Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om endringar i lov om veddemål ved totalisator.
Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ) oppretta i 1982 ei sjølveigande stifting, Norsk Rikstoto. Denne stiftinga skulle stå for drifta av riksspelet V6.
I formålsparagrafen er det uttalt at rikstotalisatorspelet skal fremme hestesporten, hestehaldet og norsk hesteavl.
Omsetjinga av V6-spelet blei langt høgare enn forventa frå starten av. Basert på optimistiske prognosar om framtidige omsetjingsmoglegheiter foretok hestesporten monalege og til dels kostbare utbyggingar. Omsetjingsutviklinga har likevel ikkje vore i samsvar med dei optimistiske prognosane, og sett i samanheng med investeringane må ein kunne fastslå at omsetjingsutviklinga ikkje er tilfredsstillande.
Overføringane frå totalisatorspelet til hesteeigarane er i dei siste 5 åra redusert frå om lag 160 mill. kroner til 125 mill. kroner årleg.
Den samla eigenkapitalen til hestesporten har ein negativ verdi på til saman ca 29 mill. kroner.
Det bør presiserast at det er bokført eigenverdi som her er oppgitt. Ein del eigedomar har meirverdiar i forhold til desse bokførte verdiar. Totalt sett vil derfor eigenkapitalen vere klart positiv med en marknadsvurdering av eigendelane i hestesporten.
Alt i alt må det kunne fastslås at hestesporten fortsatt har ein vanskeleg økonomisk situasjon, og at det derfor er viktig å få etablert langsiktige organisatoriske løysingar som kan forbetre denne situasjonen.
I tillegg til dei økonomiske problema har det vore så store organisatoriske samarbeidsproblem at styrefleirtalet i Norsk Rikstoto i desember 1993 foreslo at heile styret ble oppnemnd av staten v/Landbruksdepartementet. DNT sine tre representantar i styret stemte mot forslaget.
Landbruksdepartementet vurderte situasjonen slik at det av omsyn til totalisatorspelet, og dermed hestesporten og hestehaldet, var nødvendig å få eit styre i Norsk Rikstoto som kunne fungera og løyse dei oppgåver det var pålagt. På dette grunnlag blei vedtektene for Norsk Rikstoto endra i desember 1993, slik at heile styret i stiftinga oppnemnast av Landbruksdepartementet.
Landbruksdepartementet ynskte ikkje at denne styreoppnemninga skulle vere varig.
Den 17. januar 1995 blei DNT, NJ, Norsk Rikstoto og Landbruksdepartementet einige om å be riksmeklingsmann Reidar Webster setje i verk drøftingar med partane for om mogleg å kome fram til ei løysing på organisasjonsproblemet. Etter ei rekke møter la Webster 24. mars 1995 fram ei skisse til ny organisasjonsform. Skissa har, på same måte som innstillinga frå 1988 og DNT si eige organisasjonsutgreiing, lagt vekt på å skilje forretningsverksemd og foreiningsverksemd.
| - |
Det vert oppretta eigne driftsselskap ved alle banar med totalisatorkjøring. Driftsselskapa får ansvaret for drifta av sine banar innanfor dei fastsette rammevilkåra. |
| - |
Stiftinga Norsk Rikstoto vert oppretthalden og har overordna ansvar for alt totalisatorspel og overordna økonomisk styring. |
| - |
Konsesjonane for alt totalisatorspel vert lagt til Norsk Rikstoto. |
| - |
Norsk Rikstoto sitt økonomiske ansvar for galoppsport og Norsk Hestesenter vert fastlagt i forskrift om totalisatorspel. |
| - |
Norsk Rikstoto vert styrt av sporten ved at representantskapet vert valt med 1 representant frå kvart driftsselskap til saman 11, 2 frå Det Norske Travselskap, 2 frå Norsk Jockeyklub og 3 frå staten, til saman 18 representantar. Styret vert så valt av representantskapet. Styret skal bestå av fem medlemmer med personlege varamenn. Styret skal ha minimum 1 representant frå Norsk Jockeyklubb og 1 frå staten. Ingen av styremedlemmane i Norsk Rikstoto kan sitte i styret for eit driftsselskap i Det Norske Travselskap eller Norsk Jockeyklubb. |
| - |
Staten har ansvar for forskrift for totalisatorspel, godkjenne vedtekter for Norsk Rikstoto, tildele konsesjon til Norsk Rikstoto og fastsetje vilkår, godkjenne låneopptak, fastsetje statsavgift, fastsetje spelarandelar, godkjenne speleformer, godkjenne spelereglar, fastsette veterinær- og spelekontroll samt fastsette overføringar til Norsk Hestesenter. |
Gjennom dette vil staten ha gode styringsmoglegheiter i høve til alle ledd i totalisatorspelet.
