1. Sammendrag

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring i lov av 5. august 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi med forbud mot bruk av teknikker for å framstille arvemessig like individer (kloning). Forslaget omfatter både forbud mot bruk av teknikker for å framstille arvemessig like individer ved medisinsk forskning samt ved mulig anvendelse. Forslaget innebærer at det bare er tillatt å klone celler som ikke kan utvikle seg til et selvstendig individ. Forslaget er tidligere satt fram for Odelstinget i Ot.prp.nr.81 (1996-1997), men ble ikke behandlet i valgperioden.

       Med henvisning til Stortingets forretningsorden § 33 fremmes i Ot.prp.nr.21 (1997-1998) likelydende lovutkast som i Ot.prp.nr.81 (1996-1997). Det uttales at det etter at Ot.prp.nr.81 (1996-1997) ble fremmet i statsråd 30. mai 1997, er skjedd en viss utvikling når det gjelder kap. 5 Internasjonal drøfting og regulering. Dette kapittel er ajourført, og hele proposisjonen er derfor fremmet på ny.

       Som bakgrunn for forslaget vises det bl.a. til at Stortinget 7. mars 1997 vedtok å be Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt. Det vises videre til uttalelser fra statsministeren i Stortingets spørretime 12. mars 1997 og fra helseministeren i en interpellasjonsdebatt i Stortinget 21. mars 1997. Det uttales at det foreliggende lovforslaget er en oppfølgning av Stortingets vedtak 7. mars 1997 når det gjelder forbud mot forsøk med kloning av mennesker, og at Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet vil utrede forslag til lovendring når det gjelder dyr og andre høyerestående organismer enn mennesker.

       Ved bruk av teknikker for å fremkalle kloning hos mennesker må det ifølge proposisjonen skilles mellom følgende tre anvendelsesområder:

       Det vises til at kloning av humane cellelinjer er rutine ved visse typer forskning og diagnostikk innen kreftbehandling, og at kloningsteknikken på cellenivå kan tenkes å ha flere medisinske anvendelsesområder.

       Når det gjelder kloning ved deling av befruktede egg, vises det bl.a. til at det i 1993 ble rapportert fra USA at man hadde lykkes med å innlede en selvstendig utvikling av celler hentet fra befruktede menneskeegg. Våren 1997 ble det kjent at eneggede guttetvillinger var skapt ved deling av et befruktet egg som ble utført ved et senter for kunstig befruktning i Belgia. Barna er nå fire år gamle. Belgia har ikke lovgivning som regulerer befruktning utenfor kroppen.

       Med hensyn til kloning ved overføring av cellekjerne vises det til at det i februar 1997 ble rapportert fra Skottland at en hadde klart å frembringe et genetisk likt pattedyr ved å anvende en celle fra et voksent dyr (sau). Dette har reist spørsmålet om hvorvidt det er teknisk mulig å klone mennesker ved overføring av cellekjerne til et ubefruktet egg. Det uttales at teoretisk kan det på bakgrunn av forsøket i Skottland tenkes at celler fra en fruktbar kvinne gjennomgår samme behandling som ved sauekloningen og blir satt tilbake i kvinnen etter hormonstimulering. Hun vil eventuelt føde en genetisk kopi av seg selv. Tilsvarende kan det teoretisk tenkes kloning av avdøde slektninger, barn eller andre.

       Etter gjeldende rett vil eventuelle forsøk på kloning ved hjelp av deling av befruktede egg bare være delvis forbudt etter loven. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (1993-1994) vedtok Stortinget totalforbud mot forskning på befruktede egg, men loven inneholder ikke noe spesifikt forbud mot framstilling av arvemessig like individer. Dette innebærer ifølge proposisjonen at anvendelse av teknikken for å hjelpe et par til å få flere egne barn, i prinsippet er tillatt. Metoden har ikke vært anvendt i Norge. Verken bruk av kloning ved deling av befruktet egg i forbindelse med preimplantasjonsdiagnostikk eller kloning ved overføring av cellekjerne er drøftet i lovens forarbeider, og er heller ikke regulert i loven.

