3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 13 952 774 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2007-2008), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i høst la frem sin strategi for fornying av offentlig sektor. Flertallet registrerer at regjeringen Stoltenberg IIs sin fornyingsstrategi skiller seg fra regjeringen Bondevik IIs moderniseringsplan.

Flertallet støtter regjeringen Stoltenberg IIs arbeid for å styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet. Det trengs en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden. Folk må kunne stole på det offentlige og de løsningene som det offentlige tilbyr. Det er klare politiske skillelinjer i fornyingsarbeidet. Flertallet vil ha en offentlig sektor som det viktigste virkemiddelet til å bygge ut velferden. Det betyr selvsagt ikke at man er imot private løsninger, men flertallet mener at viktige velferdsoppgaver ikke kan løses med anbud, konkurranseutsetting eller privatisering.

Flertallet støtter Regjeringens målsetting om at offentlig sektor skal gi innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medråderett. Tjenestene i offentlig sektor skal utvikles til det beste for innbyggerne. Offentlig sektor skal være i stand til å ta vare på hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Flertallet vil trekke fram NAV-reformen og Pensjonsreformen som viktig i det kommende fornyingsarbeidet. Et av målene med NAV-reformen var at det skal være enklere for brukerne når de må forholde seg til statlige og kommunale tjenester.

Flertallet er opptatt av at fornyingsarbeidet skal foregå i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Arbeidet blir både bedre og enklere dersom de ansatte trekkes inn i fornyingsprosessene og gis reell mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Offentlig sektor har vist seg svært omstillingsdyktig.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er svært skuffet over Regjeringens strategi for fornying av offentlig sektor som ble lagt frem 4. oktober 2007, 2 år etter at Regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har vært i stand til å tallfeste eller konkretisere sine målsettinger, og isteden bruker nesten 30 sider på formuleringer som at "offentlig sektor skal gå foran", "Norge skal være et foregangsland" og at det "i sterkere grad legges til rette for" ulike gode formål.

Disse medlemmer vil videre påpeke at Regjeringen i 2008 vil bruke 20 mill. kroner på forsøk med redusert arbeidstid, og mener at dette sier en god del om Regjeringens manglende satsing på modernisering av offentlig sektor. Disse medlemmer vil videre vise til at vingeklipping av Konkurransetilsynet er den eneste saken fornyingsministeren har markert seg på i det offentlige rom.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006). Det kommer stadig signaler om at fylkesmennene i økende grad overprøver det kommunale skjønnet, selv om kommunens fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer og er fundamentert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse. Det er dermed slik at ansatte hos fylkesmennene opptrer som politiske aktører uten at de er folkevalgte. Dette er uakseptabelt i et demokratisk land. Disse medlemmer viser til at når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten.

Disse medlemmer vil vurdere å steinlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker hvis dette blir aktuelt, en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og uutnyttet potensial for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og har flere ganger fremmet forslag om en generell ordning med momskompensasjon for kommunene. En slik ordning ble faktisk innført fra 1. januar 2004, og var ment å gi private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår. Dette skulle gjøre det lettere for kommunene å konkurranseutsette egnede tjenesteområder, men ordningens innretning har dessverre vist seg å være utilstrekkelig. EFTAs overvåkningsorgan ESA har dessuten kommet til at dagens kompensasjonsordning er i strid med statsstøtteregelverket. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om at kommunale virksomheter etter hvert skal omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket som gjelder for private virksomheter.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at fylkesmennenes oppgaver begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn/direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgivings/rettledningsoppgaver overfor lokale myndigheter. Dagens samfunn er preget av at informasjon er lettere tilgjengelig, og ny teknologi gjør at kontaktene med nasjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor mener disse medlemmer at det er mulig å redusere fylkesmannsembetenes omfang og aktivitet. Eksempler på slike områder er innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbeidet og integreringspolitikken.

Disse medlemmer viser til at i juni 2004 nedsatte regjeringen Bondevik II et interdepartementalt utredningsutvalg for å se på hele statens bygge- og eiendomsvirksomhet i militær og sivil sektor ut fra en erkjennelse av at det i dag er svake insentiver til å leie eller bygge rimelig, godt vedlikehold og effektiv arealutnyttelse. Utvalget avga innstilling i mars 2005.

