Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven. I denne innstillingen behandler familie-, kultur- og administrasjonskomiteen kun proposisjonens pkt. 2.2 som omhandler forslag om å utvide aldersgrensen for å opprettholde frivillige barneverntiltak for ungdom fra 20 til 23 år. Departementets forslag under dette punktet innebærer at aldersgrensen for å opprettholde allerede iverksatte tiltak heves fra 20 til 23 år, men med en presisering av at tiltak kan endres dersom ungdommens behov tilsier det, jf. utkastet til § 1-3 annet ledd. I tillegg foreslås en bestemmelse om plikt for kommunen til å utarbeide tiltaksplan for barn som har vært under omsorg av barneverntjenesten, jf. utkastet til § 4-15 fjerde ledd, og en bestemmelse om at fylkeskommunens økonomiske ansvar ikke omfatter tiltak for ungdom over 20 år, jf. utkastet til § 9-4.
Nærmere om forslaget
Departementet opplyser at man siden gjeldende barnevernlov trådte i kraft 1. januar 1993 har mottatt en rekke henvendelser fra flere ulike instanser og organisasjoner med anmodning om lovendring med sikte på å gi barneverntjenesten et større ansvar for tidligere barnevernklienter over 18 år. Det anføres at disse ungdommene er i en spesielt vanskelig og utsatt situasjon i forhold til barn som har vokst opp hos sine biologiske foreldre. Det er ikke uvanlig at ungdom bor hjemme hos sine foreldre også etter at de har fylt både 18 og 20 år.
Barne- og familiedepartementet la i høringsnotatet til grunn at mange tidligere barnevernklienter er i en utsatt situasjon når de når myndighetsalder. De mangler ofte det sosiale nettverk som annen ungdom har i egen familie og hjemmemiljø. Mange ungdommer har fortsatt behov for hjelp og oppfølging når de blir myndige, og i en slik situasjon kan det oppleves vanskelig å bli henvist til sosialtjenesten for videre tiltak. Ofte er det også slik at barneverntjenesten og sosialtjenesten ikke i tilstrekkelig grad samarbeider og koordinerer tiltak i denne overgangsfasen.
Departementet foreslo i høringsnotatet å heve den øvre aldersgrensen for hvor lenge frivillige tiltak kan opprettholdes utover myndighetsalder fra 20 til 23 år.
Departementet la videre til grunn at det er viktig at barneverntjenesten i god tid før en ungdom fyller 18 år, utarbeider en plan for hvordan ungdommen skal følges opp etter myndighetsalder med tanke på videre tiltak, bolig, skolegang og arbeid. Departementet fant det imidlertid unødvendig å ta en bestemmelse om en slik plan inn i loven.
Høringen
I alt 116 høringsinstanser har avgitt uttalelse til forslaget.
95 av høringsinstansene støtter i det vesentligste departementets forslag om å utvide aldersgrensen for å opprettholde tiltak for tidligere barnevernsklienter til 23 år. 8 høringsinstanser er uenige i forslaget, mens 11 ikke gir noen klar tilrådning. Blant de instanser som i det vesentligste støtter forslaget om utvidelse av aldersgrensen er Barneombudet, alle fylkesnemndene og fylkeskommunene som har avgitt uttalelse, et stort flertall av fylkesmennene og kommunene, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Norsk Barnevernsamband, Landsforeningen for barnevernsbarn og Norsk Fosterhjemsforening.
Blant de instansene som går imot utvidelsen av aldersgrensen er fylkesmannen i Vestfold og fylkesmannen i Hordaland og seks kommuner.
Mange av høringsinstansene mener at forslaget vil medføre store økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, og mener at disse merutgiftene må kompenseres.
For en nærmere gjennomgang av høringsinstansenes syn vises til side 14-15 i proposisjonen.
