I høringsbrevet ble det foreslått å endre salærforskriften slik at det ved skifte av forsvarer normalt skulle foretas avkortning i den nye forsvarers salær, tilsvarende merutgiftene ved skiftet. Videre ble det foreslått å oppheve ordningen med fraværsgodtgjørelse for advokatene. Forslagene møtte sterk motstand fra advokathold, men ble støttet fra domstolene. Det ble videre foreslått å endre forskriftene til rettsgebyrloven slik at det gis faste satser for godtgjørelse til sakkyndige, meddommere og skjønnsmenn. Dette forslaget fikk støtte fra flere høringsinstanser. Departementet arbeider videre med de nevnte endringsforslagene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at departementet i et høringsbrev har foreslått å oppheve ordningen med fraværsgodtgjørelse, og at det skal foretas avkorting i den nye forsvarers salær tilsvarende merutgiftene ved skiftet i de tilfeller der klienten skifter forsvarer. Departementet følger ikke opp disse forslagene i proposisjonen, men ønsker å arbeide videre med disse endringsforslagene.
Flertallet vil i den forbindelsen vise til at en enstemmig justiskomité i Innst.S.nr.192 (1991-1992) skrev følgende:
|
« Komiteen viser til at fritt valg av forsvarer er en del av de alminnelige rettsikkerhetsprinsipper og et grunnleggende element i vår strafferettspleie. Dette utgangspunktet er viktig å holde fast ved. Den som tiltales for et lovbrudd må ha rett til å få bistand fra den person han/hun selv velger. Dette er ikke minst viktig for at vedkommende i ettertid skal kunne forsone seg med en eventuell fellende dom. Retten til fritt valg av forsvarer er nedfelt i straffeprosessloven § 94 og § 102. Denne rett er også nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. » |
Flertallet er av den oppfatning at en fjerning av fraværsgodtgjørelsen for advokater vil få som konsekvens at mulighetene til fritt valg av forsvarer i mange tilfeller i praksis vil forsvinne. Ordningen med fraværsgodtgjørelse innebærer at forsvarer, prosessfullmektig, advokat eller annen rettshjelper som yter rettshjelp etter lov om fri rettshjelp, får godtgjørelse for tap av vanlig arbeidstid under reisefravær fra kontoret. Begrunnelsen er at advokaten i den tiden han er borte ikke kan benytte tiden til inntektsgivende arbeid, samtidig som han likevel har utgifter til kontorhold. Etter flertallets vurdering er det innlysende at en fjerning av ordningen som vil medføre at advokater taper inntektsmuligheter dersom de sier ja til en klient som medfører mye reising, nødvendigvis vil føre til at flere advokater vil måtte si nei til slike oppdrag. Dermed vil nødvendigvis det viktige rettssikkerhetsprinsippet om fritt forsvarervalg bli skadelidende. Flertallet vil derfor be departementet opprettholde nåværende ordning.
Flertallet finner for øvrig departementets argument om å få en ordning som i denne sammenheng likestiller advokatene med andre selvstendig næringsdrivende helt uholdbart. En rekke selvstendig næringsdrivende dekker selvsagt sin reisetid inn i regningene for sine tjenester. Dersom fraværsgodtgjørelsen fjernes er flertallet redd for at en annen konsekvens kan bli at advokatene forsøker å dekke tapet inn gjennom å øke prisen for andre tjenester til sine private klienter, slik at det blir enda dyrere for folk flest å søke advokatbistand.
Flertallet mener at også forslaget om at siktede eller tiltalte selv skal dekke meromkostningene ved bytte av forsvarer, vil ramme prinsippet om fritt valg av forsvarer. En siktet vil ofte måtte velge forsvarer i en stresset situasjon eks. i forbindelse med en varetektsfengsling. Det er derfor ikke unaturlig at vedkommende senere kan føle behov for skifte av advokat. Flertallet vil også bemerke at et forsvarervalg beror på tillit. Det er først når en tiltalt har hatt en viss tid til å bli kjent med forsvareren, at han kan avgjøre hvorvidt han har den nødvendige tilliten til denne. Det vil være svært uheldig dersom muligheten til å skifte forsvarer reduseres av økonomiske grunner.
Flertallet forutsetter at departementet forholder seg til de enstemmige signalene fra justiskomiteen i Innst.S.nr.192 (1991-1992) og treffer tiltak i samsvar med dette og de prinsipper Stortinget har lagt til grunn. Flertallet regner derfor med at departementets forslag ikke blir gjennomført.
Hvis departementet ønsker endring av det frie forsvarervalg, går flertallet ut fra at forslag om dette blir lagt frem for Stortinget på vanlig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet i et høringsbrev har foreslått å oppheve ordningen med fraværsgodtgjørelse, og at det skal foretas avkorting i den nye forsvarers salær ved skifte av forsvarer.
Disse medlemmer har merket seg at departementet ikke følger opp disse forslagene i denne proposisjonen, men vil arbeide videre med disse endringsforslagene med sikte på forskriftsregulering.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til at en enstemmig justiskomité i B.innst.S.nr.4 (1993-1994) under kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter skrev følgende:
|
« Komiteen har merket seg at departementet likevel har funnet det nødvendig å nedsette en arbeidsgruppe som har analysert utgiftene og fremmet forslag til begrensninger av utgiftsveksten, og at departementet i løpet av 1993 vil fremme en odelstingsproposisjon med forslag til å begrense utgiftsøkningen under kapitelet. Komiteen er svært fornøyd med at departementet har tatt et slikt initiativ. » |
Disse medlemmer har merket seg motstanden fra høringsinstansene, og har forståelse for at departementet arbeider videre med disse forslagene.
Disse medlemmer mener det er viktig at departementet nøye vurderer hvorledes utgiftsveksten på kap. 414 kan begrenses. At reglene om fraværsgodtgjørelsen også blir gjenstand for vurdering, kan ikke disse medlemmer se er i strid med prinsippet om det fri forsvarervalg.
Disse medlemmer kan ikke se at det uten videre er gitt at advokater skal ha like høy godtgjørelse for å sitte på fly eller å kjøre bil som å prosedere i retten.
Disse medlemmer forutsetter at de nye reglene utformes slik at det ikke fører til urimelige resultater, spesielt i distriktene.