlag
for slike investeringer på vegstrekningen."
Disse medlemmer deler dette synspunktet.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg departementets omtale av avbøtende strakstiltak
for å gjøre det lettere for villrein å krysse
rv 7. Disse medlemmer vil derfor understreke
at midlertidig stenging og tiltak som svekker trafikksikkerheten,
må unngås.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre registrerer at det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) nok
engang skapes usikkerhet om vinteråpen Hardangervidde. Disse
medlemmer vil ta avstand fra usikkerheten som Regjeringen
og flertallet i komiteen skaper i denne saken. Vegen over Hardangervidda
har flere ganger blitt fremhevet som den beste øst-vest
forbindelsen mellom Bergensregionen og Osloområdet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser Stortingets behandling av St. meld. nr.
21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand der det ble fastsatt som nasjonalt mål
at villreinens områder skal sikres. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av hvordan
det nasjonale målet skal nås, samt en vurdering
av miljøtiltak for å bedre villreinens forhold
på Hardangervidda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det nødvendig å understreke at Fremskrittspartiet
fremdeles står fast på at man ikke ønsker en
utbygging av Tønsbergpakkene basert på bompenger,
men at utbyggingen skal være direktefinansiert av staten
slik man fremmet forslag om i behandlingen av St.prp. nr. 38 (2002-2003).
Disse medlemmer vil ha et ekstra
stort fokus på Tønsbergpakken fase 2, da dette
prosjektet ikke er påbegynt. Disse medlemmer beklager
at enkelte ønsker å skape uklarhet rundt dette.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Vestfold utgjør 100 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en kraftig forsering av foreliggende
utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Telemark utgjør
127 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Aust-Agder utgjør
53 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent
med at fullføring av Listerpakken nå beregnes å koste
121 mill. kroner mer enn det som var lagt til grunn ved oppstarten. Disse
medlemmer peker på viktigheten av at Regjeringen
finner en løsning for fullfinansiering av hele Listerpakken
slik at utbyggingen blir fullført i henhold til planen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Vest-Agder utgjør
53 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, ber Regjeringen
vurdere om arbeidet med Tjennsvollkrysset kan startast opp dersom
det blir teke lokalt initiativ til forskottering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
viktigheten av fortgang i arbeidet med E39 Stangeland-Hove.
Disse medlemmer forutsetter at
de nødvendige behandlinger og godkjenninger blir gjort
slik at bygging av T-forbindelsen vil kunne starte høsten
2007.
Disse medlemmer viser til at
med den foreslåtte bevilgningen på 4,5 mill. kroner
for 2007 vil staten ha bevilget 6 mill. kroner til utbyggingen av
rv 45 i Gjesdal. Disse medlemmer vil peke
på at de statlige midlene er for 2006 og 2007 mindre enn
det som er lagt til grunn pr. 1. januar 2008 i fastsatt handlingsprogram for
perioden 2006-2009. Disse medlemmer legger til grunn
at fastsatt handlingsprogram for fireårsperioden følges
opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at fredningen av bomstasjon på Sokn i Rogaland oppheves
og at hele bomanlegget rives så snart som mulig. Det legges
til grunn at utgifter til rivning dekkes av staten med nødvendig
bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Rogaland utgjør
74 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at Bergen har store utfordringer
knyttet til gjennomgangstrafikk mellom sør-nord (Kyststamvegen
E39) og mellom øst - vest. Disse medlemmer peker
på vegtunnel gjennom Ulriken (Arnatunnelen) som et viktig
tiltak for å legge til rette for mer effektiv og trafikksikker
gjennomgangstrafikk. Disse medlemmer er kjent med
at saksbehandling pågår lokalt, men etterlyser
fremdrift i saken og ber departementet følge dette opp.
Disse medlemmer viser til av
en effekt ringvegløsning øst for Bergen (Ringveg Øst)
er den mest effektive og trafikksikre løsningen for gjennomgangstrafikk syd
- nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig at arbeid med planlegging og konsekvensutredning
igangsettes snarest og ved statlig initiativ, og ber om tilbakemelding
i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til befolkningsvekst og sterk vekst
i næringslivet på Sotra ved Bergen, særlig
i Fjell og Øygarden kommuner. Dette medfører stor
og økende trafikk mellom Sotra og Bergen. Eksisterende bruforbindelse
Sotrabrua er sprengt og fremstår som en betydelig "flaskehals"
for trafikk og videre utvikling. Disse medlemmer mener
staten må medvirke mer aktivt for å fremskynde
bygging av ny fastlandsforbindelse og ber om tilbakemelding i revidert
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg omtalen av prosjektering og oppstart av arbeidene med
tilførselsvegene for Hardangerbrua (jf. St. prp. nr. 2
(2005-2006), Innst. S. nr. 93 (2005-2006) på rv 7/rv 13. Disse
medlemmer er kjent med at det hefter en del uavklarte forhold
knyttet til reguleringsplaner, trafikkprognoser og utviklingen i ferjetrafikken
fra mai 2006 da forhåndsinnkreving av bompenger ble innført
på ferjestrekningen Brimnes - Bruravik ble innført.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem tilleggssak til St.prp. nr. 2 (2005-2006) Om utbygging og finansiering
av rv 7/rv 13 Hardangerbrua i Hordaland
- om reguleringsplaner, trafikkprognoser og ferjetrafikk i regionen."
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Hordaland utgjør 42 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at vegen over Vikafjellet (rv 13)
ser ut til å ha økende grad av nattestengning gjennom
hele vinterhalvåret. Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet tidligere har uttalt å ville
legge til rette for at vegen blir holdt åpen så lenge
sikkerheten er ivaretatt. Disse medlemmer mener det
ikke er riktig om vegen av budsjettmessige hensyn stenges til skade
for lokalbefolkning, -næringsliv og regional ferdsel nord/syd.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Sogn og Fjordane utgjør 42 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en forsering
av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom
stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over vegstandarden
på rv 60 mellom Olden og Innvik i Stryn kommune.
På spørsmål fra Venstres stortingsgruppe
svarer departementet at det foreslås bevilget 2 mill. kroner
til strekningen i budsjettet for 2007. Regjeringen viser til at
kostnadene for opprusting av strekningen er anslått til
om lag 250 mill. kr av Statens vegvesen. Disse medlemmer er
skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning, og oppfordrer Regjeringen
til å prioritere fremdrift i dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at planprogrammet
for Dalsfjordbrua er klart og imøteser den videre fremdrift
i arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Møre og Romsdal
utgjør 63 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp
nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser til at dette
muliggjør en forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at vedlikehaldet av Freifjordtunnelen har vorte skuva
ut i tid. Fleirtalet ber departementet vurdere om
arbeidet kan startast opp i 2007 dersom det blir teke lokalt initiativ
til forskottering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det
er skuffende at Freifjordtunnelen i Møre og Romsdal ikke
er prioritert under Regjeringens foreslåtte bevilgning
på 175 mill. kroner til formålet. Tunnelen er
i en svært dårlig forfatning. Takplater er falt
ned, med det resultat at både plater og lys er fjernet. Sjøvann
drypper inn i tunnelen. En slik tilstand går på bekostning
av trafikksikkerheten. Disse medlemmer oppfordrer
derfor Regjeringen til å prioritere Freifjordtunnelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den 5,1 km lange undersjøiske Freifjordtunnelen
i Møre og Romsdal (sammen med rv 658 Ellingsøy-
og Valderøytunnelene) var forutsatt finansiert og rehabilitert
innenfor Vegvesenets handlingsprogram 2006-2009. Pga. økte
kostnader er det for rv 70 Freifjordtunnelen kun midler
til å demontere takplatene, ikke montere nye.
Disse medlemmer har merket seg
at dette nå resulterer i en lang periode med svært
mørk tunnel og en vegbane konstant våt av inntrengende
sjøvann. Rehabilitering av alle tre omtalte tunneler er
iht. standard fastsatt i Vegvesenets "Håndbok 21 - Vegtunneler" i
ettertid kalkulert betydelig høyere enn tidligere bevilgning. Disse
medlemmerer positive til at Ellingsøy-
og Valderøytunnelene blir fullførte ved bevilgningen
for 2007, men viser til at utbedringen av disse tunnelene tar mesteparten
av den foreslåtte bevilgning til tunnelsikring. Disse
medlemmer viser til at det er et helt akutt behov for å stille
til rådighet de 155 mill. kroner som er nødvendige
for å fullføre utbedringene i rv 70 Freifjordtunnelen. Disse
medlemmer ber om at midler til videreføring av
dette nødvendige opprustnings- og sikringsarbeidet i første omgang
forskutteres og legges inn i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert
stor aktivitet og sterkt lokalt engasjement fra lokalt næringsliv
og kommuner både på Fosen og i kommunene Snillfjord/Hitra/Frøya
for å få til en opprusting av riksvegene i de
to regionene.
Disse medlemmer viser til at
næringslivet på Fosen har gått aktivt
inn med midler for å komme i gang med planlegging av nødvendige
forbedringer. Disse medlemmer har merket seg at selskapet Fosenvegene
as -"ei tim" te" by"n" - ble stiftet
i våren 2005 i tett samarbeid mellom kommuner, Sør-
og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og lokalt næringsliv. Disse
medlemmer har videre registrert at prioriteringer av prosjekter
er foretatt og at Statens vegvesen er i gang med detaljplanlegging
av de første traseene i prosjektet. Dette er finansiert
av næringslivet gjennom Fosenvegene as.
Disse medlemmer har endelig merket
seg at et tilsvarende selskap, kalt "NY RV 714 AS", er etablert for
opprusting av rv 714, og at kommunene og Sør-Trøndelag
fylkeskommune har forskuttert nødvendige planleggingsmidler
til dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil komme tilbake til prosjektene
når bompengesøknadene foreligger i 2007.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det
lenge har vært arbeidet for bruforbindelse til Jøa i
Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Disse medlemmer mener
det er et sentralt distriktspolitisk mål å gi
levedyktige øysamfunn bruforbindelse. Som ledd i arbeidet
for å gi bruforbindelse til slike øysamfunn, ønsker disse
medlemmer en redegjørelse til Stortinget om bruprosjektet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2007 redegjøre for bru-prosjektet til
Jøa, rv 777 i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Sør-Trøndelag
utgjør 53 mill. kroner og til Nord-Trøndelag 53
mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom
stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Nordland utgjør
63 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Troms fylkes prioritering av Rya-forbindelsen og mener at det
er viktig at prosjektet igangsettes i løpet av 2007 i henhold
til denne.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Troms utgjør 53 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Finnmark utgjør
32 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett vedr. øvrige
poster under kap. 1320 der beløpene økes, spesielt
for riksveginvesteringer. Disse medlemmer peker på at
dette er områder som Fremskrittspartiet prioriterer.
Disse medlemmer har merket seg
at forsøkene skal ha en varighet på 4 år
og at det til nå har vært variabel erfaring med
hvordan forsøkene fungerer i de ulike områdene.
Disse medlemmer forutsetter at
påbegynte prosjekter med statlige midler fullføres,
men innenfor den økning som er foreslått innenfor
postene 23, 24, 29, 30 og 31.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå og
derfor mener at det ikke er naturlig å opprettholde egne
fylkeskommunale og regionale forsøksordninger innenfor
samferdselsområdet. Disse medlemmer ønsker
derfor at de midlene som i dag ligger i forsøksordningen
til forsøkene i BTV-samarbeidet, Vestlandsrådet,
Kristiansandsregionen, Bergen og Trondheim, blir tatt ut fra post
60 og overført til post 30 Riksveginvesteringer. Denne
endringen vil ikke ramme de enkelte fylkene/regionene og
forutsetter at de midlene som tas fra post 60, fordeles ut på de
fylkene som har vært med i forsøksordningen.
Disse medlemmer presiserer at
beløpet, som på post 60 brukes til forsøksvirksomhet,
i Fremskrittspartiets alternative budsjett blir flyttet til post
30 for de respektive regioner og fylker ettersom det ikke anses ønskelig
at statlige vegmidler blir brukt i forsøksordninger der
ansvaret overføres til fylkeskommuner og kommuner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
viser til at Regjeringa går inn for å løyve
321 mill. kroner til rassikring i 2007. Dette utgjer ein auke på 55,8
mill. kroner eller 21 pst. jamført med saldert budsjett
for 2006. Fleirtalet viser til at Regjeringa legg
opp til at det til saman skal nyttast om lag 560 mill. kroner til
rassikring og prosjekt med klår rassikringsvinst i 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at dette krafttaket for auka trafikktryggleik er ei
klår oppfylging av Soria Moria-erklæringa. Fleirtalet vil
peike på at denne satsinga vil forhindre ras på utsette
stader, men også auke tryggleikskjensla for dei vegfarande.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele
riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden
2002-2011. Kartleggingen viste at det er rundt 540 rasutsatte strekninger
på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500
km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre
alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til mellom 15
og 17 mrd. kroner. Den nasjonale skredsikringsgruppen har beregnet
at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og
fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.
Disse medlemmer mener en må rette
søkelyset på tryggheten til dem som bor og ferdes
i distriktene som er utsatt for ras, og at en må ta på alvor
at disse vegene gir forverring av tryggheten og livskvaliteten til mange
mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i at rassikring skal gis høy prioritet, men kan ikke
se at Regjeringen virkelig satser på rassikring i form
av kraftig økning til dette formålet.
Disse medlemmer viser til flertallsmerknad sammen
med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan (side 59). Disse
medlemmer har merket seg at Den nasjonale skredsikringsgruppen
har estimert et behov for rassikring på 17 mrd. kroner,
og at rasfare fører til manglende trygghet og til fare
i store deler av landet.
Disse medlemmer ønsker
en økning i rammen og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering av
konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansiering."
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at økt satsing på vegvedlikehold ikke må gå utover
satsing på veginvesteringer og rassikring. Disse
medlemmer vil vise til at Høyre har foreslått
større bevilgning til rassikring enn Regjeringen i sitt
forslag til budsjett. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å oppfylle handlingsprogrammene på dette
området og har foreslått 611 mill. kroner mer
til veginvesteringer og rassikring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1320 Statens vegvesen post 31 Rassikring, økes fra
321 mill. kroner til 421 mill. kroner. Ras langs vegene er et stort
problem i mange fylker og kan føre til store skader på mennesker
og på materiell. Utryggheten som befolkningen i rasutsatte
strøk må leve med, er en stor belastning. Tempoet
i arbeidet med rassikring må økes ytterligere.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om at bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger over
post 31 på kap. 1320 økes med 100 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av åpne og trygge veger over hele landet. Dette
medlem vil trekke fram behovet for forsterket rassikring
av rv 15 mellom Grasdaltunnelen og Oppljostunnelen på Strynefjellet.
Samarbeid mellom lokale myndigheter, Statens vegvesen og transportnæringen
har resultert i flere gode alternativ for å gjøre
vegen sikrere. Dette medlem vil peke på at strossing
av tunnelene bør ses i sammenheng med rassikringen. Dette
medlem vil peke på at det haster med å komme
i gang med dette arbeidet slik at rassikringen kan bli gjennomført
tidligere enn planlagt.
Dette medlem vil vise til at
E39 er Vestlandets stamveg. Lotetunnelen i Sogn og Fjordane er en vesentlig
flaskehals for varetransport for næringslivet og representerer
stor fare med hensyn til ras. Det foreligger planer om rassikring
i kombinasjon med tunnelutvidelse. Dette medlem mener
det er viktig å få igangsatt arbeidet med Lotetunnelen. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett
hvor Venstre foreslår å bevilge 50 mill. kroner til å igangsette
arbeidet med rassikring av rv 15 og Lotetunnelen.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at det prioriteres å igangsette arbeidet med midtdelere
på strekningene i prioritert rekkefølge:
– E16 Skaret
tunnel-Nes tunnel (1,6 km) og Rørvikbakkene (2,9 km).