       Når det gjelder den internasjonale situasjonen, vises det bl.a. til at Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin inneholder indirekte, men ikke direkte forbud mot kloning. UNESCO har utarbeidet en erklæring om beskyttelse av menneskets arveanlegg der kloning av mennesker er nevnt som eksempel på forskning som ikke er forenlig med menneskets verdighet. Erklæringen er planlagt vedtatt av FN i 1998. WHOs generaldirektør har fordømt kloning av mennesker som etisk uakseptabelt og krenkende overfor grunnleggende prinsipper for reproduksjonsteknologi, i motsetning til kloning av cellelinjer og kloning av dyr for medisinske formål som etter WHOs syn ikke må rammes av protestene mot kloning av mennesker. Ei rådgivende gruppe som EU-kommisjonen oppnevnte i 1991 har anbefalt at EU fordømmer kloning av mennesker.

       Svensk lovgivning inneholder ikke noe uttrykkelig forbud mot framstilling av arvemessig like individer, men i utredningen Assisterad befruktning fra 1995 anbefaler Statens medicinsk-etiska råd et klart lovforbud. Danmark har innført lovgivning som forbyr forskning som har til formål å muliggjøre framstilling av arvemessig like individer, og det er ikke lov på samme eller etterfølgende tid å innsette identiske ubefruktede eller befruktede egg hos en eller flere kvinner i befruktningsøyemed. Med henvisning til loven som regulerer medisinsk forskning framgår det av merknad til loven at det heller ikke må foretas behandling med sikte på å framstille ensartede kopier av ett og samme individ. Flere europeiske land, bl.a. Tyskland, Østerrike, Sveits og Spania har forbud mot kloning ved deling av befruktede egg. I Storbritannia er overføring av cellekjerne til befruktede egg forbudt, mens overføring av cellekjerne til ubefruktede egg ikke er lovregulert.

       Det redegjøres for en høring om lovforslaget der 22 høringsinstanser har svart hvorav 1 ikke hadde bemerkninger til lovforslaget. Forslaget om forbud mot bruk av teknikker for framstilling av arvemessig like individer støttes av de aller fleste høringsinstanser. Samtlige høringsinstanser er enig i departementets distinksjon mellom kloning med sikte på å framstille arvemessig like individer og kloning av gener, celler og cellelinjer som ikke kan utvikle seg til et selvstendig individ. Blant høringsinstansene er synspunktene delte når det gjelder adgang til framstilling av arvemessig like individer ved deling av befruktede egg. De aller fleste høringsinstansene støtter departementets forslag om forbud mot framstilling av arvemessig like individer. En av høringsinstansene finner forbudet overflødig.

       Etter departementets vurdering går det et prinsipielt viktig skille mellom kloning av gener og celler fra enkeltpersoner med sikte på å sette cellene tilbake til samme eller nær beslektet individ, og kloning med sikte på å frembringe arvemessig like individer. Det uttales at kloning av gener og celler allerede i dag er verdifulle hjelpemidler innen medisinsk forskning og behandling, og at kloningsteknikken på cellenivå ventes å få økt medisinsk betydning i årene framover. Departementet finner ikke grunnlag for å regulere denne form for virksomhet.

       Det uttales at selv om det finnes kvinner som bare produserer et mindre antall egg, og paret har et sterkt ønske om egne biologiske barn, er ikke dette etter departementets syn tungtveiende grunner til å tillate deling av befruktede egg i forbindelse med IVF-behandling. Departementet kan heller ikke se at det foreligger medisinske grunner for å klone befruktede egg for å begrense antall tilfeller hvor det hentes ut egg fra en kvinne, eller for å lagre de « nye eggene » for senere å fremstille genetisk identiske søsken. Det finnes etter departementets syn ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for å tillate framstilling av arvemessig like individer.

