Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de
framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 141 mill. kroner
for 2008 mot 138,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 4 mill. kroner fra 2006 til 2007.
For 2008 foreslås det omdisponert 0,5
mill. kroner fra kap. 724.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre er gjort kjent med at det planlegges oppstart
av et kurs, behandlings- og attføringssenter for personer
med sykelig overvekt i lokalene til Tingvoll distriktspsykiatriske
senter når dette etter planen avvikles i 2008. Disse
medlemmer har merket seg at behovet for flere plasser knyttet
til behandling og oppfølging av personer med sykelig overvekt
er meget stort, og det er også en rekke ganger fra sentrale
myndigheter og politikere gitt uttrykk for at overvektsproblematikken
nærmest er for en "epidemi" å regne. Disse
medlemmer mener at dersom en skal kunne klare å få på plass
et godt og variert tilbud der en ikke bare konsentrerer seg om selve
behandlingen etter at en har blitt "sykelig" overvektig, men også forsøker å gjøre
en innsats før en blir sykelig overvektig, så er
det viktig at man jobber tverrsektorielt. Videre er det av avgjørende
betydning at det også blir gjort et arbeid knyttet til
oppfølging etter at en er ferdig med selve behandlingsopplegget. Disse
medlemmer mener at dette prosjektet fanger opp alle disse
problemstillingene, men disse medlemmer vil også vise
til at slik prosjektet er lagt opp, impliserer dette ikke bare Helse-
og omsorgsdepartementet, men også NAV og de enkelte kommuner
der de som mottar en eventuell behandling og oppfølgning,
bor. Prosjektet det er søkt om støtte til, er
støttet av Tingvoll kommune, NAV Møre og Romsdal
og Helse Nordmøre og Romsdal. Disse medlemmer finner
det underlig at søknaden om prosjektmidler ennå ikke
er besvart av departementet, og ber om fortgang i dette arbeidet. Disse
medlemmer ber om at søknaden om prosjektmidler
til dette senteret blir imøtekommet, og at Helse- og omsorgsdepartementet
tar initiativet til en samkjøring med andre departementer
som vil kunne bli omfattet av et slikt tilbud. Det er her viktig å kunne
få med særlig NAV-systemet, da mange av dem som
blir sykelig overvektige, til slutt havner utenfor arbeidslivet
og blir passive mottakere av trygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med
en effektivisering av driften i Helse- og omsorgsdepartementet,
og denne posten reduseres med 30 mill. kroner i Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag, jf. generelle merknader fra Fremskrittspartiet.
Det foreslås bevilget 208,3 mill. kroner
for 2008 mot 174,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen støtter
at forskning og utvikling skal ha en sentral plass i arbeidet for
bedring av kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren,
og viser til at medisinsk og helse- og sosialfaglig forskning foreslås styrket
med 33,6 mill. kroner i 2008, inkludert satsing under andre kapitler,
sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til at det foreslås
en reell økning med 26,6 mill. kroner i bevilgningen til
Forskningsrådet. Bevilgningen for 2008 skal dekke forskningsprogrammer,
herunder pågående prosjekter og andre langsiktige
satsinger knyttet til helse- og omsorgssektoren.
Komiteen slutter seg til de prioriterte
områdene, herunder blant annet folkehelse, kvinnehelse
og kreftforskning, og viser til at det er behov for en strategisk satsing
på kreftforskning i tråd med føringene
i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2010).
Komiteen viser dessuten til proposisjonens
omtale under Folkehelseprogrammet, der det presiseres at behovet
for forskning på kreft, diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer
og fedme er framhevet i Nasjonal strategi for kreftområdet
(2006–2010), Nasjonal strategi for kolsområdet
(2006–2011), Nasjonal strategi for diabetesområdet
(2006–2010) og Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen
(2007–2011). Komiteen understreker betydningen
av disse forskningsområdene.
Demenssykdommer er den viktigste årsaken
til funksjonstap mot slutten av livet og innebærer en betydelig redusert
livskvalitet for pasientene og deres pårørende.Komiteen viser til at
Program for helse- og omsorgstjenester foreslås styrket
med 15 mill. kroner gjennom Omsorgsplan 2015. Av dette foreslås
5 mill. kroner til forskning knyttet til Demensplan 2015.
Komiteen viser videre til at
det foreslås 3 mill. kroner til rusforskningsprogrammet
som ble etablert i Forskningsrådet i 2007. Komiteen er
fornøyd med at et slikt program er etablert.
Komiteen viser også til
at satsingen på forskning på ADHD foreslås
videreført i 2008.
Komiteen merker seg at St.meld.
nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne
sosiale helseforskjeller vil få oppfølging gjennom
Folkehelseprogrammet og Program for helse- og omsorgstjenester.
Komiteen viser til at Regjeringen
har lagt fram forslag til ny lov om medisinsk og helsefaglig forskning,
Ot.prp. nr. 74 (2006-2007). Denne behandles av komiteen gjennom
egen innstilling.
Komiteen viser til aksjonen "Tid
for Livet" og vil berømme deres innsats for barn som rammes
av den sjeldne genetiske sykdom Duchenne. Det oppdages 10-15 nye
tilfeller av Duchenne hvert år. Sykdommen rammer når
barna er rundt 3-6 år, og de blir rullestolbrukere fra
de er 10-12 år. De er avhengige av respirator om natten
fra tidlig i tenårene. Gjennomsnittlig levealder for disse
guttene er bare 19,7 år. Ingen blir friske, og det finnes
ingen medisinering som fungerer. Komiteen mener derfor
at det er viktig at det nå blir satt fokus på denne
alvorlige sykdommen og at en økning i forskningsmidlene
kan være til hjelp for å finne frem til bedre
behandling av barna som rammes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser i denne sammenheng bl.a. til igangværende
stamcelle-forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
at kap 701 post 50 økes med 0,7 mill. kroner og bevilges
med 209,006 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er meget tilfreds med at det endelig blir
etablert et grunnforskningssenter for stamcelleforskning tilknyttet Riks/Radiumhospitalet. Flertallet er
opptatt av at stamcelleforskning blir et prioritert område
i årene som kommer, og viser til at stamcelleforskning
av mange regnes å ha et meget stort potensial knyttet til å kunne finne
metoder for å behandle eller utrydde store folkesykdommer. Flertallet er
av den oppfatning at stamcelleforskning er et område som
må forventes å ha et langsiktig perspektiv når
det gjelder måloppnåelse, og mener derfor det
er viktig at det fastsettes langsiktige og gode rammevilkår
for stamcellesenteret i Norge. Videre vil flertallet understreke
at et stamcellesenter er mer enn den bygningen som fysisk sett er
senteret, og viser til behovet for å utvikle og videreutvikle kompetanse
på fagfeltet. Flertallet er av den oppfatning
at for å kunne gjøre forskningsmiljøet
på stamceller til et utviklende og ledende miljø,
vil det være nødvendig at senteret gis nødvendige
ressurser til både å innhente kompetanse og videreutvikle
den kompetansen som finnes i norske fagmiljøer i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imidlertid av den oppfatning at beløpet som avsettes til
senteret, er for lavt, og ønsker, som et ledd av en opptrappingsplan, å styrke
posten med 5 mill. kroner øremerket til senteret i 2008.
Disse medlemmer mener videre
at Norge i større grad enn i dag må satse på forskning
rundt ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Disse
medlemmer ønsker derfor å øremerke
10 mill. kroner til opprettelse av et grunnforskningssenter for
ADHD, for på den måte å kunne drive målrettet forskning
på et område som synes å være økende
i omfang. Disse medlemmer viser til viktigheten av å forske
på et området som er økende i omfang. Disse medlemmer mener
problematikken knyttet til ADHD er av en så stor viktighet,
både for dem det gjelder og samfunnet for øvrig,
at det er på høy tid det avsettes ressurser i
statsbudsjettet til et grunnforskningssenter i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at i aldersgruppen unge 10-19 år
går nå 12 370 på medisiner mot
ADHD. Norge har et høyt forbruk av disse medisinene og
ligger på topp i Norden sammen med Island. Flertallet viser
til at det foreligger liten kunnskap om ADHD både hva gjelder årsaker,
sykdommen som sådan og sykdomsforløpet.
Komiteen vil vise
til at de ulike forskningsrapportene viser at det ikke er enighet
om forekomsten av ADHD, jf. at funn varierer fra 1,7 prosent til
3,5 prosent av barnebefolkningen. Komiteen mener
det er viktig med en kritisk vurdering av om vi behandler og sykeliggjør
for mange barn og unge gjennom diagnostisering og medisinering. Komiteen vil
vise til at det er satt i gang en treårs studie ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt om omfang og ulikheter i bruken av sentralstimulerende
midler i behandlingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
5 mill. kroner til forskning på ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til diabetesplanen og frykter ut
ifra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at forskning
innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å øremerke
10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
til dette formål i 2008. Det vises til at Helse- og omsorgsministeren
i forordet til diabetesplanen omtaler diabetes som et alvorlig folkehelseproblem. Disse
medlemmer er av den samme oppfatning og mener derfor forskning
på området må være et prioriteringsområde
for budsjettåret 2008.
Videre er disse medlemmer opptatt
av at den medisinske forskningen styrkes betydelig utover Regjeringens
forslag, og viser til at denne satsingen i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett er foreslått økt med 75 mill. kroner
for 2008. Disse medlemmer vil påpeke at
områder som demensforskning og forskning på årsaksforhold
og behandlingsformer knyttet til sykdommen ME (Myalgisk Encefalopati) skal
være prioriterte oppgaver.
Komiteen mener forskningsinnsatsen
innen eldreomsorg og helse- og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten
generelt bør økes i årene fremover. Dette
vil være et viktig ledd i å styrke fagmiljøene
i primærhelsetjenesten, for dermed å kunne øke
rekrutteringen til sektoren og styrke kvaliteten på omsorgstjenestene. Brukerrettet
forskning er av stor betydning i denne sammenheng, og sentrale områder
er demens, palliasjon (lindrende behandling for døende),
alderspsykiatri, etikk og eldreomsorg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å opprette
et nasjonalt stamcelleforskningssenter. Disse medlemmer mener
det av etiske hensyn fortsatt bør prioriteres å forske
på stamceller fra fødte mennesker, og at en eventuell
opprettelse av en felles nasjonal forskningsbiobank med
stamceller fra ulike kilder bør unnlate å bruke
stamceller fra embryo, det vil si befruktede egg. Disse medlemmer vil
vise til at det stadig gjøres fremskritt i forskningen
på stamceller fra fødte mennesker. Blant annet
gjorde amerikanske og japanske forskere høsten 2007 et
gjennombrudd da de klarte å fremstille stamceller med embryonale
egenskaper fra hudceller fra fødte mennesker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at mye medisinsk forskning foregår
på sykehus, og mye av den viten som fremkommer, er av begrenset
verdi i allmennpraksis hvor folk har andre tilstander/sykdommer
og annen symptomatologi enn den lille andelen som legges inn på sykehus.
Eksempler kan være vanlig infeksjonssykdommer, muskel/skjelettlidelser
og psykiatriske plager som er hyppige i allmennpraksis. Det er derfor
nødvendig at ressursene i allmennpraksis brukes på annen
klinisk forskning med større verdi.
Flertallet er opptatt av at vi
i fremtiden vil få svært mange eldre med demens
og psykiatriske lidelser. For å møte noe av denne
problematikken er det viktig å ha god forskning for å kunne
sette inn effektive tiltak der det behøves mest.
Flertallet vil legge til rette
for mer forskning på allmennmedisin og alderspsykiatri.
Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor disse områdene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor det foreslås å øke
bevilgningen til disse områdene med henholdsvis 5 og 2,5
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 40,4 mill. kroner
for 2008 mot 39,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 12,9 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 0,3 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen merker seg
at per august 2007 har 425 av 431 kommuner planer etter lov om helsemessig
og sosial beredskap, og at 6 kommuner, etter det Helsetilsynet forstår,
vil fullføre arbeidet innen utgangen av 2007. Dette viser
en positiv utvikling.
Komiteen viser til at Mattilsynet
har laget en veileder for utarbeiding av beredskapsplaner for vannverk og
drevet kursvirksomhet for berørte parter. Det er etter komiteens mening
bekymringsfullt at det i 2005 bare var 67 prosent av vannverkene
som oppgav at de hadde beredskapsplaner. Komiteen mener
det er positivt og nødvendig at Mattilsynet intensiverer
sitt arbeid overfor vannverkene i 2008 ved å utarbeide
en handlingsplan som innebærer tilsyn ved alle godkjenningspliktige
vannverk. Eksempler siste året viser at vannforsyningen
er sårbar, og at høy beredskap og gode kvalitetssystemer
er nødvendig.
Det foreslås bevilget 53,6 mill. kroner
for 2008 på kapitlet mot 28,8 mill. kroner i saldert budsjett
for 2007. Det er overført 0,9 mill. kroner fra 2006 til
2007. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2007 43,8 mill. kroner. For 2008 foreslås det omdisponert
6,5 mill. kroner fra kap. 750. For å få samsvar
mellom budsjett og regnskap foreslås kap. 703 post 70 satt
opp 17,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 3703 post 3
settes opp tilsvarende.
Komiteenviser til endringer i årets
budsjett hvor de spesielle driftsutgifter er økt fra 28,817
mill. kroner i 2007 til 36,056 mill. kroner i 2008.
Komiteen viser til de hovedprioriteringer
som ligger inne for 2008:
– følge
utviklingen i EU på helse- og mattrygghetsområdet
og følge opp tiltak om gjennomføring av europapolitikken
– videreutvikle samarbeidet på helse-
og mattrygghetsområdet for blant annet å styrke
den nordiske plattformen i EU og WHO
– ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske
målsettinger gjennom arbeidet i WHO og støtte
WHOs helsefremmende arbeid
– bidra til å styrke
det internasjonale helseberedskapsarbeidet
– under norsk nordområdepolitikk,
utvikle helsepolitiske satsinger i nærområdet
gjennom multilateralt og bilateralt samarbeid
– løfte rusmiddelproblemer
høyere på den internasjonale agendaen.
Komiteen mener dette er en riktig
prioritering og at det er viktig at det internasjonale samarbeidet
innen helsesektoren styrkes.
Norsk deltagelse i internasjonalt samarbeid
bidrar etterkomiteens mening
til å styrke helsefremmende arbeid både overfor
sykdomsbekjempelse i en global verden, men også overført
til et nasjonalt nivå er denne innsatsen, kunnskapsspredning
og forståelse, et meget viktig bidrag.
Komiteen mener at en gjennom
internasjonale samarbeidsordninger tilfører nasjonen kunnskaper
og forståelse som gjør at en kan drive et mer
målrettet og helsefremmende arbeid både i Norge
og internasjonalt.
Komiteenmener
derfor at det internasjonale arbeidet må styrkes og videreutvikles,
og viser bl.a. til WHOs europaregion hvor det arbeides med å skape enighet
om å unngå aktiv rekruttering av helsepersonell
fra fattige land som selv har et underskudd på helsepersonell.
Komiteen ser likevel satsingsområder
som må følges bedre opp, spesielt med det ansvaret
som Norge har innenfor vår nære sfære
hva angår bekjempelse av tuberkulose og hiv/aids
i Russland og Baltikum generelt og Nordvest-Russland spesielt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at hiv/aids-problematikken i de
nevnte områdene er meget alvorlig, og mener at dette i
neste omgang kan få negative konsekvenser for de nordiske
land. Flertallet viser til det nordiske tidsskriftet
Social- og Hälsovårdnytt ved lederen av smittevern
i Barentsregionen, Preben Aavitsland, og tall fra det norske Folkehelseinstituttet
om helse og sosiale forhold i Nordvest-Russland. Antall smittede
er mer enn fordoblet siden Sovjetunionens fall. Faglige eksperter
hevder mørketallene trolig er mye høyere.
Nordvest-Russland sliter også med en
alvorlig tuberkulose-epidemi. Intet annet sted i verden har høyere konsentrasjon
av tuberkulose og multiresistent tuberkulose enn Arkhangelsk. Velferdsutskottet
under Nordisk Råd fikk ved sitt besøk i Murmansk
klare tilbakemeldinger på at innen både hiv/aids
og multiresistent tuberkulose var det negative trender med økning
av problematikken. Den Internasjonale Tuberkuloseunion (Union) advarer
mot en eksplosjon av multiresistent tuberkulose i disse områdene.
Flertallet er videre klar over
at for både Norge og Russland vil den generelle aktivitet
i disse områdene øke kraftig i de kommende år,
relatert til leiting og utvinning av olje og gass og utbygging av
ulike infrastrukturer. Denne aktivitet vil kunne føre til
større utbredelse av disse svært smittsomme sykdommene både
internt i Russland og i befolkningen i Norge og andre nordiske land.
Flertallet er derfor av den oppfatning
at bekjempelse av spredning av disse sykdommene har høy
prioritet.
Flertallet mener det er viktig
med gjensidig godkjenning av helsepersonell innen EU/EØS-området. Flertallet mener
det er vesentlig at ikke-norsk helsepersonell som etablerer seg
i Norge, skal følge norsk lov og retningslinjer som følge
av norsk praksis. Arbeidsgiver skal kunne stille samme krav til
dem som til norsk helsepersonell, slikflertallet ser
det.
Flertallet mener det må være
en klar forutsetning ved ansettelse av utenlandsk helsepersonell
med pasientkontakt at de foruten å inneha faglig kompetanse
for arbeid i norske helseinstitusjoner, behersker norsk språk
og kan gjøre seg forstått, muntlig som skriftlig.
Komiteen ser det som
viktig at Norge prioriterer og er en aktiv deltaker i det internasjonale
samarbeidet om beredskap og bekjempelse av terror med bruk av biologiske
og kjemiske midler. Det samme vil det nordiske samarbeidet innenfor
smittsomme sykdommer og pandemier være.
Det videre samarbeid med Østersjølandene
og Barentsrådet er også oppgaver som komiteen mener er
viktige, og som skal bli gitt prioritet og videreføres. Prioriteringen
bør ta et utgangspunkt i vår beliggenhet og eksponering
relatert til smittsomme sykdommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet
har avsatt 12 mill. kroner som øremerkede midler utover
Regjeringens forslag til bekjempelse av hiv/aids og tuberkulose
i Nordvest-Russland over Utenriksdepartementets budsjett kap. 118
post 70.
Det foreslås bevilget 851 mill. kroner
for 2008 mot 713,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.Det er overført 12,3 mill. kroner
fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert 3,5
mill. kroner fra kap 719, 7,1 mill. kroner fra kap. 743, 0,5 mill.
kroner fra kap. 751 og 4,1 mill. kroner fra kap. 1115 på Landbruks-
og matdepartementets budsjett. For å få bedre
samsvar mellom regnskap og budsjett foreslås bevilgningen
satt opp 120 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3710.
Komiteen viser til
at Folkehelseinstituttet har intensivert forskningen på helseeffektene
av kjente risikofaktorer som tobakk, rusmidler, usunt kosthold og
inaktivitet.
Komiteen viser videre til rekrutteringen
til Mor og barn-undersøkelsen som er den største
av sitt slag i verden.
Komiteen viser til at mange av
dem som er med i Mor og barn-undersøkelsen, også deltar
i prosjektet MIDIA - miljøårsaker til type 1 diabetes. Komiteen viser
i den forbindelse til at Bioteknologinemnda har foretatt en grundig
vurdering av prediktive, genetiske undersøkelser av barn
for diabetes, som utføres av Folkehelseinstituttet, i forbindelse
med MIDIA-prosjektet. Komiteen viser til at Bioteknologinemndas
vurdering konkluderer med at denne type undersøkelser omfattes
av bioteknologilovens bestemmelser, som innebærer at prosjektet
må godkjennes på bakgrunn av denne lovens bestemmelser. Komiteen viser
videre til at nemndas etiske vurdering av prosjektet er at det skaper
etiske problemer selv om intensjonen er god. Videre har komiteen merket
seg at nemnda mener at hensynet til barnet ikke er godt nok ivaretatt,
barnas rett til ikke å vite er ikke ivaretatt, og barna
risikerer unødig "sykeliggjøring" fra tidlig alder. Komiteen vil
også vise til at informasjonen til barnas foreldre ikke
er god nok, og at den ikke problematiserer hensynet til barnet dersom
det har risikogenene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er kjent med at det kan være vanskelig å tegne
helseforsikringer når det foreligger helseopplysninger,
og mener det er problematisk at dette forhold ikke er drøftet
bedre i forkant av prosjektet. Flertallet ser frem
til en nærmere avklaring av disse forhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at prosjektet nå er til vurdering i Helse- og sosialdirektoratet. Disse
medlemmer ser fram til en nærmere avklaring av
prosjektets forhold til bioteknologiloven.
Komiteen er tilfreds
med at forskning og overvåking knyttet til tobakk, rusmiddelbruk,
kosthold og fysisk aktivitet vil bli styrket i 2008. Komiteen er
tilfreds med at forskningen på psykisk helse er styrket. Komiteen merker
seg at det skal utarbeides en handlingsplan mot infeksjoner i helseinstitusjoner
og antibiotikaresistente mikrober, og vil vektlegge behovet for
at det fortsatt er stor oppmerksomhet rettet mot globale infeksjonssykdommer. Komiteen mener
det er viktig at instituttet prioriterer arbeidet med å styrke beredskap
mot smittsomme sykdommer. Komiteen er i den forbindelse
bekymret for at beredskapen, også for en potensiell pandemi,
er for lav. Komiteen er tilfreds med at instituttet
viderefører sin bistand til Mattilsynet, og viser blant
annet til at drikkevannskvaliteten ikke er god nok.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt synes å ha
høye ambisjoner når det gjelder registervirksomhet,
databaser og forskning, som Mor barn-undersøkelsen, slik
det gjengis i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Flertallet vil
vise til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2007-2008) finner grunn
til å kritisere Helse- og omsorgsdepartementets styring
av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Manglende sporbarhet mellom mål,
detaljerte aktiviteter og rapportering vanskeliggjør departementets
og virksomhetens mål- og resultatstyring. Riksrevisjonen
påpeker at det i liten eller ingen grad er utviklet indikatorer
som sier noe om institusjonens måloppnåelse eller
om de underliggende delmålene. Instituttets strategiplan
som brukes i styringen og gjengis i årsrapporten, er svært
generell og viser i liten grad sammenhengen mellom de ulike aktivitetene
og de overordnede målene. Flertallet mener aktivitetene
i Nasjonalt folkehelseinstitutt bør ses i en helhet, siden
registervirksomhet og databaser også kan utgjøre
en trussel mot personvernet, særlig når registre og
databaser samkjøres. Instituttet har de siste årene fått
stadig økte bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at HPV-vaksinen (livmorhalskreftvaksine) implementeres i vaksinasjonsprogrammet,
og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008
hvor det er satt av 109 mill. kroner til førsteårsutgift
for innføring av vaksinen. Disse medlemmer viser
til anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om å innføre
vaksinen, i første omgang til jenter i 11-12 årsaldereren.
Folkehelseinstituttet skriver følgende i sin anbefaling:
"Arbeidsgruppen anbefaler derfor følgende
tiltak nå, basert på foreliggende vitenskapelig
dokumentasjon: HPV-vaksinen bør innføres i det
nasjonale vaksinasjonsprogrammet for jenter i 11-12 års
alder. Dette oppfattes som det viktigste tiltaket."
Disse medlemmer viser videre
til at HPV-vaksinen er blitt innført eller er planlagt
innført i en rekke europeiske land, blant annet Sverige
og Storbritannia. Disse medlemmer er av den oppfatning
at en innføring av HPV-vaksinen vil bidra til en kraftig
reduksjon av livmorhalskrefttilfeller i Norge, og mener derfor det
vil være en stor samfunnsøkonomisk gevinst av en
slik innføring. Disse medlemmer vil også understreke
betydningen en slik innføring vil ha for den utsatte gruppen,
som vil få en økt trygghet for liv og helse.
Komiteen mener det
er et stort framskritt for kvinnehelsen at det nå er utviklet
vaksiner som kan forebygge seksuelt overførbar smitte av
et virus (HPV) som kan gi livmorhalskreft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker
viktigheten av at det foretas en grundig kunnskapsinnhenting med henblikk
på å innlemme vaksinen i nasjonale vaksineprogram,
bl.a. ved å se på erfaringer fra andre land. Flertallet har
forståelse for at Regjeringen vil bruke noe mer tid på å kvalitetssikre
beslutningsgrunnlaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har funnet grunnlag for å inkludere
HPV-vaksinen mot livmorhalskreft i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Disse
medlemmer viser til at både Folkehelseinstituttet
og Kreftforeningen går inn for at HPV-vaksinen skal tilbys
gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, men at Nasjonalt råd
for prioritering mener at alle sider ved saken ikke er belyst, og
at rådet vil komme tilbake til dette etter nyttår.
Vaksinen er i dag godkjent og er i utgangspunktet tilgjengelig for
alle. Imidlertid krever det at man både har kunnskap om vaksinen,
og at man har mulighet til selv å betale det vaksinen koster. Disse
medlemmer viser til at antallet krefttilfeller har vært
nedadgående, og at utbrudd i noen tilfeller kan forebygges,
for eksempel ved bruk av kondom. Disse medlemmer mener det
kan være naturlig at dette viktige kvinnehelsetiltaket
også sees opp mot andre viktige kvinnehelsetiltak. Disse
medlemmer ber helse- og omsorgsministeren komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av innføringen av HPV-vaksinen
i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
Disse medlemmer viser til at
modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rød-grønne regjeringen. Disse
medlemmer mener det er rom for å effektivisere
driften ved Folkehelseinstituttet, og viser til at Høyre
i sitt alternative statsbudsjett foreslår at kap. 710 post
1 reduseres med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener drift av elektronisk meldesystem for svangerskapsavbrudd
på permanent basis finansieres innenfor rammen. Dette
medlem foreslår at kap. 710 post 21 reduseres med
10 mill. kroner og bevilges med 390,253 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7,7 mill. kroner
for 2008 mot 7 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det er
overført 54 000 kroner fra 2006 til 2007.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda mottok 1 100 henvendelser i 2006,
og at det er et økt behov for informasjon til allmennheten. Komiteen har
i den forbindelse særlig merket seg at det er spesielt
stor etterspørsel fra skolene om informasjonsmateriell. Komiteen viser
til at Bioteknologinemnda har en viktig rolle som et frittstående,
rådgivende organ i gen- og bioteknologiske spørsmål,
og er opptatt av at nemnda har tilstrekkelige ressurser til å kunne
utføre sitt viktige arbeid.
Komiteen er fornøyd
med at Bioteknologinemnda kan vise til utstrakt informasjonsaktivitet
overfor allmennheten og fagmiljøer. Nemnda har også bidratt
til å styrke den offentlige debatten i forbindelse med
endring av bioteknologiloven, og komiteen er tilfreds med
at komiteens anmodning fra Innst. O. nr. 62 (2006-2007) er fulgt
opp ved at det er utarbeidet objektivt informasjonsmateriell som
beskriver PGD og PGD/HLA, der også de etiske sidene
omhandles. Komiteen ser det som viktig å øke
kunnskapen om bioteknologi ved å videreføre opplysningsvirksomheten gjennom
informasjonsbladet Genialt, websiden, seminar, åpne høringer,
debattmøter og foredragsvirksomhet.
Det foreslås bevilget 101,8 mill. kroner
for 2008 mot 108,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 1,6 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 0,4 mill. kroner fra kap. 719.
Komiteen har merket
seg at den tverrdepartementale gjennomgangen av radonfeltet er i
gang. Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for de tiltak som skal
settes i gang i årene som kommer. Komiteen ser dette
som positivt da det er et viktig felt som mange er opptatt av.
Komiteen har merket seg at det
nå er gjennomført kontroll av medisinsk strålebruk
i Helse Sør og Helse Vest, og at alle helseforetakene er
godkjent etter strålevernlovgivningen. Komiteen merker
seg at det har vært rettet spesiell oppmerksomhet mot avfall/utslipp fra
sykehusene, og at nesten alle nå har fått utslippstillatelser.
Komiteen ser på det
viktige arbeidet som gjøres med å få oversikt
over de strålekilder som finnes i Norge, og viser til at
det nå opprettes et register for dette.
Komiteen mener det er viktig
at Strålevernet fortsetter sitt ledelsesansvar for den
internasjonale innsatsen for beredskapssamarbeid i dialog med det
internasjonale atomenergibyrået IAEA, og at dette prioriteres. Komiteen merker
seg at det også skal foretas en gjennomgang når
det gjelder jodtabletter, og at samarbeidet med IAEA også går
ut på å få til en redusert bruk av høyanriket
uran i sivil sektor.
Komiteen viser til den pågående
miljøovervåkningen i norsk-russisk farvann. Det
er etter komiteens mening viktig at dette internasjonale
samarbeidet fortsetter.
Komiteen merker seg at det i
løpet av 2008 vil komme en innstilling om fornyet konsesjon
for Institutt for energiteknisk atomanlegg på Kjeller,
i Halden og i Himdalen.
Komiteen mener at det er viktig å forske
for å avdekke eventuelle farer og skader som kan knyttes
til radioaktiv forurensning og forskjellige typer stråling. Den
teknologiske utviklingen går raskt, og det er derfor viktig å avdekke
virkningen av stråling slik at folk, dyr og naturen for øvrig
ikke utsettes for unødig skade. Komiteen vil
at det rettes oppmerksomhet mot den totale radioaktive forurensningen
barn utsettes for fra omgivelsene fra fødselen av.
Komiteen kjenner til at det fremdeles
er stor usikkerhet blant folk om at stråleskader fra strømførende lufttrekk
kan gi økt forekomst av kreft.
Komiteen mener også at
det internasjonale samarbeidet og langtidsplaner for å sikre
god forvaltning og unngå alvorlige miljøskader
vil bli viktig i årene som kommer.
Komiteen ser det også som
viktig at lettfattelig og dokumentert informasjon når frem
til folk, slik at de kan beskytte seg mot skader om nødvendig,
men også for å unngå unødig
frykt.
Det foreslås bevilget 35 mill. kroner
for 2008 mot 33,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 0,9 mill. kroner fra 2006 til 2007. For å få bedre
samsvar mellom regnskap og budsjett foreslås bevilgningen
satt opp med 1,46 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 3716
settes opp tilsvarende.
Komiteen ser på arbeidet
som gjøres av Statens institutt for rusmiddelforskning,
som svært viktig. Kartlegging av sosiale og helsemessige
skadevirkninger fra bruk av rusmidler, årsakene til problemene
og hvordan de kan løses eller reduseres, anser komiteen som
nødvendig informasjon for å møte utfordringene gjennom
både offentlig og privat innsats.
Komiteen har merket seg at det
informasjonsstrategiske arbeidet skal styrkes ytterligere, og er
fornøyd med at instituttet i 2008 skal ha hovedansvar for å videreutvikle
et nettverkssamarbeid. Dette skal ha særlig fokus på de
regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål,
samt med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Komiteen har
videre merket seg at arbeidet med å holde oversikt og fremskaffe
kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger
og kriminalitet knyttet til alkohol, narkotika og tobakksbruk skal
videreutvikles.
Komiteen mener det er positivt
at arbeidet med statistikkbasen Russtat fortsetter og videreutvikles.
Komiteen mener også det
er viktig at instituttet prioriterer prosjekter omkring forskningsbasert
kunnskap om forebyggingsstrategier, slik at denne kunnskapen kan
anvendes både for praksisfeltet og for forvaltningen.
Komiteen viser til at arbeidet
med å belyse narkotikamarkedet, herunder priser, finansiering
og omfang av bruk av rusmidler blant sprøytemisbrukere
i Oslo, fortsetter i 2008. Komiteen støtter
arbeidet for å belyse selgersiden også.
Komiteen har videre merket seg
at forskning på omfang, karakter og konsekvenser av rusmiddelmisbruk
hos innvandrergrupper også skal fortsette.
Komiteen støtter også at
forskning og dokumentasjon knyttet til rusmiddelrelaterte problemer
i arbeidslivet, blant annet fravær som skyldes bruk av
rusmidler, skal prioriteres.
Komiteen er ikke minst opptatt
av barn og unge som har høy risiko for å utvikle
rusproblemer, og har derfor merket seg at også dette er
en prioritert oppgave for instituttet.
Komiteen vil videre si seg enig
i at forskning på konsekvensene av rusmiddelmisbruk for
andre enn misbrukeren selv, for eksempel for barn av misbrukere eller
under graviditet, er et viktig satsingsområde.
Det foreslås bevilget 145,5 mill. kroner
for 2008 mot 134,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 2,5 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 1,3 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen mener innsats
på rusfeltet krever en helhetlig tilnærming med
fokus på forebygging, behandling og oppfølging
i lokalmiljøet etter endt behandling. Komiteen er
opptatt av å ha et mangfold i tilbudet til den uensartede
gruppen som rusmiddelmisbrukere er. I den forbindelse er arbeid
i frivillig regi av stor betydning, og komiteen ønsker å understreke
at organisasjoner og institusjoner bidrar med viktig kunnskap og innsats
og er et viktig bidrag til et samlet tilbud på rusfeltet.
Det må legges til rette for bedre samspill mellom frivillige
aktører og myndighetene.
Komiteen vil påpeke
at utfordringene er store. Alkohol er den tredje største
risikofaktoren til sykdom og tidlig død ifølge
Verdens helseorganisasjon, og særlig er det økende
alkoholkonsumet i Norge, blant unge spesielt, en utfordring. Det
er store udekkede behov blant rusmiddelmisbrukere, og det er behov
for et løft for denne gruppen. Mange fattige har rusproblemer,
og tiltak på rusfeltet er derfor et viktig tiltak for å bekjempe
fattigdom. Komiteen viser til opptrappingsplan for
rusfeltet som et ledd av St.prp. nr. 1 (2007-2008). Denne planen
berører sentrale utfordringer på feltet og må økes
i årene fremover. Komiteen støtter
de fem hovedmålene om tydeligere folkehelseperspektiv,
bedre kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester
og økt sosial inkludering, forpliktende samhandling og
sist økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn
og pårørende.
Komiteen imøteser tiltak
som effektivisering av kontrollen med utøving av skjenkebevillinger
og raskere og strengere reaksjoner på skjenking til mindreårige
og overskjenking.
Komiteen støtter Regjeringens
satsing på tidlig intervensjon for å forebygge
rusproblemer hos utsatte barn og unge.
Komiteen viser til viktigheten
av langsiktige kampanjer knyttet til forebyggende arbeid relatert
til alkoholbruk. Komiteen viser i denne sammenheng
til kampanjen Rolig Nå, som er en kampanje for og av ungdom. Komiteen mener
det må sørges for at denne kampanjen videreføres.
Komiteen er kjent med at unge
mennesker med alkoholproblemer ikke godt nok blir fanget opp av dagens
behandlingstilbud, blant annet fordi dagens behandlingstilbud i
all hovedsak retter seg mot illegale rusmidler. Komiteen er
kjent med at konsumet er stort i enkelte aldersgrupper, og at behovet
for en endring i livsmønstret et stort. Komiteen mener
det er nødvendig å se på hele spekteret
av rusmiddelmisbruk og hvilke behandlingsformer som kreves for de
ulike problemene.
Komiteen viser til arbeidet for å skape
gode, rusfrie miljøer som pågår i regi
av en rekke frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
må være et mål at alle kommuner ser verdien
av å skape rusfrie arenaer, og at verdien av dette er svært
stor i et forebyggingsperspektiv.
Flertallet viser til at alkoholfrie
soner støttes av mange, og mener slike bør gjøres
gjeldende særlig innenfor arenaer der barn er til stede
og i arbeidslivet.
Flertallet mener hovedlinjene
i alkoholpolitikken må ligge fast, med fokus på begrensning
i tilgang og forbruk og dermed lavere forbruk og reduksjon i skader.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknadene til kap. 726 post 70 og til Høyres alternative
statsbudsjett der Høyre foreslår ytterligere 100 mill.
kroner til habilitering og rehabilitering, herunder tiltak for rusmiddelavhengige.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til mange ulike høringsuttalelser
i forbindelse med budsjettbehandlingen, der det klart kommer frem
en skuffelse over den svake økonomiske satsingen som følger
opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette medlem mener
det må satses ytterligere på rusfeltet, og dette
medlem fremmer en rekke forslag blant annet til forebygging,
behandling, oppfølging i nærmiljøet og
av barn av rusmiddelavhengige.
Dette medlem foreslår
at kap. 718 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 100,374 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 216,7 mill. kroner
for 2008 mot 224,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 220,2 mill.
kroner. Det er overført 4,8 mill. kroner fra 2006 til 2007.
For 2008 foreslås det omdisponert 3,5 mill. kroner til
kap. 710, 0,4 mill. kroner til kap. 715, 1 mill. kroner til kap.
