Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 5 892 386 000, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen for rammeområde 3 Kultur.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
3 | A, SV, Sp | FrP | H | V |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 116 484 | 116 484 (0) | 102 484 (-14
000) | 116 484 (0) | 116 484 (0) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 330 | 61 330 (0) | 59 330 (-2
000) | 61 330 (0) | 61 330 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 816 | 816 (0) | 816 (0) | 816 (0) | 816 (0) |
314 | | Kultur
og samfunn | | | | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 500 | 5 500 (0) | 5 500 (0) | 8 500 (+3
000) | 5 500 (0) |
| 72 | Norsk-russisk
kulturstrategi m.m. | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 75 | Kultur i inkluderende
arbeidsliv | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 76 | Den kulturelle
spaserstokken | 10 440 | 10 440 (0) | 10 440 (0) | 5 440 (-5
000) | 10 440 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 196 345 | 196 345 (0) | 196 345 (0) | 196 345 (0) | 196 345 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 90 584 | 90 584 (0) | 90 584 (0) | 90 584 (0) | 90 584 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | 35 000 | 43 000 (+8
000) | 43 000 (+8
000) | 35 000 (0) | 43 000 (+8 000) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 3 424 | 3 424 (0) | 3 424 (0) | 3 424 (0) | 3 424 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 1 132 | 1 132 (0) | 1 132 (0) | 1 132 (0) | 1 132 (0) |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og
fattigdomstiltak | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
| 77 | Tilskudd til forskningsprogram på
sivilsamfunn og frivillig sektor | 4 654 | 4 654 (0) | 4 654 (0) | 4 654 (0) | 4 654 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 10 132 | 10 132 (0) | 10 132 (0) | 10 132 (0) | 10 132 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 53 322 | 53 322 (0) | 43 322 (-10 000) | 53 322 (0) | 53 322 (0) |
| 51 | Fond for lyd og
bilde | 27 222 | 27 222 (0) | 21 222 (-6
000) | 27 222 (0) | 27 222 (0) |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 476 | 4 476 (0) | 0 (-4 476) | 4 476 (0) | 4 476 (0) |
| 53 | Samiske kulturformål | 61 993 | 61 993 (0) | 11 993 (-50
000) | 61 993 (0) | 61 993 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 901 | 39 901 (0) | 19 901 (-20
000) | 39 901 (0) | 39 901 (0) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 141 767 | 141 767 (0) | 131 267 (-10
500) | 141 767 (0) | 141 767 (0) |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd | 177 125 | 178 375 (+1
250) | 107 125 (-70
000) | 184 125 (+7
000) | 180 625 (+3 500) |
| 75 | Kulturprogram | 9 056 | 9 056 (0) | 9 056 (0) | 9 056 (0) | 9 056 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 794 | 29 794 (0) | 19 794 (-10
000) | 34 794 (+5
000) | 29 794 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 27 417 | 24 667 (-2
750) | 7 417 (-20
000) | 27 417 (0) | 6 417 (-21 000) |
| 82 | Nobels fredssenter | 24 353 | 24 353 (0) | 24 353 (0) | 24 353 (0) | 24 353 (0) |
| 83 | Fond for frivillige
og deltagende kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 479 760 (+479 760) | 0 (0) | 0 (0) |
| 84 | Fond for samarbeid
mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv | 0 | 0 (0) | 479 760 (+479 760) | 0 (0) | 0 (0) |
321 | | Kunstnerformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 210 | 16 210 (0) | 14 610 (-1
600) | 16 210 (0) | 16 210 (0) |
| 72 | Stipend basert
på gjennomført kunstutdanning | 14 891 | 14 891 (0) | 0 (-14 891) | 14 891 (0) | 14 891 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m. | 107 244 | 107 244 (0) | 47 244 (-60
000) | 107 244 (0) | 107 244 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 101 787 | 101 787 (0) | 94 787 (-7
000) | 101 787 (0) | 101 787 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 123 730 | 123 730 (0) | 123 730 (0) | 123 730 (0) | 123 730 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 003 | 13 003 (0) | 8 003 (-5
000) | 13 003 (0) | 13 003 (0) |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | 15 739 | 15 739 (0) | 9 739 (-6
000) | 15 739 (0) | 15 739 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 19 829 | 19 829 (0) | 12 829 (-7
000) | 19 829 (0) | 19 829 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 4 745 | 4 745 (0) | 4 745 (0) | 4 745 (0) | 4 745 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design | 233 589 | 233 589 (0) | 233 589 (0) | 233 589 (0) | 233 589 (0) |
| 75 | Offentlig rom,
arkitektur og design | 28 969 | 28 969 (0) | 22 969 (-6
000) | 28 969 (0) | 28 969 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 63 018 | 63 018 (0) | 43 018 (-20
000) | 63 018 (0) | 63 018 (0) |
323 | | Musikkformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 942 | 156 942 (0) | 131 942 (-25
000) | 156 942 (0) | 156 942 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 114 969 | 114 969 (0) | 84 969 (-30
000) | 117 969 (+3
000) | 114 969 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 199 394 | 199 394 (0) | 201 394 (+2
000) | 199 394 (0) | 199 394 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 174 992 | 174 992 (0) | 174 992 (0) | 174 992 (0) | 174 992 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 60 795 | 60 795 (0) | 60 795 (0) | 60 795 (0) | 60 795 (0) |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | 16 163 | 16 163 (0) | 12 163 (-4
000) | 16 163 (0) | 16 163 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 83 815 | 83 815 (0) | 63 815 (-20
000) | 90 815 (+7
000) | 87 315 (+3 500) |
324 | | Scenekunstformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 430 | 58 430 (0) | 51 430 (-7
000) | 58 430 (0) | 58 430 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 59 624 | 59 624 (0) | 52 624 (-7
000) | 59 624 (0) | 59 624 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 61 485 | 61 485 (0) | 56 485 (-5
000) | 66 985 (+5
500) | 61 485 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 749 154 | 749 154 (0) | 689 844 (-59
310) | 749 154 (0) | 749 154 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 278 175 | 278 175 (0) | 255 175 (-23
000) | 278 175 (0) | 278 175 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 662 | 2 662 (0) | 2 662 (0) | 2 662 (0) | 2 662 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 43 640 | 43 640 (0) | 43 640 (0) | 43 640 (0) | 47 640 (+4 000) |
| 75 | Dans | 43 491 | 43 491 (0) | 36 923 (-6
568) | 43 491 (0) | 43 491 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 472 | 61 472 (0) | 36 472 (-25
000) | 61 472 (0) | 61 472 (0) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 291 | 65 291 (0) | 65 291 (0) | 65 291 (0) | 65 291 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 26 902 (0) | 26 902 (0) | 26 902 (0) | 26 902 (0) |
| 78 | Ymse tiltak | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 405 080 | 405 080 (0) | 365 080 (-40
000) | 407 080 (+2
000) | 407 080 (+2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 887 | 887 (0) | 887 (0) | 887 (0) | 887 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 20 548 | 20 548 (0) | 20 548 (0) | 20 548 (0) | 20 548 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 139 114 | 139 114 (0) | 114 114 (-25
000) | 139 114 (0) | 139 114 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 3 017 | 3 017 (0) | 0 (-3 017) | 3 017 (0) | 3 017 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 13 090 | 13 090 (0) | 0 (-13 090) | 13 090 (0) | 13 090 (0) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 16 996 | 16 996 (0) | 16 996 (0) | 16 996 (0) | 16 996 (0) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 4 767 | 4 767 (0) | 4 767 (0) | 4 767 (0) | 4 767 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 102 095 | 102 095 (0) | 103 095 (+1
000) | 102 095 (0) | 102 095 (0) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 11 227 | 11 227 (0) | 11 227 (0) | 11 227 (0) | 11 227 (0) |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 742 191 | 743 691 (+1
500) | 742 691 (+500) | 742 191 (0) | 743 191 (+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 54 435 | 54 435 (0) | 54 435 (0) | 55 435 (+1
000) | 55 435 (+1 000) |
329 | | Arkivformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 244 571 | 244 571 (0) | 244 571 (0) | 244 571 (0) | 244 571 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 141 | 7 141 (0) | 7 141 (0) | 7 141 (0) | 7 141 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 6 729 | 6 729 (0) | 531 (-6
198) | 6 729 (0) | 6 729 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 370 | 7 370 (0) | 7 370 (0) | 10 370 (+3
000) | 10 370 (+3 000) |
334 | | Film-
og medieformål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 554 | 134 554 (0) | 120 554 (-14
000) | 134 554 (0) | 134 554 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 308 | 7 308 (0) | 7 308 (0) | 7 308 (0) | 7 308 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 327 381 | 327 381 (0) | 247 381 (-80
000) | 327 381 (0) | 327 381 (0) |
| 51 | Audiovisuelle
produksjoner | 28 956 | 28 956 (0) | 28 956 (0) | 28 956 (0) | 28 956 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 19 346 | 19 346 (0) | 19 346 (0) | 19 346 (0) | 19 346 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 37 296 | 37 296 (0) | 39 296 (+2
000) | 40 296 (+3
000) | 40 296 (+3 000) |
| 75 | Medieprogram | 21 851 | 21 851 (0) | 21 851 (0) | 21 851 (0) | 21 851 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 458 | 24 458 (0) | 22 458 (-2
000) | 24 458 (0) | 24 458 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 2 000 | 2 000 (0) | 0 (-2 000) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
335 | | Pressestøtte | | | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 64 452 (-200
000) | 237 952 (-26
500) | 264 452 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 13 086 | 13 086 (0) | 13 086 (0) | 13 086 (0) | 13 086 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske
aviser | 21 627 | 21 627 (0) | 0 (-21 627) | 21 627 (0) | 21 627 (0) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 987 | 987 (0) | 987 (0) | 987 (0) | 987 (0) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 743 | 1 743 (0) | 0 (-1 743) | 1 743 (0) | 1 743 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | | | |
| 70 | Kompensasjon | 37 910 | 37 910 (0) | 37 910 (0) | 37 910 (0) | 37 910 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 6 906 630 | 6 914 630 (+8 000) | 6 914 630 (+8 000) | 6 914 630 (+8 000) | 6 914 630 (+8 000) |
| | | | | | | |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 63 | 63 (0) | 63 (0) | 63 (0) | 63 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd
fra Norsk Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) | 833 333 (0) | 833 333 (0) | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr – lotterier | 4 485 | 4 485 (0) | 4 485 (0) | 4 485 (0) | 4 485 (0) |
| 3 | Refusjon | 42 842 | 42 842 (0) | 42 842 (0) | 42 842 (0) | 42 842 (0) |
| 4 | Gebyr – stiftelser | 163 | 163 (0) | 163 (0) | 163 (0) | 163 (0) |
| 7 | Inntekter ved
oppdrag | 816 | 816 (0) | 816 (0) | 816 (0) | 816 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 98 | 98 (0) | 98 (0) | 98 (0) | 98 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
3323 | | Musikkformål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 32 404 | 32 404 (0) | 32 404 (0) | 32 404 (0) | 32 404 (0) |
3324 | | Scenekunstformål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
| 2 | Billett- og salgsinntekter
m.m. | 19 900 | 19 900 (0) | 19 900 (0) | 19 900 (0) | 19 900 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 670 | 1 670 (0) | 1 670 (0) | 1 670 (0) | 1 670 (0) |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 7 099 | 7 099 (0) | 7 099 (0) | 7 099 (0) | 7 099 (0) |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 887 | 887 (0) | 887 (0) | 887 (0) | 887 (0) |
3329 | | Arkivformål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 559 | 1 559 (0) | 1 559 (0) | 1 559 (0) | 1 559 (0) |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 7 141 | 7 141 (0) | 7 141 (0) | 7 141 (0) | 7 141 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 11 776 | 11 776 (0) | 11 776 (0) | 11 776 (0) | 11 776 (0) |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 7 308 | 7 308 (0) | 7 308 (0) | 7 308 (0) | 7 308 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 022 244 | 1 022 244 (0) | 1 022 244 (0) | 1 022 244 (0) | 1 022 244 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 5 884 386 | 5 892 386 (+8 000) | 5 892 386 (+8 000) | 5 892 386 (+8 000) | 5 892 386 (+8 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen der Regjeringen fremmer et historisk budsjettforslag
for 2009. Kultur- og kirkedepartementets totale budsjett økes med
hele 786,5 mill. kroner. Flertallet vil her få poengtere
at 748,3 mill. kroner går til oppfølging av Kulturløftet, og gleder
seg over at opptrappingen av kulturbudsjettet er i rute. Flertallet merker
seg at forslaget til kulturbudsjett for 2009 med dette innebærer
en økning på hele 10,2 pst., sammenlignet med 2008.
Flertallet viser til at denne
regjeringen i løpet av årene 2006–2009 har økt kulturbudsjettet med
nærmere 1,9 mrd. kroner. Flertallet viser til at
det i tillegg påbeløper sentrale kulturmidler som kanaliseres utenfor
Kultur- og kirkedepartementets budsjett, bl.a. gjennom overføring
fra Norsk Tipping og Fond for utøvende kunstnere. Flertallet kan
dermed med tilfredshet vise til at den samlede økningen i den sentrale
kulturinnsatsen siden Regjeringen tiltrådte er på mellom 1,9 og
2 mrd. kroner.
Flertallet merker seg at økningene
er kanalisert gjennom store satsinger innenfor et bredt spekter
av kulturfeltet, og til glede for kulturlivet over hele landet.
Flertallet viser til at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet allerede ved behandlingen
av kulturmeldingen i 2004 lanserte Kulturløftet, der det ble definert
en ambisiøs målsetting om at én prosent av statsbudsjettet skal
gå til kulturformål innen 2014. Flertallet understreker
at visjonen bak Kulturløftet er å heve kulturens status som samfunns-
og politikkområde, og med det utvikle Norge til en ledende kulturnasjon
som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Flertallet legger til
grunn at kunst og kultur har stor egenverdi. Samtidig har satsing
på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling
og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og
kreativitet.
Flertallet kan konkludere med
at Regjeringen i denne stortingsperioden har iverksatt et historisk
taktskifte i satsingen på kunst, kultur og frivillighet, både gjennom
de sakene som er fremmet for Stortinget, og – ikke minst – gjennom
å følge dette opp med en historisk økning av de statlige bevilgningene
på kulturfeltet.
Flertallet viser til at hovedsatsinger
i Regjeringens kulturbudsjett for 2009 er som følger:
Flertallet viser til
at budsjettforslaget følger opp tiltak fremmet i St.meld. nr. 35
(2007–2008) Mål og meining med til sammen 12 mill. kroner. Flertallet merker
seg videre at budsjettet i tillegg innebærer en kraftig styrking
av støtteordningene for produksjon og innkjøp av litteratur på 14
mill. kroner, samt at Sakprosaordningen gjøres permanent og økes
med 3,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår et tilskudd til Nasjonalbiblioteket
på 332,7 mill. kroner, en økning på over 28 mill. fra 2008. Flertallet viser
til at budsjettforslaget innebærer til sammen 73,5 mill. kroner
mer til språk, litteratur og bibliotek i 2009.
Flertallet viser til
en økning på 27,7 mill. kroner til kunst og arkitektur, der økningene
skal bidra til å styrke kjernevirksomheten ved flere institusjoner
og gi et løft for arkitekturen. Flertallet merker
seg at det også iverksettes tiltak som skal stimulere næringslivet
til å kjøpe inn mer kunst av samtidskunstnere og slik bidra til utviklingen
av samtidskunstfeltet, samt bedre kunstnernes arbeids- og levekår.
Det bevilges også en økning på 5 mill. kroner til Kunst i offentlig
rom (KORO).
Flertallet viser til
at Regjeringen foreslår å øke tilskudd til frivillighetstiltak over
Kultur- og kirkedepartementets budsjett med til sammen 56,5 mill.
kroner neste år. Blant annet skal økningen gå til å etablere 25
nye frivillighetssentraler og å øke tilskuddet til de eksisterende
sentralene. I tillegg økes tilskuddet til frivillighetstiltak med
8 mill. kroner gjennom vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009). Flertallet viser
særlig til at budsjettforslaget og vedtak i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2008–2009) innebærer at Frifond-ordningen blir tilført en økning
på 13 mill. kroner i 2009. Flertallet følger dermed
opp viktige tiltak som er varslet i Frivillighetsmeldingen. Flertallet viser
til Kulturmomsutvalget som la fram sin utredning (NOU 2008:7) 26. februar
i år. Omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet
krever grundig vurdering, og flere spørsmål knyttet til forslaget
må avklares nærmere. Det gjelder både økonomiske konsekvenser for
ulike aktører og den tekniske utformingen av nye regler. Flertallet har
merket seg at Regjeringen ikke fremmer forslag nå, men tar sikte
på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2010. Flertallet
er glad for at Regjeringen varsler økt satsing på frivillig sektor
i årene framover, og at en ønsker å trappe opp støtten til frivillig
sektor med opp mot 1 mrd. kroner over noen år.
Flertallet er også fornøyd med
at i forbindelse med opptrappingen av støtten i de enkelte statsbudsjetter,
vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles
mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet. Et alternativ
er å omgjøre dagens kompensasjonsordning for frivillige organisasjoner
til en varig, generell og rammestyrt ordning som kan trappes opp gjennom
gradvise bevilgningsøkninger.
Flertallet viser til
proposisjonen der Regjeringen ønsker å satse på flere musikksjangre,
og øker i den forbindelse tilskuddene på musikkfeltet med hele 120
mill. kroner for 2009. Flertallet er glad for at
økningen innebærer at viktige tiltak som ble fremmet i Stortingsmeldingen
om rytmisk musikk,"Samspill", med dette følges opp i 2009. Flertallet vil
påpeke at den samlede bevilgning til musikkfeltet blir på 1,1 mrd.
kroner.
Flertallet viser til
at museer og kulturverntiltak over hele landet styrkes og utvikles
ytterligere i 2009 gjennom å tilføres 120 mill. kroner i økte bevilgninger.
I tråd med vedtatte planer, merker flertallet seg
at Regjeringen følger opp med å foreslå 39 mill. kroner i økning
til konsolidering av museer i det nasjonale museumsnettverket. I tillegg
viser flertallet til at det foreslås 15 mill. kroner
til andre kulturverntiltak, herunder nær 11 mill. kroner til tiltak
i tilknytning til Kulturminneåret 2009.
Flertallet har med
glede merket seg at 2008 har vært et svært godt år for norsk film.
I tråd med Regjeringens prioriterte arbeid på feltet, fortsetter
satsingen i 2009 gjennom å styrke filmfeltet med 50 mill. kroner. Flertallet viser til
at til sammen 603 mill. kroner vil bli bevilget til norsk film i
2009.
Flertallet viser til
at scenekunstfeltet samlet sett er økt med formidable 450 mill.
kroner under denne regjeringen. Flertallet er glad
for at dette har gitt et tiltrengt både for institusjonene innen
feltet både nasjonalt, regionalt og på landsdelsnivå, og ikke minst
– et løft for frie scenekunstgrupper. Flertallet viser
til at budsjettforslaget for 2009 innebærer at tilskuddet til de
nasjonale teatrene øker med 19 mill. kroner, herunder 2 mill. kroner
til Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen. Flertallet viser
til at støtten til scenekunst øker med 142,4 mill. kroner i budsjettframlegget
for 2009.
Flertallet er svært tilfreds
med den begeistring som er å registrere for det nye operahuset i
Bjørvika. Den Norske Opera & Ballett har hatt stor suksess siden
åpningen i april 2008, og flertallet viser til at
budsjettforslaget innebærer en økning i tilskuddet med 40 mill.
kroner til 386 mill. kroner. Flertallet er i denne
forbindelse tilfreds med at Regjeringen i tillegg styrker region-
og distriktsopera med 8,8 mill. kroner til 43,6 mill. kroner.
Flertallet viser òg til at budsjettframlegget
for 2009 innebærer en økt støtte til dans med 10 mill. kroner. Blant
annet får tilskuddsordningen for dans under Norsk kulturfond 2 mill.
kroner mer.
Flertallet viser til
at bevilgningsnivået for nasjonale kulturbygg denne perioden har
fått et formidabelt løft, ved at budsjettrammen for investeringstiltak
er økt fra 4,3 mill. kroner i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag
for 2006, til 141,7 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag
for 2009. Flertallet viser til proposisjonen og oversikten
over planlagt innvesteringer som viser et stort udekket behov for
kulturbygg, og er derfor svært glad for at Regjeringen så tydelig
prioriterer realisering av kulturbygg. Flertallet viser
til at innenfor denne økningen vil Rockheim, Nasjonalt senter for
pop og rock, bli tildelt 55 mill. kroner neste år. Prosjektet skal
ferdigstilles i 2009. Flertallet viser til at budsjettforslaget
også innebærer en oppstart av byggingen av Kilden, Teater- og konserthus
for Sørlandet gjennom en bevilgning i 2009 på 25 mill. kroner. I
tillegg vil nytt konserthus i Stavanger få 20 mill. kroner.
Flertallet viser til
at Mangfoldsåret 2008 har ført til økt bevissthet om hvor viktig
det er at alle blir inkludert og regnet med. Flertallet viser
til proposisjonen der Regjeringen varsler at de midlene som er brukt
for å bidra til dette arbeidet, blir videreført også etter at det
offisielle Mangfoldsåret er over. I tillegg øker bevilgningene med
22,1 mill. kroner neste år.
Flertallet viser til
at idretten representerer viktige verdier og er landets største
folkelige bevegelse. Flertallet er oppmerksomme på
at en hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken i dag er
å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Flertallet viser
til at Regjeringen er opptatt av økt inkludering og deltakelse og
å motvirke alle former for diskriminering i samfunnet, også innenfor
idretten. Flertallet viser til proposisjonen der
det legges til grunn en videreføring av det anleggspolitiske programmet
med satsing på anleggsutbygging i pressområder, ekstra tilskudd
til kostnadskrevende anlegg og tilskudd til utstyr. Flertallet merker
seg også at departementet legger opp til å videreføre tilskuddet
til aktivitetsutvikling og sosial integrering i idrettslag. Flertallet er svært
fornøyd med at Grasrotandelen innføres i 2009, og har store forventninger
til at denne ordningen vil tilføre lokale lag sårt tiltrengte midler som
vil muliggjøre realisering av økt aktivitet og prioriterte prosjekter
lokalt.
Flertallet viser til at kulturbudsjettet
behandles med utgangspunkt i den rammen som er lagt i Regjeringens
budsjettforslag, med de endringer som følger av behandlingen i finansinnstillingen der
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sikrer
flertall for denne satsingen. Flertallet viser til
at kulturbudsjettet ble ytterligere økt gjennom Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) som følge av flertallets prioriteringer. Flertallet minner
i denne forbindelse om at opposisjonspartiene ikke har tilsluttet
seg Kulturløftet, men snarere valgt å prioritere skattelette framfor
en offensiv satsing på kunst, kultur og frivillighet i samme målestokk
som Regjeringen. Flertallet vil derfor påpeke at
opposisjonens merknader i denne innstillingen ikke kan oppfattes
som et reelt uttrykk for opposisjonens prioritering av kulturpolitikk.
Flertallet viser til at flertallet,
gjennom en tydelig prioritering og en ambisiøs politikk, så langt
har oppfylt de lovnader og den opptrappingen som ble nedfelt i Kulturløftet.
Samtidig har de tre regjeringspartiene fortsatt store ambisjoner
for norsk kulturliv og frivillig virksomhet, og vil derfor offensivt
videreføre dette arbeidet framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Knut Gjerde og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at
kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker
tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke
at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur
for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk
styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder
ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler
på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa
og i dagens Nord-Korea.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom
mennesker mener disse medlemmer at arenaen kulturen
eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk.
Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse
av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende
delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet
skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse. Disse
medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis
dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle
gleder.
Disse medlemmer ønsker ikke et
sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte
fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger
fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal
i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse
medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende,
engasjerende og treffer flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og
meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er
imot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler
penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker også at
kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative
inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og
‑midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte
inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter,
for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere
publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet
en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse
medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på
kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer
innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig
til gode.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil
vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen,
etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene
skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil
påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn
av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd
til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener
at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet
en vesentlig økning til sin virksomhet.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for
eksempel den nye operaen i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker ikke at
politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi
vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert
kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker.
Om kulturlivet gjør dette vil behovet for store offentlige subsidier
reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur.
Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig
subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener
at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det
ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen,
men man har isteden lagt opp til å"Strø ut" større og mindre beløp
til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette
som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk
uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende går ut på å belønne
smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde
den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer
ramme 3 med 940 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre,
Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi
og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet
og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell
utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fremmedfrykt
og fordommer. Dette medlem mener tilværelsen er en kontinuerlig
dannelsesprosess der stadig nye impulser gir støtet til fornyet
innsikt og erkjennelse. Dette medlem mener et rikt
kulturliv er en god og nødvendig ramme for den enkeltes muligheter
til å realisere det beste i seg selv og gjennom dette yte sitt beste
inn i fellesskapet.
Dette medlem mener kulturpolitikkens
oppgave først og fremst er å åpne muligheter for utfoldelse og opplevelse
for den enkelte. Kulturpolitikken skal ikke være en styringsmekanisme
som gjør kultursatsing til et instrument for oppnåelse av politiske
føringer og målsettinger. Dersom kulturens frie stilling skal være reell,
er det avgjørende at et mangfold av finansieringsmuligheter og beslutningstagere
sikrer at kulturlivets aktører ikke kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette
medlem viser i denne sammenheng til at Norge nå er inne
i en periode med sterk økonomisk vekst, noe som også har bidratt
til betydelig opptrapping av de statlige bevilgningene til kulturlivet.
Dette medlem mener i lys av samfunnsutviklingen
generelt at en oppbygging av kulturbudsjettet er riktig og nødvendig,
og viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der Høyre gikk
inn for fremtidige økninger av kulturbudsjettet. Dette medlem vil
imidlertid peke på at de sterke økningene av budsjettet vi har sett
i senere år aksentuerer spørsmålet om statens, og det offentliges,
innflytelse over kulturlivet. Se også om dette nedenfor i forhold
til frivillighet og statens stilling. Dette medlem mener
forutsetningen for et mangfoldig kulturliv er at kulturlivets aktører
og beslutningstagere rekrutteres fra et reelt mangfold av miljøer.
I denne sammenheng er det blant annet viktig hvordan staten organiserer
sine bidrag, at markedet fungerer, at det sivile samfunn og frivilligheten
har gode betingelser, og at frie grupper og ensembler får utvikle
seg ut fra egne premisser. En god næringspolitikk for små bedrifter,
som mange av kultulivets aktører i realiteten er, er også viktig
i denne sammenheng.
I lys av dette er det av vesentlig betydning
hvordan de offentlige støtteordningene organiseres og hvordan midlene
sluses ut til kulturlivet. Dette medlem viser til
at Regjeringen har hatt et utvalg i arbeid, Løkenutvalget, som har
avgitt sin innstilling om blant annet kulturrådets organisering. Dette
medlem mener i oppfølgingen av dette at det er et viktig
mål at endringer i statens organisering av bidrag til kulturlivet
blir mest mulig rasjonelt innrettet slik at de ikke opparbeider
unødig byråkrati. Samtidig er det viktig at organiseringen ikke
gjøres på en måte som leder til maktkonsentrasjon og nære bånd til
den politiske ledelsen av departementet.
Dette medlem mener at markedet
er en viktig arena også for kulturlivets uttrykk. Kulturlivet representerer
et ekspansivt markedsområde og er etter hvert en viktig økonomisk
faktor i de vestlige samfunn. Høyre ønsker å bruke markedet optimalt
og er opptatt av at gode konkurranseforhold også kommer kulturlivet
til gode. Dette medlem mener imidlertid at markedet har
sine klare begrensninger og at det ikke er tilstrekkelig til å sørge
for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som etterspørres
av borgere i et moderne vestlig samfunn. Dette medlem mener
derfor det også er nødvendig med betydelige offentlige tilskudd
til kulturlivet, ikke minst i et relativt lite marked som det norske.
Dette medlem mener at den sterke
veksten i de offentlige tilskuddene til kulturlivet også aktualiserer
spørsmålet om kulturlivets bindinger til staten. For å bidra til
større uavhengighet og større bredde i tilfanget av beslutningstagere
mener dette medlem staten bør oppnevne vesentlig
færre styremedlemmer til kulturlivets virksomheter enn tilfellet
er i dag. Dette medlem mener oppnevnelsene kunne
begrense seg til noen relativt få store virksomheter der staten som
følge av forvaltningsansvar for særlig store statlige verdier, eller
som følge av særlig store statige bevilgninger, må ta et overordnet
ansvar. Eksempler på dette kan være institusjoner som Den Norske
Opera eller Nasjonalmuseet for kunst.
Dette medlem mener statens sterke
rolle i seg selv tilsier at det er nødvendig å finne frem til flere
kilder til finansiering i tillegg til de offentlige. Dette
medlem mener det i denne sammenheng er viktig å skape bedre
relasjoner mellom næringslivet og kultursektoren. Dette medlem har
derfor foreslått å bevilge 3 mill. kroner ekstra til "Forum for
kultur og næringsliv" med sikte på å bygge opp en bredt anlagt kultur-
og næringslivsorganisasjon i Norge. Dette medlem vil
også peke på betydningen av de uavhengige fond og stiftelser som
i stadig sterkere grad gjør seg positivt gjeldende i kulturlivet. Dette
medlem mener det fra statlig side bør stimuleres til å styrke
disse gjennom katteinsentiver og avtaler knyttet til arveavgift.
Dette medlem vil særskilt legge
vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene
er en svært viktig arena for enkeltmenneskers utfoldelse og gir
mange mennesker en meningsfylt ramme for egenaktivitet. De frivillige
organisasjonene utgjør en viktig del av det sivile samfunn. Som
noe av "limet" i lokalsamfunnene, bidrar de frivillige organisasjonene
til å utløse store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige
virksomheter. Dette medlem mener Regjeringen har
en instrumentell tilnærming i frivillighetspolitikken og viser i
denne sammenheng til Frivillighetsmeldingen og behandlingen av denne. Dette medlem mener
det er viktigere å finne frem til helhetlige og nøytrale grep for
å stimulere frivillig arbeid fremfor tilskuddsordninger som honorerer
innsats på ønskede politiske felt. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Høyres målsetting om å gi frivilligheten
full momskompensasjon og forslag om at Regjeringen nå pålegges å
fremme sak om hvordan dette kan gjennomføres.
Dette medlem er opptatt av å
styrke ivaretagelsen og formidlingen av kulturarven i vårt land.
Kunnskap og opplevelse av kulturelle røtter gir et godt fundament
for egen utvikling og følelse av tilhørighet. Kulturarven er en
viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig referansegrunnlag
for forståelsen av det samfunnet vi lever i. Dette medlem er
derfor opptatt av at ABM-reformen gjennomføres. Dette medlem mener
det er viktig å fullføre konsollideringen på museumsfeltet. Ikke
bare økonomisk/administrativt, men også i forhold til å utvikle
gode driftsformer, og ta ut de synergiene bedre samkjøring bør gi.
Utvikling av felles løsninger innenfor datateknologi, kommunikasjon,
arkiv og magasin er eksempler på dette. Dette medlem vil understreke
at det fortsatt er betydelige satsinger som gjenstår før arkiv,
bibliotek og museumsfeltet reelt sett er samkjørt. Dette
medlem vil peke på at det nå er viktig å ta tak i bibliotek-
og arkivfeltet. Dette medlem mener at arkivområdet
ikke har blitt fulgt opp som forutsatt i ABM-meldingen. Viktige
deler av vår felles hukommelse er i ferd med å forvitre, og det
må settes ressurser inn ikke minst i forhold til mange mindre, ofte
private, arkiver. Dette medlem foreslår derfor en
ekstra satsing på arkiv, i første omgang gjennom ekstra bevilginger
til Landslaget for private arkiv og Rffs arkiv for folkemusikk og
folkedans.
Dette medlem er også opptatt
av den immaterielle kulturarven og vil i denne sammenheng vise til
at Norge i 2007 tiltrådte UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Dette
medlem finner det påfallende at Regjeringen i en periode
da kulturbudsjettet gjennomgår en generell oppjustering ikke finner
rom for å styrke folkekulturuttrykkene mer. Dette medlem foreslår
derfor også en økning på disse områdene. Særlig er det grunn til
å hjelpe Riksscenen for folkemusikk og folkedans i Oslo i gang,
Høyres alternative budsjett foreslår her 3 mill. kroner. Dette
medlem vil også understreke betydningen av å ta vare på
håndverkstradisjonene, ganske særlig innenfor de små og verneverdige
håndverksfagene. Dette medlem mener det er svært
viktig at denne ordningen bygges ut og gjøres permanent.
Dette medlem viser til at vi
nå har vært gjennom Regjeringen utropte kulturelle mangfoldsår. Dette
medlem har notert seg at Regjeringen gjennom klare føringer
i tildelingsbrevene påla de statlig finansierte institusjonene deltagelse
i dette. Dette medlem mener dette er en instrumentell
tilnærming som på en uheldig måte griper inn i forhold til institusjonenes
frie stilling. Dette medlem viser også til at "Mangfoldsåret"
først og fremst har vært relatert til kulturuttrykk fra innvandrermiljøene,
og at prosjektet slik sett først og fremst har spilt en rolle i
forhold til integrering. Dette medlem mener dette
er en for snever tilnærming. Dette medlem mener mangfold
i kulturlivet først og fremst oppnås dersom man bidrar til at vi
i Norge opparbeider et tolerant samfunn med et generelt klima for
mangfold i sin alminnelighet. Dette krever først og fremst kunnskap
og mangfold i forhold til ressurser, kilder til økonomi og stor bredde
blant beslutningstagere.
Dette medlem mener det er viktig
å ta inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette medlem mener
de kulturelle bidragene nye landsmenn bidrar med er en viktig berikelse
for norsk kulturliv. Dette medlem mener derfor det
er viktig å stimulere de initiativer som kommer fra innvandrermiljøene
selv og bidra til at disse får utviklingsmuligheter og blir synliggjort i
det offentlige rom. Dette medlem har derfor foreslått
ekstra bevilgninger til institusjoner som Nordic Black Theatre og
Stiftelsen Cosmopolite.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene innenfor
det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Dette
medlem vil derfor styrke en rekke frie grupper samt institusjoner
og ordninger med særlig betydning for dette feltet. Dette
medlem har derfor foreslått å styrke basisfinansieringen
for frie scenegrupper og instanser som arbeider med utvikling av
ny norsk dramatikk så som Det Åpne Teater og Norsk dramatikkfestival.
Dette medlem er opptatt av at
litteratur gis god formidling. Høyre har derfor i sitt alternative budsjett
gått inn for å bygge ut innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur
med to nye satsinger henholdsvis innenfor lettlest litteratur og
med sikte på læresteder i utlandet som underviser i norsk.
Dette medlem viser til at gjennomføringen
av opprettelsen av det nye filminstituttet nå i all hovedsak er
gjennomført. Dette medlem vil minne om at Høyre da
saken ble behandlet la betydelig vekt på den regionale utviklingen
på filmområdet ut fra behovet for maktspredning innenfor norsk film. Dette
medlem mener det fortsatt er langt igjen før dette behovet
er imøtekommet.
Dette medlem mener det er på
høy tid med en grunnleggende gjennomgang av virkemidlene innenfor
mediepolitikken. Dagens virkemiddelapparat ble utviklet i en tid
svært forskjellig fra vår virkelighet. Eksempelvis før Internett
ble tilgjengelig. Dette medlem mener produksjonstilskuddet
i pressestøtten gradvis bør trappes ned. Dette medlem mener
et nytt virkemiddelapparat bør støtte opp under nye initiativer
og bidra til et mer dynamisk mediefelt. Viktige elementer i dette
bør være stor grad av tilgang for brukere og innholdsleverandører. Like
vilkår mot brukerne og gode fungerende konkurranseforhold aktørene
imellom. Dette medlem mener det er særlig maktpåliggende
at aktørene i markedet får klare signaler om at det fra politisk
hold vil bli stilt store krav til "åpenhet" i løsningene etter hvert
som den tekniske utviklingen gjør det faktisk mulig. Dette medlem viser
til Høyres krav om at åpne løsninger innenfor TV-distribusjon nå
blir utredet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 3 | Høyre |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 116 484 | 106 484 (-10 000) |
314 | | Kultur
og samfunn | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 500 | 8 500 (+3 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 80 | Herreløs arv til
frivillige organisasjoner | 0 | 3 000 (+3 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 901 | 53 901 (+14 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 83 815 | 86 815 (+3 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 742 191 | 749 191 (+7 000) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 370 | 10 370 (+3 000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 104 452 (-160 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 6 906 630 | 6 769 630 (-137 000) |
| | | | |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 022 244 | 1 022 244 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 5 884 386 | 5 747 386 (-137 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ, samt Budsjett-innst. S. nr. 1(2008–2009)
der satsinger under ramme 3 ble foreslått økt med 18 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem mener kunst og kultur
har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette
medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer
til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen
skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele
landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som
styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye
kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken
må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at
deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte
og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
gi et løft for kirkens kulturarbeid og viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 7,5 mill. kroner
til dette formålet. Dette medlem understreker betydningen
av å sikre videre drift av Kulturkirken Jacob.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og viser til
Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge
ytterligere 12 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid,
samt å doble aktivitetsstøtten til kor.
Dette medlem viser til frivillige
organisasjoners arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale
bakkenettet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Frikanalen utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Regjeringens
løfter om avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige
organisasjoner, er erstattet med upresise løfter om en generell
opptrapping av tilskudd til frivilligheten. Dette medlem mener det
er nødvendig med avklaringer i denne saken, og at det nå må komme
på plass et system som fritar frivillige organisasjoner for den
belastningen de påføres som følge av moms på varer og tjenester. Dette
medlem mener Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 må legge fram et opplegg som kan etableres fra og med 2010. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der regjeringspartiene
nok en gang går imot forslag som har til hensikt å sørge for fortgang
og avklaring i saken om frivillige organisasjoners utgifter til
merverdiavgift.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener barn og unge
skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes
økonomi. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes
en ny tilskuddsordning som skal bidra til flere gratisplasser i
de kommunale kulturskolene. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil peke på det
økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne
som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal
styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette
medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene
ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene
trenger et løft. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
4 mill. kroner til distriktsoperaene.
Dette medlem mener det er kritikkverdig
at det ennå ikke er etablert en støtteordning for privatarkiv, og Dette
medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilges 2 mill. kroner til dette.
Dette medlem har gjennom kapitler
og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.
Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville
følgende områder blitt styrket utover Regjeringens forslag:
| | | mill. kroner |
Kap. 315 | Post 75 | Friplasser i kulturskolene
| 10,0 |
Kap. 315 | Post 72 | Frivillig arbeid
blant barn og unge (Frifond) | 11,0 |
Kap. 315 | Post 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 1,0 |
Kap. 315 | Post 75 | Inkluderings-
og fattigdomstiltak i frivillige organisasjoner | 2,0 |
Kap. 315 | Post 79 | Frikanalen | 1,0 |
Kap. 320 | Post 74 | Orkestertilbud
for barn og unge | 1,0 |
Kap. 320 | Post 1 | Kulturaktiviteter
i kirken | 4,0 |
Kap. 320 | Post 74 | Aktivitetsmidler
for kor | 1,0 |
Kap. 320 | Post 74 | Musikk i fengsel
og frihet | 0,5 |
Kap. 323 | Post 55 | Festivalstøtte
| 1,5 |
Kap. 323 | Post 78 | Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival | 1,0 |
Kap. 323 | Post 78 | Dissimilis | 1,0 |
Kap. 324 | Post 73 | Region- og distriktsopera
| 4,0 |
Kap. 326 | Post 78 | Støtteordning
for privatarkiv | 2,0 |
Kap. 329 | Post 78 | Landslaget for
lokal- og privatarkiv | 0,5 |
Kap. 334 | Post 78 | Barnevakten | 1,0 |
Kap. 326 | Post 78 | Kristent arbeid
blant blinde (KABB) | 1,5 |
Kap. 320 | Post 74 | Kulturkirken Jacob | 1,0 |
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling
27. november 2008. Kristelig Folkepartis prioriteringer fremgår
av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009), samt tabellen nedenfor.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 3 | KrF |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | 35 000 | 46 000 (+11 000) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 1 132 | 3 132 (+2 000) |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og fattigdomstiltak | 4 000 | 16 000 (+12 000) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 10 132 | 11 132 (+1 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 53 322 | 57 322 (+4 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk
kulturråd | 177 125 | 179 625 (+2 500) |
| 79 | Til disposisjon | 27 417 | 417 (-27 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 114 969 | 116 469 (+1 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 83 815 | 85 815 (+2 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 73 | Region- og distriktsopera | 43 640 | 47 640 (+4 000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 102 095 | 103 595 (+1 500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 370 | 9 870 (+2 500) |
334 | | Film-
og medieformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 458 | 25 458 (+1 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 6 906 630 | 6 924 630 (+18 000) |
| | | | |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 022 244 | 1 022 244 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 5 884 386 | 5 902 386 (+18 000) |
Komiteens medlem fra Venstre,
Trine Skei Grande, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 6 022 586 000 kroner under rammeområde
3, som er 138 200 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur
samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt
samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill
mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere
og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser
og basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem mener at det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og kultur –
først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og
kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende
kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved
å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner.
Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere
lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill
mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Norsk kulturliv skal ikke bare finansieres av
det offentlige, og Venstre er positiv til alternative måter for
hvordan man kan øke privat finansiering av norsk kultur. Særlig
er dette viktig i økonomiske nedgangstider.
Dette medlem vil peke på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom,
i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet
for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette
medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken
og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene
skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne
ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre
er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske.
Dette medlem viser til at Norge
har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under
stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette
medlem mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk,
litteratur og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke
språkets betydning for kultur og identitet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av arbeidet med å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige. Dette medlem har
merket seg at Regjeringen fortsatt ikke har kommet med noen avklaringer
vedrørende momsregelverket for frivillig sektor, og mener at Regjeringen
må komme tilbake med et helhetlig opplegg for dette i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner –
både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne
forbindelse bl.a. til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
under rammeområde 13 foreslås å tilføre Norsk kulturminnefond 200
mill. kroner.
Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom
et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som
kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette
medlem mener også det er svært viktig å komme i gang med
utviklingen av en plan for samlingsforvaltning og formidling innenfor
museumssektoren, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil videre fremheve
betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig
at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis
økonomisk rom for aktivitet, og i Venstres alternative statsbudsjett
foreslås det derfor å bevilge 2 mill. kroner til organisasjonenes
arbeid på feltet, samt Riksscenen. I budsjettalternativet foreslås
det også 1 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar.
Videre vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes
store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye
av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet,
og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke
arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med
0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til
senterets arkiv. Samlet satsingen på folkemusikk og -dans i Venstres
alternative statsbudsjett vil innebære en styrking av feltet med
3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Oslo
Internasjonale Kirkemusikkfestival siden oppstarten i 2003 har utviklet
seg i positiv retning både musikalsk og organisatorisk, og i dag
fremstår som ledende i sitt slag i landet. Likevel har denne festivalen
et langt mindre budsjett enn festivaler det er naturlig å sammenligne
seg med, og således har begrensede økonomiske rammer. Etter dette medlems mening
er det behov for at festivalen skal få større økonomisk forutsigbarhet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne
bakgrunn foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til festivalen over
kap. 323 post 78.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt
for kunnskap og informasjon. Dette medlem viser til
at det i påvente av den varslede stortingsmeldingen om bibliotek foreslås
å bevilge 18,2 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet
i Venstres alternative statsbudsjett. Summen skal blant annet fordeles
på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek (3,2 mill.
kroner), investeringsprogram for biblioteklokaler (5 mill. kroner)
og kompetanseutvikling for ansatte (10 mill. kroner).
Dette medlem ønsker på generelt
grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet
skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning,
og for å lære seg å lære. Dette medlem har med interesse
merket seg at Regjeringen i St. prp. nr. 1 (2008–2009) varsler igangsettelsen
av et eget program for skolebibliotekutvikling. Dette medlem er
imidlertid også opptatt av å sikre skolebibliotekene har et godt
og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfellet pr. i dag.
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur garanterer
pr. i dag innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel
av barne- og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir
pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til
skolebibliotekene i grunnskolen. Ifølge SSB eksisterer det om lag
3 100 barne- og ungdomsskoler i Norge. Av disse har enkelte bibliotek
en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides
til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det måtte kjøpes inn om lag
2 500 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag, noe som forutsetter
en økt bevilgning på 39 mill. kroner pr. år.
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne
garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir
fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir
fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning,
nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning.
Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne
ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det
er pr. i dag totalt om lag 453 videregående skoler. Om lag 55 av
disse får allerede pr. i dag bøker fra innkjøpsordningene etter
søknad. Totalt vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne
til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner pr. år.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner
for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte alle
skolebibliotek i grunn- og videregående skole.
Tilsvarende ønsker dette medlem å
øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning
for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays,
biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold
til Regjeringens forslag vil det kunne kjøpes inn inntil 67 titler
i 2009, jf. svar på spørsmål nr. 190 fra finanskomiteen/Venstres
fraksjon av 30. oktober 2008, noe dette medlem mener
er for lite. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 6,8
mill. kroner, noe som muliggjør at det kan bli kjøpt inn inntil
100 sakprosatitler i 2009.
Dette medlem mener det er viktig
å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider
er dette spesielt viktig. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 10,6 mill.
kroner til 50 nye arbeidsstipend.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås å bevilge 5 mill.
kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte
kulturuttrykkene disse representerer.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet varsler
at de vil gjennomgå forskriften om stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, bl.a. med sikte på å vurdere og inkludere kunstutdanninger
som i dag ikke omfattes av forskriften. Det tas ifølge budsjettproposisjonen sikte
på at en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres
våren 2009. Dette medlem er kjent med at scenografistudentene ved
Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) ikke omfattes av gjeldende forskrift,
til tross for at tilsvarende utdanninger omfattes av denne, jf. Dokument
nr. 15:974 (2007–2008). Dette har som konsekvens at avgangsstudentene
ved scenografiutdanningen ved KHiO våren 2008 ikke fikk stipend
basert på gjennomført kunstutdanning, noe dette medlem finner
urimelig all den tid de ville mottatt et slikt stipend dersom de
var studenter ved for eksempel scenografiutdanningen ved Høgskolen
i Østfold. Dette medlem viser til at det på den bakgrunn
er foreslått å bevilge 0,3 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett
slik at også disse studentene vil kunne få stipend basert på gjennomført
kunstutdanning.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke kunnskapen rundt frivillighetens rolle og betydning
i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet
til frivillighet. Dette medlem har merket seg at
det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt
en relativt beskjeden bevilgning knyttet til dette forskningsprogrammet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner, noe
som også er i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap.
Dette medlem viser videre til
arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål
og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde-
og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette
medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig
prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil vise til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til
friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner med 20 mill.
kroner. Dette medlem viser i denne forbindelse til
at det også foreslås en økning til friluftstiltak og -formål over
rammeområde 13 i Venstres alternative statsbudsjett, slik at samlet
bevilgning til friluftstiltak og -formål utover Regjeringens forslag
utgjør 60 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne
ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre
er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle
institusjonene, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til disse med 6 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for
Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela – Stiftelsen
Horisont og Nordic Black Theater til gode.
Dette medlem viser til Regjeringens
gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført
økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på
denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner
til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør
være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for
eldre. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å fjerne denne
bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med forslaget
i samme budsjettalternativ om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak
rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk
Pensjonistforbund.
Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt
kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen
følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det i tillegg til ovenstående foreslås en
styrking av følgende tiltak utover Regjeringens forslag:
Sikre videre fremdrift
i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivvás Sámi Teáhter:
3 mill. kroner.
Oppstartsbevilgning knyttet til Samisk
kunstmuseum i Karasjok: 3 mill. kroner.
Sikre kammerorkesteret Oslo Camerata driftstilskudd
og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.
Forberedelse til 150-årsmarkeringen for
Knut Hamsuns fødsel i 2009: 0,5 mill. kroner.
Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010:
0,5 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne
skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare
på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt
mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde
allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk
språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster
et særlig ansvar for et variert programtilbud. Dette medlem vil
understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK
som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering
er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet
enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at
dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant
annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand,
og ønsker andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster
på enn dagens lisens.
