Til Odelstinget
Proposisjonen inneholder forslag til endringer i følgende lover:
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås det følgende endringer:
Forslaget forutsetter at det fortsatt skal være Stortinget som trekker opp retningslinjer for hvilke virksomheter utenfor statstjenesten som skal kunne være medlem i Statens Pensjonskasse. Forslaget innebærer dermed bare at Stortinget avlastes fra å treffe vedtak om enkeltvirksomheters inn- og eller utlemming i/fra pensjonskassen.
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (1993-1994) (Innst. S. nr. 159 (1993-1994)) ble det åpnet for at statlige virksomheter som endrer status, og ikke lenger er en del av statsforvaltningen, kan tilbys fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse dersom de fortsatt har en tilknytning til statsforvaltningen. Virksomhetenes behov for å få et raskt endelig svar på om de kan tilbys medlemskap i pensjonskassen eller ikke, er dermed økt. Slik situasjonen er i dag, blir spørsmålet om endelig inn- eller utlemming forelagt Stortinget gjennom en egen stortingsproposisjon. En slik proposisjon fremmes normalt hvert andre eller tredje år. Ved en overføring av myndigheten til å treffe endelig vedtak om medlemskap i pensjonskassen fra Stortinget til departementet, vil tiden før endelig svar foreligger, bli vesentlig kortere.
De fleste høringsinstansene støtter forslaget, eller har ikke merknader til det. Landsorganisasjonen i Norge, seksjon stat (LO stat), Norsk Lærerlag og Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) støtter ikke forslaget.
Regjeringen bemerker at den praksisen om inn- og utlemming av medlemmer som til nå er fulgt, vil bli videreført. Det vises også til at i de tilfellene det kan være aktuelt med en omlegging av praksis, vil en legge dette fram for Stortinget som en egen sak.
En vil derfor komme tilbake til Stortinget med en egen melding om saken.
For rett til straks løpende alderspensjon fra Statens Pensjonskasse, er utgangspunktet at arbeidstakeren må fratre sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.
Fra dette utgangspunktet er det i lov om Statens Pensjonskasse gjort unntak fra utgangspunktet. Felles for unntakene er at arbeidstakeren kan få rett til straks løpende alderspensjon fra et tidligere tidspunkt enn ved aldersgrensen.
En har kommet til at en vil ta opp forslaget om at en oppsatt pensjonsrett skal komme til utbetaling fra samme tidspunkt som et medlems ordinære pensjonsrett. Det legges særlig vekt på at en arbeidstaker som samtidig har flere stillinger som alle gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, bør være likestilt med en arbeidstaker som har hatt flere etterfølgende stillinger med rett til medlemskap i pensjonskassen: Det er aldersgrensen i det siste arbeidsforholdet før pensjonering som skal være bestemmende for når arbeidstakerens samlede pensjon fra Statens Pensjonskasse skal komme til utbetaling.
Endringen antas å gi en marginal økning i pensjonsutgiftene. Administrativt vil endringen gi en begrenset gevinst.
Full pensjon utgjør i dag 60 pst. av folketrygden.
For å unngå overpensjonering og for å sørge for at pensjonistens samlede pensjonsinntekt stod i et rimelig forhold til den tidligere inntekten, ble det bestemt at ytelsene som en pensjonist hadde rett til fra folketrygden og Statens Pensjonskasse, skulle tilpasses hverandre eller samordnes.
Folketrygdpensjonen skal alltid komme til utbetaling uten noen reduksjon, mens det skal skje en reduksjon i den ytelsen som pensjonisten har rett til fra blant annet Statens Pensjonskasse.
Det ovenstående innebærer at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er basert på et bruttopensjonsprinsipp: For å komme fram til den pensjonen som Statens Pensjonskasse skal utbetale, tar man utgangspunkt i bruttostørrelsen på statspensjonen, og reduserer denne med et beløp som i utgangspunktet svarer til den pensjonen som pensjonisten har rett til fra folketrygden. Det beløpet bruttopensjonen utgjør etter at den er redusert med et samordningsfradrag, er da det beløpet pensjonisten får utbetalt fra pensjonskassen.
Alternativet til et bruttopensjonssystem er et nettopensjonssystem. Et slikt system innebærer at tjenestepensjonsordningen definerer sine pensjonsytelser som nettostørrelse, som kommer til utbetaling uavhengig av hvilke pensjons- og trygdeytelser pensjonisten måtte ha rett til fra annet hold (nettogaranti). Systemet tar ofte sikte på å gi pensjonisten en samlet pensjonsinntekt som svarer til det et bruttopensjonssystem gir ved at de forutsetter at pensjonisten får utbetalt pensjon fra folketrygden (en såkalt beregnet folketrygd), men den garanterte ytelsen fra et nettopensjonssystem er normalt lavere enn i et bruttopensjonssystem. Årsaken er at ytelsene fra et nettopensjonssystem kommer i tillegg til pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten måtte ha rett til fra annet hold.
Regjeringens forslag går ut på at enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse blir gjort om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving. Dermed unngår man to kompliserte ledd i pensjonsberegningen for pensjonskassen: samordningen og inntektsprøvingen.
Forslaget om å gjøre om enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse fra brutto- til nettopensjonsytelser stammer fra Samordningsutvalget. I sin utredning «Samordning av pensjons- og trygdeytelser» (NOU 1995:29) uttalte utvalget at det var særlig fire forhold som talte for en omlegging fra brutto- til nettopensjonering for disse pensjonsytelsene (utredningens s. 207): a) samordningstilfeller med «blandet opptjening» av tilleggspensjon i folketrygden, b) situasjonen i Sverige og Danmark, c) problemet med såkalt «negativ effekt» og d) de «skjevhetene» som endringene i samordningsloven i henholdsvis 1989 og 1999 førte til.
Som en oppsummering av det ovenstående foreslo Samordningsutvalget at nivået på de nye nettopensjonene burde settes til 10 pst. av det avdøde medlemmets pensjonsgrunnlag.
En har kommet til at en vil ta opp forslaget fra Samordningsutvalget om å gjøre om enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse fra brutto- til nettopensjonsytelser. Det samme gjelder de overgangsreglene som utvalget foreslår.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. I lovforslaget er det lagt opp til at dette vil kunne bli fra 1. juli 2000, slik at Statens Pensjonskasse vil kunne få nødvendig tid til å informere om det nye systemet, og legge opp sine rutiner m.v.
Økonomisk vil endringen være tilnærmet kostnadsnøytral. Administrativt vil den på sikt innebære en vesentlig forenkling, selv om det på kort sikt er knyttet merarbeid til innføring av nye regler parallelt med at de gamle reglene gjelder for store grupper av medlemmer.
Statens Pensjonskasse gir ikke enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som giftet seg etter at han eller hun fylte 65 år.
Bestemmelsen foreslås opphevet. Med en oppheving av bestemmelsen blir de medlemmene i pensjonskassen som gifter seg etter fylte 65 år, likestilt med de medlemmene som gifter seg før dette tidspunktet.
Begrunnelsen for forslaget er todelt. For det første mener en at den tryggheten som en enke- eller enkemannspensjon kan gi, er uavhengig av hvor gammelt medlemmet i Statens Pensjonskasse er når han eller hun inngår ekteskap. For det andre syns det rimelig å innrømme en slik rett etter alle medlemmer i pensjonskassen, da de jo har bidratt til å finansiere denne retten gjennom sitt medlemsinnskudd. Regjeringen mener derfor at det er rimelig at enke- og enkemannspensjon gis også etter medlemmer i pensjonskassen som gifter seg i moden alder.
Barnepensjonene fra Statens Pensjonskasse blir i dag gitt som bruttopensjonsytelser.
Forslaget går ut på at barnepensjonene fra Statens Pensjonskasse blir gjort om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving. Ved en slik omlegging oppnår man en vesentlig gevinst for pensjonskassens beregning av barnepensjoner: Man unngår de kompliserte samordnings- og inntektsprøvingsbestemmelsene som gjelder for disse pensjonene.
Endelig unngår man de kompliserte garantibestemmelsene som gjelder de tilfellene pensjonskassen i tillegg til barnepensjonen også gir enke- eller enkemannspensjon.
Forslaget om en omgjøring av barnepensjonene fra Statens Pensjonskasse fra brutto- til nettopensjonsytelser stammer fra Nettopensjonsutvalget (NOU 1990:21).
Bakgrunnen for Nettopensjonsutvalgets forslag om en omlegging fra brutto- til nettopensjonering av barnepensjonene var de kompliserte samordnings- og garantireglene som gjaldt for disse pensjonsytelsene, med det tilhørende administrative merarbeidet som dette medførte for de offentlige tjenestepensjonsordningene og de manglende mulighetene for å informere om reglene. Utvalget foreslo derfor at barnepensjonene fra disse ordningene ble gjort om til nettopensjonsytelser. Årsaken var at en slik omlegging ville føre til at man fikk et enklere og mer forutberegnelig pensjonssystem for både medlemmene i pensjonsordningene og for pensjonsordningene selv.
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder foreslås det følgende endringer:
Regjeringen mener at en ordning der en tidligere statsråd kan få alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder fullt ut i tillegg til lønnen i en stilling som kommunalt ombud, er en ordning som ikke bør fortsette. Avgjørende for dette synet er at en regel om avkorting/bortfall av pensjonen mot den arbeidsinntekten som pensjonisten har, er en vanlig regel i det øvrige regelverket om pensjon. Det bør derfor gjelde en slik regel også for Pensjonsordningen for statsråder. Det foreslås på denne bakgrunn at alderspensjon fra pensjonsordningen ikke skal komme til utbetaling i de tilfellene en tidligere statsråd har heltidsstilling som kommunalt ombud.
Forslaget vil ikke få noen konsekvenser for pensjonssøkerens samlede pensjon, men man vil oppnå å få plassert en større del av pensjonsutgiftene til pensjonsordningen der de hører hjemme, altså i folketrygden.
I lov om pensjonsordning for statsråder er det bestemt at pensjonsordningen ledes av et styre, som består av statsministeren og to statsråder som oppnevnes av Kongen.
Styret i Pensjonsordningen for statsråder har ikke vært i funksjon.
Regjeringen mener at det ikke lenger er behov for å opprettholde en ordning med et styre i Pensjonsordningen for statsråder. Det foreslås derfor at ordningen med et styre i pensjonsordningen oppheves. Videre foreslås det at de oppgavene som styret i dag har, blir overført til styret i Statens Pensjonskasse.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten foreslås det følgende endringer:
På samme måte som i lov om Statens Pensjonskasse foreslår Regjeringen at enke- og enkemannspensjonene fra Pensjonsordning for apoteketaten gjøres om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving.
Det innføres rett til enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som gifter seg etter fylte 65 år, og etter et medlem som gifter seg etter å ha fått innvilget alders- og uførepensjon.
Pensjonsordning for apoteketaten gir ikke enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som giftet seg etter at han eller hun fylte 65 år.
På bakgrunn av at en ønsker at regelverket i lov om pensjonsordning for apoteketaten skal være mest mulig likt med regelverket i lov om Statens Pensjonskasse, foreslås også at Pensjonsordning for apoteketaten skal gi enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som inngikk ekteskap etter at vedkommende var fylt 65 år, eller som inngikk ekteskap etter at vedkommende hadde fratrådt sin stilling eller var permittert med rett til uførepensjon.
Barnepensjonene fra Pensjonsordning for apoteketaten gis etter et regelverk som svarer til regelverket om slik pensjon i lov om Statens Pensjonskasse. Det betyr at ytelsene gis som bruttopensjonsytelser, som er gjenstand for både samordning med andre pensjons- og trygdeytelser, og at de kan bli inntektsprøvd mot pensjonistens inntekt når vedkommende er i alderen 18 til 21 år.
På samme måte som i lov om Statens Pensjonskasse foreslås det at barnepensjonene fra Pensjonsordning for apoteketaten gjøres om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving.
Det presiseres at ytelsene fra pensjonsordningen er samordningspliktige, ordet invalid erstattes med ordet ufør, presisering av reglene om tilbakesøking av for mye utbetalt pensjon, samt gjeninnføring av en regel om avbrudd av foreldelse av fordringer.
I lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås det enkelte mindre språklige og redaksjonelle endringer.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser foreslås det at enke-, enkemanns- og barnepensjoner som ytes som nettopensjonsytelser, skal unntas fra samordning med pensjon fra folketrygden og personskadetrygd.
I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås det enkelte mindre språklige og redaksjonelle endringer.
Komiteen vil vise til at det er Stortinget
som trekker opp retningslinjene for hvilke virksomheter utenfor
statstjenesten som skal kunne være medlem i Statens Pensjonskasse.
Komiteen ser det derfor som en tungvint og komplisert
løsning administrativt at saken skal tilbake til Stortinget
for kontroll.
Komiteen slutter seg til forslaget om å overføre myndigheten
til å gjøre vedtak om endelig inn- og utlemming
av medlemmer i Statens Pensjonskasse fra Stortinget til departementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, anser dette å være en
oppgave som bør tilligge departementet. Flertallet forutsetter
at de ansattes pensjonsrettigheter blir ivaretatt ved evt. omorganisering
og fristilling av statlige virksomheter på samme måte
som i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning vedrørende
Statens Pensjonskasse hvor partiet ønsker at dette skal
være en pensjonsordning kun for statsansatte.
Disse medlemmer vil peke på at Statens Pensjonskasse
allerede er uthullet i forhold til et slikt prinsipp gjennom at
et stortingsflertall uten Fremskrittspartiet har innlemmet mange
arbeidstakere som ikke er i et ansettelsesforhold til staten.
Disse medlemmer vil presisere at disse ytelsene
er en del av lønns- og personalpolitikken, det er derfor
ikke naturlig at disse forhandlingene skal ha konsekvenser for bedriften
og ansatte utenfor statsforvaltningen.
Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til
at virksomheter som pr. i dag er innlemmet i Statens Pensjonskasse
og som endrer status og ikke lenger er/blir en del av statsforvaltningen
tas ut. Sammen med at nye virksomheter utenfor statsforvaltningen
ikke tilbys medlemskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre under behandlingen av St.meld. nr. 33 (1993-1994)
om retningslinjer for medlemskap i Statens Pensjonskasse fremholdt
at dette først og fremst skal være en pensjonsordning
for ansatte i staten. Virksomheter som endrer status og som ikke
lenger er en del av statsforvaltningen, tidligere statsforetak som er
organisert som aksjeselskap og virksomheter som blir organisert
etter særlov eller som stiftelse bør ikke tilbys
medlemskap.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at en oppsatt pensjonsrett skal komme til utbetaling fra samme tidspunkt
som et medlems ordinære pensjonsrett. Komiteen vil
vise til at dette likestiller arbeidstakere som har flere stillinger
samtidig som gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse med
arbeidstakere som har hatt flere etterfølgende stillinger
med rett til medlemskap. Komiteen vil peke på at
dette fører til at det er aldersgrensen i det siste arbeidsforholdet før
pensjonering som skal være bestemmende for når arbeidstakers
samlede pensjon fra Statens Pensjonskasse skal komme til utbetaling.
Komiteen viser til at flere høringsinstanser som
støttet dette forslaget la til grunn at pensjonsprosenten
på de nye nettopensjonene skulle være minst 10 pst.
Dersom departementets forslag om 9 pst. skulle føre
til utilsiktede virkninger, forutsetter komiteen at
departementet ser nærmere på forholdet og eventuelt
kommer tilbake til Stortinget med forslag om justering av prosenten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å gjøre
enke- og enkemannspensjonene fra pensjonskassen om fra bruttopensjonsytelse
til nettopensjonsytelse som er unntatt fra samordning og inntektsprøving.
Flertallet ser det som positivt at denne omleggingen
gir incitament til at etterlatte har egen arbeidsinntekt ved at
pensjonen ikke inntektsprøves. Flertallet vil
peke på at ved omlegging fra brutto til nettopensjonsytelse
går man fra å ha et pensjonssystem som
sikrer en minsteinntekt til å få et pensjonsystem
som gir ytelse basert på avdødes inntekt uavhengig
av den etterlattes inntekt.
Flertallet har merket seg at omleggingen i utgangspunktet
er mest fordelaktig i tilfeller de avdøde hadde lav inntekt
og pensjonsopptjening. Flertallet vil peke på at
fordi kvinner har lavere inntekt enn menn vil imidlertid enkemenn
få en noe bedre nettopensjon enn i dag.
Flertallet har merket seg at dette skal være
en provenynøytral endring.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at ved å fjerne
inntektsprøvingen og samordningen blir det et enklere og
mer oversiktlig pensjonsystem. Dette flertallet har
merket seg at ved en omlegging fjernes flere problemområder
som oppstår ved samordningen, blant annet problemet med
negativ effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996)
om velferdsmeldingen hvor partiet påpekte at man ikke vil
gå inn for endringer av etterlattepensjonen som medfører
en forringelse.
Disse medlemmer ser at forslaget medfører en
forenkling av regelverket, men kan ikke akseptere at dette skal
gå på bekostning av pensjonsutbetalingene til
de aktuelle.
Disse medlemmer viser til at forslaget om nettopensjon
bygger på at det er en etterlattepensjon fra folketrygden
som det ikke skal samordnes med. Meningen med forslaget er at summen
av nettopensjon og etterlattepensjon fra folketrygden, for hele gruppen
under ett, skal bli om lag det samme som nåværende
ordning. Noen vil altså få forringet sine enkepensjonsutbetalinger.
Disse medlemmer viser til at Sosialdepartementet
har sendt ut et høringsnotat med forslag om betydelig reduksjon,
og på visse områder bortfall av etterlattepensjon
fra folketrygden.
Disse medlemmer vil påpeke at hvis disse forslagene
skulle bli vedtatt, vil de forutsetninger som forslagene om nettopensjon
bygger på, bli vesentlig endret eller helt falle bort.
Disse medlemmer mener derfor at forslaget om nettopensjon
til enker og enkemenn og forslagene om nedbygging av etterlattepensjon
fra Folketrygden bør vurderes og behandles i sammenheng.
Dette for å unngå vedtak på feilaktige
premisser. Disse medlemmer vil derfor gå imot
disse endringene, men foreslår følgende:
«Forslaget om overgang fra brutto- til nettopensjonsytelser
til enke- og enkemenn utsettes inntil det eventuelt kan behandles
sammen med forslagene om nedbygging av etterlattepensjon fra Folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter
seg til forslaget om å gjøre enke- og enkemannspensjonene
fra Statens Pensjonskasse om fra brutto- til nettopensjoner. Dette
vil løse flere problemer knyttet til samordningen for denne
gruppen, bl. a. problemet med «negativ effekt».
Forslagene i Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) løser imidlertid
ikke problemene knyttet til samordning av de ordinære tjenestepensjonene
i Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer mener de
ordinære ytelsene fra Statens Pensjonskasse også bør
gjøres om til nettopensjoner, og viser i den forbindelse
til Høyres merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996) om
velferdsmeldingen.
Disse medlemmer mener det er behov for en trygghetsreform
av Folketrygden, hvor tilleggspensjonene fondsbaseres slik at den
enkelte får sikkerhet for at fremtidige pensjonsytelser
vil stå i forhold til egen opptjening. Disse medlemmer ber Regjeringen
i forbindelse med oppfølgingen av Moland-utvalgets innstilling
også legge frem forslag om at pensjoner fra Statens Pensjonskasse
går over til å bli nettopensjoner som fondsbaseres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil peke på at alle medlemmer har
bidratt til å finansiere pensjonsordningen gjennom sitt
medlemskap. Flertallet mener det er rimelig å innrømme
en slik rett til alle medlemmer i pensjonskassen uavhengig av alder
eller om man er yrkesaktiv. Flertallet ser det som
viktig at den trygghet som en enke- eller enkemannspensjon gir skal
omfatte alle. Flertallet har merket seg at når
det gjelder uførepensjonister vil de tilfeller hvor ekteskapet
inngås i siste leveår ikke ha rett til pensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens syn på dette området. Selv om disse
medlemmer ser at dette er en ordning som vil gjelde få,
synes disse medlemmer det ikke er riktig å innføre
en slik rett. Disse medlemmer mener enke- eller enkemannspensjon
bør gis dem som i løpet av et langt yrkesliv har
vært avhengig av forsørgelse til livsopphold fra
den som har vært medlem av pensjonskassen. Dette vil i
stor grad ikke være tilfelle når medlemmet gifter
seg etter fylte 65 år.