720, 1 mill. kroner til kap. 725 og 13,7 mill. kroner til kap. 571
på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen påpeker
at det er behov for ytterligere satsing på forebygging
av helseskader. Innsats på folkehelseområdet må rettes
både mot alle de faktorer som bidrar til å skape
helseproblemer, og mot faktorer som bidrar til å beskytte
mot sykdom. Samfunnet har et stort ansvar for å legge til
rette for at folk tar de rette valgene ut fra hensynet til den enkeltes
livskvalitet og ut fra et folkehelseperspektiv.
Komiteen påpeker at
utviklingen går i retning av at folk beveger seg stadig
mindre og spiser mer usunn og sukkerholdig mat, og at alkoholforbruket øker. Økningen
i kroppsvekt er nå så sterk at Verdens helseorganisasjon
beskriver inaktivitetsutviklingen som en global epidemi. Særlig
må tiltak rettes inn mot barn og unge, og bedre oppvekstmiljø,
fysisk aktivitet, rusfrie arenaer og sunt kosthold må prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for Regjeringens
engasjement for et bedre kosthold i befolkningen og vil vise til
de nylig framlagte retningslinjene for mat og drikke i barnehager,
kokeboka som er rimelig og lett tilgjengelig, og innføringen
av gratis skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra 2007. Disse
medlemmer merker seg også det oppstartede Sjømatprosjektet.
Det er igangsatt sammen med Fiskeri- og kystdepartementet og har
som formål å øke forbruket av fisk og
sjømat generelt. I tillegg er det tenkt som et ledd i tiltak
for å utjevne sosiale forskjeller mellom sosiale grupper
med hensyn til inntak av sjømat.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 240 (2006-2007) og til behandlingen av St.meld. nr.
20 (2006-2007) om nasjonal strategi for å utjevne sosiale
helseforskjeller, der komiteen støttet Regjeringens overordnede
mål om å redusere de sosiale helseforskjellene
uten at noen grupper får dårligere helse. Komiteen vil
særlig fremheve at det må rettes særlige
tiltak mot utsatte grupper og geografiske områder.
Komiteen mener helsestasjons-
og skolehelsetjenesten spiller en nøkkelrolle i et effektivt
forebyggende helsearbeid, blant annet som et lavterskel helsetilbud for
gravide, barn og unge. Til tross for en styrking gjennom opptrappingsplanen
for psykisk helsevern er kapasiteten fortsatt for lav, tatt i betraktning
behovene og potensialet for forebygging. Komiteen imøteser en
ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Komiteen vil vise til funn av
parasitter i drikkevannet i Oslo høsten 2007 med den konsekvens
at Oslos innbyggere måtte koke drikkevannet i nærmere en
uke. Tilsvarende skjedde i Bergen i 2004, og dette skapte stor utrygghet
blant byens innbyggere for om drikkevannet var trygt å drikke. Komiteen imøteser tiltak
fra Regjeringen som sikrer at drikkevannet er trygt å drikke,
uansett hvor man bor i landet.
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen i sin informasjon om mattrygghet viser åpenhet,
gir tilstrekkelig informasjon og vektlegger kvalitet overfor innbyggerne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at røyking er en viktig årsak til sosiale helseforskjeller,
og ønsker å styrke det tobakksskadeforebyggende
arbeidet med å øke bevilgningen på kap.
719 post 21 med 3 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til at både tidligere kampanjer, restriksjoner på bruk
av tobakk og avgiftspolitikken har vist gode resultater. Fortsatt
er det en altfor stor andel av befolkningen som røyker
og utsetter seg selv og andre for helsefare. Rundt 16 pst. av alle
dødsfall skyldes røyking. Disse medlemmer mener
at de økte midlene best kan brukes til en kampanje rettet
mot røyking i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår at
kap 719 post 21 økes med 3 mill. kroner og bevilges med
56,704 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at tiltak for røykeavvenning
virker sakte, men sikkert, men er enig med Regjeringen i dens alvorlige
bekymring når det gjelder utviklingen av kols. Flertallet er
derfor enig i at det må fortsettes med ulike strategier
gjennom informasjon, og en ytterligere innstramming av tilgjengeligheten
er nødvendig. Flertallet imøteser
et lovforslag om et fremtidig forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
i utsalgssteder.
Flertallet deler også bekymringen
for den økte snusbruken, spesielt blant unge, og er enig
i at en prisøkning på snus og skrå på 10
prosent i 2008 kan hjelpe til med å redusere dette.
Ifølge WHO ligger røyking
på andreplass på lista over verdens vanligste
dødsårsaker, og komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at studier dokumenterer at jo mer iøynefallende
helsemerking på røykpakker er, desto mer effektivt
vil den påvirke atferden til røykerne, som å vurdere å slutte å røyke,
tenke på helserisikoen ved røyking og å la
være å ta en røyk. Dette medlem ber
Regjeringen innføre helseadvarsler på røykpakker
med bruk av bilder, slik det gjøres i en rekke land i verden,
blant annet i Canada.
Komiteen er bekymret
for utviklingen av spredning av hiv og andre seksuelt overførbare
sykdommer og viser til høringsuttalelse fra Legeforeningen
der det påpekes at blant annet klamydia er i ferd med å bli
et alvorlig folkehelseproblem. Seksuelt overførbare sykdommer
kan føre til en rekke plager og andre sykdommer, som blant
annet infertilitet. Kjønnssykdommer kan forebygges ved
bruk av kondom.
Komiteen ønsker at Regjeringen
forsterker arbeidet mot spredning av seksuelt overførbare
sykdommer og at det rettes spesiell innsats mot unge mennesker. Komiteen mener
det trengs et bedre undervisningsopplegg for seksualopplysning i
skolen, så unge mennesker er i stand til å beskytte
seg mot uønskede svangerskap og kjønnssykdommer,
men samtidig kan lære om et rikt seksualliv og å ha
respekt for egne og andres personlige grenser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til høringsuttalelse
fra Legeforeningen der det påpekes at klamydia er i ferd med å bli
et meget alvorlig folkehelseproblem. De siste 8 årene har
det vært en jevn økning i antallet nye tilfeller
av klamydia, og i dag har om lag fem prosent av unge under 25 år
klamydia. Dette kan forebygges ved bruk av kondom. Ubehandlet genital
klamydiainfeksjon antas å være viktigste årsak
til ufruktbarhet, kroniske underlivssmerter og svangerskap utenfor
livmor. Disse medlemmer ser dette som bekymringsfullt og
imøteser en handlingsplan mot klamydia og andre seksuelt
overførbare sykdommer.
Komiteen har merket
seg at det er et stort informasjonsbehov vedrørende helse
og risiko i forbindelse med svangerskap, amming og småbarn.
Det reises ofte spørsmål om hva som er bra for
barn, hva man kan spise, hva som er allergifremkallende, eller man
har bekymring rundt lettere sykdomssymptomer. Samtidig vet vi at
det foreligger enorme mengder unyansert informasjon tilgjengelig
for eksempel på Internett. Som en følge av dette
har det blitt etterspurt å få på plass
en nasjonal telefontjeneste.
Komiteen har merket seg at Sosial-
og helsedirektoratet har stilt seg positivt til en slik tjeneste,
og komiteen ønsker å få utredet
nærmere hva en slik tjeneste bør inneholde, og
hvor stort behov det er i befolkningen for en slik tjeneste.
Komiteen mener den veiledningen
som Ammehjelpen gir, er svært viktig, og det er et positivt
bidrag til folkehelsen. Ammehjelpen gir faglig og god veiledning
om amming, forebygging og hjelp til problemer med amming, og fungerer
også som støtte for helsepersonell som jobber
med ammeveiledning. Å fremme amming som ernæring
for nyfødte og småbarn er et viktig bidrag for
det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet i befolkningen.
Amming forebygger blant annet astma og allergi, som er sykdommer
som rammer flere og flere. Ammehjelpen arbeider som et viktig supplement
til den offentlige helsetjenesten.
Som følge av økt
etterspørsel etter deres veiledningstjenester ber komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om
at tilskuddet til Ammehjelpen økes.
Disse medlemmer er opptatt av å bedre
det forebyggende og helsefremmende arbeidet overfor barn og unge.
Derfor vil disse medlemmer omprioritere 3 mill. kroner
til å styrke skolehelsetjenesten i områder med
spesielt store sosialt betingede helseforskjeller. Dette ses i sammenheng
med oppfølging av St.meld. nr. 20 (2006-2007) "Utjevning
av sosiale helseforskjeller". Disse medlemmer mener
at skolehelsetjenesten kan bidra positivt sammen med andre tiltak,
og ber om at de økte bevilgningene settes inn der utfordringene
anses å være størst. Eksempler er Drammen, Finnmark,
Søndre Nordstrand og Groruddalen i Oslo. Disse
medlemmer ber om at også andre geografiske områder
blir inkludert.
Disse medlemmer viser
til merknad under kap. 719 post 73 Fysisk aktivitet der en økt
bevilgning på 7 mill. kroner til Partnerskap for folkehelse
omtales.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 52,584 mill. kroner.
Komiteen viser til
at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig
kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende
og samfunnsøkonomisk billig måte å gi
helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge
har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd
og veiledning gjennom ungdomstiden. Det er mange unge som sliter
med psykiske vansker, og som bør møtes på lavest
mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten
fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforholdet
som etableres til ungdom, og som andre deler av helsevesenet ofte
går glipp av.
Komiteen merker seg arbeidet
som foregår for å forebygge antibiotikaresistens
og smitte i helseinstitusjoner, og har merket seg at det legges
fram en handlingsplan mot dette. Det at antall sykdomstilfeller
som skyldes meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) øker,
er bekymringsfullt. Det er derfor, slik komiteen ser
det, viktig med den nye veilederen som kommer i 2008 om dette tema.
Det kan også bety at sykehjemmene får et bedre
system for å overvåke infeksjoner hos beboerne. Komiteen registrerer
at det er etablert nye utdanningstilbud i smittevern ved Nordiska
högskolan for folkhelsovetenskap i Göteborg og
ved Høgskolen i Bergen, og mener dette vil bli viktige
bidrag for å bedre smittevernet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor det foreslås
20 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten.
Komiteen mener det
trengs en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet,
og at det er behov for et mer likeverdig tilbud i hele landet.
Komiteen mener det eksisterer
for liten oversikt over helsetilstanden blant barn og unge. Det
betyr at man ikke har god nok kunnskap for å møte
de ulike utfordringene med riktige og målrettede tiltak.
Komiteen vil også påpeke
at både helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten bør
bli mer tverrfaglig enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag
i Innst. S. nr. 240 (2006-2007) der det foreslås at Regjeringen
skal legge frem en stortingsmelding om barns og unges helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
i tillegg til flere stillinger for helsesøstre bør
tjenestene styrkes med jordmødre, psykologer og eventuelt
andre typer fagutdanninger.
Flertallet viser til forslag
i Innst. O. nr. 10 (2007-2008) om å foreta en kartlegging
av hvordan skolehelsetjenesten rundt i landet er, og imøteser
den varslede vurdering av hva som skal være kapasitet og
innhold i skolehelsetjenesten, jf. St.meld. nr. 20 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at pandemiplanen vedrørende fugleinfluensa eller
eventuelt andre influensatyper forbedres, både hva gjelder
bredde og kapasitet. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er nødvendig å øke kapasiteten
hva gjelder antall brukerdoser, samt sørge for at pandemiplanen
ikke baserer seg så tungt på Tamiflu slik tilfellet
er i dag. Disse medlemmer påpeker at man
ikke kan være 100 prosent sikker på hvordan en
pandemi vil slå ut, og hvilken effekt Tamiflu har på et
eventuelt mutert virus, og at det derfor vil være hensiktsmessig å gå til
innkjøp av flere typer vaksiner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er svært
bekymret over at vaksinasjon for risikogrupper ikke vil være
gratis, og at det dermed kan bli opp mot 50 000 færre
som blir vaksinert i år sammenlignet med 2006 (Dagsavisen
26. november 2007). Disse medlemmer viser
videre til at det hver vinter dør 500-2 300 nordmenn
av influensa, og at det derfor er svært viktig at andelen
av vaksinerte i risikogruppene økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det under behandlingen av St.prp. nr. 10 (2007-2008) vil
bli fremmet forslag om at vaksinasjon av risikogruppene fullfinansieres
fra statens side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til nye opplysninger fra november
i år om særfradraget for personer med diabetes.
Endringene som ble gjort i 2004, og som tok bort det generelle sjablongfradraget for
personer med diabetes, var basert på et brev fra Helse-
og omsorgsdepartementet til Finansdepartementet. Dette brevet fastslo
at personer med diabetes ikke har spesielle merutgifter til kosthold,
noe Norges Diabetesforbund er dypt uenig i.
Helse- og omsorgsdepartementet har på bestilling mottatt
en ny faglig vurdering fra Sosial- og helsedirektoratet, datert
6. november 2007. Denne utredningen fastslår at
personer med diabetes har merutgifter til blant annet kosthold. Disse
medlemmer mener at disse nye faglige vurderingene tilsier
en fornyet vurdering fra Regjeringen om hvorvidt et generelt sjablongfradrag
for personer med diabetes både er enklere og mer rettferdig
enn dagens krav til individuell dokumentasjon av merutgifter. Det
vises for øvrig til merknad om dette fra finanskomiteen
i forbindelse med innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for
2007.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som gjøres ved Klinikk for seksuell opplysning
(KSO) i Oslo, og viser spesielt til den landsdekkende hospiteringsordningen
for helsepersonell som jobber med barn og ungdom. Komiteen er
opptatt av at det legges forutsigbare rammer for KSO slik at de
kan fortsette å utføre det viktige arbeidet de
gjør.
Komiteen er klar over endringen
som er gjort når det gjelder gratis p-piller, og den utvidelsen
som skjedde i 2006, samt endringen med at bidraget nå er begrenset
opp til 100 kroner per pakning. Komiteen mener det
er viktig å vite hvordan slike endringer påvirker
de unges bruk, og utviklingen må følges nøye.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt har
etablert systemer som kan ta imot, kvalitetssikre og lagre elektroniske
fødselsmeldinger og data om svangerskapsavbrudd. Denne
etableringen har vært finansiert av prosjektmidler fra
kap. 719 post 71. Dette medlem mener løpende
registrering og drift av data om svangerskapsavbrudd ikke skal finansieres
av midler fra kap. 719 post 71, men at dette skal gjøres
innenfor rammen til Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Dette medlem foreslår
at kap. 719 post 71 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 27,069 mill. kroner.
Komiteen vil særlig
peke på at utviklingen går i retning av at deler
av befolkningen i større grad enn før passiviseres.
Inaktivitet, økning i kroppsvekt, fedme og diabetes er
blitt et meget stort folkehelseproblem som må bli tatt
på alvor. Flere og flere barn sliter også med psykiske
helseproblemer, og komiteen mener det kan være
en sammenheng mellom for stor grad av passivitet og psykiske helseproblemer.
Fysisk aktivitet bidrar ikke bare til å øke den
fysiske kapasiteten til barn, den kan også bidra til å forebygge
psykiske helseproblemer.
Komiteen mener det er viktig
at samfunnet legger til rette for sunt kosthold og mer fysisk aktivitet
i grunnskolen. Mer fysisk aktivitet vil, slik komiteen ser
det, også fremme mottageligheten for læring i
skolen. De fleste barn har et naturlig behov for fysisk aktivitet.
Slik komiteen ser det, er fysisk aktivitet et tilbud
som både kan bestå av ulike typer trening og aktivitet
relatert til friluftsliv. Tilbudet kan tilrettelegges slik at frivillige,
ideelle organisasjoner som idrettslag eller jakt/fiske
og naturorganisasjoner kan være med å bistå den
enkelte skole med utøvelse av aktivitetene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at det er godt dokumentert at økt fysisk aktivitet og sunnere
kosthold forebygger effektivt. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen på kap. 719 med 8 mill. kroner for å få flere
til å bli mer fysisk aktive og få et sunnere kosthold.
I flere høringsuttalelser til komiteen, bl.a. fra Samarbeidsorganet
for fysisk aktivitet og Norges Bedriftsidrettsforbund, er det vist
til den danske rapporten "Risikofaktorer og folkehelsesunnhed" hvor
kostnadene i helsevesenet av fysisk inaktivitet er beregnet til
mer enn tre mrd. kroner. I tillegg kommer langt større
tap som følge av sykemeldinger, tidligpensjonering og for tidlig
død. I uttalelsene er også vist til at det er
få tiltak rettet mot inaktive voksne. Disse medlemmer mener
at de økte midlene i første rekke skal rettes
inn mot de grupper som i undersøkelser om sosiale helseforskjeller
kommer dårligst ut. Disse medlemmer er kjent
med at Partnerskap for folkehelse finnes i alle fylkeskommuner og
har partnerskapsavtaler med mer enn halvparten av landets kommuner
der bl.a. mange frivillige organisasjoner deltar. Partnerskapsavtalene bidrar
til at folkehelsearbeid i vid forstand blir tema i kommunestyrer
og fylkesting. Disse medlemmer foreslår
at 7 mill. kroner gis som tilskudd til lavterskelaktiviteter via
Partnerskap for folkehelse, jf. bevilgningsforslag under post 60.
Videre foreslås at 1 mill. kroner gis som tilskott til
Norges Bedriftsidrettsforbund til Sykle på jobben-aksjonen
som bidrar til at mange bedrifter legger til rette for økt
fysisk aktivitet.
Disse medlemmer foreslår
at kap 719 post 73 økes med 1 mill. kroner og bevilges
med 19,287 mill. kroner.
Disse medlemmer merker seg det
3-årige prosjektet "Aktive sykehus" der et utvalg sykehus
deltar. Disse medlemmer ser fram til evalueringen
og håper at slike tiltak virker positivt både
for den enkelte ansatte og for et redusert sykefravær.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at prisnivået på frukt og grønt
er uforholdsmessig høyt i Norge på grunn av strenge
importbegrensninger. Disse medlemmer mener at økt
konkurranse og endrede importbegrensninger vil føre til
billigere frukt for befolkningen, noe som vil være positivt
sett i et folkehelseperspektiv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener sunne valg for å bedre befolkningens kosthold
må prioriteres gjennom å gjøre det billigere å spise
frukt og grønt og dyrere å drikke sukkerholdig drikke. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2008, der det foreslås å redusere moms på frisk
frukt og grønnsaker til 8 prosent og å øke
moms på sukkerholdig drikke/brus med søtstoff
til 25 prosent.
Komiteen viser til tilskuddet
som gis til HUNT 3 i Nord-Trøndelag, som nå er
styrket med ytterligere 2 mill. kroner. Slik komiteen ser
det, er dette en unik helseundersøkelse som må gjennomføres
som planlagt. Komiteen er klar over de utfordringene
vi står overfor når det gjelder astma, allergi
og inneklima, og viser til at Regjeringen varsler at det kommer
en ny nasjonal strategi for dette området.
Det foreslås bevilget 456 mill. kroner
for 2008 mot 439,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 441,6 mill.
kroner.Det er overført 35,4 mill.
kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert
1 mill. kroner fra kap. 719 og 1,5 mill. kroner fra kap. 601 på Arbeids-
og inkluderingsdepartementets budsjett. Videre foreslås
det omdisponert 2 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen har merket
seg Sosial- og helsedirektoratets mål, satsingsområder
og prioriteringer for 2008.
Komiteenhar
videre merket seg at direktoratet har utarbeidet Strategisk plan
2007-2010 for å møte utfordringene i
og overfor både sosial- og helsesektoren i årene
framover.
Komiteen mener det må arbeides
systematisk for å bedre kvaliteten i sosial- og helsetjenestene,
slik at brukerne kan oppleve tjenestene som trygge og sikre. Det
er avgjørende at brukerne blir involvert og får
innflytelse over sin situasjon. I tillegg må tjenestene
være samordnet og preget av kontinuitet og helhet. Komiteen vil
understreke at ressursene må utnyttes på en best
mulig måte, og den best tilgjengelige kunnskapen må tas
i bruk til beste for brukerne. Tjenestene må være tilgjengelige
for alle og rettferdig fordelt.
Komiteen er opptatt av å redusere
forskjellene i helse og levekår.
Komiteen er videre opptatt av å fremme
faktorer som gir god helse i befolkningen, og mener at folkehelsearbeidet
må intensiveres.
Komiteen mener det må arbeides
systematisk for å fremme likestilling, tilgjengelighet
og deltagelse for alle i samfunnet. Det innebærer at arbeidet
med universell utforming, nødvendig sikring av inntekt
og rehabilitering med sikte på økt arbeidsdeltagelse
må fortsette med uforminsket styrke.
Komiteen mener den teknologiske
utviklingen gir store muligheter for å understøtte
helhet og samhandling i helse- og sosialtjenesten, og at IT er et
viktig virkemiddel for kvalitetsbedring og økt sikkerhet
i tjenesten. Komiteen har merket seg erfaringene
fra S@mspillperioden og at det er behov for en sterkere nasjonal
styring og koordinering på IKT-området. Komiteen er
derfor tilfreds med at direktoratet viderefører arbeidet
gjennom ny S@mspill-plan.
Komiteen viser til at eReseptprogrammet
skal etablere en helhetlig elektronisk løsning
for å rekvirere, ekspedere og dokumentere reseptpliktige
legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi
grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens oppgjør til apotekene og
bandasjistene ved utlevering på blå resept.
Komiteen har merket seg at det
i løpet av 2008 planlegges prøvedrift hos et mindre
antall primærleger av en sentral elektronisk database med
reseptopplysninger, "reseptformidleren", før ordningen
utvides. Komiteen ber Regjeringen i fremlegget til
statsbudsjettet for 2009 redegjøre for erfaringene med
denne ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, der
det er foreslått en reduksjon i Sosial- og helsedirektoratets
driftsrammer på 20 mill. kroner knyttet til en generell
effektivisering av direktoratet.
Disse medlemmer har forventninger
til at tiltakene i handlingsplanen mot fattigdom skal føre
til at flere som i dag lever av sosialtrygd, skal bli selvforsørgende,
men disse medlemmer registrerer at handlingsplanen
mot fattigdom ikke nevner tiltak for å bedre forholdende
til den store gruppen minstepensjonister som ofte lever under fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med å videreutvikle egnede kodeverk og klassifikasjoner innenfor
områdene rus, psykisk helse og rehabilitering har pågått
lenge, og forventer nå at resultat av arbeidet innen kort
tid fremlegges for Stortinget. Disse medlemmer mener
at egnede kodeverk vil være en målrettet og kostnadseffektiv
finansieringsform som også kan bidra til å gi
pasientene et bedre behandlingstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at elektronisk samhandling
over Norsk helsenett vil være et nyttig verktøy
for nødvendig utveksling av pasientinformasjon. Fremdeles
er kun litt over halvparten av fastlegene, bare et fåtall
av avtalespesialistene og 12 prosent av kommunene tilkoblet. Støtten
til oppkobling av legekontorene fortsetter, men det vil, slik flertallet ser
det, være viktig å få fortgang i arbeidet
med å knytte relevant helsepersonell opp mot Norsk helsenett.
Dette gjelder også helsepersonell innefor psykiatrien og
flere andre sektorer som foreløpig ikke har knyttet seg
opp mot denne tjenesten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, registrerer at eReseptsystemet snart er
klart for prøvedrift, og har forventninger til at dette
vil gi pasientene en bedre og sikrere tjeneste. Dette flertallet støtter
derfor tilleggsbevilgningen til dette arbeidet på 8 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer
at oppfølgingen og gjennomføringen av
tiltakene i nasjonale strategiplaner for diabetes, kreft og kols
gis høy prioritet. Oppfølgingen må skje
innenfor alle forvaltningsnivå og i hele landet. Strategiplanene
inneholder gode intensjoner, men disse medlemmer kan
heller ikke dette året se at budsjettet er styrket for å kunne
innfri målsettningene.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008)
hvor Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre
standardfradraget for diabetikere. Disse medlemmer ønsker å påpeke
at en slik gjeninnføring vil føre til at diabetikere slipper å måtte
gå gjennom byråkratiske omveier for å få fradrag
for sine ekstrautgifter knyttet til sin sykdom.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 52 (2006-2007)
og viser til følgende merknader som Venstre hadde sammen
med Kristelig Folkeparti i Innst. O. nr. 85 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre
er svært skeptiske til at Regjeringen har valgt et sentralt
register som løsning for eResept. Disse medlemmer innser
at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt
standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste
saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt
størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Så også her.
Det er etter disse medlemmers mening av avgjørende betydning
at fortrolig informasjon forblir i størst mulig grad mellom lege
og pasient, slik at helsevesenet har tillit i befolkningen. Disse
medlemmer viser til at både Legeforeningen og Datatilsynet
i sine høringsuttalelser påpeker at et sentralt
register ikke er nødvendig for å gjennomføre
eReseptløsningen.
Disse medlemmer er enige
med Datatilsynet i at opprettelsen av et sentralt register innebærer
unødvendige ulemper for personvernet. Datatilsynet peker
også på at det fremstår som en betydelig
mangel ved utredningen at det ikke fremkommer hvor mange personer
som potensielt vil få tilgang til reseptopplysninger ved
de forskjellige løsningsalternativer.
Disse
medlemmer vil, i likhet med Datatilsynet, peke på at det
er over 6.000 ansatte i norske apotek som håndterer resepter.
I tillegg kommer bandasjister, rekvirenter, NAV-kontor og Statens
legemiddelverk som alle skal ha grensesnitt mot databasen. Om "rekvirenter"
her bare er leger, eller også omfatter sykepleiere, hjelpepleiere
og kontorpersonale etter oppdrag fra legen, og hvor mange dette
er, er ikke berørt. Disse medlemmer viser videre til at
det er uheldig at et ukjent antall mennesker skal ha tilgang på sensitive
pasientopplysninger."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den
rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener
det er rom for å effektivisere driften ved Sosial- og helsedirektoratet,
og viser til Høyres alternative budsjettforslag der kap.
720 post 1 reduseres med 5 mill. kroner.
Komiteen er opptatt
av å finne gode tiltak som forebygger kjønnslemlestelse,
og ser fram til at den tverrdepartementale planen mot kjønnslemlestelse kommer. Komiteen er
enig med Regjeringen i at tiltak må settes inn i mange
forskjellige sektorer, og at det må jobbes med en bred
strategi for å skape nulltoleranse mot kjønnslemlestelse.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres forslag i Dokument nr. 8:102 (2006-2007) om tiltak
mot kjønnslemlestelse.
Det foreslås bevilget 71,6 mill. kroner
for 2008 mot 70,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 1,7 mill. kroner fra 2006 til 2007.
Komiteen vil understreke
betydningen av det viktige arbeidet som Statens helsetilsyn ivaretar
som ledd i å sikre at offentlige og private helse- og sosialtjenester utføres
på en faglig forsvarlig måte. Komiteen merker
seg at omfanget av tilsynsoppgaver er stort, og at tilsynet av enkeltvirksomheter
derfor kan bli sporadisk og vil kunne skje med relativt lange tidsintervaller. Komiteen vil
i den forbindelse understreke den særlige viktigheten som
tilsynet med spesielt utsatte grupper har, fordi man må anta
at personer som ikke selv er i stand til å ivareta sine
egne interesser og sitt eget rettsvern, vil være i særlig
behov av kontroll i regi av offentlige myndigheter.
Komiteen vil i denne forbindelse
påpeke at mennesker med alvorlige psykiske lidelser, mennesker
med psykisk utviklingshemning og mennesker med demens må ansees
som særlig utsatt, fordi de på egen hånd
ikke vil kunne ivareta sine egne interesser og i gitte situasjoner
også vil kunne oppleve at det vil måtte gjennomføres
behandlingsmessige tiltak mot deres egen vilje. Tilsvarende vil
også en del mennesker som er avhengig av bistand fra sosialetaten,
og da særlig mennesker med omfattende rusmiddelavhengighet,
oppleve at nødvendige hjelpetiltak skjer mot deres egen
vilje. Komiteen vil også påpeke
at barn ikke alltid selv vil kunne ivareta sine interesser, og særlig
barn som har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller
som er i behov av habiliteringstiltak, vil trenge tilsyn fra offentlige
myndigheter som ledd i å sikre at iverksatte tiltak er
i samsvar med barnets egne interesser.
Komiteen merker seg at tilsynsmyndighetene
i 2006 gjennomførte 168 tilsyn som systemrevisjon med sosialtjenesten
og 249 med helsetjenesten. Komiteen registrerer i
denne forbindelse særlig at det er gjennomført
landsomfattende tilsyn med habiliteringstjenestene for barn, de
spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere, og når
det gjelder rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer
med psykisk utviklingshemning. Med utgangspunkt i at alle de nevnte
gruppene som det er ført landsomfattende tilsyn overfor,
er avhengig av bistand for å få sine interesser ivaretatt,
mener komiteen at det er viktig å videreføre
særlig omfattende og regelmessige tilsyn overfor disse
gruppene, og er glad for at dette er vektlagt ved valg av satsingsområder
for Statens helsetilsyn i 2008.
Komiteen vil understreke at alle
tiltak i regi av hjelpeapparatet, pårørende eller
andre omsorgspersoner som skjer under tvang, må være
underlagt strenge retningslinjer for bruk av tvang, der det føres
tilsyn med at tvangsbruken følger vedtatte retningslinjer,
og at virkemidlene samsvarer med hjelpebehovet i den gitte situasjonen
og er basert på humane rettsprinsipper. Komiteen vil
derfor vektlegge at tilsynsmyndighetene fører tilsyn med
all bruk av tvang innenfor sosial- og helsetjenestene, både
ut fra forutsetningen om at all bruk av tvang skal være
lovhjemlet, og at regelmessig kontroll av bruken skal bidra til
så vel å forebygge unødig bruk av tvang
som å motvirke overgrep.
Komiteen ser med bekymring på at
Rapport fra Helsetilsynet 4/2006 avdekker store geografiske
forskjeller i bruk av tvang i psykisk helsevern, og at bruk av tvang
er nært knyttet til fattigdomsproblematikk og bostedsløshet.
Etter komiteens syn viser dette at det fortsatt er
behov for styrking av det psykiske helsevernet etter at opptrappingsplanen
for det psykiske helsevernet sluttføres i 2008. Samtidig
synliggjør rapporten etter komiteens syn
behovet for målrettede tiltak for å redusere andelen
fattige og bostedløse i befolkningen, også som
ledd i å redusere psykiske og sosiale problemer i denne
delen av befolkningen.
Komiteen merker seg at det i
proposisjonen beskrives at tilfeldigheter og variasjon preger tilbudet til
mennesker som kommer på legevakt eller til sykehus med
alkoholforgiftning, og at Statens helsetilsyns kunnskapsinnhenting
har avdekket store mangler når det gjelder kunnskap om
forekomst og behandlingsbehov for denne gruppen pasienter.
Komiteen vil understreke betydningen
av at taushetsbelagte opplysninger behandles strengt konfidensielt,
og ser med bekymring på at det tilsynet som Statens helsetilsyn
har ført med taushetsplikt og elektronisk pasientjournal
i samarbeid med Datatilsynet viser mangler ved kontrollsystemene
som skal sikre at pasientopplysninger er forsvarlig vernet mot innsyn
fra ansatte som ikke har legitime behov for opplysningene. Komiteen vil
understreke behovet for strenge rutiner og regler for all pasientdatainnsamling,
slik at den dataene angår, kan føle trygghet for
at opplysningene ikke benyttes til annet formål enn det
tiltenkte, og at bruk av pasientdata til annet formål enn
diagnostikk og behandling skjer i samforståelse med den
personen som dataene omhandler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning
at man må styrke Helsetilsynets stilling, spesielt med
tanke på økt bruk av uanmeldte besøk
mv. Det er videre nødvendig, slik disse medlemmer ser
det, å gi Helsetilsynet sanksjonsmuligheter overfor instanser
hvor det avdekkes brudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi Statens
helsetilsyn sanksjonsmuligheter overfor de institusjoner og kommuner
der det avdekkes regelbrudd."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til den negative trenden i retning av at
taushetsplikten i henhold til helsepersonelloven stadig oftere må vike
for andre interesser. Flertallet viser i den forbindelse
til at enkelte leger nå har begynt å advare sine
pasienter mot å betro dem konfidensielle opplysninger under
henvisning til at NAV, i forbindelse med gransking av mulig trygdesvindel,
kan kreve å få utlevert fulle pasientjournaler
uten å oppgi noen begrunnelse og uten å innhente
samtykke fra pasienter. Flertallet er kjent med at
andre leger fører to journaler ut ifra samme hensyn. Flertallet viser
til at taushetsplikten må være den grunnleggende
forutsetning for tillitsforholdet mellom den enkelte pasient og den
behandlende lege, og mener dette er en forutsetning for at helsetjenesten
kan utføre en tilfredsstillende jobb. Videre finner flertallet grunn
til å minne om at taushetsplikten er nedfelt både
i § 21 helsepersonelloven av 1999 og pasientrettighetsloven
av 1999.
Disse medlemmer er kjent med
Datatilsynets høringsuttalelse av 15. oktober
d.å. vedrørende Arbeids- og inkluderingsdepartementets
høringsbrev om bekjempelse av trygdesvindel der det står
følgende:
"For tilsynet fremstår det som bemerkelsesverdig
at NAV skal ha en videre adgang til pasientjournaler, for å etterforske
mulig trygdesvindel, enn politiet har for å etterforske
drap. (…) Det mest problematiske ved forslaget er NAVs
nærmest ubegrensede adgang til fullstendige og uredigerte
pasientjournaler. For Datatilsynet er det viktig at bruk av pasientjournaler
utenfor helsetjenesten begrenses til et minimum. Det er grunnleggende
at enhver forespørsel om utlevering begrunnes og at bare
relevante opplysninger utleveres. I den grad informasjon utleveres,
er det viktig at pasienten er innforstått med dette."
Det foreslås bevilget 109,6 mill. kroner
for 2008 mot 99,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 101,8 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at lov om erstatning ved pasientskader, samt tilhørende
forskrift for saker innen offentlig helsetjeneste, trådte
i kraft 1. januar 2003. Videre viser komiteen til
at det gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 103 (2005-2006)
ble vedtatt at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal overta ansvaret
for saker innen øvrige deler av private tjenesteyteres
virksomhet. Komiteen er tilfreds med at Helse- og
omsorgsdepartementet er i gang med å utarbeide forskrifter
som skal regulere denne virksomheten, og at det tas sikte på at
ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2009.
Komiteen har merket seg at det
forventes en sterk vekst i antall erstatningssaker i 2007. NPE hadde
ved utgangen av juni 2007 mottatt 2 030 nye saker, og erstatningsbeløpene
for samme periode er på om lag 250 mill. kroner.
Komiteen mener det er viktig
at NPE prioriterer en rask og god saksavvikling, slik at antall
ubehandlede saker ikke øker ytterligere.
Komiteen er tilfreds med at NPE
fortsetter arbeidet med å utnytte sitt eget erfaringsmateriale,
og med at det er innledet et samarbeid med enhet for pasientsikkerhet
i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Videre vil komiteen berømme
NPE for initiativet til å arrangere et seminar for kvalitetsansvarlige
ved landets sykehus, og at man i samarbeid med andre aktører har
tatt initiativ til en nasjonal pasientsikkerhetskonferanse.
Komiteen mener informasjonsarbeidet
knyttet til innlemmelsen av privat sektor i pasienterstatningsordningen
må styrkes ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber om at det blir
vurdert opprettelse av et eget fond for å sikre fremtidige
erstatningsutbetalinger. Disse medlemmer ønsker
at denne vurderingen skjer i forbindelse med at privat helsesektor
innlemmes i ordningen. På tross av økningen i
antall erstatningssaker viser rapporten fra Statens helsetilsyn
at mange pasienter ikke er gjort oppmerksom på skader,
og at mange ikke har fått noen opplysning om Norsk pasientskadeerstatning. Disse
medlemmer ser et behov for kvalitetsforbedring av helsetjenestene,
og forventer også at alle pasienter blir informert om NPE
og de rettigheter de har. Disse medlemmer var positive
til omleggingen av finansieringssystemet som skulle medføre
at det økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatningen
ble lagt til leverandørene av helsetjenestene, og at ansvarsplasseringen
skulle bidra til skjerpet bevissthet om god kvalitet på helsetjenesten.
Departementet vurderer nå behovet for en særskilt økonomisk
kompensasjon for helseforetakene hvis veksten i erstatningsbeløp
fra ett år til det neste blir for stor. Med en slik ordning
kan ikke disse medlemmer se at intensjonen om å ansvarliggjøre
leverandørene av helsetjenestene vil bety noe for de største
offentlige leverandørene av helsetjenester, som er helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for en styrking av bemanningen i Norsk pasientskadeerstatning for å få ned
saksbehandlingstiden, samt sørge for at det gis mulighet
til personlig fremmøte for å kunne legge frem og
forsvare muntlig sin sak."
