(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 110 731
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 96 581 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 500 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 5 150 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 9 215
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 9 215 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet
| 310 980
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 305 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 330 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 650 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 177 990
000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 50 000 000 |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning, kan overføres | 22 500 000 |
| 77 | Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres | 100 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 350 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 75 000
000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 75 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 10 | 683
916 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 6 010
000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
| 4 | Refusjoner eksterne prosjekter
| 6 000 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet
| 24 930
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 90 000 |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet
| 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 490 000 |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 750 000 |
| 8 | Gebyr havbruk | 13 830 000 |
| 9 | Innmeldingsgebyr Merkeregisteret
| 2 200 000 |
| 12 | Saksbehandlingsgebyr fiskeflåten
| 3 200 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 |
| 20 | Forvaltningssanksjoner
i fiskeflåten | 10 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk
og veiledning | 4 330 000 |
4050 | | Diverse
fiskeriformål | 11 250
000 |
| 1 | Strukturavgift for kapasitetstilpasning
i fiskeflåten | 11 250 000 |
|
Skatter og avgifter |
5575 | | Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet | 53 280
000 |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift
akvakultur | 7 300 000 |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten
| 22 350 000 |
| 72 | Årsavgift havnesikkerhet
| 14 080 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret
| 9 550 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 95
470 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 10 | 588 446
000 |
Rammeområde 10
(Fiskeri)
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
kap. 1050 post 76 | kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1050 | | Diverse fiskeriformål | |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | 6 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten
| 100 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning
av fisk i 2008 settes til 0,18 pst. av førstehåndsverdi
av landet fisk i 1. halvår 2008.
Ved Stortingets vedtak av 27. november
2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt
til kr 592 446 000. Dette er kr 4 000 000
mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr.
1 (2007-2008).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken
skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping
for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av
ressursene.
Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett
og styring over de marine ressursene og havområdene våre.
Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring
og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine
organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig
i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk
problem, og må bekjempes. Flertallet ønsker
at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest
mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer. Flertallet viser til
at det i Soria Moria-erklæringen heter at "Ressurskontrollen
skal styrkes, det må være krav til meldeplikt om
når og hvor fangst fra større fartøy
skal landes, og hyppigere kontroller om bord".
Flertallet er derfor fornøyd
med at Regjeringen følger opp dette gjennom forslaget om å styrke
Fiskeridirektoratets budsjett med 10 mill. kroner som en videre
opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske.
Videre er flertallet fornøyd med at Regjeringen
viderefører den aktive innsatsen overfor myndighetene i
våre naboland og i det internasjonale reguleringsutvalget
for å hindre overfiske og uregulert fiske, særlig
i Barentshavet, i Nordsjøen og i internasjonale farvann.
Flertallet viser til at Regjeringen
i budsjettet for 2008 fortsetter styrkingen av tiltak for å sikre
at beskatningen av våre nasjonale fiskeressurser skal være bærekraftig,
og at verdiskapingen skal komme kystsamfunn som er avhengige av
fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbud
på fersk fisk er en viktig del av denne strategien. Utvikling
av fiskerinæringen må bygge på vårt
fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy
kvalitet, og leveranse av ferskt råstoff må ha
prioritet i forhold til leveranse av råstoff som er frosset
på havet. Flertallet viser til at Regjeringen
i august i år har lagt fram en ferskfiskstrategi.
Flertallet viser til at det er
Regjeringens politikk at fiskeressursene tilhører fellesskapet.
Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten.
Regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie
fartøy med kvoterettigheter innenfor dagens deltakerlov.
Flertallet ønsker å understreke
viktigheten av rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom
en vei inn i fiskerinæringen. Regjeringen vil legge til
rette for å få ungdom til å søke
fag innen fiskeri og havbruk.
Flertallet viser til regjeringsplattformen,
hvor det heter at "Regjeringen vil sikre en desentralisert mottaksstruktur
gjennom fortsatt støtte til mottaksstasjoner og styrke
bevilgningen til føringstilskuddet". Flertallet vil
påpeke at føringstilskuddet er et viktig nærings-
og distriktspolitisk verktøy. Dette er en viktig ordning
både for små fiskemottak, foredlingsbedrifter og
for kystfiskere. Flertallet foreslår derfor å styrke føringstilskuddet
med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser i den anledning
til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Budsjett-innst.
S. I (2007-2008).
Flertallet viser til regjeringsplattformen
hvor det heter at
"Regjeringen vil utvikle et verdiskapingsprogram for fisk,
med spesiell fokus på fersk fisk, og sette i verk en nasjonal
satsing på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter.
Formålet er å utvikle nye og mer forbrukervennlige
produkter, utvikle gode logistikkløsninger, øke
kunnskapene om internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpasset
utviklingsarbeid og å styrke markedsarbeidet i Norge og
internasjonalt".
Videre heter det at " Regjeringen vil arbeide for å gjøre oppdrettsnæringa
bærekraftig", samt
"(...) ha økt marin forskningsinnsats og styrking
av marint innovasjonsprogram, for å legge til rette for forskning,
utvikling av nye produkter, og marin teknologi".
Flertallet er fornøyd med at Regjeringen
tar sikte på en bedre utnyttelse av de naturgitte fortrinn
Norge har som leverandør av ferskfisk, gjennom den vedtatte ferskfiskstrategien.
Flertallet er videre tilfreds med at marint verdiskapingsprogram
videreføres med en bevilgning på 75 mill. kroner.
Flertallet mener at kongekrabben
er en fremmed art i norsk fauna. Flertallet viser
i den anledning til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2006-2007)
om forvaltningen av kongekrabbe, hvor anledningen til å fiske
kongekrabbe utvides.
Flertallet viser til at forskning
og utvikling fortsatt utgjør en vesentlig andel av departementets
budsjett, og videreføres på et høyt nivå. Flertallet viser til
at MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder)
foreslås styrket med 9 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2007. Dette innebærer en samlet budsjettramme
for MAREANO i 2008 på 32,6 mill. kroner.
Flertallet viser til at det foreslås
en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektering av nytt
isgående forskningsfartøy.
Flertallet har merket seg at
den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten
og et stadig økende aktivitetspress i kystsonen har gitt
behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone
og fjordøkologi. Flertallet er tilfreds
med at Regjeringen derfor iverksetter en rekke tiltak, som frembringelse
av en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen,
at Norges forskningsråd setter av midler til økt
forskningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden
og Hardangerfjorden, at forskning på problematikken rundt
nedbeiting av tare prioriteres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets
tilskudd til Norges forskningsråd, og at Havforskningsinstituttet vil
etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for
Trøndelag.
Flertallet viser til regjeringsplattformen
som sier at
"Regjeringa vil opprette et eget statlig investeringsfond
for marin sektor som skal kunne gå inn med eierinteresser
i oppdrett og i foredling av marine produkter".
Flertallet er fornøyd med at dette er foreslått
i statsbudsjettet for 2008, hvor 500 mill. kroner av et totalt investeringfond
på 2,2 mrd. kroner er øremerket marint næringsliv.
Det nye investeringfondet skal, i tråd med Soria Moria-erklæringen,
ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter,
og forvaltes av Innovasjon Norge.
Flertallet viser til regjeringsplattformen
som sier at "Regjeringen vil gjennomgå konkurranseforholdene i
havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap som
er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør
ha som mål å styrke små og mellomstore aktører".
