Departementet foreslår en utvidelse av gjeldende § 93, som beskriver de fleste tiltak som er søknadspliktige i dag. Departementet viser til at dersom lovens formål om offentlig styring av arealbruk og oppføring av byggverk skal kunne oppnås, vil det være en forutsetning for en effektiv håndhevelse av regelverket at søknadsplikten i utgangspunktet omfatter alle tiltak av betydning. Den foreslåtte søknadsplikten er også en konsekvens av at en velger å ha søknad som et felles utgangspunkt for saksbehandlingen.

       Departementet foreslår at det i forskrift fastsettes hvilke tiltak som ikke skal omfattes av søknadsplikten, og dermed unntas fra kravet til byggesaksbehandling. Dette gjelder bl.a. hemmelige militære tiltak, midlertidige eller transportable konstruksjoner. Tiltakshaver må selv ta ansvar for at tiltaket er i samsvar med lovgivningen.

8.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dagens lov omfatter en rekke arbeider m.v. som det kreves enten melding, samtykke eller tillatelse til å utføre, uten at de omfattes av søknadsplikten i § 93. For noen gjelder det søknadsplikt, men etter andre bestemmelser enn § 93. Flertallet støtter forslaget om at alle tiltak som behandles i plan- og bygningsloven gjøres til gjenstand for søknad og tillatelse.

       Flertallet viser til at forutsetningen for at meldingssystemet skal fungere er at tiltaket faktisk omfattes av reglene for melding, bl.a. er i samsvar med alle krav i bygningslovgivningen (plan, tekniske krav, avstand til naboer m.v.). Alt for ofte er dette ikke tilfelle i praksis. Mange klarer ikke å finne ut av systemene. Publikum « tror » i mange tilfeller at meldingssystemet omfatter langt flere typer saker enn det som er tilfelle. Dersom feilen ikke fremgår klart av meldingen, eller kommunen på annen måte ikke oppdager dette, blir det konflikt før eller senere mellom tiltakshaver, kommune og ofte naboskap og andre myndigheter. Dette er ingen parter tjent med, hverken private eller offentlige.

       Flertallet viser til at da meldingssystemet bl.a. omfatter både bygg på bolig- og hytteeiendom, driftsbygninger i landbruket og varige konstruksjoner og anlegg, f.eks. store tankanlegg eller siloer, kan slike saker få omfattende konsekvenser for omgivelsene m.v. Ulovlige byggetiltak, f.eks. for nær nabogrense, i 100 metersbeltet langs sjø eller større anlegg er uheldig.

       Flertallet mener det er behov for å få ryddet opp i disse forholdene og for å sikre en forenklet saksbehandling for ansvar, godkjenning og kontroll, som byggebransje og bygningsmyndigheter i stor grad har gitt uttrykk for at de ønsker. Flertallet er enige i forslaget om at det lages ett felles utgangspunkt for saksbehandling, basert på søknad fra tiltakshaver. Flertallet mener at den etterfølgende saksbehandling tilpasses behovet i den enkelte sak, med sikte på enklest mulig behandling. På denne måten vil de fordeler meldingssystemene har hatt langt på vei bli ivaretatt, mens ulemper og uklarheter ved dagens system fjernes. Dette vil den enkelte byggesøkende, både uprofesjonelle og profesjonelle, være tjent med. Flertallet vil peke på at undersøkelser viser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i kommunene i byggesaker nå er ca 3 uker. I stadig flere tilfeller der saksforholdene er avklart, gis byggetillatelse på en eller få dager. Saksbehandlingstiden er derfor ikke et stort problem lenger. Flertallet viser dessuten til at en overveiende del av høringsuttalelsene støtter forslaget om opphevelse av meldingssystemet.

       Flertallet viser til at forenklet byggemelding for tiltak etter plan- og bygningslovens §§ 81, 84 og 86 a har både positive og negative sider. Det er viktig å beholde de positive elementer i meldingssystemet samtidig som man unngår de feil og problemer som har forekommet.

       Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en bindende tidsfrist for behandling av « enkle tiltak » etter § 95 b. Flertallet vil presisere at « enkle tiltak kan være både eneboliger, rekkehus, lager- eller fabrikkbygg, driftsbygninger i landbruket, siloer og andre konstruksjoner og anlegg. Det avgjørende blir om kommunen ut fra en totalvurdering av saken finner at den er avklart og grei i forhold til plan, andre offentlige krav og nabointeresser. Dette kan f.eks. avklares i forhåndskonferanse. Flertallet viser på denne bakgrunn til at « enkle tiltak » i § 95b på mange områder går mye lenger enn meldingssystemet i § 86a, da den ikke er begrenset til de tiltak som er tatt med i forskrift i dag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme følgende forslag til ny § 95 b:

       « Søknad om tillatelse til enkle tiltak skal avgjøres innen fire uker, dersom naboene har samtykket, tiltaket er i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Hvis kommunen ikke har truffet vedtak innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt ved oversittelse av fristen. Klagefrist løper fra dette tidspunkt. Kommunen avgjør sakstype. Avgjørelse om sakstype kan ikke påklages. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil subsidiært stemme for dette forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å oppheve § 81 annet, tredje og fjerde ledd samt § 86 a og b. Dette vil innebære at man opphever muligheten for forenklet byggemelding og innfører en søknadsplikt. Gjennom forskrift skal det vises til tiltak som ikke skal omfattes av søknadsplikten. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til dette.

       Disse medlemmer har merket seg at forslagene i proposisjonen gjennomgående er begrunnet i hensynet til økt standard og kvalitetssikring. Når departementet i innledningen til proposisjonens kap. 1.2 viser til at endringene i bygningslovgivningen på 70- og 80-tallet hadde byggesaksforenkling som grunnlag, er dette korrekt.

       Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for forenkling og effektivisering av bygningslovgivningen og dens forskrifter, og vil understreke dette som et viktig siktemål også i fremtiden. Disse medlemmer mener det samtidig er nødvendig å heve kvaliteten på så vel bygget selv som de forutgående prosesser.

       Disse medlemmer har videre merket seg departementets definisjon av kvalitet som et offentlig mål, dvs. den kvalitative nivåheving som ansees nødvendig i alle deler av byggeprosessen. Disse medlemmer er enig i en slik målsetting. Det ønskede kvalitetsnivå angår både resultat og prosess, og så vel den offentlige som den private sektor.

       Disse medlemmer har merket seg departementets innledning til pkt. 1.3 hvor det pekes på at den kommunale byggesaksbehandling de senere år er blitt klart rasjonalisert. Disse medlemmer mener dette har vært en riktig utvikling. For enklere byggearbeider er den kommunale saksbehandling blitt klart effektivisert, bl.a. ved utstrakt delegering og ved innføring av forenklede byggemeldinger.

       Disse medlemmer mener det er viktig å være klar over at en saksbehandling innebærer mer enn den offentlige andel av papirarbeidet. Økede krav til søknader og dokumentasjoner kan også være med å gjøre prosessen unødvendig komplisert og medføre at den totale saksbehandlingsperiode blir unødig lang.

       Disse medlemmer har merket seg departementets ønsker om bedre informasjon og mer effektiv formidling av kunnskaper og opplæring som et viktig virkemiddel for å unngå unødig sen saksbehandling og også unødig mange klagesaker. Disse medlemmer er enig i at slik innsats kan bidra til å redusere antallet klagesaker. Disse medlemmer er også enig i at et klarest mulig regelverk, som er oversiktlig, forutsigbart og lett tilgjengelig slik at misforståelser unngås, er viktig for en effektiv saksbehandling. Disse medlemmer vil understreke at viktige bestemmelser bør fremgå av selve lovteksten.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet mener at eksisterende lovverk inneholder uklare regler når det gjelder forenklet melding, som skal ha ført til misforståelser, og at man av den grunn vil endre disse bestemmelsene. Disse medlemmer er ikke enig i denne vurderingen. Departementets betraktninger om « mange misforståelser » synes svært dårlig dokumentert. Enkelte misforståelser kan ha forekommet, men etter disse medlemmers mening rettferdiggjør ikke disse enkelttilfellene forslaget om å fjerne muligheten for forenklet byggemelding.

       Disse medlemmer går mot at § 81, annet, tredje og fjerde ledd oppheves. Departementets begrunnelse for opphevelse av paragrafen går i det vesentlige på byggenes størrelse. Departementet hevder at de er blitt mer kompliserte. Disse medlemmer mener lovbestemmelsen slik den er utformet i dag, gir bygningsmyndighetene den nødvendige hjemmel for å gripe inn dersom det er behov for spesielle pålegg i forbindelse med de meldte byggearbeider. Dagens bestemmelse innebærer at lovverket oppstiller et aktsomhetskrav til det offentlige. For øvrig stimulerer bestemmelsen til mellommenneskelig samarbeid mellom naboer. Disse medlemmer ønsker at denne positive trenden skal fortsette. Disse medlemmer vil understreke at den nevnte bestemmelse ble undergitt nøye vurderinger da den ble innført for ca 10 år siden. Disse medlemmer kan ikke se at forholdene ved bygging av driftsbygninger i landbruket har endret seg slik som beskrevet av departementet i løpet av dette korte tidsrom.

       Disse medlemmer går imot at § 86 a oppheves. Departementets begrunnelse for å oppheve paragrafen går i det vesentlige ut på at nåværende bestemmelse misforstås, og at dette skaper merarbeid for det offentlige. Disse medlemmer kan ikke se at departementets påstand er godt dokumentert. Gjeldende bestemmelse innebærer etter disse medlemmers oppfatning et viktig signal til bedrifter og innbyggere om at det offentlige normalt ikke vil gripe inn ved mindre byggearbeider dersom naboene er kommet til enighet, og bygget er i tråd med den på stedet gjeldende reguleringsplan. Disse medlemmer er av den oppfatning at en i tilfelle misforståelser heller bør gi bedre informasjon om de gjeldende bestemmelser. Departementets forslag endrer lovverket i kompliserende retning for den enkelte tiltakshaver.

       Departementets vurderinger synes å bygge på et svært begrenset antall og ensidig sammensatte uttalelser. Dette kan etter disse medlemmers skjønn ikke være grunnlag godt nok for å endre en bestemmelse som hadde tilslutning fra en enstemmig komité da den ble innført, og som har medført store praktiske lettelser for enkeltpersoner og småbedrifter.

       Disse medlemmer går imot opphevelse av § 86 b. Disse medlemmer kan heller ikke her se at departementet har gode nok begrunnelser for forslaget om oppheving.

       Paragrafen ble innført på bakgrunn av praktisk erfaring og hensiktsmessighet sett både fra den enkelte bedrift og det offentliges side. I dagens situasjon med stor arbeidsløshet og ønske om økt satsing i næringslivet vil opphevelsen av denne paragraf fremstå som et negativt signal. Dette i seg selv er etter disse medlemmers skjønn god nok grunn til at gjeldende paragraf beholdes.

       Disse medlemmer finner ikke grunnlag for å avvikle ordningen med forenklede byggemeldinger hverken for mindre byggesaker knyttet til bolighus, i landbrukssammenheng eller innenfor industriområder. Disse medlemmer vil derfor som en konsekvens av dette stemme imot Regjeringens endringsforslag vedrørende §§ 23, 86b, 91a og 92a, og vil fremme følgende forslag:

« § 20-4 annet ledd bokstav a skal lyde:

       For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand kan fastsettes at tiltak som nevnt i denne lovs §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. »

« § 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 samt fradeling av eiendom til slike formål må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. »

« § 31 første ledd skal lyde:

       1. Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 innenfor planens område. Det samme gjelder fradeling til slike formål. Grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen. »

