Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om opphevelse av lov av 23. mars 1956 nr. 3 om avgift på eksport til fremme av Norges eksportinteresser.

Dette dokument

  • Innst. O. nr. 61 (1993-1994)
  • Kjeldedokument: Ot.prp. nr. 63 (1993-94)
  • Dato: 03.06.1994
  • Utgjevar: utenrikskomiteen

1. Sammendrag

       I proposisjonen legges det fram forslag om å oppheve ovennevnte lov (eksportavgiftsloven) på bakgrunn av at Regjeringens gjennomgang av de relevante deler av det norske lovverket i forbindelse med ikrafttredelsen av EØS-avtalen viser at oppkreving av eksportavgift ikke er forenlig med avtalens artikkel 10, som inneholder forbud mot toll og avgifter med liknende virkning på eksport og import. Dette medfører at det vil måtte etableres en ny finansieringsordning for driften av Norges Eksportråd. Regjeringen tar sikte på å stanse oppkrevingen av eksportavgiften fra og med 1. juli 1994.

       Det forslag til ny finansieringsordning for Eksportrådet som ble vedtatt i lovs form 23. mars 1956 hadde følgende hovedtrekk:

- En eksportavgift på 0,75 promille av utførselsverdien av all vareeksport, betalt direkte til Norges Eksportfond,
- full disposisjonsrett til Eksportrådet over midlene i Norges Eksportfond, og
- ansvaret for norsk handelsrepresentasjon i utlandet tillagt Eksportrådet.

       Loven er senere endret ved lov av 3. april 1987 nr. 16 som lovfestet en allerede eksisterende praksis der luftfartøy, skip og boreplattformer var unntatt fra avgiften.

       Det vises i proposisjonen til at Norges Eksportråd arbeider for å fremme norsk eksport og internasjonaliseringen av norsk næringsliv i bred forstand, gjennom bistand til enkeltbedrifter og gjennom felles tiltak for eksportnæringene. Rådet er den nasjonale faglige serviceorganisasjon for norske eksportører. Eksportrådets nåværende status følger av eksportavgiftloven og Eksportrådets statutter. Næringslivet har betydelig ansvar for å styre driften, med flertall i rådet og styret. Utenriksdepartementet og Nærings- og energidepartementet er representert i styret, og sammen med Fiskeridepartementet også i rådet. Finansdepartementet sitter i rådets kontrollkomité.

       I tillegg administrerer Eksportrådet de offentlige øremerkede støtteordninger til næringslivets eksport og internasjonalisering. Eksportrådets totale økonomiske ramme for drift og prosjekter for 1994 var 350,8 mill. kroner, hvorav eksportavgiften utgjorde hovedfinansieringskilden for Eksportrådets drift, anslått til 155 mill. kroner. Egne inntekter 59 mill. kroner. Totale bidrag (bransjesekretariater i Oslo og fiskerimedarbeidere i utlandet) var på 26,2 mill. kroner. I tillegg bevilges årlig prosjektmidler fra staten i henhold til Regjeringens prioriteringer for eksportfremme. Den samlede bevilgning til eksportfremmende tiltak er i 1994 på 149 mill. kroner, hvorav 114 mill. kroner er tildelt Eksportrådet av UD. Av disse var 12,2 mill. kroner bidrag til driftskostnader, mens resten, 101,8 mill. kroner, kanaliseres ut til samarbeidsprosjekter med bedriftene og inngår ikke i Eksportrådets budsjetter og regnskaper. I gjennomsnitt regner Eksportrådet med at bedriftene deltar med det dobbelte beløp i disse prosjektene, heter det i proposisjonen.