– E6 Rudshøgda-Skarpsnotunnelen
i Hedmark (4,7 km).
– E18 Sør for Gulli (1,6
km), Natvalkrysset (1,2 km) og Langangen-Telemarksporten (4,3 km).
Dette medlem viser til at prosjektene
er kostnadsestimert til ca. 175 mill. kroner. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre
foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til
trafikksikkerhetstiltak for å igangsette dette arbeidet
i 2007. Dette medlem kommer tilbake til denne posten
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til Regjeringen og konstaterer at bevilgningene
er fulgt opp som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 200 (2004-2005), jf. St.prp.
nr. 50 (2004-2005), om utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet
i Oslo, der dette prosjektet ble foreslått bygget som et
OPS-prosjekt.
Komiteen er kjent med at det
er betydelig uro knyttet til Tau-sambandet. Pendlere og næringsliv
har over flere år opplevd problemer med ferjemateriellet og
regulariteten til fergene. Også så langt i 2006. Komiteen ber
om at Regjeringen, i den vurderingen som skal foretas av standarden
på de ulike fergesamband i forhold til de mål
som er satt opp i Nasjonal transportplan, noterer seg den veksten
som har vært Tau-sambandet.
Komiteen vil også understreke
den spesielt krevende situasjonen som oppstår som følge
av at sambandet er betjent med ferjer med ulik hastighet og kapasitet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa
går inn for å løyve 1 464,4
mill. kroner til kjøp av riksvegferjetenester i 2007. Dette
utgjer ein auke på 8,1 pst. frå saldert budsjett
2006. Fleirtalet viser til at noko av auken er tenkt
som kompensasjon for innføringa av NOx-avgift.
Fleirtalet legg, som Samferdselsdepartementet, til
grunn at rutetilbodet i 2007 skal haldast oppe på same
nivå som i 2006. Fleirtalet er likevel kjent med
at det endelege tilbodet vert fastsett i forhandlingar mellom Statens
vegvesen og reiarlaga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på atstaten må sikre et tilfredsstillende
tilbud på riksvegferjene med tilstrekkelig kapasitet, hyppige
avganger, forutsigbarhet og uten forsinkelser, køer og
gjensitting.
Disse medlemmer viser til situasjonen
på Boknafjordsambandet som til tider har vært
preget av store uregelmessigheter. Disse medlemmer viser
til den varslede forsinkelsen i leveringen av de nye gassferjene
og ber Regjeringen sikre en robust og fleksibel løsning
for å unngå oppstartsproblemer, forsinkelser og frustrasjoner
for trafikantene etter nyttår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at departementet først vil komme tilbake til
spørsmålet om gratis ferjer i statsbudsjettet
for 2008. Disse medlemmer ønsker hurtigere
behandling av saken, ikke minst igangsatt praktiske forsøk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om innføring av gratisferjer som egen sak senest
i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2007. Stortinget ønsker
også igangsatt et første prøveprosjekt fra
2. halvår 2007 og peker på at ferjene i Sunnhordlandsbassenget
er særlig godt egnet for et slikt prøveprosjekt,
og at nødvendige midler avsettes i Revidert nasjonalbudsjett."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og vil prioritere midler
til ekstra avganger på stamvegferja Mortavika-Arsvågen og
rv 13 Stavanger-Tau som har betydelig oversitting.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endring er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1320 Statens vegvesen post 72 Kjøp
av riksvegferjetjenester, økes fra 1464,4 mill. kroner
til 1474,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er viktig å redusere miljøskadelige utslipp fra
skipsfarten. Flertallet viser til at Norge blant
annet har en forpliktende målsetting om å redusere
de årlige utslippene av nitrogenoksider og andre utslipp. Flertallet mener
at et viktig virkemiddel kan være fornyelse av ferjeflåten, slik
at ferjer drives med naturgass eller annen teknologi som bidrar
til reduksjoner av miljøskadelige utslipp. Flertallet vil
i den sammenheng vise til de nye gassferjene som skal trafikkere
Hordalands og Rogalands største ferjesamband fra nyttår.
Flertallet vil peke på at
Norge har særlige forutsetninger for å utvikle
og ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi innen skipsfarten
gjennom en satsing på gassferjer.
Flertallet vil peke på at
Lavutslippsutvalgets innstilling til Miljøverndepartementet
"Et klimavennlig Norge", peker på utvikling av klimavennlige
teknologier gjennom stabil og langsiktig støtte som en
nøkkel for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Lavutslippsfartøy,
herunder fartøy med gassdrift, er en av flere klimavennlige
løsninger i utvalgets anbefalte teknologipakke. Både
innen offshore og innen ferjedrift er gass tatt i bruk til fremdrift
av skip med gode resultater. Erfaringer har vist at gassdrift av
skip har redusert klimagassutslippene med inntil 20 pst. og Nox-utslippene med hele 90 pst. sammenliknet
med dieseldrift.
Flertallet vil peke på at
myndighetenes ferjekonsesjoner gir rom for å påvirke
bruk av mer klimavennlig teknologi.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan for å fase inn mer miljøvennlige
gassferjer blant annet gjennom bruk av ferjekonsesjonene. Handlingsplanen
skal inngå som et grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan
2010-2019."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til økt bruk av naturgass, men vil samtidig peke
på at tiltak for å redusere miljøskadelige utslipp,
må gjøres der det er mest kostnadseffektivt. Disse
medlemmer er kjent med at byggekostnadene for nye gassferjer
med nødvendig utstyr, samt utbygging av nødvendig
infrastruktur som gassfyllestasjoner og tilrettelegging av lokale
LNG/gassterminaler og lager, er estimert til ca. 50 pst.
høyere enn tradisjonelle ferjer som bygges med dagens moderne miljøvennlige
dieselmotorer. Med de begrensede ressurser man har for å fornye
den store ferjeflåten, frykter disse medlemmer at
satsing på gassferjer kan bli en kostbar miljøpolitikk,
hvor resultatene en del steder ikke vil stå i forhold til
merkostnadene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere
ovennevnte momenter i en ønsket prosess om å se
på alternative energiteknologier for ferjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen først vil komme tilbake til spørsmål
om omklassifisering til riksvegferjesamband i forbindelse med den
varslede forvaltningsreformen i 2010. Disse medlemmer ønsker
raskere behandling av dette forholdet.
Disse medlemmer viser til at
Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården
som er omtalt i budsjettet, og at omklassifisering av disse til
riksvegferjesamband ut fra dagens kriterier er avvist. Disse medlemmer avviser
denne konklusjonen og ønsker en ny vurdering der det åpnes
for endring og tilpasninger av dagens kriterier. Det fremstår
som samferdselsmessig ulogisk at ferjesamband som enten binder sammen
riksveger eller inngår i en riksvegforbindelse, ikke har
riksvegferjestatus.
Disse medlemmer peker også på at
flere andre ferjesamband må avklares og sikres innenfor
denne rammen av riksvegferjetjenester. Det gjelder ferjesambandet
Hjellestad-Klokkarvik i Hordaland som forbinder rv 555
i Bergen med rv 556 i Sund kommune på Sotra, ferjeforbindelsen
mellom Hemnesberget og Leirvika, ferjer knyttet til øysamfunnet
Lovund og Hald, samt Senjaferjene. Disse medlemmer viser også til
at noen ferjesamband i 2007 vil bli avløst av fast vegsamband,
og at nye gassferjer vil gjøre det mulig å foreta
omdisponering av eksisterende ferjemateriell til samband som i dag
har for liten ferjekapasitet. Disse medlemmer viser
også til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 218 (2005-2006)
jf. Dokument nr. 8:71 (2005-2006) om en vurdering av samferdselsmessige
tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner bedre næringsmessig
verdiskaping.
Disse medlemmer ber departementet
omklassifisere Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerøskjærgården
til riksvegferjer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
våren 2007 legge frem egen sak om riksvegferjesambandene
som omfatter endring/utvidelse av kriteriene for klassifisering, samt
omdisponering av ferjemateriell på basis av endring i vegnett
og drift av nye ferjer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at driften av Senjaferjene må avklares og sikres innenfor
rammen av riksvegferjetjenester, jf. merknader under kap. 1320 post
72 Tilskudd til riksvegferjedrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til bevilgning under post 2 Diverse gebyrer.
Flertallet vil framheve at hovedårsaken
til at Staten vegvesens gebyrinntekter går ned i forhold
til saldert budsjett for 2006, er at Regjeringen er opptatt av å tilpasse
gebyrene og de faktiske kostnader knyttet til å frembringe
tjenesten. Flertallet er fornøyd med at gebyrsatsene
kostnadsorienteres og vil advare mot en økning i gebyrinntektene.
Det vil for eksempel innebære at prisen på utstedelse
av førerkort vil måtte øke i forhold
til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer forslag om at kap. 4320 Statens vegvesen
post 2 Diverse gebyrer, økes fra 245 mill. kroner til 288
mill. kroner. Regjeringen har foreslått budsjettert med
inntekter på 245 mill. kroner, en reduksjon på 18,3 pst.
fra saldert budsjett 2006. Nedsatt inntekstsanslag skyldes dels
redusert etterspørsel etter tjenester som Statens vegvesen
tilbyr. Dette medlem mener dette anslaget er svært
pessimistisk, og viser til at det legges opp til en vesentlig bedring
av brukerservicen på trafikkstasjonene. Dette medlem foreslår
derfor å budsjettere med inntekter på 288 mill.
kroner på denne posten.
(i
mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
5624 | - | 30,0 |
Svinesundsforbindelsen er finansiert ved statlige
lån. Det er lagt til grunn 30 mill. kroner i renter i 2007.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
(i
mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1330 | 449,5 | 424,5 |
Til kapitlet er det sett av 424,5 mill. kroner
for 2007.
Til post 60 Særskilt tilskott til kollektivtransport
er det foreslått løyvd 157,2 mill. kroner for
2007, ein reduksjon på 42,8 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2006. Forslaget for 2007 fordeles med 107,2 mill. kroner
til belønningsordningen for betre kollektivtransport og
mindre bilbruk i byområda og 50 mill. kroner for å følgje
opp tilgjengelegheitsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende
materiell, Aktiv logistikkforbedring).
Nedgangen frå 2006 til belønningsordninga
må sjåast i samanheng med Regjeringa si styrking
av kommuneøkonomien, forslaget om å frita skinnegåande
transport frå el-avgift, og den store auken i løyvingane
til jernbanens infrastruktur, jf. Programkategori 21.50 Jernbaneformål.
Til kjøp av sjøtransporttenester
på strekninga Bergen-Kirkenes (post 70) er det sett av
267,3 mill. kroner basert på avtalen mellom staten og Hurtigruten
Group ASA. Regjeringa foreslår at den bemanninga som gjeld tryggleiken
på skipa som trafikkerer Kystruta Bergen-Kirkenes, kjem
inn under ordninga med nettoløn frå 1. juli
2007. Saman med innføringa av avgift på utslepp
av NOx og gjeninnføringa av
ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift, gir dette endringar
i rammevilkåra for Hurtigruten Group. Staten vil forhandle
endringar i avtalen med Hurtigruten Group basert på nye
rammevilkår.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at alle byene
som har deltatt i ordningen med belønningsordning for kollektivtransport
har hatt en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken. Flertallet synes
dette er en gledelig og god utvikling. Flertallet har
merket seg at Transportøkonomisk institutt (TØI),
i en rapport på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har
dokumentert at tiltak for kollektivtransport i storbyene gir stor samfunnsøkonomisk
gevinst. De peker i rapporten på at tilskudd/støtteordninger
bør ha en langsiktig karakter slik at byene kan ha mest
mulig forutsigbarhet. Dette er gode signaler i forkant av evalueringen
av belønningsordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2003-2004) hvor regjeringen Bondevik II innførte
belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre
bilbruk i byområdene. Belønningsordningen skal
stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene,
ved å dempe veksten i transportbehovet og øke
antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.
Midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes
bruk av frie midler til kollektivformål. En forutsetning
for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det
iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som
virker begrensende på personbiltrafikken eller som styrker
kollektivtransportens konkurranseevne.
Disse medlemmer mener det er
et stort potensial for å effektivisere kollektivtransporten
til og fra Buskerud, gjennom Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil
peke på at bedre samordning gjennom samarbeid mellom transportaktørene
i fylkene kunne effektivisert kollektivtransport. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å ta initiativ til et slikt samarbeid.
Disse medlemmer vil vise til
at Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger i 2004 ble
tildelt 75 mill. kroner fra belønningsordningen. Trafikktall
fra disse fem byområdene viste i hovedsak en positiv utvikling
i 2004. Ifølge byområdene selv var årsaken
til dette bl.a. den økte satsingen som følge av belønningsmidler.
På denne bakgrunn økte regjeringen Bondevik II
belønningsordningen med over 50 pst. i 2005, til 115 mill.
kroner. I statsbudsjettet for 2006 foreslo regjeringen Bondevik
II å øke tilskuddene med ytterligere 30 pst.,
til 150 mill. kroner. I 2006 ble også Tromsø invitert
til å søke midler fra belønningsordningen.
Disse medlemmer vil også vise
til en nylig publisert rapport fra Transportøkonomisk institutt "Optimale
tilskudd til kollektivtrafikk i byområder" som viser en
samfunnsøkonomisk gevinst på over 700 mill. kroner årlig
ved tilskudd på 150 mill. kroner årlig til kollektivtransporten
i byområdene. Det er potensial for samfunnsøkonomisk
gevinst opp til 940 mill. kroner ved tilskudd ut over dette nivået. Disse
medlemmer vil peke på at det derfor er vanskelig å se
fornuften i at Regjeringen velger å nedprioritere belønningsordningen.
Disse medlemmer vil også vise
til at Arbeiderpartiet i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr.
13 (2004-2005) ønsket en styrking av belønningsordningen
med 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til
Sosialistisk Venstrepartis merknader i forbindelse med behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).:
"Disse medlemmer viser til at kollektivtransporten skal
være ryggraden i transportsystemet i de store byene. Skal
det skje, må andelen reiser med kollektivtransport økes
og andelen som reiser med bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport
må være et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten
på kollektivtilbudet bli bedre. [ ] Disse
medlemmer vil derfor bevilge 200 mill. kroner til kollektivtransport
og miljøvennlig byutvikling."
Disse medlemmer vil peke på at
det i Regjeringens Soria Moria-erklæring er vedtatt en
målsetting om å øke tilgjengelige midler
over belønningsordningen for kollektivtransport til de
byer og byområder som benytter den i dag, og å utvide
ordningen til å gjelde flere byer som innfører
tiltak for å øke kollektivandelene og begrense
biltrafikken.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at støtteordninger er effektive og målrettede. Disse medlemmer ser
derfor frem mot evalueringen av belønningsordningen i 2007.
Målet må være å videreutvikle
og forsterke belønningsordningen for kollektivtransporten
i byområdene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
belønningsordningen for kollektivtransporten i 2007 med
hensikt å målrette og styrke ordningen i 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre
bilbruk i storbyene er sterkt overfokusert, og at økningen
av denne posten er uforholdsmessig stor. En stimulering til bedre
framkommelighet, miljø og helse i storbyene kan alternativt
oppnås ved bedre å benytte disse midler til nødvendig
vedlikehold og investering i nye veger i de største byområder, samt
reduksjon i bileiernes ekstra høye belastning med skatter
og avgifter, slik at en raskere fornyelse av en mer miljøvennlig
bilpark kan finne sted.
Disse medlemmer viser til at
en økt utbygging av vegnettet i byer og tettbebygde strøk
også vil medføre store positive effekter for kollektivtrafikken,
og disse midlene kan derfor reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
viktigheten av gode kollektivløsninger i et smidig transportsystem.
For disse medlemmer innebærer et godt transporttilbud
helhetlige løsninger. Disse medlemmer vil
peke på den svært vellykkede satsingen fra regjeringen
Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse
medlemmer vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtrafikk
i de store byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Disse
medlemmer vil vise til at Høyre har foreslått å øke
bevilgningene til belønningsordningen med 20 mill. kroner.
Dette for å kompensere Bergen, Stavanger, Tromsø og
Kristiansand som i minst grad får kompensert Regjeringens
kuttforslag ved fjerningen av el-avgift på skinnegående
transport.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1330 Særskilte transporttiltak
post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, økes
fra 157, 2 mill. kroner til 220 mill. kroner, av disse skal 150
mill. kroner brukes til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene. 70 mill. kroner skal gå til
Tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell,
Aktiv logistikkforbedring).
Dette medlem viser til sine generelle
merknader i punkt 3.2.4. Dette medlem vil fremme
forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 43 mill. kroner. Økningen
skal gå til belønningsordningen for bedre kollektivtransport.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å bevilge kap.
1330 post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport med
200,2 mill. kroner. Dette er en økning på 43 mill.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem finner det merkelig
at Regjeringen valgte å kutte i belønningsordningen
i sitt forslag til statsbudsjett. Dette medlem er
svært skuffet over denne bevisste nedprioriteringen av
byområdene. Dette medlem ønsker
derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtransporten
og at det parallelt må vurderes om byområdene
Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen, Grenland og Tønsberg
bør inviteres til å søke midler fra belønningsordningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det foreslås en økning
på 75 mill. kroner til belønningsordningen over
post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til den sterke viljen til å satse
på bybanen i Bergen som kom fram i Innst. S. nr. 94 (2005-2006)
om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Et flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, trakk også frem
at en forlengelse av traseen til Bybanen fra Nesttun til Lagunen/Rådal vil
kunne forbedre økonomien i Bybanens drift ytterligere,
og oppfordret derfor Bergen kommune til å prioritere denne
utbyggingen dersom det skulle vise seg at økonomien i Bergensprogrammet
endres i positiv retning.
Flertallet er fornøyd
med at Regjeringen bidrar positivt til å realisere bybanen
som en god og miljøvennlige transportløsning og
en grunnstamme i kollektivtilbudet i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader og forslag om Bybane
i Bergen i Innst. S. nr. 94 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 75 (2004-2005)
Bergensprogrammet.
Disse medlemmer vil igjen peke
på at Bybaneprosjektet i Bergen er et økonomisk
risikofylt prosjekt med uavklarte økonomiske konsekvenser
særlig for innbyggerne i Bergen, og et særdeles
lite egnet samferdselspolitisk tiltak som på ingen måte
avhjelper de trafikale og miljømessige utfordringer som
Bergensregionen står overfor.
Disse medlemmer har merket seg
at ferdigstillelse av Bybane i Bergen, vedtatt i februar 2006, allerede
nå er varslet forsinket i ca. 1 år fra mai 2009
til sommeren 2010. Disse medlemmer har videre merket
seg nye trafikktall fra Statens vegvesen som igjen slår
fast at det gjennom mange år har vært reduksjon
i biltrafikken til og fra sentrum i Bergen. Begge forhold forsterker
den store usikkerheten som er knyttet til prosjektet Bybane i Bergen. Disse
medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet og Stortingets
flertall har tidligere godkjent prosjektet til tross for at gjennomført
kvalitetssikring avdekker at prosjektet ikke har positiv effekt
på bruk av kollektivtransport og til tross for faglige
innsigelser fra Statens vegvesen mot prosjekts forutsetninger og
innhold.
Disse medlemmer viser til at
statens bidrag bare utgjør en liten del av investeringen
på ca. 2 mrd. kroner til bybane, og at bilistene gjennom
bompengeringen er pålagt hoveddelen av finansieringen og
derved også hoveddelen av risikoen ved prosjektet. Til
tross for manglende kompetanse er Bergen kommune tildelt byggherreansvar. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det straks opprettes løpende statlig tilsyn med
Bybane-prosjektet i Bergen."
Disse medlemmer peker på at
Bybane-prosjektet i Bergensprogrammet fortsatt fremstår
som fullstendig ukoordinert med Jernbaneverket og NSB i regionen. Disse
medlemmer har merket seg Jernbaneverkets nylig fremlagte
stamnettutredning som understreker at slik samordning vil være
samferdselspolitisk og samfunnsøkonomisk riktig, viktig
og mulig. Disse medlemmer peker på at det
fortsatt bør være tidsmessig og økonomisk
mulig med slik samordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om samordning av Bybane-prosjektet i Bergen, jf. St.prp.
nr. 75 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2005-2006), med utvikling
av nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker at bybanen i Bergen skal bli
bærebjelken i kollektivsystemet i Bergen. Disse
medlemmer mener bybanen vil bli en kjempesuksess for Bergen.
Det finnes mange eksempler på europeiske byer på Bergens
størrelse som har bygget bybane, og den har blitt en stor
suksess i samtlige. Bergen har i tillegg en topografi som er spesielt
godt egnet for et banesystem. Bybanen vil føre til at flere
reiser kollektivt, og dermed vil den også bidra til å løse
kapasitetsproblemene på vegnettet. Disse medlemmer peker
på at tiltak som bybanen i Bergen understreker viktigheten
av en videre styrking av belønningsordningen for kollektivtransport.
Komiteen viser til oppstarten
i budsjettet for 2006 av denne nye tilskuddsordningen i forbindelse
med tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende
materiell, Aktiv logistikkforbedring). Komiteen vil
understreke viktigheten av denne ordningen som er tiltenkt tilgjengelighetstiltak
for funksjonshemmede. Komiteen viser til Innst. S.
nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan om at et femte mål i
transportpolitikken skal være et transportsystem som er
tilgjengelig for alle og et transporttilbud som gjør det mulig
for alle å leve et aktivt liv. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke prinsippet om brukermedvirkning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 62,8 mill. kroner. Av økningen
skal 20 mill. kroner gå til tilgjengelighetsprogrammet
BRA. Det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig for
alle, også funksjonshemmede.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å bevilge 267,3 mill. kroner i 2001, i tråd
med gjeldende avtale, til kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen Bergen-Kirkenes. Komiteen viser
for øvrig til at formålet med statens kjøp
av sjøtransporttjenestene er å sikre et daglig
og helårig transporttilbud mellom Bergen og Kirkenes. Komiteen merker
seg at rammevilkårene for Hurtigruten Group ASA er endret,
og at de nye rammebetingelsene gir grunnlag for reforhandling av
gjeldende avtale mellom staten og Hurtigruten Group. Komiteen vil
understreke at det er viktig at selskapet sikres stabile og gode
rammevilkår slik at målet om et daglig og helårig
tilbud ivaretas.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1350 | 4 545,0 | 5 466,9 |
4350 | 391,2 | 384,7 |
Til jernbaneformål samla er det foreslått
eit budsjett på 7 100,2 mill. kroner, ein auke
på 15,3 pst. eller 944,3 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Auken sikrar at løyvinga til jernbaneinfrastruktur
for 2007 er i samsvar med eitt års oppfølging
av Stortinget sitt NTP-vedtak.
Til Jernbaneverket (kap. 1350) er det foreslått
løyvt 5 466,9 mill. kroner, ein auke på 20,3
pst. eller 921,7 mill. kroner frå saldert budsjett 2006.
Til drift og vedlikehald av jernbanenettet (post
23) er det sett av 3 175,8 mill. kroner for 2007, ein auke
på 8,1 pst. eller 238,6 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Avsett sum til vedlikehald aleine inneber ein auke
på om lag 15 pst. frå saldert budsjett 2006. Den auka
innsatsen på vedlikehald er viktig for å vareta
ei sikker og driftsstabil avvikling av togtrafikken.
Til investeringar i linja (post 30) er det foreslått
eit budsjett på 2 219,6 mill. kroner, dette inneber
ein auke på 50,3 pst. eller 742,6 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Regjeringa legg stor vekt på å gjennomføre
jernbaneprosjekt med rasjonell framdrift. Det er for 2007 avsett
490 mill. kroner til parsellen Lysaker-Sandvika og 325 mill. kroner
til Lysaker stasjon i Vestkorridoren, for å sikre at desse
viktige jernbaneprosjekta kan gjennomførast raskt. Det
er også avsett 270 mill. kroner til utbygginga av dobbeltspor
mellom Sandnes og Stavanger.
I budsjettforslaget er det teke høgde
for fullføring i 2007 av utbygginga av togradiokommunikasjonssystemet,
GSM-R, og til utbygginga av fjernstyring og ATC på Nordlandsbanen
på strekninga Mosjøen-Bodø.
Det er innafor Jernbaneverket sitt budsjett
for 2007 avsett i storleiken 450 mill. kroner til prosjekt og tiltak med
særleg nytte for godstrafikken. Dette omfattar m.a. avsette
midlar til Ganddal godsterminal, ombygging av Brattøra
godsterminal, ombygging av Alnabru godsterminal, og ei rekkje mindre
tiltak som aukar kapasiteten på jernbanenettet. Regjeringa
foreslår også å sette av midlar til ombygging
av Ski stasjon og dobbeltspor Bergen stasjon-Fløen.
Til post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen vert
foreslått sett av 71,5 mill. kroner for 2007, ein reduksjon
på 4,5 mill. kroner frå saldert budsjett 2006.
Kap. 4350 vert foreslått løyvd
med 384,7 mill. kroner for 2007, dette er ein reduksjon på 6,5
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006.
Forslag til løyving under post 1 Kjørevegsavgift
for 2007 er 20,9 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at bevilgningene til jernbanen i 2007 er
på nivå med Nasjonal transportplan. Regjeringen
har lagt fram et historisk godt jernbanebudsjett med en samlet økning
i bevilgningene på 944 mill. kroner. Dette gir rom for
god framdrift på både igangsatte og nye investeringsprosjekter
som for eksempel Lysaker stasjon, strekningen Lysaker-Sandvika og
strekningen Sandnes-Stavanger, og 15 pst. økt innsats på vedlikehold
av jernbanenettet. Flertallet mener investeringer
på dette nivået styrker jernbanen som et konkurransedyktig
transportalternativ på flere viktige strekninger.
Flertallet vil trekke fram at
Regjeringen løfter bevilgningene til jernbanen med 1 mrd
kroner i 2007. Flertallet vil vise til at Bondevik
II-regjeringen satte i gang mange små og store prosjekter
innenfor veg og jernbane som har medført store bindinger. Flertallet viser
til at regjeringen Stoltenberg II er opptatt av å få til
en mer sammenhengende og rasjonell utbygging av nye jernbanestrekninger
i Norge samtidig som bevilgningene til jernbaneformål økes
med 1 mrd. kroner i 2007.
Flertallet ber departementet
vurdere å iverksette tiltak på stasjoner og holdeplasser
hvor det nå er innført restriksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det er et etterslep i jernbaneinvesteringene på over
en milliard kroner i forhold til Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer vil vise til det store behovet for investeringer
i jernbaneinfrastruktur, blant annet med lengre krysningsspor på 600 meter.
Dette er meget viktig for å styrke jernbanens konkurranseevne
både på persontransport og godshåndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke viktigheten av å forvalte
offentlige bevilgninger til Jernbaneverket på en måte
som gir best mulig utnyttelse og fremmer forslag om at Jernbaneverkets
resterende oppgaver konkurranseutsettes, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).
Disse medlemmer peker på at
en effektiv ressursutnyttelse blir spesielt viktig når
Regjeringen ligger på etterskudd i forhold til Nasjonal
transportplan. Disse medlemmer vil understreke at
eierskapet til og tilsynet med infrastrukturen fortsatt skal være
statlig og ha første prioritet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette
og omdanne Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet så snart
de markedsmessige forholdene ligger til rette for det, jf. nærmere
omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) og Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2004-2005)."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget
til bevilgninger til fremdrift i arbeidet med Lysaker stasjon og
strekningene med nye dobbeltspor Skøyen-Sandvika og Stavanger-Sandnes.
Disse medlemmer har merket seg
at Jernbaneverket vil legge ned fem stasjoner i nærmeste
fremtid på grunn av sikkerhetskrav. Disse medlemmer forventer
at Jernbaneverket forserer oppgraderingen av sikkerhet ved landets
jernbanestasjoner og ber Jernbaneverket revurdere beslutningen om å legge
ned Åsåker stasjon på Spikkestadlinjen
da dette er en mye brukt pendlerstasjon som bidrar til å avlaste
trafikken på et meget overbelastet vegnett i Vestregionen. Disse
medlemmer ber også om at man utsetter nedleggelse
av Svingen på Kongsvingerbanen inntil et nytt tilbud til
erstatning er på plass.
Disse medlemmer vil vise til
jernbanen fortsatt har stort ubenyttet potensial innen godstrafikk. Disse medlemmer peker
blant annet på behovet for flere krysningsspor på minimum
600 meter. Disse medlemmer mener det er behov for å tilrettelegge
for konkurranse hvis jernbanen skal bli mer attraktiv som godsbærer,
og viser til at CargoNet er i en tilnærmet monopolsituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om jernbane under punkt 3.2.2 Generelle merknader
fra Fremskrittspartiet, til sine merknader under post 30 Investeringer
i linjen og endelig til sine merknader til kap. 1354 Jernbanetilsynet.
Disse medlemmer ønsker å sikre
midler til en varig og kontinuerlig realinvestering i utbygging
og videreutvikling av samferdselsnettet, herunder jernbaneinfrastrukturen
basert på tilstrekkelighet og forutsigbarhet langt ut over
det som hittil har vært mulig. Disse medlemmer viser
til sitt forslag i trontaledebatten (forslag nr. 1 (2006-2007) på vegne
av Fremskrittspartiet):
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr Avkastningen øremerkes veginvesteringer
med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert
kollektivtrafikk 25 pst. og bredbånd 5 pst."
Disse medlemmer viser til at
tilslutning til dette ville gitt et ekstra årlig tilskudd
til investeringer i jernbanesektoren i størrelsesorden
2 mrd. kroner, og derved bidratt til full utnyttelse av de muligheter
for lønnsom og effektiv transport som jernbanen har.
Disse medlemmer mener at arbeidet
for å få bygget et kryssingsspor på Gjøvikbanen
ved Jenserud i Hakadal er viktig, og at byggingen av et kryssingsspor på Jenserud
er mulig innenfor rammen. Disse medlemmer mener mangelen
på kryssingsspor er flaskehalsen som hindrer en mer effektiv
togfremføring på Gjøvikbanen, og viser
til foranstående.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative forslag til statsbudsjett hvor det anvises en reduksjon
i rammen til tett på 2006-nivået.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er fornøyd med nivået på bevilgningene
til jernbanen for 2007, men peker på at Regjeringens løfte
om at den største del av investeringene skal skje i første
del av perioden, ikke er oppfylt.
Komiteens medlem fra Venstre synes
det er positivt at Regjeringen følger opp en rekke av de
jernbaneprosjektene den forrige regjeringen igangsatte. Dette
medlem mener det er viktig å styrke jernbanens
konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med at også frakt av gods på bane blir innlemmet
i ordningene med kompenserende tiltak og avtaler om NOx-reduksjon, som andre utslippskilder
blir omfattet av, i samsvar med avgiftsvedtaket 2 første
ledd bokstav d.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
som en oppfølging av St.prp. nr. 1 (2005-2006), jf. Budsjett-innst.
