Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til lovens § 4 hvor det går frem at naturskadeerstatning ikke ytes for skade som umiddelbart skyldes lyn, frost (tele) eller tørke. Komiteen viser til at landbruksministeren i brev til næringskomiteen datert 17. oktober 1996 konkluderer med at det ikke er riktig å knytte erstatning av ekstraordinære teleskader til naturskadeloven. Samtlige høringsinstanser støtter opp om landbruksministerens konklusjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i de vurderinger som er gjort og avviser den foreslåtte endringen i loven.

       Lovframlegget innebærer at tele skal betraktes som naturulykke. Bakgrunnen er de ekstraordinære forholdene sist vinter. Flertallet mener det ikke lar seg gjøre å trekke grensen mellom hva som er frostskade og hva som skyldes tørke når det gjelder erstatning for tomme brønner i det enkelte tilfellet. Flertallet mener også at det vil være vanskelig å trekke et skille i forhold til hvilke teleskader som eventuelt skal kunne dekkes.

       Naturskadeloven § 3 slår fast at erstatning ytes på fast gods eller for løsøre. Det betyr at kun tingskade kan erstattes. Normalt vil denne gå til å dekke utbedringskostnader. Dette er et grunnleggende prinsipp i naturskadeloven. Det forhold at vann i bakken fryser, eller at det ikke er vann i bakken på grunn av lite nedbør, er ingen tingskade.

       Flertallet viser til forarbeidene til loven hvor det går frem at uttrykket ulykke er valgt for at ikke all skade som oppstår ved naturkreftenes innvirkning skal omfattes av loven. Teleskader er skade som oppstår ved naturkreftenes innvirkning gjennom klimatiske svingninger som man må forvente og som man kan sikre seg mot. Ulykke er en plutselig og uforutsigbar naturhendelse. Flertallet mener at dersom tele tas inn i loven, vil begrepet ulykke få et annerledes innhold og det private ansvaret for å sikre seg mot slike skader vil etter all sannsynlighet svekkes.

       Dersom det kun er ekstraordinære teleskader som skal erstattes, må det foretas en grenseoppgang mellom hvilke skader som er ordinære teleskader og hvilke som er ekstraordinære. Etter flertallets mening vil det være umulig å trekke en slik grenseoppgang.

       Flertallet vil peke på at en endring av loven, som den foreslåtte, først og fremst vil få konsekvenser for forhold som:

       Behovet for erstatningsmidler som følge av lovframlegget, vil etter flertallets mening derfor kunne bli betydelig. Flertallet viser til at det allerede er innført tak på egenandeler som ventelig vil føre til økte utbetalinger for de forhold som loven dekker i dag.

       Flertallet viser til fylkesmannens sluttrapport om vannmangelen i Oppland og siterer: « vinteren 1995/96 var det periodevis svært kaldt i store deler av Oppland. Ein kan likevel ikkje seie at det var nokon ekstrem kulde ». Flertallet viser også til at det i sluttrapporten pekes på at i tillegg til de meteorologiske forholdene, var kvaliteten på vannforsyningsanleggene av avgjørende betydning.

       Etter flertallets oppfatning er det ikke riktig å knytte erstatning av ekstraordinære teleskader til naturskadeloven. Dette strider med lovens forarbeider og bryter med flere av lovens grunnprinsipper. Flertallet mener at en utvidelse av naturskadeloven til også å gjelde skader som følge av frost (tele), vil kunne bidra til at aktsomheten knyttet til slike skader avtar og at tiltak for å unngå disse blir gjennomført i mindre grad enn før.

       Etter komiteens mening har den enkelte eier ansvar for å ta hensyn til tele- og frostskader ved etablering av ulike typer anlegg i jorda. Komiteen vil imidlertid vise til kommunenes byggetekniske ansvar og sikring av f.eks. vannkilder mot teleskader. Komiteen understreker kommunenes ansvar for å forebygge skader såvel av tørke som av frost og tele. Komiteen er ikke avvisende til at kompensasjon kan utbetales i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil ikke lovfeste en slik rett i naturskadeloven.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den unormale vinteren ein hadde 1995/96, og dei store vanskane som oppstod, særleg over indre Austlandsområde, med frosne/tørre vasskjelder. I enkelte områder var heile grendelag utan vatn.

       Desse medlemene meiner frost av vasskjelder som i årtider har vore sikre vasskjelder heile året, må definerast som ei ulykke for dei det gjeld.

       Desse medlemene meiner og at det i lova må la seg gjere å begrense naturskaden til « frost av vasskjelder ». Forslaget skal avgrensast til å gjelde frost av vasskjelder, og ikkje den vide tolkinga som fleirtalet nyttar for å avvise forslaget.

       Desse medlemene viser til rapporten fylkesmannen i Oppland har arbeidd ut. Den syner at det i Oppland fylke ved påsketider 1996 var ca. 15.000 utan ordinær vassforsyning. Ca. 50 pst. av desse hadde frosne vasskjelder.

       Ut frå dette meiner desse medlemene at det vil vera rimeleg at naturskade også dekkjer tapet ein vert utsett for ved frost av vasskjelder når tilhøva var så ekstraordinære som dei var sist vinter. Ulempene ved frost av vasskjelder er så store, at sjølv med økonomisk vederlag vil folk gjera sitt for å få seg årsikkert vatn.

       Det vil også vera rimeleg at kommunane som hadde store ekstra utgifter for å halde oppe vassforsyninga får dekt desse.

       Desse medlemmene fremmer ut frå det som er nemd ovanfor følgende forslag:

       I lov av 9. juni 1961 nr. 24 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) blir det gjort følgende endringer:

§ 5 første ledd skal lyde:

       Ved naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, såsom skred, storm, flom, tele, storflom, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende.

§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:

       Erstatning ytes ikke for skade som umiddelbart skyldes lyn eller tørke.

       Denne loven trer i kraft straks. »