12. Andre endringer i plan- og bygningsloven

       Departementet foreslår noen mindre endringer i reglene vedrørende refusjon for vei, vann og avløp (dvs. tilbakebetaling for slike tiltak som også kommer andre til nytte). Dette gjelder særlig reglene om saksbehandling og refusjonskravets forfall.

       Et krav om overtakelsesforretning ved kommunens overtakelse av anlegg andre har bygget ut, foreslås innført for å sikre en klar eiendomsovergang.

       Reglene om sikring av basseng, brønn og dam foreslås overført fra brønnloven til plan- og bygningsloven, slik at brønnloven kan oppheves. Departementets forslag er å videreføre de vesentligste trekk av brønnloven i plan- og bygningsloven.

       Videre foreslås det endringer for å rette opp enkelte mangler ellers i dagens lov. Bl.a. gis kommunen hjemmel til å pålegge eier av bygning eller annen innretning som faller inn under plan- og bygningsloven å sikre terrenget i nærheten, slik at opphold og ferdsel rundt byggverket ikke medfører fare. Eier av nabogrunn skal kunne pålegges å foreta nødvendige forebyggende tiltak slik at det ikke oppstår fare for skade på byggverk som følge av ras og utglidning fra nabogrunn.

       For å skaffe bedre sikkerhet for bygningsmyndighetenes krav på gebyr i forbindelse med byggesaksbehandlingen, fremmes forslag om forskuddsvis innbetaling av gebyr.

       Departementet foreslår også endringer av uriktige henvisninger til bygningslovgivningen i den øvrige lovgivningen.

12.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at kap. 13 omfatter en del mindre endringer i forskjellige bestemmelser i loven. Til forslaget til § 109 om at gebyr skal kunne innkreves før søknad m.v. tas under behandling, bemerker komiteen at slik innbetaling av gebyr viser at søker mener alvor med sin søknad. På den annen side vil forhåndsinnbetaling legge en ytterligere forpliktelse på kommunen til å sørge for raskest mulig behandling av søknaden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets forslag om innføring av forskuddsvis innbetaling av gebyr. Disse medlemmer kan ikke støtte departementets forslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig sterkt grunnlag for på denne måten å prioritere offentlige pengefordringer fremfor tilsvarende private. Det kan også være et tveegget sverd for det offentlige der hvor det går lengre tid mellom rekvisisjon av en tjeneste og tidspunktet for gjennomføring, kfr. eks. Oppmålingsvesenet fordi dette regelmessig vil innebære et økonomisk tap for det offentlige.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet vil utvide virkeområdet for reglene vedrørende refusjonspliktig areal i § 49.

       Endringen fra begrepet « får » til « får eller kan få » innebærer muligheter for en kraftig utvidelse. Disse medlemmer vil understreke at forslaget til endring åpner for en vesentlig vanskeligere vurdering enn hva tilfellet er i dag. Det offentliges interesse for refusjon må i slike tilfeller veies mot private interessenters behov for forutsigbarhet og rettssikkerhet.

       Disse medlemmer er kommet til at det ikke er dokumentert svakheter ved eksisterende regelverk som tilsier en slik utvidelse som departementet foreslår. Disse medlemmer vil også peke på at departementets forslag om at kommunen skal avgjøre om en eksisterende bebyggelse er i en slik tilstand at også denne er refusjonspliktig - er en tilleggssvakhet ved departementets forslag. En slik regel vil sterkt svekke den private rettssikkerhet.

       Disse medlemmer vil etter dette ikke gå inn for å endre gjeldende lovbestemmelse.

       Disse medlemmer er kommet til at tre-ukersfristen i § 50 bør utvides slik at fristen blir 6 uker, og fremmer følgende forslag:

« § 50 nr. 2 første ledd skal lyde:

       Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdauke som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Grunneier eller fester kan kreve at verdauken fastsettes ved takst holdt av tre sakkyndige oppnevnt av herreds-/byretten. Krav om takst må være satt fram innen seks uker etter at melding om kommunens vedtak ifølge § 53 er mottatt. Taksten kan overprøves av tre nye sakkyndige oppnevnt av lagmannsretten. Krav om overprøving må være satt fram for kommunen innen seks uker etter at melding om takstresultatet er mottatt. Den som krever takst bærer utgiftene ved takstforretningene. »

       Disse medlemmer vil ellers be departementet vurdere nærmere om det er heldig at Takstutvalgets kostnadsfordeling ikke kan påklages.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre har merket seg at forslaget til ny § 83 er en fortsettelse av brønnloven. Brønnlovens bestemmelser er imidlertid utformet slik at man før et pålegg må gjøre en konkret vurdering av de stedlige forhold. Disse medlemmer mener det er viktig at det kommunale skjønn i form av en konkret interesseavveining foretas også i fremtiden, og at den gjeldende brønnlov er heldigere og bedre utformet på dette punkt.

       Disse medlemmer vil etter dette fremme følgende forslag om presisering av § 83 første ledd slik at de ovennevnte hensyn blir ivaretatt:

« § 83 første ledd skal lyde:

       Basseng eller brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som, de stedlige forhold tatt i betraktning, antas å medføre en særlig fare for barn, kan kommunen kreve gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen. »