Basert på utvalgets anbefalinger foreslo regjeringen Bondevik II prinsipielle endringer av statens bygge- og eiendomsvirksomhet gjennom flere ulike tiltak og prinsipper for bedre å kunne ivareta sentrale målsettinger på bygge- og eiendomsområdet innenfor staten i forslaget til statsbudsjett for 2006. Forslagene ble stoppet av regjeringen Stoltenberg II, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) med følgende setning:

"Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer av statens bygge- og eiendomsvirksomhet nærmere, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt".

Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke er skjedd.

De siste årene har utfordringene knyttet til overskridelser på byggeprosjektene økt, og det er fortsatt et stort etterslep i behovet for vedlikehold og rehabilitering.

Disse medlemmer viser til representantforslaget fra Høyre (Dokument nr. 18 (2007-2008)) om å implementere endringene i statens bygge- og eiendomsvirksomhet gradvis fra og med 1. januar 2008 og med full virkning fra 1. januar 2009. Forslagsstillerne fra Høyre foreslår at Regjeringen arbeidet videre med en konkretisering av de ulike forslagene for å kunne fremlegge dette for Stortinget fortløpende i 2008.

Med utgangspunkt i konsulentberegninger antas det at staten på sikt vil kunne realisere årlige innsparinger i størrelsesorden 1-2 mrd. kroner for de samlede tiltak, avhengig av den endelige utformingen av tiltakene. Disse medlemmer legger til grunn at om lag 200 mill. kroner av dette må kunne realiseres i 2008.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti mener at modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte ressursene på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de utfordringene befolkningsutviklingen gir oss. Omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene som kommer. Dette medlem viser til at det trengs kvalifisert arbeidskraft for å sikre full barnehagedekning og kvalitet i skolen. Flere eldre fører til større behov for omsorgstjenester. Dette medlem etterlyser en helhetlig strategi for fornying og forbed­ring av offentlig sektor som omfatter nye og konkrete forslag på hvordan en skal løse denne utfordringen. Dette medlem vil understreke at offentlig informasjon og offentlige tjenester må være tilgjengelige for alle innbyggerne. Derfor er det viktig å ha universell utforming også på elektroniske tjenester. Det må også være fleksible åpningstider på offentlige kontor slik at det er mulig for publikum å komme til. I en tid med knapphet på arbeidskraft trenger ikke fleksible åpningstider å bety utvidet åpningstid.

3.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 530 774 000 under rammeområde 1, noe som er 422,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter - også helseforetakene, og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Offentlig forvaltning som storkunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper, er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre ferie andre deler av året.

3.3 Særlige temaer

3.3.1 Modernisering av offentlig sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med statsbudsjettet la frem en strategi for "En sterk og effektiv offentlig sektor". Disse medlemmer er skuffet over at planen ikke tar inn over seg hovedutfordringene for moderniseringsarbeidet for offentlig sektor, ikke sier noe om åpningstider og ikke inneholder noen konkrete mål for fornyelsesarbeidet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2008 komme tilbake til Stortinget med en strategi for modernisering av offentlig sektor som inneholder konkrete tidsfestede og målbare kriterier for om arbeidet lykkes."

3.4 Komiteens merknader til Regjeringens forslag på de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 1

Tabell 1. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

Komiteen viser til tabell 1 over.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens bevilgningsforslag under ramme 1, med unntak av kapitlene 1500 og 1570. Det vises til nærmere omtale under disse kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre redegjør i forbindelse med omtalen av de enkelte budsjettkapitler for sine respektive avvik fra Regjeringens bevilgningsforslag i sine alternative budsjettopplegg under ramme 1.

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008).

3.5 Kapitler under Finansdepartementet

3.5.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2008: kr 71 350 000. Saldert budsjett 2007: kr 65 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til statsministeren kontor med nesten 10 pst. i 2008. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener statsministerens kontor i 2008 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2007. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer posten med 5 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

3.5.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2008: kr 128 644 000. Saldert budsjett 2007: kr 116 050 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til Statsrådet med 10,9 pst. i 2008. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Statsrådet i 2008 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2007. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer posten med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

3.5.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Forslag 2008: kr 59 800 000. Saldert kr 52 500 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til Regjeringsadvokaten i budsjettkapittel 24 med 13,9 pst. i 2008. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Regjeringsadvokaten i 2008 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2007. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 2,9 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer er positiv til at Regjeringsadvokaten leier inn advokater fremfor å øke bemanningen. Disse medlemmer tviler imidlertid på at det er nødvendig å øke denne posten med 50 pst. fra 2007 til 2008. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere posten med 3,4 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg, slik at økningen i post 21 blir på kun 1 mill. kroner fra 2007 til 2008.