       Det framholdes at kloning ved cellekjerneoverføring til ubefruktede egg innebærer at noen gis anledning til å velge den genetiske sammensetningen på nye individer som skal skapes, og at dette er i strid med grunnleggende etiske prinsipper om likeverd og selvstendig verdi for alle mennesker.

       I samsvar med den grunnholdning som er uttrykt gjennom formålsparagrafen til lov om medisinsk bruk av bioteknologi om å sikre at disse teknikker utnyttes til menneskets beste i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, finner departementet at framstilling av arvemessig like individer med vår nåværende viten vil flytte en grense som ikke bør overskrides.

       Etter departementets mening bør bruk av teknikker med sikte på framstilling av arvemessig like individer derfor forbys. Bruk av teknikker er foreslått forbudt for å avgrense mot flerlinger som oppstår ved naturlig befruktning. Bruk av teknikker innebærer både forbud mot bruk av teknikker til medisinsk forskning og anvendelse med sikte på å framstille arvemessig like individer.

       Forslaget medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næss, medlemmene fra Høyre, Sjøli og Sjaastad, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at det foreliggende lovforslag er en oppfølging av Stortingets vedtak av 7. mars 1997 når det gjelder forbud mot forsøk med kloning av mennesker. Komiteen har videre merket seg at lovutkastet er likelydende med det som var satt frem for Odelstinget i Ot.prp.nr.81 (1996-1997), men som ikke ble behandlet. Proposisjonen er fremmet på ny med et ajourført kapittel om internasjonal drøfting og regulering.

       Komiteen viser til at en rekke internasjonale organisasjoner har uttalt seg mot og vedtatt forbud mot kloning av mennesker, og har merket seg at det er inngått en tilleggsprotokoll til Europarådets konvensjon på dette området etter at proposisjonen ble fremmet. Komiteen har videre merket seg at flere land har iverksatt eller planlegger forbud mot kloning av mennesker.

       Komiteen er, i likhet med de høringsinstanser som har uttalt seg om dette, enig i distinksjonen mellom kloning med sikte på å fremstille arvemessig like individer og kloning av gener, celler og cellelinjer som ikke kan utvikle seg til et selvstendig individ - i dette tilfellet menneske.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i at lovforbudet må omfatte forbud mot teknikker for å fremstille arvemessig like individer ved medisinsk forskning samt mulige anvendelser.

       Komiteen har merket seg at høringsinstansene i alt vesentlig gir sin tilslutning til proposisjonen. Når det gjelder adgang til fremstilling av arvemessig like individer ved deling av befruktede egg, er imidlertid synspunktene litt varierende.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i at forbudet mot teknikker med sikte på å fremstille arvemessig like individer også må inkludere deling av befruktede egg. Flertallet har merket seg at dette syn deles av de høringsinstanser som har uttalt seg, med unntak av ett miljø. Flertallet mener det ikke foreligger grunner som er tungtveiende nok til å tillate deling av befruktede egg i forbindelse med IVF-behandling, blant annet sett i forhold til at det i Norge er forbud mot forskning på befruktede egg, at behovet for denne type behandling må anses som lite, og at risikoen for å skade befruktede egg ved delingsprosessen vil være til stede. Flertallet vil i denne forbindelse vise til høringsuttalelser fra Bioteknologinemnda, Landsorganisasjonen i Norge, Menighetsfakultetet og IVF-enheten ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at disse partier prinsipielt har stilt seg positive til en videre utvikling av gen- og bioteknologien til beste for menneskeheten innenfor forsvarlige etiske rammer. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at norsk lovgivning ikke unødig legger begrensninger på norske forskningsmiljøer innen dette fagområdet. Dette flertallet mener det er særdeles viktig at norsk ekspertise på dette felt til enhver tid er internasjonalt oppdatert, slik at norske borgere kan nyte godt av de medisinske landevinninger som teknologien så langt har gitt og vil gi i fremtiden både når det gjelder forebyggende helsearbeid og kurativ behandling. Dette flertallet vil for sin del hevde at norske forskningsmiljøer på dette området så langt har vist en høyverdig etikk i forhold til de etiske spørsmål som denne teknologien reiser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og medlemmet Skogholt fra Arbeiderpartiet viser til at ifølge de høringsuttalelser som delvis er gjengitt i proposisjonen, synes alle instanser inklusiv fagmiljøene å være enige om at det ikke bør være anledning til å kopiere mennesker som lever i dag eller har levd tidligere. Dette er også selvfølgelig disse medlemmer enig i.