Flertallet har merket seg at
Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring
ble lagt fram i august 2007. Målet med strategien er å legge
til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin
stilling som internasjonal produsent og eksportør, samtidig som
hensynet til miljø og fiskehelse ivaretas. Strategien varsler
at det vil bli gjennomført en ny runde med konsesjoner
i 2009, og at det deretter vil bli årlige konsesjonsrunder
tilpasset veksten i markedet. I tråd med Soria Moria-erklæringen
legger Regjeringen prinsipielt til grunn at kommunene bør
få adgang til å innkreve en arealavgift for bruk
av areal i kystsonen. Regjeringen vil ta endelig stilling til saken
etter at den er nærmere utredet. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår å redusere satsene både for
innmeldingsgebyret og årsavgiften for merkeregisteret,
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets fiskeripolitikk som bygger på at
næringen må få utvikle seg uten byråkratiske
hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør
at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige.
Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende
i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet
og regelverket forenklet, mener disse medlemmer at
liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt.
Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring,
møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg
og reguleringer. Fiskerinæringens rammevilkår preges
av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske
virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne
konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens
rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at
dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse
medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen
må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen
har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av
havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig
for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for
stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre
konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer,
forskrifter, regler og subsidieordninger
Det er viktig med bærekraftig høsting
av ressursen sjøpattedyr. Produkter av sjøpattedyr
er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst
av sjøpattedyr som er hensyntatt i vårt budsjettforslag
vil bidra til økt vekst i kystområdene. Disse
medlemmer mener at fiskeri- og havbrukssektoren er pålagt
for mange og høye særavgifter, og disse
medlemmer fremmer derfor forslag om betydelig reduserte
avgifter som vil legge grunnlag for ytterligere vekst for næringene. Disse
medlemmer mener det er behov for å kanalisere en
større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister
oppnådde lønnsomhet til å gjøre
nødvendige nyinvesteringer. Den økonomiske politikken
kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til
lønnsomhet gav optimisme. De to siste årene med
strukturstopp, NOx-avgift, økt
nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede
leveringsforpliktelser, distriktskvoter, økende renter
og styrket valutakurs har svekket lønnsomheten til fiskerinæringen.
Norsk fiskerinæring har siden valget i 2005 blitt påført
en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum,
bidrar til å svekke lønnsomheten. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å legge
til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene
og at norske myndigheter sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang
for norsk sjømat.
Disse medlemmer er opptatt av
at problemene knyttet til ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske)
blir tatt på alvor. Økt fokus fra politiske myndigheter
over tid og bedre kontrollregimer har synliggjort et omfattende
overfiske spesielt i Barentshavet. Fokuset på UUU-fiske
har vært sterkt den siste tiden på grunn av enkeltsaker
og at avtaler har kommet på plass som følge av
arbeid over lang tid. Tiltakene som er blitt satt i verk har til
en viss grad virket, men innsatsen mot UUU-fiske krever stor innsats
i mange år fremover. EUs målsetting er å få bort
alt ulovlig fiske. De lanserte nylig en omfattende strategi med
fire hovedpunkter. Russland forholder seg ikke i tilstrekkelig grad
til inngåtte avtaler og driver fortsatt overfiske. En rekke
avtaler er blitt inngått mellom Russland og Norge, men
de overholdes i for liten grad av Russland.
Etter en toårig strukturpause med usikkerhet
og tapt lønnsomhet fikk Regjeringen fremmet en sak for
Stortinget våren 2007 med forslag til justeringer av strukturpolitikken. Disse
medlemmer mener det viktigste med meldingen var at et samlet
storting, inkludert Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slo fast at strukturering gjennom kjøp og salg av kvoter
er beste middel for å få en flåte som
er mer tilpasset kvotegrunnlaget og mer lønnsom. Disse
medlemmer har i ettertid registrert betydelig uro og usikkerhet
om enkeltelementer av endringene. Særlig har grensen som
ble satt på 11 meter da gruppen 10-15 meter ble delt i
to, skapt mye usikkerhet og uro. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen går gjennom konsekvensene for denne flåtegruppen,
og om nødvendig kommer tilbake til Stortinget dersom det
viser seg at forslaget om å dele gruppen i to var for dårlig
forberedt.
Disse medlemmer merker seg de
betydelige utfordringene fiskerinæringen har med å rekruttere
fiskere som følge av stor etterspørsel fra blant
annet offshorenæringen. Regjeringens systematiske svekkelse av
lønnsomheten i fiskerinæringen har ytterligere økt disse
problemene. Offshorenæringen har høy lønnsomhet,
høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Disse
medlemmer mener fiskerfradraget, som sist ble økt
til kr 80 000 under regjeringen Bondevik II, må økes
til kr 150 000 for å kompensere for rekrutteringsproblemene
som fiskeflåten opplever som følge av en styrket
nettolønnsordning og et meget stramt arbeidsmarked.
Regjeringens ferskfiskstrategi inneholder en
del forslag som kan øke verdiskaping og fleksibilitet i
næringen. Mer fleksibelt kvoteår, legge til rette
for levendelagring og bedre samarbeid mellom havbruk og villfanget
for å sikre mer stabil tilgang på råstoff
gjennom året er eksempler på dette. Derimot er
fortsatt distriktskvote, innskjerpede leveringsforpliktelser og
mer regulering i fiskeripolitikken ikke bidrag til å øke
lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer er
kritiske til en ferskfiskstrategi som legger opp til økte reguleringer
i stedet for å stimulere til en mer lønnsom fiskerinæring.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember
2006 om å gå i dialog med næringene som
er rammet av NOx-avgiften med tanke på å få på plass
miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten
avgiften kreves inn på i dag er basert på rene
fiskale hensyn, gir tilnærmet ingen miljøeffekt
og fører til lengre transport ved at råstoffet
leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet
og norske industribedrifter på. Disse medlemmer viser
til eget forslag om å gi fritak til og med første
halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes
hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har
klart å få på plass en avtale innen Revidert
nasjonalbudsjett for 2008, vil disse medlemmer på nytt
vurdere å gi fritak videre.
Norsk sjømat er en av våre
største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring.
På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og
turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland,
har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi
kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt.
Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som
tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer
må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut
som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse
medlemmer mener at norskekysten skal få ta del
i veksten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses
ut 20 nye oppdrettskonsesjoner à 5 mill. kroner. Det vil
gi en produksjonsøkning på om lag 2 pst. Konsesjonene
skal fordeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle
kjøpere og fordeles ved loddtrekning.
Disse medlemmer ønsker
en gradvis utvikling med mer produksjon og økt verdiskaping
i oppdrettsnæringen.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er
avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Vilkåra
for den marine næringa i Noreg er gode. Næringa
har for det første særskilt gode naturlege vilkår
for fangst og oppdrettsproduksjon i norske farvatn. For det andre
har den marine næringa i Noreg lang erfaring, høg
kompetanse, stor ståpåvilje og kreativitet. For
det tredje er etterspørselen etter fisk og sjømat
sterkt aukande på verdsmarknaden. Denne auken er venta å halda
fram etter kvart som verda si befolkning veks og fleire etterspør
sunnare mat. Dette gjer samla sett at den marine næringa
i Noreg er svært konkurransedyktig og at den står
for ein av Kyst-Noreg sine beste moglegheiter for vekst og utvikling
i tida som kjem.