       Det vises i proposisjonen videre til at ifølge EØS-avtalens artikkel 6 skal avtalens bestemmelser, så langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Romatraktaten, fortolkes i samsvar med EF-domstolens praksis fram til 2. mai 1992. Norges frihandelsavtale med EU og EFTA-avtalen har tilsvarende forbud mot toll og avgifter med tilsvarende virkning på import og eksport som Romatraktaten og EØS-avtalen. GATT-avtalen inneholder også et liknende forbud. EØS-avtalens bestemmelser inneholder derfor ikke noe prinsipielt nytt. Det nye er at bestemmelsen skal fortolkes i henhold til EF-domstolens praksis, heter det i proposisjonen.

       Det vises til at de fleste EØS- og EU-land har tilsvarende organer som Norges Eksportråd. Norge og Østerrike er imidlertid de eneste land i EØS som finansierer driften av sine eksportfremmende organer bl.a. gjennom en avgift på eksport. Østerrike er i ferd med å legge om sin finansieringsordning.

       EF-domstolens praksis mht. artikkel 9 i Romatraktaten innebærer at selv avgifter av liten betydning, som belastes varer som følge av en grensepassering mellom medlemslandene, er i strid med artikkel 9. EØS-avtalens artikkel 10 må fortolkes på samme måte. På denne bakgrunn legger Regjeringen til grunn at oppkrevingen av eksportavgiften er i strid med EØS-avtalen, og foreslår at eksportavgiftsloven oppheves, samt at det finnes en annen og mer hensiktsmessig finansieringsform for Eksportrådets virksomhet.

       Det påpekes at dersom eksportavgiften hadde blitt opprettholdt, ville Eksportrådet i 1994 fått over halvparten av sine inntekter fra avgiften. Prosjektmidler fra staten til samarbeidsprosjekter med næringslivet kommer i tillegg, men disse er ikke en del av driftsbudsjettet. En opphevelse av eksportavgiftsloven vil derfor først og fremst berøre Eksportrådets driftsbudsjett, i form av lavere inntekter. For å sikre aktivitetsnivået på kort sikt, fremmer Regjeringen i en samleproposisjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994 forslag om at inntektene fra eksportavgiften erstattes med alternativ finansiering. Eksportbedrifter vil kunne kreve tilbakebetaling av avgift oppkrevd på grunnlag av utførselsdeklarasjoner utstedt i 1994. Det er satt i gang arbeid med å finne en ny, permanent finansieringsordning for Eksportrådet. En sentral forutsetning i dette arbeidet er at næringslivets finansieringsandel, som hittil er blitt innbetalt gjennom eksportavgiften, søkes opprettholdt, heter det i proposisjonen. Et utvalg der Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og energidepartementet vil være representert, skal utrede det samlede omfang av det eksportfremmende arbeid gjennom Eksportrådet, og hvorledes dette arbeidet skal organiseres og finansieres. Nærings- og arbeidslivet vil bli trukket inn i utvalgets arbeid. Det tas sikte på at en ny permanent finansieringsordning for Norges Eksportråd skal iverksettes så raskt som mulig, dog senest fra og med 1996, heter det avslutningsvis i proposisjonen.

       Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å avgjøre når loven om opphevelse av eksportavgiftsloven skal tre i kraft.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Hallvard Bakke, Kirsti Kolle Grøndahl, Brit Hoel, Thorbjørn Jagland og Ragna Berget Jørgensen, fra Høyre, Jan Petersen, Kaci Kullmann Five og Anders Talleraas, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og fra Fremskrittspartiet, Fridtjof Frank Gundersen, har merket seg at Regjeringen er kommet til at oppkreving av eksportavgift er i strid med EØS-avtalen og derfor foreslår at eksportavgiftsloven oppheves. Dette innebærer bortfall av over halvparten av Eksportrådets inntekter til driftsbudsjettet.

       Flertallet er enig i at dette er nødvendig for å oppfylle EØS-avtalens bestemmelser.

       Flertallet har merket seg at de fleste EØS- og EU-land har tilsvarende organer som Norges Eksportråd. Norge og Østerrike er imidlertid de eneste land i EØS som finansierer driften av sine eksportfremmende organer, bl.a. gjennom en avgift på eksport. Østerrike er i ferd med å legge om sin finansieringsordning.

