6. Arbeidsgiveravgift for arbeid utført i utlandet m.m. - folketrygdloven § 23-2

6.1 Sammendrag

       Unntaket i den gamle folketrygdloven § 16-3 fjerde ledd om at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til utenlandsk statsborger for arbeid utført i utlandet, er ikke kommet med i den nye folketrygdloven. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn igjen slik at gjeldende rett opprettholdes.

       Departementet har fått henvendelser der det framheves at den nye loven vil innebære en utvidelse av plikten til å svare arbeidsgiveravgift. Det pekes på at utenlandske statsborgere ikke alltid vil kunne oppnå medlemskap under arbeidsforhold i utlandet, fordi det ved frivillig medlemskap stilles krav om forutgående tilknytning til riket m.v. Det er heller ikke slik at alle ønsker å bli medlem. Departementet har tatt spørsmålet opp til ny vurdering, og finner etter omstendighetene å burde ta til følge de innvendinger som er kommet. Det foreslås derfor at unntaket fra avgiftsplikten når det gjelder utlendingers arbeid i utlandet gjeninnføres, likevel slik at avgift skal betales i tilfelle der vedkommende faktisk er medlem av folketrygden. Unntaket fra plikten til å svare arbeidsgiveravgift av lønn m.v. for arbeid utført i utlandet når det gjelder utenlandske arbeidstakere som ikke er medlemmer av folketrygden, foreslås tatt inn som nytt sjuende ledd i folketrygdloven § 23-2.

       Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. mai 1997, dvs. fra samme tid som den nye folketrygdloven slik at en unngår mellomliggende endringer av rettstilstanden.

       Det uttales at endringen i alt vesentlig er i samsvar med tidligere regler, og derfor ikke har nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det bemerkes likevel at plikten til å svare arbeidsgiveravgift for utenlandske arbeidstakere i arbeid i utlandet utvides noe i forhold til tidligere, idet man får med alle tilfelle der arbeidstakeren er medlem av folketrygden.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen foreslår at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. mai 1997, dvs. fra samme tid som den nye folketrygdloven, slik at en unngår mellomliggende endringer av rettstilstanden. Komiteen har ellers ingen merknader.