I Gul bok orienteres det årlig om Finansdepartementets
tiltak for å fremme resultatorientert styring, effektiv
ressursutnyttelse og god økonomistyring i staten. Departementet
vil i 2007 og 2008 prioritere å videreutvikle rammeverket
for statlig økonomistyring, og å videreutvikle
tilbudet av økonomitjenester til statlige virksomheter.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
For at budsjettet skal gi et mer oversiktlig
bilde av statens ressursbruk og den samlede etterspørselsvirkningen
av finanspolitikken, foreslår Regjeringen at nye investeringslån
til de regionale helseforetakene budsjetteres "over streken" fra
og med 2008. Investeringslånene blir dermed regnet med
både i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd og i
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
I kapittel 9.3 i Gul bok 2007 ble det gitt en
generell gjennomgang av budsjettering av investeringer på statsbudsjettet.
Det ble trukket frem at budsjettsystemet bygger på fullstendighetsprinsippet
og kontantprinsippet, som innebærer at utgifter til statlige
investeringer som utgangspunkt skal være en del av statsbudsjettet.
Det ble drøftet hvorvidt gjeldende budsjettpolitikk bør
legges om slik at langsiktige investeringer i realkapital prioriteres
framfor utgifter til drift og andre tiltak på statsbudsjettet,
f.eks. ved lånefinansiering utenfor budsjettrammene. Regjeringen
ser det ikke som ønskelig å innføre nye
særlige budsjettordninger for statlige investeringer. Som
begrunnelse vises det blant annet til følgende, jf. Gul
bok 2007, side 101:
"Handlingsregelen, som ligger til grunn for vår
budsjettpolitikk, bestemmer hvor mye som hvert år kan brukes
av petroleumsinntektene til drift, investeringer og overføringer
(dvs. utgifter "over streken"). Regelen er dermed også avgjørende
for størrelsen på de totale utgiftsrammene for
de årlige statsbudsjettene. For at handlingsregelen skal
kunne oppfylle sin budsjettpolitiske hensikt, bør det ikke
etableres nye ordninger der ordinære statlige utgifter
til drift, investeringer eller overføringer finansieres
på annen måte enn ved bevilgninger "over streken",
for eksempel ved lån. Slike finansieringsordninger endrer
ikke utgiftenes reelle karakter og deres virkninger i økonomien."
De regionale helseforetakene er selvstendige
rettssubjekter som har et helhetlig ansvar for investeringer og
drift i egen region. Helseforetakene tildeles midler over 70-poster
i stedet for over ordinære drifts- og investeringsposter
i statsbudsjettet.
Investeringer i helseforetakene finansieres
ved bruk av midler fra basisbevilgningen, annen oppspart likviditet
eller gjennom lån til investeringsformål. Tre
store utbyggingsprosjekter delfinansieres i tillegg gjennom særskilte
statlige investeringstilskudd. I tillegg har noen investeringer
vært finansiert gjennom Kreftplanen og Opptrappingsplanen
for psykisk helsevern.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 59
(2001-2002) ble det etablert en statlig låneordning til
investeringsformål for regionale helseforetak. Årlige
lånerammer har vært bevilget "under streken" i
statsbudsjettet på kapittel 732 Regionale helseforetak
post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak.
Denne føringsmåten ble fulgt som følge
av at de regionale helseforetakene er organisert som selvstendige
rettssubjekter utenfor statsforvaltningen. De regionale helseforetakene
har ikke adgang til å ta opp langsiktige lån i
det private markedet. Det enkelte regionale helseforetaks andel
av årlig lånebevilgning fordeles av Helse- og
omsorgsdepartementet etter en samlet vurdering.
Gjeldende system for budsjettering av investeringslån
til regionale helseforetak, der lånene blir bevilget "under
streken", har medført at utgiftene ikke har inngått
i statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og
dermed heller ikke i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Selv om de regionale helseforetakene er organisert som selvstendige
rettsubjekt, er virksomheten i all hovedsak fullfinansiert ved statlige bevilgninger.
Helseforetakenes virksomhet og økonomi atskiller seg i
så måte ikke vesentlig fra statsforvaltningens
virksomhet. Statsbudsjettet vil gi et mer oversiktelig bilde av
statens ressursbruk og etterspørselsvirkningene av budsjettpolitikken
dersom utgiftene til investeringslån bevilges "over streken"
og dermed blir regnet med innenfor det oljekorrigerte og det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet, jf. gjennomgangen av budsjettering
av investeringer på statsbudsjettet som det er vist til
innledningsvis. På den måten vil utgiftene inngå i
prioriteringen innenfor statsbudsjettets samlede rammer.
Regjeringen foreslår derfor at nye
investeringslån til helseforetakene fra og med 2008 budsjetteres
"over streken". Tilskuddene gis som lån til helseforetakene som
helseforetakene skal nedbetale og betale renter for som under gjeldende
system. Framtidige avdrag på lån opptatt fra og
med 2008 skal tilsvarende inntektsføres "over streken"
på statsbudsjettet. Helseforetakenes adgang til å lånefinansiere
investeringer opprettholdes, og den økonomiske styringsmodellen,
der helseforetakene har et samlet ansvar for investeringer og drift, endres
ikke. Samtidig innebærer omleggingen at utgiftene og inntektene
knyttet til investeringslån budsjetteres og synliggjøres
på statsbudsjettet som for andre statlige virksomheter.
Statens utlån til helseforetakene fremgår i dag
av statens kapitalregnskap. Det foreslås at utlån
til helseforetakene etter budsjettomleggingen fortsatt skal fremgå av
statens kapitalregnskap, jf. forslag til romertallsvedtak under
Helse- og omsorgsdepartementet.
Lånerammen for investeringslån
til de regionale helseforetakene utgjør 3,5 mrd. kroner
i 2007. Det oljekorrigerte, og dermed også det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet, ville dermed ha vært 3,5 mrd. kroner
høyere i 2007 dersom investeringslånene var blitt
ført "over streken". For å unngå brudd
i tidsserien for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet,
er helseforetakenes investeringslån i 2007 og tidligere år innarbeidet
som en regnskapsmessig korreksjon ved beregningen av det strukturelle
underskuddet. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.2
i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet
ble det varslet en opptrapping av bevilgningene til sykehusene med
til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010
for å sette sykehusene bedre i stand til å gjenanskaffe
bygg og utstyr som de overtok i forbindelse med sykehusreformen.
I budsjettforslaget for 2008 foreslås det å øke
bevilgningen til dette formålet med 1,67 mrd. kroner. Dette
innebærer en opptrapping av bevilgningen til gjenanskaffelse
av bygg og utstyr som er vesentlig høyere enn varslet i St.prp.
nr. 1 (2006-2007). Samlet vil det med Regjeringens forslag for 2008
bli tilført i underkant av 5,3 mrd. kroner til fornying
av sykehusbygg og utstyr, vedlikeholdsinvesteringer mv.
Den foreslåtte bevilgningsøkningen
vil føre til et lavere behov for låneopptak for å gjennomføre
vedtatte investeringer. Tidligere utbyggingsvedtak og framdriftsplaner
innebærer likevel et høyt finansieringsbehov også i
2008. For å sikre framdrift av tidligere vedtatte prosjekter
foreslås lånerammen for 2008 satt til 1,72 mrd.
kroner. I forslaget er det lagt til rette for igangsetting av planlagt
utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø i
2008.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
Regjeringens forslag til endringer knyttet til investeringslån
for de regionale helseforetakene til orientering. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at en slik systemendring etter en tid
må evalueres, for med den hensikt å følge
med på utviklingen og konsekvensene knyttet til endringene.