Lov om lønnsplikt under permittering - rullerende permittering.

1) Kommunal- og arbeidsdepartementet viser til brev fra kommunalkomiteen av 20. januar 1994 der komiteen ber departementet vurdere alle sider av to forslag til endringer i lov om lønnsplikt under permittering (permitteringsloven).

       Det ene forslaget er fremmet av Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse og det andre er et forslag fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslagene går ut på at arbeidsgiver skal kunne gjennomføre såkalt rullerende permittering uten lønnsplikt. Med rullerende permittering menes ulike ordninger der arbeidstakerne veksler mellom å være permittert og å være på arbeid. Alternativet til rullerende permittering er å permittere færre arbeidstakere en lengre periode.

       Permitteringsloven innebærer ikke noe forbud mot rullerende permittering, men det følger av loven at arbeidsgiver i forhold til hver enkelt arbeidstaker som permitteres vil ha lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode i starten av hver enkelt permittering. Arbeidsgiver vil på denne bakgrunn ofte velge å permittere færre arbeidstakere lengre perioder fremfor å spre permittering på flere. Dette er resultatet av en bevisst utforming av reglene.

       Hovedformålet bak permitteringslovens regler om lønnsplikt har hele tiden vært å begrense antallet helt kortvarige og svært langvarige permitteringer. Kortvarige permitteringer er sett på som uheldige særlig ut fra arbeidsmarkeds- og trygdefinansielle hensyn. Arbeidsmarkedshensynene har sin bakgrunn i at arbeidstakere som er permittert for en kortere periode i praksis er umulig å formidle til annet arbeid. De trygdefinansielle hensyn henger sammen med at arbeidsgiver i slike tilfeller, gjennom dagpengeordningen, kan overvelte lønnsutgifter på folketrygden. Før permitteringsloven trådte i kraft var det eksempler på at arbeidsgivere og arbeidstakere ble enige om rullerende permitteringer som i realiteten var en til to ukers ekstra ferie med dagpenger.

       Dersom det slik forslagene legger opp til kostnadsfritt skal kunne gjennomføres rullerende permitteringer innebærer det videre at arbeidsgiver uten egne kostnader kan opprettholde et tilknytningsforhold til langt flere arbeidstakere enn det som trengs for å utføre arbeidet. På bakgrunn av at det også i dag er bransjer og deler av landet som har problemer med å få tak i visse typer arbeidskraft vil slike ordninger etter departementets oppfatning være uheldige. I en kommende konjunkturoppgang vil dette problemet lett forsterkes.

       Kostnadsfri bruk av rullerende permitteringer slik forslaget antyder innebærer også en konkurransevridning til fordel for store bedrifter, som i motsetning til små bedrifter, har muligheten til å fordele permitteringene på flere av arbeidstakerne.

       Vi mener det er gode grunner for at reglene er utformet slik at de begrenser bruken av ulike former for rullerende permitteringer og at denne utformingen derfor ikke bør endres.

       Permitteringsloven gir nå arbeidsgiver mulighet til å permittere uten lønnsplikt i 52 uker i løpet av en løpende periode på 18 måneder. Dette bør arbeidsgivere etter vår oppfatning kunne tilpasse seg.

2) Forslaget fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse lyder:

       For det første defineres ikke begrepet rullerende permitteringer på annen måte enn at « permitteringsperioden fordeles mellom bedriftens arbeidstakere ». det oppstår da bl. a. spørsmål i tilknytning til bedrifter med grupper av arbeidstakere som utfører ulike funksjoner. Det vil kunne bli reist spørsmål om det er et vilkår for å falle inn under bestemmelsen at behovet for permittering, og dermed fordelingen av permitteringsperioden, knytter seg til en enkelt arbeidstakergruppe eller om bedriftens arbeidstakere skal ses på som en gruppe uavhengig av funksjoner.

       For det annet er det ingen tidsbegrensning i den foreslåtte bestemmelsen. Dette innebærer at en bedrift ved å permittere f.eks 10 arbeidstakere, og betale lønn i en arbeidsgiverperiode for hver enkelt av de 10, har skaffet seg en inngangsbillett til å permittere kostnadsfritt i lang tid fremover forutsatt at antall permitterte til enhver tid ikke overstiger 10.

       For det tredje fører bestemmelsen til at det bare er ved første gangs permittering reglene om lønnsplikt vil gi arbeidsgiver en oppfordring til å vurdere om det virkelig er behov for permittering. Det vil mao. ikke lenger være noe som begrenser arbeidsgivers bruk av kortvarige permitteringer.

3) Forslaget fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti lyder:

       Slik forslaget lyder vil fritak for lønnsplikt knytte seg både til arbeidgiverperioden med lønnsplikt i begynnelsen av permitteringen og arbeidsgivers lønnsplikt etter 52 ukers permittering uten lønn.

       Departementet har problemer med å se hvilke kriterier som eventuelt skulle legges til grunn ved vurderingen av om en bedrift skulle fritas for lønnsplikt. Dette vil lett føre til at søknader der både arbeidsgiver og arbeidstaker går inn for rullerende permittering vil måtte innvilges. Med slike regler vil loven i realiteten oppheves for store deler av norsk næringsliv. Vi vil i denne forbindelse vise til uttalelser da loven ble vedtatt i 1988, jf. Innst.O.nr.50 (1987-1988) s. 2-3 der det sies at:

       I tillegg til innvendingene nevnt ovenfor under pkt. 1 og 2 vil en ordning med søknad til departementet trolig føre til en stor ekstrabelastning i form av behandling av søknader om fritak fra lønnsplikten. Man må regne med at de fleste bedrifter, som kan gjennomføre rullerende permitteringer, vil søke om fritak fra lønnsplikten. Vi kan ikke se at dette er en fornuftig bruk av offentlige ressurser.