Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Regjeringen gir en egen omtale av forskning
og utvikling i statsbudsjettet som helhet i Del III av St.prp. nr.
1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringene i
2009-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår.
Komiteen vil understreke
at forskning og utvikling (FoU) er en viktig forutsetning for ny kunnskap,
kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredelig sameksistens, miljøbevissthet
og et innovativt og nyskapende næringsliv. FoU skal gi oss ny kunnskap
om det vi enda vet for lite om når det gjelder menneskehetens bakgrunn
og historie, og den skal bidra til nye løsninger som kan møte morgendagens
behov.
Komiteen vil understreke betydningen
av å satse på FoU. FoU krever langsiktige og forutsigbare ressurser.
Dette gjelder både økonomiske og menneskelige ressurser. Også i
en tid med finanskrise og økonomiske nedgangstider er en forsterket
FoU-innsats avgjørende som motkonjunkturpolitikk.
Komiteen har merket seg Regjeringens
omtale av FoU-bevilgningene i statsbudsjettet som helhet i den foreliggende
proposisjonen, og viser til de respektive partiers merknader og
hovedprioriteringer innledningsvis i innstillingen.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter Kunnskapsdepartementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning
og nyskaping, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonale
samarbeidstiltak og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 646 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener Meteorologisk
institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig
forskning og utvikling, klimastudier og beredskap, og merker seg
at instituttet fikk MMI-Synovates omdømmepris for 2007, noe som
viser at instituttet tar brukerne på alvor og har oppnådd målet
om å være pålitelig, relevant og tilgjengelig i kommunikasjonen.
I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener,
er instituttets innsats etter komiteens mening særlig
viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet
til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige
olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Komiteen merker
seg orienteringen vedrørende instituttet og organisering med hensyn
til kommersiell virksomhet.
Komiteen slutter seg til resultatmålene
for instituttet i 2009. Komiteen er også opptatt
av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden,
og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.
Komiteen viser til at værradaren
på Andøya var installert og satt i drift i 2007. Byggingen av en
radar på Sørøya i Vest-Finnmark startet i 2007 og ble ferdigstilt
i 2008. Komiteen er tilfreds med dette ettersom værradar
er viktig for fiskeflåte og kystsikkerhet. Det er viktig med en videre
satsing for å sikre sikkerhet langs kysten. Komiteen mener
det er behov for radar på bl.a. Nordkyn og Helgeland og ber Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av disse værradarene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg avklaringene rundt formålet med Meteorologisk
institutt. Disse medlemmer merker seg at instituttet skal
avgrense sin kommersielle virksomhet til faglig interessante oppdrag
som videreutvikler kompetansen til instituttet og som styrker kjernevirksomheten.
Markedsavdelingen er vedtatt avviklet. Disse medlemmer ser
med interesse på avklaringen, fordi det berører konkurranseflaten
mot regulær kommersiell virksomhet. Samtidig ser disse medlemmer at instituttet
på den måten også gjør seg stadig mer avhengig av overføringer via
offentlige budsjetter. Det er en viktig strategisk avklaring som
kan gjøre instituttet mer sårbart overfor politisk vilje til å finansiere
virksomheten.
Disse medlemmer merker seg også
den suksess som nettstedet yr.no har oppnådd. Denne suksessen avslører
samtidig hvor vanskelig en grensegang mellom kommersiell og ikke-kommersiell
virksomhet er. Et nettsted med 500 000 unike brukere i løpet av
en uke i desember 2007, noe disse medlemmer antar
har økt siden den gang, har en verdi. Disse medlemmer merker seg
også at det opplyses at NRK er samarbeidspartner for nettstedet.
Det er liten tvil om at NRK er en aktør i et kommersielt marked. Disse
medlemmer registrerer at det ikke sies noe om på hvilket
grunnlag NRK ble valgt som samarbeidspartner eller hvilke økonomiske
avtaler som ligger til grunn for samarbeidet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 427 291 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar rapporten
for 2007–2008 til etterretning og slutter seg for øvrig til de overordnede føringene
for 2009, herunder blant annet prioritering av internasjonaliseringen
av norsk forskning, å sørge for at de beste forskningsmiljøene får
gode vilkår uavhengig av fagområde, å sørge for hensiktsmessig nasjonal
arbeidsdeling og prioritering i forbindelse med store investeringer i
vitenskapelig utstyr og infrastruktur, samt prioritering av rekruttering
til norsk forskning. Komiteen vil videre understreke
betydningen av frie prosjektmidler, og påpeke viktigheten av forskerinitiert
grunnforskning gjennom frie prosjekter. Dette er et hovedvirkemiddel
for å sikre kvalitet og fornyelse av forskningen.
Komiteen merker seg at den foreslåtte
økningen i budsjettet for 2009 i hovedsak knytter seg til den ettårige
satsingen på 80 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og Kunnskapsdepartementets
del av FoU-bevilgningene i klimaforliket. Komiteen merker
seg også at avkastningen av 4 mrd. kroner av den økte fondskapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping øremerkes forskningsinfrastruktur
f.o.m. 2010, og at eventuelle ubrukte midler fra gaveforsterkningsordningen
foreslås omdisponert til forskningsinfrastruktur ved hvert årsskifte.
Komiteen støtter den økte bevilgningen
til FoU-relatert satsing i nordområdene.
Komiteen er seg bevisst den viktige
rollen Forskningsrådet har i å finansiere de tverrgående hovedprioriteringene
i forskningspolitikken.
Videre er komiteen tilfreds med
at et av satsningsområdene er fri prosjektstøtte som er et hovedvirkemiddel
for å sikre kvalitet og fornying i grunnforskningen, uavhengig av
fagområde og politiske føringer. Ordningen fanger opp forskerinitierte
prosjekt med høyt potensial på en rask og god måte, samt at fagutvalgsevaluering sikrer
at de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.
Komiteen ønsker at det innen
området for internasjonalisering i enda større grad fokuseres på en
ut- og inngående mobilitet for norske og utenlandske forskere. Norges
deltakelse i europeiske teknologiplattformer samt opprettelsen av
Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) er
positivt for å fremme økt forskningssamarbeid med andre nasjoner.