Det foreslås bevilget 26,7 mill. kroner
for 2008 mot 22,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 24 mill. kroner.
Pasientskadenemnda (PSN) har, slik komiteen ser det,
en viktig rolle som klagebehandler i pasientskadeerstatningssaker.
Den skal sikre pasienter en ny vurdering av sakene som er behandlet
av Norsk pasientskadeerstatning (NPE), før de eventuelt
velger å gå til søksmål, eller
ved gjenopptagelse av gamle saker. Komiteen registrerer
en fortsatt økning i antallet klagesaker og merker seg
at det også forventes en fortsatt økning. Komiteen antar
at dette vil ha sammenheng med at også private utøvere
av helsetjenester nå vil inngå i NPE-ordningen. Komiteen har
også merket seg at medholdsprosenten går noe ned,
men ser også at erstatningsutmålingsnivået
er betydelig oppjustert. Det har de siste årene vært
en stor økning i antallet pasienter som benytter advokat,
men økningen ser nå ut til å flate ut. Komiteen støtter
Regjeringens budsjettforslag for 2008 hvor driftsrammen er styrket
med 3,6 mill. kroner, men legger stor vekt på at sekretariatets
gjennomgang av egen praksis vil føre til at de som klager,
får en rask og profesjonell behandling selv om saksmengden
fortsatt øker.
Det foreslås bevilget 233,8 mill. kroner
for 2008 mot 248,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 2,2 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 0,5 mill. kroner til kap. 700, 0,9 mill. kroner
til kap. 725 og 25 mill. kroner til kap. 732.
Komiteen merker seg at gjennomsnittlig
behandlingstid for klagesaker i Statens helsepersonellnemnd er gått
opp fra 2,7 måneder i 2005 til 3,3 måneder første halvår
2007, men at målet om at gjennomsnittlig behandlingstid
ikke skal overstige fire måneder ikke er brutt. Komiteen ber
departementet følge utviklingen nøye.
Komiteen viser til at Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) fattet om lag 20 000
enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens i 2006, en økning
på om lag 600. Komiteen registrerer at antallet
turnusplasser for leger i sykehus er økt, og understreker
målet om at ingen skal måtte vente på å fullføre
en allerede viktig profesjonsutdanning som samfunnet etterspør.
Komiteen viser til pasientrettighetsloven
som trådte i kraft 1. januar 2006, og som ga manuellterapeutene
fullmakter innen muskel- og skjelettområdet som er sammenlignbare
med legenes. Videre viser komiteen til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2006-2007) hvor helse- og omsorgskomiteen uttalte følgende:
"Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedirektoratet
har utarbeidet en rapport knyttet til spørsmål
om autorisasjon av manuellterapeuter, og videre at departementet ønsker å se
denne i sammenheng med en bredere prinsipiell drøfting
av kriterier for og behov for autorisasjon av nye grupper helsepersonell.
Komiteen ser fram til ferdigstillelse av resultatene av den forespeilte
gjennomgangen."
Komiteen er kjent med at Helse-
og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i
oppdrag å foreta en utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning
med frist 21. januar 2008. Komiteen ber
Regjeringen, så snart utredningen fra direktoratet foreligger,
legge fram for Stortinget den vurdering av særskilt autorisasjon
av manuellterapeuter som Stortinget ba om ved behandlingen av Ot.prp. nr.
27 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at naprapater i dag ikke har autorisasjon i Norge, mens det
i våre naboland Sverige og Finland er gitt en slik autorisasjon. Disse
medlemmer viser videre til at det er stadig flere norske
studenter som fullfører denne utdanningen i Sverige, samt
at antallet praktiserende naprapater i Norge er stigende (Naprapatforbundet). Disse
medlemmer er videre bekymret over at et yrke som er svært
utbredt i Sverige og på full fart inn i Norge, ikke er
gitt en slik autorisasjon, spesielt sett i lys av at hvem som helst
uten relevant utdanning i dag kan kalle seg naprapat. Disse medlemmer mener
det kan utgjøre en helserisiko for pasienter når
det ikke er muligheter for nærmere oppsyn og kontroll med
denne yrkesgruppen. Videre viser disse medlemmer til
brev av 25. september d.å. fra Ryggforeningen
i Norge til statsråd Sylvia Brustad hvor følgende
er skrevet:
"På vårt sentralstyremøte
04/07 den 21.-22. september 07 i sak 38/07-
Autorisasjon av Naprapati ble det vedtatt en enstemmig uttalelse
som vi tillater oss å oversende ditt departement med kopi
til Stortingets helse- og omsorgskomité. Av vedtaket fremgår det
at vi har et sterkt ønske om at naprapatyrket blir autorisert
og at det gis refusjonsrett for behandling hos Naprapat."
Disse medlemmer viser til at
det i samme brev fra Ryggforeningen i Norge vises til at en autorisasjon av
naprapati vil medføre økt valgfrihet for pasientene og
bedre myndighetsutøvelse. Disse medlemmer viser
også til brev fra Landsforeningen for Nakkeslengskadde
som er sendt komiteen, der den ber om at naprapatene blir gitt autorisasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det blir innført autorisasjon av naprapati i Norge
etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i fjorårets
budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007)) ba Regjeringen
opprette en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at også i innstillingen
til Omsorgsmeldingen (Innst. S. nr. 150 (2006-2007)) i vår
ble dette tatt opp i merknad fra Kristelig Folkeparti, Høyre
og Venstre. Saken har vært til utredning, og Sosial- og
helsedirektoratet gikk inn for dette allerede i 2003. Også andre
grupper personell kan være aktuelle for autorisasjon, blant
annet for å sikre at pasientene er sikret forsvarlig hjelp
fra kvalifiserte ansatte. Disse medlemmer ber Regjeringen
foreta den nye gjennomgangen av hvem som skal få autorisasjonsordning
snarest, for å få dette på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 150 (2006-2007) til St.meld. nr. 25 (2006-2007) Omsorgsmeldingen
der disse medlemmer ba Regjeringen legge fram en vurdering
av autorisasjon for nye personellgrupper.
Komiteen viser til at utviklingsprosjektet
Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms avsluttes i 2007. Prosjektet
har en viktig veilederfunksjon til andre kommuner og helseforetak,
og komiteen er tilfreds med at det settes av midler
til veilederfunksjon til prosjektet.
Komiteen viser til oppbyggingen
av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen som skal
være i full drift i 2008. Legevakt, som en viktig del av
den akuttmedisinske kjeden, er avhengig av høy kompetanse. Komiteen merker
seg at Sosial- og helsedirektoratet skal utarbeide nasjonale faglige
retningslinjer for kommunal legevakt og utarbeide forslag om hvordan
kommunenes ansvar for kompetanse og opplæringskrav kan
styrkes. Komiteen er positiv til at det foreslås
en tilskuddsordning for etablering av interkommunalt legevaktsamarbeid.
Komiteen registrerer den positive
utviklingen de fire allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE) er inne
i siden etableringen i 2006, og mener fortsatt styrking av disse
er nødvendig i årene som kommer.
Komiteen vil understreke at legetjenesten
i sykehjem krever kompetanse i aldersmedisin og ellers stiller høye
krav til allmennmedisin. Turnustjeneste ved sykehjem krever derfor
tett faglig veiledning. Det er mangel på spesialister i
geriatri og fortsatt for lav legedekning ved mange sykehjem. Etter komiteens mening
bør kommunene vurdere å opprette flere fastlegehjemler
og sette i verk særlige rekrutteringstiltak for leger til
sykehjem. Komiteen vil understreke at kommunene bør
utnytte avtalelegenes arbeidsplikt på sykehjem fullt ut. Komiteen er
glad for at Regjeringen har satt seg mål om å øke
innsatsen av leger i sykehjem med 50 prosent innen 2010. I St.meld.
nr. 25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening" som Regjeringen
har lagt fram, nevnes flere tiltak for å styrke legedekningen
i sykehjem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet har under arbeid forslag til endring i turnusforskriften
som innebærer at turnuskandidaten også skal gjøre
tjeneste i sykehjem. Disse medlemmer mener det er
positivt at turnuskandidater i kommunehelsetjenesten også skal
gjøre tjeneste i sykehjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at departementet arbeider med et forslag
til endring av turnusforskrift som vil bety at turnuskandidaten
skal gjøre tjeneste i sykehjem. Flertallet stiller
seg tvilende til hvorvidt dette er et egnet virkemiddel så lenge
situasjonen i sykehjemssektoren er slik at det ved de aller fleste sykehjem
ikke vil finnes kvalifiserte veiledere. Flertallet frykter
at forskriftsendringen vil gjøre rekrutteringen av leger
til sykehjemmene enda vanskeligere enn i dag, og mener Regjeringen
heller burde vurdere andre virkemidler for å øke
legedekningen.
Flertallet mener det må være
en klar forutsetning at veilederfunksjonen er tilstrekkelig ivaretatt
for de turnuskandidater som skal tjenestegjøre i sykehjem. Det
er videre flertallets syn at turnuskandidater på ingen
måte skal være et supplement eller en erstatning for
de legestillingene som til enhver tid er påkrevd ved sykehjemmene,
og flertallet advarer sterkt mot en slik rolleblanding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
derfor at turnuskandidater ved sykehjem kommer som et tillegg til
Fremskrittspartiets målsettning om en legedekning på minimum
1/90 ved norske sykehjem.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (2007-2008) der det står at eventuell videreføring
av tilskudd til Sammenslutning av Alternative Behandlerorganisasjoner (SABORG)
og Brønnøysundregistrene vil bli vurdert i løpet
av 2008. Kvalitetssikringsarbeidet innen alternativ behandling og
arbeidet for å skille mellom seriøse og useriøse
utøvere må etter komiteens mening
ikke opphøre. Stortinget vedtok i 2003 å etablere
en frivillig registreringsordning for alternative behandlere. Ordningen
ble etablert i 2004, men retningslinjene var ikke klare før
i 2006. Det stilles klare kvalitetskrav for å kunne bli
registrert. Til nå er sju organisasjoner godkjente, mens
ni organisasjoner venter på vurdering fra Sosial- og helsedirektoratet.
Søknadsbehandlingen har tatt opptil to år.
Komiteen mener det er for tidlig å vurdere
avvikling av støtten til registeret. Registeret skal driftes
ved gebyr fra terapeutene, men det tar tid å få nok
terapeuter i registeret, ikke minst når søknadstiden
er så lang. Organisasjonene trenger også noe tid
etter godkjenning til å mobilisere medlemmer til å registrere
seg.
Komiteen mener derfor at tilskuddet
til SABORG skal videreføres i 2008, og at det må vurderes
i samarbeid med organisasjonene hvordan registeret kan videreføres
i samarbeid med organisasjonene.
Det foreslås bevilget 95,8 mill. kroner
for 2008 mot 65 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 66 mill. kroner.
For 2008 foreslås det omdisponert 0,3 mill. kroner fra
kap. 702, 1,3 mill. kroner fra kap. 718, 1 mill. kroner fra kap.
719, 2 mill. kroner fra kap. 720, 0,9 mill. kroner fra kap. 724,
0,5 mill. kroner fra kap. 726, 1 mill. kroner fra kap. 727, 1,9 mill.
kroner fra kap. 728, 11,6 mill. kroner fra kap. 732, 3 mill. kroner
fra kap. 743, 0,4 mill. kroner fra kap. 751 og 3,1 mill. kroner
fra kap. 761.
Komiteen viser til
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens satsingsområder
for 2008 innen kunnskapshåndtering, kvalitetsmåling
og andre områder, slutter seg til disse og understreker
betydningen av Kunnskapssenterets rolle som kunnskapsformidler.
Det foreslås bevilget 158,9 mill. kroner
for 2008 mot 148 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 146,3 mill.
kroner. Det er overført 1,4 mill. kroner fra 2006 til 2007.
For 2008 foreslås det omdisponert 0,5 mill. kroner til
kap. 725.
Komiteen mener det
skal sikres rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.
God rehabilitering og opptrening er av stor betydning for den enkelte
pasient, samtidig som det vil gi solide gevinster for samfunnet
fordi det reduserer behovet for nye sykehusopphold. Etter komiteens syn
har ikke rehabiliteringsfeltet den status som de overordnede helse-
og velferdspolitiske målene tilsier. Komiteen vil
her vise til Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering
2008-2011 som har som overordnet mål å endre posisjon
og prestisje for rehabiliteringsfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil vektlegge behovet for en forpliktende opptrappingsplan
for rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. Mange pasienter opplever
et mangelfullt tilbud om habilitering og rehabilitering til tross for
en betydelig økning både i de generelle bevilgningene
til helsetjenesten og vekst i antallet behandlede pasienter siden
2002. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr.
11 (2006-2007) der en samlet komité skrev følgende:
"Komiteen mener at habilitering og rehabilitering
må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren.
En slik satsing vil bidra til å bedre livskvalitet og større grad
av selvstendighet for pasientene, samtidig som behovet for omsorgstjenester
kan reduseres."
Flertallet mener fortsatt
at habilitering og rehabilitering må bli det neste store
satsingsområdet, og vil i den forbindelse vise til Dokument
nr. 8:53 (2006-2007) hvor det foreslås en opptrappingsplan
for rehabilitering, men konstaterer at forslaget ikke fikk tilstrekkelig støtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter
den framlagte strategien og vil understreke at det er viktig med økt
brukermedvirkning på feltet. Dette gjelder både
i kraft av at brukeren er helt sentral i egen rehabilitering og
at brukerorganisasjonenes medvirkning i den politiske styringen
blir formalisert via etablering av fast kontakt med departementet. Disse
medlemmer viser til at Nasjonal strategi for habilitering
og rehabiliterting 2008-2011 danner et godt grunnlag for den videre
satsing på rehabiliteringsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, hvor
det avsettes 300 mill. kroner øremerket til rehabilitering,
samt 1 mrd. kroner i økte basisoverføringer til
de regionale helseforetakene utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer er av den oppfatning at rehabiliteringsområdet
er sterkt underfinansiert fra Regjeringens side, og mener det nå må foretas
et kraftig løft i bevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2008, der det
foreslås tilleggsbevilginger på kap 726 post 70
på 100 mill. kroner og på kap. 732 på 452
mill. kroner. Dette vil gi økte bevilgninger til rehabilitering
og habilitering på totalt 552 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener rehabilitering ikke er godt nok lov- og forskriftsfestet
i pasientrettighetsloven. Derfor har Kristelig Folkeparti foreslått
at det utarbeides en egen rehabiliteringslov. Dette har så langt
ikke fått flertall i Stortinget. Noe av bakgrunnen for
forslaget er blant annet mangelen på samordning og samhandling
mellom de ulike nivåene innen helsesektoren.
Komiteen viser til
at påbegynt rehabilitering i andrelinjetjenesten ofte stopper
opp når pasienten reiser ut eller overtas av førstelinjetjenesten,
og en større og større andel pasienter reinnlegges
og blir "svingdørspasienter" i et system der
førstelinjetjenesten av ulike årsaker ofte ikke
makter sin oppgave godt nok. Komiteen påpeker
at særlig eldre og kronisk syke pasienter må sikres
bedre rehabiliteringstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er bekymret over den store reduksjon av kjøp
av rehabiliteringsplasser i private rehabiliteringsinstitusjoner
det siste året. Selv om det offentlige bygger opp egne
rehabiliteringsplasser, viser det seg at disse i stor grad rettes
mot arbeidsrettet rehabilitering. Dette er også et viktig
og nødvendig område som må opprustes,
men bekymringen er at det blir færre plasser til kronikere
og eldre innen rehabiliteringsområdet. At Regjeringen i
tillegg har kommet med en rehabiliteringsstrategi uten at den følges
opp økonomisk, gjør ikke situasjonen bedre.
Flertallet mener dette står
i sterk kontrast til uttalelsene fra en samlet helse- og omsorgskomité fra
Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007) om at habilitering og rehabilitering
må bli det neste store satsingsområdet.
Flertallet viser til at Sosial-
og helsedirektoratet i forbindelse med forarbeidet til planen har
foreslått at endring i lover og forskrifter bør
være et tiltaksområde, og at en egen rehabiliteringslov
bør vurderes.
Flertallet viser til at pasientorganisasjoner
og ansattes organisasjoner er meget kritiske til manglende økonomi
og til at konkrete oppfølgingstiltak mangler. LHL påpeker
bl.a. at rehabiliteringsstrategien ikke engang står nevnt
i departementets egen opplisting av de åtte viktigste satsinger
fremover. Heller ikke i Gul bok har Regjeringen nevnt habilitering
og rehabilitering.
Det påpekes også fra pasienthold
flere viktige problemer med dagens situasjon innen habilitering
og rehabilitering: Retten til nødvendig helsehjelp er uklar, det
er stor mangel på pasientinformasjon om rettigheter og
manglende kunnskap i kommunene, kronikere er i ferd med å skyves
ut av rehabiliteringsfeltet, mange pasientgrupper får lite
eller ingen rehabilitering, kronikeres behov for livslang rehabilitering
ivaretas ikke, den samfunnsøkonomiske nytten av habilitering
og rehabilitering er ikke vurdert. En lite forpliktende rehabiliteringsstrategi
med få konkretiseringer, lite ansvarsfordeling, manglende
tidsmessig planoppfølging og uten friske midler er verken
egnet til å berolige pasienter, pårørende,
ansatte eller institusjoner.
Komiteen viser til
tidligere forslag til synsplan, som etter langvarig arbeid var planlagt
fremlagt høsten 2005. På grunn av regjeringsskiftet
ble denne utsatt. Den skulle legges inn i en nasjonal plan for rehabilitering.
Imidlertid varsles det nå i Regjeringens rehabiliteringsstrategi
at det skal settes ned en ny arbeidsgruppe for å lage en
egen synsplan. Ifølge Norges Blindeforbund er det som for
fire år siden Sosial- og helsedirektoratet som skal lede
gruppen, og det er i stor grad de samme aktørene som skal
delta i arbeidet som sist. Komiteen vil anta at departementet
raskt kan innhente synspunkter fra berørte organisasjoner
per dags dato, og at en synsplan vil kunne utarbeides i løpet av
få måneder.
Komiteen er positiv til at det
skal utarbeides en egen handlingsplan som oppfølging av
"Strategiplan Habilitering av barn", herunder egne tiltak som må settes
i verk overfor ungdom i overgangen fra barn til voksen. Det er stor
aktivitet i helseregionene knyttet til arbeidet med å utvikle
nye tilbud og øke kunnskapsgrunnlaget for praksis.
Funn fra Helsetilsynet og Sintef Helse viser
at det er behov for å styrke habiliteringstjenestene både
i kommuner og helseforetak. Dette er nødvendig for å sikre kvalitet,
kapasitet og likeverdighet. For å imøtegå noen av
utfordringene som er skissert i Nasjonal strategiplan for habilitering
og rehabilitering 2008-2011, ber komiteen Regjeringen
se på muligheten for etablering av et kompetansesenter
for barn og ungdom med funksjonsnedsettelser innen fagfeltet habilitering.
Ett av miljøene som bør vurderes, er Valnesfjord
Helsesportsenter som har spesiell kompetanse i tiltak
og samarbeid innen skole- og fritidssektoren der aktivitetsperspektivet
er vektlagt som en vesentlig innfallsvinkel til barns utvikling
fysisk, psykisk og sosialt. Komiteen mener det er
behov for å styrke dette fokuset i habiliteringstjenesten,
samtidig som det vil være viktig å videreutvikle,
forske og formidle denne delen av fagfeltet.
Komiteen er opptatt av tilbudet
til døvblinde som har helt spesielle behov for et tilpasset
opplegg. Komiteen er derfor glad for at det nasjonale
kompetansesenteret Eikholt tilbyr tilrettelagte tjenester for denne
gruppen. Det legger hovedvekt på å tilby tilpasningskurs
for personer med kombinert syns- og hørselshemning/døvblindhet.
Eikholt inngår som en del av et statlig kompetansesystem
for døvblinde. Virksomheten er en ideell, non-profit stiftelse.
Eikholt er godt tilrettelagt for mennesker med kombinert sansetap
med tanke på belysning, kontraster, teleslynger, utearealer, varmekabler
i gangveier etc.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er viktig at tilbudet til funksjonshemmede
barn blir bedret. Det er godt dokumentert at habiliteringstilbudet
til barn svikter både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Flertallet viser
til at dette er en ekstra sårbar og utsatt gruppe som har
behov for og rett til et forbedret tjenestetilbud. Disse
medlemmer er kjent med at foreldrene utsettes
for unødig store belastninger på grunn av tungrodd
byråkrati og stort skjemavelde, uoversiktlige ordninger
og manglende kompetanse hos offentlige instanser. Flertallet mener
deres rettigheter må ivaretas bedre enn i dag.
Videre vil flertallet fremheve
den ressurs foreldre til funksjonshemmede barn utgjør.
Foreldre som deltar i intensive programmer for opptrening av barn
med ervervet hjerneskade representerer en betydelig ressurs for
barnets utvikling. Flertallet viser til at alle barn er
ulike og har behov for individuelt tilpasset tilbud.
Flertallet vil påpeke
at foreldrenes forutsetninger med tanke på gjennomføring
av slike intensive programmer imidlertid kan være forskjellige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener foreldrene
skal ha frihet til selv å velge metode og opptreningsprogram
for sitt barn, og at foreldre som ønsker å benytte
seg av utenlandske program, skal kunne få velge det. Disse
medlemmer er kjent med at det finnes flere program som kan
vise til gode resultater og erfaringer, herunder Family hope Center (FHC),
Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation, (ABR), Kozijavkin-metoden
(KM), og The Institutes (IAHP) Doman. Disse medlemmer mener
videre at det må etableres enkle og fleksible godkjenningsprosedyrer
som sikrer foreldrenes valgfrihet og at tilbudene gis tilstrekkelig
kapasitet. Når foreldrene har valgt metode og program for
sitt barn, skal dette valget respekteres. Barnets alder skal ikke
være avgjørende for når behandlingen
avsluttes.
Disse medlemmer viser til at
de årlige kostnadene for alle familier som følger
et intensivt program, vil være forskjellige, og helseforetakene
må basere seg på denne individuelle tilpasningen. Disse
medlemmer vil understreke at tilbudene må bygge
på likeverdighet, og ikke likhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er viktig at de regionale helseforetakene
utvikler et godt samarbeid med familienes hjemkommune, og at rammen
rundt den enkelte familie er individuelt tilpasset å bygge
på økonomisk forutsigbarhet.
Flertallet mener at de regionale
helseforetakene sammen med hjemkommunen skal ha ansvaret for økonomisk
og praktisk støtte til treningen og gjennomføring
av programmene.
Flertallet mener det er verdifullt
både for foreldre som gruppe og for fagmiljøene
at det blir etablert et selvstendig og brukerstyrt kompetanse- og
ressurssenter innen habilitering av barn med hjerneskade. Et brukerstyrt
kompetanse- og ressurssenter vil avlaste forvaltningen for flere
av de rådgivnings- og informasjonsoppgavene den har i dag,
og gi råd til foreldre og informasjon til helse-, skole-
og trygdeforvaltningen. Flertallet ber derfor Regjeringen
komme til Stortinget med et forslag om hvordan et slikt senter kan etableres.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det blir etablert et selvstendig, brukerstyrt kompetanse-
og ressurssenter innenfor habilitering av barn med hjerneskade."
Komiteens medlemfra
Venstre avventer en faglig evaluering av Doman- og Petømetoden. Dette medlem understreker
betydningen av at nye metoder blir gjenstand for faglige evalueringer
knyttet til kvalitet og etikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 der det
foreslås 400 000 kroner til sommerleir for barn
som har Cerebral Parese (CP). Disse medlemmer er
opptatt av at det ikke skal være økonomiske hindre
for at stadig flere barn med CP skal få benytte seg av
tilbudet som gis av CP-foreningen. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig at dette tilbudet sikres økonomisk,
slik at samtlige barn som har ønske om å delta,
får muligheten til dette.
Komiteen vil ha økt
fokus på rusproblemene fordi rusproblem ofte har sammenheng
med psykiske lidelser. Det er derfor viktig med et nært
og godt samarbeid mellom psykiatrien, institusjoner, etater og helsevesen som
arbeider med rus og psykiatri. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet
som er opphav til flest problemer, som for tidlig død,
sykdom, vold, kriminalitet og store utgifter for helsevesenet. Det
er bekymringsfullt at andelen blandingsmisbrukere synes å øke,
og at forskere antyder at dette også må kunne
forventes å øke i fremtiden.
Komiteen understreker betydningen
av støtte til organisasjoner som arbeider med rusforebyggende arbeid,
og tilbud om flere behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere. Målet
skal være at alle skal kunne få behandlingsplass
når de er motivert for det. Rusmiddelavhengige har krav
på helsetjenester på lik linje med andre pasienter.
Barn av foreldre med rusproblemer, gravide rusmiddelavhengige og
mennesker som lider av både rusproblemer og psykiske lidelser,
må få spesiell oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener at de som
er avhengige av rusmidler, først og fremst trenger behandling.
Målet må ikke bare være rusfrihet, men
også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli
rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant
annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse
seg.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at den fremlagte opptrappingsplan for
rusfeltet ikke innfrir de forventninger som er skapt, og ikke dekker
behovet. Dette flertallet mener derimot det er nødvendig å øke veksttakten
innenfor rusfeltet dersom vi skal klare å tilby rusmiddelmisbrukerne
den hjelp og behandling de trenger og har rett til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst.
S. I (2007-2008) kap 3.2.15 Rammeområde 15 hvor flertallet
i finanskomiteen går inn for å øke rammen
med 25 mill. kroner fordelt med 8 mill. kroner til styrking av sonings-
og rehabiliteringstilbudet til Stifinner"n, og 17 mill.
kroner til økt tilskudd utover Regjeringens forslag til
kommunale rusmiddeltiltak. Disse medlemmer slutter
seg til disse forslag og merknader fra flertallet i finanskomiteen.
Disse medlemmer vil understreke
at forslaget om å øke støtten til Stifinner"n
vil føre til færre tilbakefall og nye fengselsopphold.
Forslaget innebærer at en frigjør rundt 35 soningsplasser
i Oslo fengsel og oppretter 20 nye behandlingsplasser i Tyrilistiftelsen.
Disse medlemmer foreslår
at kap 726 post 70 økes med 8 mill. kroner og bevilges
med 65,828 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningene til ulike tiltak for rusmiddelmisbrukere med 240 mill.
kroner.
Komiteen mener det er ytterst
viktig å sikre god oppfølging og integrering av
LAR-pasienter og andre rusmiddelavhengige i behandling. God sosialfaglig oppfølging,
egnet bolig, bistand med gjeldshåndtering og gjeldsordning,
tilbud om meningsfylte aktiviteter og systematisk nettverksarbeid
er viktig for å oppnå vellykket resultat.
Komiteen har merket seg at forskningen
viser en endring i rusmønsteret, og at det er grunn til å frykte
at misbruk av sentralstimulerende midler (amfetamin, metamfetamin
og kokain) vil øke i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser her til
Opptrappingsplan for rusfeltet og merker seg at Regjeringen er klar
over situasjonen og at Regjeringen vil følge dette opp
ved å innhente råd om effektive tiltak for å møte
utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at legemiddelassistert
rehabilitering kan være riktig for rusmiddelmisbrukere
med langvarig misbruk av heroin når andre behandlingsformer
er prøvd ut. LAR-behandling er ikke et alternativ for den
voksende gruppen misbrukere av sentralstimulerende midler som kokain
og amfetamin eller for blandingsmisbrukere. Disse medlemmer vil
også understreke at målet med LAR var og bør være
bruk i en overgangsperiode, der man på sikt skal over på medikamentfri
behandling med mål om å bli helt fri fra rusavhengighet. Disse
medlemmer vil stille seg kritisk til en eventuell økende
bruk av LAR som konsekvens av overgang fra retningslinjer for LAR
gjennom rundskriv til forskrift om LAR, jf. Ot.prp. nr. 53 (2006-2007). Disse
medlemmer mener det er viktig å opprettholde et
mangfoldig behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere, og at medikamentfrie
behandlingstilbud bør fremheves som førstevalg. Disse
medlemmer vil også påpeke at det er langtids
og medikamentfri behandling som viser seg å ha best resultater,
og vil påpeke at det ikke eksisterer god nok informasjon
om hvordan LAR virker.
Komiteen viser til at Regjeringen
har økt bevilgningen til tiltak med 5 mill. kroner for
2008.
Komiteen mener det er behov for å øke
satsingen på tiltak for barn og unge av rusmiddelavhengige
og psykisk syke foreldre, siden dette er svært sårbare grupper.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 726 post 70 økes
med 18 mill. kroner og bevilges med 75,828 mill. kroner.
Komiteener
opptatt av at helseforetakene må styrke og forbedre den
institusjonsbaserte rehabiliteringen. Oppbygging av kvalitet og
kompetanse må ses på som en langsiktig investering
som krever langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Komiteen har merket
seg at anskaffelsesforskriften er endret slik at rehabiliteringstjenester
som ytes utenfor sykehus, nå kan anskaffes etter prosedyren
for såkalt direkte anskaffelse hvor bare anskaffelseslovens
hovedkrav må oppfylles. Komiteen vil i denne
forbindelse vise til Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011
hvor det framgår at private, ideelle institusjoner skal
sikres langsiktige avtaler. Komiteen mener at dette
må komme tydelig fram i styringsdokumenter til de regionale
helseforetak. Komiteen vil også understreke
at kjøp av rehabiliteringsplasser må håndteres
likt uavhengig av hvilken region man tilhører.
Komiteen mener at rehabiliterings-
og helseinstitusjonene har særlige utfordringer med tanke
på forsknings- og utviklingsarbeid. Forskningsmidler
til disse institusjonene forutsetter samarbeid med helseforetaket.
Etter komiteens syn bør rehabiliterings-
og habiliteringsinstitusjonene kunne søke forskningsmidler
på selvstendig grunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ber Regjeringen om å sette i gang forskning
på effekten av rask og tilstrekkelig rehabilitering av
ulike pasientgrupper. Alternativkostnader ved mangel på rehabilitering,
som at eldre pasienter med for eksempel slag eller beinbrudd blir
sengeliggende og pleiepasienter i stedet for at de kunne blitt selvhjulpne
eller klart seg med mindre hjelp, må vurderes. Andre pasientgrupper
vil falle ut av arbeidslivet. Mennesker med kroniske sykdommer vil
bli mer og raskere invalidisert, i stedet for vedlikehold eller
endog periodevis bedring, både i form av redusert medikamentbruk
og bedre fysisk tilstand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at private rehabiliterings-
og opptreningsinstitusjoner spiller en viktig rolle innenfor et
område der offentlig forvaltning har et hovedansvar for å tilby
tjenestene. Disse medlemmer mener det er kunstig å skille
mellom ideelle og ikke-ideelle virksomheter, og frykter at Regjeringens politikk
på området vil føre til redusert tilbud
av tjenester og dermed lengre køer og ventetider for pasientene, samt
mindre mangfold og valgfrihet.
Det foreslås bevilget 63,1 mill. kroner
for 2008 mot 55,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 0,4 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 1 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen har merket
seg at personellsituasjonen i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
er i bedring. Komiteen har videre merket seg at dette
skyldes ulike tiltak, som rekruttering fra Tyskland, eller kvalifiseringsprogram
og tiltak som retter seg spesielt mot kommuner/distrikter
med bemanningsproblemer. Komiteen mener at dette
er viktige tiltak som må videreføres slik at tannlegedekningen
blir bedre der det er mangler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener videre
at det trengs en mer effektiv ressursutnyttelse av tannhelsepersonell
og en bedre oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleiere. For å nå dette
målet mener disse medlemmer at utdanningskapasiteten
for tannpleiere må styrkes.
Komiteen viser til
at det i 2007 ble innført en ny spesialiststruktur hvor
antall spesialiteter er økt fra fire til syv. Komiteen viser
videre til at det er gitt tilskudd til spesialistutdanning av tannleger
ved universitetene i Oslo og Bergen.
Komiteen viser til at det er
gitt tilskudd til regionale kompetansesentra i Tromsø og
Arendal, og at det planlegges nytt kompetansesenter i Midt-Norge. Komiteen viser
til at bevilgningen styrkes med 6 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen er positiv til at det
er gitt driftsmidler til Bivirkningsgruppen for odontologisk biomateriale
og til pasientforsøk med utskiftning av fyllingsmaterialer. Komiteen er
av den oppfatning at dette arbeidet må fortsette, og er
fornøyd med at midlene som er satt av til feltet om bivirkningsproblematikk,
videreføres. Komiteen ser den nordiske produktdatabase
som er opprettet for odontologisk biomateriale i regi av NIOM, som
et viktig bidrag til hjelp for tannlegene i Norden. Komiteen mener
videre at den nye veilederen som skal være ferdigstilt
i 2007, vil være et viktig bidrag til en bedre behandling
der det er mistanke om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer.
Komiteen merker seg at satsingen
på tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige som startet i
2006, er vellykket. Komiteen viser til at dette området
styrkes med ytterligere 7 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett
for 2008.
Komiteen viser til den forestående
behandlingen av St. meld. nr. 35 (2006-2007) "Tilgjengelighet, kompetanse
og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
der det pekes på det store behovet for tannlegespesialister
i Norge, både i den utøvende tannhelsetjenesten
og til lærerstillinger ved de odontologiske fakultetene.
Det pekes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) også på fraværet
av lønnede utdanningsstillinger for tannleger som tar spesialistutdanning,
uten at det ble foreslått å bevilge midler til
tiltaket. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) pekes det på behovet
for tannleger mv. og spesialistutdanning og på at det er
en skjevfordeling av tannleger med klinisk spesialkompetanse.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at tannleger som tar spesialistutdanning,
får anledning til å gjøre det uten å måtte
være i full stilling i tillegg for å ha en inntekt å leve
av. Disse medlemmer er også av den oppfatning
at skal man få en bedre geografisk spredning, er det viktig
at flere etablerte distriktstannleger kan se seg i stand til å ta
tre-årig fulltidsutdanning. Basert på det antall
kandidater som i dag er under videreutdanning, øker Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2008 kap. 727 post 21 med 25
mill. kroner til lønn for tannleger under spesialistutdanning.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er urimelig at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk
behandling, og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik
linje med fastlegeordningen. Forskningsrapporter peker på at
dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende og årsak
til store smerter. Nyere forskning tyder også på at
dårlig tannhelse kan være medvirkende årsak
til hjerte- og karlidelser. Dette medlem ønsker
derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor
utsatte grupper blir prioritert i første omgang. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bruke
170 mill. kroner til økt offentlig finansiering av kostnadene
knyttet til tannbehandling for disse gruppene.
Det foreslås bevilget 66,5 mill. kroner
for 2008 mot 56,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 65,7 mill.
kroner. Det er overført 0,6 mill. kroner fra 2006 til 2007.
For 2008 foreslås det omdisponert 4,5 mill. kroner fra
kap. 601 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
Videre foreslås det omdisponert 1,9 mill. kroner til kap.
725.
Komiteen viser til at formålet
med posten er å fremme et best mulig kunnskapsgrunnlag
for utvikling av helsetjenesten. Det skal i 2008 gjennomføres
ulike tiltak som skal bidra til å heve kunnskapsgrunnlaget
for helsetjenesten.
Komiteen registrerer at det nasjonale
kvalitetsindikatorsettet videreutvikles til å omfatte flere
områder av helsetjenesten. Komiteen vil
presisere at når forskriften om helseforetakenes medisinske
kvalitetsregistre nå utarbeides, må personvernet
ivaretas på en tilfredsstillende måte. Målet
med kvalitetsregisteret er kvalitetsforbedring og forskning. Komiteen vil understreke
at personvernmessige hensyn vil være svært viktige
når systemet med nasjonale kvalitetsregistre videreutvikles
til å omfatte flere områder av helsetjenesten:
rusomsorgen, habilitering/rehabilitering, pleie- og omsorgstjenester
og primærhelsetjenesten.
Komiteen viser til at Sosial-
og helsedirektoratet er tillagt ansvaret for de faglige føringene
på tvers av helseregionene og skal utarbeide en langsiktig
plan for utvikling, bedre tilgjengelighet og evaluering av nasjonale
retningslinjer i helsesektoren, som skal fungere som hjelpemiddel
for at helsepersonell skal gi en helhetlig og forsvarlig tjeneste. Komiteen merker
seg at for 2008 skal det implementeres en langsiktig plan for utvikling,
tilgjengeliggjøring og evaluering av retningslinjer.