Denne medlemen meiner at Regjeringa
ikkje har gjort ein god nok jobb for å sikra gode og påreknelege rammevilkår
for fiskeri- og havbruksnæringa. For det første
vart strukturkvoteordningane frosne og drøfta på nytt,
trass i at næringa hadde støtta opp om regjeringa Bondevik
II sitt opplegg. Resultatet vart strukturering også av
fartøygruppa 11-15 meter. Dette har ført til mykje
støy, forvirring og usikkerhet i næringa. For
det andre har Regjeringa innført NOx-avgifta,
som har vore ei tung bør for fiskeria og som heller ikkje
har medvirka til å kutta utsleppa av NOx i
monaleg grad. Det er uakseptabelt at Regjeringa enno ikkje har klart å få på plass
eit NOx-fond som erstatning for NOx-avgifta. Næringa har ønskt
eit slikt fond heile tida. Denne medlemen er oppteken
av å gjera noko med dette, og foreslår oppretting
av eit NOx-fond frå 1. juli
2008.
Regjeringa har for det tredje ikkje tatt på alvor
dei alvorlege problema fiskerinæringa har med å rekruttera nok
mannskap. Det har lenge kome signal frå fiskeri-Noreg om
at det er vanskelig å konkurrera med dei gode tilboda som
mellom anna offshorenæringa kan gje unge arbeidstakarar.
Offshorenæringa er generelt prega av høg vekst
samtidig som den nyt godt av nettolønnsordninga for sjøfolk.
Regjeringa har heller ikkje i dette framlegget til statsbudsjett
funne grunn til å lytta til Fiskeri-Noreg sine krav på dette
området. Denne medlemen foreslår
difor at fiskarfrådraget, som sist vart auka under regjeringa
Bondevik II, vert auka til 150 000 kroner for å betra
tilgangen på arbeidskraft i fiskerinæringa.
For det fjerde har Regjeringa ikkje hatt ein
god nok dialog med fiskerinæringa når det gjeld
organiseringa av forskingskonsernet NOFIMA. I Innst. S. nr. 230 (2006-2007)
om Revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslo Venstre og Kristeleg Folkeparti
at vedtaket om at det skulle vera eit krav at Fiskeri- og havbruksnæringens
Forskningsfond (FHF) kjøpte FoU-tjenester frå NOFIMA
for 50 mill. kroner pr. år skulle utsettjast til statsbudsjettet
2008, og at Regjeringa i mellomtida gjekk i ny dialog med næringa.
Høgre hadde eit liknande forslag. Regjeringspartia hadde
ein fleirtalsmerknad der dei la til grunn ein reell dialog med næringa
i prosessen vidare. Regjeringa har nå fremma det same forslaget
på nytt, utan å ha vorte einige med næringa.
Næringa har sjølv kritisert Regjeringa for manglande
dialog om saka. Denne medlemen ber difor på nytt
om at Regjeringa går i reell dialog med næringa,
og at vedtaket om FHF sitt kjøp av FoU-tenester frå NOFIMA
vert utsett til Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Denne medlemen set pris på at
Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett har ei løyving
på 2 mill. kroner til velferdstiltak for fiskarar i regi
av frivillige organisasjonar. Dette er ei auke på 1 mill.
kroner samanlikna med framlegget til statsbudsjett for i fjor, og
i tråd med denne medlemen sitt framlegg
då.
Internasjonal marknadstilgang er avgjerande
for fiskeri- og havbruksnæringa. Denne medlemen strekar
under at Regjeringa må gjera det den kan for å få til ein
ny, omfattande WTO-avtale som sikrar global marknadstilgang
for norske marine produkt. Regjeringa må også nytta
EFTAs handelsavtalar med land utanfor EU som eit supplement til
WTO for å opna opp særlig viktige marknader for
norsk fisk og sjømat ytterlegare.
Den norske oppdrettsnæringa er blitt
møtt med skuldingar frå skotske oppdrettarar om
dumping på EU-marknaden, dvs. å selja for prisar
som er lågare enn produksjonskostnadane. Faktum er at norsk
oppdrettslaks kan bli seld til låge prisar i EU fordi me
er svært konkurransedyktige. Skuldingane om dumping held ikkje.
Men det har ikkje hindra EU frå å innføra
minsteprisar på norsk laks med grunngjeving i anti-dumpingsregelverk
i Verdas Handelsorganisasjon (WTO). Slik er det ofte i desse sakene.
Forsking syner at nesten ingen av dei anti-dumpingssakene som vert
innmeldt til Europakommisjonen, faktisk inneber dumping. Likevel
vel EU å gå vidare med om lag to av tre av desse
sakene. Denne medlemen støtta difor Regjeringa
då den tok EU inn for WTO-domstolen 17. mars 2006
for å få domstolen sitt syn på saka. Denne medlemen er
ikkje overraska over WTO-domstolen si kjenning av 16. november
2007, der Noreg får medhald i at EU har brote WTO-regelverket
for anti-dumping på 22 punkter. Dette er det mest omfattande
brotet på anti-dumpingsregelverket som eit WTO-panel har funne
i noko liknande sak. Med dette fell sjølve grunnlaget for
anti-dumpingstiltaket bort. Dermed er det mykje som tyder på at
EU må retta seg etter vedtaket og fjerna minsteprisane
på norsk laks i den viktige EU-marknaden. Denne
medlemen meiner at denne saka illustrerar kor viktig det
er å ha eit felles, forpliktande regelverk for verdshandelen
i WTO, som vert handheva av WTO-domstolen. Dette er særleg
viktig for små land som Noreg, som elles har mindre makt
i verdshandelen enn større land. Denne medlemen strekar
under at Noreg også i framtida må ta EU og andre
inn for WTO-domstolen når me meiner at det er gjort brot
på WTO-regelverket.
Denne medlemen er uroa for overfiske
og svekka fiskebestandar i dei globale fiskeria. Ifølgje
FN sin matvareorganisasjon (FAO) er om lag to tredjedelar av verdas
fiskeressursar fullt utnytta, overutnytta eller uttømt.
Andre studiar peikar på at av store fisk som tunfisk, sverdfisk,
torsk, kveite og flyndre, er det berre om lag 10 pst. igjen, samanlikna
med det nivået ein hadde i 1950. Noreg er saman med Island
blant dei få landa i verda som har ei stort sett berekraftig
forvalting av fiskeriressursane. Denne medlemen strekar
under at det er sentralt at den berekraftige, norske fiskeriforvaltninga
må vidareførast, slik at me gjer vårt
for at den dystre situasjonen globalt vert betre. Noreg må vera
ein pådrivar internasjonalt for ei meir berekraftig forvalting
av verdas fiskeriressursar. Denne medlemen er særleg
uroa for russisk overfiske i Barentshavet. Dette svekkar fiskebestandane
og reduserar inntektsmoglegheitene til norske fiskarar kraftig. Denne medlemen etterlysar
ei tøffare haldning frå Regjeringa si side i desse
spørsmåla, slik at det vert vanskelegare for russiske
og andre utanlandske fiskebåtar å fiska i norsk økonomisk
sone.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav
som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte
disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være
større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår
kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag
langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk
og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte
forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner,
og gjennom målrettet forskning. Dette
medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer
en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.
Dette medlem ser at kystflåten
i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle
nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke
grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes
med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital.
Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling og satsing
på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge
gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer.
Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles
kraftig, og ha som hovedmål å sørge for
miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal
verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse
på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres
forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen
og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom
kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større
enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt
på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene.
Norge må i internasjonale forhandlinger være en
pådriver for å få et mer bærekraftig
fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig
bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler
og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen
i Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen
for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner
fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn
av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy
som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy.
Dette paradokset blir ikke mindre av at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningene til nettolønnsordningen for sjøfolk
med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst.,
med begrunnelse i en sterk økning i lønnsnivået
for mottakerne av ordningen, samtidig som Regjeringen foreslår
en nominell videreføring av bl.a. fiskerfradraget, som
i realiteten innebærer en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dette medlem er
uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen
og samtidig øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner
til 150 000 kroner og på denne måten styrke
rekrutteringen til og rammebetingelsene for fiskerinæringen.
