Til Odelstinget
I norsk rett er det et alminnelig forbud mot spill og lotterier,
men lotteriloven åpner for, og regulerer private lotterier.
Inntektene fra private lotterier skal tilfalle samfunnsnyttige og
humanitære formål. Tilsyns-, kontroll-
og forvaltningsoppgaver i forbindelse med de private lotterier har
frem til i dag vært delt mellom politiet og Justisdepartementet.
I proposisjonen foreslås bl.a. en formålsbestemmelse
om at lotteriloven skal bidra til en forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene
fra spill og lotterier, og sikre at størst mulig andel
av omsetningen tilfaller et samfunnsnyttig eller humanitært
formål.
Det foreslås videre opprettet et direktorat, Statens Lotteritilsyn
(SLOTT), som skal forestå den praktiske forvaltningen av
og kontroll med de private lotterier og de statlig kontrollerte
spill. Statskontrollen ved Norsk Tipping AS opprettholdes som en
egen avdeling av Lotteritilsynet på Hamar. Det opprettes
videre en uavhengig klagenemnd - Lotterinemnda. Lotteritilsynet
og Lotterinemnda skal i sin helhet finansieres ved gebyrer som pålegges
driftsleddet i spill- og lotterimarkedet.
Tilsynet skal godkjenne de organisasjoner og foreninger som skal
operere i lotterimarkedet, og aktører på driftssiden
i lotterimarkedet pålegges et krav om autorisasjon. Det
opprettes et sentralt register over alle organisasjoner og foreninger
som er kjent lotteriverdige, og alle autoriserte entreprenører
og lokalinnehavere (Lotteriregisteret). Det foreslås
også opprettet et sentralt register over alle automater
i markedet (Automatregisteret). For øvrig innebærer
forslaget at organisasjoner, foreninger, entreprenører
og lokalinnehavere pålegges regnskapsplikt.
I proposisjonen foreslås også enkelte andre
endringer i lotteriloven, bl.a.:
Lovens definisjon av lotteri presiseres
til også å omfatte konkurranser når lovens
vilkår foreligger.
Enhver form for lotterivirksomhet rettet fra utlandet mot
det norske markedet skal kreve tillatelse i Norge. Som hovedregel
må søker ha en lokal organisasjon eller et forretningskontor
i Norge.
Tillatelse til lotteri som skal avholdes via elektroniske
signaler (herunder internett) kan bare gis etter forskrift gitt
av departementet.
Det foreslås å fastsette en aldersgrense
på 18 år for spill på gevinstautomater.
Forbudet mot å anvende alkoholholdige drikker som
gevinst i private sammenhenger, foreslås opphevet.
Forbudet mot pyramidespill presiseres til også å omfatte
pyramidesalg.
Strafferammen for overtredelse av lotteriloven foreslås
hevet fra tre måneder til ett års fengsel. Ved
grove overtredelser foreslås en strafferamme på tre år.
Proposisjonen redegjør for øvrig bl.a. for
departementets syn på spørsmålet om innføring
av BingoLotto, jf. stortingsbehandlingen av Dokument nr. 8:20 (1997-1998).
Justisdepartementet nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe for å utrede
opprettelse av en sentral lotteriforvaltning. Arbeidsgruppens innstilling
er trykt som NOU 1997:14 Spillet om pengene, og er sendt på høring
til en rekke instanser. De høringsinstanser som har avgitt
realitetsuttalelser er altoverveiende positive til utvalgets forslag
om å opprette et statlig lotteritilsyn.
I NOU 1997:14 gis en utførlig oversikt over eksisterende
spill og lotterier, regelverk og ansvars- og kompetanseforhold.
I proposisjonen pkt. 2.4 gis en summarisk fremstilling av gjeldende
spill- og lotteriforvaltning.
De forskjellige lotteriformene kan inndeles i tradisjonelle lotterier,
lykkespill (bingo, rulett, gevinstautomater), basarer og møteutlodninger.
Lotteriloven regulerer i tillegg underholdningsautomater og pyramidespill
og lignende. Departementet antar at det totalt var utplassert 33 000-35 000
gevinstautomater ved utgangen av 1996, med en omsetning i 1998 på 7 mrd.
kroner. Enkelte høringsinstanser har lavere anslag.
Arbeidsgruppen peker på at det finnes ulike former for
illegale spill, og at samfunnsmessige hensyn tilsier en sterkere
overvåking av det illegale spillemarkedet.
Konkurransen i spillemarkedet har blitt markert skarpere de senere år,
selv om omsetningen samlet har økt. Utviklingen innenfor
spilleautomater har foregått i høyt tempo, og
automatene har blitt mer avanserte. Arbeidsgruppen peker i sin innstilling
på en tiltakende aggressivitet i spillet og en gradvis
omgåelse av reglene. Tanken på spill om penger
over datanettet er nærliggende. Utgiftene knyttet til lotteriavviklingen har økt
som følge av kostbare lotteriinnretninger og krav til profesjonell
bistand. Dette har ført til at nettoinntekten er synkende
og at organisasjonene mottar for liten andel av omsetningen.
For spill på automater har departementet regulert de
ulike aktørenes andel av omsetningen. Det er imidlertid
avdekket flere tilfeller hvor det er inngått ulovlige tilleggsavtaler.
Den store spredningen av automater skaper praktiske problemer med
hensyn til kontroll og innebærer også utfordringer
med hensyn til å beskytte barn og unges oppvekstmiljø.
Utviklingen innen spill- og lotterimarkedet over internett akselererer.
Den teknologiske utviklingen reiser en rekke nye utfordringer, både
med hensyn til grensebeskyttelse og kontroll.
Dagens organisering av lotteriforvaltningen gir rom for ulik
praksis mellom politidistriktene og liten mulighet for helhetlig
innsyn og kontroll. Utviklingen i markedet krever økt offentlig
styring hvor det blant annet må tas hensyn til en samfunnsmessig
forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra lotterier.
Statens ambisjon bør være å aktivt
virke for at markedet utvikles på en positiv måte
til inntekt for samfunnsnyttige og humanitære formål.
Regelverket og markedsstrukturen må tilpasses konkurranse
fra utlandet, men det må være et siktemål å beholde
nasjonalt monopol og fortsatt nasjonal selvbestemmelse over reguleringen
av markedet. På denne bakgrunn foreslår departementet
en paragraf som skal klargjøre formålet med loven,
jf. § 2.
Komiteen viser til § 2
Lovens formål, og viser til at Stortinget legger til grunn
at formålet med loven er at fordelingen fra spill og lotteri
skal sikre inntekter til samfunnsnyttige og humanitære
formål.
Komiteen vil understreke at staten bør
samle og tydeliggjøre de overordnede målsettingene
med regulering av hele spillemarkedet. Komiteen vil peke
på at det er av stor verdi å få oppdatert
lovreguleringen av det private spillemarkedet. Det er viktig å få tilfredsstillende
kontroll med denne virksomheten og legge til rette for at lotterimarkedet
utvikler seg i samfunnsmessig trygge former i takt med den teknologiske
og internasjonale utviklingen. Komiteen ser at det
i dette markedet er både private og statlige spill, og
mener det er viktig å se statlige og private spill i sammenheng.
Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et statlig lotteritilsyn.
Et flertall mener det bør opprettes et felles lotteritilsyn
for både private lotterier og statlige spill, men forutsetter
at den overordnede myndighet fortsatt forblir i de respektive departementer. Statskontrollen
ved Norsk Tipping AS integreres i Lotteritilsynet sammen med tilsynet
for totalisatorspillene.
Arbeidsgruppens mindretall er enig i at det opprettes et sentralt
lotteritilsyn, men mener at Statskontrollen bør opprettholdes
som eget kontrollorgan under Kulturdepartementet med ansvar for å kontrollere de
statlige pengespillene slik ordningen er i dag.
Høringsinstansene er gjennomgående positive
til forslaget om å opprette et sentralt lotteritilsyn.
Et flertall av høringsinstansene har ikke innsigelser til
at de statlige spilloperatørene og Statskontrollen underlegges
Lotteritilsynet.
Departementet stiller seg bak arbeidsgruppens forslag om å opprette
et sentralt lotteritilsyn. Departementet er enig med flertallet
i at Statskontrollen og Statens kontrollkomité for Norsk
Rikstoto bør integreres i Lotteritilsynet fordi dette gir
best samordning av tilsynsoppgavene. Kontrollen med de statlige
spillene opprettholdes som en egen avdeling. De berørte
departementer beholder sitt overordnede forvaltningsansvar, og samordningsbehovet
anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom Koordineringsgruppen for spill
og lotterier.
Opprettelse av Lotteritilsynet vil ikke medføre endringer
med hensyn til klageadgang og klageinstans for de statlige spillene.
Når det gjelder private lotterier, foreslås en
ny klageinstans, men Justisdepartementet vil fortsatt ha det overordnede
ansvar for regelverket på området.
Komiteen viser til at departementet
i lengre tid har arbeidet med opprettelsen av en sentral lotteriforvaltning.
På side 13 i Innst. O. nr. 9 (1994-1995) forutsatte justiskomiteen
at spørsmål om slik forvaltning utenfor departementet
ble fremmet for Stortinget. På grunn av den aktuelle situasjonen
i det private lotterimarkedet mener komiteen at det
var riktig å fremme et forslag om opprettelse av et lotteritilsyn
for Stortinget, for å få en raskest mulig gjennomføring
av en lotteriforvaltning utenfor departementet. Komiteen mener
imidlertid at det er viktig at departementet kommer tilbake til
Stortinget med en samlet gjennomgang av de statlige og private spill
på en dertil egnet måte.
Komiteen er enig i at det bør opprettes
et felles lotteritilsyn for både de private lotterier og
de statlige spillene, og støtter opprettelsen av Statens
Lotteritilsyn (SLOTT).
Komiteen er enig i at Statskontrollen ved Norsk
Tipping AS og Statens kontrollkomité for Norsk Rikstoto
legges under Lotteritilsynet for å få en bedre samordning
med tilsynsoppgavene, hvor også totalisatorspillene er
integrert. Komiteen mener at spørsmålet
om en egen avdeling for de statlige spillene bør avgjøres
av departementet ved etablering av Lotteritilsynet, men at avgjørelsen
bør være relatert til kostnadseffektivitet.
Komiteen mener det er viktig at tilsynet skal håndheve
felles retningslinjer for alle politikamre og standardiserte kontrollprosedyrer
for alle ledd ved gjennomføring av alle typer lotterier.
Komiteen vil be Regjeringen vurdere om det bør
være en felles lovgivning for både private og statlige
spill, og om det er mest formålstjenlig å samle all
overordnet styring i ett departementet. Komiteen ber
om at dette blir vurdert og oversendt Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at både de private spill og de statlige
spill bør være likestilt og reguleres innenfor
samme lov. De restriksjoner som foreslås innført
i proposisjonen, retter seg kun mot de private spill, med den følge
at risikoen er stor for at det vil skje en endring i markedet der
private spill taper terreng i forhold til statlige spill. I utgangspunktet
har spilleautomater og statlige spill i hovedsak samme «markedsplass».
Arbeidsgruppen foreslår at Lotteritilsynet skal behandle
klage på vedtak fattet av politiet, og treffe førsteinstansvedtak
på områder som i dag tilligger Justisdepartementet.
Arbeidsgruppen anbefaler videre at Lotteritilsynet gis adgang
til å kjøpe tjenester utenfra, og Lotteritilsynet
skal fortsatt benytte eksisterende kompetanse i Kripos. Politiet
bør fortsatt ha lotterimyndighet lokalt, for eksempel ved å godkjenne
organisasjoner for lokale lotterier og bingo, og gi oppstillingstillatelse for
automater. De kontrolloppgaver som krever særskilt kompetanse,
foreslås overført til Lotteritilsynet. Arbeidsgruppen
foreslår videre at Lotteritilsynet gis myndighet som godkjenningsinstans
for såvel organisasjoner som entreprenører i markedet,
og at det opprettes et sentralt register over alle lotteriverdige
organisasjoner med oversikt over gitte tillatelser.
Det opprettes et automatregister som gjør det mulig å individualisere
den enkelte automat i Registerenheten i Brønnøysund.
Det innføres videre obligatorisk regnskapsplikt for alle
organisasjoner. Statens Innkrevingssentral tillegges oppgaven med å innkreve alle
gebyrer som vedtas i forlengelsen av at det opprettes et lotteritilsyn.
Lotteritilsynet skal ikke ha ansvar for behandling av skadevirkninger
av spill. Lotteritilsynet bør imidlertid ha en rolle som
pådriver for informasjonsvirksomhet.
Høringsinstansene fra politiet peker på at
politiet verken har kompetanse eller ressurser til å utføre
tilfredsstillende kontroll på saksområdet. Politiet
uttrykker tilfredshet med at regnskapskontrollen overføres til
Lotteritilsynet og gir sin tilslutning til at Lotteritilsynet oppretter
sentrale registre over organisasjoner som er kjent lotteriverdige
og andre aktører i markedet, godkjente automater og utstedte
lotteritillatelser. Dette vil forenkle politiets kontrolloppgaver.
Noen peker på at ansvarsfordelingen mellom Lotteritilsynet og
politiet bør konkretiseres nærmere. Aktørene
i spill- og lotterimarkedet har i liten grad hatt motforestillinger
til Lotteritilsynets mandat slik det skisseres av arbeidsgruppen.
Departementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag
til mandat for Lotteritilsynet, og mener Lotteritilsynet bør
ha adgang til å fastsette omfanget av lotterivirksomhet,
hvor det ses hen til organisasjonens samlede andeler i markedet.