Komiteen mener det er viktig å ha
felles nasjonale retningslinjer for å sikre en helhetlig
og forsvarlig helsetjeneste.
Ved NTNU og UiO ble et forsøksprosjekt
på utprøving av nye undervisningsformer i spesialistutdanningen
av leger gjennomført i 2006. Ny teknologi, medisinsk utvikling
og endring i sykehusstruktur fører til at nye spesialister
må utdannes. Midlene ble ikke videreført i 2007. Komiteen minner
om at Regjeringen ble bedt om å utrede og legge fram en
ny plan for forsøksprosjekt, hvor målet skulle
være å designe en spesialistutdanning for breddekompetanse.
Leger med breddekompetanse er viktig og en forutsetning for effektiv drift
av lokalsykehusene.
Komiteen er opptatt av at kvaliteten
og verdigheten i eldreomsorgen økes betydelig, og vil også styrke tilbudet
om et lindrende omsorgs- og pleietilbud til dem som har behov for
det i livets siste fase. Komiteen er av den oppfatning
at intermediære avdelinger og hospice er viktige bidrag
som vil gi mer trygghet og verdighet for de mest pleietrengende
og for det økende antall pasienter som har behov for palliativ
pleie.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil peke på behovet for utvikling og nytenkning
knyttet til palliativ behandling og omsorg i livets sluttfase. Flertallet er
kjent med at det er flere organisasjoner og stiftelser som kan tenke seg å tilby
et slikt supplement i form av egne hospice, og mener i denne sammenheng
det vil være riktig at Stortinget bevilger penger til å få på plass
slike tilbud.
Flertallet mener det vil være
nødvendig å opprette flere intermediære
avdelinger i hele landet, samt legge til rette for opprettelse av
såkalte hospice.
Komiteen mener at
det nye stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjem og omsorgsboliger
også skal kunne gis til etablering av palliative enheter/plasser
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007),
der det pekes på de gode resultater man har erfart med
intermediære avdelinger, blant annet tilknyttet St. Olavs
hospital i Trondheim.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at det avsettes 100 mill. kroner øremerket til disse formål
i 2008. Disse medlemmer påpeker at det i
fremtiden vil være behov for en egen finansieringsordning knyttet
til å etablere intermediære avdelinger og hospice.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:83 (2006-2007) om en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som
skinner, hvor det fremmes forslag om oppsøkende forebyggende
hjemmesykepleie. Disse medlemmer mener dette ville
bidratt sterkt til det forebyggende arbeidet knyttet til eldre hjemmeboende.
Disse medlemmerviser
til sitt forslag i Dokument nr. 8:103 (2006-2007) om offentlige
kvalitetsindikatorer for norske sykehus. Disse medlemmer mener
pasienter må gis muligheten til å foreta valg
av sykehus ut fra flere kriterier enn kun ventetider.
Komiteen viser til at Nasjonalt
råd for fødselsomsorg ble opprettet våren
2002, at det har hatt en funksjonstid til og med 2007, og at rådets
oppgaver og funksjoner har vært under debatt i året
som har gått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det
har vært mye oppmerksomhet rundt fødselsomsorgen
den senere tid. I den forbindelse vil disse medlemmer vise
til at alle medlemmene av Nasjonalt råd for fødselsomsorg
har trukket seg i protest mot det de opplever som manglende vilje
fra departementets side til å følge opp Stortingets
vedtak i Innst. S. nr. 300 (2000-2001) og manglende bidrag i de vanskelige
omstillingsprosessene, noe som igjen har lammet RHF-enes handlingsrom. Disse
medlemmer viser videre til at det avgåtte rådet
mener at en ustabil og vedvarende liten bemanning og drift basert på kortidsvikariater
og klart ulovlige vaktsystemer der leger kan gå i kontinuerlig
vakt i 168-336 timer i strekk, er blitt neglisjert av departementet.
Videre mener det avgåtte rådet at strateginotatet
som departementet har presentert for RHF-ene, virker lite gjennomarbeidet,
gir en feilaktig beskrivelse av forholdene i svangerskaps- og fødselsomsorgen
og mangler en analyse av hvorfor omstillingsprosessene har vært
så vanskelig noen steder, herunder departementets egen rolle. Disse
medlemmer viser til høringen om dette der statsråden
erkjente at det har vært en for dårlig prosess
i dette arbeidet. Disse medlemmer ser frem til å se
resultatet av departementets påbegynte arbeid.
Disse medlemmer viser til Den
norske jordmorforenings (DNJ) og Norsk gynekologisk forenings (NGF)
uttalelser til Helse- og omsorgsdepartementets problemnotat om fødselsomsorg.
Etter hva disse medlemmer forstår, kritiserer
begge fagmiljøene departementet for å være
uklare. NGF skriver således:
"Generelt er HODs notat løst formulert,
faglig inkonsistent og bærer både preg av hastverksarbeid
og sviktende faglig nivå."
Disse medlemmer er kjent med
at DNJ opplever at problemnotatet er en omkamp om vedtatt politikk
og organisering, det vil si politikk vedtatt gjennom blant annet
Akuttmeldingen fra 2001 og innføring av jordmortjenesten
som en "skal tjeneste" i kommunene i 1995.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 300 (2000-2001) om akuttmedisinsk beredskap og vedtak som
ble gjort i forbindelse med svangerskaps- og fødselsomsorgen,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
opp Stortingets vedtak om svangerskaps- og fødselsomsorgen,
jf. Innst. S. nr. 300 (2001-2002)."
Komiteen registrerer at det i
2007 er opprettet et kompetansenettverk for pasienter med Myalgisk
Encefalopati (CFS/ME) for å sikre nasjonal kompetanseoppbygging
basert på eksisterende fagmiljøer. Dette nettverket
skal ledes av Sosial- og helsedirektoratet og ha som oppgaver å følge
internasjonal fagutvikling, veiledning og undervisning av helsepersonell.
Bevilgningen på 5 mill. kroner fra fjorårets budsjett
foreslås videreført. Komiteen merker
seg at av andre prosjekter så er det etablert et femårig
forsøksprosjekt ved Hysnes helsefort i Rissa kommune til
et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud, forsøkets formål
er å tilbakeføre sykmeldte ME–pasienter
tilbake i arbeid.
Komiteen er enig i at gruppen
av personer med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
fortjener et bedre behandlingstilbud, og ser ikke bort fra at et
arbeidsrettet tilbud kan være viktig for enkelte i denne
gruppen. Samtidig understreker komiteen at det i
denne gruppen også er enkeltmennesker med så dårlig
helsetilstand at et arbeidsrettet tilbud vil være direkte
uegnet. Disse har et legitimt krav på behandlingstilbud
som kan bedre funksjonsevnen, uavhengig av utsiktene for å gjenvinne
arbeidsevnen. Komiteen forutsetter at en satsing
på arbeidsrettet behandling nå ikke skal bli den
eneste, eller den dominerende samlede nysatsingen fra det offentlige
overfor personer med CFS/ME-diagnose.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at når det gjelder ME, også kjent som postviralt
utmattelsessyndrom, er det, slik disse medlemmer ser
det, et prekært behov for å få satt forskning
på området på dagsordenen. Disse
medlemmer viser til at det i dag ikke finnes noen diagnosespesifikk
test knyttet til ME. Videre viser en rekke forskingsstudier som
er gjengitt på ME-foreningens hjemmesider, på årsaksforhold
som tyder på at ME er en somatisk sykdom. Disse
medlemmer er derfor av den klare oppfatning at forskning
på ME bør være et høyt prioritert
område for budsjettåret 2008, og viser i den sammenheng
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til at sykelig
overvekt utgjør et økende problem som også er
risikofaktorer for en rekke andre sykdommer og plager. Komiteen støtter Regjeringen
i kampen mot sykelig overvekt og mener det er viktig å sette
av midler til å videreutvikle utviklingen av behandlingstilbud
til alvorlig overvektige barn. Komiteen vil peke
på den helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinsten
det er å forebygge alvorlig overvekt, og støtter
derfor at det avsettes midler til prosjekter som skal bidra til å utvikle
gode behandlingstiltak for alvorlig overvektige barn og unge samt
evaluere effekten av dem.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til
at det forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger
om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker.
Dette krever at forebyggingsperspektivet er en integrert del av
samfunnsplanleggingen. Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene
eldre mennesker mottar, må derfor i størst mulig
grad tilpasses den enkelte. Eldre som får vanskeligheter
med å klare seg selv, må i den grad de selv er
i stand til det, få velge mellom hjemmebasert omsorg, eldreboliger
i tilknytning til fellestjenester eller institusjon eller institusjonsbasert
omsorg.
Alle som trenger hjelp i hverdagen, må få nødvendig bistand
når de trenger det. Det gjelder så vel hjemmetjenester
som plass i sykehjem eller omsorgsbolig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:83 (2006-2007) om en varm, valgfri og verdig
eldreomsorg, der viktigheten av og prinsippet om omsorg pluss står
beskrevet. Disse medlemmer mener omsorg pluss vil
kunne være et positiv supplement til dagens botilbud innen eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at et tilbud om enkle vaktmestertjenester
er et ledd i det forebyggende arbeidet som setter eldre mennesker
i stand til å leve et verdig liv i sitt eget hjem så lenge
helsen tillater det. En styrking av tilbudet om hjelp til enkle
dagligdagse gjøremål vil være skade-
og fallforbyggende og en mulighet for å hindre lårhalsbrudd
og andre fallulykker som rammer mange eldre.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
dette tilbudet med 20 mill. kroner.
Komiteen mener klinisk etikk-komiteer
(KEK) ved helseforetakene er et viktig bidrag til å løse
etiske problemstillinger relatert til pasientbehandling. Komiteen vil
vektlegge at nasjonal koordinering og klare kjøreregler
ved alle 38 komiteer blir veldig viktig, spesielt etter Stortingets
behandling av Dokument nr. 8:33 (2005-2006), hvor et samlet storting
var enig om å gi pårørende større
rettigheter ved beslutninger knyttet til avslutning eller videreføring
av livgivende behandling. Komiteen viser til at Seksjon
for medisinsk etikk (SME) har ansvar for nasjonal koordinering og
fagutvikling for klinisk etikk-komiteene ved helseforetakene.
Komiteen tar til etterretning
fordelingen av de avsatte midler under post 70.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD) har gjort for å organisere
og drive kompetanseutvikling blant leger og sykepleiere som arbeider
med organdonasjon. Dette er et relativt lite og geografisk spredt
fagmiljø. Det er svært viktig for å øke
tilgangen til organer at helsepersonell får god faglig
opplæring for å kunne håndtere krevende
kommunikasjon med pårørende ved organdonasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til tidligere vedtatte strategiplaner, bl.a.
på diabetes- og kreftområdet. Flertallet konstaterer
at Regjeringen i større og større grad utarbeider
relativt overordnede strategier der situasjonsgjennomgang og målsettinger
presenteres. Strategiene mangler konkretiseringer av tiltak, ansvarsfordeling,
tidsrekkefølge og økonomi som kan skape forutsigbarhet
og aktiv gjennomføring. Flere og flere pasientorganisasjoner
og ansattes organisasjoner påpeker dette, ikke minst kan
det vises til den nylig fremlagte rehabiliteringsstrategien fra
Regjeringen. Flertallet er forundret og urolig over
at Regjeringen på denne måten skaper forventninger
som ikke innfris.
Flertallet vil be Regjeringen
om å gjennomgå alle sine tidligere fremlagte strategier
og foreta en oppdatering av realismen i måloppnåelsen
i strategiperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet
sette i gang en flerårig kampanje rettet mot grupper som
har stor risiko for å få diabetes, samt fastleger
og andre som arbeider på diabetesfeltet. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges 1,5 mill. kroner til dette formålet over
budsjettet til Sosial- og helsedirektoratet, og at det over samme budsjett
gis en støtte på 1 mill. kroner til Diafonen som drives
av Norges Diabetesforbund. Disse medlemmer mener
det er viktig å støtte arbeidet som Norges Diabetesforbund
driver overfor dem som er rammet av diabetes. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges 500 000 kroner til drift og utdanning av
ledere til "Motivasjonsgrupper".
Disse medlemmer foreslår
at kap. 728 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 21,415 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 244,3 mill. kroner
for 2008 mot 231,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 230,5 mill.
kroner. Det er overført 1,6 mill. kroner fra 2006 til 2007.
Komiteen merker seg at det har
vært en økning av saker for pasientombudene fra
2003 til 2006 med 22,6 prosent. Antall henvendelser til pasientombudene
som gjelder kommunehelsetjenesten, har også økt
i samme perioden fra 14 prosent i 2003 til 19 prosent av alle henvendelser
i 2006.
Komiteen viser til proposisjonen
og særlig til pasientombudene som innehar en viktig rolle
for bedring av kvaliteten i helsetjenesten.
Komiteen har merket seg de endringer
som fremkommer under denne posten og er enig med Regjeringen i at
en styrking av behandlingstilbudet videreføres som øremerkede
tilskudd med nærmere 8 mill. kroner. Komiteen mener
innsatte i fengsel skal ha et like godt helsetilbud som den øvrige
befolkning og at øremerking av midler sikrer de innsatte
oppfølging og behandlingstilbud.
Komiteen vil også anmerke
at en god del personer tas i forvaring av politiet som en konsekvens
av rusmiddelpåvirkning. Komiteen mener at
personer som på grunn av rusmiddelmisbruk ikke er i stand
til å ta hånd om seg selv, bør tilses
av helsepersonell, og at det bør igangsettes tiltak for å redusere
bruken av politiarrest ved beruselse som ledd i å hindre
helseskader eller dødsfall i tilslutning til beruselsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg positive til Regjeringens tilnærming for å gi
de innsatte i fengsel et like godt helsetilbud som den øvrige
befolkning. Øremerking er, slik disse medlemmer ser
det, en riktig tilnærming til at bruken av offentlige midler
blir styrt til de områder hvor man ønsker en rettet
innsats for å oppnå ønskede resultater.
Det er derfor et tankekors at Regjeringen legger opp til en politikk
med øremerkede midler overfor innsatte i våre
fengsel, mens den samme regjering totalt avviser øremerking
av midler overfor den kommunale eldreomsorgen. Disse medlemmer stiller seg
skeptisk til at helsetjenester til innsatte i fengsel skal ytes
på andre premisser enn til resten av befolkningen.
Komiteen merker seg de endringer
som fremkommer med en økning fra 94,808 mill. kroner til
98,885 mill. kroner.
Komiteen viser til at behandlingsreiser
til utlandet er et viktig supplement til behandlingstilbud i Norge som
omfatter pasienter med reumatiske lidelser, pasienter med psoriasis,
senskader etter poliomyelitt, barn og unge med astma og andre lungesykdommer
og barn med atopisk eksem.
Komiteen merker seg at Regjeringen
har som målsetting å videreføre i all
hovedsak aktivitetsnivået for 2006 for de fleste grupper,
men at aktiviteten samlet sett kan bli redusert da forskningsprosjekt
blir fjernet. Komiteen anser at behandling i utlandet
ofte kan utføres til lavere kostnader enn i Norge, og at
de klimatiske forhold ofte bidrar til at effekten av behandlingen blir
bedre enn den ville bli i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil fremheve at behandlingsreiser til utlandet
er både forebyggende for utvikling av sykdom og meget god
rehabilitering. Den enkelte får økt livskvalitet
og bedre helse. Dette vil også for mange redusere behovet
for medisiner, og mange vil få oppfylt ønsket
sitt om å stå lenger i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning
at det for mange grupper pasienter er svært helsebringende å foreta
behandlingsreiser til andre land. Disse medlemmer mener
klimaforskjeller og andre faktorer er med på å gi
blant annet enkelte grupper revmatikere en bedret livskvalitet. Disse
medlemmer mener derfor det vil være hensiktsmessig,
både samfunnsøkonomisk og sett i lys av den enkeltes
helsetilstand, at omfanget av behandlingsreiser til utlandet økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg konklusjonen etter
at prøveprosjektet med pasienter med neuromuskulære
sykdommer er avsluttet, og at det hevdes at tre og seks måneders
behandling i Syden ikke viste signifikante forskjeller sammenlignet
med behandling i Norge for denne gruppen.
Disse medlemmer anser tilbudet
om behandling i utlandet for spesielle grupper som et verdifullt
supplement til helsetilbudet i Norge og mener at flere pasienter,
særlig innenfor de definerte gruppene, skal få dette tilbudet.
Særlig for barn og unge med astma og lungeskader, pasienter
med reumatiske lidelser og pasienter med psoriasis mener disse
medlemmer at dette tilbudet skal styrkes. Disse medlemmer viser
til at av de innkomne søknader ble kun 52 prosent innvilget innenfor
revmatismeprogrammet, 62 prosent innenfor psoriasisprogrammet og
kun 41 prosent innenfor astmaprogrammet.
Disse medlemmer ser også viktigheten
av å gjennomføre prøveprosjektet for
pasienter med multippel sklerose for 2008 og er betenkt over at
andre ordinære programmer svekkes.
Disse medlemmer mener derfor
det vil være hensiktsmessig, både samfunnsøkonomisk
og sett i lys av den enkeltes helsetilstand, at omfanget av behandlingsreiser
til utlandet økes, og viser videre til behandling av revmatikere,
psoriasis, kronisk lungesyke, atopisk eksem, astma eller senskader
etter poliomyelitt som blir behandlet i henholdsvis Montenegro,
Spania, Tyrkia, Tunis og Kanariøyene.
Disse medlemmer ber Regjeringen
sørge for at prøveprosjekter med behandlingsreiser
for nye pasientgrupper i fremtiden finansieres med friske midler,
slik at ikke dagens pasientgrupper rammes ved at antallet må reduseres.
Disse medlemmer ber Regjeringen
sørge for at pasienter som har behov for ledsager ved behandlingsreise
og opphold ved opptreningsinstitusjon, får dekket utgiftene
for egen ledsager i de tilfeller der behandlingsinstitusjonen krever
ledsager fordi for eksempel en synshemmet trenger praktisk hjelp
i løpet av dagen.
Disse medlemmer vil også vise
til en annen godt etablert institusjon, Reuma-Sol Senter. Allerede
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) uttalte komiteens flertall
at tilbudet som Reuma-Sol gir er viktig og at resultatene er gode.
Det ble videre skrevet:
"Flertallet vil be Regjeringen vurdere en godkjenning
av Reuma-Sol som en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon underlagt
de regionale helseforetakene."
Disse medlemmer mener at Reuma-Sol
skal likestilles med andre opptreningsinstitusjoner når
det gjelder kjøp av opptreningsplasser i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med øremerkede
midler til behandlingsopphold ved Reuma-Sol i Spania som har norsk
helse- og pleiepersonell, og som er en institusjon helsevesenet allerede
sender pasienter til.
Disse medlemmer ønsker å innføre
en tilskuddsordning for ledsagere slik at antallet som søker om
behandling, i større grad får innvilget behandling enn
i dag, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor Fremskrittspartiet har økt tilskuddet til behandlingsreiser
i utlandet med 15 mill. kroner utover det Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil spesielt vise til The Norwegian Dead Sea Clinic
D.M.Z. Medical Center (Dødehavsklinikken). Mange norske
pasienter reiser dit og har stor nytte av behandlingen. Det dreier
seg om pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, kroniske smertetilstander, fibromyalgi,
revmatiske lidelser, psoriasis og andre hudsykdommer, samt kroniske
lungesykdommer. Klinikken er godkjent som behandlingssted, men pasientene
må selv betale alle utgifter. Erfaringene viser stor grad
av pasienttilfredshet og gode langtidsresultater. Dette medlem ber
Regjeringen vurdere om Dødehavsklinikken bør få en
ny status som fullverdig behandlingssted, der pasienter får
dekket behandling, opphold og reise med fratrekk av den gjeldende
egenandelen.
Dette medlem foreslår
at kap. 729 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 108,885 mill. kroner.
Komiteen merker seg de mindre
endringer som her foreligger, hvor bevilgningen ytes i hovedsak
som driftstilskudd til Norsk Pasientforening og Landsforeningen
uventet barnedød.
Fratrukket 330 mill. kroner til opptrekksrenter
for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet,
foreslås det bevilget 83 986,5 mill. kroner for 2008
mot 78 476,7 mill. kroner på tilsvarende poster
i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen av St.prp. nr. 44
(2006-2007) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007
79 710 mill. kroner. Det er overført 4,8 mill.
kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert
25 mill. kroner fra kap. 724, 3,5 mill. kroner fra kap. 761, 161,5
mill. kroner fra kap. 2711, 273,3 mill. kroner fra kap. 2751 og
457,9 mill. kroner fra kap. 601 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets
budsjett. Videre foreslås det omdisponert 11,6 mill. kroner
til kap. 725.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår å øke den
totale rammen til de regionale helseforetakene fra 78 676 739 000
kroner til 84 316 544 000 kroner totalt
for 2008 sett i forhold til saldert budsjett 2007. Komiteen har
videre merket seg at det ikke foreslås endringer i finansieringsmodellen
når det gjelder de regionale helseforetakene, slik at en
fortsetter med en basisfinansiering på 60 prosent og en
innsatsstyrt finansieringsandel på 40 prosent. Regjeringen
skriver i proposisjonen at med det fremlagte forslaget til budsjett
vil en styrke sykehusenes økonomi med 3,46 mrd. kroner
utover generell pris- og lønnsjustering sammenliknet med
saldert budsjett for 2007. Denne økningen fordeler seg
med 1,79 mrd. kroner til drift og 1,67 mrd. kroner i økt
basisbevilgning til gjenanskaffelse av utstyr. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i henhold til proposisjonen legger opp
til at de regionale helseforetakene gjennom økningen til
driften skal kunne få en reell vekst i pasientbehandlingen
med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til
2008. Dette utgjør 900 mill. kroner ut fra de forutsetninger
som er lagt til grunn i proposisjonen. Det er imidlertid grunn til å vise til
at selv om de regionale helseforetakene styrer mot balanse i 2007,
så ligger det likevel an til at de regionale helseforetakene
går mot et underskudd i 2007 på vel 1 mrd. kroner,
slik at en må finne omstillings- og effektiviseringstiltak
for å oppnå balanse. Komiteen vil
i den forbindelse vise til komiteens åpne høring
med statsråden om den økonomiske situasjonen for
de regionale helseforetakene 15. november i år,
der det fremkom at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hva som blir
det endelige underskuddet for 2007. Det ble i den forbindelse påpekt
at så langt i år ligger en an til ca. 1 mrd. kroner
i underskudd når en har sett igjennom tallene for årets
tre første kvartal, men det ble videre også påpekt
at rent historisk har tallene for siste kvartal en tendens til å vise
en enda svakere utvikling.
Komiteen er bekymret for de regionale
helseforetakenes økonomiske situasjon. Selv nå,
etter flere år med til dels store omstillings- og effektiviseringstiltak, ser
det ut som om en fortsatt er et stykke unna målet om økonomisk
balanse. Stadige krav til effektiviseringer og omstillinger setter
også sykehusenes ansatte på store prøver
og utfordringer. Det er i den forbindelse grunn til å gi
honnør til alle de tusener som arbeider innenfor denne
sektoren, og som hver eneste dag gjør en formidabel innsats
for at pasientene i så liten grad som mulig blir rammet
av de innsparingene som de regionale helseforetakene gjør. Komiteen vil
i denne forbindelse også uttrykke stor bekymring for gjeldssituasjonen
til de regionale helseforetakene og peker videre spesielt på at
situasjonen knyttet til bruk av driftskreditt er alvorlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har også merket seg at ventelistene for å komme
til behandling i spesialisthelsetjenesten det siste året
har økt med ca. 20 000 personer. Flertallet finner
dette bekymringsfullt. Selv om helse- og omsorgsminister Sylvia
Brustad i Stortingets muntlige spørretime 21. november
2007 viste til at en det siste året ikke har hatt en økning
i ventetidene til tross for at antallet som venter har økt
vesentlig, så finner likevel flertallet grunn
til å be om at en setter i verk tiltak som kan få redusert
antallet som venter, samt få til en ytterligere reduksjon
i ventetidene. Det er etter flertallets mening grunn
til å se nærmere på hva som er bakgrunnen
for at en det siste året har fått en betydelig økning
i ventelistene, mens en i de foregående årene
etter at sykehusreformen ble i innført 2002, hadde en betydelig
nedgang i ventelistene.
Flertallet viser til Norsk pasientregister
som opplyser at antallet personer som venter på behandling
per 2. tertial 2007, er 230 867 mot 215 180 i
2006 og 213 803 i 2005. Ventetiden er i samme periode økt
fra 98 dager i 2005 og 2006 til 102 dager i 2007.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen bevilger 5,3 mrd. kroner gjennom en økning
i basisrammen til de regionale helseforetakene til gjenanskaffelse
av bygg og utstyr. Regjeringen mener at lånebehovet for de
regionale helseforetakene etter dette vil bli lavere, og at en også dermed
oppnår lavere rentekostnader. Flertallet har
merket seg at det i proposisjonen forutsettes at de regionale helseforetakene
går i balanse for budsjettåret 2008. Dette vil,
slik flertallet ser det, bli en stor utfordring for
de regionale helseforetakene i 2008. Flertallet vil
videre påpeke at Regjeringens budsjettforslag som innebærer
at man overfører 1,67 mrd. kroner til gjenanskaffelse og
fornyelse av bygg og utstyr til basisfinansieringen, ikke bedrer sykehusenes økonomi
vesentlig, sett i lys av at man for budsjettåret 2007 hadde
muligheten til et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mrd.
kroner samlet sett. Flertallet viser til at man ikke
har denne muligheten for budsjettåret 2008.
Flertallet vil vise til at signalene
som kommer fra de regionale helseforetakene, tyder på at
det er et betydelig etterslep knyttet til vedlikehold av både
bygningsmasse og medisinsk utstyr, noe som flertallet finner
svært bekymringsfullt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
Regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende
vedlikeholdsbehovet, og at det i den forbindelse bes om at det vurderes å skille
ut eiendomsmassen i et eget selskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har
merket seg proposisjonens gjennomgang av evalueringsrapportene knyttet
til sykehusreformen. Flertallet viser til at evalueringen viser
en rekke positive effekter, blant annet når det gjelder
ventetider og økt produktivitet. Flertallet er imidlertid
av den oppfatning at sykehusreformen må videreutvikles,
slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en hensiktsmessig
måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige
hensyn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at helseforetak og private, ideelle sykehus
som er etablert innenfor helseforetakenes "sørge for"-ansvar,
får økte pensjonskostnader i størrelsesorden
3,2 mrd. kroner for RHF-ene samt 130 mill. kroner for de private,
ideelle institusjonene. Dette flertallet viser videre
til at helseforetakene har funnet en løsning som innebærer
at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet. Dette flertallet vil
i den forbindelse vise til brev fra Lovisenberg Diakonale sykehus
til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. november 2007,
der det gjøres oppmerksom på at den nevnte løsning
ikke kan gjøres gjeldende for de private, ideelle sykehusene,
fordi de private, ideelle sykehusene er pålagt blant annet å følge regnskapslovens
bestemmelser. Dette flertallet viser videre til at
de private, ideelle sykehusene ikke har noe konkursvern slik de
offentlige sykehusene har, og at den foreslåtte løsning
ikke tar opp de økonomiske problemene for inneværende år.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at fritaket for balansekravet ikke fører til en utilsiktet
forskjellsbehandling for de private, ideelle sykehusene som er etablert
innenfor de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar."
Komiteens medlem fra Venstre mener
at sykehusreformen ikke har vært god nok i forhold til målsettingen,
og at helseforetakene bør underlegges folkevalgt styring
og kontroll på fylkes- eller regionnivå. Stadige
rapporter om behandlingskøer og manglende økonomisk
styring viser at reformen ikke har vært vellykket.
Komiteen viser til
proposisjonens redegjørelse om forskning i de regionale
helseforetakene. Komiteen er opptatt av at Norge
tar et steg videre hva gjelder økt målrettet medisinsk
forskning, og mener fagmiljøene må videreutvikles.
Det er, slik komiteen ser det, formålstjenlig å øke
ressursene til medisinsk forskning i årene som kommer,
og det vises videre til det potensial Norge har både hva
gjelder økonomiske ressurser og kompetansen som ligger
hos de fagmiljøer som allerede eksisterer.
Komiteen viser til at det i proposisjonen
blant annet vises til at det i NOU 2003:1 ble satt i gang et arbeid
med å videreutvikle klassifiseringssystemer for nye områder
innenfor spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener
det er viktig å fortsette og intensivere arbeidet med å videreutvikle
klassifiseringssystemer for nye oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er videre opptatt av at klassifiseringssystemet
er under konstant evaluering, slik at det til enhver tid er samsvar
mellom de kodene som ligger til grunn for fastsettelsen av DRG-koder
(diagnoserelaterte grupper) og reelle kostnader for spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
Soria Moria-erklæringen som sier at sykehusenes økonomi
skal styrkes slik at flere pasienter får behandling og
ventetidene holdes lave. Disse medlemmer understreker
at Regjeringen har oppfylt disse løftene gjennom budsjettene
for 2006 og 2007, og at det i budsjettforslaget for 2008 legges opp
til ytterligere vekst i pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener
at de betydelige bevilgningsøkningene både til
drift av sykehusene og til fornying av sykehusbygg og utstyr gir
positive signaler til alle som er involvert i den daglige drift
og i de omstillingsprosesser som må fortsette i helseforetakene.
Ikke minst er det viktig at det nå erkjennes at bevilgningene
til gjenanskaffelse og vedlikehold av bygninger og utstyr har vært
for låge i tiden etter sykehusreformen. Disse medlemmer mener
en slik vilje til økte rammer som ligger i dette budsjettet,
vil oppfattes som en erkjennelse av det gode arbeid som gjøres
i spesialisthelsetjenestene, og samtidig skape optimisme og bidra
til at de regionale helseforetakene vil få økonomien
under kontroll.
Fra evalueringsrapportene vil komiteen særlig vise
til påpekingen av behovet for bedre samhandling og samarbeid
mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten. Det finnes
store økonomiske og helsemessige gevinster ved å gi
behandling så nær pasientens bosted som mulig
i de tilfelle lokal behandling kan gjøres forsvarlig. Komiteen vil
advare mot at pasienter skrives ut til lokal behandling og rehabilitering
uten at det kommunale tilbudet er godt nok.
Komiteen vil også peke
på de forbedringsmuligheter som er påpekt i evalueringsrapportene,
ved en annen fordeling av pasientbehandlingen mellom lokalsykehus,
middels store sykehus og store, regionale sykehus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står
fast på Soria Moria-erklæringen som sier at ingen
lokalsykehus skal legges ned.
Komiteen viser til
at Stortinget i mars 2007 bevilget 50 mill. kroner til tiltak for
videreutvikling av lokalsykehusene og bedre samhandling med de kommunale
tjenestene. Komiteen mener det er uheldig når
det kommer hyppige forslag om å legge ned lokale helsetilbud
som er viktige for at folk føler trygghet. Komiteen mener
det i hvert regionalt helseforetak må arbeides videre med å desentralisere
pasientbehandling som er egnet til dette ut fra lokale forhold, samtidig
som det arbeides med å sentralisere høyt spesialisert
behandling.
Komiteen viser til at nye beregninger
for pensjonskostnader og endret regnskapsføring påfører
de private, ideelle sykehusene underskudd som får andre konsekvenser
enn for helseforetakene. De private, ideelle sykehusene står
i fare for å tape egenkapital og med mulighet for å gå konkurs. Komiteen ber Regjeringen
finne en løsning på disse utfordringene.
Komiteen ønsker at pasienter
med psoriasis som har behov for lysbehandling, kan få bedret
tilbudet med nærhet til behandlingsstedet da disse pasientene
ofte har belastning med lang reisevei, særlig i distriktene. Lysbehandling
av psoriatikere skjer i dag hos hudspesialist. Også for
helsevesenet vil det være store gevinster ved at reisekostnadene
kan reduseres betydelig. Komiteen er kjent med at
det er behov for å endre forskriften for at behandlingene
skal kunne utføres andre steder enn hos spesialist, men
er også kjent med at det er gitt dispensasjon noen steder
for at det kan gjøres også lokalt i samarbeid
med kommunehelsetjenesten. Komiteen ber at det snarlig
foreslås endring av forskriften for raskt å kunne
tilby lysbehandling lokalt flere steder enn hos hudleger, og at
det i mellomtiden gis flere dispensasjoner slik at det i løpet
av 2008 kan tilbys lokal behandling noen flere steder. Komiteen ber
om at Norsk Psoriasisforbund tas med på råd i arbeidet
med å endre forskriftene og ved lokalisering av nye behandlingssteder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det
avsettes et beløp på inntil 2 mill. kroner innafor
kap. 732 til dette formål.
Komiteen mener at
arbeidet som utføres av FORMI, Formidlingsenheten for muskel-
og skjelettlidelser, er svært viktig for å bidra
til at pasienter med muskel- og skjelettlidelser skal møte
en kompetent, velinformert og kommuniserende helsetjeneste på alle tjenestenivå.
Rygg- og nakkepasientene utgjør den største gruppen
av sykemeldte i landet, og svært mange av pasientene med
slike plager er kvinner. Det er behov for økt kunnskap
om og for denne gruppen pasienter, samt for behandling og forebygging
av lidelsene. FORMI ligger innafor Bevegelsesdivisjonen ved Ullevål
universitetssykehus.
Komiteen ber om at det innafor
foreslått budsjett blir satset ekstra på FORMI.
Komiteen viser til at departementet
har lagt fram og vil legge fram flere handlingsplaner/strategier
på prioriterte områder. Dette gjelder Nasjonal
strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller, kreft-, diabetes- og
kols-strategien, Strategi for forebygging og behandling av astma,
allergi og andre overfølsomhetssykdommer, samt handlingsplanene
for bedre kosthold og økt fysisk aktivitet.
Komiteen vil vise til at det
er anslått at mer enn 100 000 personer har diabetes
uten å vite det. Dette øker risikoen for alvorlige
komplikasjoner. Komiteen vil derfor i forbindelse
med oppfølging av diabetesstrategien særskilt
fremheve arbeidet med å oppdage udiagnostisterte type-2
diabetes, bedre veiledningen og oppfølging gjennom diabetesverksted,
samt styrking av veiledningstjenesten Diafonen til å bli
en åpen hjelpelinje. Komiteen ber departementet
gjenopprette Diabetesverkstedet ved Aker Sykehus og vurdere å opprette
flere slike i andre regioner med spesielt utsatte grupper.
Komiteen er glad for den senere
tids fokus på hvordan en skal klare å få til
at flere blir positive til organdonasjon, og hvordan en kan få en økt
tilgang på donorer. Det ser ut til at 2007 blir et svært
positivt år når det gjelder antallet organtransplantasjoner,
og komiteen er av den oppfatning at mye av denne effekten
sikkert kan tilskrives den offentlige debatten og tiltak rundt temaet. Komiteen vil
vise til at Stortinget har gitt sin tilslutning til en rekke tiltak
til hvordan en skal kunne få til en ytterligere tilgang
til organer, og ber om at disse iverksettes så raskt som
mulig. I den forbindelse vil komiteen understreke
viktigheten av at man får på plass en DRG-kode
for donasjonsvirksomheten, og at det blir lagt til rette for at
de donoransvarlige legene får avsatt tilstrekkelig
med tid til å kunne ivareta sine oppgaver som donoransvarlige leger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at det fortsatt er for lang ventetid
for nødvendig helsehjelp både innen somatikk og
psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at sykehuskøene
er redusert år for år etter sykehusreformen, men
at de nå er begynt å øke igjen. Disse
medlemmer har i den forbindelse merket seg uttalelse fra
divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Hans-Petter
Aarseth, gitt 11. juli 2007:
"Det tydelige signalet i Soria Moria-erklæringen
om å redusere kjøp av private helsetjenester i
Norge spiller også inn. Fra 2005 til 2006 ble kjøp
av slike tjenester redusert med 114 mill. kroner."
Disse medlemmer mener private
aktører ikke bare er et supplement og korrektiv til den
offentlige helsetjenesten, men også en viktig del av den
totale helsetjenesten. Gjennom et konstruktivt samarbeid mellom
offentlige og private aktører vil kvaliteten og tilgjengeligheten
til behandlingstilbudet bli bedre, og pasientenes valgfrihet øke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil vise til den fremlagte "Nasjonal strategi for
habilitering og rehabilitering 2008-2011". Flertallet merker
seg at Regjeringen ikke har ønsket å legge frem
en forpliktende opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet, men
heller har valgt å legge frem en mindre forpliktende strategi. Flertallet mener
den fremlagte strategien ikke innfrir de forventninger som er skapt,
og heller ikke løser de utfordringer som eksisterer
innenfor dette området. Flertallet har merket
seg at tilbakemeldingen fra fagmiljøene også er
svært kritiske. LHLs representant uttalte blant annet på rehabiliteringsaksjonens
konferanse i Oslo 16. oktober 2007:
"Men slik jeg ser det i dag, har jeg vanskelig for å tro at
rehabiliteringsstrategien vil føre til de store endringene.