Dette medlem mener at det fortsatt
er store uutnyttede muligheter innenfor oppdrettsnæringen
og legger til grunn at det vil være mulig å selge
nye oppdrettskonsesjoner også i 2008 på samlet
om lag 50 mill. kroner.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008)
og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning
er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | A, SV,
Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 110 731 | 110 731 (0) | 81 581 (-29 150) | 105 731 (-5 000) | 110 731 (0) | 110 731 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 581 | 96 581 (0) | 73 581 (-23
000) | 91 581 (-5
000) | 96 581 (0) | 96 581 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 500 | 8 500 (0) | 7 500 (-1
000) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 5 150 | 5 150 (0) | 0 (-5
150) | 5 150 (0) | 5 150 (0) | 5 150 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 310 980 | 310 980 (0) | 305 980 (-5 000) | 310 980 (0) | 310 980 (0) | 310 980 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 305 000 | 305 000 (0) | 300 000 (-5
000) | 305 000 (0) | 305 000 (0) | 305 000 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 177 990 | 181 990 (+4 000) | 145 990 (-32 000) | 177 990 (0) | 177 990 (0) | 177 990 (0) |
| 71 | Sosiale tiltak | 2 000 | 2 000 (0) | 0 (-2
000) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 75 | Tilskudd til
næringstiltak i
fiskeriene | 50 000 | 54 000 (+4 000) | 20 000 (-30 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 10 | 683
916 | 687
916 (+4
000) | 617
766 (-66 150) | 678
916 (-5 000) | 683
916 (0) | 683
916 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 24 930 | 24 930 (0) | 17 930 (-7 000) | 124 930 (+100 000) | 24 930 (0) | 74 930 (+50 000) |
| 8 | Gebyr havbruk | 13 830 | 13 830 (0) | 6 830 (-7
000) | 13 830 (0) | 13 830 (0) | 13 830 (0) |
| 13 | Salg av oppdrettskonsesjoner for
fisk | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 13 | Salg av oppdrettskonsesjoner | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) |
4050 | | Diverse
fiskeriformål | 11 250 | 11 250 (0) | 22 750 (+11 500) | 11 250 (0) | 11 250 (0) | 11 250 (0) |
| 1 | Strukturavgift for kapasitetstilpasning
i fiskeflåten | 11 250 | 11 250 (0) | 22 750 (+11
500) | 11 250 (0) | 11 250 (0) | 11 250 (0) |
5575 | | Sektoravgifter
under
Fiskeri- og kystdepartementet | 53 280 | 53 280 (0) | 7 300 (-45 980) | 53 280 (0) | 53 280 (0) | 53 280 (0) |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 22 350 | 22 350 (0) | 0 (-22
350) | 22 350 (0) | 22 350 (0) | 22 350 (0) |
| 72 | Årsavgift havnesikkerhet | 14 080 | 14 080 (0) | 0 (-14
080) | 14 080 (0) | 14 080 (0) | 14 080 (0) |
| 73 | Årsavgift
Merkeregisteret | 9 550 | 9 550 (0) | 0 (-9 550) | 9 550 (0) | 9 550 (0) | 9 550 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 95
470 | 95
470 (0) | 53
990 (-41 480) | 195
470 (+100
000) | 95
470 (0) | 145
470 (+50
000) |
| | Sum netto
rammeområde 10 | 588 446 | 592 446 (+4 000) | 563 776 (-24 670) | 483 446 (-105 000) | 588 446 (0) | 538 446 (-50 000) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader
og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp.
nr. 1 (2007- 2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008) hvor ikke annet
fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 110 731 000
på kap. 1000 og kr 6 010 000
på kap. 4000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens arbeid med å få redusert
norske NOx-utslipp gjennom en avtale
med næringen. Flertallet imøteser
en avtale, og slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det i 2005 var registrert om lag 7 700 fiskefartøy
i Norge og av disse var om lag 6 900, eller nesten 90 pst.,
under 15 meter. Disse fartøyene sysselsetter over halvparten
av alle manntallsførte fiskere. Svært mange lokale
fiskemottak er helt avhengig av leveranser fra denne fartøygruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den
etablerte NOX-avgiften på utslipp
av nitrogenoksider fra båter som går mellom norske
havner, skaper store økonomiske vanskeligheter for næringslivet
som ikke har fått mulighet til å tilpasse seg
systemet og derfor ender opp med en uholdbar ekstraregning. Disse
medlemmer mener avgiften skaper særlige problemer
for norske båter, for dersom en utenlandsk båt
fisker i norsk sone, så slipper den å betale NOX-avgift, mens den norske båten
som ligger like ved må betale. Disse medlemmer viser
til at den samme problemstillingen gjelder cruise-næringen, der
Norge blir det eneste landet med en slik avgift. Dette medfører
lavere trafikk, da rederiene velger andre destinasjoner i Nord-Europa. Disse
medlemmer viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg protestene
mot strukturering for fartøy under 15 meter. Dette gjelder
flere forhold som vil kunne ha store konsekvenser for den enkelte
fartøyeier og det enkelte fartøys driftsmønster.
I etterkant av behandlingen av strukturmeldingen har det fremkommet
at det er svært mange fiskebåteiere som kommer særdeles
dårlig ut med den nye måten å strukturere kystflåten
på. Disse medlemmer har også merket seg
at flere organisasjoner og politikere mener det som nå skjer,
slår svært uheldig ut for mange fiskebåteiere. Også innenfor
regjeringspartiene på Stortinget er det uenighet om Regjeringens
politikk, og det vises til Fiskaren 14. november der Sosialistisk
Venstrepartis fiskeripolitiske talskvinne uttaler seg svært
kritisk til måten prosessen har skjedd på, og
er uenig i resultatet av Regjeringens politikk.
Disse medlemmer viser til at
konsekvensene av forslaget om strukturering for fartøy
under 15 meter ikke er utredet godt nok og vil slå uheldig
ut for mange fiskebåteiere, og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra
strukturering for fartøy under 15 meter, inntil det er
konsekvensutredet hvordan virkningen av dette vil bli for flåtegruppen,
eiere og fiskeriavhengige lokalsamfunn."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen innen utløpet av 2009 vil foreta en
evaluering av hvordan struktureringen har virket med særlig
vekt på konsekvenser for distriktene.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres syn
er dette en innrømmelse på stor usikkerhet om
hvordan struktureringen av kystflåten vil virke.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til egne merknader i samme innstilling under primærstandpunkt
hvor strukturpolitikken omtales spesielt.
Det foreslås bevilget kr 96 581 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom
for besparelser og at det fortsatt er muligheter for innsparinger
innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener
det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000
post 1 med kr 23 000 000 fra kr 96 581 000
til kr 73 581 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater. Disse medlemmer viser til Høyres
prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der bevilgningen
på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med
5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 500 000
på post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er rom for effektivisering også innenfor
det prosjektrelaterte arbeidet og foreslår derfor en redusert
bevilgning.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000
post 21 med kr 1 000 000 fra kr 8 500 000
til kr 7 500 000.
Det foreslås bevilget kr 5 150 000
på post 71.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt
av at kystkultur skal være en del av det levende og aktive
miljøet langs kysten, og støtter Regjeringens
satsing på dette. Flertallet har merket
seg at Regjeringen øker innsatsen for å ta vare
på kulturarven langs kysten, gjennom en styrking av bevilgningene
over statsbudsjettet. Flertallet støtter
også forslaget om at det bevilges midler til etablering
av et etatsmuseum for Kystverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med kystkultur ikke er en offentlig primæroppgave
som skal finansieres over Fiskeri- og kystdepartementets budsjettområde.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000
post 71 med kr 5 150 000 fra kr 5 150 000
til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 9 215 000
på kap. 1001.