Departementet slutter seg til forslaget om at alle aktører
i markedet skal godkjennes eller autoriseres og registreres i et
sentralt register. Departementet slutter seg videre til forslaget
om at det utvikles et register for alle automater i markedet og
at det innføres obligatorisk regnskapsplikt for alle lotterier
som ikke er unntatt fra krav om tillatelse.
Departementet er enig i at kontrollen med spilleautomater bør
styrkes. Departementet har merket seg at Justervesenet anser seg
som en aktuell fremtidig samarbeidspartner her, men Lotteritilsynet
må også ha egen kompetanse på området.
Tilsvarende tilsyn blant annet i Sverige og England har knyttet
til seg et eget inspektørkorps som driver oppsøkende
kontroll på oppdragsbasis utover hele landet. Lotteritilsynet
vil ha behov for å knytte til seg rundt 150 lokale inspektører
på landsbasis i deltidsengasjementer.
Det genereres til dels betydelige pengebeløp innenfor
spill- og lotterivirksomheten. Lotteritilsynet må etter
departementets oppfatning ha vide fullmakter i tilsyns- og kontrollarbeidet.
Lotteritilsynet bør også drive utstrakt informasjonsvirksomhet
overfor aktørene i markedet og yte generell service overfor
publikum. Justisdepartementet ser for seg at Lotteritilsynet avgir årlig
rapport til de berørte departementer om sin virksomhet
og om utviklingen på spill- og lotterimarkedet.
Komiteen støtter i hovedsak
de oppgaver som er tiltenkt Lotteritilsynet. Komiteen er
enig i opprettelsen av et sentralt register over lotterier, og i
at tilsynet skal godkjenne organisasjoner, lag og foreninger. Komiteen vil
vektlegge at Lotteritilsynet skal ha en plikt til informasjonsvirksomhet,
og at tilsynet samtidig skal inneha en rolle som er serviceorgan
overfor de som betjenes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot opprettelsen av et eget inspektørkorps med 150 lokale
inspektører på landsbasis i deltidsengasjementer.
En rullerende avtale med eksterne leverandører og kjøp
av tjenester utenfra er å foretrekke. Justervesenet kan
være en aktuell samarbeidspartner, bl.a. til teknisk kontroll
av automatene.
Arbeidsgruppens flertall anbefaler at Lotteritilsynet formelt
sett opprettes som et direktorat underlagt Justisdepartementet,
og lokaliseres fysisk atskilt fra departementene. Statskontrollen
opprettholdes på Hamar, eventuelt som en egen avdeling
av Lotteritilsynet. Arbeidsgruppen finner ikke å kunne
anbefale at det opprettes et styre for Lotteritilsynet.
I omtalen av et lotteritilsyn i Ot.prp. nr. 58 (1993-1994) om
lov om lotterier m.v. foreslo departementet inntatt en særskilt
hjemmel for Kongen til å bestemme at klager kan behandles
av en egen klagenemnd. Justiskomiteen gjorde endringer i lovforslaget
på dette punkt og forutsatte nærmere utredning
av spørsmålet før det eventuelt ble aktuelt
med lovfesting. Arbeidsgruppen mener at det ikke er hensiktsmessig å opprette
en klagenemnd, men at klagene bør undergis vanlig behandling
i de ulike lotterimyndighetene. Klager på vedtak fattet
av politiet kan påklages til Lotteritilsynet, og vedtak
fattet av Lotteritilsynet kan påklages til vedkommende
departement.
Norsk Tipping AS anfører at det vil være betydelige
gevinster i å samle Lotteritilsynet, Statskontrollen og
Norsk Tipping AS i samme geografiske miljø, mens flere
andre høringsinstanser går imot at Lotteritilsynet
plasseres på Hamar. Et flertall uttaler at Lotteritilsynet
bør organiseres med eget styre, men er delt i spørsmålet
om sammensetningen. Flere av høringsinstansene støtter
at markedsaktørene får en rådgivende
rolle overfor Lotteritilsynet gjennom fagkonferanser, eventuelt
i tillegg til et styre m.v. Bare noen av høringsinstansene
har uttalt seg om behovet for en klagenemnd, og slutter seg til
arbeidsgruppens innstilling.
Departementet er enig i at Lotteritilsynet bør organiseres
som et direktorat. Aktuelle alternativer for direktoratets administrative
tilknytning bør utredes nærmere og forelegges
Regjeringen for avgjørelse. Departementet slutter seg til
arbeidsgruppens anbefaling om at det ikke opprettes et styre for
Lotteritilsynet. Hensynet til Lotteritilsynets habilitet tilsier
at aktørene i markedet ikke gis direkte innflytelse på Lotteritilsynets
avgjørelser gjennom representasjon i et styre.
Departementet har derimot kommet til at det bør opprettes
en uavhengig klagenemnd (Lotterinemnda) for vedtak fattet av Lotteritilsynet
i første instans. Departementet legger vekt på at
ressursene i departementet må frigjøres til mer
overordnede oppgaver. Klageomfanget kan stipuleres til 1 000-1 500
saker i året. Lotterinemnda bør ikke underlegges
politisk styring i enkeltsaker, men vil bli underlagt departementet
i administrative saker.
Lotterinemnda bør fatte avgjørelser i samlet
nemnd, men det kan vurderes om leder kan avgjøre enkelte saker
alene, eller delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet i kurante
saker. Lotterinemndas leder og dennes vararepresentant skal ha juridisk
embetseksamen. For øvrig bør Lotterinemnda ha
representasjon fra så brede relevante samfunnsområder
som mulig. Departementet foreslår at Lotterinemnda oppnevnes med
tre medlemmer for 4 år. Nemndas sekretariat lokaliseres
i Lotteritilsynets lokaler. Det antas å være behov
for to heltidsstillinger i sekretariatet.
Departementet går inn for at Lotteritilsynet lokaliseres
utenfor departementet, og uavhengig av Norsk Tipping AS’ slokaler
på Hamar, men Statskontrollen opprettholdes som en egen
avdeling av Lotteritilsynet på Hamar. Departementet foreslår
at lokalisering av Lotteritilsynets administrasjon avklares av Regjeringen
når opprettelse av tilsynet er avklart.
Komiteen er enig i at lokaliseringen
av Lotteritilsynet avklares på et senere tidspunkt av Regjeringen,
under forutsetning av at det velges et lokaliseringssted som ikke
påfører aktørene unødige kostnader.
Hensynet til tilgjengelighet og effektiv drift må tillegges
vekt. Komiteen ser nødvendigheten av en lokalisering
uavhengig av Norsk Tipping A/S’ lokaler på Hamar.
Komiteen tar til orientering at Regjeringen vil komme
tilbake til plassering av Lotteritilsynet og at Regjeringen mener
at behovet for stillinger er om lag 35 heltidsstillinger.
Komiteen er enig i at Lotteritilsynet skal ledes av
en direktør som Kongen oppnevner.
Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke vil
foreslå et eget styre for tilsynet, men en egen klagenemnd
for enkeltsaker. Komiteen ser det som viktig at det
blir ført en overordnet kontroll med at de overordnede
politiske mål følges opp. Komiteen mener
Stortinget skal utforme regelverket og at Lotteritilsynet skal komme
med innspill og håndheve regelverket.
Komiteen sitt fleirtal, alle utan medlemene
frå Framstegspartiet, har ingen merknad til at Lotteritilsynet
og klagenemnda vert fullfinansierte med gebyr som vert å leggje
på driftsleddet i spele- og lotterimarknaden, men dette
stiller krav til effektiv drift av tilsynet slik at det ikkje påfører brukarane
for høge kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er særs viktig at det opprettes et eget styre for Lotteritilsynet.
Styret vil være et forum som kan være uavhengig
av selve tilsynet, og som kan føre tilsyn med driften.
To tredjedeler av styret bør ha en sammensetting av personer
rekruttert fra miljøer utenfra, og som er uten tilknytning
til Lotteritilsynets daglige drift. Markedsaktørene kan
eksempelvis være representert på vegne av sin
organisasjon.
Disse medlemmer synes det er svært viktig at
lotteritilsynet får et bredt sammensatt styre. Det må søkes
unngått en situasjon hvor statlig lojalt innstilte byråkrater
tar avgjørelser på bekostning av de private organisasjonene,
lag, foreninger og firmaer som opererer i markedet.
Disse medlemmer mener erfaringsmateriale ved et
Lotteritilsyn bør foreligge før man oppretter
en egen klagenemnd, og vil ikke nå slå fast om
klagenemnd er hensiktsmessig eller ikke. Klager på vedtak fattet
av politiet bør i første omgang påklages
til Lotteritilsynet, og vedtak fattet av Lotteritilsynet påklages
til Justisdepartementet. Dette er en ordning som kan fungere til
man har fått mer erfaring med tilsynet. Disse medlemmer synes
departementets forslag til organiseringen av en Lotterinemnd er
for omfattende og kostnadskrevende.
I lotteriloven § 5 første ledd fastslås
at det bare kan gis lotteritillatelse til inntekt for et samfunnsnyttig eller
humanitært formål.
Arbeidsgruppen viser til at den skjerpede konkurransen og tiltagende
bruk av profesjonell bistand til gjennomføring av lotteriet,
har medført at det har blitt en mindre andel av inntekten
fra lotterivirksomheten som tilfaller de samfunnsnyttige og humanitære formål.
Etter arbeidsgruppens syn er det behov for å vurdere en
avgrensning av hvilke formål som skal anses som samfunnsnyttige
i lotterilovens forstand.
Flere høringsinstanser mener at det er nødvendig med
en innstramming i dagens liberale praksis, og etterlyser en klarere
definisjon av hva som skal anses som et samfunnsnyttig formål.
Departementet viser til at ved vurderingen av hvilke formål
som anses som lotteriverdig, kan det bl.a. være aktuelt å legge
vekt på om formålet i betydelig grad mottar støtte
fra det offentlige til driften. Departementet ser behov for at det
i større grad klargjøres kriterier for adgang
til de ulike lotterimarkedene, men finner at Lotteritilsynet er
nærmest til å foreta de nærmere vurderinger
i forbindelse med en total gjennomgang av lotterimarkedet.
Departementet ser imidlertid behov for å forenkle adgangen
til lotterimarkedet for foreninger som vil avholde tradisjonelle
smålotterier. På denne bakgrunn vil departementet
gi en forskrift hvor smålotterier med en samlet øvre
omsetningsramme på kr 100 000 pr. år unntas
fra kravet om tillatelse, men pålegges meldeplikt på forhånd
til politiet. Departementet forutsetter at det for disse lotterier
legges til grunn en vid forståelse av begrepene samfunnsnyttig
eller humanitær. Det vil ikke være adgang til å benytte
entreprenør eller annen profesjonell medhjelper.
Departementet har videre kommet til at hovedregelen om at Lotteritilsynet
skal godkjenne organisasjoner og foreninger før politiet
gir den enkelte tillatelse, kan fravikes ved lokale bingoarrangementer der
det ikke benyttes entreprenør. Myndigheten til å godkjenne
disse tillegges dermed politiet.
Komiteen viser til at den skjerpede
konkurransen og mer bruk av profesjonell hjelp til gjennomføring
av lotteri har ført til at det har blitt en mindre del
av inntekten fra lotterivirksomheten som går til de samfunnsnyttige
og humanitære formålene.
Komiteen vil vise til at statlige spill har store markedsandeler
i dag.
Komiteen peker på at rekkevidden av begrepet samfunnsnyttige
og humanitære formål kan være uklar,
og har merket seg at det kan vere grunn til å vurdere å få en
klarere definisjon av hva som skal anses som et samfunnsnyttig og
dermed lotteriverdig formål, og ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av dette.
Økt konkurranse i markedet bør etter komiteens syn
ikke resultere i en strengere praksis når det gjelder vurderingen
av hvem som skal ha adgang til lotterimarkedet enn det som eksisterer
i dag uten at dette først har blitt forelagt Stortinget.
Forholdene må legges til rette for at idrettslag, foreninger,
klubber og frivillige organisasjoner kan fortsette sine viktige
funksjoner, spesielt lokalt i de ulike distrikter, ved at lotterivirksomheten
kan videreføres enten det er snakk om smålotterier
eller gevinstautomater.
Komiteen er enig med departementet i at det i større
grad bør klargjøres hvilke kriterier som skal legges
til grunn for adgangen til de ulike lotterimarkedene. Endrede kriterier
for hvem som skal anses som lotteriverdige, må behandles
i Stortinget. Komiteen mener kriteriene må være
slik at de sikrer likebehandling av store og små aktører.
Komiteen har ingen merknader til at mindre lotterier
med en omsetningsramme på kr 100 000
blir unntatt fra kravet om tillatelse, men pålegges meldeplikt
til politiet. En forutsetning er at det ikke blir benyttet profesjonell
hjelp eller entreprenør. Det bør utarbeides forskrifter
for ordningen. Kravet om at midlene skal gå til samfunnsnyttige
eller humanitære formål står også ved
lag for disse smålotteriene.
Komiteen mener at en organisasjon skal kunne anses
som lotteriverdig selv om den mottar offentlig støtte.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, meiner elles at føremål
som primært tek vare på private kommersielle aktivitetar
ikkje bør tilgodesjåast med lotterimidlar.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Høgre, legg vekt på at ved vurderinga av kva
føremål som skal sjåast som lotteriverdige,
kan det mellom anna vere aktuelt å sjå på om
føremålet får monaleg støtte
frå det offentlege til drifta.