Komiteen merker seg at Regjeringen
i sitt forslag avsetter 80 mill. kroner over Norges forskningsråds
(NFR) budsjett for 2009 til vitenskapelig utstyr, og at deler av
fondsavkastningen f.o.m. 2010 øremerkes vitenskapelig utstyr. Komiteen vil
understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form
av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener utstyrssituasjonen
ved institusjonene krever langsiktig opptrapping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at NIFU-STEP la fram en rapport i 2007 som pekte på at de
ambisiøse forskningspolitiske måla krever målretta satsing på forskerutdanning
og forskerrekruttering i tida framover. Tallet på 520 nye stipendiater
er ett av flere scenarier i rapporten, og mye tyder på at tallet
kan være for høyt. En grunn til dette er at de direkte bevilgete
stipendiatene over statsbudsjettet er bare en del av det totale
stipendiatantallet. Det har vist seg at særlig helseforetaka, men
også flere høgskoler og andre, har opprettet stillinger innenfor
sine budsjettrammer. I tillegg kommer at gjennomføringsgraden har
økt og gjennomføringstiden gått ned i sterkere grad enn det en la til
grunn i rapporten. Endelig er det et vesentlig moment at anslagene
for vekst i BNP trolig er satt for høyt i NIFU-STEP-rapporten.
Flertallet vil likevel poengtere
at forskerrekruttering vil være vesentlig for å oppfylle målsettingene
for norsk forskning i framtida, og vil prioritere ei videre opptrapping
av nye forskerrekrutteringsstillinger. Flertallet viser
til at i statsbudsjettene fra 2006 til 2009 har den rød-grønne regjeringen
bevilget midler til over 900 stipendiater. Til sammenligning finansierte regjeringen
Bondevik II bare 668 stipendiater i perioden 2002–2005.
Flertallet er opptatt av at alle
tiltaka innenfor høyere utdanning og forskning henger sammen. Studentvelferdstiltak
er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene. Der
den forrige regjeringa unnlot å prisjustere studiestøtta, har det
rødgrønne flertallet fulgt opp i hvert budsjett. Videre viser flertallet til
at det i inneværende stortingsperiode er foretatt en formidabel
snuoperasjon i forhold til studentboligbygging. Den forrige (Bondevik
II)-Regjeringa kutta sterkt i antallet studentboliger hvert år,
og da den rød-grønne regjeringa tok over i 2005 ble det bare bygd
rundt 350 boliger. Flertallet er derfor svært fornøyd
med at det i 2009 vil bli bygd 1 000 boliger som er et historisk
høyt antall.
Flertallet viser til at det er
høye ambisjoner for veksten i norsk forskningsaktivitet. I inneværende
stortingsperiode har bevilgningene økt hvert år. Det rød-grønne
flertallet har økt FoU-bevilgningene med om lag 2,3 mrd. 2000-kroner
i løpet sin periode. Regjeringen Bondevik II la inn om lag 1,7 mrd.
2000-kroner i løpet av fire statsbudsjetter. Dette tilsvarer henholdsvis 3,17
og 2,24 mrd. 2009-kroner.
Videre viser flertallet til at
i denne stortingsperioden er kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping
økt med 36 mrd. kroner til 72 mrd. kroner. I de fire åra regjeringen
Bondevik II styrte, økte fondskapitalen med bare 26 mrd. kroner.
I tillegg kommer at det for neste år foreslås å opprette et regionalt
forskningsfond på 6 mrd. kroner.
Flertallet viser til at det er
varsla ei ny forskningsmelding. Flertallet imøteser
denne, og forventer ei utfyllende drøfting av forutsetningene for
fortsatt framgang for norsk forskning i årene som kommer, slik som
forskerrekruttering og forskningsinfrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
stipendiatstillingene Regjeringen bevilger penger til, fortsatt
ikke er fullfinansierte. Bevilgningene per stilling øker noe, noe disse
medlemmer er positive til, men dette gjelder bare de nye
stillingene. Dagens 2 800 stipendiater får fortsatt for lav tildeling, noe
som ifølge beregninger fra Universitets- og høyskolerådet medfører
at rundt 450 mill. kroner må overføres fra institusjonenes rammer
for å finansiere disse stillingene.
Disse medlemmer mener det er
viktig at norske forskningsmiljøer sikres frie prosjektmidler, siden
dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvaliteten og fornyelsen
av forskningen. Behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene
er stort og vil øke i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet
for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal
nå målet om at statens andel av forskningsinnsatsen skal utgjøre
1 pst. av BNP. NIFU STEP legger da til grunn av målet ikke nås som vedtatt
i 2010, men skyves til 2020.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger,
slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få
en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling.
Disse medlemmer mener det er
synd at Regjeringen valgte å avlyse den lenge bebudede rekrutteringsmeldingen
om forskerrekruttering. Den ville satt de vitenskapelige ansattes
situasjon på dagsorden og hva Norge ønsker med forskningen i årene
fremover.
Disse medlemmer forventer et
økt fokus på det nordiske forskningssamarbeidet og mener derfor
at organisasjonen NordForsk bare er en av flere muligheter for å
fremme dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
også at spørsmålet om hvordan en kan få mest mulig igjen, økonomisk
og samfunnsmessig for ressursinnsatsen, i langt større grad bør
vektlegges. Disse medlemmer mener at kvalitet og
prioritet i forskningen i større grad bør vektlegges, og at dette
kan innebære omfordeling, institusjonelle endringer og bedre incentiver.
Disse medlemmer ser det som særdeles
viktig å øke antall stipendiater og viser til sine merknader under
kap. 271 post 52. Disse medlemmer har merket seg
at rekrutteringsstillinger fortsatt ikke er fullfinansiert fra statens
side og at institusjonene må tære på basisbevilgningene for å kunne
ansette noen i denne type stillinger. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at det er viktig at det finnes noen stipendiatstillinger
som ikke er direkte knyttet til institusjonene, men som det kan
søkes på.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke dette kapitlet
med 26,7 mill. kroner til 70 nye stipendiatstillinger og 30 nye
postdoktorstillinger fra 1. september 2009.