Komiteen viser til
at Norge har som overordnet strategi å oppnå ansvarlig
forvaltning av alle de marine levende ressursene i Nord-Atlanteren.
En omfattende del av norsk fiske skjer på bestander vi
deler med andre land, og to- eller flersidige avtaler om forvaltning
av felles fiskeressurser er, etter komiteens oppfatning, avgjørende
for å sikre bærekraftige fiskebestander.
Komiteen viser til at forholdet
til EU, Russland og Island er av avgjørende betydning i
kampen mot UUU. Uten et etablert samarbeid med fastlagte avtaler
på ressursforvaltningssiden ville det neppe vært
mulig å oppnå det tette og fortrolige samarbeid
med EUs kontrollverk som har ført til at EU (gjennom Den
nordøstatlantiske fiskerikommisjon - NEAFC) har påtatt seg å kontrollere
alle landinger av norsk frossen torsk i EUs havner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for å oppnå tilfredsstillende
kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i, og støtter
dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen har oppnådd mye for å bekjempe
UUU-fiske og at havnestatskontrollen ser ut til å fungere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
betydningen av at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene
for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine
ressurser og internasjonal havrett. Disse medlemmer viser
til problemene som følge av overfiske i Barentshavet, som medfører
et betydelig økonomisk tap for Norge. Disse medlemmer mener
det er viktig at Regjeringen prioriterer overfiske i Barentshavet
og iverksetter tiltak for bærekraftig ressursforvaltning.
Ved etableringen av NOFIMA 1. januar
2008 vil storparten av den næringsrettede marineforskningen være
samlet i ett konsern. Dermed legges det til rette for en mer målrettet
og effektiv forskningsinnsats. Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det strategiske samarbeidet mellom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
(FHF) og NOFIMA der målsettingen er at om lag 50 mill.
kroner av FHFs midler skal kanaliseres til forskningsoppdrag i NOFIMA.
Midlene vil sikre langsiktig marin, næringsrettet forskning. Flertallet har
også merket seg at det skal opprettes en egen avtale mellom
FHF og NOFIMA og at det nødvendigvis vil ta noe tid å identifisere
aktuelle forskningsprosjekter, samtidig som FHFs midler allerede
er bundet opp i flerårige prosjekter.
Flertallet vil peke på at
det er FHF selv som på vegne av næringen skal
bestemme hvilke langsiktige forskningsprosjekt som skal finansieres
av disse midlene. Midler fra FHF skal ikke brukes til grunnfinansiering
av NOFIMA.
Flertallet har også merket
seg at departementet i sitt brev til komiteen av 15. november
2008 gjør rede for sammensetningen av styre og bedriftsforsamling
i NOFIMA. Flertallet er tilfreds med at fiskeriinteressene
er sikret bred representasjon i både styre og bedriftsforsamling
og dermed også innflytelse på selskapets forskningspolitikk.
Flertallet peker på at
NIFU STEP har foretatt en evaluering av FHFs virksomhet og blant
annet har anbefalt at oppdragenes størrelse økes. Flertallet er enig
i dette, men understreker at det ved utformingen av oppdrag bør
utvises tilstrekkelig fleksibilitet alt etter de behov næringen
selv har.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
etableringen av NOFIMA AS for å styrke samarbeidet mellom
marin forskning og landbruksforskning. Disse medlemmer viser
til at landbruksnæringen har akseptert å gå inn
med basisfinansiering forutsatt at fiskerinæringen gjør
det samme. Etter disse medlemmers oppfatning er det
en viktig forskjell at landbruksforskningen stort sett er offentlig
finansiert mens midlene i Fiskeri og Havbruksnæringens
forskningsfond er finansiert av næringen selv. Disse
medlemmer mener at forskningsavgiften på sjømat
fortsatt i sin helhet skal gå til Fiskeri og Havbruksnæringens
forskningsfond uten føringer, slik at næringen
selv har innflytelse på hvordan midlene brukes. Disse
medlemmer mener også at det skal være
slik at næringen selv styrer størrelsen på forskningsprosjektene. Disse
medlemmer mener det er av stor prinsipiell betydning at
næringen selv har kontroll over bruken av disse midlene.
Da næringen i sin tid tok initiativ til å innføre
FoU-avgiften og opprettelsen av det næringsstyrte FHF-fondet,
var ikke intensjonen at midlene skulle gå til drift av
statlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer mener
at grunnlaget for FoU-avgiften svekkes så sterkt at det
er grunn til å stille spørsmål ved hele
ordningen dersom ikke Regjeringen finner en tilfredsstillende løsning sammen
med næringen.
Disse medlemmer vil understreke
at det er en samlet fiskeri- og havbruksnæring som står
bak motstanden mot Regjeringens løsning om å ta
FHFs midler til drift av NOFIMA.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
ordningen der forskningsavgiften på sjømat i sin
helhet forvaltes av Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond
uten at det legges føringer for hvordan midlene skal benyttes."
Det foreslås bevilget kr 310 980 000
på kap. 1030.
Komiteen strekar under
at det norske forvaltingsregimet er særs godt i ein internasjonal
samanheng. Komiteen meiner at det er viktig at kontrollinnsatsen
i Noreg framleis vert halde på eit høgt nivå,
særlig landingskontrollen. Dette byggjer opp under målsetjingane
om ein langsiktig, lønnsam og berekraftig hausting av dei
marine ressursane. Men det globale problemet med overfiske og sviktande
bestandar er alvorleg. Over 90 pst. av norsk fiske skjer på bestandar
som vert forvalta i samarbeid med andre land. Internasjonalt arbeid
med ressurskontroll er difor avgjerande for norske fiskeri og havmiljøet
meir generelt.
Komiteen peikar på at
det ulovlege overfisket i nordområda (UUU-fisket) er ein
alvorleg trussel mot fiskerinæringa og kystbefolkninga
sine levevilkår. Det ulovlege fisket vert i stor grad utført
av fartøy som ikkje fører norsk flagg og utanfor
norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert også landa utanfor
Noreg.
Komiteen viser til at norske
styresmakter sitt arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet
er særs ressurskrevjande. I tillegg til kontroll på havet
og i hamner ved landing av fisk vert det arbeidd for at dei statar
der fisken vert landa, innfører effektive kontrollordningar
som hindrar landing av ulovleg fisk. Komiteen er
av den oppfatning at for å lukkast med dette arbeidet er
det avgjerande at arbeidet vert tilført tilstrekkelege
midlar, slik at innsatsen kan førast vidare og styrkast.
Komiteen støttar at
det auka samarbeidet om ressurskontroll med EU og dei enkelte medlemslanda
vert utvida, mellom anna med auka samarbeid om utveksling av informasjon
om landingar frå tredjeland sine fartøy. Komiteen er
også positiv til at samarbeidet mellom Noreg og EU om kontroll
av pelagiske fangstar skal utvida sitt mandat til også å gjelda
kampen mot UUU-fiske, og at partane skal betra kontrollen med landingar
av kvit fisk rundt Nordsjøen.
Komiteen støttar dessutan
det norske arbeidet om å få til ein global avtale
om havnestatskontroll.
Komiteen er også positiv
til at arbeidet med rømming av oppdrettsfisk framleis er
høgt prioritert, og at tiltaksplanen "Visjon nullflukt"
vert vidareført i 2008.