Dette fleirtalet ser likevel ingen grunn til endring
med omsyn til frivillige humanitære organisasjonar som
mottek støtte til nødhjelps- eller utviklingsprosjekt,
minerydding og liknande område. Det bør heller
ikkje gjerast noko endring for idretts-, barne- og ungdomsorganisasjonar
og frivillige som òg mottek støtte. Desse må òg
kunne hente midlar frå lotteriverksemd, spesielt i det
lokale leddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Høyre vil også påpeke
at dagens ordninger favoriserer de statlige spill som gjennom aktiv
markedsføring kan tilrive seg ytterligere markedsandeler. Statsspillene
er mange, og har en økende omsetning. Disse medlemmer viser
til at:
Det er ingen grense for innsats pr.
spill.
Det er ingen aldersgrense.
Betydelige midler brukes i markedsføringen hvor det
legges vekt på de aspekter ved spillene som er ekstra spennende
(«aggressivitet»).
Flax har 20 kroner som minste innsats. Flaxloddets utseende
forandres hver tredje måned som et markedsføringstiltak.
Lotto har minstepris på en rekke som gradvis har blitt
hevet fra 1 til 3 kroner.
Ekstra lottoomganger legges inn i forbindelse med høytider.
Vikinglotto er et ukentlig lottospill i Skandinavia.
Fotballtipping er det nå to ganger i uken hvor
man i tillegg kan tippe pauseresultater.
Antall hestespill har økt, som V75 og V5, Dagens dobbel
og Vinner.
Oddsen har blitt et populært spill blant ungdom
og er det raskest voksende spillet i landet.
Jackpot i spillene som kan overføres neste spilleomgang
og øke gevinsten betraktelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at så lenge en søker er funnet lotteriverdig av
politiet og/eller lotteritilsynet, bør det ikke
være noen krav om absolutte omsetningsrammer. Det bør
være den enkelte innehaver selv som fastsetter rammer ut
ifra lotteriets formål, enten det er tradisjonelle smålotterier
eller større lotterier. Dette vil også føre
til forenklede saksprosedyrer for godkjennelsesinstansene.
Ved behandling av søknader om lotteritillatelse kan
tillatelsesmyndigheten ta hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig
fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet jf. lotteriloven § 6
tredje ledd. Oppstilling av utbetalingsautomater må godkjennes av
departementet, som samtidig kan fastsette en grense for antall automater
som kan oppstilles. Det kan foretas en prioritering mellom de lotteriverdige formål
som kan resultere i at lotteritillatelse nektes ut fra markedshensyn,
selv om formålet er samfunnsnyttig eller humanitært.
Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet
(SUNHA) er av den oppfatning at Lotteritilsynet gjennom lov bør
gis hjemmel til å foreta en avgrensning av det lotteriverdige
formål, herunder gi prinsipper om markedsfordelingen.
Departementet mener at det er behov for å endre gjeldende § 6
tredje ledd fra en kan-regel til en skal-regel. Ved vurdering av
om tillatelse skal gis, kan det tas hensyn til i hvilken utstrekning
formålet mottar inntekter fra andre deler av lotterimarkedet,
herunder de statlige spill. Myndighetene må også søke å unngå at
lotteriinntektene for enkelte organisasjoner blir så store
at organisasjonen har problemer med å forbruke dem. Videre
vil behovet for lotteriinntekter kunne ha betydning for om tillatelse
skal gis.
Det er i løpet av de siste årene dukket opp
lotterier over Internett som retter seg mot et internasjonalt publikum.
Departementet er kommet til at det bør skaffes hjemmelsgrunnlag
for en sterkere reaksjon mot slike lotterier. Forslaget innebærer
at den nasjonale organisasjonen kan få redusert sin andel
av lotterimarkedet, nektes tillatelse, eller tillatelser kan inndras
dersom den internasjonale grenen av organisasjonen introduserer
eller driver et lotteri som selger lodd eller tar i mot innskudd
fra personer i Norge. Det er en forutsetning at vedkommende norske
organisasjon har innflytelse og påvirkningskraft på den
utenlandske organisasjonen, eller at den er nært knyttet
til den internasjonale organisasjonen. For øvrig må slik
ulovlig virksomhet søkes stanset gjennom internasjonalt
samarbeid.
Stiftelsen Helse og Rehabilitering som omfatter 18 landsomfattende
helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, har konsesjon til å drive
det landsomfattende TV-lotteriet EXTRA. Årlig omsetningsramme er
780 mill. kroner. Det er åpent for alle organisasjoner å søke
om midler uavhengig av medlemskap i stiftelsen. Departementet peker
på at lotteriet har fått et større omfang
enn det som ble forventet da stiftelsen ble gitt konsesjon i 1993,
og mener organisasjonene bør forhåndsgodkjennes
av Lotteritilsynet på lik linje med andre organisasjoner
som søker om tillatelse til å avvikle egne lotterier.
Det ble i Dokument nr. 8:20 (1997-1998) fremmet forslag om innføring
av BingoLotto for å styrke økonomien i lokalt,
frivillig kulturarbeid. Stortinget sluttet seg til regjeringens
syn om å vurdere saken i sammenheng med lovforslaget om
endringer i lotteriloven. Spillekonseptet bygger på en
modell fra Sverige, hvor 80 pst. av loddsalget foregår
ved hjelp av medlemmene i de organisasjonene som får inntekter fra
lotteriet. Inntektene fra lotteriet tilflyter de lokale ledd av
organisasjonene i forhold til loddsalget. Departementet antar at
en større del av loddsalget for BingoLotto i Norge vil
måtte baseres på salg gjennom kommisjonærer.
Dette kan få stor betydning for de etablerte spill og lotterier.
Departementet mener at det er riktig å etablere Lotteritilsynet
og det dertil tilhørende kontroll- og registreringssystem
før det vurderes om nye landsomfattende TV-spill skal gis
konsesjon.
Komiteen viser til at det bare er gitt
en konsesjon til privat TV-lotteri for 18 landsomfattende organisasjoner,
nemlig TV-lotteriet EXTRA. Komiteen er oppmerksom
på at disse midlene blir tildelt prosjekter for helse og
rehabilitering gjennom Helse- og rehabiliteringsstiftelsen, og ser
ikke dette som frie inntekter da disse midlene går direkte
til prosjekter som helse-Norge finansierer. Komiteen har
derfor ingen merknader til at dette kan fortsette etter stiftelsens
vedtekter. Komiteen ser at det er behov for å ha en
grenseoppgang der man vurderer hvor stor andel av det frie markedet
som bør tilfalle private organisasjoner i forhold til de
statlige spillene som blir presentert gjennom fjernsyn. Komiteen ber
derfor Regjeringen legge fram et forslag om hvordan man i fremtiden
skal dele dette markedet mellom private og statlige spill og organisasjoner.
Komiteen viser til Stortingets behandling av Dokument
nr. 8:20 (1997-1998) om innføring av Bingo-Lotto for å styrke økonomien
i lokalt frivillig kulturarbeid, der man ba Regjeringen vurdere
dette forslaget i forbindelse med lovforslaget om endringer i lotteriloven. Komiteen ser
ikke at denne vurderingen er gjennomført i Ot.prp. nr.
84 (1998-1999) som Stortinget har fått til behandling. Komiteen vil
be om at Regjeringen kommer snarlig tilbake til Stortinget med en
slik vurdering knyttet til markedsdeling mellom private og statlige
spill og fordeling til støtteverdige formål. I
denne vurderingen bør Regjeringen vurdere hvordan et slikt
lotteri kan bli organisert gjennom et samarbeid som kan dekke opp
interessene for organisasjoner som i dag får inntekter
blant annet fra automater. Komiteen ønsker
også en vurdering av hvordan inntektene av et slikt TV-spill
kan gi nye inntekter i forhold til dagens automatinntekter.
Komiteen viser ellers til departementets generelle
merknader under kap. 5.2 Fordeling av markedet. Komiteen viser
til at dagens praksis er at overskuddet av Lotto og tipping blir
delt i tre, og at 1/3 går til kultur, 1/3
til forskning og 1/3 til idrett.
Komiteen er ikke enig i at Lotteritilsynet skal fastsette
omfanget av lotterivirksomheten i forhold til organisasjonenes og
andre frivillige formåls andel av markedet, før
Stortinget har lagt rammene for og fastsatt omfanget av lotterimarkedet. Komiteen ønsker ikke
en innskrenking av det totale lotterimarkedet uten at dette skjer
som følge av politiske retningslinjer fra Stortinget.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, stør framlegg frå organisasjonane
om at dagens tal på automatar, jf. departementet sitt tal
på 33 000 - 35 000, vert oppretthalde
inntil Stortinget har fått seg førelagt nytt framlegg
til lotterilov, og at ein får fullstendige og nøyaktige
oversyn over samtlege automatar i den norske marknaden.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Høgre, stør forslaget om å endre gjeldande § 6
tredje ledd til «skal» frå eit «kan», jf. § 14
andre leddet i lovutkastet. Ved ei avgjerd om løyve skal
det takast omsyn til ei samfunnsmessig og humanitær forsvarleg
fordeling av inntektene frå lotteriverksemd.
Dette fleirtalet vil peike på at det
er viktig å vurdere trongen for midlar til dei enkelte
organisasjonane. For nokre organisasjonar må det likevel
vere høve til å byggje opp fond for å stå rusta
til å gjennomføre både store redningsaksjonar,
katastrofer og krisesituasjonar så vel nasjonalt som internasjonalt,
i tråd med det humanitære ansvaret.
Dette fleirtalet er samd i at Lotteritilsynet
i godkjenningsvedtak av lotteriverdige føremål
fastset særlege vilkår som øvre grense
for kor mange lotteri som ein organisasjon kan gjennomføre,
og kor mange automater som kan stillast opp. Slik kan Lotteritilsynet
føre kontroll med fordelinga av organisasjonane sine samla
marknadsandelar.
Dette fleirtalet er samd med departementet i at
nye TV-baserte spel ikkje bør få løyve
før Lotteritilsynet har fått oversyn over og høve
til å kontrollere eksisterande lotteri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget har sluttet seg til at
vurderingen av Bingo-Lotto skal skje i sammenheng med lotteriloven. Disse medlemmer er
av den mening at Bingo-Lotto er modent for innføring også i
Norge. Disse medlemmer mener et slikt spill bør
tillates i konkurranse med de statlige spill, når formålet
er å styrke det lokale, frivillige kulturarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i innføring av kriterier som baserer seg på markedshensyn
så lenge søker selv vurderer markedet som interessant.
Det må ikke legges opp til at tillatelsesmyndigheten skal
bruke offentlige ressurser for å drive behovsprøving
og detaljregulering av den lotteriverdige.
Disse medlemmer ønsker ingen tak på antall automater
som utplasseres, så lenge man holder seg innenfor forretningene,
kiosker, bensinstasjoner eller lignende som har ansvaret for det
daglige tilsynet.
Disse medlemmer forstår ikke argumentet om
at inntektene kan bli så store at man får problemer med å forbruke
dem. Det er store mangler innenfor det norske velferdssamfunnet
i dag som pengene kan finne vei til, og disse medlemmer deler
ikke departementets bekymringer på området.
Disse medlemmer vil fremheve at alle frivillige
organisasjoner som arbeider med helse- og rehabiliteringsformål
i landet kan i dag søke om midler til definerte prosjekter.
Det er viktig å stadfeste at organisasjonene fortsatt skal
ha muligheter til å kunne få tildelt midler fra
Extra-spillet til ulike prosjekter.
Disse medlemmer mener at det ikke skal praktiseres
koblinger mellom midler fra spillet og organisasjonenes egne lotterier.
Viktige «ekstraordinære» inntektskilder
må ikke fratas organisasjonene og mulighetene disse gir.
Midlene fra Extra-spillet går ikke til ordinær
drift. Tildelte midler overføres som øremerkede
midler og bevilges kun til enkeltstående prosjekter.
Disse medlemmer henviser til konsesjonen som ble
gitt Extra-spillet i 1993, og som slår fast at tildelingen
ikke skulle gå utover organisasjonenes drift men at dette
var ment å bidra til økt aktivitet og til å finansiere
ny virksomhet, og skulle heller ikke erstatte eksisterende inntektskilder.
Disse medlemmer vil presisere at de rundt 150
organisasjonene som til nå har mottatt midler fra Extra-spillet,
driver i dag ikke egne lotterier. Det anses derfor ikke som nødvendig
at disse organisasjonene søker godkjennelse som «lotteriverdige» for å få tildelt
midler i fremtiden.
Lotteriloven har en bestemmelse i § 10 om at
organisasjoner og foreninger som ønsker å stille
opp gevinstautomater må godkjennes av departementet før det
søkes om oppstillingstillatelse. Det er kun organisasjoner
som ivaretar samfunnsnyttige eller humanitære formål
som kan få en slik godkjenning. Departementet fastsetter
en øvre grense for antallet automater som organisasjonen
kan oppstille på landsbasis. Politiet avgjør søknader
som bare gjelder ett distrikt.
Arbeidsgruppen mener at politiet fortsatt bør være den
instans som godkjenner organisasjonene dersom det skal avholdes
lotteri i kun ett politidistrikt, men at det bør skje en
vurdering av tilstanden i landet som helhet. Arbeidsgruppen foreslår
at det opprettes et sentralt lotteriregister som gjøres
tilgjengelig for alle lokale politidistrikt, hvor det fremkommer
hvilke organisasjoner som er kjent lotteriverdige og hvor det også fremgår
i hvilken målestokk ulike grupperinger er gitt tillatelse
til å avholde lotterier.
De høringsinstansene som har uttalt seg, stiller seg
positive til arbeidsgruppens forslag.
Departementet mener i motsetning til arbeidsgruppen at godkjenningsordningen
for gevinstautomatene alltid bør legges til Lotteritilsynet,
uansett om automatene kun skal oppstilles i ett politidistrikt.