3.6 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet

3.6.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forslag 2008: kr 277 099 000. Saldert budsjett 2007: kr 263 954 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at staten som arbeidsgiver skal være pådriver både for å skape et inkluderende arbeidsliv og for å inkludere innvandrergrupper i arbeidslivet. Flertallet merker seg at det er satt i gang et ettårig trainee-program for personer med høg utdanning og nedsatt funksjonsevne. Programmet har vært populært og skapt forventninger. Flertallet mener at de positive erfaringene må føre til at en vurderer tilsvarende prosjekter i andre deler av forvaltningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at staten iverksetter et prosjekt i en del statlige virksomheter med moderat kvotering for personer med innvandrerbakgrunn. Arbeidsledigheten blant innvandrergruppene er høyere enn for resten av befolkningen. Det er derfor viktig at det tas i bruk ulike virkemidler for å styrke innvandrergruppenes situasjon på arbeidsmarkedet. Dersom erfaringene underveis er positive, mener dette flertallet at tiltaket bør utvides til å omfatte flere deler av den statlige virksomheten i løpet av prosjektperioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknad under 3.6.7 kap. 1570 Datatilsynet hvor det framgår at kap. 1500 post 21 foreslås redusert med 1 mill. kroner i flertallets budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for at arbeidet i nettopp offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere post 1 driftsutgifter med 15,4 mill. kroner, dvs. litt mer enn Regjeringens påplusning i statsbudsjettet for 2007. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal nemlig være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til arbeidet med å kartlegge diskriminering i offentlig sektor.

Disse medlemmer ønsker at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet og bedre service i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor kap. 1500 post 1 foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår enda flere utredninger av 6-timersdagen, og ønsker å bruke 20 mill. kroner på dette. Disse medlemmer er kjent med at en rekke undersøkelser den siste tiden har vist at 6-timersdagen ikke har den ønskede effekten. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen ønsker å bruke ytterligere midler til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 236 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, der det kommer frem at 20 mill. kroner av post 21 skal gå til forsøk med redusert arbeidstid i 2008, og at det ble brukt like mye av denne posten til dette formålet i 2007. Disse medlemmer er imot forsøkene med redusert arbeidstid, og reduserer posten med 20 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:109 (2005-2006) om utvidet åpningstid i offentlig sektor. Disse medlemmer vil heller benytte de 20 mill. kronene til forsøk med utvidet åpningstid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-20078), hvor kap. 1500 post 21 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

3.6.2 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2008: kr 1 113 506 000. Saldert budsjett 2007: kr 1 089 484 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets behandling av forvaltningsreformen. Reformen vil få omfattende konsekvenser for arbeidsdelingen mellom den regionale staten og de framtidige regionene. Flertallet vil understreke at det i dette omstillingsarbeidet blir tatt hensyn til de ansatte slik at en unngår utstøting. Flertallet vil videre understreke viktigheten av at arbeidet kommer i gang så tidlig som mulig i budsjettåret, for å sikre de ansattes interesser og for at reformen kan bli operativ ved iverksettelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fylkesmannsembetene med sine begrensede ressurser har måttet prioritere mellom lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver på den ene siden, og overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker på den andre siden. Disse medlemmer vil påpeke at 36 pst. av årsverkene i Fylkesmannsembetet brukes til områder under Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, mens bare 15 pst. av årsverkene brukes til Helse- og omsorgsdepartementets område. Disse medlemmer mener dette er en feilprioritering, og at Fylkesmannsembetets hovedoppgave er lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer mener Fylkesmannsembetet pr. i dag har altfor mange oppgaver, og at det er et potensial for betydelige innsparinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.

Disse medlemmer ønsker å begrense fylkesmannens rolle til ren legalitetskontroll, og på sikt erstatte fylkesmannsembetet med forvaltningsdomstoler. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006). Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.

Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler til St.meld. nr. 12 (2006-2007) i Innst. S. nr. 166 (2006-2007), samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006-2007), og ønsker å redusere fylkesmannsembetets budsjett med 227 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at fylkesmennenes oppgaver begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn/direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgiving/rettledningsoppgaver overfor lokale myndigheter. Dagens samfunn er preget av at informasjon er lettere tilgjengelig, og ny teknologi gjør at kontaktene med nasjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor mener disse medlemmer at det er mulig å redusere fylkesmannsembetenes omfang og aktivitet. Eksempler på slike områder er innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbeidet og integreringspolitikken.