Dette medlem støtter ordningen
med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i Presse-Norge. Venstre ønsker imidlertid på sikt en
omlegging og endring av dagens pressestøtte, slik at ingen enkeltaviser
får uforholdsmessig mye støtte og slik at støtten vris i retning
av lokalaviser og nye medier.
Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet
2009 ble nedstemt under finansdebatten 27. november 2008. Venstre
foreslo at rammeområde 3 ble satt til 6 022 586 000 kroner, noe
som innebar en økning på138 200 000 kroner i forhold til Regjeringens
forslag, jf. tabell og merknader under.
På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre
hvordan Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt
på rammeområde 3. Dette medlem ønsker innenfor vedtatt
ramme å redusere statsrådens disposisjonskonto på kap. 320 post
79 med 21 mill. kroner, og tilsvarende å bevilge ytterligere til følgende
formål, jf. tabell og merknader under:
1 mill. kroner for
å styrke forutsigbarheten for kammerorkesteret Oslo Camerata.
1 mill. kroner til utvikling av ny norsk
dramatikk ved Det Åpne Teater.
1 mill. kroner for å sikre drift av Kulturkirken
Jacob.
0,5 mill. kroner til etablering av Ungdomsfabrikken
som permanent kulturtilbud for unge i Oslo.
3,0 mill kroner til diverse tiltak ved
Riksscenen.
0,5 mill. kroner for å forbedre rammevilkårene for
Kulturentusiastene.
4 mill. kroner til styrking av region-
og distriktsoperaene.
2 mill. kroner til restaurering av Aulestad
i forbindelse med Bjørnson-året 2010.
1 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen
ved Sjøfartsmuseet i Bergen.
1 mill. kroner til kartlegging av rehabiliteringsbehovet
ift. kulturminner.
3 mill. kroner til styrket innsats mht.
lokale og private arkiver.
3 mill. kroner til styrket regional filmsatsing, bl.a.
Film 3, Fuzz, Filmcamp.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 3
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
3 | A, SV, Sp | Venstres alternative budsjett | Venstre justert ift. ramme |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | 35 000 | 43 000 (+8
000) | 35 000 (0) | 43 000 (+8 000) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 10 132 | 10 132 (0) | 33 632 (+23
500) | 10 132 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 53 | Samiske kulturformål | 61 993 | 61 993 (0) | 67 993 (+6
000) | 61 993 (0) |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd | 177 125 | 178 375 (+1
250) | 183 925 (+6
800) | 180 625 (+3 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 794 | 29 794 (0) | 25 794 (-4
000) | 29 794 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 27 417 | 24 667 (-2
750) | 27 417 (0) | 6 417 (-21 000) |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 72 | Stipend basert
på gjennomført kunstutdanning | 14 891 | 14 891 (0) | 15 191 (+300) | 14 891 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m. | 107 244 | 107 244 (0) | 117 844 (+10
600) | 107 244 (0) |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 83 815 | 83 815 (0) | 88 815 (+5
000) | 87 315 (+3 500) |
324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 61 485 | 61 485 (0) | 66 485 (+5
000) | 61 485 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 43 640 | 43 640 (0) | 43 640 (0) | 47 640 (+4 000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv,
bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 291 | 65 291 (0) | 70 291 (+5
000) | 65 291 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 405 080 | 405 080 (0) | 405 080 (0) | 407 080 (+2 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 139 114 | 139 114 (0) | 200 914 (+61
800) | 139 114 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 102 095 | 102 095 (0) | 120 295 (+18
200) | 102 095 (0) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 742 191 | 743 691 (+1
500) | 742 191 (0) | 743 191 (+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 54 435 | 54 435 (0) | 54 435 (0) | 55 435 (+1 000) |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 370 | 7 370 (0) | 7 370 (0) | 10 370 (+3 000) |
334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 73 | Regional filmsatsing | 37 296 | 37 296 (0) | 37 296 (0) | 40 296 (+3 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 6 906 630 | 6 914 630 (+8
000) | 7 044 830 (+138
200) | 6 914 630 (+8 000) |
| | | | | | |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 022 244 | 1 022 244 (0) | 1 022 244 (0) | 1 022 244 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 5 884 386 | 5 892 386 (+8 000) | 6 022 586 (+138 200) | 5 892 386 (+8 000) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være mulig
å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette
kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i
den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge
av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få
færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Kultur- og kirkedepartementets
driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk.
Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som
står i fare for å utløse spilleavhengighet, skal ikke igangsettes eller
skal alternativt stoppes. Med utgangspunkt i Handlingsplanen mot
pengespillproblemer, som ble vedtatt i 2005, er det gjennomført
en befolkningsundersøkelse av spilleadferd og spilleproblemer. Denne
undersøkelsen ble utført av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet. Undersøkelsen
ble utformet slik at resultatene var sammenliknbare med resultatene
fra befolkningsundersøkelsen utført av SIRUS i 2002. Resultatet
viser at det ikke var endringer i spilleavhengigheten i befolkningen.
En informasjonskampanje mot gambling, spesielt rettet mot ungdom
og yngre voksne, ble også igangsatt i 2006. Lotteri- og stiftelsestilsynet
har også etablert nettstedet www.spillansvarlig.no. Hjelpelinjen
for spilleavhengige har vært et permanent tilbud siden 1. januar
2005.
Komiteen vil understreke at spilleavhengighet fortsatt
er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser,
kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor
grad finansieres fra Norsk Tippings spilleoverskudd, som nedfelt
i Handlingsplanen mot pengespillproblemer. Komiteen mener
at det i forbindelse med utplassering av nye spilleautomater bør
føres et spesielt tilsyn med disse for å kartlegge om de fungerer
etter intensjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn,
uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk
ledelse. Tilsynet bør advares mot å ensidig tro at enhver begrensing
i spillmarkedet er et effektivt virkemiddelet for å bekjempe spilleavhengighet.
Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de
reduserer omfanget av spill. Det er viktig å inngå nærmere samarbeid
med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen
av hva som er effektive, og hva som ikke er effektive virkemidler
økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir
svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal
bekjempe spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og
glede for de som ikke er avhengige, eller i faresonen for å bli
det.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd
til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet
og et virksomt marked for spilltjenester.
Disse medlemmer merker seg også
at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for tilsynet å følge
med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå
kontrollerer det meste av spillmarkedet.
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 202 fra Stortingets finanskomité til statsbudsjettet 2009, datert
8. oktober 2008, med svar fra Finansdepartementet. Det har vært
en offentlig debatt rundt pengespill på Internett. Noen mener at slikt
spill i større grad enn andre spill er avhengighetsskapende, uten
at det har blitt fremlagt dokumentasjon på dette. Det har heller
ikke blitt dokumentert at nettspill er mer avhengighetsskapende
avhengig av hvem som tilbyr spillene. Disse medlemmer mener
at det er rimelig at de organisasjoner som ikke ønsker å motta midler
fra nett- og mobilspill i regi av Norsk Tipping tilbys en ordning
hvor alle tilskudd reduseres med 10 pst.. Disse medlemmer vil anbefale
Organisasjonen for amatørteatrene, Norsk musikkråd, Norsk skuespillerforbund
og Organisasjonen for bildende kunstnere å gjøre ordningen kjent
for sine medlemmer.
Disse medlemmer foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen legge opp til en
ordning hvor tiltak som får tippemidler kan få redusert tilskuddet
med en andel som tilsvarer Norsk Tippings inntekt fra nettspill."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det i et åpent samfunn
skal være størst mulig frihet for den enkelte borger innenfor grenser
som fellesskapet setter. Disse medlemmer har som
utgangspunkt at det er forskjell på det man ikke liker og det man
vil forby, og er motstandere av en generell forbudslinje overfor
aktiviteter som er uønsket eller mindre ønsket av samfunnsfellesskapet.
Dette vil etter disse medlemmers mening ofte kunne
føre til større skader for både individ og fellesskap enn om det offentlige
fastsetter en fornuftig balanse mellom kontroll og frihet for borgerne.
Dette er også et bærende prinsipp for disse medlemmers tilnærming
til spillpolitikken.
Disse medlemmer mener at et av
hovedproblemene med dagens spillpolitikk er mangelen på helhetlig
tenkning. Mange av elementene i spillpolitikken sees på som løsrevet
fra en større sammenheng og blir behandlet deretter, parallelt med
at det skjer en kontinuerlig utvikling innenfor spillmarkedene som
aktualiserer viktigheten av politisk debatt og det å anlegge et
bredt og helhetlig perspektiv mht. dette feltet. Disse medlemmer ønsker
derfor en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken som også bør
drøfte Norsk Tippings rolle, oppgaver og fremtidige innretning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk og fremtidige
utfordringer knyttet til denne."
Disse medlemmer vil videre uttrykke
sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen til
frivillig sektor, og mener at frivilligheten i størst mulig grad
skal styre seg selv og at staten må legge til rette for at frivilligheten
kan skape sine egne inntekter. Disse medlemmer vil
ha en sterk frivillig sektor, og vil sikre frivilligheten en reell
mulighet til å hente inntekter fra andre ting enn spill. Blant annet
må det bli lettere for frivillige organisasjoner, spesielt små lag
og foreninger, å arrangere mindre lotterier.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for å forenkle og gjøre spill og lotterier mer konkurransedyktig
for en rekke andre aktører enn Norsk Tipping AS. Tilgjengelighet
til kommisjonærnettverket er i den sammenheng av betydning. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om å åpne kommisjonærnettverket for andre aktører enn Norsk
Tipping AS."
"Stortinget ber Regjeringen om en full gjennomgang
av rammevilkårene for drift av lotterier og fremme forslag om endringer
i lotteriloven for å sikre bedre utnyttelse av det potensialet som
ligger i lotterivirksomheten."
Disse medlemmer mener videre
at et lisenssystem for pengespill på Internett er bedre egnet til
å forebygge spilleavhengighet og kriminalitet enn ulike varianter
av forbud. Disse medlemmer er imidlertid åpne for
å prøve ut en kombinasjon av lisenssystem og andre typer reguleringer,
jf. Innst. O. nr. 19 (2008–2009).
Disse medlemmer vil samtidig
understreke at regulering av nettspill ikke bare kan skje i en nasjonal
sammenheng, men at Norge bør ta initiativ for å få til et bredt
internasjonalt samarbeid med hensyn til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser med uro på utviklingen der det den siste
tiden har vært en kraftig økning i internettspill, blant annet nettpoker.
Dette er særlig urovekkende fordi mange barn
og unge har lett tilgang til slike spill. Selv om regulering av
internettspill er krevende, all den tid mange gamblingselskaper
opererer fra utlandet, mener dette medlem det er
nødvendig med tiltak for å redusere bransjens innpass i det norske
markedet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
allerede i 2006 lanserte muligheten for å forby kortselskapene å
formidle transaksjoner til nettgamblingselskaper, jf. Dokument nr.
8:91 (2005–2006). Dette medlem er positiv til at
Regjeringen nå har fulgt opp dette forslaget, jf. Ot.prp. nr. 80
(2007–2008).
Dette medlem mener imidlertid
at dette tiltaket ikke er nok alene, all den tid regelverket knyttet
til betalingsrestriksjoner kan omgås blant annet ved at betaling
kan skje via utenlandske konti. Dette medlem mener
derfor myndighetene også må vurdere andre tiltak for å hindre de sosialpolitiske
konsekvensene av pengespill på Internett. Dette medlem viser
til Innst. O. nr. 19 (2008–2009) der dette medlem,
med henvisning til andre lands praksis, tar til orde for at en også
i Norge bør få en vurdering av eventuell filtrering av utenlandske
nettspillselskaper. Dette medlem mener dette kan
gjøre det vanskeligere for spillselskapene å komme inn på det norske
spillmarkedet.
Dette medlem mener videre det
er svært uheldig at gamblingselskaper fritt kan reklamere for pengespill
på norske TV-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules
gjennom omfattende reklame fra TV-kanaler som fra utlandet retter
seg mot Norge. Et viktig tiltak for å svekke bransjens markedsandeler,
samt å hindre rekruttering av nye spillere, vil være å fjerne denne
reklamen. Dette medlem mener Regjeringen må arbeide
aktivt overfor myndighetene i avsenderland, med formål å fjerne
reklame for internettgambling i sendinger som er rettet mot Norge. Dette
medlem viser i den forbindelse til at det er etablert prosedyrer
i EU/EØS-området nettopp med det formål å avdekke, og eventuelt
fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er
direkte rettet mot dette landet.
Dette medlem er kjent med at
departementet har forlenget oppstillingstillatelsene for bingoautomater. Dette
medlem er svært overrasket over dette og mener det er kritikkverdig
at oppstillingstillatelsene forlenges. Flere fagmiljø og pårørendeorganisasjoner
anser bingoautomatene for å være svært aggressive, og dette medlem mener
bingoautomatene må fjernes fra markedet. Dette medlem mener
videre det er helt uakseptabelt at enkelte politiske parti har betydelige
inntekter fra bingoautomater.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bingoautomatene
fjernes fra markedet."
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen bevilger nesten 26 mill. kroner til kulturtiltak
som knyttes opp mot definerte samfunnsmål. I strategien som skisseres
i statsbudsjettet skal bevilgningen blant annet gå til en rekke
tiltak som er beskrevet i handlingsplan for kultur og næring fra
2007. Viktige samarbeidstiltak mellom Norge og Russland får også
tilskudd fra dette kapitlet, i likhet med kulturprosjekter som skal fremme
helse og trivsel på arbeidsplassen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, er fornøyd med at
Regjeringen viderefører satsingen på Den kulturelle spaserstokken
med kulturtiltak for eldre.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers merknader vedr. Den
kulturelle spaserstokken under kap. 314 post 76 og kap. 320 post
78.
Komiteen er tilfreds
med at det i 2007 ble lagt fram en handlingsplan med flere tiltak
for å utvikle den næringsmessige siden av kulturfeltet. Komiteen er
fornøyd med at det forslås en økning på Kultur- og kirkedepartementets
budsjett for 2009 til dette formål. Komiteen har
merket seg at det også er satt av midler til kultur-og næringsformål
over andre departementers budsjetter.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er svært viktig å bygge opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon
i Norge. Dette medlem mener "Forum for kultur og
næringsliv" kan tjene som grunnlag for dette. Dette medlem viser
til Høyres budsjettforslag der det bevilges 3 mill. kroner utover
Regjeringens forslag til dette formålet.
Komiteen er glad for
at Regjeringen har satt av midler fra flere departementers budsjetter
spesielt innrettet på kultursamarbeid i nord mellom Russland og
Norge. Komiteen vil peke på at slikt samarbeid har
lange tradisjoner i nordområdene, og at både institusjoner og frilanskunstnere
har deltatt i dette. Komiteen vil imidlertid understreke
at samarbeid på tvers av landegrenser i nord ofte inkluderer kunstnere
og kulturaktører også i andre land på Nordkalotten, og legger til
grunn at dette hensynet ivaretas i tildelingene fra denne posten. Komiteen er fornøyd
med de prosjektene som er kommet med på budsjettet for 2009, og
vil spesielt peke på det banebrytende arbeidet som kunst-og kulturutviklingsselskapet
Pikene på broen i Kirkenes står for, både bilateralt mellom Norge
og Russland og i en bredere internasjonal kontekst.
Komiteen er fornøyd
med at det er satt av midler på Kultur- og kirkedepartementets budsjett
til et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet, Helse- og
omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med tanke
på å fremme en dialog mellom kulturliv og arbeidsliv. Komiteen ser
positivt på at det legges opp til å konkretisere tiltak som kulturlivet kan
løfte fram i et samspill med arbeidslivet, spesielt knyttet til
målene for et inkluderende arbeidsliv (IA).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, støtter Regjeringens
videreføring av Den kulturelle spaserstokken. Flertallet ser
det som viktig at eldre mennesker får tilgang til kulturopplevelser på
linje med andre. Den kulturelle spaserstokken er etter flertallets mening
et målrettet tiltak som kan realisere dette, særlig i forhold til
grupper av eldre som ikke så lett har tilgang til ordinære kulturtilbud. Flertallet vil
understreke at det også må være et mål å legge til rette for at både
eldre og andre grupper kan benytte seg av de generelle kulturtilbudene
som finnes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser i denne forbindelse til disse partiers
alternative statsbudsjett hvor det tas til orde for å fjerne denne
bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med forslaget
i samme budsjettalternativ, om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak
rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk
pensjonistforbund, over kap. 320 post 78.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Finansdepartementets omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, der det bl.a. heter:
"Regjeringen vil øke satsingen på frivillig sektor i
årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag
vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor.
Regjeringen
ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner over noen
år. I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor
i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling
til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor
statsbudsjettet."
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at utgangspunktet
for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige
organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer er kjent med
at en samlet frivillig sektor framholder innføring av fullt momsfritak
for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste spørsmålene
for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser framover. Disse medlemmer er
oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører at dagens regime
pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en
størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene
mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten
i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil også påpeke
at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende
hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer
i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) der regjeringspartiene nok en gang gikk imot
forslag som har til hensikt å sørge for fortgang og avklaring i
saken om frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2008–2009) hvor disse partier fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 legge fram et opplegg for å frita frivillige
organisasjoner for momsbelastningen knyttet til innkjøp, som kan etableres
fra og med 2010."
Disse medlemmer mener at kap.
315 post 70 bør omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de
frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene
som følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem
en egen sak om momsfritak for frivillige lag og organisasjoner."
Komiteen merker seg
at Regjeringen i bevilgningsforslaget for 2009 legger opp til en
ytterligere økning i antallet frivillighetssentraler, i tråd med
St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle, samt en økning
i tilskuddet til den enkelte frivillighetssentral. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at frivillighetssentralene
har gjort det enklere for flere å delta i frivillig arbeid. Sentralene
engasjerer mange til lokal frivillig innsats, og representerer en
aktiv og engasjerende holdning kombinert med konkrete oppgaver knyttet
til frivilliges ønsker og interesser.
Komiteen viser til utredningen
"Sivile eierformer" fra Institutt for Samfunnsforskning. Komiteen registrerer
de funn som framkommer i rapporten, og som på en del punkter peker på
utfordringer knyttet til ulike eierstrukturer i frivillighetssentralene
og varierende grad av måloppnåelsen blant frivillighetssentralene. Komiteen vil
understreke at frivillighetssentralene ikke må intervenere i driften
av frivillige organisasjoner, eller forsøke å overta aktivitetene
til lag og organisasjoner lokalt. Komiteen viser
til retningslinjene for frivillighetssentraler, der samspill mellom
det offentlige og frivillige aktører lokalt er vektlagt.
Komiteen mener på denne bakgrunn
det kan være grunn til å videreføre arbeidet med å sikre et positivt
samarbeid og samvirke mellom de respektive frivillighetssentralene
og de frivillige lag og organisasjoner lokalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det treårige
prosjektet NaKuHel-møteplasser. Flertallet mener
dette er et godt prosjekt og i tråd med intensjonene om å etablere
møteplasser lokalt, der ulike kulturaktiviteter er instrumentet i
et helsefremmende og forebyggende arbeid.
Komiteen viser til
behandlingen av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet for alle,
Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der en samlet komité understreker
betydningen av å øke grunnstøtten til frivillige organisasjoner. Komiteen mener
økt grunnstøtte vil gi organisasjonene større handlingsrom til å
iverksette aktiviteter i tråd med egne prioriteringer og vedtatte
planer, og en nødvendig grad av forutsigbarhet.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. I (2008–2009) og foreslår å øke bevilgningen over kap. 315 post
72 med 8 mill. kroner utover bevilgningsforslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å støtte opp om frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettopplegg
der Frifond foreslås økt med 11 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteen mener Frifond
er en meget godt fungerende ordning. Gjennom Frifond tilføres de lokale
lagene, og uavhengige grupper, midler direkte til aktivitet uten
innholdsmessige føringer utover det som følger av dagens deling
mellom paraplyorganisasjonene og at midlene er rettet inn mot barn
og unge. Komiteen mener denne friheten er en viktig
kvalitet det er riktig å videreføre.
Komiteen vil også påpeke at det
er viktig at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv,
gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til
disse partiers merknad vedrørende Frifond i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 39 (2006–2007).
Disse medlemmer viser videre
til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således
er sårbar mht. endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i
Norsk Tippings overskudd. Etter det disse medlemmer kjenner
til vil overskuddet fra de nye automatene i 2010 være betydelig
mindre enn tidligere antatt, noe som også vil få konsekvenser for
overføringene til Frifond-ordningen. For at Frifond-ordningen ikke
skal tape på endringer i tipperegimet legger disse medlemmer til
grunn at bevilgningen over statsbudsjettet vil øke tilsvarende,
og ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget vedrørende
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at registeret åpnes for innregistrering 2. desember 2008
og settes i ordinær drift 2. januar 2009. Flertallet vil
understreke at etablering av et register ikke representerer en gevinst
i seg selv. Flertallet viser til merknader i Innst.
O. nr. 93 (2006–2007) der dette flertallet understreker at etableringen
av registeret i praksis må innebære en forenklet rapportering og
mindre byråkrati. Dette vil, etter flertallets mening,
gi de frivillige organisasjonene mulighet til å bruke mer av sine
ressurser til å drive aktivitet lokalt, og sikre et mer effektivt
og smidig forhold mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor. Flertallet viser
til Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der dette flertallet uttaler følgende:
"Flertallet vil peke på at frivillighetsregisteret
vil være et nyttig redskap i håndteringen av en ny merverdiavgiftsordning."
Flertallet støtter dette.
Flertallet mener det må være
mulig på noe sikt for nasjonale organisasjoner i størst mulig grad
å forestå vedlikeholdet av informasjonen om sine lokale lag i registeret,
innenfor rammen av de juridiske rammer som følger av tilknytningen
til enhetsregisteret.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 93 (2006–2007), der flertallet uttrykte:
"(…) at storleiken på registreringsgebyret og avgifta
ikkje må vere til hinder for opplutning om registeret."
Flertallet er kjent med at nivået
på de foreslåtte avgiftene/gebyrene oppfattes som høyt og vil representere
en stor utgift for organisasjonenes sentralledd. Flertallet viser
til proposisjonen og omtalen av en insentivordning for å stimulere
organisasjonene til å registrere seg. Flertallet registrerer
at det er inngått avtale med Norsk Tipping som innebærer at frivillige organisasjoner
som har rett til å motta grasrotmidler fra 2. desember og ut 2009,
kan melde seg gratis inn i Frivillighetsregisteret. Flertallet mener
dette vil være et godt insitament for å få organisasjonene til å
registrere sin virksomhet, og slutter seg til tiltaket.
Komiteen vil påpeke
at dersom Frivillighetsregisteret skal kunne fylle funksjonene i henhold
til intensjonen, er det viktig at kategoriseringen reflekterer norske
forhold. Komiteen ber i den forbindelse om at departementet
fortsetter dialogen med sektoren om utbygging med ytterligere ICNPO-kategorier,
slik at funksjonaliteten ivaretar sektorens behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har ved Stortingets
behandling av frivillighetsregisteret pekt på svakheter knyttet
til organiseringen av registeret, jf. Innst. O. nr. 93 (2006–2007).
Disse medlemmer har ved Stortingets
behandling av saken vært særlig bekymret for at frivillighetsregisteret,
slik det var foreslått, ville bli for byråkratisk for små organisasjoner. Disse medlemmer tar
til etterretning at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet
på grunnlag av den da foreliggende saksfremstilling. Disse
medlemmer mener registeret må favne bredt, at det ikke skal
representere stor administrativ belastning for brukerne, og at det
må være klare besparelser i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer
m.m. Selv om registrering er frivillig for organisasjonene, mener disse medlemmer at
det i realiteten kan oppleves som en nødvendighet for organisasjonene
å være registrert, all den tid det knyttes rettigheter til dette
registeret. Disse medlemmer mener dette ytterligere
aktualiserer behovet for at registeret må favne svært bredt og at
kostnadene knyttet til registeret holdes på et minimumsnivå for medlemmene. Disse
medlemmer er kjent med at paraplyorganisasjonen Frivillighet
Norge hevder at Frivillighetsregisteret er i ferd med å iverksettes
uten at vesentlige funksjonaliteter er på plass. Disse medlemmer forutsetter
at departementet har tett dialog med frivillig sektor og at det
sørges for nødvendige tilpasninger. Disse medlemmer peker
spesielt på at det må være mulig for organisasjonene å registrere relasjon
mellom lokale lag og moderorganisasjonen, og det må være mulig for
nasjonale organisasjoner å registrere sine lokale lag under ett. Disse
medlemmer mener primært at innmelding i registeret burde
være gratis for brukerne. Når dette ikke er tilfellet forutsetter disse
medlemmer at nasjonale organisasjoner som registrerer sine
lokale lag under ett må få en betydelig rabatt på gebyret. Disse
medlemmer forutsetter at Frivillighetsregisteret utformes
slik at det reflekterer norske forhold og kan brukes som nyttig
verktøy for de frivillige organisasjonene.
