Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger
Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar
Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra
Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, viser til at det i forbindelse med avviklingen
av stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble gjennomført
to større reformer i valgordningen, deriblant poststemmegivning. Komiteen har
merket seg at departementet i denne sammenheng har foretatt en omfattende
evaluering på bakgrunn av lokale, regionale og sentrale
valgmyndigheters erfaringer med avviklingen av poststemmegivningen.
Komiteen er enig med departementet i at det er grunn
til å være tilbakeholden med å foreslå endringer i
valgloven i forbindelse med de valg som skal avvikles
de nærmeste årene bl.a. som følge av
at et lovutvalg ble nedsatt ved kgl. res. 3. oktober 1997 med mandat
til en omfattende og helhetlig gjennomgang av valgordningen og valgloven. Komiteen mener at
grunnlaget for eventuelle omfattende endringer i valgordningen først
er aktuelt for Stortinget å ta stilling til når
valglovutvalgets innstilling foreligger i slutten av år
2000. Komiteen er også av den oppfatning
at eventuelle endringer av valgordningen først og fremst
bør foretas etter at ordningene har vært prøvet
over flere valg, slik at grunnlaget for en grundig evaluering er
tilstede på bakgrunn av de erfaringer som man får
etter flere valg.
Komiteen har merket seg at departementet i den
foreliggende proposisjon kun foreslår, etter departementets
oppfatning, nødvendige justeringer og klargjøringer
i lovteksten.
Når det gjelder innføringen av poststemmegivning,
viser komiteen til at hovedhensikten med dette var å gjøre
det enklere for velgerne å stemme, og å oppnå større
valgdeltakelse. Komiteen er tilfreds med at innføringen
av poststemmegivning medførte økt valgdeltakelse
ved siste valg. Komiteen har også merket
seg at Norsk Gallups undersøkelser viser at ni av ti er
fornøyd med den nye ordningen med poststemmegivning og
at svært få har hatt problemer med å forhåndsstemme
ved siste valg. Komiteen har også merket
seg at andelen forkastede stemmer har gått kraftig ned
fra valget i 1993 til 1997, og at de fleste kommuner mener at innføringen
av ordningen har gått bra. Komiteen er på denne
bakgrunn tilfreds med at innføringen av poststemmegivning
sett i forhold til velgernes interesser og deltakelse har vært positive
ved valget i 1997.
Komiteen er enig med departementet i at selv om
gjennomføringen av poststemmegivningen har vært
positiv, må departementet gjennomføre nødvendige
tiltak i samarbeid med de berørte instanser, for å unngå problemer
med for eksempel sammenklistrede stemmesedler i stemmeseddelskonvoluttene.
Komiteen er videre enig med departementet i viktigheten
av god opplæring av valgmedarbeiderne i kommunene, forbedret
opplæring av stemmemottakerne og et nært samarbeid
med statens postselskap om rutiner og lignende. Komiteen har
videre merket seg at dersom svakhetene som ble avdekket ved poststemmegivningen
ved valget i 1997 blir forbedret, så vil, etter departementets
mening, antakelig også de velgerne som ikke var fornøyde
med ordningen bli mer fornøyd ved neste valg. Komiteen har
også merket seg at departementet vil samarbeide med statens
postselskap om forbedringer slik at behovet for forbedring og videre
utvikling av ordningen med poststemmegivningen ivaretas ved kommende
valg.
Komiteen viser til at når det gjelder
forhåndsstemming skal postfilialer ikke delta, jf. Ot.prp.
nr. 3 (1996-97) jf. Innst. O. nr. 32 (1996-97). Komiteen viser
til brev 24. mars 1999 (vedlegg 5) til Posten Norge fra Aremark
kommune hvor det vises til de negative konsekvensene dette innebærer. Komiteen ber på denne
bakgrunn departementet ta initiativ til at Valglovutvalget utreder
spørsmålet, herunder vurdere konsekvensene av å tillate
forhåndsstemming ved postfilialer.
Komiteen har også merket seg at en del
av de problemstillinger som fremkom i fullmaktskomiteens innstilling
i Innst. S. nr. 1 (1997-98), er løst, eller kan løses
uten endringer i valgloven. Komiteen viser til departementets
gjennomgåelse av de konkrete problemstillingene som fremgår
av proposisjonen og ber om at de påpekte forhold fra fullmaktskomiteens
innstilling følges opp av departementet, slik at man unngår
tilsvarende problemer ved kommende valg.
