Et hovedmål for Regjeringen er å legge
til rette for full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv.
Sysselsettingspolitikken må bidra til å opprettholde
og helst øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge
til rette for at arbeidssøkere raskt kommer i arbeid og
motvirke utstøting fra arbeidslivet. Dette er viktig både
på kort sikt, der norsk økonomi nå preges
av mangel på arbeidskraft, og i lys av utfordringene knyttet
til en aldrende befolkning.
Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved
høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling.
Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet
til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende
arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig
er sykefraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet
til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig
de siste ti årene.
Sykefraværsutvalget ledet av statsminister
Stoltenberg presenterte høsten 2006 en rekke nye tiltak
som skal bidra til nedgang i sykefraværet, jf. Ot.prp.
nr. 6 (2006-2007). Tiltakene sikter blant annet mot å styrke arbeidsgivers
oppfølging av sykemeldte. I tillegg innføres det
en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester
for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake
til arbeidslivet. De nye tiltakene må ses i sammenheng
med det arbeidet som gjøres gjennom IA-avtalen.
Pensjonsreformen styrker sammenhengen mellom inntekt
og pensjon, og legger til rette for at folk skal velge å arbeide
mer og lenger. Virkningen på den samlede arbeidsinnsatsen
er imidlertid også svært avhengig av at uførepensjonen
og AFP-ordningen understøtter målene i den nye
fleksible folketrygden. Uføreutvalget avgir etter planen
sin innstilling 16. mai i år, og Regjeringen vil
kort tid etter sende den på høring. Regjeringen
vil invitere partene i arbeidslivet til et samarbeid om utarbeidelsen
av en ny og tilpasset AFP-ordning.
Regjeringen foreslår å opprettholde
nivået på 11 800 plasser under de ordinære
arbeidsmarkedstiltakene i 2007. Det relativt høye nivået
på tiltaksplasser i forhold til antall ledige gjør
det mulig med forsterket innsats for å få flere
i jobb. Regjeringen vil også utnytte de gode forholdene
i arbeidsmarkedet til å få flest mulig yrkeshemmede
over i arbeid, slik at varig utstøting unngås.
Det foreslås derfor å holde fast ved det planlagte
nivået på 28 000 plasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene
for yrkeshemmede i 2007. For å bidra til å beholde
personer i arbeid og få flere uføretrygdede inn
i arbeidslivet setter Regjeringen i gang en forsøksordning
med tidsubestemt lønnstilskudd.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral
del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har
bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet
enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen
bygger på at lønnsveksten må tilpasses
det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.
Flere år med høy lønnsvekst
har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge
opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene
i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos
våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer
at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke
i inneværende år, noe som vil gjøre mange
konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnittene 3.6 og 3.7 i meldingen.
Regjeringens arbeid med en ny individuell pensjonsordning
(IPA) i tråd med pensjonsforliket i Stortinget av 21. mars
2007 er omtalt i avsnitt 3.9 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at sparingen
i norske husholdninger reduseres til tross for økt kjøpekraft
hos de fleste. Andre halvår i 2006 var spareraten negativ. Disse
medlemmer viser videre til at den private sparingen er lav
i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer mener det
er viktig å stimulere sparing generelt og pensjonssparing
spesielt. Disse medlemmer mener det er grunnleggende
positivt at folk gjennom sparing tar ansvar for eget liv og fremtid,
og på den måten sikrer seg en frihet til å foreta
egne valg. I en økonomisk høykonjunktur, som vi
nå er inne i, kan privat sparing med skattefordel bidra
til å dempe det private forbruket, og dermed være
et bidrag til å dempe presset på renten.
Disse medlemmer reagerte derfor
sterkt da regjeringen Stoltenberg II fjernet den skattestimulerte private
pensjonssparingen gjennom IPA, individuell og kollektiv livrente.
For de mange som hadde slike ordninger ble vedtaket oppfattet som
et avtalebrudd fra statens side, og usikkerheten rundt ordningene
kan ha bidratt til redusert sparing det siste året.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom avtalen
med regjeringspartiene om reform av folketrygden, fikk gjennomslag for
en gjeninnføring av en skattestimulert individuell pensjonssparing
med virkning fra 2008 med årlig sparebeløp på inntil
15 000 kroner. Disse medlemmer mener at
skattestimulerte sparebeløp bør settes til 40 000
kroner, og viser til at pensjonsavtalen av 21. mars 2007
stiller disse partier fritt til å fremme forslag i tråd
med dette. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står
også fritt til å foreslå en videreføring
av individuell og kollektiv livrente. Disse medlemmer mener
at også Regjeringen i lys av behovet for å stimulere
sparing bør vurdere dette på nytt.
Disse medlemmer viser til de
føringer som ligger i forliket når det gjelder
utforming av den nye ordningen med individuell pensjonssparing med
skattefordel. Disse medlemmer viser til de innspill
som har kommet, bla fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, om å sikre
en symmetri i beskatningen, dvs. fradrag som alminnelig inntekt
(28 pst.) og beskatning ved utbetaling som alminnelig inntekt (28
pst.). Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere
dette, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse
med den detaljerte utformingen av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
sparingen i den nye pensjonsspareordningen kan starte i 2008, men
at ordningens regelverk først kommer på plass
i oktober 2008. Flere høringsinstanser har uttrykket bekymring over
at regelverket for ordningen først er på plass
i oktober 2008. Det kan skape usikkerhet om ordningen. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere om det er mulig å få til
en nedkorting av behandlingstiden slik at regelverket kan komme
plass på et tidligere tidspunkt i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand og at
lønnsomme bedrifter er en forutsetning for sikre arbeidsplasser
og en fremtidsrettet økonomisk utvikling. Stabile og konkurransedyktige rammebetingelser
er derfor en vesentlig forutsetning for å sikre befolkningen
og arbeidstakerne gode levekår innenfor verdige rammer.
Disse medlemmer viser til den
positive utviklingen på arbeidsmarkedet de siste årene,
nedgangen i ledigheten, innsatsen rettet mot redusert sykefravær
og redusert tilgang på uføretrygdede. Dagens situasjon
er, til en viss grad, preget av mangel på kvalifisert arbeidskraft
som delvis skyldes dårlig utnyttelse av ressursene. Mange
arbeidstakere som mer eller mindre ufrivillig arbeider i deltidsstilinger,
lønnssituasjonen for kvalifisert arbeidskraft innen helsevesenet
som fører til at svært mange velger andre yrker
og det store omfanget av personer på forskjellige uføreytelser
bidrar til å svekke arbeidsstyrken. Særlig når
det gjelder de mer enn 325 000 uføretrygdede i
Norge, mener disse medlemmer forholdene må legges
til rette for at flere, når helsetilstanden tilsier det,
får anledning til å vende tilbake til en aktiv
arbeidstakersituasjon.
Også innenfor andre sektorer som landbruk
og offentlig virksomhet vil omstilling kunne bidra til å frigjøre
arbeidskraft som kan benyttes i sektorer med mangel på arbeidskraft
slik disse medlemmer ser det.
For å bidra til å opprettholde
og videreutvikle norsk næringsliv, skape nye arbeidsplasser
og et godt arbeidsmiljø må forholdene for næringsdrivende, gründere
og små og mellomstore bedrifter være forutsigbare,
langsiktige og tilrettelegges på en slik måte gjennom
lovgivning og regelverk at incentivene til å starte og
drive bedrifter styrkes. Disse medlemmer anser det
som helt sentralt at skattepolitikken og kravene til arbeidsmiljø må tilpasses
moderne og fremtidsrettede forhold slik at det blir mulig å skape
gode forhold for både arbeidsgivere og arbeidstakere i
et moderne velferdssamfunn.
Disse medlemmer mener et mest
mulig homogent samfunn er best egnet til å unngå konflikter,
motsetninger og sosiale problemer og har ikke tro på at økt innvandring,
for å løse kapasitetsproblemer i arbeidsmarkedet,
er noen gunstig løsning for samfunnet som helhet.
Disse medlemmer viser til representantforslag
i Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvor disse medlemmer foreslår
en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil
1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt
før 1. januar 2007, når det gjelder livrente.
Disse medlemmer viser til at
dagens IPA-grense på 40 000 kroner har stått
uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai
1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til
62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt
fra nesten 1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener
det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til
G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet
bør ikke være knyttet til andel av lønn.
Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke
til pensjonssparing.
Disse medlemmer vil påpeke
at det må være frihet til å skru sparingen
av og på fra år til år (som IPA). Dette
er pensjonssparing, der pengene er låst til det tidspunkt
man kan starte med å ta ut pensjon fra folketrygden. Det
bør videre være mulig å starte utbetalingene
tidligere hvis man blir ufør. Ved dødsfallsutbetaling
bør mottaker kunne reinvestere midlene i en IPS for senere
utbetaling og beskatning ved pensjonsalder. Særlig bør
dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.
Disse medlemmer viser også til
at disse medlemmer gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre
livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten
er egnet for personer som ønsker å spare større
beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til
pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis
man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør
osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon,
eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner
med å trappe ned og ønsker å legge av
penger til pensjon.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) under pkt. 17.13.1, samt lovforslag
i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at veksten i norsk økonomi er betydelig oppjustert
etter at saldert budsjett ble lagt frem i fjor høst. Forventet vekst
i Fastlands-Norge i 2007 er oppjustert fra 2,9 til 3,7 pst. Prognosen
for gjennomsnittlig arbeidsledighet er nedjustert fra 3,25 til 2,5
pst. Videre blir lønnsveksten også noe høyere
enn antatt i saldert budsjett. Det er positivt med god vekst i økonomien.
Det skaper grunnlag for velferd og utvikling. Utfordringen ligger
i å få de gode tidene til å vare.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget for de gode tidene ble lagt i forrige periode ved at
regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig
og ansvarlig økonomisk politikk med satsing på forskning
og vekstfremmende skattelettelser. Hovedutfordringen fremover er økende
mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge
og deler av offentlig sektor. Norges Bank spår en arbeidsledighet
helt ned i 2 pst. og en lønnsvekst på over 5 pst.
i 2007. Mangelen på arbeidskraft kan etter hvert bremse
veksten i økonomien.
Kampen om arbeidskraften vil øke. Bedriftene
vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt
konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften
vil føre til økt lønnsvekst, som igjen
vil kunne gi økende rente og kronekurs. Norske bedrifter
vil da få dårligere konkurransevilkår
enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et
høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien
og de offentlige velferdstjenestene. Det vil bli vanskeligere for
sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak
i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle
og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og
for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke
tilbudet av kompetent arbeidskraft.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
er handlingslammet i arbeidet med å øke tilbudet
av arbeidskraft. I kombinasjon med et ekspansivt revidert nasjonalbudsjett
bidrar Regjeringens politikk til økte kostnader for bedriftene
og høyere rente.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en rekke tiltak for å øke
tilbudet av arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd
til arbeid - det er i dag godt over 700 000 i arbeidsfør
alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Det må bli
mer lønnsomt å arbeide, f.eks. ved å senke
skatten på lavere og alminnelige inntekter og ved å fjerne
avkortingen i pensjon for personer mellom 67 og 70 år.
Det er nødvendig å få ny fart på moderniseringen
av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres
mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.
Vi er også avhengig av å tiltrekke oss kompetanse
fra andre land.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (St.meld. nr. 2 (2006-2007))
innrømmer den økende mangel på arbeidskraft og
trygdeutfordringen, men er påfallende passiv i sine svar:
"Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig
fra nye EØS-land, preges norsk økonomi i økende
grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft,
og lønnsveksten er på vei opp." (side 3 i Revidert
nasjonalbudsjett 2007)
og videre:
"Samtidig er sykefraværet høyt,
og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt
sterkt, særlig de siste ti årene." (side 9 i Revidert
nasjonalbudsjett 2007).
I 2006 bidro arbeidstakere fra andre land med
helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene
og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige
arbeidskraften, ville veksten i norsk økonomi ha bremset
opp. De fleste av de som jobber i disse næringene, kommer
fra EU-landene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har fremmet en rekke forslag for å øke
tilbudet av arbeidskraft. For å øke tilgangen
på utenlandsk arbeidskraft, mener disse medlemmer at
overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene,
inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria
og Romania, bør oppheves. I tillegg er det behov for flere
tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse
til Norge som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger
fremover.
Det er ingen selvfølge at den kompetente
arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt
lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere.
Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk
arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør
vurderes å benytte både skatteincentiver og andre
virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert
arbeidskraft både fra EU-land, men også fra resten
av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i
forhold til land som Canada og Storbritannia. I Norge har vi en spesialistkvote
for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne
kvoten er på 5 000 personer. Det er et tankekors
at en frem til oktober 2006 kun har rekruttert 1 542 spesialister.
En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet,
er å overkomme språkbarrierene. Disse medlemmer mener
det må settes i gang flere norskkurs i utlandet. Etter disse medlemmers vurdering
er dette en enkel endring som vil gjøre rekruttering av
arbeidskraft lettere. Disse medlemmer vil innføre
en mulighet for utenlandske studenter til å kunne arbeide
i Norge rett etter endte studier. For at denne arbeidskraften skal være
relevant for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være
opptil 5 år. En slik kompetanse og erfaring vil også være
verdifullt for hjemlandet etter endt periode.
Disse medlemmer mener at bedrifter
bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister
kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden.
Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndsgodkjente
bedrifter.
I dagens forskrift er det regulert hvem som
kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse
medlemmer mener at det i større grad bør overlates
til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt
en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati
og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte
saker.
Disse medlemmer viser til at
både bedriftene og helse- og omsorgssektoren i 2007 vil
oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det
er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe.