Departementets forslag
Departementet er enig med de høringsinstansene som mener at barneverntjenesten bør ha mulighet til å utvise fleksibilitet ved utformingen av tiltak til tidligere barnevernklienter over 18 år. Formålet med å fortsette med barneverntiltak utover myndighetsalder bør være å bidra til at ungdommen etter en tid skal kunne klare seg på egen hånd. Tiltak bør kunne endres etter hvert som den enkeltes behov endrer seg, idet departementet antar at for mange av disse ungdommene vil det være naturlig med en mer gradvis avslutning av barneverntiltaket. For å unngå tvil om dette spørsmålet, vil departementet foreslå at § 1-3 utformes slik at dette framgår.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke tiltak som skal kunne opprettholdes eller settes inn overfor ungdom over 18 år, mener departementet at dette, på samme måte som i dag, må begrenses til tiltak som hører under barnevernloven. I de tilfeller den enkelte i tillegg har behov for tiltak som først og fremst hører under andre deler av hjelpeapparatet, som f.eks. sosialtjenesten, bør barneverntjenesten ha et særlig ansvar for å bistå den unge i kontakten med andre deler av hjelpeapparatet og for å koordinere tiltakene.
Landsforeningen for barnevernsbarn har tatt opp spørsmålet om hvorvidt barn som har vært under omsorg av barneverntjenesten skal ha en lovfestet rett, og kommunen en tilsvarende plikt, til å opprettholde barneverntiltak etter fylte 18 år når ungdommen selv ønsker det. Det vises bl.a. til at i dag er hjelp fra barneverntjenestens side avhengig av økonomi og faglig forståelse i den enkelte kommune. Til dette vil departementet bemerke at dette ikke er spesielt for tiltak for ungdom over 18 år.
Etter departementets oppfatning vil det ikke være riktig å gi kommunene større forpliktelser overfor ungdom over myndighetsalder enn for barn under myndighetsalder, og departementet vil derfor ikke gå inn for en slik endring.
Departementet er enig med de høringsinstansene som mener at det ikke bør være noe i veien for å videreføre tiltak etter barnevernloven selv om ungdommen i en kortere periode etter fylte 18 år ikke har ønsket å ta imot tiltak fra barneverntjenesten.
Departementet mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste en nærmere frist for dette, men mener at det også i disse tilfellene må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av hjelpebehovet i det enkelte tilfelle.
Enkelte høringsinstanser har pekt på at det først og fremst er ungdom som er under omsorg av barneverntjenesten når de blir 18 år som vil ha behov for at tiltak etter barnevernloven opprettholdes. Departementet er langt på vei enig i dette. Departementet mener likevel at det bør være mulig å opprettholde tiltak utover fylte 18 år også for ungdom som det ikke er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.
Det er likevel ingen tvil om at ungdom som har vært under barneverntjenestens omsorg i lengre tid som regel er i en mer utsatt situasjon når de blir myndige enn barn som det ikke er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.
Departementet har derfor kommet til at det for denne gruppen bør lovfestes en plikt for barneverntjenesten til å vurdere behovet for videre plassering eller andre hjelpetiltak i god tid før vedkommende fyller 18 år og til å utarbeide tiltaksplan dersom ungdommen selv ønsker det. Departementet finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å regulere nærmere krav til planens innhold eller for hvor lang tid planen skal gjelde.
Departementet foreslår en bestemmelse om plikt for kommunen til å vurdere behovet for videre tiltak og til å utarbeide tiltaksplan i et nytt fjerde ledd i § 4-15.