Disse medlemmer viser til at
det er inngått avtale med Norsk Tipping som innebærer at frivillige
organisasjoner som har rett til å motta grasrotmidler, fra 1. desember
og ut 2009 kan melde seg gratis inn i Frivillighetsregisteret. Disse medlemmer mener
ordningen med fri innmelding ikke burde begrense seg til de organisasjonene
som har rett til grasrotmidler, men burde gjelde for alle organisasjoner
som har rett til å registrere seg i frivillighetsregisteret.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 1 mill. kroner til
insentivordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at et godt
utformet frivillighetsregister vil være et tjenlig redskap for en rekke
ordninger som kan bedre rammevilkårene for de frivillige organisasjonene.
Målsettingen må være at registeret favner svært bredt, at det ikke
representerer stor administrativ belastning for brukerne og at det
er klare besparelser i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer
osv. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av
saken om frivillighetsregisteret i juni 2007 der Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mente saken var dårlig utredet
og ønsket saken sendt tilbake til Regjeringen. Disse partiene var
da særlig bekymret for at frivillighetsregisteret slik det var foreslått
ville bli for byråkratisk for små organisasjoner, dessuten ble det
ikke godtgjort at registeret ville føre til administrative besparelser.
Disse medlemmer tar til etterretning
at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet på grunnlag av
den da foreliggende saksfremstilling, og noterer seg at Regjeringen
nå viderefører arbeidet med sikte på en etablering av registeret f.o.m.
januar 2009. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen
følger opp sine forsikringer om at registeret også vil ivareta de
små organisasjonene og at det vil være administrativt besparende
for frivilligheten. Disse medlemmer vil understreke
at registeret, slik det er tenkt innrettet, vil føre til store omkostninger
for deler av frivilligheten – spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner
som har mange lokallag og mye aktivitet, men begrensede økonomiske
ressurser.
Disse medlemmer noterer seg også
at den såkalte "grasrotandelen" i Norsk Tipping er tenkt knyttet
til frivillighetsregisteret, noe disse medlemmer er
svært kritisk til, jf. behandlingen av Ot.prp. nr. 11 (2008–2009)
og Innst. O. nr. 24 (2008–2009).
Komiteen viser til
at det er dokumentert store forskjeller i befolkningen når det gjelder deltakelse
i kulturlivet. Komiteen har merket seg at organisasjonssamfunnet
heller ikke i like stor grad rekrutterer fra alle grupper i befolkningen. Komiteen støtter
derfor forslaget i proposisjonen om at Frivillighet Norge tilstås prosjektmidler
for å styrke inkluderingsarbeidet i de tradisjonelle, norske organisasjonene. Komiteen merker
seg også at Regjeringen totalt foreslår 4 mill. kroner for å styrke
arbeidet med inkludering og fattigdom, og støtter dette.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til at proposisjonen også inneholder forslag om støtte til
pilotprosjekter med formål å bedre tilretteleggingen av frivillig
aktivitet for mennesker med utviklingshemninger, jf. post 79.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for ramme 2 der det er lagt inn
10 mill. kroner øremerket det formål å sikre at barn fra vanskeligstilte
hjem gis tilbud om fritidsaktiviteter. Tiltakene er særlig rettet mot
deltagelse i aktivitet i frivillige organisasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at alle grupper i samfunnet
har like muligheter til aktiv deltakelse i kulturlivet, blant annet
gjennom de etablerte organisasjonene. Dette medlem mener
et inkluderingsprosjekt i regi av Frivillighet Norge er et godt
tiltak, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet ut
over Regjeringens forslag.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at musikk- og kulturskoler utvikler seg i takt med det
lokale musikk- og kulturlivet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at de kommunale kulturskolene er svært
viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres
opplevelse av kunst og kultur, og for rekruttering av kulturutøvere
både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette
medlem mener alle barn og unge skal ha mulighet til å gå
på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår derfor
at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal bidra til flere
gratis plasser i de kommunale kulturskolene. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
10 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen
for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste
at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i
kommunene. Dette medlem mener at dette er en viktig
ordning som det bør satses ytterligere på. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
satsingen på musikk- og kulturskoler over kap. 225 post 71 (rammeområde
16) med 2,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og er tilfreds med at budsjettforslaget innebærer
en økning i forskningsinnsatsen på frivillighetsområdet, i tråd
med ønskene fra en samlet frivillighetssektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er også kjent med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne-
og likestillingsdepartementet vil supplere forskningsprogrammet
med inntil 2 mill. kroner pr. år i en 3-årsperiode (2008–2010).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til omtalen i proposisjonen
og støtter bevilgningsforslaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
forskningen knyttet til frivillighet med 3,5 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 315 post 79.
Komiteen viser til
proposisjonen der Regjeringen følger opp og igangsetter sentrale
tiltak varslet i Frivillighetsmeldingen. Komiteen mener at
de tiltak som foreslås igangsatt i 2009 på ulike måter vil lette
samhandlingen mellom frivillige organisasjoner lokalt, synliggjøre
verdien og kompetansen som sektoren representerer, samt føre til
økt tilrettelegging for frivillig arbeid lokalt.
Komiteen er svært tilfreds med
at det nå igangsettes et arbeid med å utvikle satellittregnskap for
å belyse den samfunnsmessige betydningen av det arbeidet som utføres
av frivillig sektor.
Komiteen vil i tillegg trekke
fram arbeidet med å utvikle frivillighetsbevis, der frivillige kan
få dokumentert den verdifulle realkompetansen som den enkelte tilegner
seg gjennom deltakelse i frivillig arbeid.
Komiteen viser til foreslått
støtte til pilotprosjekter for å finne fram til ulike lokale strategier
for å bedre samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor. Komiteen er positiv
til dette og vil understreke at målet må være å formidle gode eksempler
på hvordan kontaktpunkter mellom frivillige organisasjoner og kommunene
kan etableres og vedlikeholdes. Komiteen mener etablering
av frivillighetsråd er et godt eksempel på slike prosjekter, der
en kan høste nyttige erfaringer fra enkeltkommuner med sikte på
muligheten for en eventuell generell innføring av en slik ordning. Komiteen vil videre
understreke at det er viktig at kommunene bruker frivillig sektor
aktivt i forbindelse med planarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse
partier i forbindelse med behandlingen av skatte- og avgiftsopplegget
for 2009 foreslo at såkalt herreløs arv skal tilfalle frivillige
og/eller ideelle organisasjoner i stedet for statskassen, jf. Innst.
O. nr. 1 (2008–2009). For 2009 er det anslått at dette vil bidra med
om lag 3 mill. kroner til frivillige og/eller ideelle organisasjoner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at "Frikanalen" nå er klar for åpning. Dette medlem viser
til fjorårets budsjett der Høyre foreslo at herreløs arv skulle
tilfalle driften av denne. Dette medlem mener fortsatt
dette ville ha vært en god ordning og bemerker at dette i inneværende
år hadde bidratt med anslagsvis 3 mill. kroner utover den faste
bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til etableringen av Frikanalen, som skal
være et ikke-kommersielt fjernsynstilbud i det digitale bakkenettet. Disse
medlemmer deler målsettingen om at frivillige organisasjoner
skal få sendetid på rimelige vilkår, men mener Regjeringens satsing ikke
står i forhold til ambisjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Frikanalen med ytterligere
1 mill. kroner.
Komiteen viser til
arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med
friluftsformål og tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold
til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig.
Komiteen viser til St.meld. nr.
39 (2006–2007) der det understrekes at bl.a. friluftslivsorganisasjonene:
"har en sentral og naturlig plass i floraen av frivillige
organisasjoner. Disse organisasjonene bidrar gjennom sitt arbeid
til å nå viktige samfunnsmål. Komiteen er oppmerksom på at disse organisasjonene
bidrar med viktig informasjon og kunnskapsoppbygging i befolkningen,
i tillegg til å tilby aktiviteter som engasjerer og mobiliserer
et stort antall mennesker."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
St.meld. nr. 39 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der
flertallet viser til at friluftsliv også er viktig i forhold til
barns motorikk, mestringsevne, sanseopplevelse og fysiske aktivitet,
samt forståelse for natur og miljø.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i Frivillighetsmeldingen presenteres et folkehelseprosjekt.
Friluftsorganisasjonene sitter på mye kompetanse og skal involveres
i det videre arbeidet med dette.
Komiteen mener friluftsorganisasjonene
har stor betydning for den enkeltes muligheter til fysisk aktivitet
og forståelse for natur og miljø. Ikke minst gjelder dette i forhold
til barn og unge. Komiteen mener friluftsorganisasjonene viderefører
tilknytningen til naturen som en viktig side med norsk kultur.
Etter komiteens medlem fra
Venstres mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert
i de senere års budsjettprosesser, og viser i denne forbindelse
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner
med 20 mill. kroner over kap. 315 post 79.
Dette medlem viser for øvrig
til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å øke bevilgningen
til friluftsformål med ytterligere 40 mill. kroner under rammeområde
13, slik at Venstres samlede bevilgning til friluftsformål ut over
Regjeringens forslag utgjør 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonen
og departementets omtale av Den norske kirkes kulturarbeid. Disse
medlemmer mener det er svært underlig at Regjeringen ikke
synes å prioritere kirkens kulturarbeid i budsjettforslaget. Disse
medlemmer konstaterer nok en gang at kirken ikke er en del
av det mye omtalte "kulturløftet".
Komiteen viser til
at Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å styrke kompetansen
i bispedømmene og Kirkerådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter bevilgningen, men
mener der er uheldig at midlene bindes opp slik departementet legger opp
til. Disse medlemmer viser til Kirkerådets initiativ
med å videreutvikle kirkens kulturarbeid blant annet gjennom Den
norske kirkes kulturmelding "Kunsten å være Kirke", samt vedtak
i kirkens egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og
kultur. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for
at bevilgningen kan benyttes i henhold til kirkens egne planer og vedtak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås 4 mill. kroner til dette formålet, ut
over Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er svært viktig å øke kunnskapen rundt frivillighetens rolle
og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning
knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket
seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet
er avsatt en relativt beskjeden bevilgning knyttet til dette forskningsprogrammet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det – i tråd
med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap – foreslås
å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner over
kap. 315 post 79.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål
øker i samsvar med Kulturløftet.
Flertallet slutter seg til de
målene departementet legger til grunn for 2009, og at en i tillegg
legger vekt på tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling
og mangfoldsperspektivet. Flertallet legger vekt
på at disse verdiene blir ivaretatt av kulturinstitusjonene.
Komiteen har merket
seg departementets arbeid med endringer av tilskuddsforvaltningen
og det departementsnedsatte utvalget ledet av direktør Lene Løken.
Komiteen viser til at det til
sammen er bevilget 386,5 mill. kroner til kulturfondet og at mottakere
fra kulturfondet i 2008 fra 2009 vil motta et samlet tilskuddsbeløp
fra Kultur- og kirkedepartementet under annet kap. og post. Komiteen viser
til at dette vil innebære at Norsk kulturråds handlingsrom under
de enkelte kapitler øker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg arbeidet
med utvikling av Kulturproduksjonssenteret i Volda, der aktører
fra ulike steder i landet får utviklet og prøvd ut produksjoner
for å fremme kvalitet på kunstproduksjoner for barn og unge. Tiltaket
er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de reformene som man henviser til er av politisk karakter, og
man derfor bør vise måtehold i forhold til å påføre ytterligere kostnader
i byråkratiet. Disse medlemmer mener derfor at man
her kan man redusere betydelig i utgifter påført av den politiske
ledelsen.
Komiteen tar til etterretning
at departementet har utsatt fastsettelsen av ny forskrift om Fond for
lyd og bilde, slik at en kan foreta en helhetlig vurdering av alle
adekvate forhold som enkeltvis er til behandling i departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere
til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk Kulturfond,
og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning
enn det som gjøres i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har intet å bemerke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over forskningsfondet, og ikke spres over
mange kapitler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike
steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over
hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler departementets
syn om at det er viktig å styrke samisk kultur, og har i likhet
med departementet merket seg at Sametinget har varslet særskilte
behov på museumsfeltet. Flertallet har med tilfredshet merket
seg at Riddu Riddu-festivalen er blitt gitt knutepunktstatus.
Flertallet viser til at bevilgningen
til samiske kulturformål økes med 8,5 mill. kroner i dette budsjettet.
Flertallet vil understreke at
styrking av samisk språk er viktig for å ivareta samisk kultur og samfunnsliv,
og er glad for at St. meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining påpeker
det samme. Flertallet er kjent med at Lavangen kommune,
som ligger i et tradisjonsrikt sjøsamisk område i Sør-Troms, søker
om å bli definert som samisk språkområde. Flertallet mener
dette vil bidra til å holde samisk språk og kultur i hevd i regionen,
og ser positivt på kommunens initiativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med
andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning
at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges opp
på annen måte enn ved en egen budsjettpost. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere denne posten vesentlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i en årrekke har blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk
kunstmuseum i Karasjok. Til tross for stor innsats både fra kunstnerorganisasjoner
og Sametinget, er et slikt museum fremdeles ikke en realitet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg at Samisk kunstmuseum er tatt med i prioriterte kulturbygg i
departementets oversikt. Dette flertallet vil understreke
at det må være Sametingets vedtatte prioriteringer som blir lagt til
grunn ved vurdering av samiske kulturbygg i kommende år.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at pr. i dag står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd
med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Etter dette medlems mening
haster det med å få på plass et samisk kunstmuseum slik at kunsten
blir ivaretatt for ettertida og slik at offentligheten kan få sett
den. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner
til videre planlegging og etablering av et samisk kunstmuseum i
Karasjok over kap. 320.53.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke
viktigheten av at Beaivváš Sámi Teáhter opprettholdes som et nasjonalt
teater for samene i hele Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at som en oppfølging av St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur
i tiden og Innst. S. nr. 115 (1992–1993) fikk Den Norske Opera,
Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Beaivváš
Sámi Teáhter fra 1995 hele det offentlige tilskuddet fra staten. Tilskuddene
ble bevilget under kap. 324 Teater- og operaformål, post 70 Nasjonale
institusjoner. Som oppfølging av St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om
Samepolitikken, ble midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets
budsjett fra 2002 samlet under én post, post 53 Samiske kulturformål,
under kap. 320 Allmenne kulturformål. Som følge av dette ble det
forvaltningsmessige ansvaret for en rekke formål, herunder Beaivváš Sámi
Teáhter overført til Sametinget. Det er derfor kun flyttingen av
tilskuddet fra budsjettpost 70 til budsjettpost 53 som gjør at Beaivváš
Sámi Teáhter ikke lenger er ført opp under budsjettbetegnelsen "Nasjonale
institusjoner".
Dette flertallet viser videre
til at i St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene foreslås det
at Beaivváš Sámi Teáhters oppnådde resultater skal presenteres sammen
med rapporteringen fra de øvrige teatrene slik at Beaivváš Sámi
Teáhter blir sett i sammenheng med resultater fra de øvrige teaterinstitusjonene
med fast årlig støtte. Departementet vil også invitere til at samisk scenekunst
skal omfattes av den systematiske kvalitative evalueringen som skal
initieres for de øvrige institusjonene.
Dette flertallet vil imidlertid
peke på at det vil være viktig å følge Sametingets vedtatte prioriteringer
for realisering av samiske kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i denne
forbindelse er svært viktig å sikre videre fremdrift i forbindelse
med planene om et eget teaterbygg for Beaivvás Sámi Teáhter i Kautokeino.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Beaivvàs Sámi Teáhter
må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene, og
at institusjonen således fortsatt burde vært å finne under post
70. Disse medlemmer mener Beaivvàs Sámi Teáhter ikke
bare er et teater for samene, men like mye et teater som med sitt
samiske utspring og forankring bidrar med forestillinger av allmenn
interesse. Ikke minst gjelder dette som formidler av samtidsuttrykk
innenfor teater.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
3 mill. kroner til dette formål over kap. 320.53.
Komiteen viser til
at det fra 2008 er bevilget midler til Norsk kulturfond under de
relevante fagkapitlene på post 55 Norsk kulturfond. Disse midlene
omfatter i hovedsak definerte tilskuddsordninger innenfor de respektive
fagområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at departementet legger til grunn at
institusjoner og virksomheter som mottar årlige statstilskudd selv
tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som
kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det
bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar
eller kopierer tidligere verk, og disse medlemmer mener
at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at
man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og
ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir
tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå. Derfor bør denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at tilskudd til investeringstiltak i perioden etter 2009 vil avhenge
av bl.a. status i planleggingen og finansieringen, realiserbarhet,
tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets
forslag til bevilgning på 141,7 mill. kroner i 2009, samt forslag
til tilsagnsramme på 647,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
her til sine merknader under post 53. Det bør ikke være en nasjonal
oppgave å bidra til kulturbygg for særgrupper. Disse medlemmer vil
derfor redusere bevilgningene til Østsamisk museum samt Aja Samisk
Senter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Smelteverket
i Odda og Kraftverket i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum) har
hatt en stor rolle i framveksten av det moderne Velstands-Norge.
Disse to institusjonene henger nøye sammen som kulturminner av nasjonal
og internasjonal verdi. Disse medlemmer har merket
seg at det eksisterer detaljerte planer for utvikling av disse stedene.
Etter disse medlemmers mening vil det nasjonale Kulturminneåret
2009 være et godt tidspunkt å markere industri- og kulturhistorien
til det moderne Norge. Industrivirksomheten er nå borte og det gir
grunnlag for å skape ny virksomhet mellom kultur og næring. Disse
medlemmer viser til det unike prosjektet og ber departementet
vurdere hvordan det kan bistå i utviklingen av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen
om utbyggingen av Agder naturmuseum og botaniske hage i budsjettproposisjonen. Disse
medlemmer er kjent med at museets styre har vedtatt konsolidering
i tråd med signalene fra departementet.
Disse medlemmer viser videre
til at de to første byggetrinnene i prosjektet i hovedsak ble finansiert
av Kristiansand kommune. Byggetrinn 3 vil omfatte magasiner, undervisningsrom
med auditorium og elevverksted, rom for temporære utstillinger og
en ny driftsavdeling med produksjonsveksthus og tilhørende arbeidsrom,
lager, kontorer og personalrom. Av dette skal 29,6 mill. kroner
dekkes av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det
er søkt om 49,1 mill. kroner i tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Disse
medlemmer legger til grunn at departementet vil imøtekomme denne
søknaden, og snarest mulig sikre igangsettelse av tredje byggetrinn.
Komiteen har merket
seg at Science Center Østfold har søkt om 40 mill. kroner i bidrag
til realisering av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 225 mill.
kroner. Selskapet dokumenterer å ha kommet langt i arbeidet med
å planlegge innholdet i senteret, og å sikre nødvendig lokal forankring
og samarbeid rundt realiseringen.
Komiteen ser kombinasjonen av
læresenter/vitensenter, opplevelsessenter for barn og unge, utstillingsvindu
og møteplass for næringsliv og utdanningsinstitusjoner som spennende.
Komiteen synes det er positivt
at det legges opp til et bredt samarbeid med museene i Østfold,
og at det søkes samarbeid med kunst- og kultursektoren for å styrke
formidlingen og opplevelsen av teknologi og vitenskap for brukerne/publikum.
Ut fra prosjektets målsetting om et spleiselag mellom
privat og offentlig kapital som finansieringsmodell, og den mobilisering
som nå skjer lokalt rundt prosjektet, ser komiteen det
som viktig at Regjeringen tar stilling til deltagelse i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
her til merknad til statsbudsjett for Utdanningsdepartementet:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det er lagt inn en bevilgning
på 40 mill. kroner fordelt over tre år til Science Center Østfold
og hvor det foreslås å gi senteret status som regionalt vitensenter
(Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009))."
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett under ramme 12 der det er foreslått
bevilget 13,3 mill. kroner til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Science Center
Østfold må få status som regionalt vitensenter med driftsvilkår på
linje med andre regionale vitensentere. Disse medlemmer har
merket seg at Science Center Østfold har søkt Regjeringen om 40
mill. kroner i statlig bidrag, fordelt på tre år, til realisering
av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 225 mill. kroner. Disse
medlemmer har merket seg at næringslivet så langt har bevilget
38,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at
selskapet dokumenterer å ha kommet langt i arbeidet med å planlegge
innholdet i senteret, og å sikre nødvendig lokal forankring og samarbeid rundt
realiseringen. Disse medlemmer viser til at vitensentrene
er gode bidragsytere til å øke lærelysten blant barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til disse partiers merknader og bevilgning av driftsmidler
til Science Center i Østfold i Innst. S. nr. 12 (2008–2009).
Komiteen viser til
at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; gulatingsloven. Dette
er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har også
vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for etableringen
av Alltinget på Island.
Komiteen viser til at Gulatinget
er Sogn og Fjordane sitt tusenårssted, og er av stor regional, nasjonal
og internasjonal betydning. Komiteen vil peke på
at det i vår tid er all grunn for å verne om og videreutvikle den
demokratiske arven Gulatinget representerer. Komiteen mener
stedet bør løftes fram som en viktig del av vår felles nasjonale
historie. Komiteen mener det er naturlig at feiringen
av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer markering av Gulatinget i
sine planer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med planene for
utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter på Langsæ i Arendal.
Dette prosjektet er gjennomarbeidet med vedtak i alle kommuner og
i fylkeskommunen, og arkitektkonkurranse er gjennomført. Regional
finansiering er på plass og det er igangsatt arbeid for 25 mill.
kroner med sikte på å ha forprosjekt og nødvendig analysearbeid
gjennomført pr. august 2009. Disse medlemmer mener
det er viktig at prosjektet ikke stopper opp, og ber Regjeringen
vurdere statlig bidrag slik at prosjektet kan realiseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
departementet vil slå sammen tilskuddene til Norgesnettet og musikkverkstedsordningen
i en stor ordning for øvingslokaler og utstyr til både scener og
øvingslokaler for rytmisk musikk. Flertallet har
merket seg at den endelige utformingen av tilskuddordningen vil
bli utformet i et samarbeid med de berørte parter.
Flertallet har videre merket
seg at det er foreslått en avsetning på 3 mill. kroner til drift
av etablerte regionale kompetansesentra for rytmisk musikk fra
2. halvår 2009 og at disse midlene vil bli fordelt etter søknad
til departementet.
Flertallet støtter planene om
å etablere et Dramatikkens hus og en bevilgning på 2 mill. kroner til
dette og at dette er lagt til Det Åpne teater.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens
forslag og foreslår denne posten økt med kr 1 250 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante
for folk flest eller har potensial til å stå på egne ben etter oppstartsfasen. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten kraftig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig
å stimulere til utvikling innenfor frie grupper og ensembler.
Komiteens medlem fra Høyre mener
Tilskuddsordningen for basisfinansieringen av etablerte scenegrupper
bør styrkes ytterligere og viser til Høyres alternative budsjett
der ordningen styrkes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
det arbeidet som gjøres for å fremme utviklingen av norsk kulturhåndverk. Komiteen viser
til betydningen av at de ulike aktører innenfor fagfeltet samarbeider
om å utvikle feltet. Komiteen er kjent med dialogen mellom
Birka og Norges Husflidslag om å lage et verdiskapningsprogram for
norsk kulturhåndverk, og om å få en felles kvalitetsmerking for norske
håndverksfag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, ser positivt på denne
utviklingen og foreslår derfor å øke bevilgningen til Birka med
250 000 kroner over kap. 320 post 74 sammenlignet med forslaget
i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at bevilgningen til Studium Actoris ikke er en bevilgning til Folk
i gata-festivalen, men en bevilgning til den frie teatergruppen
Studium Actoris. Folk i gata er en ny og spennende festival i Norge
med et nytt uttrykk. Flertallet vil påpeke at denne
festivalen må få søke støtte på lik linje med andre festivaler.