Komiteen peikar på at
EU sin felles fiskeripolitikk på enkelte områder
har vore feilslått og lite berekraftig. Politikken har
gjennomgåande vore prega av høge, ikkje-berekraftige
kvotar, svake reguleringar og mangelfull handheving og sanksjonering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, mener
Norge må være en konstruktiv kritiker til EUs
felles fiskeripolitikk. Norge og EU deler de viktigste bestandene,
og EU er vår viktigste allierte i arbeidet med å få slutt
på ulovlig fiske.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Høgre, viser til at
resultatet er sviktande bestandar i EU sine farvatn, og at EU inngår
fiskeriavtalar mellom anna med fattige land på vilkår
som er uheldige både i eit utviklings- og havmiljøperspektiv. Dette
fleirtalet syner til at det i våre nærområder
er ein særleg alvorleg situasjon for torskebestanden i
Nordsjøen. Situasjonen vert ikkje betre av at EU mellom
anna ikkje har forbod mot utkast av fisk, og at EU-fiskarar i stort
mon kastar fisk tilbake på sjøen.
Dette fleirtalet er uroa over
situasjonen i EU, og peikar på at norske fiskarar vert
skadelidande av EU sin sviktande forvalting av bestandar som er
av felles interesse for Noreg og EU.
Eit tredje fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at
aukinga av midlar til Fiskeridirektoratet er eit viktig signal om
opptrapping av kontrollverksemda frå norsk side. Desse
midla vil auka Fiskeridirektoratet si evne til å arbeida
for ei ansvarlig ressursforvalting. Dette fleirtalet viser
til behovet for at Fiskeridirektoratet sin kontrollaktivitet har
eit truverdig og effektivt nærvær, og at dette
skal koma fram gjennom ein reell auke i kontrollaktivitet på havet,
på kaia og i fiskemottaka.
Dette fleirtalet viser til at
Kystvakta har estimert omfanget av det urapporterte russiske fisket
av torsk til å vera på om lag 101 000
tonn i 2005 og 78 000 tonn i 2006. Det har med andre ord
vore ein nedgang på 23 pst. frå 2005 til 2006.
Overfisket av hyse har gått ned med 55 pst. ifølgje
Fiskeridirektoratet. Denne positive utviklinga kan skuldast betre
samarbeid med Russland om fiskeriovervaking, og at russiske etatar
har vist aukande kapasitet til å overvake og sanksjonera
overfiske.
Dette fleirtalet viser til at
overfisket, trass i den positive utviklinga, framleis er omfattande
og at behovet for betre kontroll er stort.
Dette fleirtalet er nøgd
med at budsjettet til Fiskeridirektoratet vert auka for å styrka
ressurskontrollen, og at det mellom anna er sett av 10 mill. kroner
til det viktige arbeidet mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske.
Et fjerde flertall, medlemmene
i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Norge i samarbeidet
med EU prioriterer spørsmålet om hvordan få bedre
kontroll på havet, herunder tiltak mot utkast og slipping.
Dette flertallet viser til EUs
felles fiskeripolitikk, Common Fisheries Policy (CFP), som har vært
en del av samarbeidet i flere tiår. Dette flertallet mener
en felles forvaltningspolitikk i EU er et gode. Gjennom CFP har
forvaltningen av fiskeressursene i EU-farvannene blitt forbedret.
Det er fortsatt en del som gjenstår. Utkastpåbudet
som EU har praktisert, har vært kritisert fra Norges side
og er til evaluering. EUs praktisering av et høyere vanntrekk
på landet fangst gav ikke bare fordeler for industrien
i EU, den førte også med seg at det reelle uttaket
av fisk var høyere. Dette har nå bedret seg etter
press fra blant annet Norge. De senere årene er det blitt
satt i gang programmer for å få ned overkapasitet
og å modernisere flåten.
En av de største utfordringene fiskerinæringen
står overfor er ulovlig, uregulert og uregistrert fiske,
UUU-fiske. Nylig lanserte EUs fiskerikommisær Joe Borg flere
konkrete initiativ til å få slutt på UUU-fiske.
Det er avgjørende at et samlet EU tar slike initiativ.
Hovedproblemet med UUU-fiske er at så lenge det finnes havner
som tar imot piratfartøyene, så vil det være
et marked for denne aktiviteten. EU har stengt sine havner for disse
skipene, og de har forpliktet seg til å arbeide for å begrense
det også utenfor EUs grenser. Norge kan sammen med EU utrette
mye med tanke på å få slutt på ulovlig
fiske.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti viser til at EU sin felles fiskeripolitikk
dessutan gjev omfattande subsidiar til bygging av nye og meir moderne
fiskebåtar, noko som medverkar til å halda oppe
den store overkapasiteten i EU sin flåte. Alt dette til
tross for at internasjonale havforskarar kvart år peikar
på at EU sin politikk må endrast og at fisket
må reduserast for å verte berekraftig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kampen mot UUU-fiske må forsterkes og er bekymret for
at Kystvakta for neste år reduseres fra 18 til 15 fartøy,
noe som er et resultat av Regjeringens politikk. Disse medlemmer mener at
det blir vanskelig å redusere overfiske med færre kystvaktfartøy
og viser til at Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å styrke
Kystvakta med 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha et lovverk som fanger opp UUU-fiske. Disse
medlemmer viser til at det nylig har falt dom i Høyesterett
der en russisk tråler og et lastefartøy ble frifunnet
for omlasting ved Bjørnøya. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha et oppdatert og slagkraftig lovverk
som tetter igjen alle smutthull for å stoppe UUU-fiske.
Disse medlemmer viser til rapporten
om russisk fiske av torsk og hyse i 2006 som Fiskeridirektoratet har
lagt frem. I rapporten er det gjort ulike beregninger av overfiske
der det blant annet fremkommer at overfiske i 2006 ligger på ca.
117 000 tonn torsk og 28 600 tonn hyse. Dersom
denne fangstmengden hadde vært landet i Norge innenfor
lovlige kvoter, ville det ha utgjort en førstehåndsverdi
på opp imot 1,8 mrd. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti
og Venstre viser til at ferske tal frå EU si eiga
forsking viser at opp til 60 pst. av fisken som vert fanga av EU
sine fiskarar i Nordsjøen vert kasta attende på havet,
ifølgje NRK P1, "Her og Nå", 20. november
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener primært at konsesjonsordningen
for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn
til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges
ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser
til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener
derfor at det nå er på tide med ny tildeling av
oppdrettskonsesjoner for laks.
Disse medlemmer er bekymret for
at norsk eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarkedet
enn for noen få år tilbake. Disse medlemmer vil
derfor legge til rette for at det norske produksjonsvolumet kan økes,
men i et forsvarlig tempo. Disse medlemmer viser
til at produksjonsvekst i laksenæringen kan skje gjennom
tildeling av nye konsesjoner eller ved økt produksjon innenfor
eksisterende konsesjoner. Disse medlemmer har notert
seg at Regjeringen i "Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring"
legger opp til å tildele nye konsesjoner først
i 2009. Disse medlemmer peker på at dagens
regler med maksimalt tillatt biomasse er en hindring for økt
produksjon i eksisterende konsesjoner, og at en økning
av denne grensen ville medføre økt produksjonskapasitet. Disse
medlemmer ønsker en slik økning velkommen
så lenge konsesjonærene kan dokumentere at økning
i Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) ikke medfører økologiske
utfordringer på lokalitetene som er tilknyttet konsesjonene. Disse medlemmer ser
heller ingen grunn til å vente til 2009 med å tildele
nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk. Disse medlemmer mener
en konsesjonsrunde bør gjennomføres i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk
i minimum 6 år før et eventuelt videresalg av
konsesjonene, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet,
tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen
bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye
oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.