       Flertallet vil understreke at Norges frihandelsavtale med EU og EFTA-avtalen har tilsvarende forbud mot toll og avgifter med tilsvarende virkning på import og eksport som Romatraktaten og EØS-avtalen. GATT-avtalen inneholder et likende forbud. EØS-avtalens bestemmelser inneholder derfor ikke noe prinsipielt nytt. Det nye er at bestemmelsen skal fortolkes i henhold til EF-domstolens praksis.

       Flertallet mener derfor at det hadde vært naturlig med en omlegging tidligere, som følge av disse internasjonale avtaleforpliktelsene.

       Flertallet tar til etterretning at det ikke er mulig å få en ny permanent finansieringsordning på plass umiddelbart og at Regjeringen har foreslått en midlertidig løsning for 1994 i Revidert nasjonalbudsjett.

       Flertallet vil understreke den store betydning Eksportrådets arbeid har og behovet for stabilitet i rammebetingelsene for virksomheten. Flertallet ser derfor på det arbeidet Regjeringen har igangsatt, for å utarbeide forslag til en ny, permanent ordning som meget viktig. Flertallet er enig i at det må være en sentral forutsetning i dette arbeidet at næringslivets finansieringsandel av Eksportrådets arbeid søkes opprettholdt. Flertallet har forstått det slik at det varslede utvalget også skal utrede det samlede omfang av det eksportfremmende arbeidet gjennom Eksportrådet, og dets organisering. Stortinget vil dermed få anledning til å drøfte denne saken i full bredde på et senere tidspunkt. Flertallet er enig i dette, men understreker behovet for rask fremdrift i saken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Marit Arnstad, John Dale og Anne Enger Lahnstein, og fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, viser til at eksportavgiften ble innført i 1956 som et virkemiddel for å fremme norske eksportinteresser. Disse medlemmer konstaterer at EFTA-avtalen fra 1960 og frihandelsavtalen fra 1973 opphevet toll på import og eksport av industrivarer, men at eksportavgiften ikke ble opphevet som følge av dette. Disse medlemmer ser dette som et eksempel på at frihandelsavtalen var fleksibel nok til å tillate fornuftige ordninger som er tilpasset de enkelte lands forhold og ønsker. Disse medlemmer viser til at når EØS-reglene skal praktiseres i samsvar med EU-domstolens praksis vil man ikke lenger få den nødvendige fleksibilitet i forhold til ordninger som ellers burde være uproblematiske for samarbeidet.

       Disse medlemmer viser til at eksportavgiften inngår i en ordning for å fremme norske eksportinteresser og at denne ordningen i stor grad blir selvfinansierende gjennom avgiften. Avgiften innbringer i dag 155 millioner kroner og ville i 1994 utgjøre rundt halvparten av Eksportrådets budsjett. Disse medlemmer anser dette som en positiv måte å organisere og å finansiere eksportfremmende arbeid på. Disse medlemmer vil peke på at en offentlig finansiert ordning neppe vil gi Eksportrådet samme frihet i organisering av arbeidet som tidligere, samtidig som det kan bety en omprioritering av offentlige midler fra andre områder.

       Disse medlemmer mener at en opphevelse av eksportavgiften framstår som nok et eksempel på at EØS-avtalen tvinger oss til å oppgi ordninger som er tilpasset norske forhold og som i mange år har fungert på en tilfredsstillende måte.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har forøvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte følgende

vedtak til lov
om opphevelse av lov av 23. mars 1956 nr. 3 om avgift på eksport til fremme av Norges eksportinteresser.

I.

       Lov av 23. mars 1956 nr. 3 om avgift på eksport til fremme av Norges eksportinteresser oppheves.

II.

       Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 3. juni 1994.

Haakon Blankenborg,

Kaci Kullmann Five, Anne Enger Lahnstein,

leder.

ordfører. sekretær.