Den frie teatergruppen Studium Actoris er et spennende og viktig
teatertilbud i Østfold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, foreslår derfor å øke bevilgningen til
Studium Actoris over kap. 320 post 74 med 250 000 kroner utover
forslaget i proposisjonen.
Komiteen har merket
seg at Aktivitetsmidler til kor fungerer etter intensjonen og bidrar
til å muliggjøre konsertprosjekter der profesjonelle og amatører
samarbeider. Ordningen er brukernær og effektiv og gir mye kultur
for pengene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative
budsjetter der det foreslås å bevilge ytterligere 1 mill. kroner
til dette formålet, som er en dobling i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Norsk Musikkråd er foreslått som forvaltningsorgan for tilskudd
til landsomfattende musikkorganisasjoner. Disse medlemmer legger
til grunn at det utarbeides en fordelingsmekanisme som i større
grad reflekterer organisasjonenes aktivitetsnivå og samfunnsansvar
i fordelingen av midler, ved hjelp av objektive kriterier uten bruk
av skjønn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at UNOF
driver 10 landsomfattende sommermusikkskoler som er åpen for alle
unge musikere uansett nivå. Sommermusikkskolene er en viktig arena
for ungdom med like interesser både musikalsk og sosialt. Disse
medlemmer vil peke på det viktige arbeidet UNOF gjør med
å inkludere og være et lavterskeltilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
øremerke 1,5 mill. kroner av posten til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet ut
over Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
ordningen for tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps. Komiteen viser
til at skolekorpsene har store utgifter til musikkinstrumenter og
er tilfreds med at Regjeringen støtter opp om skolekorpsene gjennom
å øke bevilgningen til instrumentfondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser en videre
opptrapping av ordningen og peker på at også skoleorkestre har store
utgifter knyttet til instrumentkjøp. Disse medlemmer ber
Regjeringen bygge videre på erfaringene fra instrumentfondet for
skolekorps og etablere en egen ordning for skoleorkestre. Disse
medlemmer mener De Unges Orkesterforbund kan være en naturlig
forvalter av en slik ordning. Disse medlemmer ber
Regjeringen komme tilbake til dette senest i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning for
tilskudd til musikkinstrumenter for skole- og amatørorkestre, etter
modell fra ordningen med tilskudd til innkjøp av instrumenter for
skolekorps, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til instrumentordningen som ble innført i 2006, hvor skolekorps
kan søke om å få kjøpte instrumenter. Ordningen gjelder i dag bare
skolekorps, og administreres av Norges Musikkorps Forbund. Disse
medlemmer er av den oppfatning at ordningen også bør gjelde skoleorkestrene,
som har 125 orkestre over hele landet. Disse medlemmer vil
øremerke 1 mill. kroner av posten til dette.
Disse medlemmer forslår derfor
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at inntil
5 pst. av midlene til instrumentinnkjøpsordningen benyttes til barne-
og ungdomsorkestrene."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta
vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er
det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Nordic Black Theatre og Stiftelsen
Cosmopolite begge er lagt inn med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling,
Du Store Verden!, Mela-Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater
til gode. Beløpet skal fordeles slik:
Du Store Verden!:
1 mill. kroner
Center for Afrikansk Kulturformidling:
1 mill. kroner
Stiftelsen Horisont – Mela: 1 mill. kroner
Nordic Black Theatre: 1,5 mill. kroner
Cosmopolite: 1,5 mill. kroner
I tillegg viser dette medlem til
omtale og forslag vedrørende styrking av flerkulturelle bibliotek
under kap. 326 post 78.
Komiteen viser til
at det er stort behov for kulturtiltak i norske fengsler, og at
kulturaktiviteter er et godt virkemiddel i sosialiserings- og rehabiliteringsprosessen. Komiteen viser
til at Musikkens studieforbund har gode erfaringer med prosjektet
Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør videreutvikles.
Komiteen er fornøyd med at Regjeringen viderefører
satsingen på kulturtiltak i fengslene. Komiteen vil
videre peke på at bevilgningen til bibliotektjenester i fengslene
beløper seg til 12,4 mill. kroner over tre år, og at målet om full
dekning nesten er oppnådd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en styrket
samfinansiering fra flere nasjonale og regionale støtteordninger
kan være tjenlig for å styrke prosjektet Musikk i fengsel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at kammerorkesteret Oslo Camerata er veletablert og holder høy kunstnerisk
kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet rundt Barratt Due
Musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt i 1998, har orkesteret gjort
seg bemerket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Oslo Camerata i dag mottar støtte
via Norsk kulturråd, noe som fører til liten forutsigbarhet i forbindelse
med tildeling av støtte. Disse medlemmer mener Oslo
Camerata bør komme inn som fast post på statsbudsjettet, for på
denne måten å sikre større forutsigbarhet for orkesteret.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
ble foreslått bevilget 0,8 mill. kroner til Oslo Camerata, jf. St.prp.
nr. 1 (2008–2009). Dette medlem konstaterer at dette forslaget
ikke fikk flertall, men foreslår på nytt å bevilge 1 mill. kroner
til Oslo Camerata, jf. omtale under kap. 320 post 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til det svært viktige arbeidet Det Åpne
Teater står for i utviklingen av ny norsk dramatikk. Teateret er
som et nav der nye dramatikere og institusjonene på scenekunstfeltet finner
et effektivt møtepunkt.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås en ekstra bevilgning
på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
en bevilgning på 1 mill. kroner til Det Åpne Teater for å styrke
utviklingen av ny norsk dramatikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er kjent med at Kulturkirken Jacob er
i en vanskelig økonomisk driftssituasjon. For å bidra til videre
drift foreslår flertallet at det statlige driftstilskuddet
for 2009 økes med 0,750 mill. kroner over kap. 320 post 74.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kulturkirken
Jacob har blitt et viktig visnings- og produksjonssted for det frie
feltet. Disse medlemmer mener dette er en unik arena
som gir særlige muligheter for uttrykk relatert til kirkerommet.
Disse medlemmer viser til følgende
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008):
"Komiteen viser til at Kulturkirken Jacob fyller en
viktig kulturpolitisk funksjon, og at det er viktig å støtte opp
under Kulturkirkens drift."
Disse medlemmer er kjent med
at Kulturkirken Jacob ser seg nødt til å avvikle driften fra 1. januar
2009 dersom den ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer ber
Regjeringen sørge for at Kulturkirken Jacob kan sikres stabil drift.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine partiers alternative
budsjetter der det er foreslått en ekstra bevilgning på 1 mill.
kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 1 mill. kroner til Kulturkirken Jacob.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de siste
måneders hendelser, med flere branner på Bryggen i Bergen. Bryggen står
på UNESCOs verdensarvliste, og det er derfor et nasjonalt kulturminne. Disse
medlemmer viser til at det i tillegg til Bryggen som sådan,
ligger flere museer som ville bli berørt av en storbrann. Dette
ville være en tragedie, ikke bare for byen Bergen, men også for
Norge som nasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
øremerke fem mill. kroner av posten til brannsikring av Bryggen
i Bergen, under den forutsetning at Bergen Kommune går inn med tilsvarende
beløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til medieoppslag
knyttet til fremtiden for St.Hallvardspillet i Buskerud. Første
gang spillet ble arrangert i profesjonell forstand var i 2000, og
ble senere overtatt av Brageteatret som arrangerte forestillinger
i 2002 og 2004. I 2008 ble det satt opp et nytt stykke i regi av
en nystartet forening, og nær 2000 tilskuere overvar de fire forestillingene.
Det er planlagt at dette stykket også skal settes opp i 2009.
Disse medlemmer mener det bør
vurderes å se på støtten som slike spill får i Norge i dag, ut fra
at det bør skapes større økonomisk forutsigbarhet for arrangører,
og legger til grunn at det vil bli satt av midler til oppsetningen
i 2009 gjennom tilskuddordningen for historiske spill/friluftsspill
under kap. 320 post 74, gitt at formelle krav knyttet til søknad
mv. innfris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til målsettingene
som er trukket opp i dokumentet "Kunsten å være kirke", som bl.a.
Kirkemøtet har sluttet seg til. Disse medlemmer er
kjent med at kirkelige institusjoner og menigheter i liten grad
har mulighet til å søke på kulturmidler fra Kulturrådet og andre
kulturtiltak i skjæringspunktet kultur – kirke. Disse medlemmer vil
understreke at det bør være en mulighet for kirkelige institusjoner
og menigheter å søke på slike midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de
spennende planene knyttet til etableringen av Ungdomsfabrikken som
et permanent kulturtilbud for unge i Oslo. Ungdomsfabrikken ble
startet i 2007, er ungdomsstyrt, og har skapt engasjement og fellesskap
blant unge artister, kunstnere og unge ledere. Målet er å gi et
langsiktig kulturtilbud på unges premisser.
Komiteens medlem fra Venstre er
kjent med at Ungdomsfabrikken har behov for å styrke arbeidet med
planlegging og oppfølging, og foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner
til dette formål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende
merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, merker seg at kultur- og utdanningskomiteen
i Oslo kommune i sin innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi
for Oslo gir støtte til prosjektet "Snelda". Prosjektet er et initiativ
fra blant annet Cosmopolite, Nordic Black Theatre og Stiftelsen
Horisont, og dreier seg om å utvikle et område ytterst på Bjørvika-utstikkeren
i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet merker seg også at
Norsk kulturråd støtter prosjektet. Flertallet er positive til initiativet."
Snelda-partnerskapet består av seks partnere, som
alle har til felles at de presenterer og/eller produserer kunst
med en sterk ung multikulturell forankring: Dancing Youth, FloorKnight,
Didá, Global Oslo Music, Ungdomsfabrikken, Minoritet!, Horisont,
Cosmopolite og Nordic Black Theatre.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til
at prosjektet blir realisert, blant annet ved å gå i dialog med
Snelda-partnerene og å ta positive initiativ i forhold til Oslo
kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Sandbeck-stiftelsen
på Rena arbeider med å ivareta kulturarven etter multikunstneren
Vidar Sandbeck. Stiftelsen driver med kulturformidling, og visjonen
bak stiftelsen er å lage opplevelser/formidle Vidar Sandbecks totale
kunstproduksjon regionalt og nasjonalt. Disse medlemmer mener
dette er et viktig tiltak, særlig i en nasjonal sammenheng, og legger
til grunn at departementet vil vurdere på hvilken måte man kan bidra
med statlig støtte til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kristiansund
Kirke Kultur Festival gjennom ni år har utviklet seg til en festival
på høyt profesjonelt nivå. Disse medlemmer er kjent
med at festivalen mottar støtte fra Norsk kulturråd, men at støtten
ikke står i forhold til festivalens virksomhet. Disse medlemmer ber
Regjeringen bidra til en god utvikling for Kristiansund Kirke Kultur
Festival.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har intet å bemerke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget,
også skulle dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene
gjennom EU.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til at det i budsjettet for 2008 ble gitt en tilsagnsfullmakt på
8 mill. kroner med sikte på bevilgning i 2009 til en internasjonal
biennal samtidskunstfestival i Oslo. Flertallet viser
til at forutsetningen for tilskudd til festivalen var en kostnadsfordeling
mellom kommune og stat på 40–60 pst. Flertallet viser
til manglende forankring i de offentlig støttede kunstinstitusjonene
i Oslo, og at den kommunale andelen fortsatt mangler. Flertallet viser
imidlertid til at departementet er innstilt på å komme tilbake til
Stortinget dersom forutsetningene ligger til grunn på et senere
tidspunkt. Flertallet har merket seg at departementet
på denne bakgrunn i 2009 har valgt å styrke samtidsfestivalen ved Nationaltheateret
og Ultima-festivalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør
finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene
der.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjett
hvor denne bevilgningen fjernes, noe som for øvrig må sees i sammenheng
med forslaget om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet
mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund, over
kap. 320 post 78.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til forberedelse
til 150-årsmarkeringen for Knut Hamsuns fødsel i 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i 2010 er hundre år siden Norges nasjonaldikter og første nobelprisvinner, Bjørnstierne
Bjørnson, døde. Disse medlemmer mener en bør markere
Bjørnson-året 2010 som en viktig nasjonal begivenhet. Disse
medlemmer mener Bjørnsons innsats best kan markeres ved
å vektlegge ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans kamp
for menneskerettighetene, for de små og forfulgte folk og nasjoner,
og hans engasjement og forsvar for undertrykte enkeltindivider og
grupper. Disse medlemmer mener det er viktig at Bjørnson-året
2010 blir en synlig markering for hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til forberedelse
til markering av Bjørnson-året 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den økede virksomheten
ved Peter Dass-senteret på Alstahaug, og de driftsmessige utfordringer
og muligheter det nye anlegget gir.
Komiteens medlem fra Høyre viser
i tråd med dette til Høyres forslag til budsjett der det er bevilget
1 mill. kroner til drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, foreslår å redusere kap. 320 post 79 med 2 750 000
kroner sammenlignet med forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er meget overrasket
over at statsråden finner det nødvendig med en tredobling av posten.
At en slik formidabel økning på en post som er til disposisjon for
statsråden, kommer akkurat i et valgår, er påtakelig. Disse
medlemmer kan ikke se at budsjettforslaget inneholder noe som
helst forklaring på økningen og vil derfor gå mot denne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene på Kultur- og kirkedepartementets budsjett utenom
denne posten i sin helhet er bundet til bestemte tilskuddsmottakere
eller tilskuddsordninger, jf. de enkelte kapitlene og fordelingen
av foreslått bevilgning under postene, herunder vedleggene 1 og
2 til proposisjonen. Det er derfor nødvendig for departementet å
kunne disponere midler på en disposisjonspost for å kunne dekke
opp uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i løpet av
budsjettåret. Flertallet viser videre til at det
i løpet av det siste året er lagt frem en rekke stortingsmeldinger
på kulturområdet, ytterligere meldinger vil bli lagt frem i første
halvår 2009. Det er satt i gang en rekke reformer og endringsprosesser,
bl.a. Løkenutvalgets gjennomgang av kulturfeltet og det partssammensatte
utvalget i orkestersektoren. Gjennomføringen av disse endringsprosessene vil
kreve frie midler for å imøtekomme uforutsette behov underveis.
Den foreslåtte bevilgningen i St.prp. nr. 1
(2008–2009) Tillegg nr. 3 på 27,4 mill. kroner utgjør 0,3 pst. av
samlet foreslått bevilgning under Kultur- og kirkedepartementet
på 8 473,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at dette medlem innenfor vedtatt ramme foreslår å
omdisponere 21 mill. kroner fra kap. 320 post 79 til følgende formål,
jf. omtale under 4.1.5 og de respektive poster:
1 mill. kroner for
å styrke forutsigbarheten for kammerorkesteret Oslo Camerata (kap.
320 post 74)
1 mill. kroner til utvikling av ny norsk
dramatikk ved Det Åpne Teater (kap. 320 post 74)
1 mill. kroner for å sikre drift av Kulturkirken
Jacob (kap. 320 post 74)
0,5 mill. kroner til etablering av Ungdomsfabrikken
som permanent kulturtilbud for unge i Oslo (kap. 320 post 74)
3 mill. kroner til diverse tiltak ved Riksscenen (kap.
323 post 78)
0,5 mill. kroner for å forbedre rammevilkårene for
Kulturentusiastene (kap 323 post 78)
4 mill. kroner til styrking av region-
og distriktsoperaene (kap. 324 post 73)
2 mill. kroner til restaurering av Aulestad
i forbindelse med Bjørnsonåret 2010 (kap. 326 post 1)
1 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen
ved Sjøfartsmuseet i Bergen (kap. 328 post 70)
1 mill. kroner til kartlegging av rehabiliteringsbehovet
ift. kulturminner (kap. 328 post 78)
3 mill. kroner til styrket innsats mht.
lokale og private arkiver (kap. 329 post 78)
3 mill. kroner til styrket regional filmsatsing, bl.a.
Film 3, Fuzz og Filmcamp (kap. 334 post 73)
Komiteen støtter departementets
forslag om å øke bevilgningen til Fredssenteret med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til
brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis
profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv,
men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber
for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere.
Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av
støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte
blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter.
Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt
mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som
kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende
kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et fond for tilskudd til frivillig og deltagende kulturvirksomheter,
med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller
retter seg mot barn og ungdom."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i større grad
kan spille på lag med sitt publikum.
Disse medlemmer vil foreslå et
fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv.
Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape
møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom
de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne
få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren
og næringslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter
og privat næringsliv."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at politikken
på dette området i all hovedsak videreføres. Flertallet har
merket seg at departementet arbeider med forskriften om stipend basert
på gjennomført kunstutdanning, blant annet med sikte på å vurdere,
og inkludere, kunstutdanninger som i dag ikke omfattes av forskriften. Flertallet støtter
dette. Flertallet merker seg videre at arbeidet med
en dreining fra garantiintektsordningen over mot flere arbeidsstipender
fortsetter. Flertallet støtter dette, men mener departementet
på egnet måte senere bør gjøre en vurdering av hvor balansepunktet
mellom disse to ordningene bør ligge.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er tilfreds
med at de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene
er styrket, og at departementet framholder at et hovedmål for kunstnerpolitikken
skal være å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk.
Dette flertallet legger til grunn
at kunstnerundersøkelsen som departementet har gjennomført og som
nå har vært på høring, vil danne utgangspunkt for departementets
videre arbeid med å styrke kunstnernes kår.
Dette flertallet legger videre
til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering
av spørsmålet om videreføring av garantiinntekten og vurdering av
ulike typer stipend under kap. 321 post 73 i egnet sammenheng.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det foreslås å øke bevilgningene over dette kap. med 10,9
mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett, jf. merknader
under postene 72 og 73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere
som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
statsstipendiater."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering
fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som
omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser
ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av
kunstnerstipend.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet
i budsjettproposisjonen varsler at de vil gjennomgå forskriften
om stipend basert på gjennomført kunstutdanning, bl.a. med sikte på
å vurdere og inkludere kunstutdanninger som i dag ikke omfattes
av forskriften. Det tas ifølge budsjettproposisjonen sikte på at
en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres våren
2009.
Flertallet er kjent med at scenografistudentene ved
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ikke omfattes av gjeldende forskrift,
til tross for at tilsvarende utdanninger omfattes av denne, jf. Dokument
nr. 15:974 (2007–2008). Dette har som konsekvens at avgangsstudentene
ved scenografiutdanningen ved KHiO våren 2008 ikke fikk stipend
basert på gjennomført kunstutdanning, noe flertallet finner
urimelig all den tid de ville mottatt et slikt stipend dersom de
var studenter ved for eksempel scenografiutdanningen ved Høgskolen
i Østfold.
Komiteens medlemmer fra Venstre viser i
denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
foreslås å bevilge 0,3 mill. kroner slik at også disse studentene
vil kunne få stipend basert på gjennomført kunstutdanning, med tilbakevirkende
kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten
for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til
å skaffe seg annen inntekt.
Disse medlemmer viser til eget
representantforslag (Dokument nr. 8:119 (2007–2008)) om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne
måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt
og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider
er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi de
som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med garantiinntekter."
Komiteen er opptatt
av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for
at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av
god kvalitet.
Komiteen merker seg at den statlige
virksomheten under kapitlet omfatter blant annet KORO – Kunst i
det offentlige rom, stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk kunstnersenter. Komiteen vil
understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et
bredt spekter av virkemidler og uttrykk.
Komiteen viser til at dette er
et av områdene på kulturområdet som må styrkes slik at flest mulig får
tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener
det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert
målgruppe i sine formidlingstilbud. Det er viktig for barn og unge
å få tilrettelagt tilgang til og opplevelse av dette viktige området på
kulturområdet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til ulike gode tiltak
for formidling av billedkunst og kunsthåndverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres
gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Regjeringen
øker bevilgningen til kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg,
herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for leiebygg
og eldre statsbygg.
Flertallet viser til at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet tildeler i tillegg til rammen under
post 50 midler til kunstproduksjon gjennom Statsbygg. Dette er et
godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige
rom. Det er lagt inn en økning på 3 mill. kroner til generell styrking
av ordningene. Flertallet viser til at KORO (Kunst
i offentlige rom) får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til
kunstnerisk utsmykking for inntil 13 mill. kroner utover bevilgningen
i 2009.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede
og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil
i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er
allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning
av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for
utleie av kunst- og kulturgjenstander, vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad
kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv
og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av
kunst- og kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige
virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn dyrebare
innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere
bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at posten
blir økt med 3,75 mill. kroner. Flertallet mener
at det er bra at 1 mill. kroner til prosjekter i forbindelse med
mangfoldsåret blir videreført i 2009.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, mener det er viktig at det blir prioritert prosjektstøtte
til billedkunst og kunsthåndverk med en mangfoldsdimensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men
mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det bør
fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar
eller kopierer tidligere verk, og disse medlemmer mener at
det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at man
hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke
gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir
tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå. Derfor bør denne posten reduseres.
Komiteen vil understreke
at Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank
og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet
med ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene Fremskrittspartiet, mener at det neste store
nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden, når operaen nå er ferdigstilt,
skal være et nytt nasjonalmuseum. Flertallet viser
til at Regjeringen arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse.
Samtidig er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige
forhold i årene før et nybygg er på plass.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, merker seg departementets formuleringer
om at Nasjonalmuseet har en forpliktelse overfor regionene når det
gjelder samarbeid om visning og formidling av kunst.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til debatten
som har gått i media, med fokus på at institusjonen ikke har løftet
denne forpliktelsen i tilstrekkelig grad. Dette flertallet viser
spesielt til at Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge
(SKINN) og andre regionale aktører har tatt på seg en viktig formidlingsoppgave. Dette flertallet legger
til grunn at departementet vil se på de totale bevilgningene til
kunstformidling.
Komiteen mener det
er positivt at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert
i Norsk Design og Arkitektursenter, slik at de sammen kan skape
en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur,
byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet videre
med å utvide samspillet mellom kultur og næring og skape flere muligheter
for økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design.
Komiteen mener det bør være en
visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape et vakrere og mer
spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold
må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet
i design og arkitektur være et hovedmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er svært viktig at det satses på norsk design, men er av den
oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringslivet.
Derfor mener disse medlemmer at det ikke er økonomisk
rom til en økning på denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett.
Komiteen er fornøyd
med at musikkfeltet har fått en økning på nesten 100 mill. kroner
over musikkapitlet, i tillegg til at det gis økte bevilgninger til
musikk også over kap. 320 Allmenne kulturformål og post 74 Tilskudd
til tiltak under Norsk kulturråd.
Komiteen støtter de overordnede
målene for musikkfeltet; å gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig
for flest mulig, samt fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. Komiteen er
tilfreds med at Regjerningen har fokusert på de rytmiske sjangrene
gjennom St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
den økte bevilgningen til Rikskonsertene, som er en viktig aktør
for produksjon og formidling av kvalitetskonserter innen ulike sjangere over
hele landet. Flertallet vil særlig peke på betydningen
av at barn og unge får møte profesjonelle musikere gjennom skolekonserter
og konserter tilrettelagt for barnehagene. Flertallet merker
seg at den betydelige økningen til Rikskonsertene blant annet henger
sammen med at skolekonsertordningen skal fases ut fra spillemiddeloverskuddet
fra Norsk Tipping og i sin helhet tas over statsbudsjettet, i tråd
St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Flertallet støtter
dette.
Flertallet merker seg at 60 pst.
av Rikskonsertenes skolekonserter produseres regionalt. Flertallet ser
positivt på dette.
Flertallet vil peke på satsingen
"Hele Norge synger" som startet som et 3-årig prosjekt i 2007. Flertallet er
fornøyd med den omfattende aktiviteten som dette initiativet har
utløst, og legger til grunn at Rikskonsertene i 2009 vil søke å nå
de deler av landet som så langt ikke har vært involvert i konsertvirksomheten
knyttet til prosjektet.
Flertallet ser positivt på Rikskonsertenes mangeårige
internasjonale og flerkulturelle arbeid, og legger til grunn at
Rikskonsertene vil være en viktig aktør med tanke på å løfte intensjonene
i Mangfoldsåret 2008 videre.
