Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Ola Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 10. september 1996 forela Dok.nr.8:81 og Dok.nr.8:82, samt en uttalelse fra Maskinentreprenørenes Forbunds landsmøte 1996 for finansministeren til uttalelse. Finansministerens uttalelse følger som vedlegg til Innst.S.nr.2 (1996-1997).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,viser til sine merknader i Innst.S.nr.2 (1996-1997) hvor det framgår at flertallet ikke ønsker å foreta noen endringer i omfanget av momskompensasjonsordningen nå. Servicebedriftenes Landsforening har i brev av 5. august 1996 bedt EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY (ESA) pålegge norske myndigheter å innføre tiltak som minimaliserer merverdiavgiftens konkurransevridende effekt for renhold. Flertallet mener det vil være relevant og av stor interesse å se ESAs vurdering av den aktuelle saken, eventuelt en dom avsagt av EFTA-domstolen, før det tas standpunkt til eventuelle endringer i regelverket for momskompensasjon. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.25 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen finner det interessant at Servicebedriftenes Landsforbund på vegne av de mange private bedriftene som rammes av de norske myndigheters momsdiskriminering har sett det nødvendig å klage det norske regelverket inn for EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se noen saklig grunn til at Norge skal nekte private bedrifter rettferdige konkurransevilkår i påvente av at vi eventuelt blir pålagt dette på grunn av internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at det ikke er noe i våre internasjonale forpliktelser som skulle tale for å opprettholde diskrimineringen. Disse medlemmer viser til at bl.a. mange småbedrifter i Distrikts-Norge i realiteten blir utestengt fra kommunale oppdrag fordi de må betale moms på sine renholdstjenester, noe kommunene slipper hvis de gjør det i egen regi.

       Disse medlemmer vil bemerke at flertallet også erkjenner at det her foreligger en konkurransevridning som er så betenkelig at det for å motvirke denne er innført en egen momskompensasjon på avgrensede områder. Disse medlemmer viser til at et flertall på Stortinget i strid med Regjeringens anbefaling vedtok å unnta renholdsbransjen fra momskompensasjonsordningen. Disse medlemmer konstaterer at resultatet av dette ble at det område hvor konkurransevridningen antas å ha det største omfanget og være til mest skade for bedriftene dermed er holdt utenom ordningen. Disse medlemmer viser til at en utvidelse av ordningen til også å gjelde renhold var et sentralt krav på småbedriftenes forum « Småtinget » tidligere i år.

       Disse medlemmer viser til at dagens ordning innebærer at en kommune ved å bruke egne ansatte til å drive rengjøring ved skoler, sykehjem eller i kommunestyresalen mv. kan tillate seg å operere med inntil 23 % større kostnader eller mindre effektiv drift enn kravet vil være ved å engasjere en privat rengjøringsbedrift. Disse medlemmer mener at dette er både uakseptabel bruk av offentlige midler og en uakseptabel og urettferdig diskriminering av private bedrifter. Det har heller ikke fremkommet noen holdbar begrunnelse for at denne tjenesteyting skal behandles annerledes i momssystemet enn de bransjer som omfattes av momskompensasjonsordningen. Med dagens ordning vil en kommune få tilbakebetalt momsen dersom den bruker et privat firma til å vedlikeholde og reparere trapper og gulv, mens den nektes dette dersom den lar en privat bedrift rengjøre de samme trappene og gulvene.

       Disse medlemmer viser til at ECON på vegne av Finansdepartementet har anslått den samlede bearbeidingsverdien på det renhold kommunene utfører i egen regi til å utgjøre mellom 2,25 og 2,75 mrd. kroner i 1994. Disse medlemmer vil bemerke at disse tallene illustrerer omfanget av den virksomhet hvor momsreglenes konkurransevridende effekt gjør seg særlig sterkt gjeldende. Disse medlemmer vil påpeke at konkurransevridningen i dagens regler både rammer bedriftene og kommunene som ikke får den stimulans til mest mulig effektiv drift som en åpen og rettferdig konkurranse innebærer. Disse medlemmer viser til at konsekvensen av dette blir mindre penger igjen for å løse viktige kommunale oppgaver.

       Disse medlemmer viser videre til departementets brev til Høyres stortingsgruppe av 23. oktober 1995 om muligheten for en rask utvidelse av ordningen til også å omfatte renhold:

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       I lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

       Kompensasjon ytes for tjenester som gjelder:

       Denne lov trer i kraft 1. januar 1997.»

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer på prinsipielt grunnlag har gått imot å forandre merverdiavgiftsbestemmelsene for den kommunale sektor, jf. Innst.S.nr.94 (1993-1994) og Innst.O.nr.25 (1994-1995). Disse medlemmer viser til at forslagene kan føre til konkurransemessig diskriminering av offentlig sektor fordi bedrifter i privat sektor kan presse anbudspriser gjennom lønnskutt og dårligere arbeidsvilkår. Det er verken mulig eller ønskelig at offentlig sektor skal konkurrere ved hjelp av slike virkemidler. Disse medlemmer mener dette uavhengig av en eventuell dom i EFTA-domstolen, og går imot endringer av momskompensasjonsordningen på selvstendig grunnlag.