Den 24. mars 1995 varsla Det Norske Travselskap at dei kunne godta Webster-skissa. Staten ga same dag melding om at ein ikkje hadde innvendingar til forslaget. Jockeyklubben kunne ikkje godta skissa.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, ser det som viktig at ein får etablert ein organisasjonsmodell som kan skape ro, og som oppmuntrar partane til eit samarbeid som er tenleg for norsk hestesport.
Komiteen stør odelstingsproposisjonen og er samd i at hovudpunkta i Websterskissa vil vere eit godt grunnlag å organisere hestesporten etter.
Komiteen stør derfor at det vert etablert driftsselskap ved dei enkelte banane, og at representantar frå desse utgjer hovudtyngda i representantskapet i Norsk Rikstoto. Vidare at representantskapet vel styret.
Komiteen vil streke under at hesten og hestesporten er ein viktig faktor i næringssamanheng med store ringverknader for sysselsetting rundt om i landet. Hestesporten har også stor verdi i samband med fritid og rekreasjon, særleg for barn og ungdom. Hesten er også viktig for landet i beredskapssamanheng.
Komiteen er kjend med at det nå vert utbygd banar der det kan kjørast totalisatorløp også i den nordlegaste landsdelen. Komiteen er tilfreds med dette og ser det som viktig at alle deler av landet kan få midlar frå spelet for derved å sikre at hestesporten vert utbreidd.
Komiteen meiner det er rett at Landbruksdepartementet arbeider ut nye føresegner for totalisatorspelet, der Norsk Rikstotos økonomiske ansvar for spelet vert stadfesta og der Norsk Rikstotos økonomiske ansvar for hestesporten vert fastlagt. Det gjeld både trav og galopp, likeins det økonomiske ansvaret for Norsk Hestesenter.
Komiteen ser det som viktig at ein planmessig legg til rette for å stø opp under eit godt avlsarbeid, og at det vert lagt tilrette for økonomisk å satse på oppdrett for derved å sikre rekrutteringa.
Komiteen stør også at galoppsporten og deira yrkesutøvarar gjennom føresegn vert sikra sin rimelege del av totalisatoromsetnaden ved oppsetting av terminlista. Komiteen viser til at det er gjeve høve til å anke til departementet.
Komiteen er samd i opplegget i Websterskissa om samordning av totalisatorspelet. Den tekniske utviklinga innafor spelet har ført til at det ikkje lenger er naturleg å halde oppe skilje mellom riksspel og banespel. Derfor stør komiteen at Norsk Rikstoto får pålegg om å få avtaler med det enkelte totalisatorkjørande driftsselskapet innafor dei rammer som vert fastsette i konsesjonsvilkåra. Avtalene mellom Norsk Rikstoto og driftsselskapa må vera forma slik at det enkelte selskapet vert inspirert til å drive aktivt for å fremje både sport og spel på sin bane og i sin region.
Derfor stør komiteen at konsesjonane for alt totalisatorspel vert lagt til Norsk Rikstoto som deretter inngår avtaler med det enkelte totalisatorkjørande baneselskapet innafor den ramma som vert fastsett i konsesjonsvilkåra. Komiteen vil også streke under kor viktig det er å ta vare på, og stø opp om den store aktiviteten innafor hestesporten som skjer ute i dei distrikta som ikkje har tilknyting til banar med totalisatorspel. Komiteen ser det derfor som ynskjeleg at dei som aktivt driv med hestesport i regionen får høve til å vere med i driftsselskapa.
Komiteen meiner det må vere eit mål å få marknadsført hestespelet over heile landet.