Departementet foreslår for øvrig å utvide
dagens ordning etter § 10, slik at det heretter
kan kreves at alle foreninger og organisasjoner må forhåndsgodkjennes uansett
hvilke typer lotterier som ønskes avholdt dersom de krever
tillatelse. Selve registreringen vil kunne være selvfinansierende
ved gebyrer. Lotteritilsynet kan i godkjenningsvedtaket fastsette
særlige vilkår. Departementet er enig med arbeidsgruppen
i at godkjenningene bør registreres i Brønnøysundregistrene.
Dersom dette ikke gir tilstrekkelig tilgjengelighet for lotterimyndighetene,
må det vurderes om et lotteriregister, herunder register
over alle godkjente organisasjoner, skal legges inn under politiets
sentrale dataregister.
Beslutning om tilbakekall av godkjenningen, eventuelt en utestenging,
registreres i registeret. Departementet vil vurdere å gi
forskrifter om egenmelding ved endringer som kan få betydning
for godkjenningen. Det gis ingen begrensning mht. innsyn i registeret.
Komiteen har ingen merknader til at
det skal kreves at alle foreninger og organisasjoner må godkjennes
på forhånd, samme hva slags lotteri det er ønske
om å holde. Mindre lotterier som ikke krever lotteritillatelse
trenger heller ikke denne godkjenningen. Men komiteen er
opptatt av at det blir utformet standardiserte søknadsskjemaer
og at arbeidet med søknaden må være enkelt
og kostnadseffektivt.
Komiteen er enig i at alle godkjenninger til å sette
ut automater gis av Lotteritilsynet og registreres i et sentralt
register, og at registeret knyttes opp mot eksisterende systemer
gjennom Brønnøysundregistrene. Den formelle eieren
av registeret er Lotteritilsynet. Alle må ha rett til innsyn
i registerbasen.
Komiteen mener det er en fornuftig løsning
at politiet godkjenner lokaliseringssted for oppsetting av spilleautomater.
Det eksisterer i dag ingen bestemmelser som stiller spesielle
krav til hvem som kan opptre som produsent eller leverandør
av lotteriinnretninger, opptre som entreprenør eller være
lokalinnehaver for ulike lotterier. Lotteriloven § 4
gir imidlertid departementet en hjemmel til å fastsette
nærmere krav til lotterientreprenører i forskrift.
Arbeidsgruppen har foreslått at Lotteritilsynet skal
være godkjenningsinstans for lotterientreprenør. Det
foreslås dessuten at det heretter også skal kunne settes
krav til lokalinnehaver i forskrift.
Selv om det er få av høringsinstansene som
har uttalt seg om en autorisasjonsordning, har departementet tidligere
fått signaler fra store deler av bransjen om at det er ønskelig
med en slik ordning.
Departementet viser til at entreprenørene innkasserer
lotteriinntektene og er på denne bakgrunn i besittelse
av betrodde midler. Det er viktig at det kun er seriøse
aktører som får operere i denne bransjen. Departementet
foreslår å fastsette et krav om at entreprenørene
oppretter en egen konto for de betrodde midlene.
I rundskriv har departementet instruert politiet om å sette
som vilkår i oppstillingstillatelsen for automater at lokalinnehaver
ikke kan kreve mer enn 20 pst. av innspilt beløp. Departementet
har imidlertid erfart at det inngås tilleggsavtaler med
lokalinnehavere. De foreninger som er villig til å bryte
tillatelsens vilkår, får en konkurransefordel.
Departementet går inn for at det må kreves
autorisasjon for entreprenører og lokalinnehavere. I tillegg
foreslås en hjemmel for å kreve autorisasjon også av
andre aktører, for eksempel produsenter og leverandører
av lotteriinnretninger. Krav om autorisasjon er vanlig i andre land
det er naturlig å sammenligne det norske lotterimarkedet
med. Det avgjørende kriterium må være
at myndighetene har tillit til søkeren. Departementet foreslår
at autorisasjonene registreres i et sentralt dataregister, tilsvarende
registeret for godkjenning av foreninger og organisasjoner.
Departementet anser det mest hensiktsmessig å legge
autorisasjonsmyndigheten for entreprenørene til Lotteritilsynet.
Dersom entreprenøren kun skal opptre i ett politidistrikt,
bør søknad om autorisasjon sendes via dette politidistriktet
som avgir en rådgivende innstilling. Politiet skal dessuten
foreta autorisasjon av lokalinnehavere ved landslotteri og ved oppstilling av
gevinstautomater. Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig
at Lotteritilsynet gir autorisasjon for lokalinnehavere som stiller
lokaler til rådighet for bingo, underholdnings- og gevinstautomater
oppstilt i spillearkader, og TV-lotterier.
Komiteen er av den oppfatning at loven
bør ha som siktemål at rollene mellom organisasjon,
entreprenør og lokalinnehaver må være
slik at lotteritjenestene produseres med best mulig resultat for
formålet. Det bør være anledning til å velge
mellom egen entreprenørdrift og å engasjere entreprenør
så lenge man holder seg innenfor gjeldende fordelingsnøkkel.
Komiteen støtter forslaget om å stille
krav til autorisasjon for entreprenør og lokalinnehaver.
I et marked med så store midler som skal fordeles i tråd med
intensjonene i loven mellom flere aktører, er det viktig å stille
krav til god regnskapsplikt og kontroll i lovs form av aktørene.
Entreprenøren krever inn lotteriinntektene og er i denne
situasjonen gitt ansvar for betrodde midler. Det må derfor
være krav om egen konto i regnskapsforskriftene for entreprenøren.
I forbindelse med at lokalinnehaveren selv kan avgjøre hvilke
foreninger han vil gi tillatelse til å stille opp spilleautomat,
må myndighetene ved politiet påse at lokalinnehaveren
ikke kan kreve mer enn 20 pst. av innspilt beløp.
Komiteen ser det som nødvendig at entreprenører
som driver i denne næringsgrenen må sikres informasjon
om krav som stilles for autorisasjon og at den gitte tillatelsen
kan trekkes inn ved brudd på loven. Autorisasjonene må registreres
i et eget sentralt dataregister. Autorisasjonsmyndighet for entreprenører
bør legges til Lotteritilsynet.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil
be om at styresmaktene vurderer å skipe eit eige entreprenørselskap
t.d. på line med det finske «Penningforbundet» som
gjev entreprenørtenestene til lag og organisasjonar, og
at overskotet vert fordelt mellom dei samfunnsnyttige og humanitære
organisasjonane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at kvaliteten på eksempelvis entreprenørens
arbeid har en direkte konsekvens for størrelsen på formålets
inntekter. Gjennom økt konkurranse om å utføre
denne funksjonen skapes sannsynligvis den mest rasjonelle drift.
Disse medlemmer vil samtidig peke på at det
ser ut til at det er enighet om at det er de selvstendige entreprenører
som driver mest kostnadseffektivt. Det bør likevel være
muligheter for at formålet/organisasjonene som ønsker å ha
egen entreprenørdrift må få anledning
til dette til tross for at erfaringene viser at dette fører
til mindre midler til formålet på sikt.
Disse medlemmer vil samtidig anmerke at ved bruk
av eksterne tjenester fritas som oftest de lotteriverdige enhver
drifts- og investeringsrisiko. En autorisasjonsordning for entreprenøren
vil sette ytterligere krav til kostnadseffektiv drift og sikkerhet
for at entreprenøren kan gjøre opp sine forpliktelser.
Departementet foreslår at det gis en bestemmelse i § 9
som vil sikre at organisasjoners humanitære eller samfunnsnyttige
virksomhet ikke blandes sammen med organisasjonens virksomhet som
entreprenør og/eller lokalinnehaver. Bestemmelsen
må ses i sammenheng med målsettingen om at mest
mulig av inntekten fra lotterivirksomheten skal tilfalle den lotteriverdige organisasjon.
Komiteen er enig i at det er grunnlag
for å presisere at den humanitære eller samfunnsnyttige
virksomheten ikke blir blandet sammen med organisasjonens virksomhet
som entreprenør og/eller lokalinnehaver. Mest
mulig av inntektene skal gå til den lotteriverdige organisasjonen,
men samtidig må det være rom for at små lokale
foreninger får utført vedlikehold på automater
og avtaler med lokalinnehavere til oppstillingsplass. Virksomheten
til entreprenør eller lokalinnehaver må til enhver
tid organiseres slik at myndighetene kan føre tilsyn med
om virksomheten er i tråd med lotteriloven.
Lotteriloven § 13 gir tillatelsesmyndigheten
en generell hjemmel til å fastsette vilkår for
det enkelte lotteri. Det er i rundskriv gitt nærmere retningslinjer om
forholdet mellom omsetning og overskudd for de ulike lotterier.
Arbeidsgruppen legger til grunn at det har vært sterkt økende
utgifter knyttet til lotteriavviklingen. Dette har i en del tilfeller
ført til at organisasjonene har blitt sittende igjen med
en alt for liten andel av omsetningen. Det bør derfor forskriftsreguleres
at den virksomhet lotteriet gir seg ut for å være
til inntekt for, skal sikres sin andel, uavhengig av lotteriets
eventuelle fortjeneste. Etter departementets praksis er det for noen
lotterier fastsatt vilkår om at maksimum 15 pst. bør
gå til driftsutgifter og at minimum 35 pst. skal gå til
formålet. Det vil være behov for varierte fordelingsnøkler
for omsetningen i de forskjellige lotterier, men arbeidsgruppen
mener kravene til maksimale driftsutgifter vil måtte bli
strenge.
Forum for Innsamlingsorganisasjoner (FIO) mener at arbeidsgruppens
forslag om å heve gevinstandelen for landslotteriene fra
25 til 50 pst. og innføre en maksimumsandel på totale
driftsutgifter på 15 pst. av brutto omsetning, er uakseptabelt.
12 organisasjoner som avholder landslotteri, uttaler at de signaliserte fordelingsnøkler
vil føre til at organisasjonenes inntekter vil bli redusert
og en økning av gevinstandelen vil ta bort støtteaspektet
fra lotteridriften. Organisasjonene mener likevel at det synes å være
behov for å legge sterkere føringer på fordeling
av overskudd og utgifter i deler av markedet, særlig for
spilleautomater og bingo.
Departementet viser til at det i praksis har fastsatt en grense
for nye lotterikonsepter på maksimalt 15 pst. i driftsutgifter
og minimum 35 pst. til formålet. Gjennomsnittlig gevinstandel
for bingo utgjør i dag ca. 70 pst., og overskuddet til
organisasjonene som benytter entreprenør er gjennomgående
lavere enn de fastsatte 10 pst. av innspilt beløp.
På grunnlag av de erfaringer som er gjort, vurderer
departementet å fastsette forskrifter om hvor stor andel
av innspilt beløp som skal gå til det lotteriverdige
formål.
Komiteen vil peke på at de
tradisjonelle landslotteriene i dag har konkurranse fra ulike hold
og ikke minst fra alle de nye statlige spillene. Komiteen er
enig med departementet i at det hviler et ansvar på de
organisasjoner som er gitt anledning til å hente inntekter
fra lotterivirksomhet. Organisasjonene må sørge
for at publikum har trygghet for at en vesentlig andel av deres
innsats tilfaller det samfunnsnyttige/humanitære
formålet lotteriet er til inntekt for. Komiteen viser
til at Stortinget tidligere, i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om
Statens forhold til frivillige organisasjoner, har gitt sin tilslutning
til at det innføres minimumsandel til formålet
for samtlige lotteriformer.
Det er etter komiteens syn ikke grunnlag for å heve
gevinstandelene, som nå minst må vere 25 pst., ut
over dagens praksis, og slik gi størst mulig frihet til organisasjonene. Komiteen støtter
således ikke arbeidsgruppens ønske om å praktisere
en grense for lotterikonsepter for landslotteriene på maksimalt
15 pst. i driftskostnader og 50 pst. i gevinster. En slik generell
praksis vil virke urimelig og kan bety nedleggelse av ulike organisasjoners
lotterier. Komiteen ser det som viktig at mest mulig
av innsatsen går til det ideelle formål som loddene
blir solgt til, men reglene må være slik at ulike
humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner har sjansen
til å kunne konkurrere med de statlige spill og lotterier,
som Norsk Tipping og Rikstoto.
Komiteen foreslår at minimumskravet for
gevinstandelen for landslotteriene bør holdes
uendret på 25 pst. Dagens fordelingsnøkkel
må ikke endres uten at dette undergis stortingsbehandling.
Organisasjonene vil selv være interessert i at mest mulig
skal gå til formålet, og arbeide aktivt for å oppnå dette.
Reglene om omsetning og overskudd er så viktige for aktørene
i lotterimarkedet, at komiteen mener de bør tas
inn i loven.
Komiteen peker videre på at en stor del
av organisasjonene har et virkefelt hvor den aktive delen av medlemmene
bruker store deler av fritiden til redningstjeneste, sanitetsarbeid,
trivselstiltak og annet verdifullt og frivillig arbeid. Mye av utgiftene
til drift av eksempelvis landslotterier er ikke mulig innenfor en regel
som krever maksimum 15 pst. til drift.
Komiteen finner ikke på nåværende
tidspunkt grunnlag for å stille krav om maksimumsgrense
for totale driftsutgifter for lotteri, men innskjerper kravet til
regnskapsrapportering og til at minimum av 25-30 pst. i utgangspunktet
skal gå tilbake til humanitære og samfunnsnyttige
formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser
til dagens regelverk som fastsetter at gevinst i form av penger
eller fordringer på penger ikke må overstige kr 500 000.
Spesielt er dette aktuelt for organisasjonenes landslotterier.
Disse medlemmer ønsker ikke at denne grensen
skal fortsette å gjelde, men overlater isteden til de lotteriverdige
organisasjonene selv å finne ut av hvordan gevinstene skal
utbetales samt størrelsen på hovedgevinstene.
Tradisjonelt har man operert med tre parter i et lotteriforhold,
det lotteriverdige formål (organisasjon/forening
m.v.), entreprenør og lokalinnehaver. Fordelingen mellom
de tre parter skal skje slik: minimum 35 pst. til den lotteriverdige
organisasjon, maksimum 20 pst. til lokalinnehaver og maksimum 45
pst. til entreprenøren.
Departementet mener en bør opprettholde ordningen med
en maksimal prosentsats til lokalinnehaver, og at det kan være
grunn til å se nærmere på fordelingsbrøken.
Det vises i den forbindelse til at etter at gjeldende lotterilov
trådte i kraft, er det oppstått en situasjon hvor
lokalinnehaver- og entreprenørleddet delvis smelter sammen.
Departementet vil i samråd med Lotteritilsynet utrede de
konkurransemessige konsekvensene av ulike eierstrukturer nærmere,
og fastsette nærmere vilkår for fordelingen i
forskrift.
Departementet anser det avgjørende at Lotteritilsynet
har oversikt over eierforholdene i de ulike selskaper og eventuelle
endringer i slike forhold. Dette bør etter departementets
mening skje ved at partene pålegges en meldeplikt.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, vil peike på at det etter
St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) har
vore stor auke i talet på entreprenørar,
og at det har blitt mindre midlar å fordele til dei humanitære
og samfunnsnyttige føremåla.
Fleirtalet ber om at eventuelle forslag til endra fordeling
mellom føremål, entreprenør og eigar
av lokala vert lagt fram for Stortinget. Fleirtalet ber om
at dei konkurransemessige konsekvensane av ulike eigarstrukturar
blir gjennomgått og ber om at dette vert lagt fram for
Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at tidligere kunne man drive på kommersiell basis
med ferdighetsautomater. Ved forskrift ble denne ordningen opphevet
2. januar 1997. Fortsatt bør det være
tre aktører i markedet siden det i større eller
mindre grad kan være et slags nytte- og avhengighetsforhold
mellom aktørene av ulike grunner.
Ofte er det behov for at organisasjoner, foreninger og lag bruker
entreprenørene som blant annet sørger for tømming
og vedlikehold, og har kontakt med politiet ved søknader
om oppstillingstillatelse og avtale med lokalinnehaver. De større
organisasjonene som har vært i markedet i lengre tid har
gjerne sitt eget entreprenørledd.
Disse medlemmer viser til at gjeldende instrukser
vedrørende fordelingen mellom partene har ikke vært
omstridt. Ønsker man såkalt politisk styring, er
denne fordelingsnøkkelen god nok for videreføring.
Disse medlemmer mener at markedet ut fra dagens
regelverk selv kan finne de praktiske løsninger/fordelinger
uten detaljstyring som hindrer enkelte næringer og organisasjoner
tilstrekkelige kår for å kunne overleve. Det bør
være i aktørenes interesser å finne ordninger
som motiverer spillerne med henblikk på gevinster, og aktørene
klarer dette best i et konkurranseforhold.
I automatmarkedet finnes det i dag tillatelser til oppstilling
av automater som ikke er begrenset i tid eller som har lengre varighet
enn det som er vanlig. De organisasjonene som har slike tillatelser,
og som fortsatt tilbyr lokalinnehavere mer enn 20 pst. av omsetningen,
får et konkurransefortrinn i markedet. Departementet har
foreslått å avvikle de tidsubestemte tillatelsene
i et utkast til forskrift som nylig har vært til høring.
Komiteen støtter forslaget
om å avvikle de tidsubestemte tillatelsene for
automater eller tillatelser som er gitt for lang tid. Komiteen vil
understreke at det er viktig å ha ensartede tildelingssystemer
og til enhver tid ha god kontroll over de automatene som er satt
ut.
Gratislotterier og rene kunnskapskonkurranser faller utenfor
lotteriloven, men loven omfatter likevel spill der gevinstmulighetene
i noen grad kan være avhengig av deltakerens ferdighet
dersom utfallet må sies å være helt eller
delvis tilfeldig.
Departementet foreslår å presisere lotteridefinisjonen
til å omfatte konkurranser når lovens øvrige vilkår
foreligger. Det er ikke hensikten å endre bestemmelsens
materielle rekkevidde.
Komiteen har merket seg at det ikke
legges opp til å endre dagens praksis i forhold til lotterifunksjonen
ved konkurranser når lovens øvrige vilkår
foreligger. Ved endring av dette prinsipp, vil Stortinget få dette
forelagt seg.
Det eksisterer ingen særskilt lovgivning som regulerer
lotterifeltet innad i EU eller EØS-samarbeidet. Innad i
Norden er det jevnlig møtevirksomhet vedrørende
spill og lotterier. The Gaming Regulators European Forum (GREF)
er et europeisk forum, hvor representanter for myndighetene på lotteriområdet
i de forskjellige europeiske stater deltar. I GREF er det enighet
om at spill og lotterier skal være gjenstand for nasjonal
lovgivning og jurisdiksjon.
Arbeidsgruppen peker bl.a. på at det norske spillemarkedet
er avhengig av en fungerende grensebeskyttelse for å kunne
bevare og utvikle det nasjonale spille- og lotterimarkedet.
Utenlandske lotterier som avholdes i Norge uten tillatelse, er
et økende problem. Departementet har lagt til grunn at
en kan fastsette krav om at også utenlandske lotterier
må ha tillatelse fra norske myndigheter dersom lotteriet
retter seg mot Norge. Departementet anser det hensiktsmessig å uttrykkelig
innta denne presiseringen i lovteksten. Det må stilles
krav om at organisasjonen har en viss tilknytning til Norge, ved
for eksempel forretningskontor, avdeling eller selskap, før
tillatelse gis.
Komiteen vil understreke at det norske spillemarkedet
er helt avhengig av at vi har en fungerende grensebeskyttelse. Komiteen ser
det som nødvendig at utenlandske lotterier må ha
tillatelse fra norske myndigheter når dette retter seg
mot Norge. Komiteen støtter at det må stilles
krav om at organisasjonen har tilknytning til Norge ved at den for eksempel
kan vise til at den har et forretningskontor, en avdeling eller
et selskap, før tillatelse gis.
Spill og lotterier over internett er et forholdsvis nytt fenomen,
men vil etterhvert få større innpass da teknologien
utvikler seg raskt. Departementets oppfatning er at spørsmålet
om grenseoverskridende spill på internett må løses
gjennom et tett internasjonalt samarbeid. Spørsmålet
om tillatelse til å avholde lotterier på internett
reiser helt nye problemstillinger. Spill hjemmefra innebærer
bl.a. at barn og unge kan få tilgang til pengespill. Flere
norske organisasjoner har søkt departementet om tillatelse
til å få avholde lotterier på internett.
Alle søknader er hittil avslått, med den begrunnelse
at departementet vil avvente nærmere regulering før
tillatelse kan vurderes.
Enkelte høringsinstanser peker generelt på at
ny teknologi gjør det viktig med streng regulering eller tett
internasjonalt samarbeid for å sikre organisasjonenes inntekter.
Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet
(SUNHA) gir uttrykk for at det er nødvendig å gi
tillatelse bl.a. til spill over internett for å demme opp
for en flyt av spilleinntekter til utenlandske aktører.
Lotterimyndighetene i de nordiske land er blitt enige om at spill
på internett skal innrettes slik at det retter seg mot
egen befolkning, med mindre to eller flere land blir enige om noe
annet.
GREF (jf. pkt. 7.2) oppnevnte en arbeidsgruppe som har utredet
spørsmål om spill og lotterier på internett.
Arbeidsgruppen har fremlagt et utkast til en felles resolusjon om
spill og lotterier på internett, jf. proposisjonens pkt.
7.3.3.
Departementet har kommet til at det på nåværende
tidspunkt ikke er ønskelig å gi tillatelse til å avholde
lotteri distribuert gjennom elektroniske signaler eller lignende,
herunder bl.a. internett og kabelnett. Departementet vil imidlertid
foreslå en bestemmelse som gir Kongen adgang til å gi
forskrift om spill på internett m.v., og herunder gi tillatelser.
I den forbindelse vil departementet vurdere bl.a. å forby
spill på kreditt, gi regler om begrensede innskuddsmuligheter, og
stille krav som skal søke å hindre at mindreårige deltar
i lotteriene/spillene.
Komiteen vil peke på at i
de senere årene har det kommet mange lotterier over internett
som retter seg mot et internasjonalt publikum, og som vil komme til å få større
innpass, da teknologien utvikler seg raskt.
Utviklingen i internasjonale spill, spesielt over internett,
gjør at spillepenger går andre steder enn til
humanitære formål. Komiteen er
av den oppfatning at spill over internett og digital-TV bør
tillates dersom inntektene går til samfunnsgavnlige formål.
De områder som påpekes av ulovlig virksomhet
er komiteen enig i best kan stanses gjennom internasjonalt
samarbeid og utarbeidelse av internasjonalt regelverk.
Komiteen avventer videre initiativ og forslag på dette
området til Stortinget.
Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår
en særregel for lotteri og spill som foregår på internett
eller lignende, slik at tillatelse ikke kan gis før forutsetningen
for denne tillatelsen er nærmere presisert i forskrift.
Fri konkurranse over landegrensene vil kunne være svært ødeleggende
for det nasjonale og lokale spillemarkedet. Dette vil bl.a. være med å redusere
inntektsgrunnlaget til de innenlandske lotteriene.
Komiteen viser til kulturminister Åslaug
Marie Hagas svar på spørsmål om å utvikle
nye pengespill i Stortingets spørretime 24. november
1999. Her ble det vist til at Norsk Tipping ser på muligheten
for at selskapet skal kunne legge sine nåværende
spill inn på fremtidens digitale marked, som bl.a. internett
og interaktivt digital-TV.
Komiteen ber om at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med forslag til overordnede prinsipper om for eksempel
innskuddsstørrelse, spillekontoer, kortbruk og hvordan
man skal hindre at mindreårige spiller på nettet.
Lotteriloven § 12 tredje ledd gir hjemmel til å foreta
en forvaltningsmessig kontroll i lokaler hvor lotteri foregår.
Arbeidsgruppen foreslo å endre kontrollbestemmelsens
ordlyd noe, uten at det er tilsiktet noen realitetsendring.
Høringsinstansene har ikke kommet med konkrete merknader
knyttet til de foreslåtte endringene, men har en del generelle
merknader til utøvelsen av kontrollfunksjonen. Det synes å være
enighet om behovet for en vid kontrollhjemmel.
Departementet foreslår at Lotteritilsynet gis relativt
vide fullmakter til å foreta kontroll av lokaler hvor det
foregår lotterivirksomhet, og finner det riktig å klargjøre
i lovs form at kontrollfullmaktene i utgangspunkt er lagt til Lotteritilsynet.
De nærmere regler om gjennomføring av kontrollen
forutsettes gitt ved forskrift.
Departementet foreslår at Lotteritilsynet gis adgang
til å foreta avstenging eller beslag av spilleinnretninger
i lokaler hvor allmennheten har adgang, når det er skjellig
grunn til mistanke om overtredelse av lotteriloven. Det foreslås
videre at Lotteritilsynet sikres mulighet for bistand fra politiet
når det foreligger mistanke om at det foregår
ulovlig lotterivirksomhet. Hvis det foregår ulovlig lotterivirksomhet
i umiddelbar tilknytning til spillestedet, men i lokaler hvor tilsynet
ikke har adgang til å foreta kontroll, må ransaking,
beslag eller avstenging skje med hjemmel i straffeprosessloven.
Departementet finner det riktig at Lotteritilsynet kan forlange
innretningene undersøkt på eierens eller brukerens
bekostning, slik ordningen er etter gjeldende rett. Bestemmelsen
bør utvides til også å omfatte den som
har søkt maskinen typegodkjent, importør, innenlandsk
produsent eller andre.
Komiteen vil understreke at det er
viktig å ha en hjemmel i loven for å ha en forvaltningsmessig kontroll
med lotteridriften i lokaler der lotteri og automater er satt ut.
Komiteen viser ellers til at i dag blir skrapelodd
til private lotterier kontrollert ved Kripos når loddene
er produsert. Dette medfører at alle som driver med private
lotterier må leve i uvisshet om godkjenning blir gitt. Komiteen vil
understreke at det må utarbeides et system og regelverk
der importør/produsent vet hva de skal levere
og at dersom det de leverer er i tråd med dette, vil godkjenning
bli gitt. Komiteen ber om at det utarbeides klare
og enkle retningslinjer for hvilke tekniske kvaliteter et lodd skal inneha.
Har man fortsatt behov for at Kripos skal gjennomføre
loddkontroll, bør denne skje i forkant av loddproduksjonen.
Reglene bør være like for de statlige og de private
skrapeloddene.
I henhold til lotteriloven § 14 kan en lotteritillatelse
kalles tilbake ved gjentatte eller alvorlige brudd på lov,
forskrift eller vilkår gitt i medhold av lov. Med unntak
for entreprenører for lotteriautomater, har myndighetene
i dag ikke en uttrykkelig hjemmel til å ilegge «karantene» eller
i praksis foreta en utestenging.
Departementet finner det nødvendig å klargjøre
i lovteksten at også godkjenning av organisasjon eller autorisasjon
av entrepenør kan trekkes tilbake, men en slik reaksjon
bør være forbeholdt grove eller gjentatte brudd.