Når det gjelder ansvarsforholdet mellom kommune og fylkeskommune, er ansvarsdelingen etter gjeldende lov den samme når det gjelder tiltak for ungdom over 18 år som for barn under 18 år. Departementet antar det bare unntaksvis vil være aktuelt å bruke forsterkede fosterhjem som utløser fylkeskommunalt betalingsansvar for ungdom over 18 år. I hovedsak er derfor fylkeskommunens ansvar i dag begrenset til å stille institusjonsplasser til disposisjon og til å finansiere disse for ungdom mellom 18 og 20 år. Når det gjelder videre tiltak etter fylte 20 år, er det departementets oppfatning at det vil være lite naturlig med fortsatt opphold i barneverninstitusjon for ungdom som er såvidt mye eldre enn den aldersgruppen disse institusjonene er beregnet for. Departementet har derfor kommet til at tiltak for ungdom over 20 år bør begrenses til tiltak som hører under den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde, dvs. ordinære fosterhjem eller andre typer hjelpetiltak. Kommunen har allerede i dag et ansvar for tiltak til denne gruppen etter sosialtjenesteloven. Utvidelsen av adgangen til å opprettholde barneverntiltak vil derfor ikke utvide kommunens ansvarsområde, men vil føre til en delvis forskyvning av ansvar fra sosialtjenesten til barneverntjenesten. Departementet foreslår en presisering i gjeldende § 9-4 om at fylkeskommunens ansvar for å dekke den del av kommunens utgifter som overstiger det kommunen plikter å betale ikke skal gjelde for tiltak til ungdom over 20 år, jf. utkastet til § 9-4.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å heve den øvre aldersgrensen for opprettholdelse av allerede iverksatte barneverntiltak fra 20 til 23 år vil ikke ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene da forslaget er begrenset til å omfatte tiltak som hører under den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde. Når det gjelder kommunene vil forslaget ha begrensede økonomiske konsekvenser. Det er her tale om ungdom som i alle tilfelle ville hatt krav på bistand fra sosialtjenestene. Forslaget innebærer imidlertid en forskyvning av ansvar fra sosialtjenesten til barneverntjenesten for denne gruppen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnevernloven i utgangspunktet gjelder for barn under 18 år. 18-årsgrensen henger sammen med myndighetsalderen, og at foreldrenes foreldreansvar opphører når barnet fyller 18 år. 18-årsgrensen innebærer at det ikke kan treffes vedtak om tiltak etter barnevernloven for ungdommer over 18 år. Dersom tiltaket er iverksatt før ungdommen fyller 18 år kan man likevel opprettholde tiltaket til ungdommen fyller 20 år dersom ungdommen samtykker. Flertallet er kjent med unntaksregler for barn med alvorlige adferdsvansker.
Flertallet er kjent med at siden gjeldende barnevernlov trådte i kraft 1. januar 1993 har ulike instanser og organisasjoner bedt om en lovendring med sikte på å gi barneverntjenesten et større ansvar for tidligere barnevernsklienter over 18 år. Flertallet mener det er grunn til å anta at disse ungdommene er i en spesielt vanskelig og utsatt situasjon. De mangler ofte det sosiale nettverket som annen ungdom har, egen familie og hjemmemiljø. Enkelte har fremdeles behov for hjelp og oppfølgning når de blir myndige, og det kan være vanskelig å bli henvist til sosialtjenesten for videre tiltak. Flertallet er også kjent med at barneverntjenesten og sosialtjeneste ikke i tilstrekkelig grad har samarbeidet og koordinert tiltak i denne vanskelige overgangsfasen. Flertallet er enig med departementet i at barneverntjenesten bør ha mulighet til å utvise fleksibilitet ved utforming av tiltak til tidligere barnevernklienter over 18 år. Ethvert barneverntiltak bør for unge voksne forsøke å bidra til å gjøre ungdom i stand til å klare seg på egen hånd. Flertallet er derfor enig med departementet i at tiltakene bør utformes slik at ungdommene gis mulighet til å oppnå nettopp en slik utvikling. Det vil derfor være naturlig at man etter hvert som ungdommen nærmere seg 23 år gradvis avslutter barnverntiltaket. Flertallet er derfor enig med departementet i at § 1-3 utformes i tråd med dette. Flertallet er videre enig med departementet i at barneverntjenesten har et særlig ansvar for å hjelpe den unge i kontakten med andre deler av hjelpeapparatet, og også koordinere tiltakene.
Lovfestet rett til barneverntjenester
Flertallet er kjent med at enkelte organisasjoner ønsker at barn som er under omsorg av barnevernstjenesten skal ha en lovfestet rett, og kommunen tilsvarende plikt, til å opprettholde barnevernstiltak etter fylte 18 år når ungdommen selv ønsker det. Flertallet vil vektlegge at barneverntjenesten i den enkelte sak alltid foretar en skjønnsmessig og konkret vurdering av hjelpebehovet. Dersom man får avslag på søknad om hjelpetiltak, eller avslag om søknad om opprettholdelse av tiltak kan dette påklages til fylkesmannen jf. § 6-5. Dette representerer etter flertallets mening en særlig rettssikkerhetsgaranti fordi fylkesmannen har en uavhengig stilling overfor kommunen. Flertallet mener på bakgrunn av dette at det er unødvendig å gi ungdom over 18 år en lovfestet rett til barneverntjenester.