Komiteen er enig med departementet i at det ikke
foreslås endringer i valglovens bestemmelser om ansvaret
for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt
har vurdert dette. Komiteen har også merket
seg at departementet vil arbeide videre med forbedringer i ordningene
med duplikatvalgkort, og at man tar sikte på innskjerping
av instruks og forbedret opplæring av utstederne. Når
det gjelder spørsmålet om stemmesedler med blindeskrift,
så er komiteen enig med departementet i
at dette bør sees i sammenheng med de generelle løsningene
som valglovutvalget kommer frem til i forbindelse med den praktiske organiseringen
av valgavviklingen.
Komiteen viser til korrespondanse med Kommunal-
og regionaldepartementet ved brev fra komiteen henholdsvis 19. mars
1999 (vedlegg 1) og 26. mars 1999 (vedlegg 3) og brev fra departementet
23. mars 1999 (vedlegg 2) og 6. april 1999 (vedlegg 4).
Når det gjelder spørsmålet om regler
og rutiner for opptelling av forhåndsstemmer slik at valgoppgjøret kan
gjøres ferdig om kvelden/natten på valgdagen eller
tidlig neste dag, har komiteen merket seg departementets
påpeking i brev av 6. april 1999 til komiteen at en endring
av fristen til for eksempel tirsdag kl. 1800, sannsynligvis ville
medføre at et vesentlig antall forhåndsstemmer
ville bli forkastet. Komiteen vil i denne sammenheng
understreke at velgernes stemmer må være viktigst
og er derfor enig med departementet i at det foreløpig
ikke bør foretas noen endringer av de gjeldende frister
for opptelling av forhåndsstemmer.
Komiteen har merket seg at det i Danmark, Sverige
og Finland er innført stemmerett ved lokalvalg fra de øvrige
nordiske land, også Norge og Island, fra innflyttingstidspunktet. Komiteen viser
til departementet brev til komiteen av 23. mars 1999 og 6. april
1999, hvor det fremgår at de endringer i valgloven som
har blitt foretatt i Sverige, Finland og Danmark har skjedd med
bakgrunn i et EU-direktiv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at Norge gjør
tilsvarende unntak for nordiske borgere i vår egen valglovgivning,
men vil påpeke at den reelle bakgrunnen for dette forholdet
burde ha fremgått i proposisjonen. Flertallet har
også merket seg at departementet ikke i denne omgang har
vurdert valglovgivningen på dette felt i forhold til andre
innvandrere i Norge, og at dette spørsmålet vurderes
nærmere av valglovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den prinsipielle oppfatning at for å stemme ved norske
valg må en ha norsk statsborgerskap. Grunnet ovennevnte
vil disse medlemmer avvise at personer i andre nordiske
land ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan avgi stemme dersom
de den 31. mars i valgåret står innført
i norsk folkeregister som bosatt i riket.
Når det gjelder søknad om innføring
i manntallet for nordmenn i utlandet, vil komiteen vise
til brev av 6. april 1999 til komiteen. Komiteen mener
at den løsning som fremgår i brevet som innebærer
at departementet setter inn mer ressurser enn tidligere valg på å informere
om søknadsfristen for innføring i manntallet,
og at tiårsregelen blir beholdt kombinert med at søknadsfristen
blir forandret til mandag to uker før valgdagen, er en
bedre løsning enn forslaget i proposisjonen. Dette vil
også sikre at kvaliteten på manntallet ikke blir
forringet, noe som komiteen mener er viktig å unngå. Komiteen går
derfor mot forslagene til endring av § 5 tredje, fjerde
og femte ledd, jf. Ot.prp. nr. 37 (1998-99). Komiteen går
inn for at det foretas følgende endringer i valgloven:
Ǥ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Personer som er nevnt i § 3 annet ledd, og som ikke
har vært folkeregisterført som bosatt i riket
noen gang i løpet av de siste ti år før
valgdagen, skal føres inn i manntallet dersom søknad
om slik innføring er kommet inn til valgstyret senest kl.
15 mandag to uker før valgdagen.»