Vedtak om tilbakekall skal kunne tidsavgrenses. Et vedtak om
utestenging vil kunne påklages og eventuelt bringes inn
for domstolene. Departementet foreslår å gi en
uttrykkelig hjemmel som bestemmer at departementet kan gi nærmere
regler om tilbakekall av godkjenning, autorisasjon eller tillatelse.
Lotteriloven § 17 første ledd setter
straff for «den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelser gitt i denne lov, eller forskrifter eller vilkår
som er fastsatt i medhold av loven». Straffen er bøter
eller fengsel inntil 3 måneder. Ved overtredelse av forbudet
mot pyramidespill m.v. i § 16 er strafferammen
tre år.
De snevre reaksjonsmuligheter lotteriloven gir, er etter departementets
oppfatning ikke tilstrekkelig for å møte de variasjoner
av regelbrudd som erfaringsmessig skjer. Bortsett fra adgang til å tilbakekalle tillatelser
som nevnt, inneholder ikke lotteriloven bestemmelser som gir lotterimyndigheten
adgang til å gi administrative reaksjoner ved brudd på lotteriloven. Det
foreslås derfor å innføre adgang for
Lotteritilsynet til å pålegge retting av et pågående
brudd på lotterilovgivningen og vilkår.
Videre foreslås det at Lotteritilsynet gis adgang til å reagere
på manglende etterfølgelse av pålegget
med forelegg og tvangsmulkt.
Departementet foreslår for øvrig å heve
den alminnelige strafferammen for overtredelser av lotteriloven
fra tre måneder til ett år. Videre foreslås
innført en strafferamme på tre år ved
grov overtredelse. Simpel overtredelse av lotteriloven, dvs. med
en strafferamme på ett år fengsel, bør
anses som forseelse. På den måten blir påtalekompetansen
værende hos påtalemyndigheten i politiet.
Komiteen har ingen merknader til at
en hever strafferammen for brudd på lotteriloven. Påtalekompetansen
må legges til påtalemyndigheten i politiet.
Registrering av spillere skjer i dag på frivillig basis
ved deltagelse i spill fra Norsk Tipping AS.
Arbeidsgruppen finner det rimelig om det nå innføres
ordninger der spillere og deltagere i lotterier registreres. Det
må imidlertid vurderes om enkelte lotteriformer, slik som
mindre, tradisjonelle lotterier, bør unntas fra registreringsplikten.
Arbeidsgruppen mener registrering vil være av vesentlig
betydning for skattemyndighetene og et effektivt virkemiddel mot kriminelle
miljøer.
Flere høringsinstanser er positive til forslaget.
Departementet har kommet til at det ikke bør fremmes
forslag om registreringsplikt for spillere. Pliktig registrering
av den enkelte spiller og dennes spilleaktivitet reiser etter departementet
oppfatning problemstillinger knyttet til den enkeltes personvern. Det
pekes på at hvitvasking av penger gjennom spill er mest
aktuelt i tilknytning til totalisatorspill, men da hovedsakelig
ved kjøp av spillekvitteringer som gir kjøperen
dokumentasjon på gevinsten.
Komiteen har merket seg at i NOU 1997:14 «Spillet
om pengene» finner arbeidsgruppen det rimelig at man i
forbindelse med opprettelsen av et lotteritilsyn også får
et system der spillere og deltakere i lotteri registrerer seg. Regjeringen
har ikke fremmet forslag om dette og grunngir det med at registrering
av den enkelte spilleren kan skape problemer for den enkeltes personvern.
Komiteen ser at registreringsplikt vil føre
til større innsamling av opplysninger enn nødvendig,
og at disse vil kunne bli benyttet til andre formål. Komiteen er
enig i å si nei til registrering av spillere, men vil be
Lotteritilsynet, når det er dannet, å ha oppmerksomheten
på dette problemet sammen med Økokrim og Datatilsynet.
Alle automater som skal utplasseres i det norske markedet må typegodkjennes
av Justisdepartementet iht. forskrift av 28. august 1998.
Eksisterende automater må tilpasses disse kravene innen
1. april 2001. Departementet vil på sikt kreve
at det installeres en overvåkingsenhet i alle automater,
slik at både myndighetene og den driftsansvarlige kan følge
automatens omsetning.
Fokus på uheldige barne- og ungdomsmiljøer knyttet
til underholdningsautomater i såkalte spillehaller, foranlediget
forskrift om spilleautomater/spillehaller m.v. I henhold
til forskriften kan det bl.a. vurderes å sette vilkår
om en nedre aldersgrense, og det anbefales en aldersgrense på 15 år.
I Sverige håndheves en aldersgrense på 18 år
for spill på gevinstautomater. I Finland er grensen 15 år. Danmark
har ingen aldersgrense for spill på automater, men enkelte
spillesteder har selv innført regler om 18-årsgrense.
Arbeidsgruppen har ikke drøftet behovet for en aldersgrense.
Enkelte av høringsinstansene har likevel uttalt seg om
dette. Noen foreslår en aldersgrense på 16 år.
Barneombudet viser til at ombudet har mottatt henvendelser om til
dels store problemer for barn og unge som blir fanget av «spillegalskap».
Departementet viser til at i løpet av 90-tallet har antallet
gevinstautomater økt betydelig. Samtidig har det skjedd
en utvikling i retning av mer avanserte og til dels aggressive spill.
En undersøkelse om spilleatferd blant 12-19-åringer
fra 1997 viser at spilleinteressen blant barn og unge i første
rekke er knyttet til gevinstautomater, og at interessen for automatspill avtar
betraktelig etter fylte 18 år.
Departementet mener at det er uheldig at barn og unge får
tilgang til spill med penger på gevinstautomater, og vil
foreslå en aldersgrense på 18 år for
spill på slike automater. Det foreslås også en
bestemmelse om at departementet ved forskrift kan fastsette aldersgrense
for deltakelse i andre lotterier.
Underholdningsautomater kan utelukkende gi gevinst i form av
nye spill og innebærer ikke den samme risiko som følger
med spill om penger. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å fastsette
generelle bestemmelser om aldersgrenser for slike spill, men vil
vurdere å regulere barn og unges tilgang til det enkelte
spill ved å fastsette aldersgrense i forbindelse med typegodkjenning
av spillene.
Komiteen viser til at i den offentlige
debatten om spilleavhengighet, har bl.a. spørsmålet
om aldersgrense for å hindre at barn spiller på pengeautomater kommet
opp.
Komiteen er orientert om at enkelte organisasjoner
allerede har innført aldersgrense ved spill på automater,
og at man ikke skal motta spillepenger fra barn og unge. Mange organisasjoner
støtter en innføring av en lovbestemt aldersgrense,
selv om usikkerheten går på om grensen skal gå ved
fylte 16 år eller 18 år (myndighetsalder).
Komiteen kan ikke se at det eksisterer tilfredsstillende
forskning i Norge hva gjelder utvikling av spilleavhengighet. Departementet
uttaler at det ikke er kjent med at vi har forskningsresultater
som viser omfanget av spilleavhengighet i Norge. Bekjempelse av
spilleavhengighet må baseres på forskningsresultater. Komiteen ber
Regjeringen bidra til at man får fram uavhengig forskningsmateriale
om spilleavhengighet knyttet til både private og offentlige spill.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, syner til at departementet ved forskrift
vil vurdere aldersgrense for andre lotteri enn pengeautomatar. Fleirtalet ber
Regjeringa i samband med seinare sak til Stortinget vurdere trongen
for aldersgrense i den totale spelemarknaden både for statlege
og private pengespel.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Høgre, stør at 18 års aldersgrense
på pengeautomatar vert innført.
Komiteen sine medlemer frå Høgre syner
til at det ved Noregs teknisk-naturvitenskaplege universitet (NTNU)
har vore eit forskingsprosjekt som søkjer å avdekkje
speleavhengighet i Noreg. Denne rapporten er no lagt fram for komiteen
etter at Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) er lagt fram for Stortinget. Ein
førebels konklusjon er at det er aldersgruppa fram til
16 år som er mest utsett for å verte avhengige.
I aldersgruppa mellom 12 og 18 år spelar hovudtyngda på internett,
data-TV og videospel. Underhaldnings- og gevinstautomatar er langt
lågare vitja. Samstundes ser ein at aktiviteten frå desse
spela er høgast fram til 16 års alderen og at
det er stort sett gutar som spelar. Desse medlemene vil
innføre 16 års aldersgrense for alle typar pengespel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot å innføre aldersgrense for pengespill slik
at de samme betingelser gjelder for private spill som de statlige
spill.
Disse medlemmer viser til at tenåringer
har et mangfoldig produkt- og aktivitetstilbud å velge imellom.
Prioritering av tid og bruk av penger vil være forskjellig
ut fra ulike vurderinger og valg av kostnader i forhold til glede,
nytte og underholdningsverdi. Disse medlemmer har
tillit til at seriøse aktører vil påse
at pengespill ikke skjer i ukontrollerte former.
Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å skille
mellom kontrollert fritidsbeskjeftigelse og det som kan betegnes
som enkeltes problemer med avhengighet av spill. Det kan oppstå problemer
i forhold til spilleavhengighet uavhengig om det er private lotterier
eller statlige spill. Disse medlemmer påpeker
at det i dag ikke finnes noen lovhjemmel som hindrer at barn kan
satse sine lommepenger på statlige spill om penger.
Det er meget viktig å peke på at man må få frem vitenskapelig
kunnskap med troverdighet rundt spørsmålet om
spilleavhengighet før man kan konstatere at det er økning
i spilleavhengighet. Disse medlemmer mener at spørsmålet
i så fall ikke gjelder bare private spill, men også statlige
spill. Debatten om spilleavhengighet har på mange vis vært bygget
på påstander og har ikke vært kvalitetssikret gjennom
uavhengig forskning.
Departementet anser det ikke betenkelig at underholdningsautomater
som etter sin art ikke krever en aldersgrense, fortsatt kan stå oppstilt
i det offentlige rom. Spill som krever en aldersgrense, bør
etter departementets oppfatning utelukkende oppstilles i lokaler hvor
det kan føres tilsyn med spillet.
Departementet mener at spill på gevinstautomater bør
avgrenses til ordnede og ryddige miljøer hvor det kan håndheves
en aldersgrense og føres tilsyn med spillet. Videre bør
det være adgang til å oppstille automater i lokaler
hvor automatene inngår som en del av et samlet underholdningstilbud.
Det kan fortsatt være aktuelt å tillate utplassering
av et fåtall automater i kiosker m.v. For slike oppstillinger
bør det imidlertid stilles vilkår om skjerming
av spilletilbudet til en avgrenset del av arealet og lokalinnehaver
må påse at aldersgrensen håndheves.
Departementet har nylig forelagt aktørene i lotterimarkedet
et utkast til midlertidig forskrift, hvor det bl.a. forutsettes
at tillatelse til etablering av spillearkader (dvs. et antall automater
oppstilt i avgrensede lokaler under permanent tilsyn) utelukkende
kan gis etter forutgående samtykke fra departementet. Høringsinstansene
har i det vesentlige sluttet seg til dette. Departementet vil innhente
erfaringer fra oppstilling i spillearkader med henblikk på en
senere forskriftsregulering. Det er overveiende positive erfaringer
med organisering av automatvirksomheten i arkader bl.a. i Finland.
Forskrift om typegodkjenning av gevinstautomater innebærer
for øvrig at hele automatparken skal skiftes ut med mindre
aggressive automater innen 1. april 2001.
Oppstilling av automater i arkader, kan etter departementets
oppfatning gi innsparinger som gir grunnlag for å stille
krav om at en større andel av overskuddet skal tilfalle
formålet. Departementet tar ikke sikte på at etableringen
av spillearkader skal medføre en økning i det
totale antallet automater i markedet.
Komiteen har registrert at utbetalingsautomatene
gir et bidrag til humanitære og allmennyttige foreninger
og lag på omtrent 850 mill. kroner pr. år. Justisdepartementet
har 28. august 1998 utgitt en forskrift om typegodkjenning
av utbetalingsautomater. Forskriften legger opp til en tvungen innføring
av en ny generasjon mindre «hardtspillende» eller
mindre «aggressive» automater, altså en
fjerning av dagens automater. Forskriften legger opp til at de nye
automatene skal ha overtatt markedet totalt innen 1. april 2001.
Komiteen er enig i at alle automater som skal plasseres
ut i markedet må typegodkjennes av Justisdepartementet.
De fleste automatene er i dag utplassert i butikker, kjøpesentra,
kiosker og lignende.
Komiteen er enig i at det er nødvendig å ha tekniske
krav og typegodkjenning av automatene. Komiteen legger
her vekt på bl.a. innsatsgrense, gevinstgrense og lydkontroll.
Komiteen mener det ikke må settes krav
i forskriftene som krever utskiftning av automatene eller som reduserer
inntektene for organisasjonene. Organisasjonene har opplyst at gjeldende
forskrift ville påføre dem betydelige kostnader. Komiteen ber departementet
gjennomgå forskriftene med bakgrunn i disse forutsetningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dette må bety at gjeldende forskrift
må oppheves.
Komiteen er skeptisk til spillehaller
ut fra at man slik vil rendyrke et spillemiljø som igjen
vil kreve større spenning og høyere gevinst fordi
spillet retter seg mot voksne og er skilt fra det offentlige rom.
Komiteen er orientert om at rundt 8 til 10 spillehaller
er i ferd med å bli utprøvd for å høste
erfaringer i eksempelvis Oslo, Trondheim, Larvik og Kristiansand. Komiteen vil
ikke hindre at slike spillehaller prøves ut, men vil ikke
stille krav om overgang fra dagens oppstillingslokaler til egne
lokaler eller egne arkader så lenge tilfredsstillende kontrollhensyn
er ivaretatt.
