Til Odelstinget.
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 22-17 Renter skal lyde:
Trygden kan fra utbetalingstidspunktet kreve renter med
0,5 prosent pr. måned ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15
første ledd første punktum. Det kan ellers ikke
kreves renter. Tilsvarende rente gis ved etterbetaling av ytelser.
II.
Denne lov trer i kraft straks.»
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at det
med jevne mellomrom dukker opp saker der Rikstrygdeverket har utbetalt
feilberegnede trygder eller ikke har utbetalt i det hele tatt.
Det vises til at ifølge § 22-17 i
folketrygdloven gir ikke trygden renter ved etterbetaling av ytelser,
mens trygden kan kreve renter med 0,5 prosent pr. måned ved
tilbakekreving av ytelser som er mottatt i strid med redelighet
og god tro (§ 22-15 første ledd første punktum).
Forslagsstillerne mener det med dette ikke er samsvar mellom konsekvenser
for RTV og for klientene ved feil som utelukkende er gjort av RTV.
Det vises til at Fremskrittspartiets fraksjon i forbindelse med
behandlingen av ny lov om folketrygd for å skape likhet
i forholdet mellom klient/RTV fremmet forslag om at trygden
verken skulle gi renter ved etterbetaling av ytelser eller kunne
kreve renter ved tilbakekreving av ytelser.
Det vises videre til uttalelser fra Trygdelovutvalgets innstilling
NOU 1990:20 der det bl.a. sies at «Utvalget mener det bør
vurderes å gi renter ved etterbetaling av trygdeytelser
også hos oss», men uten at det ble fremmet forslag
om dette.
Det framholdes at det bare er Finland av de nordiske landene
som har etablert en ordning med renter ved forsinket utbetaling
av trygdeytelser.
Det vises til en konkret sak der en enke i 11 år ikke fikk
sin rettmessige etterlattepensjon på ca. 1 000
kroner hver måned. Etter flere henvendelser, gjennom de 11 årene,
fikk hun utbetalt beløpet, som etter hvert var akkumulert
til kr 143 000. Kr 60 000 ble trukket i skatt.
Hun fikk imidlertid ingen renter.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn forslag
om innføring av renter ved for sen utbetaling fra Rikstrygdeverket
som skyldes feil fra Rikstrygdeverkets side.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bergland,
Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund,
medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli,
medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk
Venstreparti, Ballo, viser til behandlingen av ny folketrygdlov
og Innst. O. nr. 46 (1996-97) der en samlet komité mente
det burde vurderes å gi renter ved etterbetaling av trygdeytelser.
I denne forbindelse ble det bedt om at departementet skulle se nærmere
på denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om dette.
Komiteen viser videre til at Fremskrittspartiets medlem
i komiteen på det tidspunktet fremmet følgende
forslag :
«I lov om folketrygd skal § 22-17
lyde:
§ 22-17 Renter
Trygden
gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser. Trygden kan ikke kreve
renter ved tilbakebetaling av ytelser etter § 22-15.»
Komiteen har merket seg (jf. brev fra
statsråd Kleppa av 12. mai 1999) at Stortingets
ombudsmann for forvaltningen har reist spørsmål
om folketrygden til tross for den klare ordlyden i dagens bestemmelser, likevel
kan tenkes å ha en viss renteplikt, og at dette spørsmålet
er til avklaring i Justisdepartementet.
Komiteen tar til etterretning at dersom Lovavdelingens
betenkning konkluderer med at det foreligger en viss renteplikt
allerede i dag, vil dette bli umiddelbart bli lagt til grunn for
praksis.
Komiteen har merket seg at departementet (jf. brev
av 12. mai 1999 fra statsråd Kleppa) først
på høsten 1998 satte ned en arbeidsgruppe til å vurdere spørsmålet
om renter i trygdesaker med utgangspunkt i sosialkomiteens anmodning.
Komiteen tar til etterretning at departementet antar
at et eventuelt lovforslag vil kunne legges fram i løpet
av høsten 1999, og imøteser den videre behandling.
På denne bakgrunn foreslår komiteen at
dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 46 (1996-97) der en samlet komité gikk
inn for å be departementet se nærmere på problemstillingen
i forbindelse med renter ved etterbetaling av trygdeytelser. På denne bakgrunn
avsto disse medlemmer fra å fremme forslag
om å innføre slike renter. For å oppnå lik
praksis mellom å yte og å motta renter fremmet disse medlemmer derfor
forslag om å likestille retten til å yte og innkreve
renter i forbindelse med forsinkelse av betaling av trygdeytelser
i tråd med Kjønstad-utvalgets innstilling i NOU
1990:20. Disse medlemmer fant det uakseptabelt at
renter skulle kunne innkreves men ikke ytes. Disse medlemmer viser
til den relativt lange tid som er gått siden en samlet komité i
januar 1997 ba om at departementet skulle se nærmere på denne
problemstillingen, og sier seg fornøyd med at departementet
nå vil legge frem forslag for Stortinget i løpet
av høsten 1999, slik at denne saken kan avsluttes.
Komiteen viser til dokumentet og det
som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:41 (1998-99) - forslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik og John I. Alvheim om lov om endring i lov av 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd. (Renter ved etterbetaling av ytelser fra
folketrygden) - vedlegges protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 27. mai 1999.
John I. Alvheim, |
Britt Hildeng, |
Are Næss, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |