3. Rettsstillingen i andre nordiske land

       De danske reglene har mye til felles med Særreaksjonsutvalgets forslag. Personer som på gjerningstiden var utilregnelige pga. sinnssykdom e.l., skal ikke straffes. Til forskjell fra norsk rett er det ikke tilstrekkelig for straffrihet å konstatere sinnssykdom. I tillegg må den aktuelle tilstanden ha gjort gjerningspersonen utilregnelig. Lovbrytere som er utilregnelige kan idømmes den særreaksjon som finnes formålstjenlig for å forebygge ytterligere lovbrudd, f.eks. anbringelse i psykiatrisk institusjon. Sikring kan bare anvendes overfor sinnssyke som ansees som særlig farlige. De nevnte særreaksjonene er tidsubestemte. For lovbrytere med andre psykiske avvik enn de som kan medføre straffrihet, kan retten velge mellom særreaksjon eller straff. Tilregnelige lovbrytere kan idømmes forvaring ved alvorlige forbrytelser av nærmere angitt slag når lovbryter anses farlig.

       Sverige har ikke utilregnelighetsregler i tradisjonell forstand, men valget av strafferettslige reaksjoner overfor lovovertredere som lider av en alvorlig psykisk forstyrrelse er begrenset. Denne gruppen skal ikke dømmes til fengsel, men vil normalt bli overlatt til rettspsykiatrisk behandling.

       Når det gjelder finsk rett henviser proposisjonen til fremstillingen i NOU-1974-17, samtidig som det gis en redegjørelse for nyere lovendringer. I Finland forberedes en reform av reglene om tilregnelighet, og det vurderes å oppheve adgangen til å internere farlige tilbakefallsforbrytere.