Komiteen stør endringa i totalisatorlova § 1, tredje ledd, slik at det vert opna for å gjeva konsesjon samla til Norsk Rikstoto. Komiteen meiner det er rett at § 2, der det er fastsett ei aldersgrense på 18 år for å delta i totalisatorspelet, går ut.
Komiteen er kjent med at det frå galoppsporten har vært reist tvil om det juridiske grunnlaget for endringane i vedtektene til stiftinga Norsk Rikstoto. Komiteen viser i den samanheng til departementet sine svar til næringskomiteen av 8. og 14. februar 1996 (vedlegg) som klargjer Regjeringa si juridiske vurdering av desse spørsmåla.
Komiteen viser til det som står framanfor og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator.
I.
I lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
Den gis til organisasjoner og selskaper som er godkjent av vedkommende departement og som har til formål bl.a. å støtte hesteavlen.
Vedkommende departement godkjenner de enkelte spilleformer og fastsetter spillereglene.
Vedkommende departement fastsetter for hver spilleform hvor stor del av innsatsbeløpet som skal gå til gevinster.
§ 1 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 2 oppheves.
Nåværende § 3 og § 4 blir ny § 2 og § 3.
II.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
|
Oslo, i næringskomiteen, den 15. februar 1996.
|
| Svein Ludvigsen, |
Syver Berge, |
William Engseth, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |
Brev fra næringskomiteen til statsråd Gunhild Øyangen, Landbruksdepartementet, datert 31. januar 1996.
Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) om lov om endringer i lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator
I forbindelse med høringer i næringskomiteen vedrørende Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) har det blitt hevdet at opprettelsen av et representantskap for stiftelsen Norsk Rikstoto og de oppgaver man ønsker å tillegge dette organ er i strid med stiftelsesloven.
Næringskomiteen ber derfor departementet om en nærmere redegjørelse for det juridiske grunnlaget for å opprette et representantskap i Norsk Rikstoto og for de oppgaver dette organ ønskes tillagt.
På grunn av komitéarbeidets framdrift ber vi om en snarlig tilbakemelding.
Brev fra Landbruksdepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 8. februar 1996.
Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) om lov om endringer i lov 1. juli 1927 om veddemål ved totalisator
Næringskomiteen har bedt departementet i brev av 31. januar d.å. om en nærmere redegjørelse for det juridiske grunnlaget for å opprette et representantskap i stiftelsen Norsk Rikstoto og for de oppgaver dette organ ønskes tillagt.
Etter stiftelsesloven § 5 første ledd siste punktum kan det i vedtektene bestemmes at stiftelsen skal ha andre organer ved siden av styret. Et representantskap kan være et slikt organ. Stiftelsesloven er derfor ikke til hinder for at en stiftelse kan ha et representantskap. (Gudmund Knudsen i Stiftelsesloven med kommentarer, Universitetsforslaget 1987 skriver i tilknytning til denne bestemmelsen bl.a.: Det kan f.eks. være aktuelt å opprette et overordnet organ (representantskap, råd e.l, l) som har til oppgave å oppnevne styremedlemmene, godkjenne regnskaper, velge revisor, føre tilsyn med styrets virksomhet m.v. Ofte kan slike organer være sammensatt av personer som representerer organisasjoner eller institusjoner som har opprettet stiftelsen eller på annen måte er interessert i den.)
Oppgavene som er foreslått lagt til representantskapet er generelle policy oppgaver, aktivitetsplaner, strategier, drøftelser av budsjetter og terminlister etter innstilling fra styret, godkjennelse av årsmelding og regnskap og valg av styre og valgkomité. Styrets oppgaver fremgår av lovens § 5. Etter denne bestemmelsen skal styret representere stiftelsen utad og ha ansvaret for at stiftelsen og det som vedkommer den blir forvaltet tilfredsstillende. Denne bestemmelsen innebærer at selv om forvaltningsoppgaver kan overlates til andre, er det likevel styret som skal ha det overordnede ansvaret for forvaltningen av stiftelsen. De oppgaver som er tiltenkt representantskapet griper ikke inn i de oppgaver og ansvar som etter loven skal ligge hos styret. De tiltenkte oppgavene til representantskapet strider således ikke med stiftelsesloven og er for øvrig parallelle med oppgavene som representantskaper i andre stiftelser underlagt Landbruksdepartementet er tillagt.