Disse medlemmer vil også vise
til viktigheten og behovet for oppgradering av vitenskapelig utstyr
for å kunne delta i internasjonale forskningsprosjekter. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor det bevilges 480 mill. kroner til utstyr til universiteter
og høyskoler over utenlandsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om at regjeringen
Bondevik II, til tross for en vanskelig økonomisk periode, prioriterte
å fullfinansiere Kvalitetsreformen. Det er tankevekkende at dagens
regjering, som i Soria Moria-erklæringen sier de skal øke satsingen
på sektoren og som de siste tre årene har opplevd historisk gode økonomiske
tider, ikke har prioritert å gjøre det samme.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II overtok styringen av landet i en utfordrende
situasjon for norsk økonomi. Rentene lå langt over europeiske renter,
arbeidsledigheten var økende og konkurranseevnen svakere enn på
mange år. Regjeringen Bondevik IIs næringsvennlige og fremtidsrettede
politikk la grunnlaget for gode tider gjennom vekstfremmende skattereduksjoner,
investeringer i forskning og høyere utdanning, og i samferdsel.
I følge en nylig offentliggjort rapport ble nesten 9 av 10 kroner
i perioden 2002–2005 investert i den langsiktige vekstevnen i norsk
økonomi, og en stor del av dette gikk til utdanning og forskning. Dette
la til rette for de gode tidene dagens regjering har nytt godt av.
Disse medlemmer vil peke på at
enhver regjering foreslår å bevilge mer enn den forrige regjeringen
fordi statsbudsjettene øker fra år til år. Det er en konsekvens
av økonomisk vekst. Det interessante er altså hvordan det økonomiske
handlingsrommet brukes.
Disse medlemmer viser til at
dagens regjering 2009 vil ha 185 mrd. kroner mer i skatteinntekter
enn det regjeringen Bondevik II hadde i 2005. Den rød-grønne regjeringen
nyter godt av det vekstgrunnlaget den forrige regjeringen skapte.
Men dessverre har ikke dagens regjering brukt det økte økonomiske
handlingsrommet til fremtidsrettede investeringer. Regjeringen Stoltenberg
II har bare brukt 15 prosent av sitt økte handlingsrom på vekstfremmende
tiltak. Det har under dagens regjering vært en historisk vekst i
offentlige utgifter, men det meste har gått til annet enn vekstfremmende tiltak.
Dette er en kortsiktig politikk, og det svikter morgendagens velferd.
Vår konkurranseevne har blitt svekket hvert år under denne regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til Høyres alternative forslag til budsjett
som øker bevilgningene til Norges forskningsråd med 70 mill. kroner
for å øke antallet stipendiater og post.doc-stillinger via NFR, og
bedre tilgangen til vitenskapelig utstyr. Det er viktig at det finnes
frie stipendiater det kan søkes på utenom institusjonene.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke antallet stipendiater
og post.doc ved universiteter og høyskoler med 100 stillinger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke utstyrssatsingen over NFRs budsjett med ytterligere
100 mill. kroner. Samlet sum til vitenskapelig utstyr over NFRs
budsjett i 2009 vil da være 180 mill. kroner.
Videre viser dette medlem til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Norges
forskningsråd med ytterligere 156,7 mill. kroner, hvorav 50 mill.
kroner foreslås som en generell styrking av rådets programmer med fokus
på individuell prosjektstøtte, 100 mill. kroner foreslås til en
forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak,
og 6,7 mill. kroner skal finansiere den offentlige andelen av 50
nye nærings-ph.d.er. Venstres alternative statsbudsjett innbærer
dermed at det opprettes stillinger tilsvarende 60 nærings-phd. i 2009.
Det vises for øvrig til at det i Venstres alternative statsbudsjett
foreslås å opprette 369 nye stipendiatstillinger og 65 nye postdoktor-stillinger utover
Regjeringens forslag, jf. omtale under pkt. 2.5.
Departementet foreslår en overføring fra Fondet for
forskning og nyskaping til Norges forskningsråd på kr 929 517 000
under dette kapitlet.
Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond,
jf. finansinnstillingen.
Fondskapitalen over ny post 96 Fondskapital
– Regionale forskningsfond er oppført med 6 mrd. kroner. (Post 95
og 96 går under finanskomiteens rammeområde.)
Komiteen viser til
finansinnstillinga når det gjeld handsaminga av post 95 Fondskapital.
Komiteen viser til at Fondet
for forsking og nyskaping skal sikre langsiktige og stabile forskingsløyvingar
og skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske
måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet er eit viktig instrument
for å styrkje løyvingane til forsking. Kapitalen i fondet blir plassert
som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar
med ti års bindingstid.
Komiteen har merka seg at Regjeringa
føreslår å auke kapitalen i fondet for forsking og nyskaping med
6 mrd. kroner, slik at samla kapital i fondet blir 72 mrd. kroner
frå 1. januar 2009.
Komiteen støttar forslaget til
Regjeringa om å øyremerke avkastninga av 4 mrd. kroner av kapitalauken
til investeringar i forskingsinfrastruktur frå 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Fondet
for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning
og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen –
de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare
sterkt mot denne utviklingen.
Disse medlemmer mener videre
at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen
måte kan karakteriseres som offensiv.
Disse medlemmer vil understreke
at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet
og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt
at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er
intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske
satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at om disse avsetningene hadde blitt vedtatt, ville man være langt
nærmere å nå målsetningen om en forskningsinnsats på 3 pst. av
BNP. Rapport om virksomheten for 2007-2008 for forskningsfondet
viser med all tydelighet hvilken sentral rolle fondet har fått i
finansieringen av helt sentrale satsninger innen norsk forskning. Disse
medlemmer vil understreke at den praksis Regjeringen følger
for bruken av forskningsavkastningen, der avkastningen nå finansierer
store løpende driftsutgifter, er meget uheldig. Det innebærer at
fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige, strategiske
midler, er sterkt svekket. Denne praksisen betyr også at Regjeringen
ikke må anstrenge seg for finne penger til å løse viktige og nødvendige forskningsoppgaver
innenfor de ordinære budsjettene. Disse medlemmer mener
at dette bryter intensjonene med forskningsfondet.