Noen satsing, noen storsatsing, for ikke å si det neste
store satsingsområdet, er strategien definitivt ikke."
Flertalletviser
til Riksrevisjonens rapport for 2006 som beskriver at tilbudet til
pasienter med alvorlig hodeskade ikke er tilstrekkelig i de regionale
helseforetakene. Rapporten avdekker også at det er stor
variasjon i gjennomsnittlig ventetid. Flertallet kan
ikke se at Regjeringens strategi eller forslag til budsjett for 2008
endrer dette.
Flertallethar
merket seg at det kjøpes færre plasser fra private
rehabiliteringsplasser, hvilket betyr at færre pasienter
får behandling i disse institusjonene. Flertallet vil
i denne sammenheng også vise til Riksrevisjonens rapport
nr. 1 2006:
"De regionale helseforetakene skal prioritere tjenestetilbudet
innenfor rehabilitering og habilitering på en slik måte
at tilbudet til pasienten utbygges og styrkes i 2006, og særlig
oppmerksomhet bør vies til habilitering av barn og rehabilitering
av alvorlig hodeskade. De regionale helseforetakene har igangsatt
ulike prosjekter, utredningsarbeid og tiltaksplaner innen rehabilitering
og habilitering i 2006. Det er imidlertid vanskelig å vurdere
i hvilken grad tilbudet er utbygget og styrket i 2006.
Flertallet frykter at Regjeringen
med sin politikk i praksis bygger ned viktige verdifulle, private
tilbud uten at det finnes et fullgodt tilbud i offentlig regi. Videre
er flertallet bekymret for hvordan utformingen av
avtalene mellom de regionale helseforetakene og den enkelte private
institusjon er. Flertallet er kjent med at avtalene
som inngås, ikke tar høyde for investerings- og
vedlikeholdskostnader, hvilket betyr at prisen som de regionale
helseforetakene tilbyr, ikke tar høyde for de reelle kostnadene
til tjenestene som kjøpes. Flertallet mener
den manglende forutsigbarhet som avtalene representerer, er svært
uheldig. Kontrakter som inngås på ett- til toårsbasis,
skaper for lite forutsigbarhet for institusjonene, noe som igjen
vil kunne gå utover tilbudet, rekruttering av nøkkelpersonell
og kvaliteten som sådan.
Flertallet mener det er et stort
forbedringspotensial både når det gjelder tjenestenes
kvalitet og innhold, helsetjenestens ressursbruk og styringssystemer
og pasientenes valgfrihet, medbestemmelse og tilgang til nødvendig
og relevant informasjon om tilbudet. Flertallet mener
videre det er et forbedringspotensial når det gjelder å håndtere
feil og mangler innenfor helsevesenet.
Flertallet viser videre til den
usikkerhet som knytter seg til sykehusenes økonomi og mangel
på økonomistyring.
Flertallet mener det er nødvendig
at alle pasienter får god og likelydende informasjon om
kvaliteten på behandlingen. God informasjon er en forutsetning
for at pasienten kan føle tillit og trygghet i forkant,
men også en forutsetning for å kunne foreta kvalifiserte
valg av behandlingssted. Flertallet er kjent med
de store variasjonene som er fra sykehus til sykehus på tilbudet som
gis. Flertallet viser til at kompliserte operasjoner
og inngrep som krever betydelig kompetanse og erfaring, fortsatt
utføres på sykehus der slik erfaring ikke finnes.
Konsekvensen kan være unødig belastning og i sin
ytterste konsekvens høyere dødsrisiko enn om behandlingen
hadde blitt gjennomført ved et annet sykehus. Flertallet er
av den oppfatning at eksisterende kvalitetsindikatorer er få,
uoversiktlige og vanskelig tilgjengelige. Flertallet viser
til at Bondevik II-regjeringen innledet et arbeid for å få mer åpenhet
i helsevesenet, men konstaterer at lite synes å ha skjedd etter
regjeringsskiftet. Flertallet er kjent med at dette
arbeidet er kommet lenger i våre naboland.
Flertallet mener videre det må etableres
et nasjonalt rapporteringssystem for feil og mangler. Flertallet viser
til professor Peter F. Hjorts beregning av at det er opptil 80 000
uheldige hendelser ved norske somatiske sykehus. Flertallet mener
videre at hensikten med et meldesystem ikke er å forfølge
ansatte som begår feil, men å utvikle systemer
og metoder som gjør sykehusene i stand til å analysere årsaken
til at feilene inntreffer, og å etablere rutiner som kan
forhindre at hendelsene skjer igjen.
Flertallet vil på bakgrunn
av dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en sak om innføring av et nasjonalt meldesystem for
feil og mangler i helsevesenet, samt hvordan åpenhet om
kvaliteten på tilbudet som gis, skal kunne praktiseres
på forsvarlig måte."
Komiteen mener det
er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud
til alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet
må ta pasienten, pasientens lidelser og de pårørende
på alvor. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssikring
er nødvendig for at vi som pasienter skal føle
trygghet når vi trenger hjelp.
Komiteen mener at det er et økende
gap mellom våre forventninger og det som er medisinsk mulig,
og tilgjengelige økonomiske ressurser. Dette er en problemstilling
som i fremtiden kommer til å behøve krevende avgjørelser
og prioriteringer fra regjering og storting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker
at et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den beste
garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape
et likeverdig tilbud med prioritering på medisinskfaglig
grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at i tillegg til et
offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Disse
medlemmer ønsker å medvirke til at dagens
samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører
videreutvikles, med valgfrihet for pasientene i tråd med
dagens lovgivning, og der det offentlige blir gode bestillere. Disse
medlemmer er opptatt av at lokalsykehusene får
et tilstrekkelig innhold, og at akuttfunksjonen får en
avklaring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å effektivisere administrative
systemer gjennom felles innkjøpsordninger i de regionale
helseforetakene etter modell av Helse Sør, og budsjetterer
med en besparing på 100 mill. kroner som følge
av dette. Disse medlemmer viser til at Helse Sør
har spart anslagsvis 200 mill. kroner på en slik omlegging
og effektivisering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ønsker bedre styring av helseforetakene
og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen
helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær
innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt
av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med
konstante underbemanninger.
Flertallet mener det er behov
for en større satsing på rehabilitering og foreslår
at helseforetakene settes i stand til å kjøpe
flere rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som
står i kø.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til rapporter fra Sosial-
og helsedirektoratet og Legeforeningen fra 2007 som viser at fokus
på økonomi helt ned på avdelingsnivå på sykehusene
er styrende for prioritering og kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt
finansiering (ISF) var ment som et styringsverktøy for
de regionale foretakene og ikke som et prioriteringsverktøy
for lønnsomme og ulønnsomme pasienter. ISF-systemet
brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte tjenesteytende
avdelinger. Dette kan være til hinder for et helhetlig
pasienttilbud og dermed for bedre samhandling mellom avdelinger
og nivåer i helsetjenestene, noe som er en av de største
utfordringene i helsetjenestene i dag.
Dette flertallet vil vise til
at Helse- og omsorgsdepartementet i februar 2007 ba Sosial- og helsedirektoratet
om å foreta en gjennomgang av aktivitetsbasert finansiering. Dette
flertallet legger til grunn at departementet vil følge
opp rapporten fra gjennomgangen slik det redegjøres for
i budsjettdokumentet. Dette flertallet mener det
er viktig at finansieringssystemet støtter opp under et
godt pasientforløp, og støtter opp under rehabilitering
og et riktig forhold mellom poliklinisk behandling og innleggelse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Regjeringen må vurdere om det
er behov for endringer i finansieringssystemet for å unngå at fokus
på økonomi helt ned på avdelingsnivå på sykehusene
er styrende for prioritering og kvalitet i helsetjenestene. Det
er grunn til å frykte at finansieringssystemet særlig
rammer de små sykehusene, siden disse har fått
en oppgavefordeling som ikke utgjør en helhet i behandlingstilbudet.
De små sykehusene kan dermed sitte igjen med svært
ressurskrevende pasienter som ikke kompenseres tilstrekkelig gjennom
finansieringssystemet.
Dette medlem mener det også bør
igangsettes en bred utredning av systemet for sykehusfinansiering som
bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i
tjenestekjeden. Videre er etter dette medlems mening
bedre kapasitet i primærhelsetjenesten en forutsetning
for økt effektivitet i sykehusene. Ifølge evalueringen
av sykehusreformen i regi av Forskningsrådet har ikke dette
endret seg i forbindelse med reformen. Tilstrekkelig tilgang på korttidsplasser
og rehabiliteringsplasser i sykehjem, tilstrekkelig med ressurser
i hjemmetjenestene, samt helsepersonell med høy fagkompetanse
må prioriteres.
Dette medlem mener det bør
foretas en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007,
akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og at Regjeringen
skal presentere nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning
til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse
ved plutselig uventet spedbarns- og barnedød. Komiteen viser
til Barnedødsårsaksprosjektet, som pågikk
i 3 1/2 år, og som var et meget viktig og vellykket
prosjekt. Det er positivt at Regjeringen vil innføre en
obligatorisk dødsstedsundersøkelse, og at den
forankres i helsetjenesten. Regjeringen vil komme nærmere
tilbake til saken i statsbudsjettet for 2009. Komiteen mener
det haster med å få etablert en slik ordning,
og at det vellykkede prosjektet og anbefalingene derfra burde tilsi en
rask etablering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at den modellen som ble brukt i prosjektperioden,
den såkalte sakkyndig-modellen, må videreføres,
slik prosjektgruppen beskriver den på side 29 i rapporten
under pkt. 11.2.3. Denne modellen vil bety en videreføring
av Barnedødsårsaksprosjektet med forankring i
universitetssykehusene der den rettsmedisinske sakkyndig-kompetansen
finnes. Til forskjell fra prosjektperioden bør undersøkelsen
gjøres obligatorisk etter nødvendig forskriftsendring.
Komiteens medlem fra Venstre prioriterer en
større satsing på barne- og ungdomspsykiatri.
Det er svært uheldig at barn og unge står lenge
i kø for å få nødvendig behandling.
For å møte utfordringene slik de nå fremstår
innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes
på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det må opprettes
flere plasser i akuttpsykiatrien samtidig med økt satsing
på psykiatrisk legevakt, samt dagsentre og hjemmebasert
psykiatrisk oppfølging. Det psykiske helsearbeidet må etableres
nærmest mulig der folk bor. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
omprioritert bevilgninger til helseforetakene innenfor området
på til sammen 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at syketransporten bør tilbakeføres
til folketrygden. Disse medlemmer har det syn at
de regionale helseforetakenes stadig utvidede oppgaver utgjør
et problem for kvaliteten og omfanget av tjenesten, og mener derfor
at syketransporten bør tas ut av ansvarsområdet
til de regionale helseforetakene.
Komiteen viser til
at det ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim er bygd opp
særskilte studenthelsetjenester gjennom studentsamskipnadene.
Dette er lavterskeltilbud uten egenandeler og med korte ventelister.
Studenthelsetjenesten fanger opp mange av dem som trenger hjelp,
og kan henvise videre til både psykiatriske poliklinikker
og familierådgivningskontorer som aktuelle hjelpeinstanser.
Komiteen støtter at
departementet i oppdragsdokumentet til Helse Vest stiller krav om
at tilskuddet til Studentsamskipnaden i Bergen økes med
1 mill. kroner, slik at delfinansieringen av tilbudet i Bergen kommer
opp til om lag samme nivå som tilbudene i Oslo og Trondheim.
Komiteen merker seg at Helse-
og omsorgsdepartementet foreslår at det etableres en gruppe
som skal vurdere hvordan man kan samarbeide bedre om å gi
et godt tilbud til studentpopulasjonen når det gjelder
både psykisk helsearbeid og -vern.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bondevik II-regjeringen
fremmet forslag om omfattende endringer og forbedringer i rusmiddelomsorgen
ved å overføre deler av ansvaret til spesialisthelsetjenesten, ved å sørge
for at også rusmiddelmisbrukere er blitt omfattet av pasientrettighetsloven
og ved en omfattende økning i tilbudet til både
lavterskel helsetilbud (LAV) og legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). Disse medlemmer viser til at det i tillegg
ble stilt krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken
skal øke mer for rus og psykisk helsevern enn for somatikk.
Komiteen sier seg
i den forbindelse fornøyd med at Regjeringen viderefører
Bondevik II-regjeringens initiativ ved å stille krav i
oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2007 om
at veksten i ressursbruken skal være større på rusfeltet
og i psykisk helsevern enn innenfor somatikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er kjent med at det fortsatt er nødvendig å styrke
tilbudet betydelig for å sikre at alle som trenger det,
får et godt behandlingstilbud. Flertalletviser til den fremlagte opptrappingsplan
for rusfeltet og mener den ikke innfrir de forventninger som er
skapt. Så vidt flertallet har registrert,
er kritikken fra aktører innen rusfeltet også unison
og samstemt. Flertallet har for eksempel merket seg
Bergensklinikkenes kommentar til forslag til statsbudsjett:
"Det forslaget som er presentert under overskriften Opptrappingsplan
for rusfeltet er faktisk det nest minste beløpet øremerket
til rusfeltet spesielt som noen regjering har levert de siste 10 årene.
Det eneste budsjettet som var mindre var det den sittende Regjering leverte
for 2007. Soria Moria erklæringens lange liste med konkrete
tiltak i det som ble kalt en Nasjonal Forpliktende Opptrappingsplan
er for alltid blåst vekk."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de
ekstra satsinger på forebygging og rehabilitering som er
beskrevet under de ulike kapitler og oppsummert i de generelle merknadene.
Totalt utgjør disse ekstra satsingene en omdisponering
på 17,7 mill. kroner som dekkes ved tilsvarende reduksjon i
bevilgningene til helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 70 blir redusert med 17,7 mill. kroner og bevilges
med 3 349,806 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår å overføre
finansieringsansvaret for immunmodulerende MS-behandling fra folketrygden
til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2008. Den
summen som overføres til de regionale helseforetakene,
utgjør til sammen 258,3 mill. kroner som overføres
de enkelte regionale helseforetakene. Komiteen viser
til at en nå innfører den samme typen finansiering
som man fra 1. juni foretok for TNF-hemmerne. Overføring
av finansieringsansvaret til de regionale helseforetakene, selv
om noen av de medikamentene som blir omfattet av denne ordningen,
ikke må gis i sykehus, kan medføre at sykehusene
må betale for medikamenter som andre forskriver. Videre
er det knyttet usikkerhet til om de regionale helseforetakene får
tilført tilstrekkelig med ressurser til å kunne
finansiere disse legemidlene uten at dette ytterligere forverrer
foretakenes økonomiske situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke
at dersom en ikke får tilstrekkelig med ressurser til å dekke
opp disse nye oppgavene, kan en komme i den situasjon at noen sykehus
velger å ikke bruke noen av de mest effektive legemidlene
for å spare penger. Disse medlemmer viser
også til at en ikke tar høyde for at legemidlet
Natalizumad, som fikk markedsføringstillatelse i Norge
i 2006, vil medføre høyere kostnader til MS-behandling
dersom en tar dette i bruk for dem som har nytte av det. Dette er ønskelig
grunnet at dette legemidlet vil kunne gjøre hverdagen svært mye
lettere for mange pasienter og med dertil sparte offentlige utgifter
til hjemmetjenester, trygder og økt behov for behandling
i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Dokument nr. 8:74 (2006-2007) om å sørge
for at multippel sklerose (MS)-pasienter til enhver tid får
tilbud om den behandling vedkommende har størst nytte av,
herunder legemidlet Tysabri.
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at når finansieringsansvaret
for enkelte MS-legemidler nå overføres fra folketrygden
og samles i de regionale helseforetakene i 2008, gir dette en lik
finansieringsordning for Natalizumab og alternative legemidler.
Dermed oppnår en at valg av medisin gjøres på faglig grunnlag
og ikke etter hvor de ulike medisinene finansieres. Det blir også mulighet
for sykehusene til å gå sammen om å skaffe
rabatter på innkjøp av disse legemidlene. Dette
gir mulighet for å behandle flere pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslag
til statsbudsjett der det er lagt til rette for å øke
pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. Dette skal også komme
MS-pasienter til gode. Det er i budsjettforslaget for 2008 også tatt
høyde for at kostnadene til MS-behandling vil fortsette å øke i
2008. Det er lagt inn en vekst i budsjettet sammenlignet med faktisk
forbruk i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke at finansieringsansvaret for immunmodulerende MS-behandling
skal overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer ønsket
heller ikke å overføre finansieringsansvaret for
TNF-hemmerne fra folketrygden til de regionale helseforetakene.
Følgelig ønsker disse medlemmer heller
ikke å overføre legemidlet Reptiva på samme
måte. Disse medlemmer er sterkt bekymret
for at de regionale helseforetakenes økonomiske situasjon
kan føre til at enkelte pasienter ikke får den
optimale behandlingen, samt at en vil kunne få store forskjeller
helseforetakene imellom. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
at finansieringen av de omtalte MS-legemidlene ikke overføres, samt
at en tilbakefører finansieringsansvaret for TNF-hemmerne
til folketrygden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Bergen Diakonissehjem i løpet
av 2007 startet et senter for livsmestring i Jølster, som
er et tilbud til psykisk syke, rusmiddelavhengige og deres pårørende. Flertallet mener
dette kan bidra til et bedre tilbud for pasientene og deres pårørende.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett går
inn for å sette av 2 mill. kroner til senteret innenfor
bevilgningen til rusmiddelavhengige over kap. 732 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er viktig at senteret sikres en forutsigbar
finansiering, og vil derfor be statsråden som foretaksmøte
sørge for at Helse Vest vurderer om dette tiltaket kan
inngå i det regionale helseforetakets tilbud
om offentlig finansierte spesialist-helsetjenester til befolkningen
i regionen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti går inn for å bevilge 2 mill.
kroner til Senter for livsmestring i Jølster. Dette kommer
i tillegg til videreføring av midler for inneværende år,
som foreslås videreført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet
på spørsmål nr. 91 om effektivisering
av de regionale helseforetakene. Der fremkommer det at potensialet
ved samordning er stort. Disse medlemmer har merket
seg at det er estimert en besparelse på 200 mill. kroner
per år ved en etablering av felles lønns- og innkjøpsfunksjoner. Disse
medlemmer viser til at det i svaret henvises til en arbeidsgruppe
som skal presentere en sluttrapport om dette ved utgangen av 2007.
Etter disse medlemmers oppfatning er det grunn til å tro
at rapporten vil dokumentere et betydelig potensial for bedre ressursutnyttelse
mellom regionene gjennom blant annet bedre samordning av stabs-
og støttefunksjoner på tvers av de regionale helseforetakene.
På bakgrunn av dette viser komiteens
medlemmer fra Høyre til Høyres alternative
statsbudsjett og mener at 100 mill. kroner utover det Regjeringen allerede
har budsjettert med, vil være et moderat anslag på effekten
av samordnings- og effektiviseringspotensialet. Dette vil etter disse
medlemmers vurdering klart styrke helsetilbudet ved at ressurser
vris fra administrasjon til pasientbehandling.
For å styrke tilbudet innenfor rehabilitering,
habilitering og rusomsorg viser disse medlemmer til Høyres
alternative forslag til statsbudsjett der det foreslås
at kap. 732 post 70 økes med 452 mill. kroner, hvorav 300
mill. kroner foreslås å benyttes til rehabilitering
og habilitering og 152 mill. kroner til tiltak for rusmiddelmisbrukere.
Forslaget innebærer at kap. 732 post 70 bevilges med 3 819,506
mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til
kap. 726 post 70 i Høyres alternative budsjettforslag der
det foreslås ytterligere 100 mill. kroner til habilitering
og rehabilitering, herunder tiltak for rusmiddelavhengige. Disse medlemmer viser
til at den totale satsingen blir 552 mill. kroner. Fordelingen av
de økte bevilgningene mellom de regionale helseforetakene
gjøres ut ifra den gjeldende fordelingsnøkkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er sterkt bekymret for reduksjonen i antall plasser
i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Norsk Fysioterapeutforbund
melder også at det i løpet av perioden 2000-2006
er blitt 67 færre fysioterapeuter i kommunene, og at 1 200-1 400
brukere har mistet tilbud. Legeforeningen skriver i sitt høringsnotat
til komiteen at fagmiljøer rapporterer om kutt i antall
senger, ledige utdanningsstillinger og mangel på spesialister.
De private institusjonene har ledig kapasitet
til tross for at mange venter på plass. Mange opererer
med lange ventelister, men mangel på økonomi fra
helseforetakene hindrer institusjonene i å bruke
ledige plasser.
De fleste institusjonene melder om lite forutsigbarhet i
avtaleinngåelse med helseforetakene. HSH melder bl.a. at
dagens avtaler som regel kun har ett års varighet, og at
rammebetingelsene er svært ulike i de forskjellige helseregionene.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en forpliktende økonomisk opptrappingsplan som
kan sikre realiseringen av den fremlagte rehabiliteringsstrategien."
Flertallet er i år som
i fjor bekymret over at Helse Vest fortsatt er skjevfordelt når
det gjelder midler til rehabilitering. Mange pasienter må fortsatt
reise til andre deler av landet for rehabilitering. At det blir færre
plasser til rehabilitering generelt, gjør at helseregion
Vest kommer ytterligere dårlig ut, idet den er avhengig
av plasser i andre regioner. Flertallet konstaterer
at Regjeringen etter to år ikke ser ut til å ville løse
den skjevdeling innen rehabilitering som pasienter på Vestlandet
utsettes for.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti går inn for å bevilge 180 mill.
kroner til rehabilitering i private, ideelle rehabiliteringsinstitusjoner.
Dette medlem foreslår
at kap. 732 post 70 økes med 182 mill. kroner og bevilges
med 3 549,506 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tidligere Helse Sør RHF og Helse Øst RHF
nå er sammenslått til ett foretak. I den forbindelse
er det forventet at en på sikt vil kunne hente ut positive
synergieffekter ved denne sammenslåingen. Det er imidlertid
grunn til å påpeke at dette vil kunne ta noe tid.
Det dreier seg om ulike kulturer og organisasjoner som skal slås
sammen og jobbe etter de samme retningslinjer og under felles toppledelse. Disse medlemmer mener
også det kan være en del å hente administrativt
dersom man hadde valgt å slå sammen begge administrasjonene
til én organisasjon lagt til ett sted, og ikke endt opp
med dagens organisering på to plasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har merket seg at det ennå ikke er kommet
noen avklaring om når et nytt sykehusbygg på Kalnes
i Østfold skal kunne påbegynnes og ferdigstilles.
Dette er et prosjekt det er stor oppslutning om i Østfold,
og det er også grunn til å nevne at det har vært
under utredning og planlegging over lang tid. Så tidlig
som 25. oktober 2005 ble det også lagt frem en idéfase-utredning
knyttet til prosjektet. Et nytt sykehus på Kalnes skal
også bl.a. erstatte sykehuset i Fredrikstad som er i en
slik forfatning at det enten må bevilges svært
mange millioner til en opprustning av eksisterende bygg, som likevel
bare vil kunne fungere som sykehus i noen få år
før nye kostnader kommer, eller så må man
fatte en investeringsbeslutning som vil kunne løse utfordringene
innen sykehusbygg i Østfold i en årrekke fremover. Flertallet mener
at Regjeringen nå må bidra til at det kommer en
rask avklaring av dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært bekymret for de bygningsmessige forholdene til Psykiatrisk
avdeling ved Sykehuset Buskerud i Lier. Det er viktig, slik disse
medlemmer ser det, at en sørger for at de bygninger
som brukes i behandlingsøyemed, er av en slik befatning
at det kan drives moderne pasientbehandling, samt at fasilitetene en
tilbyr pasientene, er i samsvar med dagens standard. Dette er ikke
tilfellet, slik disse medlemmer ser det, ved denne
avdelingen, og det haster med å få på plass
en ny og moderne psykiatrisk avdeling. Disse medlemmer ber
om at Regjeringen bidrar til at det fattes en investeringsbeslutning
knyttet til ny psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Buskerud så raskt
som mulig.
Disse medlemmer viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) om behovet for fullfinansiering
av sjette byggetrinn ved sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp
finansieringen av sjette byggetrinn, hvilket vil medføre
et betydelig inndekningsbehov for sykehuset. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at Helse Sør ikke har tilleggsbevilget
nødvendige midler til finansieringen av sjette byggetrinn,
og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2008 der en øker rammen til
de regionale helseforetakene. Disse medlemmer forutsetter
at det øremerkes midler til dette formålet.
Disse medlemmer har merket seg
at styret for RHF har vedtatt at avdelingen Hjertesenteret i Oslo skal
flyttes inn på Gaustad. Disse medlemmer mener
dette kan få svært uheldige følger for
opprettholdelse av dagens pasienttilbud og driftsform, og er derfor
av den oppfatning at senteret ikke bør flyttes. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en flytting av senteret
er en svekkelse av det fagmiljøet som er opparbeidet over
tid, og mener det er uheldig dersom økonomiske hensyn er
utslagsgivende for beliggenheten. Disse medlemmer ønsker
at det utelukkende må tas hensyn til kvaliteten for pasientene
i denne saken, og ber derfor Regjeringen sørge for at en
flytting av Hjertesenteret i Oslo til Gaustad ikke blir gjennomført.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti går inn for å bevilge 5 mill.
kroner til Formi, formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser,
og foreslår at kap. 732 post 72 økes med 5 mill.
kroner og bevilges med 31 974, 980 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de store økonomiske problemer som Helse Midt-Norge
RHF har hatt i lengre tid, og dermed også den uro og kontinuerlige
debatt knyttet til omstillinger, innsparinger og nedleggelser av
sengeposter. Det er ikke til å komme fra at det har vært
store utfordringer i dette helseforetaket, særlig
grunnet den meget store omfattende utbyggingen av St. Olavs Hospital
i Trondheim. Dette sykehuset skal ivareta regionsfunksjonene for
alle de tre fylkene i Midt-Norge. Dette virker det som om det er
lett å glemme i prioriteringsdiskusjonene, da det er særlig
lokalsykehusfunksjonen til St. Olavs Hospital det ser ut som om
man fokuserer på. Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at alle regioner har et høyspesialisert
sykehus, slik St. Olavs Hospital skal være det i Midt-Norge.
Det er imidlertid viktig at resten av regionen ikke føler
at en ikke får gehør for sine egne og litt mindre
behov for investeringer grunnet at det nettopp foregår
et så stort prosjekt som St. Olavs Hospital faktisk er. Disse medlemmer er
derfor glad for de signaler som er gitt om at det skal gis prosjekteringsmidler
for å finansiere nytt Molde Sykehus samt at arbeidet med
ny barneavdeling skal kunne starte opp. Dette er svært
viktige prosjekter som det ikke kan ventes med ut fra vedlikeholdsmessige
og kapasitetsmessige behov. Disse medlemmer forventer
at lovnadene til disse prosjektene nå følges opp
med handling, slik at innbyggerne i denne delen av regionen også ser
at deres interesser blir ivaretatt på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Helse Nord RHF har store problemer med å kunne
innfri balansekravet for 2007. Dette til tross for at en har fått
tildelt ekstramidler gjennom St.prp. nr. 44 (2006-2007) der Helse
Nord RHFs andel av de bevilgede 700 ekstra millionene fikk 225 mill.
kroner. Det legges i St.prp. nr. 1 (2007-2008) opp til at av de
friske nye midlene som nå tilføres helseforetakene,
videreføres disse ekstramidlene i 2008 som en del av denne
finansieringen. Disse medlemmer vil vise til at Helse
Nord RHF helt åpenbart har en del utfordringer knyttet
til lange avstander, problemer med å kunne rekruttere spesialister,
infrastruktur og noen steder med ekstremvær i perioder.
Dette gir selvfølgelig en del utfordringer knyttet til
at også befolkningen i de nordligste delene av landet vårt
har krav på helsetjenester på samme linje som
andre borgere i dette land. Det er også helt klart at med
et ønske om en større satsing overfor
nordområdene må også helsetjenestene dimensjoneres
tilsvarende. Det kan her bl.a. nevnes de store utbyggingene knyttet
til oljevirksomheten i nord.
Disse medlemmer er bekymret over
situasjonen knyttet til den ortopediske beredskapen i Øst-Finmark. Disse
medlemmer har merket seg at etter vedtak i Helse Nord og
Helse Finnmark er all helgebemanning knyttet til ortopedisk spesialisthelsetjeneste
ved Kirkenes Sykehus fjernet. Dette skjer til tross for at tidsperspektivet
ved ortopedisk behandling kan være særdeles viktig. Disse
medlemmer mener at jo raskere behandling, dessto mindre
senskader, kortere rehabilitering og kortere sykemeldinger. Likevel
har Helse Nord vedtatt å fjerne all helgebemanning innen
ortopedisk spesialisthelsetjeneste ved Sykehuset for Øst-Finnmark.
Pasienter blir i dag sendt med fly til Hammerfest eller Tromsø i
helga, eller de blir ved sykehuset i Kirkenes fra torsdag-fredag
over helgen og blir operert på mandag. Kirkenes Sykehus
har over lang tid hatt et samarbeid med ortopediske spesialister
fra Sverige som gjennom turnusordning har klart å tilfredsstille behovet
til et faglig ortopedisk miljø i Kirkenes. Disse
medlemmer frykter at beslutningen til Helse Nord vil undergrave
det faglige miljøet ved Kirkenes Sykehus og derigjennom
gi befolkningen i Øst-Finnmark et tilbud som er langt dårligere
enn i det øvrige Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
vært uenig med stortingsflertallet som i forbindelse med
behandlingen av regjeringen Stoltenbergs forslag i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) vedtok å senke ISF-andelen til
sykehusene fra 60 til 40 prosent. Dette skapte store planleggingsproblemer
for sykehusene. Videre påpekte disse medlemmer at denne
omleggingen kunne medføre at køene for behandling
i spesialisthelsetjenesten vil kunne øke betydelig. Vi
ser allerede nå, to år etter, at køene
igjen har en tendens til å øke, og at køene
bare det siste året er økt med 20 000. Disse
medlemmer viser videre til at vi får stadige signaler
om at enkelte helseforetak nå vurderer å redusere
pasientbehandlingen. Det man gjorde ved å senke ISF-andelen,
var, slik disse medlemmer ser det, at man vred finansieringssystemet mer
tilbake til en økt rammefinansiering, og fokuset på å behandle
flest mulig pasienter ble dermed mindre. Dette går nå utover
pasientene. I forbindelse med at regjeringen Bondevik II la frem
sitt forslag til statsbudsjett for 2006, og som regjeringen Stoltenberg
i stor grad valgte å videreføre, skrives følgende:
"Målet er en balansert og styrt utvikling
av behandlingstilbudet. Tilbudet til psykisk helse og rusmiddelbrukere
skal prioriteres. En lavere refusjonsandel til ISF som dekker somatisk
behandling, vil understøtte et slikt mål, og faren
for uønskede vridningseffekter reduseres."
Disse medlemmer vil nå som
den gang påpeke at den løsningen som Regjeringen
la opp til, ikke løser problemstillingen knyttet til hvordan
en skal kunne få til en optimal finansiering av det tilbudet
som gis innen psykiatri og rusbehandling. I stedet for å redusere
ISF-andelen, bør man skjerpe fokuset på å finne
en finansieringsmodell som er mer knyttet til en ISF-modell også på disse
fagfeltene. Innen denne er på plass, vil statsråden
gjennom sine styringsdokumenter kunne sørge for at psykiatrien
og rusbehandlingen får sin rettmessige del av bevilgningene. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett har tilbakeført ISF-andelen til 60 prosent.
Komiteen tar til etterretning
proposisjonens redegjørelse knyttet til tilstandsvurderingen
for 2007. Komiteen viser til at egenandelene for
poliklinisk behandling økte med 5 prosent fra 1. juli
2007, og mener det for fremtiden må tilstrebes at egenbetalingen reduseres.
Komiteen viser til proposisjonen
hvor det står beskrevet en systemendring knyttet til at
ISF-ordningen fra 2008 utvides til også å omfatte
somatisk poliklinisk behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ser på dette som en positiv
utvikling og mener videre at det må ses på muligheter
for å implementere andre deler av helsetjenesten i ISF-ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til endringene i proposisjonen som reduserer
takstene for laboratorie- og røntgenvirksomheter, og at
dette legges inn i basisfinansieringen til de regionale helseforetakene. Flertallet er
av den oppfatning at dette vil ramme de private laboratorie- og
røntgenvirksomhetene som i henhold til proposisjonen har
takster på henholdsvis 46 og 55 prosent. Flertallet er
av den oppfatning at dette vil føre til at kapasiteten
ved disse virksomhetene ikke blir benyttet fullt ut, og at dette
videre vil føre til økte ventelister og køer
for pasientene. Flertallet viser til nærmere
merknader i kap. 2711 post 76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at egenandelene for poliklinisk behandling økte med
5 prosent fra 1. juli 2007. Disse medlemmer er
av den oppfatning at egenandelene for poliklinisk behandling må reduseres,
og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007) og
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 der egenandelene
ble holdt på 2006-nivå.
Komiteen viser til at Regjeringen
setter tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene på 426,2 mill.
kroner for budsjettåret 2008. Komiteen merker seg
videre at det avsettes 356,9 mill. kroner gjennom de nasjonale kompetansesentra
i spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil påpeke
viktigheten av forskning tilknyttet de regionale helseforetakene
og mener dette bør være et satsingsområdet
for de kommende år. Komiteen mener videre
det er viktig at samhandlingen mellom de ulike regionale kompetansesentra
hva gjelder blant annet ADHD, tourettes, narkolepsi og autisme,
blir videreutviklet.
Komiteen viser til at osteoporose
(beinskjørhet) er en av Norges mest utbredte sykdommer
som tradisjonelt har rammet flest eldre kvinner. Så mange
som 255 000 norske kvinner og 50 000 norske menn
kan ha osteoporose. Annenhver kvinne over 50 år vil få et osteoporotisk
brudd. Sykdommen bryter ned skjelettet, er smertefull og invalidiserende.
Den reduserer levetid og livskvalitet.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som Norske Kvinners Sanitetsforening har utført
på området osteoporose, og er opptatt av at organisasjonen
arbeider videre med å informere og veilede, og ikke minst donere
forskningsmidler til økt kunnskap om sykdommen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må opprettes et Nasjonalt
kompetansesenter for osteoporose, og foreslår at kap. 732
post 78 økes med 2 mill. kroner til dette formålet
og bevilges med 785,054 mill. kroner.
Komiteen viser til proposisjonens
omtale av tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte
med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006-2007)
og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Komiteen merker
seg at Regjeringen legger opp til en to-trinnsfordeling av midlene
avsatt for 2008, i alt 742 mill. kroner. Komiteen deler Regjeringens
syn på viktigheten av tiltak for å redusere sykefraværet
og mener intensjonene i ordningen er god.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykemeldte er etablert med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget,
Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), jf.
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) og St.prp. nr. 69 (2006-2007),
jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Disse medlemmer mener
denne ordningen er ett av flere viktige tiltak for å redusere
sykefraværet.
Det vises til at behovskartleggingen som ble
foretatt i ordningens første fase, viste størst
behov for tilbud til personer med sammensatte sykdommer. Disse medlemmer merker
seg at det derfor har tatt tid å utvikle nye målretta
tilbud til disse pasientene. Det vises også til at det
har vært fokus på å etablere gode systemer
for å sikre sporbarhet og styring med midlene slik som
var satt som premiss for ordningen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen legger opp til en to-trinnsfordeling av midlene avsatt
for 2008, og at en fordeling av midler skal basere seg på erfaringer
med ordningen så langt og ev. behov for nye typer tiltak
for å realisere ordningens formål med å få sykemeldte
raskere tilbake i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er skeptiske til hvorvidt denne
løsningen er den mest hensiktsmessige knyttet til finansieringsansvar,
og mener det ville vært en bedre løsning dersom
ansvaret ble tillagt NAV-systemet. Disse medlemmer mener
det er beklagelig at deler av midlene overføres gjennom
basisfinansieringen til de regionale helseforetakene, og er av den oppfatning
at dette kan føre til at midlene ikke blir brukt på en
målrettet måte. Disse medlemmer viser
videre til behandlingen av Dokument nr. 8:56 (2006-2007) om en opptrappingsplan
for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering. Disse
medlemmer vil videre vise til at hver sjette rehabiliteringsseng
ved private institusjoner har forsvunnet i 2007, og mener dette
er svært beklagelig all den tid behovet for rehabiliteringstjenester
er betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007-2008) kap. 605 der dette er
omtalt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at midlene for inneværende år
ikke vil bli brukt opp, og ordningen synes krevende å administrere. Dette
medlem er kritisk til at Regjeringen satser for ensidig
på rehabilitering rettet mot dem som er sykemeldt fra arbeid.