« § 33 første ledd skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at eiendommer innenfor området ikke må deles og arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen. »

« § 81 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Tiltaket trenger ikke tillatelser etter § 93 dersom det er sendt melding til kommunen om tiltaket og om at dette vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av paragrafen her. Meldingen skal være skriftlig og gi opplysninger om de planer som er lagt til grunn for arbeidet. Det skal videre fremgå av meldingen at naboer og gjenboere er varslet om arbeidet, jf. § 94 nr. 3, som får tilsvarende anvendelse. Tiltaket kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mottatt av kommunen. Når særlige grunner foreligger kan kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker.

       For tiltak som utføres i samsvar med reglene i første og annet ledd gjelder ikke lovens kap. XVI med unntak av § 93a. Kommunen kan gi de pålegg som finnes nødvendige for å få tiltaket forsvarlig utført. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen eller tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende. »

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet av melding som nevnt i annet ledd og om bygnings- og branntekniske krav.

« (Ny) § 86a skal lyde:

       § 86a. Mindre byggearbeid på boligeiendom - herunder eiendom for fritidsbebyggelse - som er bebygd med småhus, kan utføres uten tillatelse etter § 93 dersom

       For byggearbeid som utføres i samsvar med reglene i første ledd gjelder ikke lovens kapittel XVI med unntak av § 93a.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.»

Ǥ 93 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

       Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81, 85, 86a eller 86b.

       Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som er unntatt likevel utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. »

« § 110 nr. 2 og nr. 3 skal lyde:

       2) utfører eller lar utføre et tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller i strid med vilkårene i slik tillatelse,

       3) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk, konstruksjon eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller uten at det er gitt dispensasjon etter denne lovs § 7 for tiltak eller bruk i strid med arealdel av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, eller §§ 17-1, 31 eller 33 i denne loven, »

       « I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 19 første ledd første punktum skal lyde:

       Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter gjeldende plan- og bygningslov og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til på forhånd å innhente Arbeidstilsynets samtykke. »

       « Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nr. 3 første ledd, annet punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder for de som har bedt om samtykke o.l. etter §§ 85 og 107. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet foreslår å innlemme kap. XVI i rekken av kapitler som kommunene ikke skal kunne fravike med mindre dette fremgår særskilt. Disse medlemmer er ikke enig i en slik innskrenkning i den kommunale handlefrihet. Disse medlemmer er av den oppfatning at den kommunale skjønnsutøvelse er et viktig element ved lokalt tilpassede løsninger. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte departementets forslag om å redusere den kommunale innflytelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at alle tiltak som behandles i plan- og bygningsloven skal gjøres til gjenstand for søknad og tillatelse. Imidlertid frykter dette medlem økt byråkrati og økte kostnader for relativt enkle tiltak som f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, mindre påbygg på bolighus, garasje. Dette medlem ønsker derfor å skille ut « enkle tiltak » fra lovens bestemmelser knyttet til § 93 a om forhåndskonferanse, § 93 b fra og med punkt 1 annet ledd, § 97 og bestemmelsene knyttet til ansvarlig samordner.

       Dette medlem understreker at søkere skal få svar innen fire uker på enklere byggetiltak. Dette medlem mener videre at § 95 b knyttet til enkle tiltak gjøres til en juridisk bindende regel for saksbehandling.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

« § 95 b skal lyde:

       Søknad om tillatelse til enkle tiltak som f.eks. oppføring av enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygging og påbygging av bolighus og garasje, skal avgjøres innen fire uker dersom naboer ikke har protestert, tiltaket er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig og at tiltaket er i overensstemmelse med regulerings- og arealplan for kommunen. Dog skal ansvarlig søker og prosjekterende ikke godkjennes og det skal foretas kontroll etter en standard kontrollplan utarbeidet av kommunen. Tiltakshaver står ansvarlig for at gjeldende lovverk og forskrift overholdes. Departementet kan utferdige nødvendige forskrifter. »