Jeg kan etter dette ikke se at opprettelsen av et representantskap for stiftelsen Norsk Rikstoto med de oppgaver som er tiltenkt dette organet strider mot stiftelsesloven. Når det gjelder framgangsmåten for å gjennomføre de foreslåtte endringer i vedtektene for Norsk Rikstoto viser jeg til Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) s. 7.
Brev fra næringskomiteen til statsråd Gunhild Øyangen, Landbruksdepartementet, datert 14. februar 1996.
> >Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) om lov om endringer i lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator
Vi viser til vedlagte kopi av brev med bilag fra advokat Eivind Eckbo datert den 8. februar 1996.
Næringskomiteen ber departementet oversende kopi av sitt svar på brev fra advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co. ANS datert 4. oktober 1995.
Hvis slikt svar ikke foreligger ber næringskomiteen departementet om en nærmere redegjørelse for hvorvidt de foreslåtte vedtektsendringer i stiftelsen Norsk Rikstoto er i samsvar med stiftelsens vedtekter og Stiftelsesloven.
Næringskomiteen har planlagt å avgi sin innstilling i komitémøte d.d. kl. 11.15 og ber således om departementets umiddelbare svar på vår telefax nr. nnnnnnnn.
Undervedlegg 1
Telefax med brev fra advokat Eivind Eckbo til næringskomiteen, datert 8. februar 1996.
Vedlagt fax'es brev av i dag med 2 bilag. Brevet sendes i original til næringskomiteens sekretær, Jarl Fronth, for distribusjon.
Av hensyn til hestesportens fremtid og fred og fordragelighet håper jeg at komiteen finner tilstrekkelige argumenter til en delvis utsettelse som foreslått, eller en fullstendig utsettelse, hvis det er en formell nødvendighet.
Vedr. Ot.prp. nr. 10 om endringer i totalisatorloven
Ved etableringen av Stiftelsen Norsk Rikstoto undertegnet jeg, som daværende formann i Norsk Jockeyklub, stiftelsesdokumentene vedrørende Norsk Rikstoto sammen med DNTs (Det Norske Travselskap) daværende formann, Egil Alnæs. I snart 50 år har jeg hatt tilknytning til hestesporten i innehatt en rekke tillitsverv.
Den foreliggende Odelstingsproposisjon konkluderer med et endringsforslag i lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator. Den konkrete lovendring er det isolert sett ingen saklig grunn til å gå imot.
Derimot er det en rekke punkter i Landbruksdepartementets foredrag og premisser som må være særdeles misforstått. Jeg mener å kunne konstatere at disse delvis er et resultat av den « krigstilstand » som det lyktes DNTs styre å etablere både innad i sporten og utad overfor Landbruksdepartementet. Dette medførte at Landbruksdepartementet i en snever vending ga riksmeglingsmann Reidar Webster et meglingsoppdrag. Riksmeglingsmannen måtte bevege seg i grumset farvann og for å komme noen vei, måtte han, mot protest, i hovedsak legge til grunn den styringsmodell som DNT hadde latt utarbeide på egne premisser. Det førte til et forslag som ikke bare er lite tilfredsstillende for alle andre aktører i hestesporten, men også strider mot annen lovgivning, jf. proposisjonens vedlegg 2 punkt II « Stiftelsen Norsk Rikstoto ».
I denne del av Reidar Websters forslag oppregnes en rekke endringer m.h.t. « styringsmodellen » for Stiftelsen Norsk Rikstoto. Riksmeglingsmannen har hele tiden visst, eller burde ha visst, at den ene av stifterne og en rekke viktige aktører innen hestesporten ikke var enig i eller kunne akseptere dette forslaget. Forslaget innebærer nemlig at Stiftelsen Norsk Rikstoto overlates fullt og helt til DNT med noen fromme ønsker om at resten av hestesporten skal tilgodesees på en hensynsfull måte.
I den sammenheng vises også til proposisjonens vedlegg 3, brev fra Norsk Jockeyklub til riksmeglingsmann Reidar Webster av 24.04.1995. Såvel Landbruksdepartementet som andre aktører innen hestesporten burde på det hitidige erfaringsgrunnlag fornemme hva den foreslåtte « styringsmodell » antas å føre til.
Vesentligst er imidlertid at de fundamentale endringer i Stiftelsen Norsk Rikstoto som « Webster-modellen » foreslår i avsnitt II, som nevnt strider mot gjeldende regler for omdanning av stiftelser, jf. Stiftelsesloven kapittel VI. Dette må Landbruksdepartementet utvilsomt være oppmerksom på, men har åpenbart valgt å overse dette i sitt foredrag overfor Stortinget. I den sammenheng vedlegges kopi av vedtektene for Stiftelsen Norsk Rikstoto hvor det særlig vises til § 19 sammenholdt med vedlagte brev 4. oktober 1995 til landbruksminister Gunhild Øyangen fra advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co.
På denne bakgrunn tillater jeg meg i den aktuelle situasjon å foreslå for næringskomiteens medlemmer at komiteen med forbehold kan støtte den foreslåtte lovendring.
Derimot bør komiteen utsette sine uttalelser om styringsmodellen som er foreslått av riksmeglingsmann Reidar Webster til behandling på et senere tidspunkt. I den sammenheng er det åpenbart at vesentlige opplysninger og synspunkter ikke er kommet med i komiteens premisser for en eventuell tilslutning til « Webster-modellen ». Kan behandlingen ikke deles bør hele innstillingen utsettes.
Dette i den 23. time, idet jeg forstår at komitéinnstillingen skal foreligge med det første. I den utstrekning det måtte ønskes vil jeg kunne stille et betydelig informasjonsmateriale til komiteens disposisjon på et senere tidspunkt.
Bilag 1
Vedtekter for Stiftelsen Norsk Rikstoto
gitt med hjemmel i stiftelsesloven av 23. mai 1980. Godkjent av Det Kongelige Landbruksdepartement den 21. september 1988, med endring 17. februar 1993 og 9. desember 1993.
§ 1.
Norsk Rikstoto er frittstående næringsdrivende stiftelse med Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub som stiftere.
§ 2.
Stiftelsen har sitt sete i Oslo.
§ 3.
Stiftelsens grunnkapital er kr 1.000.000.
§ 4.
Stiftelsen skal i medhold til lov av 1. juli 1927 om veddemål ved totalisator, med senere endringer, foreslå driften av alt totalisatorspill.
§ 5.
Stiftelsen og dens drift skal bidra til å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl.
§ 6.
Totalisatorspillet kan skje både på totalisatorbaner, ved krysspill og som riksspill i samsvar med de konsesjoner som gis av Kongen i medhold av totalisatorloven.
§ 7.
De midler (bruttoinntekten) som totalisatorspillet innbringer fordeles slik:
| c) |
Drift av totalisatorspillet |
| d) |
Fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. |
Totalisatoravgiften og spillerandelen for de ulike spilleformer fastsettes av Kongen.
§ 8.
Stiftelsen skal ha et styre på inntil 6 medlemmer. Styret oppnevnes av Landbruksdepartementet. Funksjonstiden er 2 år. Styremedlemmene kan gjenvelges, men ingen kan sitte i styret mer enn tre perioder sammenhengende. Styrets godtgjørelse fastsettes av Landbruksdepartementet.
§ 9.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer er til stede, herunder leder eller nestleder. Som styrets vedtak gjelder det som flertallet har stemt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
§ 10.
Stiftelsen tegnes av to styremedlemmer i fellesskap, eller av styrets leder og administrerende direktør i fellesskap. Styret kan meddele prokura.
§ 11.
Styret innkalles til møte så ofte som lederen finner det nødvendig, og for øvrig dersom et av styremedlemmene eller administrerende direktør krever det. Over styrets møter føres protokoll som undertegnes av de tilstedeværende styremedlemmer.
§ 12.
Det påhviler styret å lede stiftelsen i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser, og å sørge for at driften skjer på en slik måte som best mulig fremmer stiftelsens mål.
§ 13.