Dette utestenger kronisk syke, mennesker med nedsatt funksjonsevne,
eldre og folk som er i arbeid. Dette medlem mener
det er en bedre ordning å øke midlene til habilitering
og rehabilitering i helseforetakene, uavhengig av gruppe.
Dette medlem foreslår
at kap. 732 post 79 reduseres med 200 mill. kroner og bevilges med
257,9 mill. kroner.
Komiteen viser til at det i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) ble vedtatt å gi totalt 4,5 mrd. kroner
i investeringstilskudd til tre særskilte byggeprosjekter;
Nye Ahus fase 2, ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg
ved Radiumhospitalet. Komiteen viser til at det for
budsjettåret foreslås en bevilgning på totalt 1 059
mill. kroner, fordelt på henholdsvis 404 mill. kroner til
Nye Ahus, 243 mill. kroner til nytt forskningsbygg og
412 mill. kroner til Nye St. Olavs Hospital.
Komiteen er kjent med de utfordringer
som er knyttet til de store byggeprosjektene, og er av den oppfatning
at rammevilkårene som legges til grunn, må sikre
en hensiktsmessig ferdigstilling av prosjektene. Det er videre viktig
for komiteen at byggeprosjektene verken går på bekostning
av pasienttilbud eller investering og vedlikeholdsbehov i andre
deler av de ulike regionale helseforetakene.
Komiteen merker seg at Regjeringen
foreslår å senke lånerammen fra 3,5 mrd.
kroner i 2007 til 1,72 mrd. kroner i 2008, og at det overføres
1,67 mrd. kroner gjennom basisfinansieringen til gjenanskaffelse
av bygg og utstyr. Komiteen vil videre påpeke
at Regjeringens budsjettforslag som innebærer at man overfører
1.67 mrd. kroner til gjenanskaffelse og fornyelse av bygg og utstyr
til basisfinansieringen, ikke bedrer sykehusenes økonomi
sett i lys av at man for budsjettåret 2007 hadde regnskapsmessig
krav om et underskudd på samlet sett 1,4 mrd. kroner. Komiteen vil
allikevel påpeke at denne omleggingen vil føre
til økt handlingsrom og økonomistyring for de regionale
helseforetakene.
Det foreslås bevilget 83,8 mill. kroner
for 2008 mot 80,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen har
merket seg Riksrevisjonens bemerkninger om at Kreftregisterets fond
nå er fulgt opp i tråd med dens anbefalinger,
og komiteen er fornøyd med
at så er gjort.
Komiteen synes det er positivt
at frammøte på mammografiprogrammet og masseundersøkelser
mot livmorhalskreft viser gode resultater, og er derfor også fornøyd
med at det settes i gang ytterligere tiltak for å styrke
oppmøte til disse undersøkelsene. Komiteen mener dette er svært
viktige undersøkelser da det er sammenheng mellom tidlig
diagnose og behandling og overlevelse av sykdom.
Komiteen mener at det arbeidet
som pågår for å etablere spesialregistre
for ulike krefttyper, er viktig. Dette arbeidet må fortsette
for å etablere høyest mulig kunnskap om og oversikt
over ulike typer kreft. Komiteen har videre merket
seg at prosjektet som omhandler arvelig kreft, nå er avsluttet
og skal sees i sammenheng med Kreftregisterets kvalitetsregister
for de enkelte kreftformer.
Komiteen har merket
seg at Kreftregisteret har høy aktivitet og deltar i flere
forskjellige forskningsprosjekter hvorav mange er av internasjonal
karakter. Komiteen vil videre bemerke
det viktige arbeidet Kreftregisteret gjør når
det gjelder publisering av vitenskapelige artikler i både
norske og internasjonale fagtidsskrifter for å spre og øke
den faglige kunnskapen innen kreftforskning.
Komiteen har merket
seg at informasjonsheftet "Cancer in Norway 2007" skal utgis i 2008. Komiteen har merket seg som spesielt
positivt at informasjon Kreftregisteret gir, når ut på mange
ulike arenaer ved foredrag, svar på enkelthenvendelser
og gjennom Kreftregisterets hjemmeside.
Komiteen understreker at Kreftregisteret
spiller en betydelig rolle for kreftforskning både i Norge
og i utlandet, og at det er avgjørende at registeret er
tett knyttet til de kliniske forskningsmiljøene. I Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) fastslo en enstemmig sosialkomité at
Kreftregisteret skal være en selvstendig institusjon i
daværende Radiumhospitalet, med eget styre og egen budsjettpost
på statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til brev av 23. mars 2007 fra flere
leger ved Kreft- og krurgidivisjonen ved Ullevål universitetssykehus
til Helse- og omsorgsministeren. Flertallet deler
synet om at Kreftregisteret ikke må legges ned som selvstendig
institusjon og organiseres som en del av et pseudoanonymisert norsk pasientregister
under Folkehelseinstituttet. Flertallet viser til
den viktige jobben Kreftregisteret gjør knyttet opp mot
de relevante fagmiljøer, og er videre bekymret for at en
slik omlegging vil medføre en dårligere struktur
og samhandling med de relevante parter. Utfordringer knyttet til
samhandling med internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer
og risiko for inkonsistens i data er noen av bekymringene flertallet ønsker å påpeke. Flertallet mener
Regjeringen derfor snarest må klargjøre Kreftregisterets
fremtid som en egen selvstendig enhet.
Det foreslås bevilget 35,5 mill. kroner
for 2008 mot 34,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 1,6 mill. kroner fra 2006 til 2007.
Komiteen mener at
kontrollkommisjonenes utførelse av etterprøving
og kontroller må ha en høy kvalitet og lik praksis
i hele landet for å sikre pasientenes rettssikkerhet. Komiteen merker
seg at proposisjonen legger opp til en bevilgning på 35,469
mill. kroner for budsjettåret 2008.
Komiteen har merket seg de svakheter
og variasjoner i arbeidsform og praksis som ble påpekt
i Sosial- og helsedirektoratets evaluering 2005, og komiteen forventer
at Sosial- og helsedirektoratet nå har sikret lik praksis,
og at de nye ensartede retningslinjene vil være innført
i hele landet i løpet av 2007.
Komiteen har merket seg kontrollkommisjonenes utvidede
oppgaver ved etterprøving av vedtak om tvungent psykisk
helsevern, og komiteen vil legge spesiell vekt på at
det rettes et sterkere fokus på kontrollen med at pasienter
som har rett til individuell plan, har det, og at planen er realistisk
og følges opp.
Komiteen har sett av Sintef-rapporten
som ble fremlagt i 2007, at det er en økning i bruken av
tvang innenfor psykisk helsevern, og at det er mer bruk av tvang
i Norge enn i land vi kan sammenligne oss med. Komiteen ber
derfor kontrollkommisjonene sørge for at handlingsplanen
mot bruk av tvang innenfor psykisk helsevern følges opp.
Komiteen kjenner til at mange
norske statsborgere bor utenlands, og komiteen mener
at det skal være de samme regler når det gjelder
transport hjem til Norge, for personer med alvorlige, psykiske lidelser som
for dem med alvorlige, somatiske lidelser.
Det foreslås bevilget 6 385,3
mill. kroner for 2008 mot 5 319,6 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2007 5 321,6 mill. kroner. Det er overført
117,1 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 7,1 mill. kroner til kap. 710 og 3 mill. kroner
til kap. 725.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen følger opptrappingsplanen for psykisk
helse med økonomiske øremerkede midler, og at
det i årets budsjett foreslås å øke
med 940 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen ser
allikevel at det fremdeles gjenstår utfordringer både
i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten før
selve målene i opptrappingsplanen er nådd. Flere
undersøkelser viser at personer med alvorlige psykiske
lidelser fremdeles er blant dem som har svakest tilbud i kommunene. Opptrappingsplanen
har sørget for øremerkede opptrappingsmidler til
kommunene, men måloppnåelsen er som det fremgår
av St.prp. nr. 1 (2007-2008), ikke som forventet.
Komiteen ser at utviklingen av
tilbud til barn og unge med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller
dobbeltdiagnose og også særlig ressurskrevende voksne
med sammensatte behov må prioriteres fremover. Det er fremdeles
store forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune, og komiteen ser
det som nødvendig at den videre utviklingen følges
opp. Nedleggelse av institusjonsplasser har ført til at
mange tungt psykisk syke bor hjemme, og komiteen ser
at dette fører til at det må stilles klare krav
til kompetansen i kommunene.
Komiteen mener at behandlingstilbudet
ved DPS-ene fortsatt må styrkes både når
det gjelder innhold, bemanning og tilgjengelighet. Slik komiteen ser
det, vil det også være viktig å heve
fagkompetansen gjennom egnede opplærings- og utdanningstilbud,
samt å øke rekrutteringen av psykiatere, psykologspesialister og
annet nødvendig fagpersonell. Komiteen ser fremdeles
svakheter når det gjelder samhandlingen av tjenestetilbudet
mellom de forskjellige nivåene, og ser også at
spesialisthelsetjenesten i enda sterkere grad må bidra
til kompetanseheving i kommunene.
Komiteen er bekymret over den
videre utviklingen når de øremerkede opptrappingsmidler
innlemmes i rammefinansieringen fra 2009, spesielt med tanke på at
målene langt fra er nådd. Forskning for å få mer kunnskap
om årsaker til psykiske lidelser og om effektive behandlingsalternativ
må prioriteres, og komiteen ser det som
viktig å kunne forebygge lidelser og tilby adekvat behandling
på et tidlig stadium.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, merker seg at Opptrappingsplanen for rus først
fra 2009 vil bli fulgt opp med øremerkede midler til utviklings-
og kompetansetiltak.
Komiteen ser det som
viktig for å nå målene i Opptrappingsplanen
at de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) bemannes med god faglig
kompetanse. Det er svært viktig at DPS-ene får
tilstrekkelige ressurser til å løse sine tiltenkte
oppgaver innenfor det psykiske helsevernet, ikke minst når
det gjelder psykiatere og psykologspesialister. Selv om utviklingen
har vært positiv, er det fortsatt store variasjoner mellom
sentrene.
Komiteen er bekymret over at
mangelen på gode måleindikatorer fremdeles gir
et begrenset bilde av utviklingen og kvaliteten på tjenestene
både i kommunene og innenfor spesialisthelsetjenesten.
Departementet bidrar nå med egnede indikatorer for å kunne
måle de konkrete kvantitative målene innenfor
alle viktige områder av opptrappingsplanen, og komiteen ser frem
til å få en mer helhetlig og pålitelig
oversikt over kvaliteten og utviklingen i årene som kommer.
Dette vil bli spesielt viktig hvis Stortinget nå velger å fjerne de øremerkede
tilskuddene, og komiteen vil også se om
det skjer vridninger i tilbudet med hensyn til alder når
det innføres en spesiell, kortere ventetidsgaranti for barn
og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at det bør vurderes endring i fordelingen
av rammen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, da tempoet
i nedbyggingen av de psykiatriske sykehjemsplasser har gått
raskere og lenger enn det planen la opp til. For kommunene har dette
ført til en økonomisk og ressursmessig belastning utover
det planlagte, og dette er bare delvis kompensert.
Flertallet kan ikke se at nedbyggingen
som har vært på statlig side, i tilsvarende grad
blir erstattet av et tilfredsstillende alternativ.
Flertallet viser til at ved opptrappingsplanens start
ble viktigheten av at man fikk et desentralisert tilbud om døgnplass
poengtert, og at innleggelse i DPS-ene skulle ha en lavere terskel
enn ved psykiatriske sykehus med akutte innleggelser.
Flertallet mener nå at
terskelen for å få et døgnbasert behandlingstilbud
i mange tilfeller er uforsvarlig høy, og at mange psykisk
syke ikke får det tilbudet om adekvat behandling som de
har behov for. Flertallet mener at det kan være
behov for å øke antallet akuttmedisinske sengeplasser
for å imøtekomme behovet for innleggelser. Flertalletser det også som viktig å styrke
det faglige innholdet i tjenestene i alle ledd, og gi mennesker
med psykiske lidelser et mer sammenhengende og helhetlig tilbud.
Diagnose må stilles raskt slik at korrekt behandling kan
iverksettes, og den faglige kompetansen som ligger hos psykiatere,
bør i større utstrekning brukes effektivt til
pasientbehandling.
Flertallet viser til at det de
siste årene har vært sterkt fokus på å få ventetiden
for utredning og behandling ned, og flertallet ser
det derfor som meget bekymringsfullt at både antallet som
står på venteliste, og ventetidene i helsevesenet
nå i stedet øker ifølge tallene fra Norsk
pasientregister.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at i psykisk helsevern for barn og unge er gjennomsnittlig ventetid
redusert fra 96 dager for 2. tertial i 2006 til 86 dager for samme
tertial i 2007. I tillegg er det for tilsvarende periode en reduksjon
i antall som venter på behandling, på 15 prosent. Også innen
psykisk helsevern for voksne er ventetiden og antall som venter
på behandling redusert fra i fjor. Den gjennomsnittlige
ventetiden i 2. tertial 2007 er 55 dager, mot 62 dager året
før.
Komiteen har merket
seg at det akuttpsykiatriske tilbudet oppfattes som lite tilfredsstillende
mange steder, og komiteen ser at dette kan få alvorlige
konsekvenser for de aller dårligste. Spesielt kritisk er
situasjonen for de aller dårligste, de med alvorlig sinnslidelse
som i mange tilfeller har vanskeligheter med å nyttiggjøre
seg det tilbudet som er bygget opp.
Komiteen er tilfreds med å se
av St.prp. nr. 1 (2007-2008) at målet om 50 prosent produktivitetsøkning
ved DPS-ene i løpet av opptrappingsperioden er nådd
når det gjelder barn og unge. Når det gjelder voksne,
har økningen kun vært på 6 prosent.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser dette som et stort og alvorlig avvik i forhold
til målsettningen på 50 prosent og mener at tilbudet
til voksne må styrkes for å nå det opprinnelige
målet.
Flertallet har tro på at
ambulante team i tilknytning til DPS vil bedre tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det her må følges
opp med øremerkede økonomiske midler til reise
og tidsbruk, slik at denne tjenesten ikke fører til reduksjon
for det stasjonære behandlingstilbudet i DPS.
Komiteen viser til
at slik forskriften er utformet, fremkommer det at psykiatriske
pasienter skal likestilles med somatiske pasienter, dvs. at når
de trenger akutt helsehjelp, skal de bli hentet av helsevesenet
og ikke politi. Henting av politiet skjer allikevel i stort omfang, og komiteen er
kjent med at denne praksisen også fører til unødig
bruk av tvangstiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at selv om denne problemstillingen har
vært debattert i Stortinget ved flere anledninger, er det
ikke opprettet trygge transportordninger som bidrar til å sikre
pasientvennlige tjenester. Flertallet vil med bakgrunn
i de positive erfaringene fra Helse Bergen anbefale opprettelse
av psykiatrisk ambulanseteam i samtlige regionale helseforetak (jf.
Dokument nr. 8:47 (2005-2006)).
Komiteen vil rette
oppmerksomheten mot bedre og tettere oppfølging av voldelige
personer med psykiske lidelser som står i fare for å skade
seg selv og sine medmennesker.
Komiteen mener at økt
forskning på risikovurdering, spesielt når det
gjelder risikovurdering for kvinner og etniske minoriteter, vil
kunne gi en bedre sikkerhet for at denne gruppen pasienter blir
bedre ivaretatt.
Komiteen mener at familiene rundt
personer med psykiske lidelser er viktige i arbeidet med å gi
pasienter god behandling, samtidig som de selv i mange tilfeller vil
kunne ha behov for støtte. Komiteen mener
derfor at pårørendesatsingen må gis mer
oppmerksomhet og følges opp med konkrete tiltak.
Komiteen vil påpeke
at det haster med å finne egnede strafferettslige særreaksjoner
for å sikre samfunnet mot og for å kunne gi et
egnet behandlingstilbud til personer med adferdsavvik som begår
kriminelle handlinger, men som er for syke til å sone og
for friske til bli underlagt tvungent psykisk helsevern.
Komiteen viser til at det i april
2006 ble nedsatt en utredningsgruppe (Mæland-gruppen) som
har som mandat å evaluere reglene om strafferettslig utilregnelighet
og strafferettslige særreaksjoner som trådte i kraft
1. januar 2002. I de nye reglene ble det psykiske helsevernet
pålagt å ta ansvar for gjennomføringen
av særreaksjoner for utilregnelige. Gruppen skal også legge
fram forslag til lovendringer. Komiteen er kjent
med at Mæland-gruppen vil legge fram sine forslag i 2008.
Komiteen mener det er nødvendig å øke
satsingen på barns og unges psykiske helse både
når det gjelder forebygging, behandling og oppfølging. Komiteen er
opptatt av å styrke kommunenes tilbud til barn og unge
med psykiske problemer. Det er svært viktig at barn og
unge raskt får hjelp når problemer er i ferd med å utvikle
seg. Det er derfor behov for økt vektlegging av forebygging
og tidlig intervensjon gjennom samarbeid med det kommunale tiltaksapparatet.
Det er i dag store forskjeller i hvordan tjenestene prioriteres,
og hvilke tilbud som gis. St.meld. nr. 20 (2006-2007) varsler at
skolehelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes. Måloppnåelsen
er ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) når det gjelder økning
av stillinger innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 70
prosent, og det mangler fremdeles 239 stillinger. For å nå målene
vil komiteen be Regjeringen oppfordre kommunene til å vurdere
om noe av opptrappingsmidlene bør omdisponeres for å styrke
disse tjenestene. Sintef Helse har dokumentert at 75 prosent av
helsesøstrenes arbeidstid brukes på psykisk helse,
noe som illustrerer behovet for videreutvikling og satsing på helsesøstertjenesten.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske
problemer, Rapport 3:7 (2006-2007). Komiteen viser
til at undersøkelsen tar utgangspunkt i hvilken grad barn
og unge med psykiske problemer får et tilfredsstillende tilbud
fra kommuner og poliklinikker, om samarbeidet mellom tjenestene
fungerer godt nok, og om kvaliteten på resultatrapporteringen
er god nok. Komiteen viser til at revisjonen avdekker
flere kritikkverdige forhold ved barne- og ungdomspsykiatrien som
det er grunn til å ta på alvor. Komiteen viser
i den forbindelse til de store variasjonene som eksisterer mellom landsdelene
når det gjelder kapasitet og andel spesialister mellom
poliklinikkene og mellom helseregionene. I tillegg viser komiteen til
at det er liten sammenheng mellom kapasitet og ventetid, og at forskjellene
i det kommunale tilbudet er større enn i det polikliniske.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med kvalitetssikring ikke er godt nok, og at planverktøy
i for liten grad blir brukt. Komiteen merker seg
videre at Riksrevisjonen dokumenterer at det ikke finnes data for barns
og unges totale behov for polikliniske tjenester, og at ventelistedata
bare gjelder de pasientene som får et tilbud, og ikke pasienter
som avvises.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er alvorlig når Riksrevisjonen
konkluderer med følgende:
"Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tilstrekkelig
oversikt over utviklingen innenfor barne- og ungdomspsykiatrien."
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
i den nevnte rapporten også uttaler:
"Når det gjelder poliklinikkenes egen vurdering
av forsvarlig ventetid, viser undersøkelsen at ved 27 poliklinikker
er oppfatningen at ved alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer/kriser
bør forsvarlig ventetid være maksimalt 7 dager,
mens en ved 12 klinikker mener at det er forsvarlig å vente
90 dager. Ved 3 poliklinikker strekker en det til 180 dager. Det
viser at vurderingen av forsvarlig ventetid er svært ulik.
Som en følge av dette prioriteres pasienter ulikt, det
bidrar også til at tilbudet ikke blir likeverdig."
Komiteen mener det er urovekkende
at de faglige vurderinger er så vidt forskjellige fra landsdel
til landsdel, og frykter at tilbudet til barn og ungdom ikke blir godt
nok.
Komiteen er spesielt opptatt
av barns og unges psykiske helse. Særlig er det viktig å nå barn
og unge med lavterskeltilbud. I denne sammenheng er skolehelsetjenesten
helt avgjørende. Men det er behov for et mer likeverdig
skolehelsetjenestetilbud landet over.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Odelstingets behandling av Ot.prp.
nr. 53 (2006-2007) og et forslag fra Kristelig Folkeparti om at
Regjeringen kartlegger skolehelsetjenestetilbudet og vurderer behovet
for en nasjonal minstestandard.
Komiteen viser til
at Regjeringen i samme proposisjon foreslår å innføre
en ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten for barn og unge
under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Departementet ønsker
i første omgang å innføre en maksimalfrist
på ventetid på 65 virkedager. Komiteen mener
at 65 virkedager bør være et første trinn
i en prosess med å redusere ventetiden, som må gå parallelt
med opptrapping av midler og forebyggende tiltak. Komiteen mener
en ventetidsgaranti på sikt bør ha som mål
at det ikke skal være ventetid for behandling av barn og
unge med psykiske lidelser.
Komiteen vektlegger behovet for
psykologer i kommunene, gjerne tilknyttet helsestasjonene eller familiesentrene.
Det er også viktig, slik komiteen ser det,
med bedre kunnskap om psykisk helse for andre yrkesgrupper som jobber
innenfor omsorgsyrker eller med barn og unge. Heving av den tverrfaglige kompetansen
kan sees i sammenheng med rekruttering av flere psykologer til kommunene,
og komiteen har merket seg at ved utgangen av 2006
var kun 89 av måltallet på 184 nye stillinger
i kommunene opprettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til flertallsmerknad fra fjorårets
budsjettinnstilling fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om
behovet for mer kompetansepersonell i kommunehelsetjenesten. Spesielt
ble behovet for flere psykologstillinger påpekt. I forslaget
til statsbudsjett viser Regjeringen til at rekruttering av psykologer
finansiert over opptrappingsplanen viser liten vekst i forhold til måltallet.
Komiteen vil påpeke
at situasjonen for mange med psykiske lidelser er lange ventelister
og problemer med å få behandlingstilbud. Vi har
mange eksempler på at psykisk syke etter vurdering blir
henvist videre med en navneliste over aktuelle fagpersoner de kan kontakte.
Dette fungerer ikke for pasienter som er behandlingstrengende der
og da. Dette kan være pasienter med moderate og lettere
psykiske lidelser som absolutt trenger hjelp for å unngå ytterligere
problemer. Derfor må det satses mer spesifikt på å utvikle
lavterskel kommunal psykisk helsetjeneste for alle. I
en slik sammenheng vil flere psykologer i kommunene være av
stor betydning. De vil både kunne forebygge og gi behandling,
og også i samarbeid med andre helsetjenester i kommunen
på et tidligere tidspunkt kunne fange opp mennesker med
behov for psykisk hjelp. Dette vil bidra til større tverrfaglighet
og bedre hjelp til pasientene. Den norske legeforening har i høringer
til statsbudsjettet påpekt at fastlegen behandler om lag
90 prosent av pasienter med psykiske lidelser selv. Samtidig har
fastlegene en presset arbeidssituasjon. Flere psykologer og større
tverrfaglighet omkring behandling av mennesker med psykiske lidelser
i kommunene vil bidra til raskere og mer omfattende behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene."
Komiteen viser til at det fremdeles
tar flere år å stille diagnosen ADHD, og manglende
behandlingstilbud og kunnskap får i mange tilfeller alvorlige
følger for barnet, foreldrene og for samfunnet. Komiteen hadde
i 2006 en interpellasjonsdebatt om ADHD, og det knyttet seg da som
nå mange ubesvarte spørsmål både
til diagnosen og til behandlingstilbudene. Det kommer stadig nye
forskningsrapporter med ulike resultat når det gjelder
effekten av og antatte bivirkninger ved ulike type behandlinger. Komiteen ser
på ADHD som en alvorlig sykdom hvor mye fortsatt er uklart,
og støtter derfor de foreslåtte tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil i tillegg gi
støtte til opprettelse av et grunnforskningssenter for
ADHD ved Universitetet i Oslo.
Komiteen mener det
er viktig at barn og unge med psykiske plager blir fanget opp og
får rett behandling på et tidlig stadium. Barn
og unge som får medikamentell behandling for ADHD, må følges
opp med tilleggstjenester for å få best effekt
av behandlingen. Komiteen ser behov for at det opprettes
flere lavterskel-tilbud i kommunene.
Komiteen vil understreke at ofre
for alvorlig kriminalitet skal sikres oppfølging på en
bedre måte enn i dag. Komiteen er svært
positiv til opprettelse av "Barnehuset", et målrettet tiltak
som betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som bl.a.
har vært utsatt for vold og overgrep. Komiteen ber
Regjeringen ta hensyn til erfaringene fra blant annet Island, og berørte
instanser må tas med på råd. Det må sikres
at relevante etablerte fagmiljøer involveres tett i en
hensiktsmessig etablering av en slik avhørsmodell. Komiteen viser
i den forbindelse til Dokument nr. 8:86 (2003-2004), jf. Innst.
S. nr. 12 (2004-2005).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at det finnes tilstrekkelig erfaring
fra andre nordiske land og et godt nok bakgrunnsmateriale til å gjøre
dette viktige tilbudet landsdekkende nå.
Komiteen merker seg
Regjeringens vektlegging av pårørendemedvirkning
og viser også til at Helse- og omsorgsdepartementet har
igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere behov og mulig
regelutforming for å styrke pårørendes
rettigheter. Dette arbeidet ble igangsatt etter et forslag fra Stortinget
i fjorårets budsjettinnstilling. Pårørende
vil over tid selv ha behov for veiledning og hjelp i et familiemedlems
sykdomsforløp. Disse vil oftest være de viktigste
ressurspersonene for den syke. Det er derfor viktig at pårørende
som gruppe settes i stand til å formidle og arbeide med
felles problemstillinger, til selvhjelp og overfor myndighetene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil uttrykke sterk bekymring over at opptrappingsplanens
måltall når det gjelder døgnbehandling
av barn og unge, ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) er redusert
med 20 prosent fra 500 til 400 plasser. Det opprinnelige måltallet
på 500 plasser er i dag kun oppfylt med 335 plasser. Flertallet har
med bakgrunn i henvendelser fra pårørende grunn
til å tro at terskelen for døgnbehandling er satt
for høy, og ber derfor Regjeringen om at det opprinnelige
måltallet på 500 plasser opprettholdes.
På bakgrunn av dette vil flertallet fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det opprinnelige måltallet på 500 plasser for
psykiatrisk døgnbehandling av barn og unge opprettholdes."
Komiteen vil at det legges vekt
på kvaliteten på primærhelsetjenesten
og fastlegenes rolle og ansvar. I en gjennomsnittlig fastlegepraksis
vil det til enhver tid være et stort antall pasienter med
forskjellige psykoselidelser og dobbeltdiagnoser. Helsetilsynet
melder at en del grupper faller utenfor eller ikke ivaretas tilstrekkelig
i det ordinære tjenestetilbudet. Komiteen ber Regjeringen
vurdere hvordan utsatte grupper som brukere med psykoselidelser
og dobbeltdiagnoser, barn av rusmiddelmisbrukere og eldre med psykiske
lidelser skal få legetjenester etter behov.
Ifølge Legeforeningen behandler fastlegen
om lag 90 prosent av pasientene med psykiske lidelser selv, og henviser
om lag 10 prosent videre til spesialisthelsetjenesten. Komiteen ser
behovet for at psykisk helse i stor grad også må være
en satsing på allmennmedisin. Allmennlegens kompetanse
innen diagnostikk og behandling kan sikres bedre gjennom økt
prioritering av kompetanse om psykiske lidelser i grunn-, videre- og
etterutdanningen.
Komiteen forventer at etableringen
av NAV også vil bidra til å gi mennesker med psykiske
lidelser en bedre mulighet til å kunne fungere i en tilpasset arbeidssituasjon,
men gode resultater er betinget av et godt tverrfaglig samarbeid.
Psykiske lidelser koster i henhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) det norske samfunnet 40 mrd. kroner hvert år,
og nesten hver tredje person som er på uføretrygd,
har psykisk lidelse som hoveddiagnose. Lettere psykiske lidelser
utgjør en stor andel av årsakene til sykefraværet
i Norge. Komiteen viser til at psykiske lidelser
er den sterkest økende årsaken til uføretrygd. På bakgrunn
av dette mener komiteen at det er behov for å styrke
de arbeidsrettede tiltakene for mennesker med psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at Regjeringen har lagt fram en strategiplan for arbeid og psykisk
helse. Disse medlemmer har merket seg at planen inneholder
konkrete tiltak for å lette inngangen til og hindre utstøting
fra arbeidslivet for personer med psykiske problemer. Disse
medlemmer har videre merket seg at planen bygger på NAV-
reformen, og skal bidra til å bygge bro mellom arbeids-
og velferdsforvaltningen og helsetjenesten.
Komiteen ser at det
er problemer for brukere som har behov for boliger med oppfølging,
og spesielt for dem med alvorlig psykisk lidelse og dem som har
dobbeltdiagnoser. Komiteen viser til Regjeringens
tilskudd til bygging av omsorgsboliger som også kan benyttes
til å bygge flere heldøgnsbemannede psykiatriboliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse
til det revurderte måltallet for boliger til psykisk syke
som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og som viser at behovet
er 2 800 boliger høyere enn det opprinnelige måltallet
på 3 400 boliger. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at måltallet blir utvidet med
2 800 boliger utover opptrappingsplanen.
Disse medlemmer støtter
at omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser bygges med øremerkede
tilskuddsmidler, men disse medlemmer ser at lokale
prioriteringer kan føre til at denne typen boliger nedpriorteres
i kommuner hvor behovet for sykehjemsplasser er stort. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen endre og øke den
foreslåtte tilskuddsordningen betydelig, slik at kommunene
får mulighet til å bygge tilpassede boliger etter
behov uten at bygging av boliger til eldre, sykehjemsplasser, boliger
til psykisk utviklingshemmede, boliger til rusmiddelavhengige og
psykiatriboliger settes opp mot hverandre.
På bakgrunn av dette vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en egen tilskuddsordning for bygging av 2 800 boliger til
mennesker med psykiske lidelser."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets budsjettforslag hvor tilskuddsmidlene til
bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes med
100 prosent.
Komiteen mener det
er svært bekymringsfullt at pasienter med alvorlige psykiske
lidelser har svært dårlige levekår, og
mener dette er en indikasjon på at opptrappingen i psykisk
helsevern ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til bedre tilbud
for pasienter med de mest alvorlige lidelsene. Komiteen mener
det som klar hovedregel skal gis kommunale botilbud til mennesker med
alvorlige psykiske lidelser, slik at de får mulighet til å leve
selvstendig og i fellesskap med andre i lokalsamfunnet i tråd
med opptrappingsplanens mål. Det kan imidlertid etter komiteens vurdering
være nødvendig å sikre et langvarig bo-
og behandlingstilbud innenfor spesialisthelsetjenesten for et lite
antall pasienter som har alvorlige diagnoser og dårlig
boevne. Komiteen viser til rundskriv I-s-12/2002
fra Sosial- og helsedirektoratet der det heter at enkelte brukere
kan ha problemer av en art og et omfang som ikke gjør det mulig
for vedkommende å bo i en kommunal bolig. Komiteen viser
til at mange kommuner mangler tilstrekkelig kompetanse og kapasitet
til å sikre at disse brukerne får et tilfredsstillende
tilbud.
På bakgrunn av dette vil komiteens
flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en nærmere undersøkelse av situasjonen for pasienter
med svært alvorlige lidelser som mangler et adekvat bo-
og behandlingstilbud, og fremlegge en handlingsplan for hvordan
disse pasientenes behov kan ivaretas bedre."
Komiteen er bekymret over situasjonen
for mennesker med særlig omfattende og langvarig tjenestebehov
og over at den varslede gjennomgangen i St.prp. nr. 1 (2006–2007)
av hvordan kommunenes tilbud til brukere med omfattende og langvarig
tjenestetilbud kan utvikles og styrkes, er forsinket. Komiteen har merket
seg at arbeidet nå og i 2008 skal prioriteres. Komiteen understreker
viktigheten av at det nye investeringstilskuddet også kommer
denne brukergruppen til gode. Komiteen ber Regjeringen
sørge for en styrking av tilbudet til denne gruppen og
komme til Stortinget med en orientering på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at når nye områder legges inn i tilskuddsordningen,
må anslaget for antallet nye plasser økes tilsvarende.
Komiteen viser til
at Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
er bekymret for at husleien i omsorgsboliger har økt betydelig,
og at mange nå må betale mellom 7 000
og 10 000 kroner per måned. Av denne årsak
kan mange komme i en økonomisk vanskelig situasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har registrert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at det
er gjort beregninger som viser at det må opprettes 1 800
nye årsverk innenfor tiltak til voksne med psykiske lidelser
direkte knyttet opp til det reviderte boligbehov. Flertallet viser
til at det gjentatte ganger er skrevet og uttalt fra Regjeringens
side at målet om 10 000 nye årsverk i
perioden 2004-2009 innenfor eldreomsorgen står fast. Det
er imidlertid, slik flertallet oppfatter det, knyttet
stor usikkerhet til hvilke stillinger dette er snakk om, og i hvilke
kommuner disse stillingene er blitt opprettet. Nye stillinger som
er direkte knyttet opp mot psykiatriboligene, må derfor,
slik flertalletser det,
finansieres med øremerkede midler som en forlengelse av
opptrappingsplanen, og ikke regnes som en andel av de 10 000
stillingene Regjeringen har lovet som en styrking av eldreomsorgen. Flertallet ser
her en fare for at behovet for nye stillinger vil føre
til at ulike svake gruppers behov settes opp mot hverandre.
Komiteenvil rette fokus mot en pasientgruppe som
er i stadig vekst, men som ikke nevnes innen fagområdet
psykisk helse. Svært mange får alvorlige psykiske
lidelser på sine eldre dager, og komiteen ber om
at de eldre og fagområdet alderspsykiatri får
mer oppmerksomhet. Antallet eldre med demens er økende, noe
som fører til svært dårlig livskvalitet. Komiteen ser
at det er stort behov for å utvikle kunnskap innen alderspsykiatri,
og det må satses mer på forskning og på denne
typen kompetanse gjennom utdanningsinstitusjonene.
Komiteen ser kartleggingen som
viser at mangel på akuttplasser kan ha sammenheng med stor
grad av manglende kapasitet i det kommunale tilbudet og dårlige
samhandlingsrutiner. Komiteen er også gjennom
Sintef-rapporten som ble fremlagt i 2007, kjent med at bruken av
tvang innenfor psykisk helsevern øker, stikk i strid med
målsettingene i opptrappingsplanen.
Komiteen ber Regjeringen følge
opp at det iverksettes målrettede tiltak for å bedre
samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er bekymret for at tvangsbruken i psykiatri fortsatt
er høy og økende (Sintef). Det var positivt at
en samlet helse- og omsorgskomité ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 65 (2005-2006) ba Regjeringen vurdere behovet for behandlingskriteriet
i lov om psykisk helsevern. Etter flertalletsmening haster det med denne vurderingen,
ikke minst fordi ca. 95 prosent av tvangsinnleggelsene skjer med
grunnlag i dette kriteriet. Det er nå over ett år
siden Stortinget behandlet denne loven. I forslaget til statsbudsjett
foreslår Regjeringen å sette ned en arbeidsgruppe
som skal belyse problemstillingene. Først deretter skal
det vurderes om det skal gås videre med et mer omfattende utredningsarbeid. Flertallet beklager
sterkt at denne viktige saken, som berører så mange
psykisk syke mennesker, ikke prioriteres høyere fra Regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at departementet vil følge opp spørsmålet
vedrørende vurdering av behandlingskriteriet gjennom nedsettelsen
av en arbeidsgruppe som skal belyse de aktuelle problemstillingene
som et grunnlag for å vurdere videre oppfølging. Disse medlemmer har
merket seg at arbeidsgruppen også skal vurdere om det er
aktuelt å sette inn nye tiltak i "Handlingsplan for redusert
og kvalitetssikret bruk av tvang", herunder om det er aktuelt å vurdere
vilkårene for behandling med legemidler uten eget samtykke. Disse
medlemmer har også merket seg at arbeidsgruppen
skal ha deltakelse fra berørte interesse- og brukerorganisasjoner.
Komiteen ser store
utfordringer i siste fase i opptrappingsplanen, og det er viktig
at målene blir nådd, også når
det gjelder den målbare kvaliteten på tjenestene. Komiteen mener
nå at det vil være viktig at den faglige kvaliteten
og rettighetene må stå sentralt.