S nr. 13 (2005-2006), er Østfold fylkeskommunes ønske om
prioriteringsrekkefølge for utbygging av dobbeltsporparsellene
på Østfoldbanen lagt til grunn, og at dette innebærer
at parsellen Sandbukta-Moss skal bygges ut før parsellen
Haug-Onsøy.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at arbeidet
med hovedplan for Sandbukta-Moss pågår og at dette
arbeidet er forventa ferdigstilt i 2007 med behov for derpå følgende
oppdatering av reguleringsplanene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenige med stortingsflertallet som ønsker å gjøre
om på prioriteringen av utbygging av Østfoldbanen. Disse
medlemmer støtter den opprinnelige anbefalingen
fra Jernbaneverket om at strekningen Onsøy-Haug skal være
førsteprioritet. Disse medlemmer viser til
at den løsningen som er valgt for utbygging av jernbane
i tunnel gjennom Moss er en dårlig løsning. Disse
medlemmer ønsker ikke at dette alternativet gjennomføres.
Komiteen medlemmer fra Høyre vil
understreke behovet for gode transportløsninger når
Moss lufthavn Rygge åpner i oktober 2007, og ber Jernbaneverket
se på mulighetene for å forsere arbeidet med tunnelen
Sandbukta-Moss stasjon, det såkalte alternativ 2B.
Komiteen opptatt av å realisere
Gevingåsen tunnel, og at dette prosjektet blir sett i sammenheng
med utvidelsen på Trondheim Lufthavn Værnes. Komiteen er
derfor tilfreds med at det er avsatt penger til planlegging av dette
prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at i forbindelse med at Trondheim lufthavn Værnes har
behov for å fylle ut området rundt rullebanen
med store mengder masse for å imøtekomme varslede
sikkerhetskrav, vil Jernbaneverket ved gjennomføring av
tunnel gjennom Gevingåsen like ved, ta ut masse
tilsvarende lufthavnens behov. Disse medlemmer viser
til de omfattende synergier det kan gi å samkjøre
disse to prosjekter i tid, tilsvarende de store negative ringvirkninger
og kostnader det medfører om lufthavnen skal hente massene andre
steder. Videre vises det til planene om jernbaneterminal i Malvik. Disse
medlemmer har merket seg at planlagt oppstart for tunnel
gjennom Gevingåsen ligger etter 2010, og foreslår
derfor at Regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007
bes fremskynde dette prosjektet slik at samordning kan skje.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen koordinere
og legge frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikkerhetssonene
ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernbaneverkets gjennomføring
av Gevingåstunnelen og planene om jernbaneterminal i Malvik
slik at disse kan gjennomføres fra 2008."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er kjent med at Vestfold fylkeskommune
i vedtak til høringsuttalelse til NTP og handlingsprogram
våren 2005 prioriterer at videre utbygging av jernbanen
til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen Barkåker-Tønsberg
som første prosjekt.
Flertallet forutsetter at fylkeskommunens
prioriteringer blir lagt til grunn i oppfølgingen av NTP
og videre planarbeid.
Flertallet er tilfreds med at
det er satt av tilstrekkelig planleggingsmidler til grunnerverv,
planjusteringer og forberedelser slik at parsellen Barkåker-Tønsberg
kan være utbyggingsklar ved årsskiftet 2007/2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre forutsetter at Jernbaneverket innenfor rammene
av sine planleggingsmidler har prioritert fremdrift i utbyggingen
av Vestfoldbanen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at jernbanens konkurransevilkår har forandret
seg mye siden 1990 da prinsippløsningen for dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg
i Vestfold ble valgt. Det blir nærmest praktisk/økonomisk
umulig å føre dobbeltsporet videre fra Tønsberg
stasjon og ut av byen slik som Barkåker-Tønsberg
er prosjektert i dag. Ved en gjennomføring av dobbeltsporet
vil reisetiden Tønsberg og sørover forlenges,
og prosjektet binder banen til den enkeltsporede Tønsbergsløyfa
som kan bli en flaskehals med økt trafikk. Ifølge
Jernbaneverket ligger planleggings- og prosjekteringskostnader på dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg
på i størrelsesorden 30 mill. kroner. Dette
medlem vil foreslå å nedprioritere dette prosjektet.
Dette medlem vil derimot understreke
at det er viktig å prioritere planleggingen av kryssingsspor
på Kongsvingerbanen, herunder spor ved Tuen, Bodung og
Seterstøa, dobbeltspor på strekningen Oslo-Hamar, og
at nytt dobbeltspor Oslo-Ski inkludert ny Ski stasjon sikres midler
for en optimal framdrift på planprosessen. Dette
medlem vil også legge vekt på at Porsgrunn-Larvik
(Eidangerforbindelsen) og forlengelse av eksisterende dobbeltspor
ved Sande bør prioriteres.
Dette medlem vil oppfordre Regjeringen
til å sikre driften av Guttersrud og Svingen stasjon på Kongsvingerbanen
til alternativer er utredet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Regjeringen vil investere ca. en halv mrd. kroner
i jernbaneprosjekter på Nord-Jæren i 2007.
Flertallet har merket seg de
spennende planene om en bybane på Nord-Jæren. Flertallet er
fornøyd med Regjeringens interesse for saken og at Jernbaneverket
deltar i arbeidet med planlegging og utvikling av samdriftsløsninger.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at det er positivt at arbeidet med dobbeltspor
for jernbanen på Nord-Jæren nå er i gang.
Dobbeltsporet vil legge grunnlaget for et forbedret kollektivtilbud
i et område med sterkt vekst i folketall og næringsaktivitet. Det
arbeides nå lokalt med planer om en bybane/kombibane,
som er tenkt knyttet opp til og skal fungere i samspill med dobbeltsporet
og lokaltogtrafikken på Jærbanen. En kombibane
vil være en meget kostnadsoptimal løsning som
kan styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne vesentlig, og bidra
til en mer framtidsrettet og bærekraftig transportutvikling
i denne ekspansive storbyregionen.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter i slike planleggingsprosesser. Dette
medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et tett og forpliktende samarbeid med lokale myndigheter på Nord-Jæren
med sikte på å få etablert en kombibane
på Nord-Jæren så snart dobbeltsporet
er ferdig."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til
at det arbeides videre med å utrede grunnlaget for jernbane
mellom Kirkenes og Nikkel.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede potensialet
for høyhastighetsbaner i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på dette
initiativet. Flertallet har også merket
seg at selve utredningsarbeidet skal gjennomføres av uavhengige
konsulenter og at utrederne på fritt grunnlag skal vurdere
betingelsene for høyhastighetsbaner i Norge. Flertallet ser med
interesse fram til at utredningen av potensialet for høyhastighetsbaner
i Norge ferdigstilles i løpet av 2007, og inngår
som et grunnlag for drøfting i arbeidet med Nasjonal transportplan
2010-2019.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at det ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2010-2019 må foreligge
et best mulig beslutningsgrunnlag om bygging av høyhastighetsbaner
i Norge. Et slikt beslutningsgrunnlag må derfor omfatte
den totale samfunnsøkonomien i prosjektene. Derfor er det
viktig at det videre utredningsarbeidet om høyhastighetsbaner
beskriver forhold knyttet til blant annet:
– Effekter
av endret reisemønster, herunder trafikksikkerhet, vegslitasje
og miljøbelastning.
– Effekter av kortere reisetider,
herunder mulige effekter i arbeidsmarkedet og på presset
i byområder.
– Effekter knyttet til næringslivets
behov for effektiv og rask godstransport.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at første delutredning nå foreligger fra tyske
konsulenter som har fått dette oppdraget fra Jernbaneverket. Disse
medlemmer har merket seg at delutredningen er klart skeptisk
til potensialet for høyhastighetsbaner i Norge; både
på grunn av de høye kostnadene ved slik utbygging
og på grunn av lavt befolkningsgrunnlag for drift av slike
baner. Disse medlemmer avviser videre utredning og
videre satsing på høyhastighetsbaner i offentlig
regi. Disse medlemmer peker på at forventet
investeringskostnad for å bygge 1 000 km høyhastighetsbane
vil ligge mellom 100 og 150 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at Jernbaneverket nylig har lagt frem sin stamnettutredning
frem mot 2040 der det pekes på at det trenges investeringer
på mellom 78 til 104 mrd. kroner for å drive dagens
jernbanenett sikkert og effektivt. Innenfor en samlet samferdselsmessig
prioritering vil disse medlemmer foruten sterk satsing
på vegutbygging, prioritere dagens normalhastighetsbane
fremfor investering i høyhastighetsbane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Jernbaneverket har funnet grunn til å analysere
forhold tilknyttet sitt kjøp av signalanlegg. Disse
medlemmer viser til at opplysningene kan reise spørsmål
knyttet til rutiner og prosedyrer for innkjøp, og at den
interne granskningen ikke har omfattet alle eksterne transaksjoner
i saken. Disse medlemmer ser behov for at Regjeringen
initierer en ekstern uavhengig gransking av alle forhold knyttet til
inngåelse, innhold og medvirkning til avtalen om signalanleggene.
Det er likeledes disse medlemmers oppfatning at Jernbaneverket
i sin nåværende form fremstår som en
monopolist, med en meget omfattende virksomhet og dertil hørende
innkjøpsbehov. Disse medlemmer vil vise
til at det ikke er ukjent at slike organisatoriske forhold i seg
selv kan legge til rette for suboptimale vurderinger, innhabilitet og
sågar korrupsjon; eller mistanker om dette. Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til behovet for å vurdere den
totale organiseringen av Jernbaneverket, herunder en oppsplitting
og en vurdering av om enkelte oppgaver bør utføres
av andre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
viktigheten av Jernbaneverkets omstrukturering fordi det her ligger
store økonomiske besparelser som på sikt vil kunne
bidra positivt til Jern-baneverkets drift.
Disse medlemmer mener at de omstillingstiltakene
som er blitt satt i gang, må videreføres og videreutvikles.
Disse medlemmer ønsker
av denne grunn å gjenoppta post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om reduksjon av bevilgning under kap. 1351 i sitt
alternative statsbudsjett, og at reduksjonen i kjøp av
tjenester vil føre til at behovet for drift og vedlikehold
reduseres vesentlig. Det legges videre til grunn at kontrakter ikke
skal brytes, og at det skjer hensiktsmessige overføringer
mellom postene 23 og 30 slik at dette unngås.
Disse medlemmer mener i denne
forbindelse at det er viktig å fokusere på ECON-rapport
nr. 02/03, Prosjekt nr. 38130 - "Trafikksvake jernbanestrekninger -
en samfunnsøkonomisk analyse" utarbeidet for Jernbaneverket.
Disse medlemmer viser til at
sammendrag og konklusjoner i denne rapporten er:
"Det er store forskjeller mellom strekningene i det norske
jernbanenettet med hensyn til trafikkbelastning og samfunnsøkonomisk
nytte. I denne rapporten beregner vi de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved å opprettholde dagens transporttilbud på 7
banestrekninger med lav trafikkbelastning. Disse kostnadene sammenlignes
med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å transportere
passasjerene med buss godset med lastebil. Vi finner at passasjertransport
med buss med rimelig grad av sikkerhet er mindre kostbart for samfunnet enn
transport med bane på alle de aktuelle strekningene. For
godstransport er konklusjonen mindre klar - på noen strekninger
er transport med bane mindre kostbart enn transport med lastebil,
på andre strekninger er det motsatt. Beregningene for godstransport
er også mer usikre enn beregningene for passasjertransport."
Disse medlemmer har den klare
oppfatning at denne ECON-analysen viser meget klart at det ligger særdeles
store effektiviseringsmarginer innenfor Jernbaneverkets forretningsområde.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader under punkt 3.2.2.
Disse medlemmer ønsker
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet refererer
til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015,
punkt 1.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet og punkt.
7 Økonomiske rammer. Disse medlemmer mener
at dette underbygger at post 30 Investeringer i linjen kan reduseres
vesentlig ved å forskyve de mange investeringene over tid,
men likevel prioritere midlene til de banestrekninger som har størst
samfunnsnytte.
Disse medlemmer prioriterer derfor
investeringsmidler til godstransport over lange avstander gjennom
bygging av kryssingsspor, og passasjertrafikk i befolkningstette
områder. Disse medlemmer viser til at bygging
av dobbeltspor i tett befolkede og høyt trafikkerte strekninger
som Sandnes-Stavanger og Lysaker-Sandvika må antas å ha
høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og
viser videre til at Fremskrittspartiets primærforslag om å etablere
et fond med avkastning øremerket samferdselsinfrastruktur
vil full-finansiere slike prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enkelte deler av godstransporten på jernbanen betaler
"kjørevegsavgift". Denne avgiften gjelder ikke for alle
typer transport og dekker ikke investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene
på linjen.
Disse medlemmer ønsker
en økning i rammen og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1351 | 1 557,0 | 1 598,5 |
Til statleg kjøp av persontransporttenester
med tog er det sett av 1 598,5 mill. kroner, som skal dekkje
direkte statleg kjøp av persontransporttenester med tog
frå NSB AS, samt godtgjersle til NSB Anbud AS for togdrifta
på Gjøvikbanen.
Samferdselsdepartementet er i ferd med å inngå ein ny
rammeavtale med NSB AS om kjøp av persontransporttenester
med tog i Noreg. Avtalen vil også ta høgde for
at Samferdselsdepartementet har inngått to avtalar med
svenske styresmakter og selskap om grenseoverskridande trafikk.
Departementet legg til grunn at den nye avtalen med NSB skal gi
eit betre togtilbod for dei reisande.
Regjeringa foreslår fritak frå el-avgift
for skinnegåande transport frå 1. januar
2007. Avgiftsletten som kan knytast til kjøpet til staten
av persontransporttenester med tog, vil bli teke omsyn til i avtalen
mellom staten og NSB om kjøp for 2007. For kommersielle
persontogprodukt og godstog vil fritaket for el-avgift gi direkte
kostnadsinnsparingar for operatørane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at forslaget til ramme
for statlig kjøp av persontransporttjenester med tog kombinert med
innføring av fritak for el-avgift for skinnegående transport
fra 1. januar 2007, vil gi rom for en styrking av tilbudet
for de reisende.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
er i ferd med å framforhandle et nytt avtaleverk med NSB om
kjøp av persontransport med tog fra og med 2007. Flertallet viser
til at Samferdselsdepartementet legger til grunn at avsatt beløp
til kjøp av persontransporttjenester vil gi rom for forbedringer
i togtilbudet, og ber spesielt om å få vurdert
styrking av tilbudet på strekninger med et stort potensial
og mangelfullt tilbud i dag. Flertallet er tilfreds
med at Regjeringen har fått til avtaler som innebærer
gjenopprettelse av de daglige togforbindelsene mellom Oslo og Stockholm og
videreføring av "Nabotåget" på Meråkerbanen basert
på en inngått kjøpsavtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til den store suksessen konkurranseutsetting av persontransporten
på Gjøvikbanen har vært. Disse
medlemmer vil vise til at Gjøvikbanen blant annet
har fått 40 pst. flere avganger i snitt, at Gjøvikbanens
tilbud er tilgjengelig gjennom NSBs salgskanaler, mulighet for billettløs
reise, godt materiell med komfort- og stilleavdeling, drikkeautomater
og rullestolheis. Disse medlemmer vil understreke
at man kan nå raskere til målet om tilgjengelighet
for alle og universell utforming i transportsektoren ved å benytte
anbud. For å gi et bedre tilbud til brukerne også på øvrige
strekninger, foreslår disse medlemmer å konkurranseutsette
persontransporttjenester med tog. Disse medlemmer vil
understreke at rutetabeller og billettsalg skal være tilgjengelig
i samme system, uavhengig av selskap.