Disse medlemmer mener at det i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. Disse medlemmer mener derfor at en kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene er et grunnlag for å redusere bevilgningen på dette kapitlet. Disse medlemmer viser til merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og til Høyres alternative budsjett hvor post 1 foreslås redusert med 125 mill. kroner.

3.6.3 Kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2008: kr 112 943 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Regjeringen legger opp til en svekkelse av moderniseringsarbeidet når Statskonsult skjermes fra konkurranse og etableres som et forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til at Statskonsult 1. januar 2004 ble endret til et heleid statlig aksjeselskap og utsatt for konkurranse. Dette var en konkurranse som selskapet hadde store problemer med å møte, og på tross av store nedbemanninger klarte ikke selskapet å levere de forventede økonomiske resultatene. Fornying av offentlig sektor er krevende og krever høy kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at løsningen på denne utfordringen ikke er å skjerme denne kompetansen for konkurranse, men å bruke beste tilgjengelige løsninger.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Tidligere "Statskonsult" skilles ut som eget selskap og selges."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill. statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006-2007) om endringer på statsbudsjettet 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at en privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen samt konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og til sine respektive alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.

3.6.4 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

Forslag 2008: kr 436 247 000. Saldert budsjett 2007: kr 412 851 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til den sentrale funksjonen servicesentret vil få i effektiviseringen i den sentrale administrasjonen. Senteret i Engerdal er etab­lert med åtte ansatte. Flertallet vil understreke verdien av at det på denne måten er etablert statlige arbeidsplasser i en distriktskommune. Flertallet vil se det som positivt om flere statlige arbeidsplasser og funksjoner kan etableres i områder med et svakt arbeidsmarked.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til Fremskrittspartiets politikk om konkurranseutsetting, stykkpris og utfordringrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007-2008) til Dokument nr. 8:84 (2006-2007).

Disse medlemmer viser til Fornyings- og administrasjonsdepartementets svar på budsjettspørsmål 237 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2007, der det kommer frem at DSS i 2007 hadde en selvkost på kr 111 049 646 for brukerfinansierte tjenester. Disse medlemmer er skeptiske til at enkelte tjenester ifølge svar på budsjettspørsmålet er "delvis brukerfinansiert", og ønsker at departementene skal betale det tjenestene faktisk koster.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om at statlige tjenesteleverandører som leverer tjenester til departementene, skal gjøre dette til selvkost."

Disse medlemmer viser til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å kutte kr 31 900 000 i post 1 Driftsutgifter og kr 7 000 000 i post 22.

3.6.5 Kap. 1523 Tilskudd til kompetanseutvikling

Forslag 2008: kr 20 000 000. Saldert budsjett 2007: kr 20 000 000.

Komiteen viser til at tilskuddet på 20 mill. kroner er resultat av hovedtariffoppgjøret for perioden 2006-2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at det avsettes ressurser som skal brukes til bedre å utnytte den kompetansen personer med minoritetsbakgrunn har. Det ligger et stort utviklingspotensial i møte mellom personer fra ulike miljøer. Generelt å utvikle møteplasser for personer fra ulike miljøer, er viktig i arbeidet med å stimulere kreativitet som grunnlag for framtidige arbeidsplasser.

3.6.6 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2008: kr 9 443 000 000. Saldert budsjett 2007: kr 7 567 000 000.

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 7 361 fra 1. januar 2006 til 31. desember 2006. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget for 2007 bygger på følgende forutsetninger:

• – Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3 pst.

• – Reduksjon i antall personer med spesielle førtidspensjoner på 12 pst.

• – 15 pst. vekst i antall AFP-pensjoner pr. år, samt en vekst i gjennomsnittlig utbetalt beløp på 2,5 pst.

• – Grunnbeløp i folketrygden: kr 66 812 fra 1. mai 2007.

• – Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, fortsetter sitt medlemskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nåværende regjeringspartier, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at dagens AFP-ordning på sett og vis undergraver disse målsettningene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det må være en målsettning å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Høyre i sitt alternative statsbudsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år. Med Høyres opplegg ville det anslagsvis bli 2 500 færre AFP-pensjonister årlig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å redusere tilskuddet til Statens Pensjonskasse med 61 mill. kroner som følge av lavere AFP-tilbøyelighet med Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. Forslaget om skattefradrag for 62-67-åringer som står i arbeidslivet, ville anslagsvis redusere antallet AFP-pensjonister med 1 000 personer.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det må være en målsettning å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 122 mill. kroner over kap. 1542 post 1. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om skatte- og avgiftsopplegget 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til endringen i lov om Statens Pensjonskasse § 14 første ledd andre punktum som ble foretatt under behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) der det såkalte "knekkpunktet" ble fjernet. Endringen ble gjort gjeldende bare for dem som ble pensjonister etter den 1. mai 2000. Endringen kom som en følge av lønnsoppgjøret for 2000, og ble behandlet av Stortingets organer uten forutgående høringer eller utredninger. At fjerningen av "knekkpunktet" ikke er gjort gjeldende for pensjonister fra før 1. mai 2000, er etter disse medlemmer mening en grov forskjellsbehandling av bl.a. pensjonister med nøyaktig lik tjenestebakgrunn. Få dagers forskjell i pensjoneringstidspunkt kan gi betydelige forskjeller i inntekt som pensjonist. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har talt statspensjonistenes sak uten at noe har blitt gjort.

3.6.7 Kap.1570 Datatilsynet

Forslag 2008: kr 25 443 000. Saldert budsjett 2007: kr 25 059 000.

Komiteen mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Komiteen vil peke på at personvernet er under sterkt press, og at vi kan miste viktige verdier hvis vi lar teknologi og frykt styre utviklingen. Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle som håndhever av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Komiteen understreker videre de sentrale prinsippene i personvernlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2006-2007). For øvrig vises det til Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2007-2008) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2006.

Komiteen viser til at forsvaret for den personlige integritet og personvernet må prioriteres. Det er fundamentet for demokratiet og velferdsstaten som er truet dersom personvernet blir svekket.

Datatilsynet skal påse at personvernet blir ivaretatt i et samfunn der personopplysninger med letthet kan brukes og lagres til formål det ikke var forutsatt. Komiteen merker seg at Datatilsynet har prioritert opplysningsarbeidet. Flere undersøkinger viser at folk har lite kunnskap og lav bevissthet om personvernet. Det er derfor viktig at informasjonsarbeidet mot barn og unge intensiveres.

For blant annet å styrke denne delen av Datatilsynets arbeid foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, å øke kap. 1570 post 1 med 1 mill. kroner ved en tilsvarende reduksjon av kap. 1500 post 21. Bevilgningen under kap. 1570 post 1 blir dermed 26,443 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet med Regjeringens opplegg for 2008 får en reell nedgang i midler på grunn av den høye lønnsveks­ten som for tiden finner sted i Norge. Disse medlemmer vil videre påpeke at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området i sitt daglige virke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av hvilke utford­ringer personvernet står overfor i dag, og i tiden som kommer. Disse medlemmer er opptatt av å bevare et tydelig politisk ansvar på dette feltet for å forhindre at personvernet og den enkeltes frihet skal gå tapt.

Disse medlemmer viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 201 (2005-2006) vedrørende Dokument nr. 8:54 (2005-2006)-forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om oppnevning av en kommisjon for personvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Datatilsynet står overfor en formiddal jobb fremover, blant annet knyttet til spørsmål om datalagring. I sitt alternative budsjettfremlegg øker disse medlemmer derfor Datatilsynets budsjett med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008), hvor posten foreslås økt med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til at Venstre har fremmet forslag i Stortinget om en gjennomgang av personvernet i samferdselssektoren spesielt (Dokument nr. 8:09 (2006-2007)) og om helseregistre og personvern (Dokument nr. 8:14 (2006-2007)).

Dette medlem vil videre peke på at det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet. Dette medlem viser til at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet.

Dette medlem foreslår på bakgrunn av dette å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2008.

3.6.8 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2008: kr 1 600 000

Komiteen viser til at Personvernnemnda i budsjettforslaget har fått eget kapittel. Personvernnemnda er klageorgan på vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda har eget sekretariat. Komiteen er enig med Regjeringen i at nemndas uavhengighet synliggjøres ved eget budsjettkapittel.

3.6.9 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2008: kr 1 561 616 000. Saldert budsjett 2007: kr 1 500 236 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har registrert at flere av byggeprosjektene utenfor husleieordningen vil overstige tidligere satte kostnadsrammer blant annet som følge av prisstigning i byggebransjen. Flertallet har merket seg at totalkostnaden for prosjektet Studentsenteret ved universitetet i Bergen vil overstige kostnadsrammen, og at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til saken på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av et nytt fullverdig fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner under post 30 i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer viser til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Disse medlemmer viser til at byggingen av fengselet er forsinket, og ønsker å få fortgang i prosjektet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg under post 33 at det avsettes 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til nytt fengsel i Halden.