Komiteen mener at bedre samhandling
kan oppnås ved at ansvars- og oppgavefordelingen mellom
første- og andrelinjetjenesten, og innad i andrelinjetjenesten
blir klarere, og komiteen mener også det
må legges større vekt på gjensidig veiledning
og faste samarbeidsfora. Praksiskonsulentordningen har vist seg som
et egnet verktøy for å bedre samarbeidet rundt pasientene
i somatiske sykehus og bør etter komiteens mening
også bli en obligatorisk ordning i psykisk helsevern.
Fastlegen bør, slik komiteen ser
det, få tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten under
behandlingen, og komiteen ser også at det
bør etableres rutiner for evaluering av behandlingsopplegget
og kriterier for avslutning av tilbudet.
Komiteen kjenner til at det fortsatt
er mange pasienter som henvises til psykisk helsevern som ikke møter
psykiater eller psykologspesialist. Dermed blir det ikke gjennomført
adekvat diagnostisk vurdering og utredning, noe som igjen fører
til at mange pasienter får mangelfullt tilpassede og ofte
unødvendig langvarige behandlingsopplegg. Komiteen vil
vektlegge at krav til faglighet, kvalitet i tjenestetilbudet og
ivaretakelse av rettighetene til mennesker med psykiske lidelser
må stå sentralt frem mot avslutningen av opptrappingsplanen
i 2008 og i årene fremover.
Komiteen mener det er nødvendig å rekruttere flere
psykologer til kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at det må satses mer målrettet
på tverrfaglig videreutdanning. Flertallet mener
at Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser
(SEPREP) spiller en viktig rolle i dette arbeidet. SEPREP er et
landsdekkende nettverk innen kunnskapsoppbygging på psykosefeltet
og innenfor rusmiddelavhengighet/psykiske lidelser. SEPREPs
videreutdanninger er forankret i lokale behov for kompetanse, og
det stilles krav til samarbeid og samhandling på tvers
av yrkesgrupper og tjenestenivå. I tillegg legges det vekt
på reell brukermedvirkning. Flertallet er
kjent med at SEPREP mottar stadig nye henvendelser med ønske
om nye program, spesielt med vekt på psykiske lidelser
og rusmiddelavhengighet.
Komiteen ber departementet
vurdere hvordan arbeidet med videreutdanning innen rus og psykiske lidelser
kan videreføres.
Komiteen er tilfreds med at den øremerkede
styrkingen innenfor psykiatrien er videreført ut opptrappingsperioden,
og ser at det må iverksettes tiltak for å sikre
en fortsatt økning og kvalitetsforbedring av tjenestene
også i de neste årene.
På bakgrunn av dette vil komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen også etter
2009 opprettholde øremerking av midler til kommunene og
spesialisthelsetjenesten gjennom Opptrappingsplanen for psykisk
helse og ikke innlemme disse midlene i rammebevilgninger."
Komiteen viser til
at det er behov for å styrke tilbudet til pasienter som
har psykiske problemer knyttet til traumer. Innenfor bevilgningen
til Opptrappingsplanen for psykisk helse ber komiteen Regjeringen sørge
for at kompetansen innenfor traumebehandling videreutvikles. Komiteen ber
Regjeringen også sørge for at det finnes lavterskeltilbud
med personale som har tilstrekkelig kompetanse om traumer.
Komiteen vil foreslå at
Regjeringen fremlegger en egen strategi/handlingsplan for å følge
opp pasientgruppen som har en alvorlig psykisk lidelse, også i tiden
som strekker seg utover opptrappingsplanen.
Komiteen ser at det er en stor
utfordring å nå målene i opptrappingsplanen,
men ser det som viktig at det raskt etableres nye mål som
svarer på de utfordringene psykiatritjenesten står
overfor i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der Opptrappingsplanen
for psykisk helse økes med 100 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Det er viktig, slik disse medlemmer ser
det, at ventetidsgarantien og prioritering av barns og unges psykiske
helse skal realiseres uten å føre til uheldige
vridninger og et dårligere tilbud til voksne.
Komiteen ber Regjeringen
senest i forslaget til neste års statsbudsjett komme med
en plan for å sikre at de dårligste psykiatriske
langtidspasientene får varige og nødvendige tilbud. Komiteen er
bekymret for at disse pasientene ikke vil få sine behov
dekket innen planperioden for Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Komiteen viser til Statens helsetilsyns
rapport fra juli 2007 der det står følgende:
"Til tross for styrking over flere år, må vi
oppsummere at tjenestene til mange av dem med psykiske lidelser
som trenger det mest omfattende tilbudet, fortsatt er utilstrekkelig
og ikke tilpasset behovene. Det bør derfor vurderes om
virkemidlene er gode nok."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, foreslår at Regjeringen fremlegger en
egen handlingsplan for å følge opp pasientgruppen
som har en alvorlig psykisk lidelse, også i tiden som strekker
seg utover opptrappingsplanen. Den ferske tilsynsrapporten viser
at dette er nødvendig. Disse medlemmer vil
vise til at opposisjonspartiene også foreslo dette i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2006-2007).
På bakgrunn av dette vil flertallet fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge
en handlingsplan for hvordan behovene til pasienter med alvorlig
psykisk lidelse kan ivaretas på en helhetlig måte."
Flertallet viser til at flere
godt etablerte behandlingsinstitusjoner innen rus og psykiatri nærmest
er blitt "kasteballer" mellom første- og andrelinjetjenesten.
Ett eksempel er Solbu ettervernshjem som i over 20 år har
gitt tilbud innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Institusjonen
defineres nå som kommunehelsetjeneste av spesialisthelsetjenesten,
mens kommunehelsetjenesten på sin side er uenig i at det
er dens ansvar å gi det tilbudet som Solbu står
for. Når Regjeringen i tillegg har gitt helseforetakene
melding om å redusere bruken av private institusjoner,
er det ganske kaotiske og lite forutsigbare tilstander for mange
institusjoner.
Komiteen vil påpeke
behovet for et sterkere samarbeid mellom tjenestenivåene
og mener at det må utvikles og stimuleres til
faglige samarbeidsforhold mellom første- og andrelinjetjenesten,
som kan sikre at pasientene får et behandlingsforløp
og et individuelt tilbud ut fra egne behov. Hvis pasienten har behov
for et spesifikt tilbud som en institusjon gir, må det
kunne samarbeides faglig og økonomisk slik at tilbudet
blir gitt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til den uro og usikkerhet som er oppstått
som en følge av de nye kravspesifikasjonene utsendt fra
Helse Sør-Øst RHF der all behandling som ikke
utelukkende er av medisinsk karakter, utdefineres av det regionale
foretakets ansvarsområde. Flertallet viser
videre til statssekretær Wegard Harsviks uttalelse til
TV 2 den 25. november 2007 der de nye retningslinjene bekreftes. Flertallet mener
de nye kravspesifikasjonene er i strid med Stortingets intensjon
med rusreformen som ble vedtatt i 2003. Flertallet viser
til at intensjonen var at kommunenes ansvar skulle forsterkes, men
at båndene til behandlingsinstitusjonen ikke skulle kuttes. Flertallet viser
at ettervern tvert om skulle være en del av kravene i forbindelse
med anbud. Flertallet konstaterer at Regjeringen
nå går bort ifra dette, til tross for at dette
utelukkende vil skade pasientene som har behov for et helhetlig
behandlingsløp som varer over tid.
Det foreslås bevilget 155,2 mill. kroner
for 2008 mot 151,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det
er overført 8,2 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås
det omdisponert 6,5 mill. kroner til kap. 703 og 2 mill. kroner
til kap. 751.
Komiteen har merket
seg Statens legemiddelverks målgrupper og forvaltningsoppgaver.
Komiteen er bekymret over at
veksten i antall søknader for godkjenning av legemidler
har økt i 2007, og at Legemiddelverket har problemer med å overholde kravene
til saksbehandlingstider. Komiteen er derfor tilfreds
med at etaten er i dialog med departementet om tiltak for å få ned
saksbehandlingstiden.
Komiteen er opptatt av at overvåkningen
av legemidler for å sikre trygg og riktig bruk må være
god. Komiteen mener det er viktig å styrke
samarbeidet mellom den nasjonale bivirkningsbasen, den sentrale europeiske
databasen og WHOs bivirkningsdatabase for raskt å kunne
oppdage nye bivirkninger.
Komiteen støtter forslaget
om å etablere en ny informasjonsenhet med medisinsk faglig
tyngde i Statens legemiddelverk. Komiteen mener dette
er et viktig tiltak for bedre å kunne informere legene
om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler
og balansere industriens markedsføring. Komiteen mener
videre det er viktig å øke legenes tillit til
myndighetenes refusjonsvurderinger og andre reguleringer, herunder
foretrukket legemiddel og trinnpris.
Komiteen viser til at Legemiddelverket
skal bidra til å videreutvikle systemet for refusjon av
legemidler på blå resept, og har merket seg at
etaten har utarbeidet den nye blåreseptforskriften som
skal tre i kraft fra 1. mars 2008.
Komiteen har videre merket seg
Legemiddelverkets evaluering av ordningen med salg av legemidler utenom
apotek. Komiteen er tilfreds med at ordningen har
fungert bra, at det har bidratt til økt tilgjengelighet
av legemidler til befolkningen og gitt rimeligere legemidler. Videre
er komiteen fornøyd med at legemiddelforbruket
har vært stabilt for de mest omsatte legemidlene, og at
det er lite som tyder på at liberaliseringen har medført
redusert sikkerhet for befolkningen.
Komiteen støtter Legemiddelverkets
arbeid med å styrke informasjonen om uheldige konsekvenser
både når det gjelder internetthandel og privatimport
av legemidler.
Det foreslås bevilget 59,9 mill. kroner
for 2008 mot 71,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 62,5 mill.
kroner. Det er overført 0,8 mill. kroner fra 2006 til 2007.
For 2008 foreslås det omdisponert 2 mill. kroner fra kap.
750. Videre foreslås det omdisponert 0,5 mill. kroner til
kap. 710 og 0,4 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår at bevilgningen reduseres fra
71 477 000 kroner til 59 905 000
kroner sett i forhold til saldert budsjett 2007. Noe av denne reduksjonen
kan tilskrives at det er et mindreforbruk innenfor fraktrefusjons-
og driftsstøtteordningen for apotek. Komiteen har
også merket seg at Statens legemiddelverk 4. september
2006 i forbindelse med en vurdering av driftsstøtte- og
apotekvaktordningen konkluderte med at driftsstøtteordningen
fungerer tilfredsstillende hva gjelder opprett-holdelse av distriktsapotekene.
Komiteen finner det også gledelig
at det siden 1. januar 2005 er blitt etablert 54 nye apoteker
i Norge, hvorav 16 er blitt etablert første halvår
2007. Komiteen vil påpeke at selv om de
fleste av disse er etablert i tettbygde strøk, så har
også en del av nyetableringen skjedd i distriktet.
Komiteen finner imidlertid å ville
påpeke at apotekene er en meget viktig del av det samlede
helsetilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har også ved flere anledninger
tatt til orde for at man i langt større grad bør
se på muligheten for at apotekene kan ta på seg
flere oppgaver enn det som er tilfelle i dag. Det er viktig å kunne
bruke den fagkunnskapen de ansatte i apotekene innehar. Flertallet ber
derfor om at en ser på hvilke muligheter som her foreligger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er overrasket over at regjeringspartiene ønsker
en utvidelse av de tjenestene apotekene tilbyr. Lavterskeltjenester
i apotekene har den ulempen at hvis man skal få målt
blodtrykk eller tatt blodprøver, og at dette kan tilbys
som en tjeneste, så må det også settes i
en sammenheng hvor helseinformasjon blir gitt. Disse medlemmer er
opptatt av at dette skal skje ved hjelp av riktig informasjon, og
denne bør gis av lege og helst da fastlegen. Disse
medlemmer er av den mening at å motta informasjon
om mulige helserisikoer uten at dette blir sett i sammenheng, er
verdiløs informasjon og bare egnet til å skape
engstelse og uro.
Fastlegeordningen kom i gang for å møte
folks helsebehov på laveste nivå. Hvis et nytt
lavterskeltilbud skal bygges på dette området,
er det disse medlemmers syn at det neppe er tilrådelig.
De fleste apotek er i dag eid av legemiddelgrossister som ikke vil
gjøre dette gratis. Og dette betyr at man bruker ressurser
på et nytt tilbud som fastlegen allerede kan ivareta. Hvis man
skulle gjøre noe på apoteksiden, så burde
det heller være å sørge for at man i
distriktene fikk flere apotek; det er der mangelen er.
Det foreslås bevilget 14,6 mill. kroner
for 2008 mot 14 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Det er
overført 0,2 mill. kroner fra 2006 til 2007.
Komiteen ser det som
positivt at Regjeringen vil utrede og kartlegge diagnosene og tjenestebehovene
til yngre brukere blant de som mottar kommunale omsorgs- og hjemmetjenester.
Deres andel er fordoblet på ti år, og dette vil
ha stor betydning for hva som trengs av framtidig bemanning og kompetanse
på området.
Komiteen vil ellers påpeke
at det er viktig at de utredningene om skolehelsetjenestens kvalitet
og kapasitet som ble varslet i St.meld. nr. 20. (2006-2007) om sosiale
helseforskjeller, og som ble vektlagt i komiteens innstilling, blir
fulgt opp i 2008. Videre mener komiteen det vil være
et godt og trygghetsskapende tiltak om man i 2008 kan ta skrittet
fra utredning og planlegging til gjennomføring av en kontakttelefon
for eldre utsatt for vold.
Det foreslås bevilget 1 301,7
mill. kroner for 2008 mot 3 066,4 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Det er overført 8,2 mill. kroner fra
2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert 3,1 mill.
kroner til kap. 725, 3,5 mill. kroner til kap. 732, 0,5 mill. kroner
til kap. 340 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett
og 2 006,6 mill. kroner til kap. 571 på Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen ser behovet
for å styrke omsorgstjenestene i kommunene i årene
fremover. Antallet eldre mennesker vil stige til det dobbelte av
dagens nivå innen 2050. Komiteen viser til
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen som viser at mellom
20 og 50 prosent av pasienter på helseinstitusjoner er underernærte.
Blant ansatte i omsorgstjenestene er det mange ufaglærte.
Det trengs kompetanse blant de ansatte i møte med de sykeste
eldre, særlig når vi vet at disse har 6-7 behandlingstrengende
diagnoser hver. Terskelen for å få en sykehjemsplass
er blitt svært høy i mange kommuner, og sykehusene
fylles opp av utskrivningsklare pasienter fordi det er mangel på korttidsplasser
og rehabiliteringsplasser i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det utover å øke
kommunenes frie inntekter er behov for en forpliktende plan for
eldreomsorgen for å sikre eldre mennesker trygghet for å få dekket
sine grunnleggende behov. Planen bør sikre tilstrekkelige
investeringer i bygninger, kompetanse og innfrielse av styrkede
rettigheter. Opptrapping som gjelder drift av omsorgstjenester for
eldre, bør dekkes gjennom økte økonomiske rammer
til kommunene. Gjennom et bredt tverrpolitisk forlik vil en slik
plan gjelde for flere år fremover, og disse medlemmer støtter
tidsrammen 2008-2015 som Regjeringen angir i Omsorgsplan 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det i planperioden må fokuseres
på økt kapasitet når det gjelder tilrettelagte botilbud
i sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns omsorg og innhold
og kvalitet i omsorgstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til en behovsvurdering
utført av fylkeslegene, der behovet for nye sykehjemsplasser
og omsorgsboliger angis til 12 000, og behovet for oppgradering
av eksisterende plasser angis til 8 000. Dette dekker sykehjemsplasser og
omsorgsboliger for alle grupper som har behov for dette. Videre
har Sosial- og helsedirektoratet angitt at det per i dag er behov
for tilrettelegging av 20 000 institusjonsplasser for demente.
Per 2006 er det 48 kommuner som har under 25 prosent dekningsgrad
for institusjon og omsorgsbolig for innbyggere over 80 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
i planperioden årlig skal vurderes hvordan behovet for
sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg
er dekket. I en slik vurdering skal det tas sikte på at
det innen utgangen av 2015 skal være tilstrekkelig med
tilrettelagte botilbud for demente, og at ingen kommuner skal ha
lavere enn 25 prosent dekningsgrad for institusjon og omsorgsbolig
med heldøgns omsorg for innbyggere over 80 år.
Komiteen ser alvorlig
på utfordringene vårt samfunn står overfor
når det gjelder fremtidens økende behov for pleie-
og omsorgstjenester med hensyn til blant annet rekruttering av personale
og utbygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns
tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stiller seg derfor
bak Regjeringens planer om å bygge ut 12 000 nye
sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsboliger innen 2015
og den fortsatte satsingen på rekruttering av fagpersonell
til omsorgstjenestene. Den statlige satsingen vil blant annet gjøres
gjennom et nytt investeringstilskudd for bygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Det skal satses mer på utdanning og
kompetanseheving, blant annet ved at en gjennom Kompetanseløftet
2015 i perioden 2007 til 2010 vil kvalifisere og videreutdanne 20 000
ansatte som arbeider i omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens mål om å få på plass 10 000
nye årsverk i omsorgstjenestene innen utgangen av 2009
vil bli nådd med god margin.
Disse medlemmer vil vise til
at kommunene har prioritert å bruke av sine frie midler
til å styrke eldreomsorgen. Daværende kommunalminister Åslaug Haga
opplyste i Stortingets spørretime 24. mai 2006
at kommunene bruker om lag 41 prosent av de frie midlene til pleie
og omsorg. Disse medlemmer har fortsatt tillit til
de lokale folkevalgtes prioriteringer, og mener den økte
satsingen på omsorgstjenestene fortsatt i all hovedsak
skal skje ved å øke kommunenes frie inntekter.
I tillegg vil det bli lagt inn øremerkede midler som investeringstilskudd,
tilskudd til kompetanseheving og forskning. Ikke minst fordi veksten
i antall eldre kommer på ulike tidspunkt i kommunene, er
det viktig med lokal frihet til å prioritere.
Disse medlemmer vil påpeke
at selv om det finnes noe variasjon i dekningsgraden i landet, så er
den samlede dekning av plasser i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger
med heldøgns bemanning på 27 prosent for innbyggere
80 år og over. Den gjennomsnittlige dekningsgrad varierer
imidlertid fra 22 prosent i Vestfold til 31 prosent i Nord-Trøndelag
og Troms, om vi holder Finnmark utenfor med en dekningsgrad på 42 prosent
som delvis har andre årsaker. Men disse medlemmer merker
seg at Norge faktisk har 27 prosent heldøgnsdekning hvis
man ser landet under ett.
Disse medlemmer vil samtidig
minne om den store kostnadsforskjellen mellom pleie og omsorg i institusjon
og heimebasert pleie og omsorg. Ifølge Kommuneproposisjonen
for 2008 - St.prp. nr. 67 (2006-2007) - kostet i 2006 en institusjonsplass
i gjennomsnitt 668 000 kroner mot 146 000 kroner
per mottaker av hjemmetjenester. Det er derfor etter disse medlemmers mening
viktig at det både fra staten og kommunene legges til rette
for at eldre som ønsker det, kan bo hjemme. Disse
medlemmer vil peke på at dagaktiviteter, en godt
utbygd hjemmetjeneste, lån og tilskudd til å tilpasse
boligen, gode muligheter for avlastings- og rehabiliteringsopphold
og omsorgslønn for pårørende kan bidra
til å redusere presset på institusjonsplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må satses ytterligere på kompetansetiltak
for demente og ønsker at det bevilges 10 mill. kroner til
dette. Dette medlem mener videre det må satses
på ombygging til skjermede enheter for demente i institusjon.
Komiteen ser behov
for at en forpliktende eldreplan sikrer tilstrekkelig satsing på kunnskap
og kompetanse. Rekruttering av helsepersonell til omsorgstjenestene
vil være en av hovedutfordringene i årene som kommer.
Det er svært viktig at ikke utviklingsland tappes for helsefaglig
arbeidskraft. Undersøkelser viser at det er lettere å skaffe
kvalifisert arbeidskraft til omsorgstjenestene når det
kan tilbys stillinger i spennende og gode fagmiljøer. Undervisningssykehjemmene
er et vellykket eksempel på det. Komiteen foreslår
at det startes opp et prosjekt med undervisningshjemmetjenester
etter modell fra undervisningssykehjemmene.
Komiteen er av den oppfatning
at et prosjekt knyttet til undervisningshjemmetjenester også bør
omfatte hjemmetjenester til psykisk utviklingshemmede.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må startes opp et prosjekt
med undervisningshjemmetjenester etter modell fra undervisningssykehjem,
og ønsker at det bevilges 2 mill. kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Kompetanseløftet 2015 må konkretiseres
gjennom fastsetting av konkrete mål. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:114 (2006-2007) om et kunnskapsløft
for omsorgstjenesten og mener en plan for utdanning og kvalifisering
av helsepersonellgrupper bør inneholde:
– faglig
kvalifisering av ufaglærte
– dimensjonering av utdanningskapasitet
for helsefagarbeidere ut fra gjeldende behov i sektoren
– dimensjonering av utdanningskapasitet
for personell med høyere utdanning ut fra gjeldende behov
i sektoren
– tiltak for økt rekruttering
av leger til omsorgssektoren
– styrking av forskning og fagutvikling
i omsorgstjenesten
– styrking av etterutdanning og
spesialisering av ansatte i omsorgssektoren.
Disse medlemmer mener det er
viktig at ansatte i omsorgstjenesten får tilgang til opplæring
i grunnleggende etiske prinsipper for sin yrkesutøvelse,
og at det etableres fagmiljøer som har fokus på ulike
etiske dilemma og vanskelige situasjoner i det daglige arbeidet. Åpenhet,
respekt og omsorg krever klokskap og et bevisst forhold til egne
verdier og holdninger. Det er viktig å styrke den ansattes
trygghet i rollen som tjenesteyter og sørge for at det
er etablert arenaer for etisk refleksjon i den kommunale omsorgstjenesten. Disse medlemmer er
kjent med at Regjeringen i samarbeid med KS og yrkesorganisasjonene
har satt i gang prosjektet "Samarbeid om etisk kompetanseheving".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til at flere kommuner får del i prosjektet "Samarbeid om
etisk kompetanseheving"."
Disse medlemmer vil peke på at
undervisningssykehjem er viktige tiltak for å øke
kompetansen, og at mange spennende prosjekter er utviklet og spredt
til andre institusjoner fra disse. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til at et prosjekt "Undervisningshjemmetjenester" etter modell av undervisningssykehjem
kan settes i verk."
Disse medlemmer legger til grunn
at omsorgstjenesten alltid vil ha medarbeidere som ikke ønsker å starte
et omfattende kvalifiseringsløp. Det er viktig at Kompetanseløftet
2015 igangsetter tiltak som er tilrettelagt for denne gruppen ansatte. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag til en styrking av kompetansetiltak for ansatte uten
fagutdanning i omsorgstjenesten."
Disse medlemmer vil vise til
at fagskoletilbud innen helse- og sosialfag i dag gis små stimuleringstiltak
fra Kompetanseløftet 2015. Forslag om å gi helse- og
sosialfag de samme vilkår som de tekniske fagskolene har
vært fremmet som forslag tidligere. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag til en ny og forbedret finansiering av fagskole innen
helse- og sosialfag."
Disse medlemmer viser til at
Kompetanseløftet 2015 har som mål å sikre
tilgang på tilstrekkelig personell og nødvendig
fagkompetanse. Der skisseres tolv tiltak som både går
på kompetanseheving og på å sikre tilstrekkelig
tilgjengelig personell. Disse medlemmer legger til
grunn at kapasiteten innenfor høyskoleutdanning innen helse-
og sosialfag må økes for å bidra til å redusere
andelen ufaglærte og øke andelen med høyskoleutdanning.
Disse medlemmer registrerer at
behovet for geriatere vil øke framover som følge
av den demografiske utviklingen. Som et viktig ledd i å styrke
eldremedisin bør utdanningskapasiteten økes. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til at det utdannes minst 10 geriatere årlig i planperioden
frem til 2015."
Komiteen vil understreke
at forskning med utgangspunkt i omsorgstjenestene i stor grad bør
ha et brukerperspektiv, og at etiske utfordringer prioriteres. Sentrale
arenaer for forskning i denne sammenheng bør være
undervisningssykehjemmene og eventuelt undervisningshjemmetjenester
dersom dette viser seg å være et satsingsområde.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener forskning på eldreomsorg må økes,
og ønsker at det bevilges 15 mill. kroner til dette. Dette
vil være en sentral del av å bygge opp sterkere
fagmiljøer i eldreomsorgen, og dermed fremme rekruttering.
Midler til dette bør trappes kraftig opp i årene
fremover.
Komiteen ber Regjeringen
i presentasjon av KOSTRA-tall om endringer i antall ansatte i omsorgssektoren
synliggjøre hvordan sykefraværet har utviklet seg
parallelt. Komiteen imøteser presentasjon
av studien om hjelpepleieres helse- og arbeidsforhold, som skal
publiseres i 2007.
Komiteen viser til prosjektet
KOMPASS, som utvikler et verktøy for å beregne
behovet for bemanning og kompetanse ut fra individuelle behov. Tverrfaglig
vurdering av pasientene er grunnlag for å avgjøre
hvilken kompetanse hver enkelt pasient skal møtes med.
Dette vil være et viktig verktøy for å planlegge
og utbygge pleie- og omsorgstjenestene. I forsøksprosjekter
har man lyktes i å redusere antall personer pasienten må forholde
seg til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at videreutvikling av prosjektet med
tanke på å gjøre KOMPASS til et nasjonalt
system vil kreve en bevilgning på 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker at det bevilges 3 mill. kroner
til videreutvikling av prosjektet KOMPASS med tanke på å gjøre det
til et nasjonalt system.
Som ledd i en plan for å styrke
kunnskapen i eldreomsorgen ser komiteen behovet for
større kunnskapsutveksling og samhandling mellom primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Utdanningen av geriatere bør økes
til minst 10 per år, nær en dobling av dagens
nivå. Etablering av systemer for tett geriatrisk samarbeid,
som ambulante team, telefontjeneste for råd og vurdering,
bør stimuleres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ber Regjeringen sikre at alle sykehjem og omsorgsboliger
med heldøgns omsorg skal ha etablert formalisert samarbeid
med ambulante geriatriske team fra spesialisthelsetjenesten innen 2015.
Oppfyllelse av dagens lovverk og
styrkede rettigheter, herunder reelle klagemuligheter, står
etter komiteens mening sentralt i en forpliktende
plan for eldreomsorgen. Særlig bør rett til dagtilbud
for eldre vektlegges. Komiteen vil som et første
trinn i en slik prosess at alle hjemmeboende demente skal ha et
dagtilbud innen 2015. Per i dag har kun fire prosent av disse et
slikt tilbud. Dette er av stor betydning for å sikre demente
et innhold i hverdagen og videre for å avlaste pårørende
som gjør en stor innsats. Dagtilbud vil også kunne
utsette behovet for institusjonsplass. Komiteen ber
Regjeringen komme til Stortinget med nærmere opplysninger
om hvor mange mennesker dette gjelder, og hvilke stimuleringstiltak
som vil være aktuelle for å nå denne
målsettingen.
Komiteen viser til at mange eldre
er bekymret for om de vil få dekket sine grunnleggende
behov når de blir syke eller mister sin funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at for mange ufaglærte har
for stort ansvar for alvorlig syke mennesker. Unge og eldre som
trenger hjelp til å klare seg i hverdagen, har krav på en
mer verdig omsorg enn de får i dag. Det er godt dokumentert
at legedekningen i sykehjem i dag er altfor lav. Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å gjøre det mer
faglig attraktivt for leger og sykepleiere å arbeide i
omsorgstjenesten, og at et viktig virkemiddel for å øke
rekrutteringen av leger til sykehjem kan være å tilby
lik lønn for leger i sykehjem og i sykehus. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å øke
andelen faglærte, utdanne flere spesialister innenfor geriatri
og øke fagkompetansen blant de ansatte i sektoren, og viser
i den forbindelse til disse medlemmers forslag fremlagt i Dokument
nr. 8:114 (2006-2007) om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten.
I tillegg mener disse medlemmer at forskningen på demens
må styrkes for å bidra til å utvikle
en mer effektiv behandling for denne lidelsen.
Komiteen viser til
at Huntingtons sykdom er en arvelig og alvorlig sykdom som debuterer
i voksen alder. Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet
vil gi Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å vurdere
en hensiktsmessig organisering av et mer omfattende kompetansesentertilbud
enn det som nå finnes ved Senter for sjeldne diagnoser. Komiteen viser
til spesialavdeling for Huntington-pasienter ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
sykehus, der det er bygget opp et meget godt tilbud for disse pasientene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke
kap. 761 post 60 med 50 mill. kroner. I tillegg foreslås
det en styrking av etter- og videreutdanning til personell i pleie-
og omsorgsektoren med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Økningen
foreslås bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det per i dag ikke finnes noen eksakt oversikt over hvor
stort behov for sykehjemsplasser det er i de enkelte kommuner. Dette
skyldes at det ikke føres ventelister over hvor mange som står
i kø for å få en plass, og som ut ifra
sin helsetilstand fyller kriteriene for å motta et slikt
tilbud. Disse medlemmer mener at de enkelte kommuner
skal føre slike ventelister slik at en til enhver tid har
en oversikt over kommunens faktiske behov for sykehjemsplasser. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at kommunene fører venteliste over hvor mange som til
enhver tid ut ifra sin helsetilstand fyller kravene for å motta
tilbud om en sykehjemsplass, men som ikke får det grunnet manglende
sykehjemsplasser i kommunen."
Disse medlemmer viser til sitt
finansieringsforslag for eldreomsorgen som står beskrevet
i Dokument. nr. 8:83 (2006-2007). Disse medlemmer mener
at en forpliktende plan for opptrapping innenfor eldreomsorgen må innebære
at det tilføres øremerkede opptrappingsmidler. Disse
medlemmer vil også sikre likeverdige og gode pleie-
og omsorgstjenester, noe som forutsetter endring i finansieringssystemet,
slik at pengene følger brukerne, og at statlig finansiering
blir utløst etter det til enhver tid gjeldende behov.
Komiteen ser at det
kan være vanskelig for brukerne å holde oversikt
over hvilke rettigheter de faktisk har når disse er spredd
i mange ulike lover og forskrifter. Komiteen støtter
derfor Regjeringen når den vil tydeliggjøre den
enkeltes rett til pleie og omsorg slik at lovene for sosial- og
helsetjenestene harmoniserer bedre, enten behovet skulle dreie seg
om praktisk og medisinsk hjelp i hjemmet eller på institusjon.
I tillegg ser komiteen positivt på at Regjeringen
har sagt den vil utforme en omsorgshåndbok for omsorgstrengende og
pårørende som beskriver hvilke rettigheter og muligheter
den enkelte har til å få tilrettelagt hjelp etter behov.
Komiteen mener det er viktig å utarbeide
kvalitetskrav og etablere kvalitetssystemer som sikrer en god omsorgstjeneste,
jf. kvalitetsforskriften fra 2003. Det er viktig at folkevalgte
i kommunene deltar både i utarbeidelsen av kvalitetskravene
og oppfølgingen av dem. Dette vil blant annet bidra til å øke
det lokale engasjementet i forhold til innholdet i omsorgstjenesten
og tydeliggjøre lokale folkevalgtes ansvar for kvaliteten
i tjenestene som ytes til befolkningen.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til
omsorgstjenesten sikres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i Bernt-utvalgets innstilling,
NOU 2004:18, foreslås å erstatte dagens sosialtjenestelov
og kommunehelselov med en felles lov om sosial- og helsetjenester
i kommunene som regulerer kommunenes ansvar, krav til tjenestene,
tjenestemottakernes rettigheter, beslutningsprosess og klageadgang. Disse
medlemmer er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet
er i gang med oppfølgingen av utvalgets arbeid. I dette
arbeidet ber disse medlemmer Regjeringen vurdere
lovfesting av dagtilbud/aktiviteter, da
dette vil bidra til bedret livskvalitet for blant andre hjemmeboende
demente.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Omsorgsplan 2015 har aktiv omsorg og partnerskap med familie
og lokalsamfunn som to hovedstrategier for å bedre framtidas
omsorg. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere
frivillig sektor til fortsatt å bidra til omsorgen for
eldre og omsorgstrengende med tiltak som f.eks. "Livsglede for eldre".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en årlig
statusrapport om oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 som del
av Kommuneproposisjonen."
Disse medlemmer viser til den
forventning som statsministeren skapte gjennom sine uttalelser i
Stortingets spørretime onsdag 14. november 2007,
der statsministeren svarte på følgende spørsmål
fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik:
"Når kan vi forvente at vi skal få se
muligheten for og ønsket fra regjeringspartiene om å inngå et
forlik for å få tingene på plass?"
På dette spørsmålet
svarte statsministeren følgende:
"Jeg gjentar gjerne at regjeringspartiene er beredt
til å ha dialog med opposisjonspartiene for å se
om det er grunnlag for å komme frem til enighet om satsing
på eldreomsorgen og eldrepolitikken."
Det har også ved flere anledninger
blitt gitt uttrykk for at man fra Regjeringens side ville være
villig til å få til et bredt eldreforlik i Stortinget. Disse
medlemmer kan ikke se at denne viljen er, eller har vært,
til stede. Det eneste disse medlemmer mener man sitter
igjen med, er noen mer eller mindre uforpliktende forslag til tiltak
som på sikt skulle kunne medføre økt kompetanse
innenfor pleie- og omsorgssektoren, samt noen mindre tiltak for å bedre
tilbudet til de eldre pleietrengende. Disse medlemmer mener
med andre ord at det er svært stor avstand mellom de forventninger
som er blitt skapt, og de forbedringer innen eldreomsorgen Regjeringen
er villig til å innfri. Disse medlemmer mener
det mest alvorlige fra Regjeringens side er at en ikke vil inngå noen
form for forpliktende avtale knyttet til opptrapping for å sikre
en bedre eldreomsorg, ei heller revurdere sitt lave anslag knyttet til
behovet for sykehjemsplasser i årene som kommer. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn stille spørsmålstegn
ved hva statsministeren mente med et bredt eldreforlik.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre krever at alle eldre som trenger
hjelp i hverdagen, må få nødvendig bistand
når de trenger det. Det gjelder så vel hjemmetjenester
som plass i sykehjem eller omsorgsbolig. For disse medlemmer handler
velferdspolitikk om en sterk offentlig velferdsstat som gir like
muligheter, og som tør å prioritere dem som trenger
det mest. Disse medlemmer vil ha en realistisk satsing
på eldreomsorg som inkluderer mange nok hender og tilstrekkelig med
sykehjemsplasser for de mest pleietrengende og alvorlig syke, samt
en satsing på forebygging av skader for å møte
behovene i eldreomsorgen. En omsorgsplan som ikke tar inn over seg
behov for arbeidskraft og sykehjemsplasser, er etter disse
medlemmers mening ikke realistisk og blir derfor symbolpolitikk.
Komiteens medlem fra Venstre vil
ha mer tilrettelegging for kvinner i tunge omsorgsyrker og på deres
arbeidsplass, fleksible turnusordninger og mer vekt på tekniske
hjelpemidler for å unngå tunge løft. For å ha
nok hender i eldreomsorgen må så mange hender
som mulig utnyttes.
Dette medlem vil ha en statlig
prøveordning slik at kommuner med dårlig økonomi
kan søke å finansiere tiltak for arbeidstakere
over 62 år for å bedre tilgangen på arbeidskraft
spesielt i helse- og omsorgstjenesten.
Dette medlem vil ha bonusordninger
for arbeidstakere over 62 år for å stimulere til
at eldre arbeidstakere står lengre i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at å disponere egen
bolig og kunne bo i den så lenge som mulig for svært
mange er det viktigste aspektet ved alderdom. Derfor må det
satses på at eldre og alle som trenger omsorg, får
anledning til å bo hjemme så lenge som mulig.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av at fremtidens eldre vil ha helt andre og mye større forventninger
og krav til eldreomsorgen enn de som er eldre i dag. Dette omfatter
mat, kultur, pleie og omsorg. Det er sannsynlig at vi vil få et
markant skille mellom "friske" eldre og eldre som vil være
sykere enn i dag. Morgendagens eldre vil dessuten spenne mellom mange
ulike kulturer. Dette medlem understreker at eldre
har ulike behov, og tilbud og ytelser må derfor tilpasses
den enkelte i størst mulig grad. Dette medlem henviser
til at Venstre har programfestet en omsorgsgaranti for å kvalitetssikre
eldreomsorgen og sikre den enkeltes rettigheter. Dette medlem understreker
at eldre må ha frihet til å velge sin egen hverdag.