Disse medlemmer har merket seg
kritikk av rutetilbud og servicenivå på Kongsvingerbanen. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på de meget
gode erfaringene med konkurranseutsetting på Gjøvikbanen
der de reisende har fått et mye bedre tilbud med langt
flere avganger. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen forberede
konkurranseutsetting på Kongsvingerbanen etter samme modell som
Gjøvikbanen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede
persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane,
vil transportandelen fortsatt være lav. Derfor vil persontransport
på veg være av avgjørende betydning i
framtiden. Disse medlemmer mener derfor at med de
knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon
for persontransport, må disse i det vesentlige kanaliseres
til vegvedlikehold og vegbygging.
Disse medlemmer vil vise til
at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere
måte vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten
står overfor. Disse medlemmer viser for øvrig
til Statens vegvesens dokumentasjon vist på Oslo-konferansen
til MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) den 1. november
2005, hvor det fremkom at E18 Asker-Oslo sto for en større
kollektivandel målt i antall personer enn jernbanen på samme
strekning. Disse medlemmer understreker at for de
mellomlange og de lengste strekningene, er togtransport ikke et
alternativ til flytransport. Med den store konkurranse som hersker
i luftfarten, er prisene kommet ned under prisnivået for
bruk av tog, dette til tross for statens store kjøp av
persontransport med tog.
Det er etter disse medlemmers syn
ufornuftig å bruke store summer til å produsere
en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres
av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning
går med overskudd og samtidig bidrar til betydelige avgifter
til statskassen. I tillegg vil disse medlemmer hevde
at bilen - buss og personbil - har store fordeler i områder
med spredt bebyggelse og lange avstander, og at midlene til kjøp
av persontransport derfor bør konsentreres til befolkningstette
områder med lokal- og regiontrafikk.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet
fortsetter og at dette vil igjen føre til store effektiviseringer
og mindre behov for tilskudd. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal
anbudsutsettes.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at Kristelig Folkeparti
vil ha en langsiktig og reell satsing på jernbane som det
miljøvennlige og trafikksikre transportmiddelet. Dette medlem viser
til at følgende endringer er foreslått i Kristelig
Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1351 Persontransport med tog post 70 Kjøp
av persontransport med tog, økes fra 1 598,5 mill.
kroner til 1 648,5 mill. kroner. Økningen skal
gå til kjøp av persontransport på hele
Sørlandsbanen, slik at frekvens og dermed jernbanens andel
av de reisende på strekningen kan økes.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 62,8 mill. kroner. Av økningen
skal 20 mill. kroner gå til tilgjengelighetsprogrammet
BRA. Det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig
for alle, også funksjonshemmede. Dette medlempeker på at Kristelig Folkeparti
derfor ønsker å styrke tilgjengelighetsprogrammet,
og at det forventes at departementet i ny rammeavtale med NSB om
kjøp av jernbanetjenester, stiller krav om universell utforming
av nytt materiell, men også oppgradering av eksisterende
materiell.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stille
krav om universell utforming av nytt materiell, men også oppgradering
av eksisterende materiell i ny rammeavtale med NSB om kjøp
av jernbanetjenester."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1354 | 33,7 | 34,8 |
Det vert foreslått løyvd 34,8
mill. kroner til drifta av Statens jernbanetilsyn, ein auke på 1,1
mill. kroner frå saldert budsjett 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det i dag er ni utøvere
på det nasjonale jernbanenettet. Flere aktører
innenfor godstransport kan føre til at antallet tilsynsobjekter øker.
Flertallet har merket seg at
Jernbanetilsynets arbeid med ferdigstilling av nye trafikkregler
for det nasjonale jernbanenettet vil bli avsluttet i 2007.
Flertallet har videre merket
seg at i 2007 vil tilsynet prioritere arbeidet med håndheving
av nye/endrede forskrifter og implementering av EU-direktiver
og annet EU-regelverk. Flertallet viser til at tilsynet
er delegert viktige og omfattende oppgaver.
Flertallet understreker at et
høyt sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor
jernbanevirksomheten i Norge og at et velfungerende og aktivt tilsyn
er en nødvendig forutsetning for dette. Flertallet forutsetter bemanning,
kompetanse og organisering hos Jernbanetilsynet som gjør
dette mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethenviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett, der tilsynets budsjett er foreslått økt med
2 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at tilsynet organiserer sin virksomhet på en måte
som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne
og egen effektivitet. Disse medlemmer prioriterer økt
ressursramme for å sikre at økt arbeid i forbindelse
med EU-direktiver og EU-regelverk ikke går på bekostning
av tilsynets hovedoppgave; sikring av god sikkerhet i norsk jernbanenett. Disse
medlemmer har merket seg at det over tid har forekommet
betydelig uenighet/innsigelser fra Jernbaneverkets ledelse
knyttet til tilsynets arbeid. Disse medlemmer vil
sterkt understreke tilsynets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde. Disse
medlemmer legger til grunn at Jernbaneverkets ansatte og
ledelse følger de sikkerhetsmessige anbefalinger og pålegg
som blir gitt av Statens jernbanetilsyn.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i kap. 1350.
Komiteen medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1354 post 1 Driftsutgifter med 33,7 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 1,1 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 (2006-2007).
Komiteen har merket seg det gode
arbeidet som utføres i Posten Norge AS og at selskapet
har overholdt forpliktelsene i henhold til konsesjonen. Videre har komiteen merket
seg den store tilfredsheten som kundene oppgir både ved
Postens egendrevne postkontor og ved såkalt "PIB" - post
i butikk. Dette er svært positivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Posten fikk etter Stortingets vedtak av St.prp. nr.
58 (2005-2006) beholde eneretten på adressert brevpost
under 50 g. Flertallet har merket seg at inntjeningen
fra dette enerettsområdet har ført til at det
ikke har vært nødvendig å bevilge penger
til kjøp av posttjenester. Flertallet har
videre merket seg at hvis regjeringen Bondevik IIs forslag om avvikling
av enerettsområde hadde blitt virksomt som planlagt f.o.m.
1. januar 2007, ville det vært behov for bevilgninger over
statsbudsjettet for å dekke opp underskuddet som staten
da ville vært pålagt i henhold til konsesjonen.
I budsjettet for 2005 var dette beløpet satt til 326 mill.
kroner.
Flertallet vil likevel peke på at
ordningen med kjøp av posttjenester ikke er avviklet som
prinsipp. Flertallet har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til saken i sammenheng med et eventuelt behov for
kjøp av banktjenester i postnettet.
Flertallet har merket seg at
opposisjonen ikke har lagt inn penger til kjøp av posttjenester,
samtidig som den har stemt imot å opprettholde ordningen.
Flertallet vurderer opprettholdelse
av eneretten som avgjørende for å kunne sikre
lik pris på porto og et likeverdig tilbud med postomdeling
på alle hverdager til hele landet.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
se på frivillig sektors endrede rammevilkår som
følge av Posten Norge AS’ omlegging av rutiner
for bladutsending og vurdere mulige kompensasjonsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil vise til at det er kommet
ytterligere signaler fra EU om at brevpost under 50 gram vil bli
konkurranseutsatt fra 2009. Disse medlemmer har tidligere
gått inn for videreføring av enhetsporto og postomdeling
seks dager i uken, men at restmonopolet til Posten Norge AS avvikles
fra 1. januar 2007 og fremmer forslag om dette, jf. detaljert omtale
i St.prp. nr. 34, jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005) om å avvikle
eineretten til Posten Norge AS (Posten) frå 1. januar 2007.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
eneretten til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1.
januar 2007 i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandling
av St.prp. nr. 34 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005),
om å avvikle eineretten til Posten Norge AS (Posten) frå 1.
januar 2007."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1380 | 241,8 | 226,6 |
4380 | 173,6 | 179,4 |
Til Post- og teletilsynet er det budsjettert
med 226,6 mill. kroner, ein nedgang på 6,3 pst. frå saldert
budsjett 2006. Nedgangen skuldast lågare flyttekostnader
i samband med flyttinga av tilsynet til Lillesand. Det er avsett
14,7 mill. kroner i flyttekostnader for 2007, som er siste år
med særskild løyving.
Det er budsjettert med 179,4 mill. kroner i
inntekter (kap. 4380). Post- og teletilsynets utgifter er i hovudsak føresett
dekka ved tilsvarande gebyrinntekter. Det vert føresett
som i føregåande år at refusjon til drift
av Radiostøykontrollen, som utgjer 10 mill. kroner, samt kostnader
relatert til flytteprosessen, som er budsjettert med 14,7 mill.
kroner for 2007, vert løyvd over kap. 1380 utan tilsvarande
inntektsdekning over kap. 4380. I tillegg kjem Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap med 22,5 mill. kroner, som også er føresett
halde utafor sjølvfinansieringa.
Det er som for 2006 ikkje foreslått
løyving til statleg kjøp av posttenester for 2007
(kap. 1370). Regjeringa har til vurdering spørsmålet
om Posten Norge AS si plikt til å tilby grunnleggjande
banktenester i heile ekspedisjonsnettet, og Samferdselsdepartementet
vil kome tilbake til Stortinget med denne saka på ein eigna måte.
Komiteen har merket seg at man
viderefører bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap,
og at dette medfører at andre aktører enn Telenor
med dette vil få beredskapsmessige oppgaver. Komiteen slutter
seg til dette, og mener det er viktig at man i et deregulert marked
gir ansvaret for beredskap stor oppmerksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at Post- og teletilsynets driftsutgifter er budsjettert til
169 mill. kroner for 2007. I tillegg kommer flyttekostnader på 14,7
mill. kroner, utstyrsanskaffelser og vedlikehold på 20,4
mill. kroner og tilskudd til telesikkerhet og -beredskap med 22,5
mill. kroner.
Flertallet har også merket
seg at flytteprosessen til Lillesand fortsetter, og er tilfreds
med at man nå trapper ned bevilgningene til dette arbeidet
fra 33,6 mill. kroner i årets budsjett til 14,7 mill. kroner
i neste års budsjett.
Flertallet registrerer også at
til den ordinære driften av og store nyanskaffelser i Post-
og teletilsynet er det foreslått bevilget 189,4 mill. kroner,
mens departementet forventer inntekter fra diverse avgifter og gebyrer
på 179,4 mill. kroner i 2007. Dette betyr at Post- og teletilsynet
er selvfinansierende, hvis man ser bort fra utgiftene til drift
av Radiostøykontrollen. De særskilte flyttekostnadene
og tilskuddene til telesikkerhet og –beredskap er også holdt
utenfor selvfinansieringen. Flertallet støtter
dette, men vil samtidig peke på at det er viktig å følge
nøye nivået på de gebyrer og avgifter
tilsynet pålegger tilbyderne av tjenester innenfor sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Post- og teletilsynets viktige oppgave som kontroll- og tilsynsmyndighet
overfor aktørene innenfor post og teleområdet. Disse
medlemmer er tilfredse med den jobben tilsynet utfører,
og viser til at tilsynet nå er i ferd med å ha
gjennomført flyttingen fra Oslo til Lillesand. Flyttingen
har medført ekstra kostnader til flyttingen, samtidig har
tilsynet hatt utfordringer med å beholde ansatte, og man
har måttet gå ut for å rekruttere nye
medarbeidere.
Disse medlemmer mener at når
tilsynet nå har etablert seg, må tilsynet gå gjennom
driften og se på mulighetene for å nå en
mest mulig effektiv organisasjon og drift. Disse medlemmer viser
derfor til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår å redusere kostnadene
til driften av Post- og teletilsynet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18.
Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1380 post 1 Driftsutgifter med 157,1 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 11,9 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1508 | 100,327 | 157,946 |
Post 22 Samordning av IT-politikken vert foreslått løyvd
med 30,899 mill. kroner i 2007, ein auke på 10 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2006. Løyvinga dekkjer
utgifter til samordning av IT-politikken.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har
eit hovudansvar for at innsatsen og prioriteringane på IT-området
støttar opp om ein heilskapleg politikk og fremjar utviklinga
på IT-området. Departementet vil i 2007 særleg
ha merksemda retta mot oppfølginga av stortingsmeldinga
om IKT der viktige tema er:
– IKT i økonomien
– Digital kompetanse, digitale
skilje og universell utforming
– eForvaltning
– IKT-forsking og næringspolitikk
– Digitalt innhald,
– Personvern og tryggleik
Innafor området eForvaltning i den
komande meldinga, vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet blant
anna ha ein vesentleg forsterka innsats rundt bruk av opne standardar
og open kjeldekode. Dette er hovudgrunnen til styrkinga av budsjettet
på kap. 1508 post 22 med 10 mill. kroner.
Post 50 Tilskot til høghastigheitskommunikasjon vert
foreslått løyvd med 121,647 mill. kroner i 2006, ein
auke på 52,623 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2006.
Løyvinga skal nyttast til vidareføring
av Høykom-ordninga. Den etablerte organiseringa av programmet vert
vidareførd. Det inneber ei tilskotsordning med normalt
50 prosent eigendel og at ordninga blir administrert av Noregs forskingsråd
gjennom eit programstyre.
Av midlane skal 100 mill. kroner øyremerkjast
distriktsområde utan eksisterande breibandstilbod. Desse midlane
skal fordelast gjennom delordninga Høykom-distrikt/infrastruktur.
Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa
denne ambisjonen: «At hele landet skal ha tilbud om tilknytting
til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007.» Høykom er
eit sentralt verkemiddel som skal hjelpe til å støtte opp
under måla frå Soria Moria-erklæringa.
Post 70 Tilskot til elektronisk samhandling
og forenkling av forretningsprosessar vert foreslått løyvd med
1,4 mill. kroner i 2007, på same nivå som 2006.
Post 71 Tilskott til Senter for informasjonssikring vert
foreslått løyvd med 4,0 mill. kroner i 2007, på same
nivå som 2006. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)
vart, etter forsøksverksemd i tre og eit halvt år,
etablert på permanent basis i Gjøvik kunnskapspark
AS og Bluelight/NISlab ved Høgskolen i Gjøvik
frå 1. januar 2006.
Komiteen ser positivt på departementets
forsterka innsats rundt bruk av åpne standarder og åpen
kildekode med 10 mill. kroner. Komiteen vil vise
til at dette har som målsetting å gi mer lik tilgang
til offentlige tjenester uavhengig av hvilken teknologiplattform man
har, reduserte leverandørbindinger og bedre konkurranse
og valgfrihet ved IKT-innkjøp.
Komiteen har videre merket seg
at det nå skal utformes nye forskrifter med hjemmel i den
nye offentlighetsloven som legger til rette for viderebruk av offentlig
informasjon, og at det arbeides med gjennomføringen av
de nye reglene, med gratisprinsippet som en hovedregel. Dette er
viktig for norsk næringsliv. Komiteen forventer
at Regjeringen følger dette opp gjennom senere budsjettframlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil framheve Regjeringens mål
om at hele landet skal ha tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett innen
utgangen av 2007, med 119 mill. kroner i 2006 og en foreslått
bevilgning på 121,6 mill. kroner til videreføring
av Høykom-ordningen. Samtidig er det viktig å stimulere
til at flere faktisk tar i bruk bredbånd gjennom å tilby
bredbåndsbaserte tjenester fra offentlig sektor og gjennom å satse
på digitalisering i skolen, slik Regjeringen legger opp
til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil trekke frem at Regjeringens forslag i budsjettet for 2007 er
nær en dobling av den statlige innsatsen for å bygge
ut bredbånd for å følge opp målet
om å gi hele befolkningen tilbud om tilknytning til bredbånd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre mener
at bredbånd spiller en helt sentral rolle for å øke
verdiskapingen i næringslivet. Dette gjelder ikke minst
i Distrikts-Norge der avstandene er store.
