1. Sammendrag

       Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til forlengelse av midlertidig lov om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder. Samtidig foreslås enkelte mindre endringer i lovteksten.

       Loven foreslås forlenget med 5 år for å samle mer erfaring før det foreslås en lov som ikke er midlertidig. Forbudet mot hold m.m. av hunderaser som vurderes å være spesielt aggressive, kampvillig og utholdende, videreføres. Eier av hund som kan forveksles med en forbudt rase, pålegges dokumentasjonsplikt. Slike hunder som stammer fra før loven trådte i kraft, kan fortsatt holdes. Det foreslås hjemmel for å gi forskrifter om holdet.

       Landbruksdepartementet viser til at det er avdekket noen svakheter ved gjeldende lov. Disse søkes rettet opp. I løpet av en periode på 3-5 år vil det bli foretatt en vurdering av loven, også i lys av erfaringene fra Sverige og Storbritannia, som i tillegg til Norge har forbud mot hold av farlige hunder.

       Av høringsinstansene har Dyrebeskyttelsen Oslo og omegn og Norges veterinærhøgskole pekt på at det ikke er rett å karakterisere hunder som farlige på bakgrunn av rase. Dyrebeskyttelsen har også pekt på at dokumentasjonskravet er urimelig, da det ikke er registreringsplikt for hunder.

       Påbudet om dokumentasjonsplikt innebærer at eier av hund som kan forveksles med forbudte raser, må registrere hunden. For blandingshunder som ikke kan registreres, må dokumentasjonen skje ved framlegging av foreldrenes stamtavler eller på annen måte.

       Det er forslag om en generell strafferamme på opptil 3 måneder for overtredelse av loven.

       Administrasjon av loven skal fortsatt ligge i Landbruksdepartementet og utgifter dekkes over departementets budsjett.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, er enig i at visse endringer er nødvendige for å kunne håndheve loven og at den midlertidige loven forlenges med inntil 5 år. Komiteen er også enig i at loven bør vurderes på ny i forlengelsesperioden i lys av både innenlandske og utenlandske erfaringer.

       Ved innføring av dokumentasjonsplikt legger komiteen vekt på at dette er for å forhindre at hunder som utseendemessig kan forveksles med forbudt rase blir rammet av forbudet i tilfeller hvor hundeeier ikke vil samarbeide.

       Komiteen mener videre at forslaget om forskrifter om hold av farlige hunder som er anskaffet før loven trådte i kraft, er i tråd med lovens intensjoner.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I midlertidig lov av 4. juli 1991 nr. 48 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

       Dersom det er tvil om en hund er av en rase eller type som fastsatt i første ledd eller fastsatt i medhold av andre ledd, kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeeieren eller annen som har ansvar for hunden dokumenterer hundens rase eller type. Hvis ikke slik dokumentasjon framlegges, anses hunden som innført, holdt eller avlet i strid med denne lov.

§ 8 skal lyde:

       Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av denne lov, eller medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, dersom forholdet ikke går inn under et strengere straffebud. På samme måte straffes forsøk.

§ 10 annet og tredje ledd skal lyde:

       Loven gjelder fram til 1. januar 2001.

       Personer som har anskaffet en farlig hund før loven trer i kraft, kan beholde hunden, men ikke bruke den i avl etter at loven er trådt i kraft. Departementet kan gi forskrifter om hold av slike hunder.

II.

       Loven trer i kraft 1. januar 1996.