Disse medlemmer viser til at
ingen tidligere regjeringer har benyttet avkastningen fra Forskningsfondet
til å finansiere kontingenten til EUs rammeprogrammer, fordi dette
bryter radikalt med hva avkastningen av Forskningsfondet er ment
å skulle benyttes til. Konsekvensen er reduserte bevilgninger til
den ordinære forskningen, og den praksisen som dagens regjering
har tillatt seg medfører dermed at hele tenkningen bak fondsmekanismen
for middel for å sikre mer ressurser til forskning blir underminert.
Når økning i fondet ett år motsvares av kutt i de ordinære bevilgningene
til forskning året etter, så forsvinner mye av den forutsigbarheten
og langsiktigheten Forskningsfondet er ment å skulle sikre.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
klargjøring av retningslinjene for bruk av avkastningen til Fondet
for forskning og nyskaping, for på denne måten å sikre at avkastningen benyttes
til strategiske satsinger."
Disse medlemmer mener at det
er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge.
Ett av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen
fra Fondet for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag
er et tydelig signal på at Regjeringen har gitt opp å nå målet om
at 3 prosent av BNP skal gå til forskning innen år 2010.
Disse medlemmer vil understreke
at i en situasjon hvor norsk økonomi står overfor store utfordringer,
må Norge satse på langsiktig verdiskaping.
Disse medlemmer vil i enda større
grad at det fokuseres på kvalitet i forskningen, samt en mer målrettet
og samordnet bruk av fondsavkastningen. Opprettelsen av Senter for
fremragende forskning (SFF) og Senter for fremragende innovasjon
(SFI) er helt i tråd med de mål og forventninger som disse
medlemmer har til en økt satsing på internasjonalisering
og samarbeid med næringslivet. Disse sentrene rekrutterer en stor
del utlendinger til den vitenskapelige staben, og har et utstrakt
samarbeid med forskergrupper i andre land.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen opprettholder gaveforsterkningsordningen slik at rammen
for tildeling justeres i forhold til gaver som kommer inn under
denne ordningen. Disse medlemmer er kritiske til
at det opprettes et kø-system i de tilfeller rammen er for liten,
slik at det først blir gitt tilskudd når det finnes midler innen
denne.
Videre er disse medlemmer tilfredse
med at Regjeringen ber Stortinget gi samtykke til at Kunnskapsdepartementet
kan gi avkall på krav om tilbakebetaling av de aktuelle gaveforsterkningsmidlene,
jf. forslag til vedtak IV nr. 5.
Disse medlemmer viser til at
disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:74
(2007–2008), jf. Innst. S. nr. 219 (2007–2008), fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede etableringen av
et styrings- og planleggingsinstrument etter modell av Nasjonal
transportplan (NTP) også på forskningssektoren."
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av langsiktige budsjettprioriteringer som gir forutsigbarhet over
flere år, noe komiteen har vært enig om. Disse medlemmer har
som forutsetning at det norske bidraget til EUs 7. rammeprogram
ikke skal finansieres via Forskningsfondet, men på vanlig måte bevilges
over Kunnskapsdepartementets budsjett.
Disse medlemmer mener fortsatt
det er mulig å nå 3-prosentmålet hvis den politiske viljen er tilstede.
Videre mener disse medlemmer at Regjeringen i langt
større grad må gjøre seg bruk av fremtidstenkning og scenariobruk
(foresight), slik vi ser Finland gjør igjennom opprettelse av en
egen komité med kun det målet for øye å foreta en overordnet helhetstenkning
av de ulike utviklingstrekk innen FoU og samfunnsutvikling.
Disse medlemmer viser for øvrig
til behandlingen av Dokument nr. 8:90 (2005–2006), jf. Innst. S.
nr. 43 (2006–2007), da det ble fremmet forslag om at det skal være
en skattemessig likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved
institusjoner innenfor høyere utdanning, såfremt institusjonene
er godkjent av NOKUT.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser i denne forbindelse til disse partiers
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke fondsbeholdningen
med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter
dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner vil
– gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en ekstra avkastning til
forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i den siste
budsjettframleggelsen fra regjeringen Bondevik II ble det foreslått
å styrke kapitalbasen i forskningsfondet med 39 mrd. kroner. Den foreslåtte
økningen ble av regjeringen Stoltenberg II kuttet med 25 mrd. kroner,
og det medførte at forskningen tapte 800-900 mill. kroner i avkastning
i 2007. Disse medlemmer har i alle sine alternative
budsjetter siden regjeringsskiftet i 2005 foreslått betydelig større
avsetninger til forskningsfondet enn Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås en økning av kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse
av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd.
kroner (post 97). Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis
ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra
utstyrsfondet i 2010.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt 1 187,5 mill. kroner
i økte midler til forskning i 2010.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
finansinnstillinga når det gjeld post 96 Fondskapital regionale
fond. Fleirtalet støttar Regjeringa sitt forslag
om å opprette fond for regional forsking og utvikling med ein kapital
på 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009. Kapitalen i dei regionale fonda
vil, som for Fondet for forsking og nyskaping, bli plassert som
kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar
med ti års bindingstid. Avkastninga vil stå til disposisjon frå
1. januar 2010.
Fleirtalet har merka seg at innrettinga
på dei regionale fonda i hovudsak bygger på ei utgreiing frå Noregs
forskingsråd.
Fleirtalet er samd i at føremålet
med dei regionale forskingsfonda er å styrke forskingsevna gjennom
regional forsking og innovasjon. Fleirtalet meiner
tiltaket er viktig for å sikre utvikling av gode og konkurransedyktige
forskingsmiljø i alle fylke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond.
Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering
av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond
er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i
gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering.
Dessuten er Norge et lite land og regionalt vil det bli små miljøer
som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er
av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale
miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige forsknings-Norge.