Disse medlemmer viser til at
både Sør-Korea og Singapore hadde nesten full
bredbåndsdekning så tidlig som i 1998, og at Singapore
nå har satt i gang et toårig prøveprosjekt
med gratis 512 kbps bredbånd til alle.
Disse medlemmer erkjenner at
Norge med sin relativt spredte bebyggelse og store avstander har
spesielle utfordringer for å kunne tilby tilsvarende tilbud til
alle. Disse medlemmer ønsker imidlertid
at alle landets innbyggere som et minimum skal ha tilbud om en eller
annen form for bredbåndstilbud, samtidig som det erkjennes
at tilbudet vil variere.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser
på til sitt alternative budsjett hvor posten ble foreslått økt
med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at man har kommet lenger enn forventet
ved markedsstyrt utbygging, men er positive til at Bondevik II-regjeringens
HØYKOM-satsing videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevisstheten om IT-sikkerhet er økende, både
nasjonalt og internasjonalt, og at mye av den informasjonen NorSIS
sammenstiller og videreformidler er lett tilgjenglig på utenlandske
nettsider. Disse medlemmer vil videre vise til at
behovet for denne budsjettposten er redusert som følge
av endringene i kap. 1508 post 22. Disse medlemmer peker på at
NorSIS har små- og mellomstore virksomheter i privat sektor
som en av sine målgrupper, og at NorSIS derved er i direkte
konkurranse med private aktører i en bransje der norske
selskaper forøvrig er godt representert. Fremskrittspartiet
hadde ingen merknader til denne budsjettposten ved behandlingen
av budsjettet for 2006, men disse medlemmer mener
at det nå er på tide at privat sektor overtar
disse oppgavene. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett hvor følgende var tatt inn:
"Stortinget ber Regjeringen selge Norsk senter for informasjonssikring
(NorSIS) til høystbydende, og tilbakeføre et eventuelt
overskudd av salget uavkortet til posten for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt
av å trygge morgendagens velferd gjennom å modernisere
offentlig sektor slik at Norge også i fremtiden kan beholde
gode fellesskapsløsninger. Disse medlemmer er
opptatt av å gi borgerne bedre og raskere service fra det
offentlige og peker på det eksemplariske arbeidet Skatteetaten
har gjort på IKT og modernisering.
Disse medlemmer er opptatt av
at man følger opp arbeidet med å forbedre tilbudet
det offentlige leverer til befolkningen, blant annet ved forenkling
og modernisering av byråkrati og regelverk, effektivisering
av offentlige anskaffelser og bruk av IKT-løsninger som
borgerportalen Min Side. Disse medlemmer etterlyser
en lansering av MinSide fase én og understreker behovet
for en sektorovergripende samordning og integrasjon av det offentliges
IKT-løsninger og drift.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å benytte tilgjengelige PKI/identifiseringssystemer
slik at man kan lansere Min Side. Disse medlemmer peker
på viktigheten av å unngå unødvendig
høye kostnader gjennom rettslige eller faktiske bindinger
til bestemte leverandører og arkivering som er irrasjonell eller
ikke sikrer enkel og rimelig tilgjengelighet til lagrede data i
fremtiden.
Disse medlemmer er kjent med
det positive samarbeidet som mange steder skjer gjennom interkommunale
samarbeidsavtaler, men ber om at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
tar en mer aktiv rolle i koordineringen av offentlige IKT-anskaffelser og
IKT-arkitektur, ved blant annet løpende utveksling av beste
praksiser og anbefalinger.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen med hensyn til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse
medlemmer peker på at brudd på grunnleggende
prinsipper for anbudsvirksomheten lager rom for misligheter, og
vanskeliggjør etterfølgende kontroll. Brudd på anbudsreglementet
kan således ha medført betydelig misbruk av skattemidler. Disse
medlemmer ber Fornyings- og administrasjonsdepartementet
iverksette konkrete tiltak for å få samtlige departementer
til å følge opp sine underliggende etater for å få slutt
på brudd på anbudsreglene.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1509 | 7,5 | 10,5 |
Post 70 Tilskot vert foreslått løyvd
med 10,5 mill. kroner i 2007 for å dekkje utgifter ved
sluttføring av MODINIS og eTEN pluss norsk deltaking i
EU-programmet IDABC og EU-byrået ENISA. Løyvinga
vil dekkje estimert årskontingent for norsk deltaking, utgifter
til nasjonale ekspertar ved Europakommisjonen og nasjonal oppfølging.
Alle program som vert dekte av denne løyvinga,
er program i regi av EU som Noreg deltek i som ledd i EØS-avtalen
og som er relaterte til utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk
forvaltning.
Komiteen viser til at IDABC-programmet
bidrar til fellesløsninger på flere viktige sektorspesifikke områder,
inkludert forbedringer av det indre marked, utvikling i Schengen-samarbeidet,
oppfølging av asylpolitikk og på en rekke andre
områder.
Komiteen ser positivt på Norges
deltakelse i det omfattende samarbeidet som er i EU på IKT-området gjennom
deltakelse i ulike EU-programmer. Dette kan gi viktig erfaringsgrunnlag
og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom landene innenfor IKT-politikken,
og medvirke til videre utvikling av de felleseuropeiske offentlige
tjenestene. Samtidig bidrar dette samarbeidet til å oppfylle
viktige målsettinger i IKT-politikken i Norge, som å tilrettelegge
for digital samhandling i og med offentlig sektor, bruk av åpne
standarder og åpen kildekode og felles tiltak for sikker
kommunikasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg med glede
at Regjeringen øker bevilgningen til deltakelse i ulike
program i EU vedrørende utvikling av informasjonssamfunnet og
elektronisk forvaltning. Budsjettet for å delta i programmene øker
fra 7,5 mill. kroner til 10,5 mill. kroner, eller en økning
på 40 prosent. Flertallet er enig i denne
prioriteringen, og støtter aktiv norsk deltagelse i EUs
programvirksomhet innenfor denne sektoren.
Flertallet har merket seg at
programmene MODINIS og eTEN er under avvikling, mens deltakelsen
i IDABC trappes opp. Flertallet vil peke på at
det sistnevnte programmet ivaretar infrastruktur og standarder for
utveksling av informasjon innenfor offentlig forvaltning og med
næringsliv og borgere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet punkt
5.8 at departementet nå
"vil gjennomføre ei samla vurdering av erfaringane med
bruk av OPS".
Og videre at
"Denne vurderinga vil vere eit grunnlag for å vurdere om
og evt. korleis ein skal nytte slike type ordningar i framtida for å sikre
best mogeleg gjennomføring av veg- og jernbaneanlegg."
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen i "Gul bok" 2006-2007 kap. 9.3
"finner at investering i veg og jernbane fortsatt
bør bevilges etter gjeldende budsjetteringsprinsipper,
og at det således ikke etableres en ordning med lånefinansiering".
Og videre at
"Selv om gjeldende budsjettsystem legger til rette
for å gjennomføre investeringene på rasjonell
måte og med betydelig fleksibilitet, vil Regjeringen vurdere
nærmere hvordan en innenfor dagens budsjettsystem kan sikre
bedre prioritering, planlegging og framdrift av samferdselsbevilgninger."
Flertallet er enig i dette. Flertallet ser
fram til denne vurderingen som kan gi en alternativ prosjektfinansieringsmodell
som gir forutsigbar og sammenhengende gjennomføring av
investeringsprosjekter i tråd med det som også har
vært noen av målsettingene bak OPS. Flertallet ber
Regjeringen legge dette fram for Stortinget på egnet måte
senest i statsbudsjettet for 2008.
Flertallet vil avvente Regjeringens
evaluering av de tre iverksatte OPS-prosjektene. Flertallet vil imidlertid
bemerke at utbygging og drift av veger i regi av private OPS-selskaper,
innebærer en stor økning i framtidige statlige
utgifter i form av årlige OPS-vederlag. Dette fordi de
private selskapene må beregne betydelig høyere
kostnader til renter på lån enn staten, samt at
de i tillegg skal ha en avkastning på investert kapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at de to første av foreløpig tre OPS-prøveprosjekter,
E39 Orkdalsvegen og E39 Lyngdal-Flekkefjord, ble ferdig opptil 40
pst. raskere enn det som ville vært tilfelle med tradisjonell
finansiering av vegprosjekter. OPS-løsningen har så langt
gitt raskere gjennomføring og forutsigbare kostnader, også for drift
og vedlikehold. Disse medlemmer er også kjent
med at internasjonale erfaringer har vist effektiviseringsgevinster
på 15 pst.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få fram evalueringsresultatene så raskt
som mulig. Disse medlemmer mener at offentlig-privat
samarbeid (OPS) bør vurderes som anskaffelsesform på prosjekter
hvor det er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved
en rask gjennomføring og gevinster med fullfinansiering
fra start. Disse medlemmer under-streker viktigheten
av å satse på gode veger blant annet for å redusere
avstandsulemper og redusere antallet trafikkulykker. Det er store
utfordringer knyttet til både å bygge og vedlikeholde
veger.
Disse medlemmer vil peke på at
det er behov for nye løsninger for finansiering av veger. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen på s. 102
i gul bok skrinlegger prosjektfinansiering. Disse medlemmer mener
derfor at det er desto viktigere at OPS benyttes fremover, og oppfatter
OPS som en offentlig anskaffelsesprosess for større infrastrukturinvesteringer. Disse
medlemmer vil peke på at dette ikke nødvendigvis
innebærer ytterligere privatisering i forhold til hvordan
store infrastrukturprosjekter gjennomføres tradisjonelt.
Disse medlemmer vil understreke
at det finnes en rekke gode prosjekter som kan være aktuelle
for OPS-organisering. Disse medlemmer vil generelt stille
seg positive til dette der det har en faglig og politisk god begrunnelse,
og er ønsket lokalt.
Disse medlemmer mener det kan
være hensiktsmessig å dele OPS-prosjektene i to
kategorier; OPS-varianten som den har vært anvendt i prøveprosjektene og
den mer internasjonalt kjente BOT-modellen. Disse medlemmer kjenner
til at det internasjonalt anbefales og erkjennes at det er BOT-modellen
(Building - Operate - Transfer) (byggeansvar, finansiering, drift
og vedlikehold) som antas å gi de største gevinster for
de samarbeidende partene og dermed samfunnet som helhet.
Disse medlemmer har merket seg
EUs revidering av den originale hviteboken for transport fra 2001, og
at EU jobber med oppfølging av konklusjonene i høringsrapporten
til grønnbok om OPS-prosjekter. Disse medlemmer er
i denne sammenheng spesielt opptatt av at Norge må benytte
gode metoder som kan bidra til vesentlig forbedring i nivået
på investeringer i infrastruktur. Disse medlemmer vil
på det sterkeste understreke behovet for en satsing på mobilitetsforbedringer
for å opprettholde og styrke Norges konkurranseevne.
Disse medlemmer ber
Regjeringen komme tilbake til en vurdering av følgende
prosjekter som OPS/BOT-prosjekter:
– E18 Mosseveien
("Mosseveien i tunnel")
– E6 i Akershus, Hedmark og Oppland
– Rv 2 Kløfta-Kongsvinger
– E39 Kyststamvegen, Stord-Bergen
– E39 Kvivsvegen
– Rv 7 Sokna-Ørgenvika
– E16 Bjørum-Skaret (Sollihøgda)
– Rv 3 (Østerdalen)
– E6 Parsell Sluppen-Stavne (Sør-Trøndelag).
– E18 Vestfold/Telemark
– E136 Ålesund-Oppland
grense
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber dessuten Regjeringen
komme tilbake til en vurdering av følgende prosjekter som
OPS/BOT-prosjekter:
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv å gjennomføre E18-Asker/innfartsåre
Oslo vest som OPS/BOT-prosjekt, dersom dette ikke er et
hinder for den tverrpolitiske enigheten om Oslopakke 3 lokalt.
Dette medlem ønsker
ikke vegtunnel gjennom Ulriken i Bergen. Dette medlem ønsker
en østre ringveg fra Nesttun til Arna som knyttes til eksisterende
veg fra Arna til Vågseidet i Åsane. Vegen vil være
den naturlige traseen for trafikk fra nord til sør og som
ikke skal inn til Bergen sentrum, samt for trafikk fra øst
som skal enten nord eller sør for Bergen sentrum. Ulrikstunnelen
vil svekke jernbanen som kollektivtilbud fra Arna og Voss. Det er
foreløpig ikke naturlig å ta stilling til om en østre
ringveg vil egne seg som OPS-prosjekt.
Dette medlem vil peke på at
en ny forbindelse mellom Bergen og Sotra vil for øvrig
være et annet mulig OPS-prosjekt i Bergensområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at i prosjekter som er
delvis bompengefinansiert, der staten bidrag til å betale
for bygging av riksveger, blir statlige bidrag ofte utbetalt sent
i anleggsperioden. Disse medlemmer har merket seg
at dette kan medføre ekstra finansieringskostnader for
prosjekter gjennom både tidlig og ekstra låneopptak,
hvilket igjen kan medføre forlenget og/eller forhøyet
bompengeinnkreving. Disse medlemmer mener staten
i slike prosjekter bør bidra til det motsatte så lenge
staten også aktivt oppfordrer til bruk av bompengefinansiering
for å oppnå bedre prioritering på viktige
samferdselsprosjekter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at den statlige finansieringsandel av samferdselsprosjekter
der bompengefinansiering inngår, bevilges og utbetales
i tråd med prosjektets forutsetninger om finansieringsdeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en vurdering av statlig forskottering av midler til
hele finansieringen av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering
inngår, for å redusere de samlede finansieringskostnadene
for slike prosjekter."
Komiteen viser til at komiteen
har fått oversendt til behandling St.prp. nr. 11 (2006-2007)
og Ot.prp. nr. 8 (2006-2007) som omhandler grunnleggende kvalifikasjons-
og etterutdanningskrav for førere av visse kjøretøyer
som benyttes til person- og godstransport. Komiteen vil
vise til sin behandling av sakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 1301.
Disse medlemmer understreker
behovet for velfungerende og aktive tilsyn for å sikre
trygghet innen de enkelte transportsektorene.
Disse medlemmer har merket seg
departementets påpekning av at det er behov for en raskere
utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt,
bl.a. for å forbedre trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser
til at dette dessverre gjelder for mange vegstrekninger innenfor
stam- og riksvegnettet, og understreker behovet for utvidet investeringsramme
og nye finansieringsmodeller for å forsere utbyggingen
av et effektivt og trafikksikkert vegnett.
Disse medlemmer viser til at årlige
ulykkeskostnader synes å være undervurdert og
antagelig utgjør mer enn 30 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker
behovet for sektorovergripende vurdering, og ikke minst sektorovergripende økonomisk behandling,
innenfor statsbudsjettets økonomiske rammer og opplegg
av investeringer som har store positive sektorovergripende effekter
som utløser stor samlet samfunnsøkonomisk nytte.
Etter disse medlemmer mening står nasjonal
vegbygging i en særstilling når det gjelder slike
positive sektorovergripende effekter. Effektive veger gir god sikkerhet
og stor reduksjon i ulykkeskostnader og stor reduksjon i kjøretid
og høydeforskjell med tilhørende stor reduksjon
av utslipp.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 11 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 8 (2006-2007) om grunnleggende kvalifikasjons-
og etterutdanningskrav for førere av kjøretøy. Disse
medlemmer støtter tiltak for å bedre trafikksikkerheten
på vegene, herunder føreropplæring, men
understreker at ordningene må tilpasses norske forhold
og en kostnadsramme som ikke påfører dagens og
fremtidens førere av kjøretøy urimelige
merkostnader.
