Produktansvarsloven bygger i stor grad på EF-direktiv av 25. juli 1985 (85/374/EØF) om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om produktansvar. I forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen ble det gjennomført de endringer i produktansvarsloven som man antok var nødvendige for å tilpasse norsk lov til produktansvarsdirektivet. EFTA Surveillance Authority har senere gjort departementet oppmerksom på at norsk lov ikke er fullt ut tilpasset direktivet fordi direktivets artikkel 8 nr. 1 om lemping av produsentens ansvar verken er inkorporert i produktansvarsloven eller følger av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.

       Etter produktansvarsloven § 2-5 skal erstatningen « fastsettes, utmåles og lempes etter alminnelige erstatningsregler, jf. lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning ». Ansvaret kan etter skadeserstatningsloven § 5-2 lempes når retten finner at det virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Denne bestemmelsen er en snever unntaksregel. Utgangspunktet er at skadelidtes fulle tap skal erstattes av den ansvarlige skadevolder.

       Produktansvarsdirektivet artikkel 8 nr. 1 lyder:

       Da spørsmålet om tilpasning av produktansvarsloven til direktivet ble vurdert, la man til grunn at loven var i samsvar med direktivet, og at det følger av alminnelig norsk erstatningsrett at lemping ikke vil kunne finne sted i disse tilfellene. Etter gjeldende rett er det m.a.o. lite sannsynlig at en norsk domstol ville tolke produktansvarsloven og skadeserstatningsloven slik at det oppstår motstrid med direktivet. Likevel er det av hensyn til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ønskelig at det fremgår uttrykkelig av produktansvarsloven at produsentens ansvar ikke kan reduseres i de tilfellene som er omfattet av direktivets artikkel 8 nr. 1. Departementet foreslår derfor en tilføyelse til produktansvarsloven § 2-5 som fanger opp direktivets artikkel 8 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring av produktansvarsloven.