Komiteen viser til at departementet ser spillearkader
som et egnet spillekonsept der et antall automater er stilt opp
i avgrensede lokaler under permanent tilsyn av voksen betjening
som bl.a. skal håndtere en aldersgrense. Komiteen er
enig i at dette spillekonseptet kan prøves ut, men vil
ikke stille krav om en slik organisering. Komiteen mener
at spilleautomater fremdeles må kunne være stilt
opp i tilknytning til bensinstasjoner, lokalkjøpmenn, storkiosk,
kjøpesentra, kinolokaler etc. som i dag. For slike oppstillinger
bør det likevel stilles vilkår om at automatene
blir plassert på en del av arealet der lokalinnehaver kan
påse at reglene blir håndhevet.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, syner til at departementet har utarbeidd
nye føresegner for «snillare» automatar.
Med bakgrunn i materiale som er kome til komiteen under høyringane
frå operatørane i marknaden, ser det ut som desse
automatane ikkje spelar inn like mykje pengar til dei uttalte føremåla. For
Stortinget har det vore ein føresetnad at inntektene skulle
liggje nokolunde på dagens nivå.
Fleirtalet går inn for aldersgrense for
spel på pengeautomatar, og ser dette som det viktigaste verkemiddelet
for å hindre at born og unge skal ta del i pengespel, og
slik unngå å bli avhengige av spel. Fleirtalet meiner
difor trongen for å redusere automatane sin appell no er
mindre viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at forskriften av 28. august 1998
stiller unødvendige krav som vil føre til alt
for store kostnader. Utskiftingen av ca. 25 000 automater
til en gjennomsnittspris på 50 000 kroner vil
samlet sett med stor sannsynlighet utgjøre nærmere
1,3 mrd. kroner. Det er svært tvilsomt om organisasjonene
makter slike pålegg som den nye forskriften her krever.
Begrunnelsen for et slikt krav har i hovedsak fra departementets
side vært den kritikk som har forekommet mot folks spilleavhengighet.
Disse medlemmer stiller seg tvilende til slike
karakteristikker uten at det foreligger en troverdig utredning,
undersøkelse eller analyse av dette såkalte problemet.
Det må også ses i relasjon til fordelene som spilleautomatene
representerer, som gleden allmennheten kan oppleve i forbindelse
med spillet.
I gjeldende lotterilov er det i dag i en viss utstrekning gitt
regler om regnskap. Det foreligger imidlertid ikke et samlet og
enhetlig regelverk. Majoriteten av de store humanitære
organisasjoner er på frivillig basis tilsluttet den private
stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge. Stiftelsen har egne retningslinjer
for regnskap hvor lotteriinntekter inngår.
Arbeidsgruppen uttaler bl.a. at man bør vurdere å knytte
kravene til regnskapsføring opp mot regnskapslovens bestemmelser.
Arbeidsgruppen har foreslått regnskapsplikt etter regnskapsloven
kapittel 2 for «den som trenger godkjenning» etter
lotteriloven. Videre er det foreslått en bestemmelse om
revisjonsplikt og at departementet kan dispensere fra kravet om
regnskaps- og revisjonsplikt.
De høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget,
er gjennomgående positive til en innskjerping av regnskapsreglene
i lotterivirksomheten. Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge
påpeker imidlertid at konsekvensen av arbeidsgruppens forslag
er at regnskapsloven vil måtte følges av en rekke
organisasjoner til tross for at regnskapsloven gjør positivt
unntak for dem.
Departementet følger opp arbeidsgruppens forslag. Det
foreslås at regnskapsplikten skal omfatte den samlede virksomhet,
men slik at lotterivirksomheten fremgår særskilt
av regnskapene. Det stilles krav om årsregnskap og årsberetning
og at dette sendes inn til Regnskapsregisteret. Forslaget omfatter alle
entreprenører og lokalinnehavere, og innebærer en
utvidelse av regnskapsplikten for organisasjoner og foreninger som
ikke omfattes av regnskapsloven. Forslaget vil imidlertid ikke medføre
at organisasjoner pålegges vesentlig større byrder
enn det systemet som er etablert i regi av organisasjonene selv
og det som følger av gjeldende rett.
Lotterier som foregår i møter hvor allmennheten ikke
har adgang og hvor lotteriet ikke er hovedhensikten med møtet,
faller utenfor reglene, og det samme gjelder lotterier som er unntatt
fra krav om tillatelse. Det foreslås videre en bestemmelse
om adgang til å gi dispensasjon fra kravet.
Departementet er av den oppfatning at alle organisasjoner og
foreninger samt entreprenører som pålegges regnskapsplikt
etter lotteriloven også bør pålegges revisjonsplikt.
Komiteen vil understreke at det er
svært viktig å innføre god regnskapsplikt
og revisjonsplikt for denne samlede virksomheten, og kravene bør
knyttes opp til regnskapsloven kap. 2 «for den som trenger godkjenning» etter
lotteriloven. Det må stilles krav om årsregnskap
og årsrapport og at denne skal sendes til Regnskapsregisteret.
Regnskapsregisteret må melde fra til Lotteritilsynet om
brudd på loven.
Departementet foreslår å endre lotteriloven § 9 når
det gjelder alkoholholdige drikkevarer som gevinst, for å bringe
reglene i samsvar med alkoholloven § 8-6. Lovendringen
medfører kun en teknisk tilpasning og innebærer
at alkohol som gevinst er tillatt i privat sammenheng.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, har ingen merknader til at lotteriloven
endres slik at alkohol som gevinst er lovlig i privat sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil
gå imot departementets forslag om å tillate alkoholholdige
drikkevarer som gevinst i private sammenhenger. Disse medlemmer viser
til at da alkoholloven ble vedtatt 16. mai 1997, ble det åpnet
for alkohol som gevinst i rent private sammenhenger. Departementet
mente at bestemmelsen skulle forstås snevert, slik at det
ikke vil være lovlig dersom lotteriet er åpent
for en relativ ubestemt krets av personer. Som eksempel ble det
sagt at en forening eller større bedrift kan ikke avholde
vinlotteri blant sine medlemmer, mens et kor, en syklubb eller et
kontor på en arbeidsplass kunne ha et vinlotteri uten at
det rammes av forbudet. Disse medlemmer mener at endringen
i lotterilovens § 9 går lenger enn alkohollovens § 8-6,
og at en utvidelse i forhold til det som ble omtalt i forbindelse
med endringene i alkoholloven, ikke er ønskelig av alkoholpolitiske
grunner.
I markedsføringsloven § 5 er det gitt
en bestemmelse om lotteri i tilknytning til salgsfremmende tiltak.
Arbeidsgruppen viser til at ansvaret for markedsføringsloven
tilligger Barne- og familiedepartementet, og mener det trolig ville
vært ryddigere om også denne bestemmelsen fant
sin plass i lotteriloven.
Forbrukerombudet viser til at samarbeidet med Justisdepartementet
fungerer tilfredsstillende og ser ikke at arbeidsgruppens forslag
tilsier nye håndhevings- eller avgrensingsspørsmål.
Departementet slutter seg til Forbrukerombudets vurdering.
Det er viktig å likebehandle statlige og
private spilleaktørers muligheter til å reklamere
eller gjøre seg attraktive for markedet. Komiteen er
kjent med at statlige spill f.eks. kjører massive reklamekampanjer
for sine pengespill i media.
Komiteen ber om at Regjeringen på nytt
vurderer om ikke det er mest formålstjenlig å ha
med en regel i lotteriloven om markedsføring. Komiteen ber
videre om en totalvurdering av hvordan markedsføring av
private og statlige spill som retter seg mot forbrukeren skal foregå,
og ber om at dette blir lagt fram for Stortinget.
Etter lotteriloven § 16 er det forbudt å opprette eller
delta i pyramidespill, eller liknende tiltak. Departementet foreslår å innta
begrepet pyramidesalg i ordlyden i lotteriloven § 20,
som en presisering av forbudet mot pyramidespill. Pyramidesalg omfatter
elementer fra pyramidespill, men også omsetning av varer,
tjenester eller rettigheter. Ved vurderingen av lovligheten må det
foretas en totalvurdering av det enkelte konsept, hvor alle elementene
sees i sammenheng. Pyramidesalg er i strid med lotterilovens bestemmelser
bl.a. dersom en vesentlig del av omsetningen har sammenheng med
verving av deltakere.
Departementet mener videre at det er behov for en hjemmel til å gi
forskrifter som kan presisere innholdet i § 16.
Komiteen vil påpeke at nettverkssalg
i dag ikke er regulert gjennom særskilt lovgivning. I Norge
som i resten av verden har direktesalgsformen utviklet seg kraftig.
Bransjen ønsker seg klare regler for virksomheten, noe komiteen anser
som positivt.
Komiteen har merket seg at de fleste som driver
med direktesalg har dette som attåtnæring ifølge bransjen
selv. Direktesalg vil i fremtiden være voksende med de
mulighetene som internett og elektronisk handel gir.
Komiteen presiserer at det er viktig å hindre
all salgsform som inneholder de kjennetegn som er vanlige ved pyramidespill.
Men komiteen vil understreke at det er viktig å avgrense
ulovlig pyramidespill mot området for lovlig nettverksalg.
Komiteen vil ellers vise til at Nordisk ministerråd
vil gjennomføre en «gemensam nordisk märkning for
trygg elektronisk handel på Internet». Komiteen mener
lovgivningen bør ha som utgangspunkt at den skal samsvare
med lovgivningen i våre nordiske naboland, slik at nettverksvirksomhet
som er lovlig i andre skandinaviske land også er lovlig
i Norge. Komiteen forventer at Regjeringen legger
frem lovforslag for nettverkssalg med bakgrunn i det felles nordiske
samarbeidet.
Komiteen mener at begrepet «pyramidesalg» ikke
skal tas inn i loven. Når det gjelder regulering av nettverkssalg
bes Regjeringen utarbeide en egen lov som ikke er knyttet til lotteriloven
og forskrifter til denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å legge
til rette for et enklere Norge og viser til den foreslåtte § 20
vedrørende pyramidesalg som ikke ivaretar den intensjonen.
I forslaget som foreligger introduseres begrepet «pyramidesalg». Disse
medlemmer stiller spørsmålstegn ved om
det er heldig å innføre begrepet «pyramidesalg» i
tillegg til «pyramidespill». Lotteriloven rammer
i dag pyramidespill, som også omfatter pyramidespill som
er kombinert med salg.
Disse medlemmer mener at markedsføringsloven
beskytter forbrukers interesser i denne type saker, med vide muligheter
for forbrukermyndigheten til å gripe inn overfor urimeligheter.
Begrepet «pyramidesalg» er et relativt upresist
begrep. Ifølge departementet er pyramidesalg et skjønnsmessig
begrep basert på en «totalvurdering, hvor alle
elementene ses i sammenheng». Disse medlemmer mener
begrep som kan brukes som et grunnlag for eventuell straffsanksjonering,
må være presise og klare. Det å ha et
stort spillerom for skjønn med hensyn til forståelsen
av begrepet vil skape uklarhet og være uheldig.
Komiteen viser til at kasinovirksomhet
etter internasjonal standard ikke er tillatt i Norge iht. gjeldende
retningslinjer for lykkespill fastsatt av Justisdepartementet, jf.
St.prp. nr. 58 (1993-1994) pkt. 3.2. Forslag om å åpne
for kasinodrift har vært tatt opp til behandling flere
ganger tidligere, senest i Dokument nr. 8:23 (1997-1998), jf. Innst.
S. nr. 106 (1997-1998).
Komiteen viser til at det er etablert begrenset kasinovirksomhet
i Danmark, Sverige og Finland. I brev til justiskomiteen datert
5. februar 1998 i forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:23 (1997-98) mener Justisdepartementet at regelverksutviklingen
og et lotteritilsyn bør ferdigstilles før spørsmålet om
kasinovirksomhet i Norge tas opp til nærmere vurdering.
Departementet legger vekt på at dette krever en grundig
utredning, der forholdet til det øvrige spillemarkedet
og ikke minst de sosiale virkningene må tas med i vurderingen.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Høgre, vil på denne bakgrunnen
be Regjeringa om ei vurdering av kasinoverksemd i samband med kravet
om ei seinare sak til Stortinget om den totale spele- og automatmarknaden.
Ein bør også her vurdere om overskotet frå ei
eventuell kasinodrift kan gå til humanitære og
samfunnsnyttige føremål, og slik redusere dei
frivillige organisasjonane sin trong for inntekter frå speleautomatar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Danmark allerede 1. juli
1990 vedtok en lov som åpnet for å etablere kasinovirksomhet
under kontrollerbare former. Den danske modellen innebærer
en sterk statlig styring når det gjelder tildeling av etableringstillatelse,
løpende tilsyn og øvrig kontroll.
Disse medlemmer viser til at Danmark som følge
av denne loven har fått en økning av statens inntekter
samt økt sysselsetting.
Disse medlemmer mener en viktig erfaring er at
ulovlige «spillebuler» forsvinner ved innføring av
legalt drevne kasinoer. I den forbindelse vises det til at i Finland
avslørte politiet fem til ti ulovlige «spillebuler» hvert år.
Etter at kasino ble lovlig er ulovlig virksomhet ikke blitt avslørt
i landet.
Legal kasinovirksomhet vil nå et annet segment i markedet
som allerede er til stede, slik at det ikke i nevneverdig grad vil
konkurrere med eksisterende spill.