Flertallet merker seg at departementet
skal ha en gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet som et ledd
i arbeidet med å sikre et godt musikktilbud over hele landet. Det
statlig støttede profileringsarbeidet for norsk musikk i utlandet
skal også gjennomgås, og flertallet noterer seg at
dette også vil omfatte Rikskonsertenes bidrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til
de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør
kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere
sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
er opprettet tre sjangerovergripende ordninger for rytmisk musikk;
tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere og
tilskuddsordning for utstyr, jf. St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill
– Et løft for rytmisk musikk. De to første ordningene tas over Norsk kulturfond,
den siste er foreslått under kap. 320 post 74. Flertallet er
enig i at dette er en god organisering av støtten til musikkfeltet,
og er fornøyd med at ordningene er styrket økonomisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det
bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar
eller kopierer tidligere verk og disse medlemmer mener
at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at
man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og
ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at musikk
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Derfor bør denne posten reduseres.
Disse medlemmer presiserer betydningen
av at kor og vokalensembler vurderes på lik linje med instrumentalensembler
under ordningen.
Komiteens medlem fra Høyre legger
særlig vekt på utviklingen innenfor det frie feltet. Dette
medlem viser til høyres budsjett der Tilskuddsordningen
for musikkensembler økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteen er fornøyd
med at flere av de beste korene i landet har fått økt støtte fra
ensemblestøtten de to siste årene. Komiteen legger
til grunn at det gjennom tildeling fra ensemblestøtten fortsatt
vil være en prioritert oppgave å likestille kor/vokalensembler med
instrumentalister, og spesielt løfte de korene/vokalgruppene som holder
svært høy kvalitet.
Komiteen er fornøyd med at støtten
til profesjonalisering av korfeltet ble videreført i 2008, og merker
seg at det tas sikte på å videreføre tiltaket med 2 mill. kroner
også for 2009, slik at det totalt blir bevilget 4 mill. kroner til
prosjektet. Komiteen legger til grunn at Norsk kulturråd
har god dialog og tett samarbeid med relevante aktører knyttet til
kor/korbevegelsen i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at det
foretas en grundig evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering
av kor.
Disse medlemmer viser til at
korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie.
Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel
som andre musikkensembler i vårt samfunn. Disse medlemmer mener
en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt
korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt
nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen.
Disse medlemmer mener tiden nå
er moden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et nyetablert
ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil
kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene,
bør i den sammenheng vurderes.
Et profesjonelt kor vil bidra sterkt til å bevare
og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten,
samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt
marked. Disse medlemmer mener et nytt profesjonelt kor
ikke vil stå i konkurranse med eksisterende kor, men tvert i mot
bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede modeller
for etablering og drift av et profesjonelt kor. Det legges til grunn
at et slikt kor skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive
stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene."
Komiteen merker seg
at de to nasjonale orkestrene, Oslo-filharmonien og Stiftelsen Harmonien,
har fått økte tilskudd. Komiteen noterer seg videre
at bevilgningene for utvekslingskonserter under post 78 er flyttet
og fordelt mellom tre orkestre, hvor Stiftelsen Harmonien er det
ene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere
vedtak gjort i Stortinget, vedrørende å løfte de nasjonale institusjonene,
Oslo Filharmonikerne og Harmonien i Bergen.
Det synes heller ikke som om det finnes noen visjoner
for disse to nasjonale orkestrene, disse medlemmer etterlyser
derfor en plan på hvor man vil med orkestrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Harmonien ved to budsjettår har blitt hengende
etter Filharmonien, til tross for løftene om en mer likeverdig behandling
av de to orkestrene, fra både regjering og storting. Disse
medlemmer konstaterer at man også har fordelt utvekslingsmidler
som opprinnelig var tiltenkt de to nasjonale institusjonene, mellom
ytterligere 5 regionale institusjoner.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til større likhet mellom de to nasjonale orkestrene og øker med
2 mill. kroner til Harmonien i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige
funksjonen Oslo-Filharmonien har som et orkester av internasjonal
standard. Disse medlemmer har merket seg den vanskelige
driftssituasjonen for orkesteret, og legger til grunn at departementet
vil følge situasjonen nøye.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
flere av de regionale orkestrene og ensemblene har fått et løft. Flertallet er
også tilfreds med at departementet har bevilget et betydelig beløp,
6,5 mill. kroner, til et orkestersamarbeid i Nord-Norge. Flertallet kommenterer
dette tiltaket nærmere under post 78.
Flertallet vil peke på betydningen
av at alle regioner kan ha velfungerende orkestre. Kvalitativt gode
orkestre og ensembler vil etter flertallets mening
blant annet være særlig viktige samarbeidspartnere for de mange
livskraftige regionale og lokale operamiljøene. Flertallet vil
spesielt understreke viktigheten av at operaen i Bjørvika ivaretar
samarbeidet med operamiljøene lokalt og regionalt, og slik bidrar
til å utløse det kunstneriske og publikumsmessige potensial som
finnes på dette feltet.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt, hvor man har en gjennomgang
av knutepunktenes oppdrag og kriterier for dette. Komiteen er
enig i at meldingen trekker opp viktige retningslinjer for knutepunktene,
og understreker at dette vil kunne være viktig og avklarende både
for den enkelte institusjon og for knutepunktenes plass i det kulturelle
landskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er svært bekymringsfullt at Olavsfestdagene i Trondheim har
et stort underskudd etter årets festival. Flertallet er
imidlertid kjent med at festivalen har inngått avtaler med regionale
og lokale tilskuddsparter og med kreditorene om en betalingsordning,
og at man således har sikret videre drift. Flertallet forutsetter
at tilskuddet som er foreslått bevilget over statsbudsjettet for
2009 blir benyttet til kunstneriske formål, og ikke til å dekke
gjeld.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den vanskelige situasjonen
Olavsfestdagene er kommet i som følge av et stort underskudd etter
sommerens festivalarrangementer. Disse medlemmer har
imidlertid med tilfredshet merket seg at festivalen er sikret videre
drift idet lokale og regionale myndigheter har gått inn med støtte
og garantier og muliggjort en frivillig akkord som også er godkjent
av departementet.
Disse medlemmer har merket seg
at Olavsfestdagene har hatt en betydelig vekst de senere årene og
imøteser at alt nå blir gjort for å sikre fremtiden for den viktige
knutepunktfestivalen knyttet til Olavsarven og vår nasjonalhelligdom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at den
viktige urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord i Troms er blitt
knutepunktfestival fra 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt
publikum, og gleder og underholder mange.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser Landsdelsmusikerordningen
i Nord-Norge som en betydelig institusjon for produksjon og formidling av
profesjonell musikk til hele landsdelen og som en viktig aktør for
å fremme både rytmisk og klassisk musikk. Landelsmusikerne er også en
aktiv partner i mange ulike sammenhenger i et musikksamarbeid på
tvers av grensene i nordområdene. Flertallet merker
seg at landsdelsmusikerne er tiltenkt en rolle i et orkestersamarbeid
på det klassiske musikkfeltet i Nord-Norge. Flertallet noterer
seg at ulike former for samarbeid i nord er en viktig oppgave for
Landsdelsmusikerordningen og i tråd med ordningens uttalte strategiske
mål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i utgangspunktet ikke bør være en offentlig oppgave å støtte
denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette
seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen
bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans
til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge.
Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre
regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering
av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig. Disse
medlemmer mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på
denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
departementet bevilger ekstra midler til oppstart av et nordnorsk
symfoniorkester, bygd på et samarbeid mellom flere klassiske musikkmiljøer
i Nord-Norge. Flertallet er fornøyd med at det nå
er kommet en startbevilgning til et slikt orkester.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2008–2009) og omtalen av planene for et nordnorsk symfoniorkester,
her kalt Arctic Orchestra. Flertallet støtter initiativet
til et løft for orkestermusikken i Nord-Norge, og mener at de kunstneriske
ambisjonene for et symfoniorkester i nord må være på nivå med orkestrene
i andre deler av Norge, og at det legges økonomisk til rette for
dette.
Flertallet har merket seg at
det har kommet positive signaler spesielt fra Bodø og Tromsø om
at Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester kan inngå i en organisatorisk
enhet som grunnstamme i et nordnorsk symfoniorkester. Flertallet legger
til grunn at det settes i verk nødvendige prosesser for å etablere
en ny orkesterorganisasjon som vil omfatte virksomheten i Bodø Sinfonietta
og Tromsø Symfoniorkester, med felles styre og administrativ ledelse. Flertallet forutsetter
at dette kommer på plass tidlig i 2009. Det flertallets mening
at Landsdelsmusikerordningen ikke bør inngå i den nye orkesterorganisasjonen,
men at symfoniorkesteret kan gjøre avtaler med ordningen om samarbeid
ut fra behov, slik tilfelle er med andre musikkenheter/ressurser.
Flertallet legger også til grunn
at Arctic Orchestra inngår faste avtaler om samarbeid med Forsvarets
musikk Nord-Norge, samt hensiktmessige samarbeidsavtaler med andre
relevante musikkmiljøer og frilansmusikere. Flertallet mener
at en ny orkesterorganisasjon i nord bør sees i sammenheng med Musikkteateret
i Bodø og Opera Nord i Tromsø, etter mønster av det samarbeidet
som er etablert i Bergen og Trondheim. Flertallet legger
til grunn at departementet sammen med aktørene vil arbeide videre
med dette.
Det er likevel etter flertallets mening
viktig at et betydelig antall av musikerne i det nye symfoniorkesteret
har fast tilknytning til ensemblene i Tromsø og Bodø. Av de 6,5
mill. kroner som er avsatt for 2009 til orkesteret overføres derfor
1,5 mill. kroner til en ytterligere styrking av besetningen i Tromsø
Symfoniorkester. Det forutsettes at oppbemanningen i Tromsø og Bodø ikke
skjer før en ny organisasjonsstruktur er på plass. Flertallet legger
til grunn at Arctic Orchestra har en offentlig finansiering med prosentvis
fordeling 70–30 mellom stat og regionale tilskuddsparter.
Flertallet legger til grunn at
enhetene som inngår i symfoniorkesteret skal videreføre og videreutvikle
virksomheten i sine respektive orkestre i de periodene man ikke
medvirker i Arctic Orchestra, og at de kunstneriske ambisjonene
for dette arbeidet må ligge på et høyt nivå. Flertallet forutsetter
at økningen i tilskudd for 2009 til Tromsø Symfoniorkester, Bodø
Sinfonietta og Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, med henholdsvis
1 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 2 mill. kroner, ligger fast.
Komiteen er fornøyd
med at flere gode tiltak innen ulike musikksjangre blir styrket
gjennom denne posten. Komiteen er glad for at Rock City
får økte driftsmidler i tråd med St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill
– et løft for rytmisk musikk.
Komiteen merker seg
det gode arbeidet som Dissimilis gjennom mange år har gjort. Gjennom sine
mange prosjekter har Dissimilis gitt livsglede til utallige deltagere
og publikummere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Dissimilis
har som visjon å sikre mennesker med sammensatte lærevansker, og
andre med bistandsbehov, tilrettelagte undervisningstilbud innen
kreative aktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
øremerke 1 mill. kroner av posten til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener Dissimilis gjør et svært viktig
arbeid og viser til disse partiers alternative budsjett der det
foreslås å øke bevilgningen til Dissimilis med 1 mill. kroner.
Komiteen merker seg
den jobben den ideelle organisasjonen Kulturentusiastene gjør for
å bringe klassisk musikk, dans, teater, litteratur og kunst ut til
unge mennesker. Organisasjonen styrker interessen for utøvende og
skapende scenekunst samt får barn, ungdom og unge voksne mer interessert
i den klassiske kulturarv. Arbeidet kjennetegnes av stor grad av
frivillig og deltagende engasjement. Kulturentusiastene har et betydelig
potensial i å trekke ungdom med i frivillig og deltagende kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
øremerke 0,5 mill. kroner av posten til dette.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å bevilge 0,5 mill. kroner for å forbedre rammevilkårene for Kulturentusiastene.
Komiteen vil holde
fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som
i løpet av sine åtte år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes
av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til
å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested
for nasjonale og internasjonale utøvere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds
festivalavsetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå
som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging. Disse
medlemmer mener Regjeringen bør vurdere tiltak som sikrer
en tydeligere nasjonal forankring av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival,
samt økning av tilskuddet. Disse medlemmer er kjent med
at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival mottar støtte fra Norsk
Kulturråd, men at støtten ikke er tilstekkelig for å sikre og videreutvikle driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at festivalen bør få støtte innenfor eksisterende rammer.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Oslo Kirkemusikkfestival er
foreslått med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival over kap. 323 post 78.
Komiteens medlem fra Venstre viser
derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne
bakgrunn foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til festivalen over
kap. 323 post 78.
Komiteens medlem fra Venstre vil
fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd.
Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk
i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
2 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet, samt Riksscenen. Dette medlem viser
til at det i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås 1
mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar. Videre
vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes store
ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk.
Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og
annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans
sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid
knyttet til senterets arkiv.
Dette medlem vil understreke
at den samlede satsingen mht. folkemusikk- og dans i Venstres alternative
statsbudsjett innebærer en styrking av feltet med 3,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, merker seg at Riksscenen
- scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans
har fått en økning på 2 mill. kroner, til totalt 4.5 mill. kroner.
Flertallet vil peke på at det
i det pågående prosjekteringsarbeidet nå er avklart ytterligere kostnader
for Riksscenen i 2009. Flertallet er kjent med at
departementet vurderer ytterligere tilskudd nødvendige for å realisere
prosjektet.
Komiteen vil framholde
folkemusikken og folkedansens betydning i norsk musikkliv, både som
tradisjonsbærer og med tanke på fornyelse, og legger til grunn at
folkemusikk/folkedans vil styrkes både gjennom etablering av folkemusikkscenen
i Schous-kvartalet i Oslo og gjennom satsing på regionale aktører
innen folkekulturen.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
over kap. 320 post 74 har bevilget 3 mill. kroner til drift av etablerte
regionale kompetansesentra for rytmisk musikk. Ordningen trer i
kraft siste halvdel 2009, og blir fordelt etter søknad. Komiteen ser
positivt på mulighetene for utvikling av det rytmiske musikkfeltet,
med samarbeid mellom de nasjonale og regionale sentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært
viktig at Riksscenen får en god start. Dette er et krevende prosjekt
der mange interesser skal forenes og der de involverte organisasjonene
har gjort et grundig innledende arbeid for å få det hele i gang. Disse
medlemmer viser til at Riksscenen nå har betydelige økonomiske
utfordringer ved oppstart.
Disse medlemmer merker seg orienteringen fra
Riksscenen, jf. høring i komiteen 6. november d.å. og brev til departementet 21. november
d.å., om behov for en tilskuddøkning for 2009 for å dekke kostnader
bl.a. knyttet til lånefinansiering, personalbehov og kunstnerisk
produksjon. Disse medlemmer vil understreke at Riksscenen
er en viktig etablering for alle tilknyttede miljøene, og for å
realisere sentrale kulturpolitiske mål som det er bred politisk enighet
om. Disse medlemmer legger til grunn at departementet
bidrar til tilfredsstillende finansiering av institusjonen.
Disse medlemmer har merket seg
omstruktureringsprosessen Landslaget for Spelemenn (LfS) og Norsk
Folkemusikk- og Danselag (NFD) har satt i gang på folkemusikkfeltet.
Organisasjonene forvalter et svært viktig felt på kulturområdet. Disse
medlemmer vil derfor understreke at det er viktig at initiativet
og prosessen med å få etablert en ny felles organisasjon for folkemusikk
og folkedans i Norge følges opp med tilfredsstillende bevilgninger
og støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltakene på denne posten i større
grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn
offentlige budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås en ekstra bevilgning
utover Regjeringens forslag på 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 3 mill. kroner til diverse tiltak ved
Riksscenen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett og forslag om en styrket satsing på folkemusikk/-dans
og Riksscenen ut over Regjeringens forslag, jf. omtale over.
Komiteen er kjent med at det
planlegges et nasjonalt senter for Countrymusikk i Gloppen kommune.
Senteret skal være både et kompetanse- og opplevelsessenter, og
inneholde funksjoner som multimediastudio, mediatek og verksted
og scene for countrymusikk.
Komiteen viser til
at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
ti region- og distriktsoperatiltak, Dansens Hus og en rekke andre
faste tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at mange av institusjonene har et behov for vedlikehold
av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr, og flertallet vil
se nærmere på dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
32 (2007–2008) Bak kulissene der vedlikehold og fornyelse av scenekunstens
spillesteder er gitt en bred omtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
av institusjonene har et behov for vedlikehold av og investeringer
i bygninger og sceneteknisk utstyr, og at det er viktig at departementet
følger opp dette.
Komiteen imøteser
forøvrig en evaluering av markeringsåret som helhet, herunder hvilke
varige effekter markeringsåret for kulturelt mangfold synes å få
for scenekunstinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg planene
om opprettelsene av en DanserAllianse og en SkuespillerAllianse
i Norge etter svensk modell. Slike allianser er en ansettelsesform
som minsker skillet mellom fast ansatte og frilansansatte, og på denne
måten bidrar til økt grad av sysselsetting av dansere og skuespillere. Disse
medlemmer er positive til dette, og ber departementet vurdere på
hvilken måte de ytterligere kan bidra til å realisere opprettelsen
av slike allianser.
Disse medlemmer imøteser for
øvrig den varslede saken om kunstneres levekår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Riksteatret
fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger
årlig på 70 faste spillesteder over hele landet. Flertallet vil
ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt
og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Flertallet mener
for øvrig at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det
frie feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige
virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten
at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at midler
som ble lagt inn i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 foreslås videreført
for 2009, og at flere av tilskuddsordningene under posten foreslås
styrket. Videre merker flertallet seg at tilskuddsordningen
for historiske spill/friluftsspill er overført til kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det
bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar
eller kopierer tidligere verk, og disse medlemmer mener
at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at
man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og
ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at scenekunsten
og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Derfor bør denne posten reduseres.
Komiteens medlem fra Høyre legger
særlig vekt på utviklingen innenfor det frie feltet. Dette
medlem viser til Høyres alternative budsjett der Tilskuddsordningen
for fri Scenekunst økes med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for dans
økes med 2,5 mill. kroner. Dette medlem viser også
i denne forbindelse til at Tilskuddsordningen for basisfinansiering
av etablerte scenekunstgrupper, kap. 320 post 74, i Høyres alternative
budsjett, økes med 3 mill. kroner, alle utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
ytterligere 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie
gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den
Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 40,2
mill. kroner til styrking av kunstnerisk virksomhet og forvaltning,
drift og vedlikehold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter den økte bevilgningen til Operaen og legger til grunn at
denne fører til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.
Videre merker komiteen seg
at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene
har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings- og vedlikeholdsbehov
i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen viser i denne
forbindelse til redegjørelsen i St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak
kulissene. Komiteen merker seg forøvrig de enkelte
omdisponeringene som er foreslått på denne posten, jf. St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 3 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen
vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet
eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet.
Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene
som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering
av fremtidige driftsplaner for operaen – med sikte på kraftig reduksjon
av det offentliges bidrag."
Disse medlemmer ønsker primært
å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store suksessen
åpningen av det nye operabygget i Oslo har vært. Disse medlemmer mener
det nå er svært viktig at Den Norske Opera settes i stand til å
fylle de forventinger et nytt hus gir hos publikum. Det nye Operahuset
gir store kunstneriske muligheter som vil bety et stort løft for
et samlet kulturliv i Norge. Det er av kunstneriske årsaker således
viktig at bygningens kapasitet blir tatt i full bruk. Disse
medlemmer har merket seg at det er et gap på anslagsvis
40 mill. kroner på det som er Regjeringens bevilgning og det som
har vært anslått som behov fra operaens side. Disse medlemmer mener
Regjeringen nå må ta en full gjennomgang av Den Norske Operas økonomiske
behov slik at bevilgningene kan stabiliseres på et nivå som gir
god uttelling for den bygningsmessige investering som er gjort. Disse
medlemmer mener Regjeringen bør komme tilbake til dette
i forbindelse med revidert budsjett våren 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddene
til alle region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er
foreslått styrket for 2009. Flertallet merker seg
at Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival skal flytte inn
i nye lokaler og at det planlegges å åpne det nye bygget for publikum
sommeren 2010. Flertallet legger til grunn at Stortinget
vil bli orientert på egnet måte om progresjonen i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.
Disse medlemmer ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til de sonderingene som nå gjøres
i forhold til etableringen av Teater Innlandet der Hedmark teater
er forutsatt å inngå. Disse medlemmer har notert
seg at den foreliggende modellen er gjenstand for sterk debatt og
at betydelige deler av scenekunstmiljøet i Oppland mener en annen modell
ville være mer i tråd med Opplands forutsetninger. Disse
medlemmer er kjent med at det arbeides med alternative modeller
for et teater i Oppland bygget på en nettverksmodell sterkt inspirert
av Figurteateret i Nordland. Disse medlemmer viser
til at Oppland er det eneste fylket i landet som ikke har noen profesjonelt basert
teaterinstitusjon som mottar statsstøtte utover den virksomheten
Peer Gynt stevnet på Vinstra representerer. Disse medlemmer mener
det er viktig at miljøene i Oppland selv må kunne initiere de løsningene
de selv mener er best i sitt fylke og at de under forutsetning av gode
profesjonelle løsninger må kunne forvente den samme forholdsmessige
statlige støtte som landsdelsinstitusjonene andre steder. Disse medlemmer mener
på generelt grunnlag det er positivt at det også arbeides med andre
modeller enn de tradisjonelle regionteatermodellene som ellers er
godt kjent i vårt land. Disse medlemmer mener således
ikke at det er noen forutsetning for statlig deltagelse at Oppland
og Hedmark velger å gå sammen om en institusjon på teaterområdet.
Komiteen merker seg
at foreslått et tilskudd på 2,6 mill. kroner til Peer Gynt-stemnet
for 2009. Komiteen viser for øvrig til behandlingen
av St.meld. nr. 10 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 168 (2007–2008).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg konsolideringsplanene
mellom Musikkteatret i Trondheim og Trondheim Symfoniorkester.
Flertallet merker seg videre
at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet
til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles
mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30
pst. på regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på det økende engasjementet
for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning
i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med
satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Disse medlemmer viser
til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til
forventningene, og mener distriktsoperaene trenger et løft. Disse
medlemmer vil særlig understreke det spennende arbeidet
som gjøres med å utvikle et profesjonelt utøvende ensemble tilknyttet
Operaen i Kristiansund og ber departementet bidra til en god utvikling
i saken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 4 mill. kroner
til region- og distriktsoperaene.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.
Komiteen merker seg
at det er foreslått en økning på 2 mill. kroner til Dansens Hus. Komiteen mener
at Dansens Hus er et svært viktig tilskudd til dansescenen og for
dans som kulturuttrykk i Norge. Komiteen understreker
at støtten, så langt som mulig, skal brukes til kunstnerisk aktivitet. Komiteen merker
seg også at tilskuddet til Stellaris DansTeater er styrket for 2009,
noe som er viktig for funksjonen som nordnorsk landsdelsscene for
dans, og at det er foreslått satt av midler til Rom for Dans, Danseinformasjonen
og PRODA i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at behovene
på dansefeltet er omfattende, og at satsingen på dans bør trappes
opp i de kommende årene. Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å sikre tilfredsstillende ressurser til Dansens
Hus slik at Dansens Hus i større grad kan innta en koordinerende
rolle i forhold til utviklingen av dans ved ulike miljøer rundt
omkring i Norge. Etter disse medlemmers mening er
også bedre produksjonsvilkår for koreografer en viktig betingelse
for dansens videre utvikling i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en
rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter dette. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet,
samtidig som man også "spisser" den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette
seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet
vurdere hvorvidt det skal være mulig for faste tiltak på denne posten
å søke bevilgninger fra andre ordninger, for eksempel fra Norsk
kulturråd, inntil de har nådd et tilfredsstillende økonomisk nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den
Store Norske Humorfestivalen er Norges største og eldste festival
for komisk scenekunst. Festivalen har imidlertid ikke lykkes med
å få festivalstøtte gjennom Norsk kulturråd. Dagens regelverk gjør
at festivaler for scenekunst av denne art ikke vurderes som støtteberettiget.
Regelverket framstår som for dårlig tilpasset nytenkning og bredden
i scenekunsten. Det synes derfor å være et åpenbart behov for å
endre regelverket slik at det bedre kan fange opp søkere som faller
mellom ulike "stoler". Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringen vil vurdere endring og oppdatering av dagens regelverk
for scenekunststøtte, for dermed å bidra til økt anerkjennelse av scenekunst
og det komiske som kunstform.
Komiteen registrerer
at dette kapitlet har fått en vesentlig økning i sine rammer. Komiteen slutter
seg til de mål som er satt for 2009, og som er følgende:
Bidra til at arkiv,
bibliotek og museum blir styrket som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner.
Fremme læring, kunnskap- og kulturformidling.
Fremme utvikling av digitalt innhold og
tjenester.
Fremme samhandling og nytenkning innfor
organisasjons- og nettverksbygging.
Komiteen vil understreke at det
over hele landet finnes ulike arkiv som svært mange ville hatt glede
av, men som er svært utilgjengelige. Det er derfor viktig at man
får digitalisert deler av dette. Komiteen understreker
viktigheten av at man også her bør tenke nytt, særlig med tanke
på formidlingen av gammel lokal historie til nye generasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell
og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som
fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse
til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor
eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på
disse.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse bl.a. til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å tilføre Norsk kulturminnefond ytterligere 200
mill. kroner (rammeområde 13).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at museumssektoren
er også svært viktig i denne sammenheng. Disse medlemmer viser
til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og
at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige
delen av museumsreformen.
Komiteens medlem fra Venstre mener også
det er svært viktig å komme i gang med utviklingen av en plan for
samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å
bevilge 5 mill. kroner til dette.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2009, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i de
store byene har bibliotekene mulighet til å spille en viktig rolle
som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som viktige kilder
for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon om og
fra deres respektive hjemland og kulturer.
Komiteen mener at
Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om
Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil
understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre
denne mer tilgjengelig. Komiteen merker seg at det
av bevilgningen til digitaliseringsformål settes av 3 mill. kroner
til oppbygging av et pop- og rockarkiv. Komiteen merker seg
også at det er satt av midler til Nasjonalbibliotekets arbeid med
markeringer og jubileer, herunder 150-årsmarkeringen for Knut Hamsuns fødsel
i 2009 og forberedelser til Bjørnson-markeringen i 2010, jf. også
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2008–2009).
Komiteen viser til komiteens
merknader i budsjettet for 2007–2008 vedrørende Wergeland-jubileet
og Bjørnsonåret 2010:
"Komiteen viser til at det i 2010 er hundre år siden
Norges nasjonaldikter og første nobelprisvinner, Bjørnstierne Bjørnson
døde. Komiteen mener en bør markere Bjørnsonåret 2010 som en viktig
nasjonal begivenhet. Komiteen mener Bjørnsons innsats best kan markeres
ved å vektlegge ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans
kamp for menneskerettighetene, for de små og forfulgte folk og nasjoner,
og hans engasjement og forsvar for de undertrykte enkeltindivider
og grupper.
Komiteen legger til grunn at eiendommen Aulestad
i Gausdal vil stå sentralt i forbindelse med markeringen av 100
års-minnet for Bjørnstierne Bjørnsons død i 2010. Komiteen forutsetter at
de løpende vedlikeholdsarbeidene i regi av Maihaugen videreføres
og ber departementet vurdere hva som for øvrig er nødvendig for
at bygningene skal framstå i god stand i markeringsåret."
Komiteen viser til igangsetting
av restaureringen av Aulestad-anlegget gjennom bevilgningen på 17,5
mill. kroner over to år (2009–2010) til istandsetting av hovedhuset. Komiteen viser videre
til at garden Aulestad vil spille en sentral rolle i forbindelse
med jubileet og at hele anlegget må klargjøres for jubileumsmarkering
innen april 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at restaureringsarbeidene på Aulestad blir gjennomført på en
faglig god måte. Noen gjennomgripende restaurering har aldri vært gjort
av anlegget og det er til dels betydelige skader som nå må utbedres.
Resterende kostnader etter tilskuddene i årets budsjett er beregnet
til 17 mill. kroner. Disse medlemmer mener det av
åpenbare grunner er viktig at Aulestad er presentabelt og operativt
i markeringsåret for Bjørnstierne Bjørnson i 2010.
Disse medlemmer viser til at
ytterligere forfall av bygningene vil komme dersom arbeidene ikke
gjennomføres hurtig og med god kontinuitet og oppfølging. Disse
medlemmer mener derfor Regjeringen må arbeide videre med
saken og komme tilbake til en fullfinansiering i forbindelse med
revidert budsjett våren 2009.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjetter der det er lagt inn 2 mill. kroner
til restaureringen utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til restaureringsarbeidet
på Aulestad gård.
Komiteen merker seg
at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes
med 4,5 mill. kroner både for å øke tilgjengeligheten til allmenn
litteratur og for å styrke studenttjenesten
Komiteen vil peke på at Norge
er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i
fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil
understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns-
og kulturliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre peke
på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel
vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode
utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at
det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken
som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor
både fag- og skjønnlitteratur.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at Regjeringen har startet arbeidet med språkbanken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det
ikke har vært mulig å fremme et endelig forslag om etablering av språkbanken
i dette budsjettforslaget, og viser for øvrig til den forestående
behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – Ein
heilskapleg norsk språkpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle
merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 22 (2006–2007) ble besluttet å legge arkivering
og restaureringsansvaret for film til Nasjonalbiblioteket, mens
formidling og forskningsoppgavene i det nye filminstituttet ble
styrket. I forbindelse med behandlingen av ovennevnte melding ble
det fra flere hold uttrykt skepsis i forhold til om Nasjonalbiblioteket
innehar den kompetansen og den teknologien som kreves for å bevare
og arkivere film. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til følgende merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i
Innst. S. nr. 277 (2006–2007):
"Disse medlemmer er kritiske til å flytte ansvaret for
arkiv, bevaring og restaurering mv. av den norske filmarven fra
Norsk filminstitutt (NFI) til Nasjonalbiblioteket (NB). Disse medlemmer kan
ikke se at konsekvensene av en eventuell flytting av disse funksjonene
er godt nok utredet i meldingen, og frykter at forholdet og ansvarsfordelingen
mellom NB og NFI kan bli mer uklar som en følge av dette, samt at
formidlingsfunksjonen ved det nye filminstituttet svekkes. Disse medlemmer
vil understreke at formidling som er en av oppgavene til det nye
filminstituttet, i stor grad forutsetter et filmarkiv ved instituttet
samt filmarkivfaglig kompetanse.
Disse medlemmer vil
understreke at NFI pr. i dag har bygget seg opp filmarkivfaglig
og restaureringsfaglig kompetanse og har et utstrakt kontaktnett
i forhold til analog og digital restaurering. Det er ikke uten videre
gitt at NB kan overta en slik funksjon over natten. Disse medlemmer
mener det er viktig at bestillerfunksjon knyttet til restaurering
og digitalisering ligger ved det nye filminstituttet.
Videre
viser disse medlemmer til komiteens åpne høring 14. mai 2007, hvor
det også ble uttrykt bekymring for at mottaksfunksjonen for pliktavlevering
av levende bilder foreslås flyttet fra NFI til NB, blant annet med
hensyn til potensielt tap av synergieffekt mellom NFI og Filmfondet,
og NFI og bransjen. Videre ble det anført at NFI i dag er mottaker
av donasjoner og deponeringer av samlinger som ikke er pliktavlevert, og
at meldingen ikke tar opp dette forholdet. Det er et poeng at man
mangler en nasjonal plan for forvaltning av slike samlinger. Disse
medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake med en klargjøring
av omtalte forhold ved et senere tidspunkt."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene,
og at det legges til grunn at økningene skaper rom for et prøveprosjekt
med innkjøp av et utvalg e-bøker under hver av innkjøpsordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader under kap. 320 post 55. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker
å avvikle innkjøpsordninger, og mener derfor denne posten ikke
bør økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å støtte opp under virksomheten ved de lærestedene i utlandet som underviser
i norsk. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprette
en egen innkjøpsordning med dette for øyet. Ordningen bør være koblet
til de eksisterende innkjøpsordningene og sees som en utvidelse
av de innkjøp disse representerer.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres budsjettforslag der det er lagt inn 1 mill. kroner til
dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker på generelt
grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet
skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning,
og for å lære seg å lære. Disse medlemmer har med
interesse merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) varsler
igangsettelsen av et eget program for skolebibliotekutvikling. Disse
medlemmer er imidlertid også opptatt av å sikre at skolebibliotekene
har et godt og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfelle pr.
i dag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur garanterer pr. i dag
innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel av barne-
og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir 1 000 eksemplarer
fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen.
I følge SSB eksisterer det om lag 3 100 barne- og ungdomsskoler
i Norge. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom
ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil
det måtte kjøpes inn om lag 2 500 flere eksemplarer pr. tittel enn
i dag, noe som forutsetter en økt bevilgning på 39 mill. kroner
pr. år.
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne
garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir
fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir
fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning,
nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning.
Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne
ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det
er i dag totalt om lag 453 videregående skoler, og om lag 55 av
disse får allerede bøker fra innkjøpsordningene etter søknad. Totalt
vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne
til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner pr. år.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
55 mill. kroner for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til
å omfatte alle skolebibliotek i grunn- og videregående skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordningen
for sakprosa ble opprettet i 2005, og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays,
biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold
til Regjeringens forslag vil det kunne kjøpes inn inntil 67 titler
i 2009, noe disse medlemmer mener er for lite.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å bevilge ytterligere 6,8 mill. kroner, noe som muliggjør
at det kan bli kjøpt inn inntil 100 sakprosatitler i 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen
under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å
styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt, og at tilskuddet for
2009 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave
å gi driftstilskudd til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt
antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg
at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for
produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og fra 2009 ikke skal
kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom
å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke
nynorsk skriftkultur.
Komiteen viser til
tidligere års merknader om Norsk Ordbok 2014 og vil understreke
viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for
at prosjektet kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen
jubileumsåret 2014. Komiteen viser for øvrig til
den forestående behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og
meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i
Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon. Komiteen merker
seg omtalen av prisen i budsjettproposisjonen, samt St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 3 (2008–2009).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en
rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg
gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang
av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning
at en del av de tiltak det bevilges penger, og som fremkommer under denne
posten er utgått på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten
for lenge siden.
Komiteen mener det
er av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksne.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst, og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt
for kunnskap og informasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det – i påvente av den varslede
stortingsmeldingen om bibliotek – foreslås å bevilge 18,2 mill.
kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet fordeles
på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek (3,2 mill.
kroner), investeringsprogram for biblioteklokaler (5 mill. kroner)
og kompetanseutvikling for ansatte (10 mill. kroner).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksmålsforbundet gjør et viktig arbeid
for ivaretagelsen av det norske språk. Forbundet drives i all hovedsak
på frivillig basis. Disse medlemmer mener en den
årlige bevilgning til forbundet ikke på noen måte står i forhold
til viktigheten og omfanget av det arbeidet som gjøres. Disse
medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett
der Riksmålsforbundets bevilgning foreslås løftet med 1 mill. kroner
utover Regjeringens budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som
gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Disse medlemmer peker
på at KABB, ved siden av lydbiblioteket, også utgir lydaviser rettet
mot barn, unge og voksne, arrangerer leirer for medlemmer i alle
aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige publikasjoner og er en sentral
partner for den norske kirke i saker som omhandler funksjonshemmedes
situasjon i kirke og samfunn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der KABB foreslås styrket med ytterligere 1,5 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag.
Komiteen viser i denne
forbindelse til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er gjort kjent med at det i Time kommune på
Jæren, Arne Garborgs fødested, er under planlegging et nasjonalt
Garborg-senter. Senteret skal dokumentere og formidle Garborgs verk
og liv, og være et moderne og aktuelt litterært formidlingssenter.
Senteret skal lokaliseres sammen med nytt bibliotek i kommunen,
som skal stå klart i 2009. Prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter"
bygger på erfaringene fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som
ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom Garborg-regionene
Jæren, Nord-Østerdalen, Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt
Garborg-senter" deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet
i Stavanger, Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv i planarbeidet."
Komiteen vil understreke at senteret
skal fremme Hulda og Arne Garborgs visjoner som handler om langt
mer enn litteratur. Senteret skal skape engasjement og debatt mellom
nye generasjoner for å sikre at unge menneske ser demokrati- og
samfunnsprosesser som viktige arenaer å ta del i. Senteret skal
fremme det norske og det nasjonale, og samtidig være søkende og
åpent for ideer og utviklingstrekk i Europa og i verden for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at "Jon
Fosse-rommet" er tenkt som et internasjonalt dokumentasjonsprosjekt knyttet
til Jon Fosses forfatterskap, samlet i et fysisk arkiv og formidlet
på flere språk i digital form på internett. Disse medlemmer viser
til at Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret og Nynorsk kultursentrum
har samarbeidet om et forprosjekt bl.a. med midler fra Norsk kulturråd, og
nå vil drive prosjektet videre. Disse medlemmer mener
dette er et svært spennende tiltak, og legger til grunn at departementet
vil bidra på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Norsk Barnebokinstitutts prøveprosjekt
med forfatterutdanning. Disse medlemmer er kjent
med at Norsk Barnebokinstitutt har søkt om midler til permanent
drift av en forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Disse
medlemmer mener dette er et godt tiltak og viser til at
erfaringene så langt er svært gode. Disse medlemmer ber
Regjeringen prioritere dette viktige arbeidet.
Komiteen viser til
at det de siste årene har pågått en større museumsreform. Komiteen har merket
seg at fremdeles er ikke alle fylker i mål med konsolideringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter det konsolideringsarbeidet som er beskrevet gjennom museumsreformen,
og er fornøyd med at det er satt av ekstra midler til de institusjonene
som konsolideres i løpet av 2009. Flertallet vil også
fremheve det som er uttalt om det videre reformarbeidet etter 2009. Flertallet vil
peke på at det også foregår et konsolideringsarbeid mellom andre
institusjoner enn de som er oppført på listen, blant annet i form
av å samle flere museer som pr. i dag sorterer under ulike departementer i
et Nordområdemuseum. Flertallet ser positivt på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter ikke de sanksjoner
som er foreslått av Regjeringen, da det må være rom for individuelle
løsninger.
Disse medlemmer viser til en
rekke oppslag i regionale medier i den senere tid knyttet til konsolideringsprosessene
ved ulike museer rundt omkring i landet. En rekke museer har valgt
å konsolidere seg, i tråd med signaler fra Storting og departement.
De som derimot har valgt å stå utenfor konsolideringsprosessen –
senest eksemplifisert av bl.a. Orkla Industrimuseum – står nå i
fare for å miste fylkeskommunal støtte, og dermed også statlig støtte.
Disse medlemmer vil understreke
at konsolideringsprosessene i landet generelt i stor grad har vært
ønskelig, men vil samtidig understreke at det aldri har vært meningen
å straffe museer som velger å stå utenfor ved at man skal fjerne
statlige tilskudd slik som i tilfellet skissert ovenfor. Etter disse
medlemmers mening er sistnevnte eksempel på et svært uheldig
utslag av intensjonen bak konsolideringsprinsippet i museumsreformen.
Det bør, etter disse medlemmers mening, fortsatt
være rom for ulike løsninger i museumssektoren, uten at departementet
skal "straffe" enkelte museer.
Komiteen har merket
seg at reiselivsmuseet i Balestrand har ført drøftelser med Statsbygg
om oppføring av nytt museumsbygg. Denne gjennomføringsmodellen innebærer
at prosjektet kan realiseres raskt.
Komiteen viser til
at Sandbeck-stiftelsen er en stiftelse for kreativ formidling av
multikunstneren Vidar Sandbecks totale kunstproduksjon regionalt
og nasjonalt. Stiftelsen er lokalisert i Kulturhuset på Rena. Komiteen merker
seg at Sandbeck-stiftelsen har vært gjennom en god utviklingsperiode
siden etableringen i 2003, men at stiftelsens fremtidige eksistens
og videre utvikling vil være avhengig av statlig medfinansiering
for å kunne opprettholde en aktiv drift/administrasjon som initierer
og gjennomfører arbeid i tråd med formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger
imidlertid til grunn at eventuelt statlig driftstilskudd forutsetter
at tiltaket knyttes til et konsolidert museum.
Komiteen viser til
at planene for nybygg for Sogn og Fjordane kunstmuseum er klare,
og at lokal og regional finansiering er på plass.
Komiteen legger til grunn at
statlige midler til nybygg for Sogn og Fjordane kunstmuseum prioriteres
høyt, og ber departementet se på muligheten for bevilgning fra departementets spillemiddelpott
til "regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur" med
tanke på tilsagn om støtte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
det planlegges et nasjonalt senter for nynorsk barnekultur og ‑litteratur
i Suldal kommune. Senteret er en langsiktig del av markeringen av
at det i 2011 vil være 150 år siden barnebokforfatteren Rasmus Løland
ble født. Det vil være naturlig at utvikling og drift av senteret
blir organisert som en avdeling ved Ryfylkemuseet.
Flertallet er også kjent med
at det er gjort positive vedtak i saken i Suldal kommune, Rogaland fylkeskommune
og Ryfylkemuseet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
gjort kjent med at det i Suldal kommune er under planlegging et
nasjonalt senter for barnekultur og litteratur. Det vil være naturlig
at utvikling og drift av senteret blir organisert som en avdeling
ved Ryfylkemuseet. Disse medlemmer mener at senteret
bør inkludere norsk barnekultur og litteratur i alle målformer.
Komiteen slutter seg
til økningen på denne posten, og vil nok en gang understreke betydningen
av å ta vare på kulturminnene, gjennom økt satsing på vern.
Komiteen er enig i
at Regjeringens understreking av at det videre museumsarbeidet må
ha fokus på flere forhold, blant annet formidling og samlingsforvaltning. Komiteen vil
understreke viktigheten av at museene utvikler institusjonene både
i forhold til organisasjon, innhold og publikumskontakt. Komiteen vil
spesielt peke på betydningen av å finne bedre og mer treffsikre metoder
for å nå et stort publikum, og legger til grunn at institusjonene
særlig vil fokusere på det viktige formidlingsarbeidet.
Komiteen merker seg at departementet
understreker viktigheten av at institusjonene har planer for en
god samlingsforvaltning, med oversikt over samlingenes omfang, tiltak
og kvalitet. Komiteen merker seg at i 2007 ble ca.
6.5 mill. kroner fordelt til sikringstiltak ved museene, og at 73
pst. av museene har oppgitt å ha vedtatte planer for sikring. Komiteen merker
seg videre at 55 pst. av museene oppgir i rapporteringen at de har
vedtatte planer for bevaring. Komiteen legger til
grunn at departementet vil følge utviklingen nøye, med tanke på
at de museene som ikke har tilfredsstillende forvaltningsplaner
for samlingene må intensivere sitt arbeid på dette punktet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at ABM-utvikling har gjennomført en landsdekkende tilstandsvurdering
av museumssamlingene. I den kommende stortingsmeldingen om museumsreformen
vil dette bli nærmere drøftet med utgangspunkt i den foreliggende
tilstandsvurderingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil likevel etterlyse
den nasjonale planen for samlingsforvaltning som Regjeringen har
i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer vil peke
på at dette er et svært viktig og nødvendig arbeid som bør settes
i gang snarest.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært fornøyd
med at Hamsun-senteret på Hamarøy i Nordland åpner i august 2009,
samtidig med en storstilt feiring av 150-årsjubileet for Knut Hamsuns
fødsel. Knut Hamsun er en av våre internasjonalt mest kjente kunstnere,
og flertallet har merket seg at åpningen av senteret
vil involvere mennesker og miljøer, nasjonalt og internasjonalt,
som forsker på og arbeider med Knut Hamsuns forfatterskap, liv og
virke.
Flertallet noterer seg at Hamsun-senteret
er konsolidert med Salten-museene og at den konsoliderte enheten
totalt har fått en økning på 1,9 mill. kroner på neste års budsjett.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil derfor styrke det statlige tilskuddet
til Salten-museene, øremerket drift av Hamsun-senteret, med 500 000
kroner over kap. 328 post 70
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Punkt
Ø, som består av Galleri F15 og Momentum, er store og viktige aktører
på samtidskunst i Norge med internasjonal anerkjennelse. Flertallet vil
understreke viktigheten av at Punkt Ø får økonomisk mulighet til
å videreutvikle den viktige kunstformidlingen de står for.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, foreslår derfor å øke bevilgningen til
Punkt Ø med 500 000 kroner utover forslaget i proposisjonen over
kap. 328 post 70.
Komiteen viser til
den vellykkede konsolideringen i regi av Jærmuseet og den gode utviklingen
som museet er inne i med bl.a. etableringen av Vitensenteret i Sandnes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, foreslår på denne bakgrunn at
Jærmuseet styrkes med 500 000 kroner utover forslaget i proposisjonen
over kap. 328 post 70.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til merknader som gjelder Hamsun-senteret,
Punkt Ø og Jærmuseet, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på kap. 328 post 70 med totalt 1 500 000 kroner utover forslaget
i proposisjonen.
Komiteen er kjent
med at Lofotr-Vikingmuseet på Borg har søkt investeringsmidler til utvidelse
av museet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dersom det skal vurderes statlig medvirkning, legges
det til grunn at Lofotr konsolideres med Museum Nord. Flertallet er
enig i dette.
Komiteen merker seg
at Kultur- og kirkedepartementet ved brev av 1. desember 2008 har
opplyst følgende:
"Departementet mottok 25. oktober 2008 en oppdatert
rapport fra Maihaugen om den bygningsmessige tilstanden samt en
tiltaksplan for alle bygningene – hovedbygningen, låven, drengestua,
folkestua, vognskjulet og stabburet. Det er åpenbart at man står
overfor en krevende vedlikeholdssituasjon, og departementet er i løpende
dialog med Maihaugen om nødvendige oppfølgingstiltak.
Vedrørende
hovedhuset viser vi til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Utbedringsarbeid
er igangsatt, og det legges til grunn at bygningen skal være fullt
rehabilitert innen våren 2010.
Situasjonen har imidlertid
vist seg å være akutt også for folkestua, der Maihaugen har måttet gjennomføre
pæling og annen refundamentering for å forebygge ytterligere alvorlige
råteskader. På bakgrunn av oppdatert informasjon fra museet, vil
Kultur- og kirkedepartementet allerede i 2008 stille til disposisjon
3,5 mill. kroner til arbeidene på folkestua. Midlene tas fra avsetningen
av spillemidler til kulturbygg.
Av det ordinære driftstilskuddet
til Maihaugen for 2009 vil ca. 5,6 mill. kroner være øremerket drift
og vedlikehold av Aulestad og Bjerkebæk. Innenfor denne rammen vil
noen midler kunne anvendes til presserende utbedringstiltak på Aulestad.
Det
er et statlig økonomisk ansvar å sørge for at bygningene på Aulestad
blir tilfredsstillende vedlikeholdt. I tillegg bør det gjøres investeringer
for å legge til rette for ulike kulturaktiviteter i flere av bygningene,
og til slike tiltak legger departementet til grunn at også kommunen, fylkeskommunen
o.a. vil medvirke økonomisk."
Komiteen viser til dette, og
er enig i at det er et statlig ansvar å sikre at bygningene ikke
forfaller og settes i god stand. Komiteen er også
enig i at regionen må kunne forventes å medvirke økonomisk i tilretteleggelsen
av Aulestad som formidlingsarena.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer med tilfredshet at museumskonsolideringen i Sør-Trøndelag
ser ut til å komme i mål. Dette vil styrke museenes forskning, forvaltning
og formidling og bidra til å utløse et stort økonomisk løft for
museene.
Flertallet registrerer at de
museene som ikke inngår i konsolideringen står i fare for å miste
sitt direkte regionale tilskudd. Flertallet understreker
at regionalt tilskudd er en forutsetning for statstilskudd.
Flertallet forutsetter at det
statlige helfinansierte Nordenfjelske Kunstindustrimuseum også finner
sin plass i en konsolidert enhet, og ber om at det redegjøres for
dette i revidert budsjett.
Flertallet legger til grunn en
samlet regional andel på 30 pst. for museene i Sør-Trøndelag med
statstilskudd, med unntak av Nordenfjelske Kunstindustrimuseum.
En konsolidering av Nordenfjelske Kunstindustrimuseum forutsettes ikke
å kreve økt regional medfinansiering.
Flertallet forutsetter at alle
parter opprettholder finansieringen minst på dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
ovenfor vedrørende konsolidering av museer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7 "Kulturmomsutvalget
– utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet") hvor
det blir anbefalt en modell for utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget.