Angrefrist
Flertallet er av den oppfatning at det ikke bør være noe i veien for å videreføre tiltak etter barnevernloven selv om ungdommen i kortere perioder etter fylte 18 år ikke har ønsket å ta imot tiltak fra barneverntjenesten. Det er viktig at disse ungdommene gis mulighet til prøving og feiling i en tid etter at de har ønsket å stå på egne ben. Flertallet er enig med departementet i at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste en nærmere frist for dette, men er opptatt av at det må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av hjelpebehovet i det enkelte tilfellet. Også her kan avslaget kunne påklages til fylkesmannen. Flertallet er enig med departementet i at det bør være mulig å opprettholde tiltak ut over fylte 18 år også for ungdom det ikke er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.
Tiltaksplan
Flertallet vil understreke viktigheten av planmessighet og forutsigbarhet i forhold til denne gruppe ungdom. Flertallet finner det derfor påkrevet at det utarbeides tiltaksplan for videre plassering eller andre hjelpetiltak før ungdommen fyller 18 år dersom ungdommen selv ønsker det. Disse planene må vurderes konkret i hvert tilfelle i samarbeid mellom barneverntjeneste og ungdommen. Formålet bør være å skape forutsigbarhet for ungdommen i forhold til framtidige tiltak, og hva som er formålet med videre barneverntiltak. Det er viktig at planene vurderes og revideres etter behov. Flertallet støtter derfor forslaget fra departementet om en bestemmelse om plikt for kommunene til å vurdere behov for videre tiltak, og til å utarbeide tiltaksplan i et nytt fjerde ledd i § 4-15.
Institusjonenes rolle
Flertallet er av den oppfatning at for ungdom hvor institusjonen har vært deres omsorgsbase over tid, er det viktig at institusjonen gis mulighet til å ha en støttefunksjon også etter at ungdommen har fylt 20 år. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med hvordan dette kan gjennomføres/følges opp.
Økonomi
Flertallet viser til departementets vurdering om at dette ikke har økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Når det gjelder kommunene viser flertallet til at forslaget sannsynligvis innebærer en forskyvning av ansvar fra sosialtjeneste til barnevernstjeneste for denne gruppen, og dermed får begrensede økonomiske konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det naturlig at myndighetsalderen også skal gjelde for barnevernsbarna. Disse medlemmer mener at etter 18 år bør man ta eget ansvar.
Disse medlemmer viser til at det i dag finnes muligheter til å bli i barnevernets varetekt frem til 20 år. Disse medlemmer er også kjent med at det finnes unntak for ungdom med alvorlige adferdsvansker, behov ut over 18 år bør derfor være dekket gjennom dette.
Disse medlemmer mener at barnevernet, ved en omsorgsovertakelse, bør være seg sitt ansvar bevisst og heller fokusere på hvorvidt det er endringer i barnevernet som må til slik at de barna man overtar omsorgen for virkelig får en behandling og en oppvekst som kan bidra til at de utvikler seg tilnærmet slik andre barn gjør.
Disse medlemmer mener derfor at barnevernets metoder og fremgangsmåte bør gjennomgå en revisjon sammen med at det utarbeides forpliktende samarbeidsformer på tvers av barnevernet, sosialtjenesten og trygdeetaten. Dette for å nå målsetningen om å gjøre ungdommen i stand til å klare seg på egen hånd.
Disse medlemmer viser her til at de aller fleste som har vært under barnevernets « vinger » blir henvist til sosialtjenesten for videre tiltak ved fylte 18 år.
Disse medlemmer anser det som en fallitterklæring når det økonomiske spørsmålet blir avvist med argumenter som at disse kostnader kommer uavhengig om man er under barneverntjenesten eller ikke.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette ikke støtte innstillingen til proposisjonens pkt. 2.2, § 1-3 annet ledd, § 4-15 fjerde ledd og § 9-4.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven).
I.
I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 1-3 annet ledd skal lyde:
Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd.
§ 4-15 nytt fjerde ledd skal lyde:
I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.
§ 9-4 annet ledd skal lyde:
Når det gjelder barn under 20 år som blir plassert i fosterhjem eller institusjon skal fylkeskommunen dekke den del av kommunens utgifter som overstiger det kommunen plikter å betale etter § 9-5.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 5. juni 1998.
|
| May-Helen Molvær Grimstad, |
Grethe G Fossum, |
| leder. |
ordfører og sekretær. |