Menneskerettskonvensjonar er folkerettslege tekstar. Det er i
denne samanhangen vanleg å skilje mellom «monistiske» og «dualistiske» statar.
I monistiske statar følgjer det av forfatninga at folkerettslege reglar
utan vidare vert rekna som interne reglar. I dualistiske statar
vert folkeretten og det nasjonale rettssystemet rekna som to ulike
system. Staten har også der plikt til å følgje
folkerettslege reglar, men for at slike reglar skal kunne gjelde
på line med nasjonale reglar, krevst det ein særskilt
gjennomføringsakt, som regel lovvedtak, som gjennom tilvising
(inkorporasjon) eller gjengjeving i nasjonal språkdrakt
(transformasjon) gjer den folkerettslege regelen til ein nasjonal regel.
Dei nasjonale reglane vil likevel bli tolka slik at dei stemmer
overens med staten sine folkerettslege plikter, men i tilfelle av
motstrid vil nasjonale reglar ha forrang.
Ein stat sitt formelle utgangspunkt for tilhøvet mellom
folkeretten og den nasjonale retten, seier likevel lite om i kva
grad staten i praksis oppfyller sine folkerettslege plikter.
Det tradisjonelle synet er at Noreg følgjer det dualistiske
prinsippet, noko som òg går fram av praksis i
Høgsterett. Høgsterett si tolking av menneskerettskonvensjonane
viser at slike konvensjonsreglar er relevante rettskilder med stor
vekt.
Når styresmaktene vurderer ratifikasjon av ein konvensjon,
må dei samstundes vurdere tilhøvet til norsk lovgjeving.
Det finnest reglar i lovverket som uttrykkeleg gjev folkeretten
- også menneskrettskonvensjonane - vekt innanfor sitt område.
I proposisjonen nemner ein straffeprosessloven § 4
som fastset at loven gjeld med dei avgrensingar som følgjer
av folkeretten eller traktat med framand stat. Tilsvarande regel
er gjeve m.a. i straffeloven § 1 andre ledd. Dersom
det skulle vise seg at ein menneskerettskonvensjon som Noreg er
tilslutta, set snevrare grenser for høvet til å straffe
enn den norske straffelovgjevinga, følgjer det av regelen
at straffelovgjevinga må vike. Også i utlendingsloven § 4
er det gitt ein regel om at loven skal tolkast i samsvar med internasjonale
reglar som Noreg er bunde av når desse har til formål å styrke
utlendingen si stilling.