Utredningen har vært på høring, og Finansdepartementet har mottatt
et stort antall høringsuttalelser. Flertallet vil
imidlertid peke på at en eventuell omlegging av merverdiavgiftsregelverket
vil kreve en større gjennomgang, særlig for å vurdere nærmere de økonomiske
konsekvensene for ulike aktører og den mer tekniske utformingen
av nye regler. Flertallet viser til at Regjeringen
tar sikte på å komme tilbake til saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også etterlyse
momsordningen for museene som har vært diskutert i forbindelse med
Kulturmomsutvalgets innstilling. Det er nødvendig for museene at
man snart får en avklaring på dette spørsmålet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, med en orientering om den faglige videreføringen
av museumsreformen."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med et forslag til momsordning for museene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Sjøfartsmuseet
i Bergen i flere år har søkt om å få økte midler. Sjøfartsmuseet
har en svært viktig historie å fortelle til den oppvoksende generasjon
på Vestlandet, nettopp fordi Norge var en stor sjøfartsnasjon og
fordi svært mange barn og unge har foreldre, besteforeldre og oldeforeldre
som er en del av denne historien.
Disse medlemmer viser til at
dette museet, har måttet redusere sine tilbud, på grunn av manglende
offentlig støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forslår
derfor å bevilge 1 mill. kroner for å igangsette en del rehabilitering
av museet, under forutsetning av at fylket og kommunen gjør det
samme.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å bevilge 1 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen ved Sjøfartsmuseet.
Komiteen merker seg
det gode arbeidet Midt-Troms museum har gjort og at de har fått
pris for effektiv og innovativ drift. At lokale museer kan jobbe
effektivt og få mye ut av midlene bør det oppmuntres til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor øremerke 0,5 mill. kroner til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen vil minne
om at Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår, og at det er
bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av året. Dette er et
samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.
Komiteen forventer stor aktivitet
rundt omkring i landet med mange aktører der Norges kulturvernforbund
er hovedansvarlig for gjennomføringen.
Komiteen ser fram til statens
sektorvise markeringer, der de skal vise resultat av arbeidet med verneplaner
knyttet til prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at man
også i kulturbudsjettet har funnet rom i budsjettet for kulturminneåret 2009.
Kulturminner er vår arv, og svært viktig for kommende generasjoner,
hvilket betyr at man også forplikter seg til å ivareta disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil derfor peke på spesielt ett
kirkebygg, Moster gamle kirke, som er den eldste steinkirken i landet. Denne
har blitt forsømt i en årrekke, og man finner ikke penger til å
sette den i stand. Siden Moster Kirke er en svært viktig del av
vår historie, både den religiøse og sosiale, ber disse medlemmer om
at man øremerker 1 mill. kroner av post 78 til denne kirken som
var den første i kristningen av Norge.
Disse medlemmer vil også peke
på at middelalderkirken Maria-kirken i Bergen er en svært viktig
historieforteller. Disse medlemmer ønsker å sikre
også denne kirken for etterkommerne våre, og vil derfor foreslå
å øremerke 1 mill. kroner til kartlegging av omfanget for behov
av rehabilitering. Disse medlemmer vil peke på at
dette er viktige nasjonale kulturminner som må settes i stand.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det er et behov for en omfattende kartlegging av rehabiliteringsbehovet
ved mange kulturminner, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til
en slik kartlegging.
Komiteen er svært
fornøyd med at det er satt av 11 mill. kroner til Kulturminneåret
2009. Komiteen vil peke på den verdi kulturminnene våre
har for de neste generasjoner og at en del av kulturminnene har
stort behov for sikrings- og vedlikeholdstiltak. Komiteen er
svært glad for at de tre skværriggerne Statsraad Lehmkul, Christian
Radich og Sørlandet har fått økt sine faste driftstilskudd.
Komiteen merker seg også at verdens
eldste seilende skonnert Anna Rogde har fått en engangsbevilgning
i forbindelse med Kulturminneåret 2009, og legger til grunn at man
finner en langsiktig løsning for skipet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Norges
Husflidslag har økonomiske problemer. Disse medlemmer vil
følge organisasjonen nøye, for å sikre at vi beholder en organisasjon
som ivaretar våre håndverkstradisjoner på en utmerket måte.
Skulle det vise seg at organisasjonen
ikke finner en løsning på problemene, vil komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre komme tilbake til
saken i revidert budsjett.
Komiteen vil peke
på arkivenes store betydning for kulturminnevernet i vårt samfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslaget til budsjett for 2009 innebærer en økning
på 25 mill. kroner til arkivformål.Denne økningen skal
blant annet gå til økte driftskostnader og husleie i det nye Riksarkivet
/Statsarkivet som er innflyttingsklart 1. mai 2009, nytt samisk
arkiv i samisk vitenskapsbygg i Kautokeino og midlertidige lokaler
ved statsarkivet i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
gjennom de siste årene er gjort en betydelig oppgradering innenfor
de to andre områdene innenfor ABM-området, nemlig museum og bibliotek, disse
medlemmer mener det nå er viktig også å vise arkivfeltet
økt oppmerksomhet. Disse medlemmer mener i denne
sammenheng det er viktig at Arkivverkets institusjoner holdes godt
rustet for å ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer vil
her peke på at Arkivverket, ved siden av rene offentlige oppgaver,
også skal bidra til å ivareta private arkiver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave
å sikre driften for arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like
lite som andre partier får støtte til slikt. At arbeiderbevegelsen
etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt
arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke
en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Disse medlemmer mener også at
drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er maktpåliggende
å styrke arbeidet med ivaretagelsen av de mange mindre arkivene
rundt om i landet. Disse medlemmer mener Landslaget for
lokal og privat arkiv her spiller en viktig rolle.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges 3 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til dette formålet. Midlene tenkes fordelt
med 1 mill. kroner til drift av organisasjonen og 2 mill. kroner
til konkrete prosjekter.
Komiteens medlem fra Venstre vil
styrke arbeidet med å ta vare på mindre lokale og private arkiv,
og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ABM-meldingen,
St.meld. nr. 22 (1999–2000) (Kjelder til kunnskap og oppleving)
der det står:
"Departementet vil dessutan skipa til ei statleg støtteordning
for vern og formidling av privatarkiv. Dette må sjåast i samanheng
med at det er naudsynt med ei noko sterkare satsing på privatarkiv
for å unngå at vi vert sitjande att med eit skeivt kjeldegrunnlag
for innsikt i norsk samfunnsliv."
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 46 (2000–2001) der det står:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår en statlig
støtteordning for vern og formidling av privatarkiv. Flertallet finner
det riktig at staten tar et større ansvar for og medvirker til at
arkivmateriale fra private virksomheter, organisasjoner m.v. i større
grad blir tatt hånd om og støtter opprettelsen av en slik ordning."
Disse medlemmer viser til at
det finnes en rekke private arkiv i Norge, og noen av dem står i fare
for å gå tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
arbeides med et stort interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal, som skal
utvides til å gjelde private arkiv også, men at en venter på at
staten skal komme i gang med støtteordninger. Disse medlemmer mener
det er viktig å få på plass støtteordninger til private arkiv for
å samle og registrere viktig historisk dokumentasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti går inn for å øremerke 500 000 kroner
til IKA Møre og Romsdal, under forutsetning av at fylket, kommunen
og næringslivet også bidrar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener arkivområdet
ikke har blitt tilstrekkelig fulgt opp slik det var forutsatt i
ABM-meldingen. Disse medlemmer mener mange mindre
arkiver, som blant annet eies av private, er av stor verdi for samfunnet. Disse
medlemmer frykter at verdifull kunnskap og historie forvitrer
på grunn av manglende ressurser til bevaring. Disse medlemmer mener
det trengs sterkere satsing på feltet, både ved å styrke Landslaget
for lokal- og privatarkiv, og ved å opprette en støtteordning for
privatarkiv. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig
at en støtteordning for privatarkiv enda ikke er opprettet, slik
det ble varslet i ABM-meldingen. Disse medlemmer mer
det nå er på høy tid at en slik ordning kommer på plass.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås en startbevilgning på 2 mill. kroner til støtteordning
for privatarkiv, samt en styrking av Landslaget for lokal- og privatarkiv
på 0,5 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på at overgang til digital teknologi er et fellestrekk både for
medie- og filmsektoren. Den raske teknologiske utviklingen har blant
annet medført at skillene mellom de ulike mediebransjene er i ferd
med å viskes ut. Selskapene innen mediebransjen er ikke lenger rendyrkede
aktører innenfor én medienisje, men opererer gjerne innenfor flere
distribusjonsplattformer, som for eksempel papiravis, nettavis, nett-tv
og radio på samme tid.
Komiteen konstaterer at i stedet
for å erstatte de tradisjonelle mediene ser det ut til at det økte tilbudet
fører til økt samlet medieforbruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
er av den oppfatning at den raske teknologiske utviklingen innenfor
mediebransjen stiller nye krav til regulering av medieeierskap,
og mener tiden er inne for en ny gjennomgang av medieeierskapsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er behov for en grunnleggende
gjennomgang av mediepolitikken. Dagens ordninger er stort sett utformet
på bakgrunn av en medievirkelighet som ikke lenger eksisterer, og
har således i betydelig grad gått ut på dato. Disse medlemmer vil
særlig peke på at de tradisjonelle mediene alle utfordres av den
teknologiske utviklingen, og nye muligheter til formidling og utvikling
av nye produkter er i sterk fremvekst. Disse medlemmer mener
det er av så vel mediepolitisk som kulturpolitisk interesse at norske
medier gis de best mulige rammevilkår for utvikling. Dagens eierskapslov
og utformingen av produksjonsstøtten til avisene virker snarere
hemmende og konserverende enn drivende på utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er særlig
viktig å videreføre våre nasjonale publisistiske tradisjoner inn
i en digital hverdag. Et viktig moment i denne sammenheng er at
norske innholdsleverandører gjør seg mest mulig gjeldene. Disse
medlemmer mener dette blant annet forutsetter en mediepolitikk
som legger til rette for at innholdsleverandørene og publikum har
en størst mulig, og mest mulig dynamisk, kontaktflate. Dette tilsier
mest mulig åpne løsninger i alle digitale kommunikasjonsledd. Disse
medlemmer viser til at det særlig innenfor TV-formidling
har utviklet seg en sfære basert på lukkede løsninger. Disse
medlemmer mener dette er uheldig og at ny politikk på området
må utredes snarest. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å finne frem til gode løsninger som gir klare signaler
til markedsaktørene. Store investeringer basert på lukkede løsninger
som premiss vil senere kunne skape betydelige problemer i forhold til
forbrukernes valgfrihet og tilgjengeligheten for norske innholdsleverandører. Disse
medlemmer vil særlig påpeke de prinsipielle ytringspolitiske
hensyn som her gjør seg gjeldende.
Disse medlemmer henviser for
øvrig til sine merknader om produksjonstilskudd for aviser under
kap. 335 post 71.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Regjeringen gjennom kulturløftet har lagt til rette
for de siste års norske filmsuksess, og at dette følges opp også
i årets budsjett. Flertallet har merket seg at siden
regjeringsskiftet høsten 2005 er budsjettrammen for film- og medieformål
økt med 157 mill. kroner, hvorav økningen til produksjon alene utgjør
113,5 mill. kroner. Dette har resultert i at flere av målsettingene
for norsk film er i ferd med å nås. 23 norske langfilmer hadde premiere
på kino i 2007 og publikumsoppslutningen om norske filmer fortsetter
å øke og for 2008 har over 2 millioner allerede sett norsk film.
I tillegg har det vært en svært positiv utvikling i utenlandssalget
av norsk film.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at det ikke er Regjeringens kulturløft som har hovedæren
for de siste års norske filmsuksess. Det er først og fremst at støtteordningene
til filmbransjen har blitt endret, slik at filmproduksjonen i større
grad skal rette seg mot publikum, som har æren. Endringen i støtteordningene,
sammen med en profesjonalisering og internasjonalisering av bransjen,
har ført til at norske filmer i langt større grad lages på en slik
kunstnerisk måte at de finner et stort og villig publikum. Norsk
filmbransje er helt i forkant i en ny tenkning om offentlig støttet
kultur, hvor det er om å gjøre å maksimalisere det kulturelle utbyttet
man kan produsere for fellesskapets penger. Disse medlemmer vil
gi en honnør til bransjen, som i stadig større grad finner brede
og smale publikumsgrupper, og klarer å produsere gode filmer innenfor
hensiktsmessig økonomiske rammer som treffer disse publikumsgruppene.
Samtidig har bransjen vist at de kan tiltrekke seg kompetanse og
kapital til nye produksjoner. Disse medlemmer mener at
utviklingen i filmbransjen viser at markedsmessig tenkning fungerer
meget godt innenfor kulturfeltet.
Komiteen vil understreke
at mange viktige filmer det siste året er blitt produsert i regionene. Dette
er etter komiteens mening gledelig, og viser at kompetanse
og kunnskap på filmfeltet for alvor er tilgjengelig og tilstede
over hele landet. Komiteen ønsker å bidra til fortsatt
vekst for regional filmproduksjon, og forutsetter at tilskuddet
til regionale filmformål blir fordelt så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sikre hørselshemmede
like muligheter til å se norske TV-programmer som den øvrige befolkningen. Disse
medlemmer viser til at 14,5 pst. av befolkningen, over 600 000
mennesker i Norge, er hørselshemmet. Disse medlemmer mener
det er viktig å satse på utvikling av talegjenkjenningsteknologi,
og ber Regjeringen bidra til at teknologien blir av en slik kvalitet
at det blir attraktivt for TV-selskapene å ta teknologien i bruk.
Disse medlemmer mener det er
viktig at både forhåndsproduserte og direktesendte program tekstes
for hørselshemmede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg omtalen
i proposisjonen vedrørende det igangsatte arbeidet med en revisjon
av åndsverkloven. Ifølge departementet skal åndsverkloven gjennomgås
og gjøres enklere tilgjengelig for alle brukere av loven. Både språkbruk
og oppbyggingen av loven skal vurderes på nytt. Det skal også vurderes
enkelte endringer av regelverket på bakgrunn av utviklingen siden
2005 – den siste større lovrevisjonen da opphavsrettsdirektivet
ble gjennomført. Disse medlemmer er av den klare oppfatning
at en revisjon av åndsverkloven er nødvendig, men vil understreke
at det er av avgjørende betydning at man utreder ulike problemstillinger
knyttet til dette arbeidet på en tilfredsstillende måte.
Komiteens medlem fra Venstre imøteser lovens
fremleggelse i 2009, og legger til grunn at det vil igangsettes
en egen NOU som grunnlag for fremleggelsen, for å sikre en tilfredsstillende og
helhetlig utredning av de ulike problemstillingene knyttet til loven.
Komiteen vil særlig
påpeke at dagens åndsverklov ikke er utformet i en tid da digitalt
baserte kunstneriske uttrykk var vanlig. Loven tar således ikke
naturlig høyde for de utfordringer disse avstedkommer. Komiteen viser
til at enkelte områder knyttet til produksjon, lagring og sletting
ikke er godt nok dekket av loven. Komiteen mener
det er viktig at disse spørsmålene tas med i det videre arbeidet
med en revisjon av åndsverkloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at
Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon,
som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteinsentiver
med mer. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten noe.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er svært viktig å bygge opp den
regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener de
regionale filmfondene i dag har for mange restriksjoner på hvordan
statlige midler kan brukes. Disse medlemmer er uenig
i den arbeidsdelingen som implisitt ligger fra Regjeringens side
der finansiering av spillefilm i realiteten skal være forbeholdt
Norsk filminstitutt i Oslo.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås økning i bevilgningene
til Film 3, Fuzz og Filmcamp filmfond med 1 mill. kroner til hver.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er sviktig å styrke de regionale filmsatsingene, og foreslår
å bevilge 3 mill. kroner til dette formål.
Komiteen viser til
at den rød-grønne regjeringen i sin filmmelding lanserte forslaget
om 15 pst. skatterefusjon for utenlandske filmproduksjoner i Norge. Komiteen konstaterer
at den kraftige økningen i filminstituttets rammer for 2009 gir
rom for en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av internasjonaliseringen
av norsk filmindustri og utvikling av film som næring. Det var rettet
klare forventninger til at dette området skulle få en sentral plass
i virksomheten til det nye Norsk filminstitutt. Det er gått flere
år siden det var et klart flertall i Stortinget for å innføre 15
prosentregelen. I filmmeldingen (St.meld. nr. 22 (2006–2007) var
det foreslått å sette av 10 mill. kroner slik at ordningen kunne
iverksettes. Disse medlemmer forventer at Norsk filminstitutt
iverksetter ordningen i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere
av formålene får til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å bidra til
trygg mediebruk hos barn og unge, og viser i den forbindelse til
det viktige arbeidet som gjøres av BarneVakten. Organisasjonen har
hatt en god utvikling siden starten i 2000. Med sitt brede verdigrunnlag
har BarneVakten maktet å samle foreldre over hele landet til temakvelder
omkring barn og medier, det er laget avtaler og inngått samarbeid
med en rekke statlige organer på ulike områder, og det jobbes kontinuerlig
med bevisstgjøring overfor kommersielle aktører og medier. Disse
medlemmer viser til at digital mobbing, ulike utfordringer
knyttet til internett og mobilbruk og krenkelse av barns privatliv
og rettigheter er prioriterte områder for BarneVakten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til BarneVakten over kap.
334 post 78.
Komiteen vil understreke
betydningen av Animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Animasjonsfestivalen
i Fredrikstad er en festival med høy kvalitet og kunstnerisk mangfold.
Den er unik i norsk og nordisk sammenheng. Norsk Filminstitutt har
tidligere bidratt økonomisk til festivalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at filmkulturelle
tiltak, herunder støtte til filmfestivaler, ble lagt til "Film og
kino" i forbindelse med omleggingene som førte frem til opprettelsen
av Norsk filminstitutt. Disse medlemmer mener det
vil være riktig å evaluere denne ordningen, ikke minst i forhold
til de små filmfestivalenes stilling og behov. Disse medlemmer mener
en slik evaluering bør se nærmere på kriteriene for tildeling og
hvordan disse slår ut for de respektive festivalers vedkommende.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det
arbeidet Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) gjør. Festivalen
har fått ry som en nyskapende visningsarena for nasjonal og internasjonal
film, med et program av høy kunstnerisk kvalitet. Samtidig har festivalen
utmerket seg som et viktig møtested for media, bransjefolk og et
stort publikum. Sammen med de øvrige filmmiljøene i byen og regionen;
FilmCamp, Målselv, Filmhuset, Verdensteatret og Cinemateket, utgjør
TIFF et viktig grunnlag for profesjonell filmsatsing i nord. Flertallet vil
peke på at tilskudd til filmfestivaler nå ivaretas av et eget filmfestivalutvalg,
jf. St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statsråden har en generell disposisjonskonto på 10 mill. kroner,
og at det ikke bør være nødvendig med en ytterligere disposisjonskonto.
Komiteen viser til
at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for en åpen
og opplyst offentlig samtale som speiler et mangfold av verdiforankring,
geografi og innhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse
medlemmer erkjenner at dette vil kunne få dramatiske konsekvenser
for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse
medlemmer har gjennom et kutt i støtten signalisert at disse
medlemmer mener at de riksdekkende såkalte "meningsbærende
aviser" bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser – og
støtte fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående
halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift
av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Komiteens medlem fra Høyre mener produksjonstøtten
bør trappes ned. Dette medlem mener ordningen er
foreldet og bør gjennomgås med tanke på en gjennomgripende omlegging. Dette
medlem mener eksempelvis en etableringsstøtte for nye aviser
bør vurderes. Dette medlem viser til Høyres alternative
budsjett der denne posten reduseres med 160 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen
med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i presse-Norge. Venstre ønsker imidlertid på sikt en
omlegging og endring av dagens pressestøtte, slik at ingen enkeltaviser
får uforholdsmessig mye støtte og slik at støtten vris i retning
av lokalaviser og nye medier.
Komiteen viser til
proposisjonen og slutter seg til at lokalavisene er en sentral informasjonskilde
for å opprettholde framtidig engasjement for lokal politikk og lokalt
samfunnsliv. Komiteen viser til at det er en særlig
utfordring at avislesning går ned blant barn og unge. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte
til prosjektet "Ung og engasjert" som landslaget for lokalaviser
har igangsatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at de samiske
avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språklig
utvikling i det samiske samfunnet. Flertallet viser
til Regjeringens ønske om å sikre eksistensgrunnlaget for samiske
dagsaviser og støtter forslaget om å styrke tilskuddet til de samiske avisene
med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som
skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er
av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er hensiktsmessig med slike særordninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner
særordninger uheldige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk Rikskringkasting (NRK) i mange år hadde monopol på
kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt
opp, og i dag finnes en flora av lokale og nasjonale radiostasjoner
og flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Konkurransen innen
radio- og fjernsynsbransjen hemmes imidlertid av at markedet i stor
grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Med en inntektsside som
i stor grad er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold
til det politiske miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn
fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.
Disse medlemmer mener at for
å opprettholde konkurranse og mangfold i mediene bør det sikres
størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK
innkrever og selge seg ut av mediekonsernet NRK.
Disse medlemmer vil derfor foreslå
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting
og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås
og kulturpolitiske mål ivaretas."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis
avvikling av ordningen med fjernsynslisens."
"Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler
med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å
bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner."
Disse medlemmer mener at det
er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd.
De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode,
og i de få tilfeller hvor perioden er lang medfører det en rabatt
(f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, Internettleverandører
og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode.
Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer
etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Disse medlemmer merker seg at
selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å
ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift.
De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14
dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et
monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt
forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør
ikke godtas.
Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt
sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den oppfattes
av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift
er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for
NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en
tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både
NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet
i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer,
det urimelige i at lisensen øker år for år, ikke alle kan benytte seg
av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder
urimelige innkrevingsrutiner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen."
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK
som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering
er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet
enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at
dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant
annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette
medlem ønsker andre og mer tidsriktige måter å finansiere
en allmennkringkaster på enn dagens lisens, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak
til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finansiere en
allmennkringkaster på enn dagens lisens."
Dette medlem viser for øvrig
til Venstres utdypende merknader vedr. NRK i Innst. S. nr. 24 (2007–2008).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og støtter denne. Flertallet viser
til at midler til informasjonsberedskap er foreslått bevilget under
kap. 334.
Komiteen viser til
at ordningen ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen
skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker
seg at Norwaco gjennomførte en undersøkelse om faktisk kopiering
høsten 2007, og at kopieringsomfanget ifølge denne var noe redusert
i forhold til året før.
Komiteen viser til
at i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2002–2003),
jf. Innst. S. nr. 124 (2002–2003), forutsatte et flertall i komiteen,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at Norsk Tipping
skulle tilrettelegge for spillrelatert virksomhet på Fagernes. I
samsvar med dette har departementet bedt Norsk Tipping AS starte
opp arbeidet med å etablere virksomhet på Fagernes. Norsk Tipping
har i den forbindelse bl.a. inngått avtale med Valdres Næringshage
AS om leie av lokaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til brev fra Kulturdepartementet
av 28. november 2008 der det vises til at Valdres Næringshage AS
ønsker å disponere lokalene i næringshagen til virksomheter som
gir bedre utvikling av næringshagen. Næringshagen har derfor overfor
Norsk Tipping foreslått at det inngås avtale der forutsetningen
om selskapets virksomhet på Fagernes bortfaller mot at Valdres Næringshage
AS overtar alle rettigheter og forpliktelser i forbindelse med Norsk
Tippings leieforhold i næringshagen. Vilkåret for avtalen er også
at Norsk Tipping yter et bidrag til oppgradering av lokalene og
eventuell annen kompensasjon. Flertallet mener dette
er en god løsning for regionen, og gir Norsk Tipping myndighet til
å inngå en slik avtale.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall
i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsatte
at Norsk Tipping skulle tilrettelegge for spillrelatert virksomhet
på Fagernes, jf. Innst. S. nr. 124 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 44
(2002–2003). Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til brev fra statsråden til komiteen datert 28. november 2008, hvor
det fremkommer at Norsk Tipping etter all sannsynlighet likevel
ikke vil etablere virksomhet ved Valdres Næringshage AS på Fagernes. Disse
medlemmer konstaterer dermed at den nåværende regjering
nok en gang ikke klarer å oppfylle intensjonen om å aktivt flytte
offentlige arbeidsplasser ut i distriktene.