Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 25. mars 1998:

       Vi viser til brev fra komiteen av 19. mars 1998 om ovennevnte. Komiteen ber her om å få opplyst hvordan man lovteknisk kan unnta « filmklubbvirksomhet, slik den i dag drives av medlemmene i Norsk filmklubbforbund, » fra reglene i straffeloven § 328.

       Kulturdepartementet kan ikke tilrå at det fastsettes en regulering som fritar utelukkende den nevnte gruppen fra forbudet mot ulovlige voldsskildringer. Det vil være uheldig å knytte virkeområdet til en lovbestemmelse direkte til medlemskap i en filmklubb. Det er i dag ingen bestemmelser i straffeloven som suspenderes ved medlemskap i organisasjon eller liknende.

       Dersom komiteen ønsker å gjennomføre et unntak for filmklubber vil dette etter departementets oppfatning måtte ha den følge at også andre vil kunne offentlig vise filmer med grove voldsskildringer.

       Ved å opprettholde dagens regler på området, og klargjøre at komiteens uttalelse fra 1987 ikke lenger er en forutsetning, vil visning av film i filmklubber som ikke driver i næring ikke være underlagt noen lovregulering med hensyn til voldsskildringer. Dette vil imidlertid medføre at andre offentlige visninger av voldsskildringer, f.eks. fra databaser via datanettverk, heller ikke vil være underlagt noen regulering. Det samme vil også gjelde for omsetning av dataspill.

       Et alternativ kan være å begrense forslagets § 382 til å gjelde offentlig framvisning i næring ved å utforme andre ledd slik:

       « Det samme gjelder den som i næring gjør slik bruk av grove voldsskildringer ved offentlig framvisning, herunder i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket. »

       Etter dette alternativet vil omsetning av dataspill reguleres av § 382, men ikke offentlig visning utenfor næring. Som ved det første alternativet vil imidlertid all visning som ikke skjer i næring falle utenfor § 382, herunder også fjernsynssending.

       Departementet kan ikke anbefale noen av de ovennevnte alternativer. Departementet vil også påpeke at en videre grense for voldsskildringer enn hva som tillates for visning av pornografi kan sies å stå i motstrid til den satsing som de senere år har vært gjort for å redusere bruken av vold i bildemediene. Som kjent har det de siste tre år blitt brukt ca 6 mill. kroner årlig til en egen handlingsplan mot vold i bildemediene. Handlingsplanen har fått bred politisk støtte og positive reaksjoner internasjonalt, bl.a. fra UNESCO. Det er for inneværende år satt av 2 mill. kroner for å videreføre dette arbeidet.

       Selv med den endring som er foreslått i Ot.prp. nr. 8 antar departementet at filmklubbene kan drive sin virksomhet som i dag fordi vi legger til grunn at seriøse filmklubber i liten grad viser filmer som på grunn av voldsskildringer vil være forbudt å vise på kino. Vi har f.eks. ingen opplysninger som tilsier at det har vært problematisk for seriøse filmklubber å forholde seg til forbudet mot pornografiske filmer i straffeloven § 211. Etter departementets oppfatning er det heller ikke i forhold til filmklubbene noen grunn til å skille mellom ulovlige pornografiske skildringer og ulovlige voldsskildringer.