Derfor foreslo Høyre i sitt alternative budsjett lavere
skatt på lave og midlere inntekter. Dette ville ha bidratt
til å øke tilbudet av arbeidskraft.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke
får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse
medlemmer vil at langt flere skal få muligheten
til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende
satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse
en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet
må lønne seg mer enn passivitet.
Norge trenger seniorenes arbeidskraft. De besitter
en kompetanse som bedriftene og offentlig sektor har behov for.
Mange ønsker å arbeide utover ordinær
pensjonsalder, men lar det være fordi de får en
kraftig avkorting i pensjonen. Høyre ønsker derfor
at pensjonister mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen
uavkortet, uansett hvor mye de velger å arbeide ved siden av,
og fremmer forslag om det.
Disse medlemmer mener det er
behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke
spesiell kompetanse som næringslivet, men også helsesektoren,
har behov for fremover. Videre må mange ulike virkemidler
tas i bruk for å inkludere flere i dagens arbeidsmarked. Disse
medlemmer viser til at Høyre har fremmet en serie
konkrete forslag i tråd med dette både i sitt alternative
opplegg for statsbudsjettet for 2007 og i denne innstillingen, men
at Regjeringen ikke viser vilje til å iverksette nødvendige
tiltak. Disse medlemmer foreslår å stramme
inn AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) for 62- og 63-åringene.
Målet er å få flere 62- og 63-åringer
til å stå lengre i arbeid, slik
pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre
de som allerede har gått av med AFP.
Disse medlemmer peker på at
arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve
et selvstendig liv og samtidig til å trygge velferden i
samfunnet. Disse medlemmer peker videre på at
mange mennesker i arbeidsfør alder i dag står
utenfor arbeidslivet. Dette utenforskapet fører med seg
store kostnader, for samfunnet som helhet og for de menneskene som
står på sidelinjen og ikke får bidra
til sin egen velferd gjennom arbeid. Disse medlemmer vil
derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker i utenforskapet en
ny sjanse til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
mange unge mennesker i dag opplever inngangen til arbeidsmarkedet som
vanskelig. Det er et svakhetstegn ved samfunnet når mange
unge mennesker må leve på sosialstøtte fordi
de ikke gis en sjanse til arbeid. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak, som skal
bidra til at mennesker i fattigdom får et skreddersydd
opplegg for tilbakeføring til arbeid. Disse medlemmer ønsker å gi
yrkeshemmede en ny sjanse til arbeid gjennom å opprette
1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. For å bedre
muligheten for unge mennesker til å gå i lære,
foreslår disse medlemmer å halvere
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli
2007.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti gleder seg i likhet med alle andre folkevalgte, over
den rekordsterke sysselsettingsveksten de senere årene.
Deltagelse i arbeidsmarkedet er den viktigste, men ikke eneste,
strategien for å motvirke fattigdom og fremme inkludering
i samfunnet. Samtidig vil dette medlem vise til vurderinger
blant annet fra sentralbanksjefen i forbindelse med høringen
om Kredittmeldingen, om at en slik situasjon med stramt arbeidsmarked
og lav arbeidsledighet ikke vil være mulig å ha over
tid.
Etter dette medlems oppfatning
har Regjeringen med dagens arbeidsmarkedssituasjon særlig
gunstige muligheter til å kunne gi effektiv bistand til
mange som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Dette
medlem mener at Regjeringen burde satse enda sterkere på en
aktiv attføringspolitikk, redusere køene av personer som
venter på å komme i gang med målrettede
attføringstiltak, og øke antallet plasser i slike
tiltak.
Komiteens medlem fra Venstre er
redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i
framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer
med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, med det resultat
at lønnsveksten stiger mer enn det Regjeringen baserer
sine prognoser på. Dessuten går politikken Regjeringen
fører i feil retning når det gjelder å stimulere
til arbeid: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og
overtidsjobbing, dagens AFP-ordning som gjør at det er
svært lønnsomt å gå tidlig i
pensjon er videreført til 2010, overgangsordningene for
arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres
og private høyskoler som utdanner arbeidstagere
det er stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren
- mister støtte og står i fare for å nedlegges.
Dessuten stimuleres arbeidslivet i svært liten grad gjennom
skattepolitikken. Dette medlem ønsker å gå i
motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring
til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger og gå imot
nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet
bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven
som den forrige regjering foreslo og gjennom en aktiv og målrettet
skattepolitikk som stimulerer til arbeid og miljøvennlig
adferd.
Dette medlem mener at arbeidskraften
er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn
er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte,
og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av
de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert
høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.
Dette medlem frykter imidlertid
at den ekspansive økonomiske politikken - særlig
innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp
til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjøre
og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.