Disse medlemmer åpner for utprøving
av kasinodrift et avgrenset antall steder der det legges til grunn
at inntektene fra kasino tilfaller humanitære og samfunnsnyttige
formål. Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til retningslinjer.
Disse medlemmer vil åpne for kasinovirksomhet
i Norge etter internasjonal standard og målestokk. Dette
for blant annet å få bukt med den illegale kasinovirksomheten
i landet som får stadig større omfang i større
byer, og som bidrar til å øke mulighetene for
organisert kriminalitet. Kasinovirksomhet bør normaliseres
på linje med tilsvarende virksomhet i mange andre siviliserte
land.
Disse medlemmer er av den mening at innføring
av lovlig kasinovirksomhet i Norge vil bidra til å fremheve
Norge som et allsidig land for besøkende og turister fra
utlandet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at regelverksutviklingen og opprettelsen
av et lotteritilsyn bør ferdigstilles før spørsmålet
om kasinovirksomhet i Norge tas opp til nærmere vurdering.
Komiteen viser til gjeldende lotterilov § 2 første
ledd der det bl.a. fremgår at departementet ved forskrift
kan fastsette unntak fra deler av loven for norske skip som går
i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Unntaksadgangen foreslås
videreført i § 1 femte ledd bokstav a.
Det er så langt ikke fastsatt forskrifter iht. gjeldende
bestemmelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at under behandlingen
av Ot.prp. nr. 58 (1993-1994) om lotteriloven uttalte et flertall
i komiteen at man var enig i at det åpnes for unntak for
norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) ble dette fulgt opp fra flertallet
der det bl.a. uttales:
«Flertallet vurderer dette unntaket slik at det
er anledning til dispensasjon for norske skip som går i rute
mellom norsk og utenlandsk havn, og forutsetter at departementet
ivaretar dette unntaket i utarbeiding av midlertidige forskrifter
for skip. Flertallet vil åpne for at avkastningen blir
som ellers mellom private, humanitære og samfunnsnyttige
formål, slik loven bestemmer.»
For å unngå vridning i konkurransesituasjonen samt
sikre driftsgrunnlaget for daglige, helårlige rutefrekvenser
mellom Norge og utlandet, har Stortinget gitt signaler om at norske
fergeselskaper kunne ha denne virksomhet om bord.
Flertallet ønsker med dette å gi
selskapene større forutsigbarhet og mulighet for bedre
rammebetingelser i selve lotteriloven. Utgangspunktet må være
slik at konkurransesituasjonen ikke skal bli forverret i forhold
til utenlandske rederier som har spillevirksomhet om bord. Flertallet mener
den nye loven skal gi uttrykk for at norske fergeselskaper skal
ha dette som et tilbud som bidrar til å opprettholde dagens
rutestruktur.
Flertallet er opptatt av at spillevirksomheten er
en del av underholdningstilbudet som gjester på cruise-
og passasjerskipene og fergebåtene forventer skal være
om bord. Å fjerne spilleautomatene vil redusere kvaliteten
på dagens «om bord-tilbud». Spillevirksomheten
ble igangsatt fordi utenlandske passasjerrederier som opererte på det
norske marked hadde slik virksomhet om bord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil presisere at fordeling av avkastningen til
humanitære formål ikke skal være et absolutt
krav for lotteridriften ved norske skip i rute mellom norsk og utenlandsk
havn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener lotteriloven også skal gjelde
om bord i norske skip som går i rute på norske
havner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at det å drive skip ut fra Norge med tilstrekkelig
bemanning for å kunne imøtekomme ulike sikkerhetskrav
har en kostnad som nødvendiggjør forskjellige
inntektskilder for passasjerrederiene. Slike inntekter følger
av blant annet spillevirksomhet om bord. Disse medlemmer ser at
dette er inntekter som sikrer lønnsomhet og fornying av
tilbudene for de reisende og således er med på å bidra
til å opprettholde arbeidsplasser langs kysten.
Disse medlemmer ønsker ikke å frata
norske passasjerselskaper dagens inntekter fra spillevirksomhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at departementet i rundskriv G-75/92 ga retningslinjer om behandlingen av søknader om tillatelse til å avholde radiobingo. I rundskrivet fremgår det bl.a. at et rent kommersielt foretak eller nærradio som drives som et tradisjonelt aksjeselskap eller lignende ikke vil kunne få lotteritillatelse til inntekt for radioen, på bakgrunn av lotterilovens generelle regler om at lotteritillatelse bare gis til samfunnsnyttige og humanitære formål. I rundskriv G-5/99 er reglene presisert nærmere og det fremgår bl.a. at privatpersoner eller kommersielle foretak som mediaselskaper, herunder aviser, samt bedrifter, forretninger og banker ikke oppfyller kravene i lotteriloven selv om inntektene fra bingoen tilbakeføres til nærradioen.
Flertallet anser lokalradiovirksomhet som svært samfunnsnyttig. På linje med departementet anser flertallet ikke selskapsformen i radioen som vesentlig for eventuell lotteritillatelse. Flertallet anser heller ikke blandet eierskap som problematisk. Det bør således ikke være noe krav til den enkelte eiers lotteriverdighet, så lenge radioen som juridisk enhet tilfredsstiller de kravene som lov og forskrift pålegger for å kunne defineres som samfunnsnyttig. Flertallet betrakter medeierskap fra andre lokale medier som positivt ved at en radio redaksjonelt kan bli styrket.
Flertallet har merket seg vedtak av 15. desember 1998 og rundskriv av 15. mars 1999 som departementet har distribuert til landets politikamre. Disse dokumentene har medført endrede krav ved tildeling av lotteritillatelse for drift av lokalradio.
Flertallet har forståelse for departementets problematisering av enkelte søknader om tillatelse til lotteri i lokalradio, men finner at de retningslinjer departementet har trukket opp blir skadelige for store deler av eksisterende lokalradiomiljøer. Særlig gjelder dette i distrikter med svakt grunnlag for reklamesalg.
Lokalradioen er et viktig lokalt medium fordi det favner svært vidt i den daglige sendeflaten. Alle typer nyheter og aktiviteter speiles løpende, og bredden i stoffet blir stor. Radio er levende, og skaper stor deltagelse og interesse fra enkeltpersoner, lag og foreninger. Lokalradioer skaper gode arbeidsplasser. De mange stasjonene som i tillegg har frivillige medarbeidere skaper viktige lokale nettverk og grunnlag for betydelig opplæring i ulike typer data, radioteknikk, media, etikk, programvirksomhet, personlighetsutvikling m.v. Lokalt talent bringes frem og utvikles, uavhengig av kjønn og alder, og blir et kompetansegivende alternativ til andre aktiviteter. Dette er særlig viktig i forhold til ungdommen.
Flertallet mener en egen forskrift for lotteri i lokalradio er påkrevet, og at slik forskrift skal pålegge radioene å vedtektsfeste at et eventuelt overskudd skal anvendes til drift av lokalradioen. Forskriften skal likeledes omhandle de øvrige momenter flertallet viser til og for øvrig ta hensyn til at de lotteritekniske vilkårene utvikles i tråd med spill- og lotterimarkedet i sin alminnelighet.
Flertallet forutsetter at overgangsordningen som ble innført i Justisdepartementets skriv av 15. mars 1999 opprettholdes inntil ny forskrift er etablert, og at lotteritillatelser til lokalradio for kalenderåret 2000 praktiseres i tråd med flertallets merknader.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, peker på at lokalradioer er et nyttig og positivt bidrag i lokalsamfunnet, og at det er viktig å gi lokalradioene mulighet til fortsatt drift, også gjennom adgang til bingoinntekter.
Dette flertallet forutsetter at inntektene fra bingoen skal tilbakeføres til radioen, og ikke kunne tas ut i utbytte. Dersom radioen også har andre inntektskilder, vil imidlertid eierne kunne ta ut et øket overskudd fra denne delen av inntektene, fordi bingoinntektene benyttes til å dekke driftsutgifter. I slike tilfeller vil derfor eierne i realiteten sitte igjen med en gevinst fra den lotteritillatelse som gis, uavhengig av om de er kommersielle foretak eller lotteriverdige formål. Dette flertallet mener dette ikke vil være i tråd med lotterilovens intensjoner.
Komiteen ber departementet vurdere hvordan regelverket kan utformes slik at lokalradioene gis adgang til å drive radiobingo der dette er en del av radioens inntektsgrunnlag.
Departementet legger ikke opp til noen redusert bemanning som
følge av opprettelsen av Lotteritilsynet. Opprettelsen
av et lotteritilsyn vil innebære at politiet samlet sett
frigjøres fra en del forvaltningsmessige oppgaver.
Lotteritilsynet er forutsatt organisert som et direktorat, men
direktoratet skal i stor grad basere seg på innkjøpte
tjenester. Foruten en sentral organisasjon med ca. 35 medarbeidere,
inklusive Lotterinemndas sekretariat, er det forutsatt utbygget
et inspektørkorps som skal stasjoneres over hele landet.
Det er lagt opp til at kostnadene ved driften skal dekkes gjennom
refusjon og gebyrer på de ulike tjenester for kontrollmyndighetene.
Alle gebyrer forutsettes dekket av entreprenørene og skal
ikke berøre overskuddet til de lotteriverdige formål.
Samlet sett er det lagt opp til at utgiftene til Lotteritilsynet
inklusive innkjøpte tjenester, bl.a. fra Brønnøysundregistrene
og Statens Innkrevingssentral, vil utgjøre 45 mill. kroner.
Gebyrene vil samlet være i minst samme størrelsesorden.
Etablering av Lotteritilsynet og Lotterinemnda vil også medføre
engangsutgifter på ca. 15 mill. kroner. Departementet legger
opp til at etableringskostnadene i sin helhet dekkes ved avgifter
fra lotteriene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, konstaterer at Regjeringen anslår
at gebyrene fra organisasjonene utgjør omlag 45 mill. kroner. Flertallet vil
ikke ta stilling til Regjeringens kostnadstall nå. Flertallet mener
at størrelsen på gebyrene skal tas stilling til
i forbindelse med Regjeringens bevilgningsforslag.
Flertallet er enig i at gebyrene ikke skal belastes
formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser
til merknadene angående opprettelsen av et lotteritilsyn.
Som en konsekvens av opprettelsen av et eget tilsyn bør
stillingshjemler overføres fra departementene som i dag
har ansvar knyttet til private lotterier og statlige spill.
Disse medlemmer vil uttrykke sin sterke motstand
mot utbyggingen av et massivt inspektørkorps som spres
rundt i landet. Å finansiere denne type byråkrati
kan ikke pålegges aktørene rundt de private lotterier
og spill.
Disse medlemmer mener etableringen av Lotteritilsynet
skal finansieres ved overskuddet fra de statlige offentlige spillene
med en engangsutgift på rundt 15 millioner kroner.
Komiteen viser til at komiteen forutsetter flere problemstillinger utredet eller vurdert nærmere, og har bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på ulike områder.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til opprettelsen av Lotteritilsynet og Lotterinemnd, og støtter også at det innføres en aldersgrense.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter at aldersgrensen settes til 18 år for spill på gevinstautomater.
Komiteen viser videre til at departementet ser spillearkader som et kontrollert spillelandskap der et antall automater er stilt opp i avgrensede lokaler under permanent tilsyn av voksen betjening. Komiteen er enig i at et slikt kontrollkonsept kan prøves ut, så lenge dette ikke er til hinder for at dagens oppstillingsplasser videreføres.
Komiteen finner at det må foretas en vurdering av automatforskriften basert på at organisasjonenes inntekter må sikres, og departementet bes særlig legge vekt på å beskrive ulike alternativer for dette. Komiteen viser til sine merknader under pkt. 10.3.
Komiteen viser dessuten til at lovutkastet inneholder en rekke fullmaktsbestemmelser som forutsettes fulgt opp med forskrifter. Komiteen ber departementet vurdere hvordan enkelte av disse forhold kan reguleres direkte i loven, og dessuten hvordan de politiske føringene for nødvendige forskrifter på en egnet måte kan forelegges Stortinget.
Komiteen viser ellers til sine øvrige merknader, og fremmer forslag om at proposisjonen sendes tilbake til Regjeringen for ytterligere bearbeidelse, og at ny lotterilov fremmes i tråd med denne innstillingen og med de lovtekniske justeringer som er nødvendige.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I
Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) om lotterier m.v. og Statens Lotteritilsyn (lotteriloven) sendes tilbake til Regjeringen.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
«II
Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte på opprettelsen av et lotteritilsyn og en lotterinemnd i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 84 (1999-2000), samt fremme forslag om endringer i lotteriloven i tråd med merknadene i Innst. O. nr. 33 (1999-2000).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«II
Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte på opprettelsen av et lotteritilsyn, samt fremme forslag om endringer i lotteriloven, i tråd med merknadene i Innst. O. nr. 33 (1999-2000).»
Forslag fra Fremskrittspartiet
«II
Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og
ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte
på opprettelsen av et lotteritilsyn, samt fremme forslag
om endringer i lotteriloven, i tråd med merknadene i Innst.
O. nr. 33 (1999-2000).
Komiteen viser til proposisjonen og
rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) om lotterier m.v. og Statens Lotteritilsyn
(lotteriloven) sendes tilbake til Regjeringen.
II
Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og
ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte
på opprettelsen av et lotteritilsyn og en lotterinemnd
i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 84 (1999-2000), samt
fremme forslag om endringer i lotteriloven i tråd med merknadene
i Innst. O. nr. 33 (1999-2000).
Oslo, i justiskomiteen, den 9. desember 1999
Kristin Krohn Devold |
Jørn L. Stang |
Jan Simonsen |
leder |
ordfører |
sekretær |