Disse medlemmer har merket seg
departementets opplysninger om at Vegvesenet vil bli bedt om å sende
ut på høring en utredning om å øke
fartsgrensene til 110 km/t på de beste og tryggeste
vegene, og at begrunnelsen for å gjøre dette er å øke
trafikkantenes respekt for fartsgrensene. Disse medlemmer støtter
dette initiativet, og ber om fortgang i arbeidet. Samtidig understreker
dette initiativet at gode veier gir grunnlag både for økt
fart og reduserte ulykker.
Komiteen viser til at det er
stort behov for kvalifiserte trafikkskolelærere. God kjøreopplæring
er viktig for å redusere ulykkene i trafikken og for å nå nullvisjonen
innen samferdselssektoren.
Komiteen mener Kunnskapsdepartementet
og Samferdselsdepartementet må samarbeide om å kartlegge
behovene og utvikle gode opplæringstilbud til bransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne
forbindelse peke på det utdanningstilbud Høgskolen
i Nord-Trøndelag (HiNT) gir for trafikkskolelærere,
og ber Regjeringen vurdere den finansiering HiNT får for
dette utdanningstilbudet i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
nå foretar en vurdering av det nasjonale støymålet
og ambisjonsnivået for innendørs støy
i forskrifta om avgrensning av forurensning, og ser fram til handlingsplanen
for å redusere støyplagene.
Komiteen vil peke på at
vegtrafikken er den viktigste kilden til støyforurensning
og understreker at det er nødvendig med fortsatt innsats
for å redusere støyplagene. Det må arbeides
målbevisst for å redusere støyplagen
og for at støybegrensning tas med i samfunnsplanleggingen. Komiteen viser
til det nasjonale miljømålet om å redusere
støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999. Komiteen viser
til den pågående vurderingen av det nasjonale
støymålet og ambisjonsnivået for innendørs
støy i forskriften om avgrensing av forurensning. Komiteen vil
understreke betydningen av at støymålet opprettholdes. Komiteen har
også merket seg at det arbeides med en handlingsplan for å redusere
støyplagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av KS1, KS2 og omtale av ny rammeavtale for ordningen
med ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter
med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at ekstern kvalitetssikring skal offentliggjøres, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide
i styringsopplegget for store statlige investeringsprosjekter at eksterne
kvalitetssikringsrapporter offentliggjøres straks de foreligger."
Disse medlemmer viser videre
til omtalen av ordningen med etterprøving av store prosjekter
innenfor samferdsel som gjennomføres fra 2006. Disse medlemmer mener
at dette er en viktig ordning. Disse medlemmer forutsetter
jevnlig tilbakemelding til Stortinget om resultatet av dette arbeidet. Disse
medlemmer peker også på at planleggingsprosess
og beslutningsprosess kan medføre at det går lang
tid før faktisk arbeidsoppstart og at byggetiden på store
prosjekter også kan være lang. Disse medlemmer peker
på at også kvalitetssikring undervegs kan være
viktig for å fange opp eventuelle betydelige endringer
i prosjektenes hovedforutsetninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide
i styringsopplegg for store statlige investeringsprosjekter en ordning med
kvalitetssikring undervegs."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietpeker på at gjennom mange tiår
har manglende vegbevilgninger gjort at Norge har sakket
akterut på samferdselssiden. Norge har en tradisjonell avstandsulempe
i den nasjonale verdiskapingsprosessen. Feilslått og mangelfull
samferdselspolitikk og manglende ressurssatsing på vegutbygging/vegvedlikehold
har medført at Norge i tillegg har fått en økende vegulempe
gjennom et nasjonalt vegnett som ikke holder mål.
Disse medlemmer mener sentrale
myndigheter må gjennomføre flere tiltak uavhengig
av pågående planprosess med ny nasjonal transportplan
for å få til et løft i norsk vegstandard. Disse
medlemmer viser til sine ulike forslag lagt frem under Trontaledebatten høsten
2006, Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 og
ulike merknader og forslag i denne budsjettinnstilling, herunder
i forbindelse med omtalen av Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer peker på at
arbeidet med nasjonale transportplaner er blitt svært omfattende,
tidkrevende og byråkratisk. Dagens finansieringsordning basert
på årlige budsjettrammer der investeringer i samferdselssektoren
som varer i 50 år behandles som ettårig forbruk,
medfører også en lite kostnadseffektiv ressursbruk.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få forsert arbeidet med opprusting og
investeringer i samferdselsnettet, spesielt innenfor hovednettet,
samtidig som det omfattende planverket som nå ligger inne
i arbeidsprosessen knyttet til utarbeidelsen av nasjonale transportplaner,
forenkles. Disse medlemmer peker på at dette
i særlig grad gjelder arbeidet med stam- og riksvegnettet. Disse
medlemmer anbefaler en langt sterkere statlig styring for å redusere
planleggingstid og -kostnader ved bygging av statlige veger. Disse
medlemmer viser til de stamnettutredningene frem mot år
2040 som nylig er fremlagt fra hhv. Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Avinor. Disse medlemmer mener disse utredningene
gir et godt grunnlag for en egen stamnettmelding til Stortinget
om mål, prioriteringer og finansiering av investeringer
i stamnettet innenfor de tre samferdselssektorene. Disse
medlemmer mener en tilsvarende langsiktig perspektivutredning
bør lages for Kystverkets ansvarsområde.
På denne basis mener disse medlemmer at
en samlet stamnettmelding innenfor samferdselssektoren for perioden
2010-2040 bør legges frem for Stortinget i løpet
av 2007 med forslag til mål, strategier, hovedprioriteringer
og langsiktig finansiering for stamnettutbyggingen i Norge. Disse
medlemmer legger til grunn at nødvendig fornyelse
i planarbeidet sikres gjennom bruk av utenlandsk kompetanse da norsk
fagmiljø kan synes å være for lite til
at slik fornyelse sikres. Disse medlemmer understreker
at det særlig er i perioden 2010-2040 at Norge har økonomiske muligheter
til å gjennomføre et nasjonalt samferdselsløft
basert på hurtig økende oljerikdom. Et slikt nasjonalt
samferdselsløft vil også sikre langsiktig og god samfunnsøkonomisk
avkastning på oljeformuen med langt mindre usikkerhet enn
finansiell plassering av oljeformuen i utlandske verdipapirer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2007 legge frem melding om utbygging og finansiering av et moderne
og effektivt samferdselsstamnett for perioden 2010-2040."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2007 legge frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivisering
av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig tilpasset
sterkere statlige styring med stam- og riksvegutbygging."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg Regjeringens initiativ til å vurdere en
omregulering av drosjemarkedet. Videre har flertallet merket
seg at de store utfordringene dette vil kunne representere, skal
takles i nært samarbeid med næringen selv. Drosjenæringen
er en viktig del av transportsystemet i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg departementets oppsummering av status for sak om endring
i yrkestransportloven når det gjelder krav om behovsprøving
av drosjeløyve, og at ingen forslag om endring av rammevilkår
for drosjenæringen fremmes.
Disse medlemmer har også merket
seg innspill fra Norges Taxiforbund som ønsker likebehandling med
buss når det gjelder fritak for betaling av bompenger. Disse
medlemmer understreker at taxinæringen er en viktig
del av det samlede kollektivtilbudet.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i 2007 legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2007
legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til det positive
samarbeidet som er etablert mellom Samferdselsdepartementet, Kultur-
og kirkedepartementet, Nordland fylkeskommune, Stiftelsen Norsk
Hurtigrutemuseum og Hadsel kommune om hvor og hvordan en skal ta
vare på historien til Hurtigruta og "Gamle Finmarken". Flertallet ser
fram til at dette arbeidet sluttføres og at Regjeringen
deretter på egnet måte legger saken fram for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til forslaget fra stortingsrepresentantene
Geir-Ketil Hansen, May Hansen, Tor-Arne Strøm, Torny Pedersen,
Kenneth Svendsen og Karin S Woldseth, jf. Dokument. nr. 8:121 (2002-2003)
om at hurtigruteskipet "Gamle Finmarken", gis status som hurtigrutemuseum
under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
Disse medlemmer viser også til
følgende merknader fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 61 (2003-2004), jf. Dokument
nr. 8:121 (2002-2003) vedrørende hurtigrutemuseum:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at det er nødvendig å gjøre
Hurtigrutemuseet m/s "Gamle Finnmarken" til nasjonalt etatsmuseum
på linje med øvrige museer under Samferdselsdepartementets
ansvarsområde."
Disse medlemmer konstaterer at
de nåværende regjeringspartier har foretatt en
helomvending i spørsmålet om framtiden for Hurtigrutemuseet
på Stokmarknes. Det hjalp også svært
lite med disse partiers løfter i valgkampen. Et eventuelt
videre statlig engasjement for Hurtigrutemuseet er nå skjøvet
helt ut i det blå, og "Gamle Finmarken" går en
usikker framtid i møte.
Disse medlemmer ber departementet
om å sette fart i det utredningsarbeidet som foregår,
og legge fram en sak for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.
Her må en skissere et offentlig spleiselag med en betydelig statlig
andel til finansiering av Hurtigrutemuseet og et overbygg for "Gamle
Finmarken".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007, hvor
en fremmer et offentlig spleiselag med en betydelig statlig andel
til finansiering av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes og
et overbygg for "Gamle Finmarken"."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
de gode erfaringer fra den statlige ordningen med lån og
tilhørende rentekompensasjon for opprustning av skolebygg
i kommuner og fylkeskommer som ble satt i gang i 2002. Ordningen
virker som statlig bidrag i en felles innsats for å ta
igjen stort etterslep i bygningsmessig vedlikehold. I løpet
av 6 år er det stilt 15 mrd. kroner til disposisjon for
kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer minner om
at ordningen har enstemmig tilslutning i Stortinget. Midlene har
vært sterkt etterspurt og er benyttet i sin helhet.
Disse medlemmer viser til at
også innenfor vegvedlikehold har fylker og kommuner en
situasjon med stort etterslep. Disse medlemmer mener
en tilsvarende ordning som for skolebygg bør vurderes etablert også for
vegvedlikehold. Det forutsettes at ordningen ligger innenfor kommunelovens
rammer.
Disse medlemmer peker på den
store betydningen det såkalte "sekundærveinettet" – fylkesvegene
- har i landets samlede vegsystem og for verdiskapingen over hele
landet. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig å starte
med en ordning for fylkesveger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen
kommunelovens bestemmelser utrede ulike alternativ for en låneordning med
rentekompensasjon for å redusere etterslep i vedlikehold
av fylkesveger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent
med at Avinors takstregulativ skal endres fra 1. januar 2007, og
at flyplasser som Haugesund, Molde, Kristiansund, Evenes og Lakselv
kan bli rammet ved at den såkalte 90 pst.-rabatten foreslås
fjernet. Disse medlemmer vil peke på at
en slik endring ikke er nødvendig etter EUs regelverk fordi
flyplassene har trafikk på under en million passasjerer (PAX) årlig. Disse
medlemmer vil foreslå at man viderefører
dagens ordning eller iverksetter kompenserende tiltak slik at ikke
den positive utviklingen i trafikken på disse flyplassene
rammes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen
medvirker til å videreføre dagens 90 pst.-rabattordning
på aktuelle flyplasser, jf. Avinors takstregulativ, eller
iverksetter kompenserende tiltak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5
mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitet i Tromsø. Disse
medlemmer er fornøyd med at en på denne
måten bidrar til å opprettholde trafikkflygerutdanningen
ved NAC i påvente av et mer objektivt finansieringsopplegg
for trafikkflygerutdanningen i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det bl.a. fremgår
følgende:
"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta
en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik
utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag
om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen."
Disse medlemmer viser til at
forslag i tråd med merknaden fremsettes i faginnstillingen
for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (Budsjett-innst. S. nr.
12 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at promillekjøring er en av
de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent
en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. De
tradisjonelle tiltakene mot promillekjøring er politikontroll
og opplysningsvirksomhet. Det er etter dette medlems mening
behov for flere virkemidler for å redusere omfanget av
promillekjøring. Alkolås kan være et
slikt tiltak.
Kollektivselskaper og deres sjåfører
og passasjerer har alle interesse av at sjåførene
ikke fristes til å kjøre i alkoholpåvirket
tilstand. Med alkolås installert, kan promilleulykker unngås
og dermed styrke kollektivtrafikken som et sikkert transportalternativ.
Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne
alkoholpåvirkede privatbil-, buss- og drosjesjåfører
fra trafikken.
Dette medlem peker på at
kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås
og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere
at de leverer alkoholfri kjøring. For å få til
dette er det nødvendig med mer kunnskap om bruk av alkolås
i kollektivtransporten. Slik kunnskap kan skaffes ved forsøk med
alkolås i busser eller annen kollektivtransport.
Dette medlem viser til at noen
prøveprosjekter er igangsatt, blant annet på Lillehammer
og i Os kommune. Dette medlem ber Regjeringen vurdere hvilke
tiltak som kan igangsettes for å øke bruken av alkolås,
både for førere av privatbiler og av offentlige transportmidler.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvilke tiltak som kan igangsettes for å øke bruken
av alkolås, både for førere av privatbiler
og av offentlige transportmidler."
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
456 | | Nødnett - felles
radiosamband for nødetatene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 96 527 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 881 000 | | |
| | | | | | |
1062 | | Kystverket | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | 888 500 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 750 000 | | |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold, kan overføres | | 230 500 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, kan
nyttes under post 1 | | 44 700 000 | | |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres | | 19 670 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | 30 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet
| | 40 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres | | 500 000 | | |
| | | | | | |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 28 200 000 | | |
| | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 105 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 18 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | | 19 200 000 | | |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap
| | 2 300 000 | | |
| | | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | | 16 600 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | 146 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan
overføres | | 11 600 000 | | |
| | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 | | 475 900 000 | | |
| | | | | | |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap.1310 post 70 | | 17 200 000 | | |
| | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 139 600 000 | | |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | | 8 800 000 | | |
| | | | | | |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 37 300 000 | | |
| | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post
31
og post 72 | |
6 670 400 000 | | |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | | 340 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 | | 4 696 700 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30
og post 60 | | 421 000 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | | 390 000 000 | | |
| 60 | Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post
30, post 31 og post 33 | | 867 000 000 | | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | | 1 464 400 000 | | |
| | | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | | 200 200 000 | | |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen
Bergen-Kirkenes | | 267 300 000 | | |
| | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 30 | | 3 175 800 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | 71 500 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23 | | 2 219 600 000 | | |
| | | | | | |
1351 | | Persontransport med tog | | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | | 1 598 500 000 | | |
| | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 800 000 | | |
| | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 169 000 000 | | |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | | 14 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 20 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | | 22 500 000 | | |
| | | | | | |
1508 | | Spesielle IT-tiltak | | | | |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | | 30 899 000 | | |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | | 121 647 000 | | |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av
forretningsprosesser | | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | | 4 000 000 | | |
| | | | | | |
1509 | | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | | 10 500 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 25 201 174
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 561 565 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 8 420 000 | | |
| | | | | | |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen | | | | |
| 7 | Refusjoner | | 3 605 000 | | |
| | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | 2 200 000 | | |
| | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 97 100 000 | | |
| | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | | 135 000 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | 288 000 000 | | |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper
| | 40 000 000 | | |
| | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift
| | 20 900 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | | 103 800 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | 185 900 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| | 74 100 000 | | |
| | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| | 179 400 000 | | |
| | | | | | |
5619 | | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | 294 400 000 | | |
| | | | | | |
5624 | | Renter av Svinesundforbindelsen
AS | | | | |
| 80 | Renter | | 30 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 024 390 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1062 postene 1 og
45 | kap. 4062 postene 1 og
2 |
III
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post
21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det
er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning
uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| 20 mill. kroner |
VI
Salg og bortfeste av fast
eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1313 post 1 | kap. 4313 post 2 |
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23, 30
og 72 | kap. 4320 postene 1, 2
og 3 |
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post
30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk,
likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
1. gjennomføre
de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post
30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 9 100 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 2 300 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 600 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 450 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XIV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer
| 700 mill. kroner |
XV
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
1. gjennomføre
de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1350
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post
30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er
omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at
samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 200
mill. kroner.