Ǥ 5 fjerde ledd skal lyde:
De som har stemmerett etter § 3, og som flytter til riket
etter 31. mars, skal - når de ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år
før valgdagen - manntallsføres i den kommunen
de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret
om flyttingen senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen.»
Komiteen har merket seg at det fra departementets
side ikke er foreslått å gjøre endringer
i velgers rettigheter når det gjelder hvilke endringer
som kan gjøres på stemmesedler, men at de foreslåtte
endringer i valgloven kun innebærer at man i selve lovteksten
tar inn en bestemmelse om standardiserte retteregler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, har ikke innvendinger mot at den praktiske
gjennomføringen av dette bør fastsettes i forskrifts
form, men vil uttrykke en generell skepsis mot at man fjerner strykningsmulighetene til
fordel for avkrysning i kolonner. Flertallet er av den
oppfatning at en slik mangeårig innarbeidet praksis når
det gjelder strykning av listekandidater kan medføre både
tvil og forvirring hos en del velgere, som igjen kan medføre
at valgstemmer kan bli forkastet. Flertallet er derfor
av den oppfatning at en slik eventuell endring av reglene bør
avvente til neste valg og ikke innføres ved førstkommende
valg, for å unngå tvil og forvirring om dette
når velgerne skal avgi sin stemme.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti støtter
departementets forslag om å innføre standardiserte
retteregler for hele landet, da det er viktig med like regler for
alle velgere. Praktiseringen av reglene vil bli enklere om de er
standardiserte, og det vil gjøre det lettere å nå fram
med informasjon og opplæring. Disse medlemmer understreker
betydningen av at det gis god informasjon og opplæring
til velgerne om reglene, slik at man unngår tvil og forvirring
om hvordan endringene skal foregå.
Disse medlemmer vil understreke at den valgstemmen
en velger gir til et parti, ikke blir forkastet selv om endringene
på stemmeseddelen ikke er korrekte. Det vil bare være
selve endringen/rettelsene på partilisten som
blir ugyldig. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, mener disse
medlemmer at det ikke er noe i veien for å iverksette
reglene før førstkommende valg.
Komiteen viser til forslaget om at
det i valglovens § 14 innføres nytt tredje ledd:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet».
Komiteen viser til at ovennevnte lovtekst er korrigert
i samsvar med brev av 16. mars 1999 fra Komunal- og regionaldepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler ikke
departementets syn når det gjelder å gjeninnføre
en slik praksis og vil derfor gå mot forslaget om å innføre
et nytt § 14 tredje ledd. Flertallet viser
i denne sammenheng til NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner
og fylkeskommuner hvor det heter (s. 184):
«Dette er en avgjørelse som med fordel
kan utstå til eventuelt valg er foretatt, slik at man har
fått anledning til å vurdere mer konkret hvor
byrdefullt vervet vil bli og hva som i tilfelle kan gjøres
for å avhjelpe dette.»
Flertallet mener at det i forkant av valget vil kunne
være vanskelig for det respektive fylkesting/valgstyre å kunne
vurdere hva den enkelte skal fritas i forhold til. Flertallet har
merket seg departementets begrunnelse om at det i praksis har vist
seg at flere uheldige forhold har oppstått som følge
av at spørsmålet om fritak fra verv først
kan avklares etter konstituerende møte, men er av den oppfatning
at man bør opparbeide ytterligere erfaring enn ett valg
før man eventuelt gjeninnfører en slik praksis
i lovens tekst. Flertallet vil for øvrig
vise til at dette spørsmålet også naturlig
faller inn under Valglovutvalgets viktige arbeid i den helhetlige
gjennomgangen av valgordningen og valgloven som der foretas.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Høyre viser til at de foreslåtte regler
om fritak for valg til fylkesting og kommunestyre tilsvarer de reglene
som gjaldt før lovendringen i 1995. Disse medlemmer viser
til at den foreslåtte bestemmelsen vil være skjønnsmessig
og med strenge kriterier for når fritak kan innvilges. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det finnes tilfeller der det vil virke urimelig
om man ikke kunne bli innvilget fritak før etter at valget
er gjennomført. Disse medlemmer vil derfor
støtte departementets forslag om å innføre
en slik bestemmelse i § 14 nytt tredje ledd.