Disse medlemmer viser til at
konsesjonene bør tildeles kostnadsfritt og ikke ha noen
føringer i forhold til geografisk plassering eller struktur
i næringen. Disse medlemmer vil imidlertid
legge til grunn at de konsesjonærene som blir tildelt konsesjoner,
skal måtte drive i det området de får
tildelt konsesjon i seks år før konsesjonene skal
kunne selges. Opphører driften i konsesjonen før
seks år er gått, bør konsesjonen tilbakeføres
til staten.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av
laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking,
vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering
og struktur i næringen."
"Stortinget ber Regjeringen øke
"Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn pr. konsesjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en runde med tildeling av 20 oppdrettskonsesjoner for laksefisk i
2008 mot et vederlag på 5 mill. kroner per stykk. Konsesjonene
skal fordeles fylkesvis og tildeles etter en runde med prekvalifisering
av potensielle kjøpere og loddtrekning."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen i sin regjeringserklæring slår fast
at dagens distriktskvoteordning skal forsterkes og tas mer aktivt
i bruk, og at nasjonale myndigheter årlig skal kunne avsette
inntil 10 pst. av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding
i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettingen
i industrien. Fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere
fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen, skal behandles likt.
Regionale myndigheter tilbys å fordele disse landingene
til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre
tid har behov for slike spesielle virkemidler.
Flertallet viser til at vi bruker
3 pst. av torskekvota fra trål og kystflåten over
15 m til distriktskvoteordninga. Flertallet viser
til at Regjeringen høsten 2006 gjennomførte en
prøveordning med levering av distriktskvoter i Nordland,
Troms og Finnmark. Prøveordningen ble evaluert av Fiskeriforskning,
og rapporten gir en grundig beskrivelse av hvilke faktorer som påvirket
ordningenes virkemåte og effekt i 2006. Rapporten viser
blant annet at effekten av ordningen avhenger av at distriktskvotene
gir en annen fordeling av fisken enn ordinært fiske, og
at utviklingen i det ordinære fisket hadde stor betydning
for distriktskvoteordningen.
Flertallet viser derfor til at
Regjeringen på denne bakgrunn besluttet at prøveordningen
videreføres i 2007, med enkelte mindre justeringer.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringa føreslår å føre
vidare prøveordninga med distriktskvoter for 2007 med same kvantum
som for 2006. Desse medlemene meiner at ei ordning
med distriktskvotar skapar ein uheldig fordeling av råstoffet
og fører med seg ein konflikt mellom taparar og vinnarar
på ei slik ordning. Desse medlemene peikar
også på at fartøy som får tildelt kvoten,
må gå over store avstandar for å levera
fangst. Dette medfører unødig auka kostnadar og
unødig forureining i form av NOx-utslepp.
Disse medlemmer viser til at
distriktskvoteordningen ble gjenopprettet i 2006. Fiskeriforskning
fikk i oppdrag å evaluere ordningen og konkluderte med
at ordningen ikke hadde virket etter hensikten. Disse medlemmer er
negative til at fylkestingspolitikere skal velge ut områder
og bedrifter som skal være med på ordningen.
Disse medlemmer mener næringen
bør ha færrest mulige reguleringer av partipolitisk
karakter og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
distriktskvoteordningen."
Det foreslås bevilget kr 305 000 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke viktigheten av økt fokus på reduksjon
av byråkrati overfor næringen og mener at det foreligger
et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer mener
at man innenfor denne rammen skal prioritere arbeidet med ressurskontroll.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030
post 1 med kr 5 000 000 fra kr 305 000 000
til kr 300 000 000.
Komiteen er bekymret over at
den norske hummerbestanden er på et historisk lavt nivå. Komiteen viser
til at det nylig er utabeidet en rapport for Fiskeridirektoratet
om hummerbestanden i Norge, som kommer med flere konkrete anbefalinger.
Det er viktig å vurdere tiltak for å få hummerbestanden
i Norge opp på et mer bærekraftig nivå,
og komiteen imøteser derfor den videre behandling
av ovennevnte rapport.
Det foreslås bevilget kr 24 930 000
på kap. 4030.
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratet sine ulike gebyrinntekter i 2008 vil beløpa
seg til 24,9 mill. kroner. Fleire av inntektspostane vert budsjettert
med små beløp. Komiteen vil be
om at dei ulike gebyrinntektene vert gjennomgått.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
WTOs tvisteløsningspanel gir Norge medhold i at EUs tiltak
mot norsk laks bryter WTOs regelverk på en rekke punkter, og
at det ble gjort alvorlige feil i forbindelse med EUs anti-dumpingundersøkelse.
Etter flertallets oppfatning bør det få som
konsekvens at tiltaket blir opphevet, noe som vil bidra til å sikre
havbruksnæringen mer stabile og forutsigbare rammevilkår.
Havbruksnæringen er svært
viktig for verdiskaping og sysselsetting i Kyst-Norge, og et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at næringens markedsadgang
og konkurransebetingelser er et område som Regjeringen
prioriterer høyt.
Dette flertallet berømmer
derfor Regjeringen for å ha tatt saken opp i WTO.
Det foreslås bevilget kr 13 830 000
på post 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer
gebyret da avgiftsbelastningen på næringen etter disse
medlemmers oppfatning i dag er for sterk.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 7 000 000
fra kr 13 830 000 til kr 6 830 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen.
Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler
og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng
norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både
med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere
markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok
del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat
er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt.
Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik
at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse
medlemmer registrerte med interesse Regjeringens strategi
for havbruksnæringen som ble lagt frem i august 2007, og
merker seg at Regjeringen ikke ser behovet for å øke
produksjonen før i 2009 gjennom tildeling av nye konsesjoner. Disse
medlemmer merker seg også at Regjeringen har signalisert
at den vil innføre en ny, kommunal avgift for oppdrettsnæringen.
All erfaring fra avgiftspolitikken under denne regjering tilsier
at dette vil medføre en reell svekkelse av konkurranseevnen
til også denne næringen. Dette er en strategi disse medlemmer vil
advare mot.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at norskekysten skal få ta del
i veksten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses
ut 20 nye oppdrettskonsesjoner à 5 mill. kroner. Det vil
gi en produksjonsøkning på om lag 2 prosent. Konsesjonene skal
fordeles fylkesvis etter en runde med prekvalifisering av potensielle
kjøpere og fordeles ved loddtrekning.
Det foreslås bevilget kr 177 990 000
på kap. 1050.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå imot tiltak under departementets ansvarsområde
som ikke er av næringspolitisk karakter.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 71 med kr 2 000 000 fra kr 2 000 000
kroner til kr 0.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti
og Venstre er positive til framlegget frå Regjeringa
om å løyva 2 mill. kroner til velferdstiltak for
fiskarar. Dette er viktig for Noregs Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon
sitt arbeid med velferdsstasjonar for fiskarar.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på post 75.
Komiteen viser til
at næringsavtalen for fiskeri er avviklet og at denne bevilgningen
er en konsekvens av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at overføringer til fiskerinæringen bare skal
skje i særskilte tilfeller og går derfor imot
alle former for faste støtteordninger som var en del av
den tidligere Fiskeriavtalen. Disse medlemmer mener imidlertid
at det som et målrettet og tidsaktuelt tiltak må settes
av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden
til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at det skal avsettes 20 mill. kroner
til selfangst i 2008.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000
til kr 20 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer
at beskatningen av sjøpattedyr i våre havområder
er svært lav i forhold til bestandene, og stort sett omfatter
fangst av vågehval og grønlandssel. Samtidig vet
vi at sjøpattedyrene konsumerer flere hundre tusen tonn
kommersielt viktige fiskeslag. Med dagens lave beskatning er det
grunn til å frykte at sjøpattedyrbestandene vil
fortsette å vokse, og observasjoner på havet tyder
på at så er tilfellet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 27
(2003-2004), Innst. S. nr. 180 (2003-2004) og ber Regjeringen følge
opp konklusjonene fra meldingen og innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter
at selfangsten vil opphøre om få år dersom
ikke det umiddelbart gjøres tiltak for å fremme fangsten.