       Så langt disse medlemmer oppfatter, omfatter proposisjonen kun ett lovmessig forbud mot fremstilling av arvemessig like individer, men slik lovteksten er utformet i proposisjonen, vil den også utelukke deling av et befruktet egg, noe som det i sjeldne tilfeller kan være aktuelt å gjøre ved in vitro fertilisering. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra Ullevål sykehus, avdeling for medisinsk genetikk, som peker på de problemer som kan oppstå ved in vitro fertiliseringsbehandling dersom forbudet mot deling av befruktet egg også omfattes av lovteksten hvor formuleringen som er benyttet, er « bruk av tenikker ». Disse medlemmer finner at proposisjonen i for liten grad har drøftet dette problemet selv om flere av høringsuttalelsene diskuterer denne problematikken. Disse medlemmer mener at det bør være anledning til deling av befruktede egg i forbindelse med in vitro fertiliseringsbehandling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil konkludere med å fremme endringsforslag til lovteksten. Disse medlemmer foreslår:

« I lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi skal nytt kapittel 3 a lyde:

§ 3a-1. Forbud mot å frembringe arvemessig kopi av mennesker

       Det er forbudt å frembringe en arvemessig kopi av mennesker som lever eller har levd, ved kloning med overføring av cellekjerner. »

       Selv om ikke denne proposisjonen behandler spørsmålet om kloning av dyr, vil disse medlemmer gi uttrykk for at kloning av dyr bør være tillatt. Ved eventuelt kloning av dyr vil bruk av forsøksdyr kunne reduseres radikalt. Bruk av transgene dyr som produserer viktig medisinsk stoff, kan bli svært verdifull, og disse medlemmer kan ikke se at det ville være fornuftig å forby at slike dyr blir kopiert.

       Med utgangspunkt i denne sakens opprinnelse, nemlig Stortingets vedtak av 7. mars 1997, vil disse medlemmer understreke det uheldige i at det fremmes benkeforslag i forhold til et så komplisert saksfelt som nettopp gen- og bioteknologien som er motivert ut fra rene følelser og skrekkvisjoner.

       Disse medlemmer viser også i denne sammenheng til et oppslag i Aftenposten 14. januar 1998 der nåværende helseminister gir uttrykk for at han ikke vil endre bioteknologiloven på de punkter der loven i dag er til direkte hindring for å utnytte denne teknologien for å forebygge og redde menneskeliv ved oppsøkende informasjon basert på gentesting. Dette kan disse medlemmer for sin del ikke akseptere i det Fremskrittspartiet fortsatt vil være opptatt av å utnytte denne teknologien maksimalt for å forebygge og behandle arvelig dødelig sykdom. Disse medlemmer vil peke på at ved hjelp av den nye teknologien kan arvelig kreftrisiko betydelig minskes ved tidlig forebygging, diagnose og behandling.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

I lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi skal nytt kapittel 3 a lyde:

§ 3a-1. Forbud mot å frembringe arvemessig kopi av mennesker

       Det er forbudt å frembringe en arvemessig kopi av mennesker som lever eller har levd, ved kloning med overføring av cellekjerner.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi gjøres følgende endring:

Nytt kapittel 3a skal lyde:

§ 3a-1. Forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer.

       Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer er forbudt.

       Loven trer i kraft straks.