I samsvar med forskrift for totalisatorspill av 26. mai 1988 § 5 fastsettes stiftelsens utfyllende forskrifter for totalisatorspillet, herunder spillet ved de respektive totalisatorformer. Forskriftene skal godkjennes av Landbruksdepartementet.
§ 14.
De midler som skal gå til fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl forvaltes av Stiftelsen Norsk Rikstoto og Stiftelsen Norsk Hestesenter. Norsk Rikstotos forvaltning skal skje i samråd med Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub. Landbruksdepartementet fastsetter årlig den andel som skal forvaltes av Norsk Hestesenter. Dette gjelder midler til drift, til forskning, rideanlegg m.v. Landbruksdepartementet fastsetter nærmere retningslinjer for tildeling og bruk av disse midlene.
§ 15.
Stiftelsens regnskap revideres av statsautorisert revisor, som velges av Landbruksdepartementet, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub. Årsregnskapet oversendes Landbruksdepartementet, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub for godkjenning. Det avgis årsmelding som legges frem for Landbruksdepartementet, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub for godkjenning.
§ 16.
Stiftelsen skal ha en administrerende direktør som skal foreslå den daglige ledelse. Administrerende direktør ansettes av styret, som også fastsetter hans lønns- og arbeidsvilkår. Styret vedtar instruks for den administrerende direktør.
§ 17.
Stiftelsen kan oppta lån til den daglige drift inntil et samlet beløp tilsvarende stiftelsens grunnkapital. Låneopptak til daglig drift utover grunnkapital skal godkjennes av Landbruksdepartementet.
§ 18.
Landbruksdepartementet fører tilsyn med totalisatorspillet.
§ 19.
Disse vedtektene kan endres av Landbruksdepartementet etter forslag fra stiftelsens styre eller stifterne. Omdanning må skje i samsvar med §§ 35 og 36 i Lov av 23. mai 1980 om stiftelser m.m. Oppløsning og disposisjoner i den forbindelse må godkjennes av Kongen.
§ 20.
Disse vedtekter trer i kraft straks og avløser vedtakter for Stiftelsen Norsk Rikstoto av 23. juli 1982.
Bilag 2
Brev fra Arntzen, Underland & Co til landbruksminister Gunhild Øyangen, datert 4. oktober 1995.
Vedr. stiftelsen Norsk Rikstoto - Endring av vedtekter
1.
Vi representerer Norsk Jockeyklub og Øvrevoll Veddeløpsbane A/S. Vi er kjent med Riksmeglingsmannens forslag til endring av stiftelsen Norsk Rikstoto, slik dette er foreslått i skisse til omorganisering av totalisatorspillet fra Riksmeglingsmannen.
Norsk Jockeyklub har tidligere overfor Dem gitt uttrykk for sin mening til dette endringsforslaget. Jeg er bedt om å påpeke de rettslige spørsmål en gjennomføring av Riksmeglingsmannens skisse reiser.
2.
I hovedsak fremtrer endringsforslaget slik at det skal oppnevnes et representantskap som består av i alt 18 personer. På grunn av at hvert driftsselskap ved banene forutsettes å få en representant hver, vil dette innebære at travselskapets interesser vil bli betydelig overrepresentert i representantskapet. Representantskapet får dessuten overført en del av de viktigste styreoppgavene. Når representantskapet i tillegg også skal velge styre og valgkomité, innebærer dette at Norsk Jockeyklub blir tilsidesatt. Det er ikke tilstrekkelig til å sikre en drift av Rikstoto uavhengig av travet at Norsk Jockeyklub skal ha en representant av i alt 5 i styret, når 3 representanter i styret velges fra travet.
Basert på tidligere års erfaring, hvor Det Norske Travselskap systematisk har arbeidet utelukkende for å tilgodese travsporten, samt å få nedlagt galoppvirksomheten i Norge, er forslaget uakseptabelt.
3.