XVI
Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen,
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
2 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 500 mill. kroner.
XVII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XVIII
Overføring til
og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra
Post- og teletilsynets reguleringsfond.
Forslag fra Venstre:
Forslag 2
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
456 | | Nødnett - felles
radiosamband for nødetatene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 96 527 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | 7 881 000 | | |
| | | | | |
1062 | | Kystverket | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | 888 500 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 750 000 | | |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold, kan overføres | 230 500 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 | 44 700 000 | | |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres | 19 670 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 30 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet
| 40 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres | 500 000 | | |
| | | | | |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 200 000 | | |
| | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 101 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 19 200 000 | | |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap
| 2 300 000 | | |
| | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 16 600 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 146 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for
funksjonshemmede, kan overføres | 11 600 000 | | |
| | | | | |
1310 | | Flytransport | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter, kan nyttes under
kap. 1311 post 71 | 475 900 000 | | |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under kap.1310 post 70 | 17 200 000 | | |
| | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 138 400 000 | | |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 8 800 000 | | |
| | | | | |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 000 | | |
| | | | | |
1320 | | Statens vegvesen | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29,
post 30, post 31 og post 72 | 6 770 400 000 | | |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 340 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, post 29, post 31, post 33, post 60
og post 72 | 4 671 700 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 60 | 321 000 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 390 000 000 | | |
| 60 | Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post
30, post 31 og post 33 | 867 000 000 | | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 1 464 400 000 | | |
| | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 200 200 000 | | |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen
Bergen-Kirkenes | 267 300 000 | | |
| | | | | |
1350 | | Jernbaneverket | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 30 | 3 175 800 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen,
kan overføres | 71 500 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23 | 2 219 600 000 | | |
| | | | | |
1351 | | Persontransport med tog | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 598 500 000 | | |
| | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 33 700 000 | | |
| | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 157 100 000 | | |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 14 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 20 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | 22 500 000 | | |
| | | | | |
1508 | | Spesielle IT-tiltak | | | |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 30 899 000 | | |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 121 647 000 | | |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av forretningsprosesser | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | 4 000 000 | | |
| | | | | |
1509 | | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 10 500 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 25 158 174
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 561 565 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | 8 420 000 | | |
| | | | | |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen | | | |
| 7 | Refusjoner | 3 605 000 | | |
| | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| 2 200 000 | | |
| | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 97 100 000 | | |
| | | | | |
4320 | | Statens vegvesen | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 135 000 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | 245 000 000 | | |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper
| 40 000 000 | | |
| | | | | |
4350 | | Jernbaneverket | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift
| 20 900 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 103 800 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 185 900 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| 74 100 000 | | |
| | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| 179 400 000 | | |
| | | | | |
5619 | | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | | | |
| 80 | Renter | 294 400 000 | | |
| | | | | |
5624 | | Renter av Svinesundforbindelsen
AS | | | |
| 80 | Renter | 30 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 981 390 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1062 postene 1 og
45 | kap. 4062 postene 1 og
2 |
III
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post
21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det
er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning
uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| 20 mill. kroner |
VI
Salg og bortfeste av fast
eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1313 post 1 | kap. 4313 post 2 |
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23, 30
og 72 | kap. 4320 postene 1, 2
og 3 |
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post
30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk,
likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene skal
refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
1. gjennomføre
de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post
30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser utover budsjettåret for
vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 9 100 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 2 300 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser utover budsjettåret for
riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 600 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 450 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XIV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer
| 700 mill. kroner |
XV
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan:
1. gjennomføre
de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1350
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post
30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er
omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at
samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 200
mill. kroner.
XVI
Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen,
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
2 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 500 mill. kroner.
XVII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XVIII
Overføring til
og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2007 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post-
og teletilsynets reguleringsfond.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger med
Vestvågøy kommune om forskuttering av fiskerihavneprosjektet
i Stamsund, og framskutt oppstart av havneutbedringen. Stortinget
ber om å bli orientert om framdriften i prosjektet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i Revidert
nasjonalbudsjett 2007.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet
Stad skipstunnel som OPS-prosjekt.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen gjøre ordningen
for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
permanent.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen koordinere og legge
frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikkerhetssonene
ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernbaneverkets gjennomføring
av Gevingåstunnelen og planene om jernbaneterminal i Malvik
slik at disse kan gjennomføres fra 2008.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen forberede konkurranseutsetting
på Kongsvingerbanen etter samme modell som Gjøvikbanen.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen innen kommunelovens bestemmelser
utrede ulike alternativ for en låneordning med rentekompensasjon
for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkesveger.
Forslag 10
Stortinget ber om at Regjeringen medvirker til å videreføre
dagens 90 pst.-rabattordning på aktuelle flyplasser, jf.
Avinors takstregulativ, eller iverksetter kompenserende tiltak.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2007 redegjøre for bruprosjektet til Jøa, rv 777
i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre:
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette
og omdanne Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet så snart
de markedsmessige forholdene ligger til rette for det, jf. nærmere
omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) og Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2004-2005).
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen avvikle eneretten
til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1. januar 2007
i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 34 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005),
om å avvikle eineretten til Posten Norge AS (Posten) frå 1.
januar 2007.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at den statlige finansieringsandel av samferdselsprosjekter der
bompengefinansiering inngår, bevilges og utbetales i tråd med
prosjektets forutsetninger om finansieringsdeling.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at fredningen av bomstasjon på Sokn i Rogaland oppheves
og at hele bomanlegget rives så snart som mulig. Det legges
til grunn at utgifter til rivning dekkes av staten med nødvendig
bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007, hvor en fremmer
et offentlig spleiselag med en betydelig statlig andel til finansiering
av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes og et overbygg for "Gamle
Finmarken".
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for å fase inn mer miljøvennlige gassferjer blant annet
gjennom bruk av ferjekonsesjonene. Handlingsplanen skal inngå som
et grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen evaluere belønningsordningen
for kollektivtransporten i 2007 med hensikt å målrette
og styrke ordningen i 2008.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998-2007 (St.meld. nr. 38 (1996-1997)).
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen inkludere de ikke-statlige lufthavnene
på Stord, Lista, Notodden og i Skien i systemet med kryssubsidiering
som i dag foretas mellom de statlige flyplassene.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem
egen sak til Stortinget om oppfølging av "Rapport SL RAP 35/2005
Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling", avgitt 5. august
2005.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmelser om
et juridisk ansvar i vegtrafikkloven for ulykker som skyldes vegholder.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
et system for klassifisering og periodisk godkjenning av vegnettet
i Norge.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen fjerne veglovens § 27 som
gir adgang til å bruke bompengefinansiering av offentlig
veg og til investering i kollektivtrafikk.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen omgående
legge frem en redegjørelse om arbeidet med utbedringen
av tunnelhøyden på E134 Haukelitunnelene i Hordaland
siden saken første gang ble behandlet i Innst. S. nr. 150 (2004-2005),
jf. Dokument nr. 8:32 (2004-2005) Om straks å innføre
avbøtende tiltak for at vogntog med høyde over
4 m kan passere Haukelitunnelene.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om finansiering og utbygging av store samferdselsprosjekter av nasjonal
betydning, uavhengig av NTP.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen legge frem tilleggssak
til St.prp. nr. 2 (2005-2006) Om utbygging og finansiering
av rv 7/rv 13 Hardangerbrua i Hordaland
- om reguleringsplaner, trafikkprognoser og ferjetrafikk i regionen.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering av konkrete
prosjekter og forpliktende statlig finansiering.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
innføring av gratisferjer som egen sak senest i forbindelse med
behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2007. Stortinget ønsker
også igangsatt et første prøveprosjekt fra
2. halvår 2007 og peker på at ferjene i Sunnhordlandsbassenget
er særlig godt egnet for et slikt prøveprosjekt,
og at nødvendige midler avsettes i Revidert nasjonalbudsjett.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen senest våren
2007 legge frem egen sak om riksvegferjesambandene som omfatter
endring/utvidelse av kriteriene for klassifisering, samt
omdisponering av ferjemateriell på basis av endring i vegnett
og drift av nye ferjer.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det straks opprettes løpende statlig tilsyn med Bybane-prosjektet i
Bergen.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem
sak om samordning av Bybane-prosjektet i Bergen, jf. St.prp. nr.
75 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2005-2006), med utvikling av
nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en vurdering av statlig forskottering av midler til hele finansieringen
av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering inngår,
for å redusere de samlede finansieringskostnadene for slike
prosjekter.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styringsopplegget
for store statlige investeringsprosjekter at eksterne kvalitetssikringsrapporter
offentliggjøres straks de foreligger.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styringsopplegg
for store statlige investeringsprosjekter en ordning med kvalitetssikring
undervegs.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2007 legge frem melding om utbygging og finansiering av et moderne og
effektivt samferdselsstamnett for perioden 2010-2040.
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2007 legge frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivisering
av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig tilpasset sterkere
statlige styring med stam- og riksvegutbygging.
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen i 2007 legge frem
egen melding om drosjenæringens rammebetingelser.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 39
Stortinget ber Regjeringen stille krav om universell utforming
av nytt materiell, men også oppgradering av eksisterende
materiell i ny rammeavtale med NSB om kjøp av jernbanetjenester.
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke tiltak
som kan igangsettes for å øke bruken av alkolås,
både for førere av privatbiler og av offentlige
transportmidler.
Forslag fra Venstre:
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen etablere et tett
og forpliktende samarbeid med lokale myndigheter på Nord-Jæren
med sikte på å få etablert en kombibane
på Nord-Jæren så snart dobbeltsporet
er ferdig.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
456 |
|
Nødnett - felles radiosamband for nødetatene |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
96 527 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
7 881 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1062 |
|
Kystverket |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
888 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 750 000 |
|
|
|
30 |
Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres |
230 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
44 700 000 |
|
|
|
46 |
Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres |
19 670 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres |
30 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Redningsselskapet |
40 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres |
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1070 |
|
Samfunnet Jan Mayen |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
28 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1300 |
|
Samferdselsdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
105 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
18 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. |
19 200 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til samferdselsberedskap |
2 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1301 |
|
Forskning og utvikling mv. |
|
|
|
|
21 |
Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. |
16 600 000 |
|
|
|
50 |
Samferdselsforskning, kan overføres |
146 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres |
11 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1310 |
|
Flytransport |
|
|
|
|
70 |
Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 |
475 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1311 |
|
Tilskudd til regionale flyplasser |
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap.1310 post 70 |
17 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1313 |
|
Luftfartstilsynet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
139 600 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
8 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1314 |
|
Statens havarikommisjon for transport |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
37 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1320 |
|
Statens vegvesen |
|
|
|
|
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 |
6 770 400 000 |
|
|
|
29 |
Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 |
340 000 000 |
|
|
|
30 |
Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 |
4 696 700 000 |
|
|
|
31 |
Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 |
321 000 000 |
|
|
|
35 |
Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres |
390 000 000 |
|
|
|
60 |
Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og post 33 |
867 000 000 |
|
|
|
72 |
Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 |
1 464 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1330 |
|
Særskilte transporttiltak |
|
|
|
|
60 |
Særskilt tilskudd til kollektivtransport |
157 200 000 |
|
|
|
70 |
Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes |
267 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1350 |
|
Jernbaneverket |
|
|
|
|
23 |
Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 |
3 175 800 000 |
|
|
|
25 |
Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres |
71 500 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 |
2 219 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1351 |
|
Persontransport med tog |
|
|
|
|
70 |
Kjøp av persontransport med tog |
1 598 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1354 |
|
Statens jernbanetilsyn |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
34 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1380 |
|
Post- og teletilsynet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
169 000 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
14 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
20 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap |
22 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1508 |
|
Spesielle IT-tiltak |
|
|
|
|
22 |
Samordning av IT-politikken, kan overføres |
30 899 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres |
121 647 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser |
1 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Senter for informasjonssikring |
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1509 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
10 500 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
25 158 174 000 |
Inntekter |
4062 |
|
Kystverket |
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
561 565 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
8 420 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4070 |
|
Samfunnet Jan Mayen |
|
|
|
|
7 |
Refusjoner |
3 605 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4300 |
|
Samferdselsdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Refusjon fra Utenriksdepartementet |
2 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4313 |
|
Luftfartstilsynet |
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
97 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4320 |
|
Statens vegvesen |
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter m.m. |
135 000 000 |
|
|
|
2 |
Diverse gebyrer |
245 000 000 |
|
|
|
3 |
Refusjoner fra forsikringsselskaper |
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4350 |
|
Jernbaneverket |
|
|
|
|
1 |
Kjørevegsavgift |
20 900 000 |
|
|
|
2 |
Salg av utstyr og tjenester mv. |
103 800 000 |
|
|
|
6 |
Videresalg av elektrisitet til togdrift |
185 900 000 |
|
|
|
7 |
Betaling for bruk av Gardermobanen |
74 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4380 |
|
Post- og teletilsynet |
|
|
|
|
1 |
Diverse avgifter og gebyrer |
179 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5619 |
|
Renter av lån til Oslo Lufthavn AS |
|
|
|
|
80 |
Renter |
294 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5624 |
|
Renter av Svinesundforbindelsen AS |
|
|
|
|
80 |
Renter |
30 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
1 981 390 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1062 postene 1 og 45 |
kap. 4062 postene 1 og 2 |
III
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1062 |
|
Kystverket |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1062 |
|
Kystverket |
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg |
20 mill. kroner |
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1313 post 1 |
kap. 4313 post 2 |
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 |
kap. 4320 postene 1, 2 og 3 |
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
-
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
-
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 9 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 2 300 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 600 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 450 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og 30 |
kap. 4350 postene 2 og 6 |
kap. 1350 post 25 |
kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 |
kap. 4350 post 37 |
XIV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1350 |
|
Jernbaneverket |
|
|
23, 25 og 30 |
Drift, vedlikehold og investeringer |
700 mill. kroner |
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
-
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
-
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill. kroner.
XVII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1380 |
|
Post- og teletilsynet |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
4 mill. kroner |
XVIII
Overføring til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og teletilsynets reguleringsfond.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 5. desember 2006
|
Per Sandberg
leder og ordf. for kap. 1300 og 4300 |
|
Eirin Faldet
ordf. for kap. 1310, 1311 og 1314 |
Svein Gjelseth
ordf. for kap 1320 postene 23, 30 og 60 |
Øyvind Halleraker
ordf. for kap. 1320 post 29 |
Trond Helleland
ordf. for kap. 1380, 1509 og 4380 |
Bård Hoksrud
ordf. for kap. 1062 postene 1 og 21 og kap. 4062 |
Irene Johansen
ordf. for kap. 456, 1350, 1508 og 4350 |
Synnøve Brenden Klemetrud
ordf. for kap. 4320 og 5624 |
Jenny Klinge
ordf. for kap. 1320 post 31 og kap. 1320 post 72 |
Hallgeir H. Langeland
ordf. for kap. 1301 og 1351 |
Jan Sahl
ordf. for kap 1062 postene 46 og 70 og kap. 1330 post 70 |
Arne Sortevik
ordf. for kap. 1313, 1354 og 4313 |
Tor-Arne Strøm
ordf. for kap. 1062 postene 30, 45 og 60 |
Borghild Tenden
ordf. for kap. 1062 post 72, kap. 1070, 4070 og 5619 |
Truls Wickholm
ordf. for kap. 1320 post 35 og kap. 1330 post 60 |
|