Dette medlem tror at det i fremtiden
vil være nødvendig å tilrettelegge for
at pårørende i større grad deltar i omsorgsarbeidet. Dette
medlem vil legge til rette for omsorgslønn for
pårørende som pleier eldre, og legge til rette
for sykedager etter modell av syke barn-ordningen, med inntil 20
dager årlig til sammen. Dette medlem understreker
at det i tillegg er viktig å legge til rette for at frivillige
organisasjoner i større grad kan være med på å gi
omsorg.
Dette medlem vil ha flere typer
helsepersonell inn i hjemmene, slik at eldre som bor hjemme, kan
få enkle helsetjenester og få en vurdering av
sine helsebehov i egne omgivelser. Ved et hjemmebesøk av
helsepersonell som kan vurdere den enkeltes hjemmesituasjon og gi
tilbakemeldinger, vil eldre føle seg tryggere og sikres
riktig behandling og omsorg. Dagens hjemmetjenester gir ikke nok
rom for dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at en kan få flere typer helsepersonell inn
i hjemmet slik at eldre kan få en vurdering av sine helsebehov
i egne omgivelser."
Dette medlem vil ha tilbud om
utvidede vaktmestertjenester som den enkelte kan tilkalle ved behov. Dette
vil skape trygghet og verdighet for den enkelte eldre hjemme i sin
egen bolig. Dette er en viktig forebyggende tjeneste med stort potensial
hvis den blir satt i system.
Dette medlem er opptatt av at
en gjennomsnittlig sykehjemsplass i dag koster rundt 650 000
kroner. Ved å kunne forebygge skader og sykdom er det et
betydelig - og nødvendig - innsparingspotensial. Det er
antydet et 20 prosent innsparingspotensial ved utvidede vaktmestertjenester
ved at folk hjelpes til å bo hjemme lengre. Det er ikke
et lovpålagt krav at kommunen har vaktmestertjenester for
eldre generelt, da rettighetene bare gjelder de med et særlig
hjelpebehov. Heller ikke for de med særlige hjelpebehov
er vaktmestertjenester et lovpålagt krav, da kommunene
kan velge å organisere arbeidet på en annen måte. Dette
medlem viser til forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:65
(2006-2007).
Dette medlem understreker at
en omsorgsgaranti vil si at man er garantert hjelp hjemme tilpasset
den enkeltes behov, garantert sykehjemsplass når man trenger
det og garantert å få dekket sine individuelle
behov på sykehjem. Det sistnevnte innebærer at
alle må få tilbud om meningsfull aktivitet tilpasset
den enkelte. Dette medlem vil gi rett til permisjon
uten lønn for pleie av egne foreldre.
Dette medlem understreker at
hovedvekten av beboerne i sykehjem har demens, slik at eldreomsorg
i stor grad dreier seg om demensomsorg. Det er viktig at det også tilrettelegges
for at personer med lettere demens kan bo hjemme. Det krever i tillegg
til omsorgslønn for pårørende et tilrettelagt
dagtilbud, avlastning og mulighet for å få assistent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil tilby hjemmebesøk
av helsepersonell for alle over 75 år én gang
i året. Eldre må få frihet til i størst
mulig grad selv å velge omsorgstilbud.
Komiteens medlem fra Venstre vil
ha en økning i arealet til den enkelte beboer på sykehjem
og mulighet for at pårørende kan overnatte hvis
de bor langt unna.
Dette medlem vil ha fleksible
turnusordninger for den enkelte ansatte i helsevesenet, for eksempel
fire dager på arbeid og tre dager av. Her vil det være
langsiktige økonomiske gevinster. Økningen i sykefravær er
spesielt høyt i pleie- og omsorgssektoren som følge av
tunge løft og generelt mange muskel- og skjelettlidelser.
Dette medlem mener det er nødvendig å øke lønn,
kompetanse og status for personell som jobber i pleie- og omsorgsektoren,
og forbedre turnusordningen og åpne for nye løsninger.
Dette medlem vil ha skarpere
fokus og bedre forskningsgrunnlag på demens og psykiske
lidelser blant eldre og egen demensspesialisering for flere yrkesgrupper.
Dette medlem vil ha økonomisk
stimulans til bygging av alternative boformer som eldrekollektiv, seniorboliger
og generasjonsboliger etc. Dette medlem vil ha økonomiske
tilskudd der beboerne selv eller boligbyggelag legger inn vaktmesterboliger
eller andre hjelpefunksjoner som en del av bygningsmassen.
Dette medlem vil at lokalsykehusene
skal ha oppgaver og funksjoner som gjør dem i stand til å behandle
alvorlig syke eldre i nærmiljøet. Eldre syke blir
sendt som "pakker" fra sykehus til sykehus og innom sykehjem og
eget hjem. Dette er uverdig for den enkelte og vanskelig for pårørende. Dette
medlem vil ha bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenestene
og kommunehelsetjenestene.
Dette medlem vil ha helsestasjoner
for eldre. Dette medlem vil ha flere sykehjemsplasser
for de aller sykeste, tilstrekkelig legedekning med allmennspesialister
og bedre tilbud og koordinering av rehabiliteringstjenestene.
Komiteen vil understreke
at det er viktig å legge til rette for kultur- og fritidstiltak
for eldre, og ber derfor Regjeringen presentere en plan for hvordan
midler til dette vil trappes opp i planperioden. I en slik satsing bør
det inngå et folkehelseperspektiv i tråd med Regjeringens
satsinger på mange områder. Særlig bør
det vurderes lavterseltiltak som rettes mot utsatte grupper som
ellers ikke ville ha nyttiggjort seg av generelle tilbud. Frivillige
og ideelle organisasjoner bør gis en sentral rolle i et
slikt arbeid.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 150 (2006-2007) og St.meld. nr. 25 (2005-2006), Mestring, muligheter
og mening - Fremtidens omsorgstjenester, der det ble foreslått
en rekke tiltak for styrking av helse- og omsorgstjenestene.
Rusrådgivere i kommunalt rusarbeid
hos fylkesmannen, videreutdanning og kompetansetiltak er tiltak
i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet som komiteen ser
som viktig styrking av oppfølgingen av rusmiddelavhengige
i lokalmiljøet. Oppfølging etter behandling i
spesialisthelsetjenesten med fokus på bolig, nettverk og
arbeid eller utdanning er av stor betydning for at rusmiddelavhengige
skal få en sjanse til å få et verdig
liv.
Komiteen mener det er positivt
at Regjeringen ønsker å bygge opp kompetanse,
opplæring og rettledning og styrking av Helsetilsynet i
fylkene i forbindelse med nye regler for helsehjelp for personer
uten samtykkekompetanse.
Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten
er en sentral del av arbeidet med å heve kvaliteten og
forbedre effektiviteten i tjenesten, men komiteen vil
påpeke at kun 12 prosent av kommunene er koplet til Norsk
helsenett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil vise til at Sosial- og helsedirektoratet har
bedt om en undersøkelse om behovet for en offentlig støtteordning
til ferie for mennesker med bistandsbehov. Denne undersøkelsen
viser at personer med store bistandsbehov reiser mindre på ferie enn
resten av befolkningen, og at dette skyldes dårlig økonomi
fremfor at det ikke finnes tilrettelagte ferietilbud. Sosial- og
helsedirektoratet viser til at det også finnes andre økonomisk
vanskeligstilte grupper i samfunnet som reiser mindre på ferie,
og at det av den grunn dermed vil være vanskelig å etablere
en feriestøtteordning for personer med store bistandsbehov. Flertallet ber
Regjeringen komme til Stortinget med en ny vurdering av problemstillingen,
der utgifter til reise, lønn og opphold til ledsagere/pleiere
er tatt med i vurderingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør bevilges 3 mill. kroner
til ledsagertjeneste for funksjonshemmede og utviklingshemmede.
Som departementet beskriver, innebar
rusreformen et systemskifte, og komiteen ønsker å fremheve
at det har hatt stor innvirkning på de frivillige og private
rusinstitusjonenes situasjon. Det er viktig å sørge
for at tiltak, kunnskap og ressurser ikke faller bort. Et mangfoldig
behandlingstilbud må opprettholdes. Komiteen mener
at tilbudet særlig innen avrusning er viktig å styrke.
Avrusning er i mange tilfeller en flaskehals som er hinder for god
utnyttelse av øvrig behandlingstilbud. Komiteen vil
understreke at det for rusmiddelavhengige må fokuseres
på en helhetlig behandling, der det tilstrebes kort og
verdig ventetid i påvente av avrusning og behandling, samt
god oppfølging i lokalmiljøet etter behandling
med fokus på bolig, utdanning, arbeid og fritid. De private,
ideelle rusinstitusjonene spiller i sammenheng med et helhetlig
tilbud til rusmiddelavhengige en avgjørende rolle. Komiteen viser
til at flere private, ideelle rusinstitusjoner har ledig behandlingskapasitet.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag om tillitspersoner som skal styrke den individuelle oppfølgingen
av rusmiddelavhengige, og mener dette kan være et bra tiltak
for å styrke oppfølgingen i nærmiljøet
for rusmiddelavhengige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på Regjeringens manglende vilje
til å følge opp diabetesplanen og strategi for bekjempelse
av kols. Disse medlemmer ser det som Sosial- og helsedirektoratets
oppgave å iverksette og følge disse strategiplanene,
men få konkrete tiltak er så langt iverksatt.
Det er ingenting i årets budsjett som tyder på at
planene vil bli tatt på alvor eller at målrettede
tiltak som kan forebygge utvikling av sykdom og sekundærlidelser,
vil bli iverksatt for å nå målene. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2008 foreslår å bevilge henholdsvis
20 mill. og 5 mill. kroner til oppfølging av planene. Tiltak
som bør prioriteres i forbindelse med diabetesplanen er,
slik disse medlemmer ser det, blant annet finansiering
og drift av Diafonen og blodprøvetesting av risikogrupper
for å avdekke sykdommen diabetes 2 på et tidlig
stadium og tverrfaglige forebyggingstiltak mot senkomplikasjoner
ved sykdom-mer.
Disse medlemmer viser til at
det er overført en diakonstilling i Spania fra Helse- og
omsorgsdepartementet over kap.761 post 21 til den generelle rammetildelingen
til sjømannskirken over kap. 340 post 71. Disse
medlemmer er uenig i denne omdisponeringen og mener stillingen
fortsatt skal være øremerket over kap. 761 post
21 slik at en er sikker på at stillingen ikke fjernes.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 reduseres
således kap. 340 post 71 med 550 000 kroner mot
tilsvarende økning på kap. 761 post 21.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 761 post 21 økes
med 16 mill. kroner og bevilges med 118,661 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at kap. 761 post 60 økes med 15 mill. kroner og bevilges
med 141,038 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å bevilge
10 mill. kroner til kultur- og fritidstiltak for rusmiddelavhengige.
Dette er ment å styrke oppfølgingen av rusmiddelavhengige
i lokalmiljøet etter endt behandling. Særlig bør
disse midlene prioriteres for kommuner som har et godt samarbeid
med frivillige organisasjoner.
Dette medlem mener bruk av narkotika
fører til betydelige helsemessige og sosiale problemer,
både for den rusmiddelavhengige selv, for de pårørende
og for samfunnet. Det offentlige hjelpeapparatet bør derfor ikke
legge til rette for bruk av narkotika, slik ordningen med sprøyterom
i realiteten innebærer. Dette medlem viser
til Innst. O. nr. 86 (2006-2007) om lov om forlengelse av sprøyteromlovens
virketid. Dette medlem mener bevilgningen til sprøyterom
i stedet bør brukes til andre rusmiddeltiltak, som lavterskel
helsetilbud og omsorgstiltak, som har som hovedmål å redusere
skadevirkningene ved rusmiddelmisbruk, og som ikke opprettholder
rusmiddelmisbruk. I løpet av prøveperioden vil
bevilgninger til drift av sprøyterom beløpe seg
til totalt 50 mill. kroner.
Dette medlem mener det bør
bevilges 25 mill. kroner til opprettelse av avdelinger i kommunal
eller interkommunal regi for lindrende behandling for døende,
som et statlig stimuleringstilskudd. Dette medlem mener
videre det bør bevilges 30 mill. kroner til dag- og aktivitetstilbud
for hjemmeboende demente, som et statlig stimuleringstilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til følgende avtale som er inngått mellom
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre:
"Avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om konkretiseringer
av Omsorgsplan 2015
Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sine
representanter i Helse- og omsorgskomiteen viser til Omsorgsplan 2015
og har gjennom samtaler kommet frem til enighet om følgende
punkt og konkretiseringer.
VERDIGHETSGARANTIEN
Partene
er enige om
I arbeidet med en felles helse- og sosiallovgivning skal
utformes en verdighetsgaranti som blant annet hensyntar forslagene
i Dok 8:104 om en verdighetsgaranti og kvalitetsforskriften, herunder
dagtilbud, måltider osv.
KOMPETANSE
Partene
er enige om
Kompetanseløftet 2015 skal omfatte
en plan på alle nivå: ufaglærte, fagskole-
og høyskolenivå, universitetsnivå, faglig
kvalifisering, spesialisering, dimensjonering, rekrutteringstiltak,
forskning og fagutvikling – jf. bl.a Dok 8:114 (2007-2008).
En
ny og forbedret finansiering av fagskole innen helse og sosial fra
2009.
At dagens utdanningskapasitet for høyskole
helse- og sosial videreføres på om lag dagens
nivå fram til 2015.
Utdanning av minst 10
geriatere årlig i planperioden.
Styrking
av kompetansetiltak for ansatte uten fagutdanning.
At
prosjektet etisk kompetanseheving utvikles over tid til alle kommuner.
At
kompetansetiltak i etikk styrkes fra 2009.
At prosjektet
Undervisningshjemmetjenester etter modell av undervisningssykehjem
iverksettes fra 2008.
DIMENSJONERING
Partene
er enige om
At behovet for nye omsorgsplasser, ombygging
og bemanning skal vurderes årlig i forbindelse med statsbudsjettet.
Vurderingene skal blant annet bygge på omfanget av søknader
om investeringstilskudd til Husbanken.
At det skal
utarbeides en bedre offentlig statistikk på kommunenivå som
gir grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns
pleie- og omsorgstjenester/sykeheimsplasser ut fra en faglig
vurdering av den enkeltes behov.
At investeringstilskudd
kan gis til utbygging av palliative enheter.
Intensjonen
om enerom til alle som ønsker det står fast.
Tilrettelagte
plasser for demente innen 2015.
At alle kommuner
tilbyr tilrettelagte dagaktivitetstilbud til demente senest innen
2015.
AKTIV OMSORG
Partene er enige
om
At det skal tilrettelegges for at eldre kan bo
hjemme så lenge de ønsker det, blant annet gjennom
at tilskudd også skal gis til tilpasning av egen bolig
og atkomst til boligen (eksempelvis heis og andre praktiske ordninger).
Det
forebyggende aspektet skal ha stort fokus.
At frivillig
sektor skal stimuleres til fortsatt å bidra til omsorgen
for eldre- og omsorgstrengende.
At det legges frem
forslag om opptrapping av kulturtiltak fra 2009.
OPPFØLGING
AV OMSORGSPLAN 2015
Partene er enige om
At
Stortinget gis en årlig statusrapportering om oppfølgingen
av Omsorgsplan 2015 som en del av Kommuneproposisjonen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at de anmodningsvedtak
som er inntatt i innstilingen, er mer forpliktende enn de forslag
som fremkommer i den omtalte avtalen, og ville dersom en samlet
komité hadde stått bak, vært mer forpliktende
for Regjeringen, slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer har valgt å stå utenfor
den omtalte avtalen da denne ikke inneholder konkrete forslag som
sikrer eldre kvalifiserte omsorgs- og pleietjenester eller verdighet.
Den foreliggende avtalen sikrer heller ikke nødvendige
opptrappingsmidler eller finansiering for å sikre likeverdige
tjenester i hele landet.
Disse medlemmer viser derfor
til egne forslag og merknader i budsjettinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst.
S. I (2007-2008) kap. 3.2.15 Rammeområde 15 hvor flertallet
i finanskomiteen går inn for å øke rammen
med 25 mill. kroner fordelt med 8 mill. kroner til styrking av sonings-
og rehabiliteringstilbudet til Stifinner"n, og 17 mill.
kroner til økt tilskudd utover Regjeringens forslag til
kommunale rusmiddeltiltak. Disse medlemmer slutter
seg til disse forslag og merknader fra flertallet i finanskomiteen.
Disse medlemmer viser til at
den økte bevilgningen til kommunale rusmiddeltiltak skal
forsterke tilbudet til mennesker som har sonet ferdig fengselsstraff, med
særlig fokus på tiltak som kan bringe folk tilbake i
arbeid. Støtte bør bl.a. gis til tiltak av typen
"Lønn som fortjent" i regi av Kirkens bymisjon.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 761 post 63 økes med 17 mill. kroner og bevilges
med 189,730 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 761 post 63 økes
med 27 mill. kroner og bevilges med 199,730 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
at kap. 761 post 67 økes med 57 mill. kroner og bevilges
med 76,864 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til prosjektene
"Senter for Livsmestring" og "Svanviken" som i inneværende år
har fått utviklingsmidler. Disse medlemmer ber
om at det også for 2008 bevilges midler slik at utviklingsarbeidet kan
avsluttes. Fra 2009 forutsettes det at tiltakene eventuelt finansieres
gjennom avtaler med helseforetakene og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser at Kirkens Sosialtjeneste, Svanviken,
i 2007 fikk 2,5 mill. kroner over statsbudsjettet til videreutvikling
av Prosjekt Svanviken. Målgruppen vil være personer
med til dels store psykososiale funksjonshemninger, sosial mistilpasning,
ulike nevropsykiatriske tilstander eller andre problemer som fører
til at de faller utenfor tradisjonelle opplærings- og behandlingstilbud. Disse
medlemmer mener det er viktig at Prosjekt Svanviken får
forutsigbare rammebetingelser for sin videre drift, og foreslår
at dette prosjektet videreføres med samme bevilgning for
2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke
kap. 761 post 70 med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør bevilges 20 mill. kroner
til rusarbeid i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
at ruspasienter som er rettighetspasienter, får en lovfestet
rett til tilbud om en plass i en rusinstitusjon i påvente
av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten."
Dette medlem foreslår
at kap. 761 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 139,774 mill. kroner.
Komiteen viser til at behovet
for informasjon hos personer med diabetes, pårørende,
helsepersonell og andre interesserte er stort, og behovet øker.
Diafonen er Norges Diabetesforbunds informasjonstjeneste om diabetes
og er et viktig supplement til helsetjenesten, noe som også nevnes
i Nasjonal strategi for diabetesområdet. Pågangen
til tjenesten er stor og har økt betydelig de siste årene.
Første halvår i 2007 har Diafonen hatt om lag
4 000 henvendelser fra hele landet, og på grunn av
store kapasitetsproblemer klarer forbundet kun å betjene
om lag 50 prosent av henvendelsene. Som ledd i å finne
udiagnostiserte personer med diabetes og dermed forebygge alvorlige
komplikasjoner vil økte midler til å drive Diafonen
være av stor betydning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader om diabetespasienter under kap. 732 samt merknader med
bevilgningsforslag under kap. 728, der disse medlemmer foreslår å øke
støtten til Diafonen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør bevilges 3 mill. kroner
til Diafonen.
Dette medlem mener det er viktig
med kulturtiltak for eldre, og viser til det flotte arbeidet stiftelsen Livsglede
for eldre gjør.
Dette medlem foreslår
at kap. 761 post 71 økes med 8 mill. kroner og bevilges
med 24,291 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 665,5
mill. kroner for 2008 mot 2 509 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2007 2 495 mill. kroner. For 2008 foreslås det
omdisponert 120 mill. kroner fra kap. 2790. Videre foreslås
det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2007-2008) omdisponert 161,5
mill. kroner til kap. 732.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene har ansvar for å gi befolkningen i helseregionen
tilbud om nødvendig undersøkelse og behandling
hos legespesialist. Komiteen vil påpeke
at privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd
med regionale helseforetak, er et viktig og nødvendig supplement
til det totale helsetilbudet. Det vises til at Helse- og omsorgsdepartementet
i løpet av 2007 tar sikte på å sende
på høring et forslag om optikeres henvisningsadgang. Komiteen registrerer
også at departementet skal komme tilbake til psykologers
og tannlegers henvisningsadgang.
Komiteen viser til at utgifter
til tannlegehjelp dekkes etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 5-6.
Kravet om forhåndsgodkjenning av utgifter etter denne paragrafen
ble opphevet 1. september 2007. Komiteen registrerer
at som et ledd i moderniseringen av forvaltningen av helserefusjonsområdet
legger Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Helse- og
omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet opp
til at alle yrkesutøvere som praktiserer med trygderefusjon,
etablerer elektronisk direkteoppgjør med Arbeids- og velferdsetaten.
Gjennom de siste årene har Stortinget
gitt sin tilslutning til å utvide ordninger for offentlig
finansierte tannhelsetjenester, som økt trygderefusjon
for behandling av periodontitt og tilskudd til rehabilitering av tannsettet
når tenner har gått tapt som følge av
denne sykdommen. Komiteen viser for øvrig
til behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006-2007) som skal avgis i 2008.
Komiteen viser til at det 1. januar
2007 ble innført en oppdatert versjon av finansieringssystemet
for poliklinisk radiologi, og at det ifølge departementet
ikke er meldt om problemer ved innføringen.
Komiteen merker seg at beregninger
fra NAV viser at nivået på takstene og egenandelene
for private laboratorier er 45 prosent og for private røntgenvirksomheter
55 prosent. På denne bakgrunn er det foreslått å øke
basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med
161,5 mill. kroner og at takstene til privat laboratorie- og røntgenvirksomhet
reduseres tilsvarende slik at andel aktivitetsbasert finansiering
av laboratorie- og røntgenvirksomhet tilsvarer om lag 40
prosent av gjennomsnittskostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at en arbeidsgruppe ledet av Sosial-
og helsedirektoratet nå ser på kostnader knyttet
til habilitering og rehabilitering av synshemmede. Det har lenge
vært påpekt fra Norges Blindeforbund at de lave
tilskuddene fra staten til opptreningskurs ligger så lavt
at forbundet må kreve egenandeler som er dobbelt så høye
som egenandeler ved andre opptreningsinstitusjoner. Flertallet antar
at departementet raskt vil følge opp denne saken når
arbeidsgruppen er ferdig med sin gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for hvilke konsekvenser forslaget
vil få for private tjenestetilbyderes mulighet til å drive
sine virksomheter. Disse medlemmer mener derfor det
må forutsettes at det stilles klare krav til RHF-ene om
ikke å blande "sørge for"-rollen og eierrolle,
og at de må stille de samme kravene til egne virksomheter
hva angår produksjonskostnader og kvalitet, som de gjør
til private. Etter hva disse medlemmer forstår,
foretas det ingen reell sammenligning mellom hva det koster å analysere
prøver hos private og hva tilsvarende koster i offentlige
sykehus, gitt at begge aktører skal tilby tjenester av
samme kvalitet både medisinsk og i forhold til rekvirenter
og pasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte reduksjonen i takstene til private
laboratorier og røntgeninstitutt. Disse medlemmer mener
det er viktig å utnytte hele kapasiteten i det samlede
tilbudet på dette området og vil opprettholde
dagens satser. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2008 øke kap. 2711
post 76 med 175, 3 mill. kroner og redusere kap. 732 post 70 tilsvarende.
Det foreslås bevilget 8 690,7
mill. kroner for 2008 mot 8 985 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2007 8 473 mill. kroner. For 2008 foreslås
det omdisponert 255 mill. kroner fra kap. 2790. Det foreslås
videre omdisponert 273,3 mill. kroner til kap. 732.
Komiteen registrerer
at den sterke veksten som har vært i bruk av legemidler
de siste årene, har stabilisert seg, og at overvåking
av bruk av legemidler er viktig for å sikre trygg og riktig
bruk. Komiteen vil understreke viktigheten av at
befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig
av betalingsevne og bosted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd
med at folketrygdens høye vekst i utgifter til medisiner
på blå resept i de siste årene nå er
brutt. Dette faller sammen med at det er gjennomført en
rekke tiltak for å dempe utgiftsveksten, samt at flere
viktige legemidler har mistet sin patentbeskyttelse. Apotekene omsetter
reseptpliktige legemidler for over 14 mrd. kroner som inkluderer legemidler
på blå og hvit resept og legemidler som benyttes
i spesialisthelsetjenesten og som finansieres av helseforetakene.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at det fortsatt er rom for ytterligere reduserte priser,
og at det må arbeides aktivt på flere områder
for å redusere kostnadene til bruk av legemidler for det
offentlige og den enkelte bruker.
Komiteen vil understreke betydningen
av at egenandelene må holdes lave slik at storforbrukere
av legemidler og de som har behov for jevnlig behandling for sine
lidelser, skjermes best mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene til kap. 732 knyttet til overføring av TNF-hemmere
og MS-medisiner. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det vil være hensiktsmessig å ikke legge ansvaret
for finansieringen av disse legemidlene til de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til at Stortinget ved en rekke anledninger har uttrykt ønske
om at flere av de legemidlene som i dag gis individuell refusjon,
skal overføres til ordningen med generell refusjon. Dette gjelder
i særlig grad for de store sykdomsgruppene der det ikke
er hensiktsmessig å måtte foreta en individuell behandling
av hver enkelt søknad. Det er også et faktum at
det mange plasser er vanskelig å komme til spesialist for
en vurdering da disse i stor grad ikke er ute i distriktet.
Komiteen viser til
at i oppfølgingen av stortingsmeldningen om nasjonal strategi
for å utjevne sosiale helseforskjeller har Sosial- og helsedirektoratet
fått i oppdrag å sette i gang en evaluering av
eventuelle sosiale virkninger av at noen legemidler ikke lenger
er forhåndsgodkjent for refusjon, men blir vurdert på individuelt
grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at målsetningen om
at flere legemidler skal overføres til generell refusjon,
er noe som Regjeringen har uttalt en rekke ganger. Typiske eksempel
på en slik gruppe legemidler er bl.a. langtidsvirkende
insulinanaloger og hjertemedisinen Plavix. Det blir derfor underlig
etter disse medlemmers mening at Regjeringen i svært
liten grad følger opp sin egen uttalte politikk på området.
Det er ikke bare det at svært få legemidler er
blitt overført fra individuell refusjon og over til generell
refusjon som er problemet, men når flere legemidler har
gått den motsatte veien, så blir det hele noe
underlig. Disse medlemmer vil vise til Notat 2007:117
"Fører individuell refusjon til sosiale ulikheter", utarbeidet
av NIBR, der en i sammendraget kan lese følgende:
"Vi har ikke noe grunnlag for å anta at
små pasientgrupper er skjevfordelt etter inntekt og utdanning,
og vi kan derfor forutsette at de registrerte ulikhetene oppstår
i forhold til formålet om å holde utgiftene til
refusjon på blå resept nede. Konklusjonen er derfor
at ordningen med individuell refusjon fører til økte
sosiale skjevheter i det medisinske behandlingstilbudet. Hvis ordningen
i økende grad blir en del av den generelle refusjonspolitikken,
vil det medføre ytterligere sosial ulikhet."
Disse medlemmer mener at dette
underbygger det faktum at det må settes fortgang i arbeidet
med å overføre flere legemidler fra individuell
til generell refusjon slik at en kan få rettet opp noen
av de sosiale ulikhetene dagens refusjonspolitikk medfører.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med å overføre flere legemidler fra individuell
refusjon til generell refusjon og gi en redegjørelse om
status i dette arbeidet i løpet av våren 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at trinnprismodellen ble innført 1. januar
2005 for å redusere prisene på byttbare legemidler.
En rapport fra Statens legemiddelverk fra 2006 konkluderer med at prisnivået
på generiske legemidler i Danmark og Sverige er lavere
enn i Norge, og at apoteknæringen har god avkastning på salg
av generiske legemidler. Disse medlemmer mener dette
gir grunnlag for endringer i dagens trinnprismodell. Disse
medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) der det foreslås å øke
trinnsatsen for trinnprismodellen i trinn to fra 1. januar
2008, slik at prisreduksjonen økes fra 55 prosent til 65
prosent for legemidler med omsetning under 100 mill. kroner og fra
75 prosent til 80 prosent for legemidler som har omsetning over
100 mill. kroner. Disse medlemmer mener det sistnevnte
kan reduseres til 85 prosent. En slik endring i trinnprismodellen
vil ifølge Helse- og omsorgsdepartementet gi en besparelse
for folketrygden i 2008, kap. 2751 post 70 Legemidler, på ca.
150 mill. kroner i forhold til gjeldende regelverk for 2007. Høyres
forslag vil derfor gi en innsparing på 70 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til at innsparingen legger til rette for økt satsing på habilitering
og rehabilitering, samt bedre kvalitet i omsorgstjenestene.
Det vises til at Apotekforeningen har påpekt
at prisen på patenterte legemidler er lavere i Norge enn
i andre nordiske land, og at det foregår en kryssubsidiering mellom
generiske og patenterte legemidler. På bakgrunn av dette
imøteser disse medlemmer den varslede gjennomgangen
av legemiddelprisene, som grunnlag for å sikre at den statlige
refusjonen for legemidler er rimelig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at MS-foreningen lenge har vært
opptatt av at omleggingen av finansieringsansvaret følges
opp av en fortløpende pliktig registrering. Dette
medlem ber Regjeringen om å vurdere en fortløpende registrering
av medisinering av MS-pasienter, både for å sikre
at alle som er i behov av medisin får det, men også for å følge
opp effekt/bivirkninger av medisineringen. Dette kan ivaretas
av det nasjonale MS-senteret i Bergen.
Dette medlem mener apotekavansen
bør reduseres med 1 prosent. Dette medlem foreslår
at kap. 2751 post 70 reduseres med 68 mill. kroner og bevilges med
7 402,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen har foreslått å redusere prisen
på byttbare legemidler gjennom å øke
trinnprismodellen med 5 prosentpoeng i St.prp. nr. 1 (2007-2008),
og budsjetterer med en innsparing på 80 mill. kroner som
følge av dette. I tillegg blir pasientenes egenbetaling
redusert med 33 mill. kroner. Dette medlem mener
det er rom for en ytterligere reduksjon, og det foreslås
derfor i Venstres alternative statsbudsjett å heve trinnsatsen
i trinnprismodellen med 10 prosentpoeng fra 1. januar 2008
fra 55 prosent og 75 prosent til henholdsvis 65 prosent og 85 prosent.
Dette medlem er kjent med at
endringer i trinnprismodellen krever forskriftsendring og høring
og ber Regjeringen iverksette dette i tråd med forslaget.
I tillegg viser dette medlem til
Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere
apotekavansen med 1 prosentpoeng.
Det foreslås bevilget 3 696
mill. kroner for 2008 mot 3 686 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Etter behandling av St.prp. nr. 44 (2006-2007)
og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 3 525
mill. kroner.
Komiteen merker seg
at utgiftene til refusjon av egenandeler er mer enn firedoblet fra
1998 til 2006, og at antall frikort økte fra 693 000
i 1999 til 1 016 000 i 2005. Fra 1. januar
2006 ble også aldersgrensen for egenandelsfritak hevet
fra 7 til 12 år for barn. Fra 1. januar 2003 ble
egenandelstak 2 innført. Tjenester som dekkes av ordningen,
er fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved
treningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at mens utgiftstaket for tak 2-ordningen var 4 500 kroner
ved innføringen i 2003, er taket to ganger blitt senket
siden innføringen, hvorpå dette har vært
uendret (2 500 kroner) fra 2006. Komiteen har
merket seg at Regjeringen foreslår en videreføring
av tak 2-ordningen på samme nivå også i
2008.
Komiteen vil påpeke
at innføringen av en tak 2-ordning i kombinasjon med bedrede
skjermingsrettigheter for barn og prisjusteringer av egenandelstaket
for tak 1-ordningen har medført at langt flere enn tidligere har
kunnet nyte godt av skjermingsordningene for egenandeler i helsevesenet. Komiteen ser
det som et mål å ivareta skjermingsordninger som
ledd i å sikre at hele befolkningen har råd til å benytte
seg av nødvendige helsetjenester uavhengig av egen eller
pårørendes betalingsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over den stadige økningen i egenandelstak 1, og
mener den allerede er på et for høyt nivå. Disse
medlemmer vil uttrykke stor skuffelse over Regjeringens
forslag, all den tid det i Soria Moria-erklæringen står å lese
at egenandelene i helsevesenet skal reduseres og holdes på et
lavt nivå. Disse medlemmer er av den oppfatning
at egenandelstak 1 må reduseres for på den måten å sikre
at utgiftene knyttet til sykdom ikke blir stadig større. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å redusere egenandelstak 1 til 1 500
kroner, fremfor å heve taket til 1 740 kroner
slik Regjeringen foreslår for budsjettåret 2008.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader
til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten under rammeområde
7 hvor det fremmes følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for at forvaltningen av helserefusjoner
forblir liggende under Arbeids- og velferdsetaten".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener utgifter til egenandeler for
helsetjenester for mange er en svært tung kostnad.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er klar over at dette er et sårbart
område å gjøre endringer på,
men ønsker å skjerme bedre dem som virkelig trenger
det. For å skaffe rom for fullt fritak for egenandeler
for enkelte grupper, som kronisk syke, funksjonshemmede og uføretrygdede,
kan dette medlem akseptere at egenandelene for folk
flest øker noe. Det er en sosialt rettferdig omfordeling
i praksis.
Dette medlem foreslår
at kap. 2752 post 70 reduseres med 70 mill. kroner og bevilges med
3 416 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 4 462
mill. kroner for 2008 mot 4 398 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Etter behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007)
og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 4 273
mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at det er kommunene som skal sørge for nødvendig
helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i
kommunen. Kommunene skal bl.a. sørge for allmennlegetjeneste,
herunder fastlegeordning og legevaktordning, fysioterapitjeneste
og jordmorhjelp.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at kommunene må sikres god økonomi for at de
skal kunne gi et best mulig helsetilbud til sine innbyggere, og
at det løftet som er gitt i de to siste årene,
var avgjørende for at en skulle kunne løse oppgavene
på en tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at innbyggerne ikke vil sikres likeverdige og gode helsetilbud i
kommunene så lenge disse tjenestene blir finansiert med
rammetilskudd til kommunene. Disse medlemmer viser
til egne forslag om statlig finansiering av helsetjenestene og eldreomsorgen.
Komiteen registrerer
at det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på finansieringsordningen for
fysioterapitjenester, og at en foreslår økt kommunalt
finansieringsansvar. Komiteen er opptatt av at fysioterapi
skal være en viktig tjeneste med høyt aktivitetsnivå. Komiteen ber
Regjeringen ha dette for øye i arbeidet med eventuelle
endringer.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen viderefører praksisen med at det ikke
skal være noen form for egenbetalinger ved kontrollundersøkelser
under svangerskap. Komiteen vil understreke viktigheten
av et godt utbygd helsetilbud for gravide og at de blir fulgt tett
opp under hele svangerskapet.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at en av hovedutfordringene framover innenfor helsetjenestene i
kommunene er å sikre kvalitativt og kvantitativt godt tilbud
innenfor de logopediske og audiopedagogiske tiltakene. Komiteen ser
fram til at Regjeringen foretar en kartlegging av logoped- og audiopedagogtjenesten
sammen med Kunnskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det avsettes
20 mill. kroner øremerket til en styrking av rusomsorgen
i kommunene. Disse medlemmer mener det er et sterkt
behov for å styrke kapasiteten knyttet til denne sektoren,
og da spesielt med hensyn til behovet for ettervern. Disse
medlemmer mener det er på høy tid man
får på plass en helhetlig behandlingskjede som
har et godt og tilrettelagt ettervernstilbud i kommunene, og mener
derfor dette bør være et satsningsområde
i årene som kommer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke
egenandelen for legekonsultasjoner med 10 prosent, men samtidig
beholde nivået på egenandelstak 1 i tråd
med Regjeringens budsjettforslag. Et slikt forslag må sees
i sammenheng med en betydelig økt satsing på bl.a.
tiltak for rus, tannhelse og rehabilitering på samlet vel
600 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett. For å frigjøre
ressurser til dem som trenger det mest, bør de mange som
i all hovedsak er friske og har god økonomi, kunne akseptere
noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis
høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner.
Kronisk syke pasienter bør fortsatt skjermes gjennom tak
på egenbetaling. Det bør også være
ordninger som skjermer storforbrukere av mange ulike tjenester,
slik at de samlede egenandelene ikke blir for høye.