I proposisjonen legger Justisdepartementet frem et forslag til
en ny lov om behandling av personopplysninger.
Lovforslaget representerer delvis en videreføring, oppdatering
og videreutvikling av gjeldende bestemmelser i personregisterloven,
men inneholder også en rekke nye regler. Dagens omfattende
forhåndskontroll (konsesjonsplikt) ved opprettelse av personregistre foreslås
nedbygd. Det legges større vekt på etterfølgende
kontroll i regi av Datatilsynet med grunnlag i en meldeplikt for
alle som behandler personopplysninger.
For å vareta hensynet til ytringsfriheten, foreslås det
at bare en begrenset del av lovens regler skal gjelde når
det behandles personopplysninger for journalistiske, kunstneriske
eller litterære formål.
Det foreslås flere og mer utførlige regler
om hvordan personopplysninger kan behandles, og lovforslaget styrker
rettighetene til den som personopplysningene gjelder, bl.a. får
den registrerte utvidet krav på innsyn - særlig
i forhold til private behandlingsansvarlige. Som en viktig nyskapning
pålegges den som behandler personopplysninger av eget tiltak å varsle den
registrerte når opplysninger om vedkommende samles inn.
Videre foreslås flere og mer utførlige regler
om når personopplysninger kan overføres til utlandet,
og regelverket for fjernsynsovervåking foreslås
skjerpet. Det innføres et generelt erstatningsansvar for
brudd på lovens bestemmelser.
For politiets behandling av personopplysninger vil det være
nødvendig å gjøre unntak fra deler av loven
i påvente av en generell revisjon av strafferegistreringsloven
med sikte på å utarbeide en ny lov om politiregistre.
Klager over Datatilsynets avgjørelser skal ikke lenger
avgjøres av Justisdepartementet, men foreslås overført
til en egen klagenemnd; Personvernnemnda.
Som en følge av lovforslaget er det nødvendig å styrke
tilsynet såvel bemanningsmessig som datateknisk.