Dersom det skulle være nødvendig å tilgodese enkelte miljøer med
bevilgninger utover det de klarer å tilegne seg gjennom Forskningsrådet
og andre kanaler, så er det en politisk beslutning. Det er disse
medlemmers oppfatning at man ikke styrker de regionale miljøene ved
å minske krav til prosjektenes kvalitet eller konkurransekraft. Disse
medlemmer tror det vil bli betydelige utfordringer i å finne
gode regionale samarbeidsløsninger og er skeptisk til at dette er
en av de få konkrete resultater av det som startet med ambisjoner
om en stor regional reform.
Disse medlemmer mener det ville
ha vært bedre å rette fokus mot næringsrettet forskning generelt
i stedet for å regionalisere forskningsmidler. Skattefunn-ordningen
og BIA er viktige ordninger for næringslivet og disse må bygges
ut vesentlig om en skal nå den forskningspolitiske målsetting om
at 2 pst. av forskningsinnsatsen skal komme fra næringslivet. Disse
medlemmer har også registrert at en del aktører oppfatter
Forskningsrådet å være byråkratisk og at dette er et argument for
regionalisering. Disse medlemmer vil da heller rette fokus
mot det som i så fall er primærutfordringen i stedet for å fragmentere
forskningsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond,
noe Fremskrittspartiet er prinsipielt imot. Disse medlemmer frykter
at regionale fond kan gå utover andre tiltak rettet mot næringslivets
FoU, og at støtten vil bli brukt til prosjekt av lavere kvalitet kun
fordi det er innen regionen. Disse medlemmer viser
også til at støtten kan gå til prosjekt lokalisert i eller utenfor
de geografiske nedslagsfeltene til fondet, og at det skal opprettes
faglige uavhengige styrer for det enkelte regionale forskningsfond. Disse
medlemmer mener dette vil føre til en unødvendig byråkratisering
og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen
om at de 6 mrd. kroner på post 96 i fondskapital til regionale forskningsfond
omdisponeres til post 95 Fondet for forskning og nyskaping.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 211 195 000
under dette kapitlet.
Komiteen meiner forskingsinstitutta
speler ei sentral rolle i det norske forskingssystemet. Komiteen merkar
seg at Regjeringa føreslår å auke løyvingane til forskingsinstitutta
med om lag 67 mill. kroner frå 2008 til 2009. Dette heng i all hovudsak
saman med innføring av eit nytt basisfinansieringssystem for forskingsinstitutta.
Komiteen viser til at midlane
som går til dei samfunnsvitskaplege institutta er flytta til to
nye postar. Ny post 57 skal gå til grunnløyvingar til samfunnsvitskaplege
forskingsinstitutt. Komiteen er samd i at føremålet
med basisfinansieringa er å fremme kvalitet og gi institutta rom
for langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Komiteen viser
vidare til at post 58 skal gå til strategiske løyvingar til samfunnsvitskaplege
forskingsinstitutt.
Komiteen merkar seg at forslaget
til nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren er godt mottatt
og er samd i forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er naturlig at en i den videre opptrapping av bevilgningene
til institutta, legger vekt på at de institutta som etter vurderinga
til Norges forskningsråd kvalifiserer til å være omfatta av finansieringsordninga,
blir innlemma i ordninga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
det i budsjettet foreslås at kun de instituttene som frem til nå
har fått grunnbevilgning skal tas med i beregningen av den nye basisfinansieringen
for instituttsektoren. Disse medlemmer mener at bevilgningen
ikke bør være historisk betinget, men at grunnbevilgningen bør være
kriteriebasert og dermed motivere til forskning av høy internasjonal
kvalitet. Norges forskningsråd sier at Rokkansenteret, NTNU samfunnsforskning, Frischsenteret
og Nansensenteret (Bergen) oppfyller kriteriene for deltakelsen
i basisfinansieringsordningen, og disse medlemmer stiller seg
derfor undrende til at disse institusjonene ikke omfattes av beregningen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 317 065 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å motivere flere norske forskere til å delta ved
ulike forskningsinstitutt i utlandet.
Målet med å delta i EUs rammeprogram for forskning
er delvis å kunne ta del i avansert forskning som er så ressurskrevende
at det ikke hadde vært mulig uten internasjonalt samarbeid, og delvis
å kunne være med i utviklingen av nye forskningsområder.
EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling
og demonstrasjonsaktiviteter er den største finansieringsplikten
Norge har innenfor det internasjonale forskningssamarbeidet.
Komiteen viser også til behovene
for å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning,
forsterke nasjonalt prioriterte FoU-områder ved å utvikle samspill
og økt verdiskaping i mellomnasjonale FoU-satsinger og deltakelse
i det europeiske forskningsområdet og bidra til kunnskapsbasert
innovasjon i tett samspill med næringslivet.
Videre er komiteen av den oppfatning
at Norge som nasjon i langt større grad skal være i tett dialog
med EU om hvor ressursene Norge legger i det 7. rammeprogrammet,
skal settes inn.
Opprettelsen av EIT ser komiteen som
et viktig skritt i å koble forskning, utdanning og næringsliv tettere
sammen og dermed bidra til økt innovasjon og teknologioverføringer
mellom Norge og EU.
Norges deltakelse gir gode muligheter for langsiktig
markedsposisjonering for innovative norske bedrifter, samt bidrar
til å styrke kvaliteten i norsk forskning og kvalitetssikre denne
gjennom å hente hjem kunnskap og forskningsresultater, deltakelse
i sentrale nettverk og inn- og utgående mobilitet.
Komiteen viser til viktigheten
av å være tilstede i de fora hvor Norge som nasjon kan være delaktige
i å påvirke beslutninger som blir tatt. Vi vet at Europaparlamentet
får økt myndighet, som igjen vil gi oss en ny utfordring i å fremme våre
saker kombinert med at EU omfatter flere land, med fokus på økt
indre effektivitet i samarbeidet – som kan gi oss svekkede muligheter
for å få gjennomslag overfor EU for norske interesser og synspunkter.
Komiteen mener internasjonalt
samarbeid på forskningsområdet er svært viktig for Norge. Det sikrer
at Norge kan hente impulser fra ledende forskningsmiljøer, og for
et lite land som Norge gir slikt samarbeid store synergigevinster. Komiteen merker
seg at kontingenten til EUs 7. rammeprogram er svært stor og mener
dette viser hvor sterk innflytelse EUs prioriteringer har på Norge,
også innen forskning.
Komiteen merker seg at det er
en målsetting at EU-støtte til norske forskere, institusjoner og bedrifter
i perioden 2007-2010 skal være på nivå med Norges kontingent. Komiteen ser
det som viktig at utviklingen for i hvilken grad norske miljøer
lykkes, følges nøye og ser også fram til evalueringene av EUs 6. rammeprogram
og første del av det 7. rammeprogrammet, som varsles. Komiteen ser
det som naturlig at evalueringene legges fram for Stortinget på
egnet måte.
Komiteen imøteser en drøfting
av forholdet mellom internasjonale og nasjonale forskningspolitiske
prioriteringer i den kommende forskningsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at mange
av de bevilgningene institusjonene får via ulike konkurransearenaer,
som for eksempel EUs 7. rammeprogram, har så høye egenandeler at
det for enkelte institusjoner blir vanskelig å ta imot og nyttiggjøre seg
midlene.
Disse egenandelene må tas fra institusjonenes basisbevilgninger,
og disse bevilgningene er allerede under sterkt press grunnet tidligere
kutt i basisbevilgningene som foreslått av regjeringen Stoltenberg
II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å øke støtten til CERN øremerket thoriumforskning ettersom dette
kan bli en av de viktigste energikildene i årene fremover. Norge
har store mengder thorium og bør derfor være svært interessert i
utviklingen av dette og ikke minst være en pådriver for forskningen
på dette området. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets
forslag i finansinnstillingen om å øke post 72 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener et
EU-medlemskap ville ha gitt Norge en innflytelse på hvilke satsingsområder
som skal prioriteres innen EUs forskningsprogrammer.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping og
internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf. også punkt 5.1 foran.
Statlig investeringsfond under kap. 921 post
95 behandles av finanskomiteen. Øvrige kapitler under denne programkategorien
behandles av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 233 300 000
under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet der
det foreslås å øke tilskuddet til Norges forskningsråd (post 50)
med 25 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt for støtte til Halden-prosjektet
på 73 mill. kroner for årene 2010 og 2011.
Komiteen tar resultatrapporten
for 2007 og de overordnede prioriteringsmålene for 2009 til etterretning. Komiteen vil
understreke viktigheten av at man fra offentlig hold legger til
rette for at næringslivets forskningsinnsats øker. Næringslivet
er en viktig partner for akademia, og det er betydelige synergieffekter
å hente ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv.
Komiteen mener at det er særlig
viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene – både generelle
direkte virkemidler og spesifikke direkte virkemidler – vokser.
De brukerstyrte ordningene har vist seg å utløse store investeringer
fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen
viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og at
de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.
Komiteen vil også fremheve viktigheten
av å satse på den strategiske næringsrettede forskningen, og da
særlig de teknisk-industrielle, samfunnsvitenskapelige og regionale
instituttene. Disse instituttene har stor betydning for Norges helhetlige
forskningsinnsats, og det er viktig at disse har solid basisfinansiering. Komiteen merker
seg at det fra og med 2009 innføres et nytt finansieringssystem
for instituttsektoren.
Komiteen viser til konklusjonene
i Møreforsknings evalueringsrapport av Forskningsrådets brukerstyrte
programmer fra desember 2007, som viser at offentlig støtte til
forskning i næringslivet gir gode resultater. Konklusjonene underbygger
at offentlige investeringer i FoU gir god bedriftsøkonomisk avkastning
for bedriftene, og en vesentlig nytte for samfunnet utover de bedriftsøkonomiske
resultatene. Evalueringene viser at Forskningsrådets prosjektvurderinger
er robuste med hensyn til å velge de beste prosjektene. Dette betyr,
slik komiteen ser det, at man også har funnet fram
til virkemidler og programmer som treffer næringslivet godt. Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) ble initiert av regjeringen Bondevik II og
hadde sitt første virksomhetsår i 2006. Komiteen vil
understreke at det er meget positivt at totalt 450 bedrifter deltok
i 2007 og at "prosjekter i BIA har større potensial for verdiskaping
og bedre kvalitet enn prosjektene i andre programmer".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forskningsveksten
på 5 pst. i Næringsdepartementets budsjett er den laveste veksten
i FoU-innsats av samtlige fagdepartement med næringsrettede virkemidler.
Den økonomiske usikkerheten er stor og norsk næringsliv er langt
unna å nå målsettingen om at deres forskningsinnsats skal være 2
pst. av BNP i 2010. Dette illustrerer at Regjeringen ikke har noen
intensjoner verken om å nå 3-prosentmålet eller om å stimulere næringsrettet
forskning slik at man virkelig kunne få et løft for næringslivets forskningsandel.
Disse medlemmer er kritisk til
at Regjeringen, til tross for så sterke indikasjoner på at BIA er
vellykket, øremerker det aller meste av økningen på 53 mill. kroner.
BIA skulle være et program der utvelgelsen skal være basert på kvalitet i
prosjektet. Øremerking strider mot dette.
Disse medlemmer vil understreke
at forskning styrker norsk konkurranseevne og konkurransekraft.
Soria Moria-erklæringens mål og den offensive språkbruken om dette
i proposisjonen om et nyskapende, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig
næringsliv, fordrer sterkere satsing på næringsrettet, brukerstyrt
forskning enn det Regjeringens budsjettforslag legger opp til. Det
gjelder i særdeleshet ved inngangen til en potensielt kraftig nedgangskonjunktur.
Vi har tidligere sett at FoU-innsatsen fra næringslivet reduseres
i dårlige tider. Disse medlemmer vil spesielt peke
på at brukerstyrt forskning antakelig er det mest effektive virkemiddelet
for å stimulere og utløse næringslivets egne investeringer i FoU.
Gjennom brukerstyrt forskning vil bedriftene selv initiere prosjektene
og ta utgangspunkt i egne strategier og behov. Gjennom offentlig
bidrag til denne type prosjekter stimuleres bedriftenes evne, vilje
og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon. Den offentlige
støtten bidrar til at bedriftene tør ta større risiko og mulighetene
for å gjennomføre prosjektene på kortere tid økes. Bedriftene vil med
utgangspunkt i sitt innovasjonsprosjekt bli krevende kunder overfor
våre FoU-miljøer, og da særlig institutter. Dette leder til større
kvalitet og relevansorientering av akademia.
Disse medlemmer vil understreke
at gjennom offentlig støtte til brukerstyrt forskning vil bedriftene
ha mulighet til å knytte til seg doktorgradskandidater som et ledd
i gjennomføring av prosjektene. Disse kandidatene vil arbeide med næringsrelevante
problemstillinger og vil ofte finne sitt arbeidssted i næringslivet.
Brukerstyrt forskning stimulerer dermed også i betydelig grad til
målsettingen om å utvikle en mer kompetent arbeidsstokk.
Disse medlemmer vil særlig peke
på at ifølge Norsk Industri gjøres omtrent halvparten av FoU-investeringer
i norsk næringsliv i bedrifter som har BIA som eneste kilde til
finansiering av sine forskningsprosjekter gjennom Forskningsrådet.
Dette programmet blir dermed et særlig viktig næringspolitisk virkemiddel
for fremtidig verdiskaping. I BIA skulle det ikke være noen tematiske
prioriteringer, det var kun prosjektenes kvalitet som skulle avgjøre
om søknaden ble innvilget. Dette offentlige skulle være med på å
utløse de aller beste prosjektene med det største potensialet. Evalueringsrapportene
viser at man åpenbart lykkes med dette, men det er svært uheldig
at Regjeringen nå i utstrakt grad øremerker midlene innenfor også
denne ordningen.
Disse medlemmer støtter en ordning
med nærings-PhD, men vil peke på at det synes mest riktig å iverksette
en slik ordning som en separat mekanisme, fremfor å iverksette den
innenfor rammen av et program som BIA.
Disse medlemmer viser til den
ekstraordinære situasjon norsk økonomi er inne i. Disse medlemmer ser
en stor fare i at næringslivet ikke har ressurser til å satse på
FoU eller følge opp sine allerede inngåtte forpliktelser i og med
at finanskrisen har kommet så brått og slått ut så raskt. Disse
medlemmer ser det derfor som naturlig at Forskningsrådet
er fleksible innenfor de rammene som EØS-regelverket setter, med
hensyn til å kunne øke Forskningsrådets andel av finansieringen
i en kortere periode.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er foreslått ytterligere
125 mill. kroner til næringsrettet forskning. Dette er avsatt på
kap. 2421 post 72, og disse medlemmer viser til egne
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009) i den forbindelse.
Disse medlemmer viser til Høyre
alternative budsjett der bevilgningen til BIA styrkes med 25 mill.
kroner utover Regjeringens opplegg. Dette er avsatt på kap. 920
Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd, underpost 50.1 Næringsrettet
brukerstyrt forskning, kategori Brukerstyrt innovasjonsarena. Disse
medlemmer viser til egne merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 8 (2008–2009) i den forbindelse.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
den næringsrettede forskningen, herunder Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
og ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter, med til sammen
400 mill. kroner.
Komiteen viser til
SkatteFUNN-ordningen som ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik
II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til
forskning og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt. Ordningen
finansieres over kap. 5501 (næringskomiteens rammeområde 22). Statistisk
sentralbyrå (SSB) har evaluert SkatteFUNN-ordningen, og avleverte sluttrapport
i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone
som gis under SkatteFUNN, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det
dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden SkatteFUNN
har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet,
nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen
i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten SkatteFUNN. For
hver krone SkattFUNN-ordningen har brukt på norsk næringsliv, har
vi fått 2 kroner tilbake i økt forskningsinnsats.
Komiteen konstaterer at SkatteFUNN
er et populært virkemiddel for å stimulere, spesielt de små bedriftene,
til å ta i bruk forskning. Komiteen vil spesielt
framheve at mange av bedriftene som bruker SkatteFUNN ikke har vært
i kontakt med andre deler av virkemiddelapparatet før, og at ordningen
derfor kan virke som en inngangsport til ytterligere forskningsinnsats.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, mener det er hensiktsmessig å videreføre
dagens SkatteFUNN-ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at SkatteFUNN
er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot
en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og
som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning.
Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert
norsk næringsliv.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2009 ikke foreslår noen
endringer i SkatteFUNN-ordningen. Det at enkelte representanter
fra regjeringspartiene nærmest framstiller dette som en slags politisk seier
og en økt satsing på næringsrettet forskning fra Regjeringens side,
er etter disse medlemmers mening meget spesielt.
Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens
forslag imidlertid bety lavere bevilgninger til næringsrettet forskning
gjennom SkatteFUNN.
Dette føyer seg, etter disse medlemmers syn, inn
i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av å styrke
forskningen generelt, og den næringsrettede forskningen spesielt.
Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt med regjeringspartienes
stemmer i Stortinget, innstramminger i SkatteFUNN-ordningen bl.a.
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene
har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen. Disse
medlemmer viser til at under den sittende regjering har
den samlede norske forskningsinnsatsen falt til om lag 1,5 pst.
av BNP, stikk i strid med løftene fra regjeringserklæringen fra
Soria Moria hvor det heter at "Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen
til 3 pst. av BNP innen 2010". Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen er svært langt unna å oppfylle dette løftet.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære SkatteFUNN-ordningen.
Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og
noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner
til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller SkatteFUNNs
FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden
2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre
denne ordningen med bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars
2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. ESA har
imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet
arbeid i SkatteFUNN-prosjekter.
ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal
gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan
gjelde for inneværende år. Etter disse medlemmers syn
er det imidlertid fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats
i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som
bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjeringen
og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten,
men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre
ordningen så sent som i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008.
Disse medlemmer viser til disse
partiers forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og Budsjett-innst.
S. I (2008–2009), som totalt ville styrket SkatteFUNN med om lag
490 mill. kroner over kap. 5501 post 70 (rammeområde 22).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til behandlingen
av Dokument nr. 8:102 (2007–2008).
Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og innovasjon. Tilskuddene som behandles av kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter
og drift av forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.
Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 558 150 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid.
Instituttets strategi for perioden 2006–2011 innebærer en ambisjon
om å være internasjonalt ledende på sitt område. Det forventes derfor
at instituttet tar en pådriverrolle i internasjonale og regionale
organisasjoner.
Komiteen har merket seg at andre
viktige innsatsområder for instituttet i 2009 er å legge til rette
for at Havforskningsinstituttets forskning imøtekommer kravene i
den nye havressursloven.
Videre er polarområdene sentrale i instituttets forskning
som også kan vise til gode resultater innen samarbeidsprosjekter
i regi av det internasjonale polaråret (IPY). Disse prosjektene
har gitt verdifull ny viten om tilstanden i Arktis og Antarktis.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 176 050 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser den viktige
rollen som forskningsfartøyene har i Havforskningsinstituttets arbeide,
og viser til de gode resultatene som har fremkommet.
Arktisk forskning, samt nærheten til Svalbard som
strategisk plassert forskningsbase, er bare ett av bruksområdene
vi ser har behov for denne anskaffelsen.
Komiteen forventer at arbeidet
med prosjektering og kvalitetssikring av grunnlaget for å vurdere
eventuell bygging av nytt isgående forskningsfartøy, prioriteres.
I 2008 ble det bevilget 5 mill. kroner til forprosjektering, og komiteen har
merket seg at det i 2009 foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner
til videre prosjektering og kvalitetssikring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at arbeidet
med anskaffelsen av nytt isgående forskningsfartøy intensiveres, da
dette etter disse medlemmers mening burde ha vært
prioritert. I 2008 ble det bevilget 5 mill. kroner til forprosjektering,
noe disse medlemmer mener burde ha resultert i konkrete
tiltak.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 132 900 000
til NIFES – Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteen har ingen
merknader til omtalen under dette kapitlet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 460 800 000
under dette kapitlet.
Komiteen er tilfreds
med at målet om at Norge skal være i den internasjonale kunnskapsfronten innen
marin FoU, videreføres. Kunnskap om de marine ressursene er en grunnleggende
faktor for å utløse potensialet for økt verdiskaping gjennom å bidra
til utviklingen av en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring.
For å opprettholde vår konkurransekraft må Norge lede kunnskapsutviklingen
innen ressursforvaltning, havmiljø og havklima og sjømat. Dette omfatter
fiskeressurser, miljøvirkninger av marin næringsaktivitet og kvalitetsaspekter
ved fôr og sjømat. Komiteen er tilfreds med at fokuset
på forskning for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig
forvaltning av norske marine ressurser, sjøområder og havbruk videreføres. Komiteen har
også merket seg at forskningen skal bidra til utvikle kunnskap om
mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd medregnet lakselus og lakselusvaksine.
Komiteen vil presisere viktigheten
av at prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning
følges opp, der "Hav og mat" er to av fire tematiske prioriteringer.
Komiteen er tilfreds med at de
prioriterte programmene og satsingsområdene i 2007 videreføres i
2008. Spesielt ønsker komiteen å fokusere på betydningen
av internasjonalt forskningssamarbeid og særlig at forskningssamarbeidet
i Europa følges opp både på det marine og det maritime området.
Det må fortsatt legges vekt på å sikre fortsatt god norsk uttelling
fra EUs rammeprogram, og komiteen ser positivt på
at marine temaer har fått en vesentlig plass i EUs 7. rammeprogram.
Nofima er etablert fra 1. januar 2008. Gjennom
å samle forskningsaktivitet i ett selskap er målsettingen å øke
konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien
og fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen er tilfreds med
at næringene gjennom etablering av Nofima har fått et næringsrettet
forskningsinstitutt som gjennom forskning og tjenesteleveranser
kan bidra til å styrke verdiskapingen i næringene.
Komiteen viser til Regjeringens
nordområdesatsing og vil understreke viktigheten av at strategien
følges opp med forskningsinnsats, særlig innenfor forskningsprogrammene
Havet og kysten, HAVBRUK – en næring i vekst, NORKLIMA – klimaendringer
og konsekvenser for Norge og Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner
(MAROFF). Komiteen har og merket seg styrking av
innsatsen for marin bioprospektering med 10 mill. kroner og økt innsats
for å styrke innsatsen på overvåking av fremmedstoffer i sjømat
som en del av nordområdesatsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at produksjon av oppdrettslaks og oppdrett av andre arter fisk
er en viktig næring for Norge. Disse medlemmer viser
til at forskningen på alternativt fôr til oppdrettslaks er for dårlig
koordinert og at det er avgjørende for fremtiden til norsk oppdrettsnæring
at en gjennom forskning kan utvikle fôr til oppdrettsfisk som i
mindre grad er avhengig av fanget villfisk.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å øke og bedre koordinere forskningen på fôr til oppdrettsfisk."
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter,
jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 382 180 000
under dette kapitlet. Bevilgningen gjelder forskningsaktivitet i
regi av Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter,
dvs. grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidler
til Bioforsk og bevilgning til planlegging for Veterinærinstituttet
bevilges på egne poster.
Komiteen viser til
proposisjonen og er fornøyd med at instituttene i 2009 vil inngå
i den nye modellen for basisfinansiering av forskningsinstitusjonene.
Dette er viktig for å skape de samme insentiver til kvalitet, publisering
og samarbeid. Komiteen merker seg også at Bioforsk
er på tur inn i det siste året for omstillingsplanen, og at prosessene
synes å følge planen.
Komiteen er enig i at norsk landbruksforskning må
være aktiv inn mot EUs 7. rammeprogram og mot andre internasjonale
samarbeidsfora. Det norske landbruksmiljøet er lite og vil måtte bygge
styrke gjennom internasjonale nettverk. Komiteen merker
seg også at skatteFUNN er en viktig finansieringskilde for forskning
innen primærnæringene. Ordningen retter seg spesielt mot små- og
mellomstore bedrifter, og komiteen merker seg at
ordningen er viktig for at mange bedrifter innen landbruket skal
satse på forskning.