En slik omlegging av stiftelsen krever endringer av stiftelsens vedtekter. I de eksisterende vedtekter § 19 heter det:
|
« Disse vedtektene kan endres av Landbruksdepartementet etter forslag fra stiftelsens styre eller stifterne. Omdanning må skje i samsvar med §§ 35 og 36 i lov av 23. mai 1980 om stiftelser m.m. Oppløsning og disposisjoner i den forbindelse må godkjennes av Kongen. » |
Med bakgrunn i at en endring av stiftelsens vedtekter er omdanning i stiftelseslovens forstand, jf. lovens § 34, betyr reglene at det er Landbruksdepartementet som kan gjennomføre en endring av vedtektene i motsetning til Justisdepartementet slik resultatet ville ha vært hvis stiftelsesloven § 32 skulle anvendes.
De materielle vilkårene for å endre vedtektene følger av vedtektenes § 19. Regelen her svarer til lovens § 33. Bestemmelsene innebærer at Landbruksdepartementet bare kan foreta endringer hvis det er fremmet forslag om dette fra stiftelsens styre eller stifterne og vilkårene i loven for øvrig er oppfylt.
Et spørsmål som da oppstår er i hvilken grad en stiftelse kan omdannes når den ene 50 %-stifter motsetter seg slik omdanning. I forarbeidene til § 33 NOU-1975-63 s. 129 kommentar til § 22 som svarer til lovens § 33, heter det følgende:
|
« Etter første ledd kan søknad om omdanning fremsettes av stifteren eller av stiftelsens styre. Bestemmelsen bygger på den forutsetning at det vanligvis ikke vil bli aktuelt å foreta omdanning ex officio. » |
Både denne formulering og vedtektenes egen formulering indikerer et enstemmig initiativ fra stiftelsens styre eller stifterne. Dette betyr at Landbruksdepartementet er avskåret fra å foreta en omdanning uten at stifterne slutter seg til dette.
Stifternes sentrale rolle ved omdanning har også betydning i forhold til regelen stiftelsesloven § 33 annet ledd.
4.
Uansett forutsetter en omdanning som foreslått at vilkårene i stiftelseslovens § 35 første ledd, som også vedtektene viser til, er oppfylt. Bestemmelsen lyder slik:
|
« Omdanning kan foretas når en bestemmelse som nevnt i § 24 på grunn av endrede forhold |
| 1) |
ikke lenger lar seg etterleve; herunder regnes at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese dets formål på rimelig måte, |
| 2) |
er blitt åpenbart unyttig, |
| 3) |
er kommet i strid med hensikten i den disposisjon som danner grunnlaget for stiftelsen; herunder regnes også at stifterens forutsetning for bestemmelsen har sviktet, eller |
| 4) |
er blitt åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. » |
Etter Norsk Jockeyklubs oppfatning må det være helt på det rene at ingen av de nevnte fire vilkår er aktuelle i vårt tilfelle. Det er DNT som ved selvtekt og rettsbrudd selv har skapt en vanskelig situasjon. Denne situasjonen må løses innenfor rammen av det eksisterende regelverk som antas å gi et vidt spekter av sanksjoner for departementet, f.eks. inndragning av lisens for de baner/travselskaper som ikke etterlever reglene. Det er derfor klart at omdanning alene av den grunn ikke kan finne sted.
Videre antas det at stiftelseslovens § 35 annet ledd ikke kommer til anvendelse, idet det er av vesentlig betydning at styresammensetningen i stiftelsen forblir som nå, og at styret oppnevnes av et slikt organ at balansen mellom stifterne og deres bakenforliggende interesser (travet mot galoppen) opprettholdes. Hensynet til balanse ble tillagt vesentlig vekt ved opprettelsen av stiftelsen og i all tid deretter.
Vår konklusjon er at Landbruksdepartementet ikke kan foreta en omdanning som skissert fra Riksmeglingsmannen. Dersom departementet allikevel tar skritt til å gjennomføre dette mot Norsk Jockeyklubs ønske, varsles De herved om at søksmål, eventuelt midlertidig forfølgning, vil bli uttatt.
Norsk Jockeyklub har tidligere gitt uttrykk for at dagens ordning som bygger på Stubsjøutvalgets innstilling må videreføres inntil partene eventuelt måtte bli enige om noe annet.
5.
Avslutningsvis gjør jeg i tillegg oppmerksom på at Øvrevoll Galoppbane er stilt til disposisjon som pantesikkerhet for Rikstotos lån i Fokus Bank. I forbindelse med låneopptaket ble det inngått avtaler 1. november 1990 mellom Norsk Rikstoto og Norsk Jockeyklub og Norsk Jockeyklub og Det Norske Travselskap. En gjennomføring av Riksmeglingsmannens skisse vil være klart i strid med disse avtaler som forutsetter at styrkeforholdet mellom DNT og Norsk Jockeyklub i Rikstoto ikke endres. Avtalene vil kunne settes til side med grunnlag i mislighold og reglene om bristende forutsetninger dersom DNT får flertall i Rikstotos organer. DNT har etter avtalene ikke rett til å stille seg bak Riksmeglingsmannens forslag og Norsk Jockeyklub vil ikke nøle med å si opp sikkerhet/lån m.v. dersom en slik endring blir aktuell.
Undervedlegg 2
Brev fra Landbruksdepartementet, statsråden, datert 14. februar 1996 til næringskomiteen.
Vedr. Ot.prp. nr. 10 - totalisatorloven
Jeg viser til Deres henvendelse av idag vedr. endringer i totalisatorloven og oversender herved kopi av Landbruksdepartementets brev av 14. november 1995 til Adv Arntzen, Underland & Co.
Gjeldende vedtekter for Norsk Rikstoto har ikke bestemmelser om representantskap. Opprettelse av representantskap må derfor skje ved vedtektsendring. Etter Landbruksdepartementets vurdering er opprettelse av representantskap ikke så omfattende at det er tale om omdannelse av Stiftelsen. Det vil derfor bli en vedtektsendring etter § 19, første ledd i vedtektene. Jf. forøvrig Sivilombudsmannens sondring mellom vedtektsendring etter § 19, første punkt om omdanning etter andre punkt i vedtektene. Etter første punkt i § 19 ligger kompetanse til å endre vedtektene hos Landbruksdepartementet. Det forutsettes at det fremmes forslag om dette fra styret eller fra stifterne.
Saken er forelagt Regjeringsadvokaten som etter en grundig vurdering har trukket følgende konklusjoner:
| - |
Landbruksdepartementet kan ikke endre vedtektene med mindre det foreligger forslag fra styret eller stifterne, jf. vedtektenes § 19, første punktum. |
| - |
Justisdepartementet vil kunne vedta omdanning ex. officio, jf. stiftl. § 32 og § 33, første ledd. |
| - |
Før ex. officio omdanning skjer, må det innhentes uttalelse fra stifterne og styret, jf. stiftl. § 33, annet ledd. |
Etter Landbruksdepartementets mening er Ot.prp. nr. 10 i samsvar med Regjeringsadvokatens konklusjoner, jf. departementets vurderinger side 7.
Brev fra Landbruksdepartementet, datert 14. november 1995, til Arntzen, Underland & Co.
Vedr. stiftelsen Norsk Rikstoto - endring av vedtekter
Vi viser til Deres brev av 4. oktober 1995 vedrørende stiftelsen Norsk Rikstoto - endring av vedtekter.
Landbruksdepartementet har framlagt en Odelstingsproposisjon som ble godkjent i statsråd 9. november 1995, Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) . Proposisjonen gjelder lov om endringer i lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator.
Ovennevnte Odelstingsproposisjon følger vedlagt. Sammen med forslaget til endring av lov om veddemål ved totalisator er det også lagt fram en vurdering av framtidig organisering av totalisatorspillet. De aktuelle alternative organisasjonsmodeller er beskrevet i proposisjonen. Brevet fra Norsk Jockeyklub til riksmeglingsmann Reidar Webster mottatt 24. april 1995 er tatt med som vedlegg i proposisjonen.
I forbindelse med Stortingets behandling av Odelstingsproposisjonen er dessuten brev av 18. september 1995 fra Norsk Jockeyklub til Landbruksministeren samt Deres brev av 4. oktober 1995 til Landbruksministeren oversendt Stortinget som utrykt vedlegg til proposisjonen.
Som uttalt i nevnte proposisjon « legger departementet til grunn at alle parter aktivt følger opp saken i tråd med Stortingets behandling ».