Disse medlemmer viser til at det i Norge finnes en rekke tomme militæranlegg. Disse medlemmer mener enkelte av disse anleggene kan brukes til fengselsformål i fremtiden, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede bruk av tomme militæranlegg til fengselsformål."

Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002-2003) vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007-2008) om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Høgskolen i Bergen siden 1994 har arbeidet for å få nybygg. Grunnen er at den nåværende bygningsmassen, som er spredd rundt på 5 ulike steder i Bergen, ikke er formålstjenlig til høgskoleformål. Dagens bygningsmasse har heller ikke tilfredsstillende arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Dette medlem mener Regjeringen bør få fortgang i saken og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til nytt bygg ved Høgskolen i Bergen.

3.6.10 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2008: kr 59 457 000. Saldert budsjett 2007: kr 84 765 00.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å steinlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen ser nærmere på problemstillingen, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjennom for eksempel steinlegging."

3.6.11 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2007: kr 1 094 404 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 248 804 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den sterke økningen i byggekostnader og det stramme arbeidsmarkedet rammer byggeprosjekter innenfor universitets- og høgskolesektoren. Flertallet er glad for at informatikkbygget ved Universitetet i Oslo blir realisert i henhold til framdriftsplanen og at det blir inngått avtaler sjøl om kostnaden går ut over den ramma som Stortinget har satt. Flertallet viser for øvrig til den prioriteringsplanen for nybygg som tidligere er vedtatt, der odontologibygget ved Universitetet i Bergen og ombygging av patologibygget ved Høgskolen i Oslo står øverst. Flertallet mener det er viktig at disse prosjektene kan realiseres så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og patologibygg ved Høyskolen i Oslo er de høyest prioriterte byggene på listen over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått startbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett post 32 der det foreslås 10 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser videre til at Høyre går inn for å utsette utbyggingen av Regjeringskvartalet, og har derfor i sitt alternative budsjett redusert post 31 med 70 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det er funnet grunnlag for å redusere bevilgningen til investeringer i nye statlige bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, samt å utsette byggeprosjektet utviding av Regjeringskvartalet og Regjeringens representasjonsanlegg med redusering i bevilgingen på 75 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettopplegg hvor det foreslås en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og en startbevilgning på 3 mill. kroner til Patologibygget ved Høyskolen i Oslo, til sammen 8 mill. kroner på kap. 2445 post 32.

3.6.12 Kap. 5445 Statsbygg

Forslag 2008: kr 900 000 000. Saldert budsjett 2007: kr 1 335 555.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det nå er en god situasjon på eiendomsmarkedet og til representantsforslag (Dokument nr. 8:18 (2007-2008). På denne bakgrunn viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor kap. 5445 foreslås økt med 500 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er realistisk å budsjettere med et samlet salg av statlig eiendom på 150 mill. kroner. Dette er et forsiktig anslag, gitt at det i saldert budsjett 2007 legges opp til et salg på om lag 450 mill. kroner. Dette medlem viser til sitt alternative budsjettopplegg hvor kap. 5445 foreslås økt med 150 mill. kroner.

3.6.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Forslag 2008: kr 31 465 000. Saldert budsjett 2007: kr 25 174 000.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for de tjenestene som blir utført for pensjonsordningene, og at det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet som fastsetter prisene.

Komiteen viser til at Statens Pensjonskasse i fjorårets budsjett uttalte at det ble satset på økt kvalitet i pensjonsberegningene, og at en samlet kommunalkomité i sine merknader lovet å følge opp problematikken om korrekte og tidsriktige pensjonsutbetalinger i budsjettet for 2008. Komiteen har i den forbindelse merket seg at mens 96,2 pst. av nye pensjoner i 2005 fikk utbetalt rett pensjon til rett tid, gjaldt dette bare 95 pst. i 2006. Komiteen ser derfor frem til å få de endelige tallene for 2007.

Komiteen merker seg at pensjonsutbetalingene økte fra 13,41 mrd. kroner i 2005 ekskludert avskrivningskostnader til 14,41 mrd. kroner i 2006, og at økningen skyldes trygdeoppgjøret 2006 samt flere pensjonister.

Komiteen merker seg at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende, selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data.