Dagens flåte har en gjennomsnittsalder på over
40 år, og fornying er utenkelig med dagens usikre rammebetingelser.
Disse medlemmer mener det er
et statlig ansvar å sikre at næringen overlever,
og at støtten derfor må legges om og gjøres
langsiktig.
Disse medlemmer etterlyser dessuten
en mulig innføring av en konsesjonsordning for selfangsten.
En slik ordning var på høring i næringen
i 2004.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sjøpattedyrmelding."
Det foreslås bevilget kr 22 500 000
på post 76.
Komiteen viser til
at dette er en ordning for å redusere overkapasiteten i
fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med
deltakeradgang, som forvaltes av Innovasjon Norge. Komiteen viser
til at det i løpet av 2008 skal gjennomføres en
evaluering av strukturtiltaket.
Det foreslås bevilget kr 100 000 000
på post 77.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens arbeid
med å få redusert norske NOx-utslipp
gjennom en avtale med næringen. Flertallet imøteser
en avtale, og slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Norges
utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen
hva gjelder nitrogenoksider (NOX).
Disse medlemmer er enige i Regjeringens ambisjoner
om å redusere norske NOX-utslipp,
og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen
om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring,
overgjødsling og ozondannelse.
Disse medlemmer er imidlertid
også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til
en NOX-avgift påføres
tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er
glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra
til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler
mellom eierne av de berørte utslippskildene på den
ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med
avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være
et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale
utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter
at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid
mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens
forbud mot offentlig støtte.
Disse medlemmer viser til at
partiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføring
av NOX-avgift. En slik avgift vil spesielt
gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri
og skipstransport. Disse medlemmer er derfor enige
med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt
næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende
miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOX-avgiften.
Disse medlemmer viser til at
etter en rekke møter med Miljøverndepartementet
og Finansdepartementet i løpet av 2007, skjedde det svært
lite konkret i forhold til å opprette et fond. I utgangspunktet
trodde næringsorganisasjonene at en avtale kunne være
klar til sommeren 2007, men dette viste seg å være
umulig å få til. I forbindelse med fremleggelsen
av forslag til statsbudsjett for 2008 var det også ventet
en avklaring, uten at noe skjedde. Disse medlemmer er
usikre på om Regjeringen ønsker å få på plass
en avtale om NOX-avgiften siden det ikke
har vært mulig å få til en løsning med
næringslivet. En eventuell avtale skal også godkjennes
av ESA (EFTAs overvåkningsorgan), og det kan forsinke avtalen
ytterligere.
Det foreslås bevilget kr 11 250 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringen må bære kostnadene ved strukturtilpasningen
da det er næringen som vil profittere økonomisk
på gjennomføringen.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Det foreslås bevilget kr 53 280 000
på kap. 5575.
Det foreslås bevilget kr 22 350 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres uten å pålegge
næringen ekstra belastninger. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2004-2005) om lov om endring
av saltvannfiske mv. der Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens
forslag om hjemmel i lov om saltvannsfiske for innkreving av slik
avgift.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 22 350 000 fra
kr 22 350 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 14 080 000
på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kontrolloppgaver knyttet til havnesikkerhet skal gjennomføres
uten ekstra avgiftsbelastninger for næringen.
Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn
en reduksjon på kap. 5575 post 72 med kr 14 080 000
fra kr 14 080 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 9 550 000
på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette er en uholdbar ekstraavgift pålagt næringen
uten videre begrunnelse.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 73 med kr 9 550 000 fra
kr 9 550 000 til kr 0.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004-2005)
i Innst. S. nr. 192 (2004-2005) om modeller for rekrutteringskvoter
for ungdom som Regjeringen ikke har fulgt opp. Disse medlemmer viser også til
forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21
(2006-2007) i Innst. S. nr. 238 (2006-2007) om at Regjeringen skulle
fremme forslag om rekrutteringsordning for ungdom i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme forslag om å opprette rekrutteringsordninger som
sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at fisketurisme er en
del av reiselivsnæringen som har opplevd vekst langs kysten. Disse
medlemmer viser til undersøkelser som påviser
at forskriften om utførselskvote av fisk og fiskevarer
fra sportsfiske medfører problemer for næringen. Disse
medlemmer mener at unødvendige begrensninger og
reguleringer på reiselivsnæringen må fjernes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve
forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."
Komiteens medlemmer fra Høyre har
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å heve den såkalte turistkvoten for
fisk fra 15 kg til 25 kg."
Det foreslås bevilget kr 75 000 000
på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.
Innovasjon Norge har store oppgaver
i marin sektor. Økt kompetanse, nyskaping og markedsretting
er vesentlig for den marine verdikjeden. Et særlig satsingsområde
er det marine verdiskapingsprogrammet.
Komiteen understreker at hensikten
med verdiskapingsprogrammet er å styrke sjømatnæringens
evne til å utnytte norske konkurransefortrinn. Programmet retter
seg inn mot bedrifter som vil orientere seg mot det globale sjømatmarkedet.
Komiteen mener det er svært
viktig å styrke den generelle kompetansen i de marine bedriftene
og ganske spesielt med hensyn til internasjonalisering og krav fra
markedet.
Innovasjon Norge skal samordne den samlede norske innsatsen
for marin verdiskaping. Komiteen har merket seg at
det er opprettet en egen referansegruppe med representanter fra
Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening,
Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond,
Eksportutvalget for fisk, Norges forskningsråd
og fylkeskommunene. Et nært samarbeid med fiskeri- og sjømatnæringen
er etter komiteens mening helt avgjørende
for gjennomføringen av verdiskapingsprogrammet.
Et hovedelement i det marine verdiskapingsprogrammet
er etableringen av bedriftsnettverk med kompetanseprogram, traineeordninger,
internasjonaliserings- og utviklingstiltak. I dag har disse nettverkene
et tyngdepunkt på Vestlandet.
Flertallet i komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det marine verdiskapingsprogrammet må komme
hele landet til gode og ber derfor Regjeringen arbeide aktivt for å oppnå denne
målsettingen. Flertallet er spesielt opptatt
av at også bedrifter i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene
skal kunne inngå i slike nettverk.
Flertallet viser for øvrig
til Regjeringens "ferskfiskstrategi" der hensikten er å bedre
tilgangen på fersk fisk av høy verdi og kvalitet
til et internasjonalt marked.
Flertallet viser også til
at hele 500 mill. kroner av det nyopprettete investeringsfondet
skal kunne brukes til utviklingen av den marine næringen.
Statlige investeringer kan være nyttig drahjelp for nyetablerte
bedrifter og samtidig trekke annen investeringskapital til de bedriftene
staten går inn i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve behovet for at næringen
gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som
gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk
for at næringens rammevilkår skal være
markedsorientert. Disse medlemmer mener en slik endring
er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet
i næringen.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 177 990 | 181 990 (+4 000) |
| 75 | Tilskudd til
næringstiltak i fiskeriene | 50 000 | 54 000 (+4 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 683
916 | 687
916 (+4
000) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 95
470 | 95
470 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 10 | 588 446 | 592 446 (+4 000) |