Komiteen slutter seg til den modellen
for barnepensjonen som Regjeringen foreslår. Komiteen har
merket seg at denne innebærer at pensjonen gjøres
om til en nettoytelse unntatt fra både samordning og inntektsprøving,
med lik sats til alle barn fram til de fyller 20 år. Komiteen vil
peke på at ved en slik omlegging oppnår man en
vesentlig gevinst ved forenkling av beregningen av pensjonene. Komiteen vil
peke på at dette også gir et mer forutberegnelig
pensjonssystem.
Komiteen slutter seg til at pensjonen skal gjelde
alle barn fram til de fyller 20 år uansett livssituasjon. Komiteen vil
peke på at etter denne alder er det naturlig at finansiering
av eventuelle studier skjer på annen måte. Komiteen ser
det som rettferdig at det gis lik sats til alle barn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at alderspensjon
fra pensjonsordningen for statsråder ikke skal komme til
utbetaling så lenge den tidligere statsråden har
heltidsstilling som kommunalt ombud. Flertallet vil
peke på at bortfall av pensjonen mot arbeidsinntekt som
pensjonisten har, er vanlig i øvrig regelverk om pensjon.
Flertallet ser det som naturlig at det også for rett
til alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder
settes fram krav om ytelser fra folketrygden.
Flertallet har merket seg at styret i Pensjonsordningen
for statsråder ikke har vært i funksjon fordi Statens
pensjonskasse hele tiden har administrert ordningen. Flertallet slutter
seg derfor til forslaget om at styret i pensjonsordningen oppheves
og at dets oppgaver overføres til staten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at det gis rett til enke-
og enkemannspensjon etter et medlem som gifter seg etter fylte 65 år,
og etter et medlem som gifter seg etter å ha fått
innvilget alders- eller uførepensjon og at barnepensjonene
gjøres om til nettoytelser som er unntatt samordning og inntektsprøving.
Flertallet har merket seg at reglene endres tilsvarende
som i Statens Pensjonskasse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at full opptjening i Statens Pensjonskasse oppnås etter
30 år, jf. § 23 i lov om Statens Pensjonskasse. Disse
medlemmer viser imidlertid til at dette ikke gjelder hvis
et medlem slutter i Staten og går over i annen virksomhet.
Disse medlemmer viser til at dersom et medlem
av Pensjonskassen går over i privat virksomhet etter 30 år
i statens tjeneste, regner vedkommende med at ved oppnådd
pensjonsalder vil full statspensjon komme til utbetaling. Slik er
det imidlertid ikke, og de fleste gjeldende pensjonister blir svært
overrasket når de oppdager dette.
Disse medlemmer viser til at virkeligheten er
at de som slutter og går over i annen virksomhet får en
opptjeningstid for full pensjon som tilsvarer tiden frem til pensjonsalder
- maks. 40 år. Dette er hjemlet i § 24
2. ledd.
Disse medlemmer mener at denne ordningen er urettferdig,
og mener at regelen om opptjening må være den
samme for alle. Disse medlemmer viser til at loven
sier at full opptjening er 30 år. Hvorvidt man bestemmer
seg for å slutte i staten eller ikke etter at full opptjening
er oppnådd, burde etter disse medlemmers mening
ikke vedkomme Pensjonskassen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring:
§ 24 andre ledd oppheves.»
Komiteen viser til brev fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet, datert 3. april 2000,
der komiteen blir gjort oppmerksom på en forglemmelse fra departementets
side i proposisjonen som innebærer at det ikke ble foreslått å endre § 5
første ledd, tredje setning i lov om Statens Pensjonskasse. Komiteen går inn
for å innarbeide endringen i § 5 første
ledd, tredje setning i loven. Brevet fra departementet vedlegges innstillingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen uttsette forslaget om overgang fra
brutto- til nettopensjonsytelser til enke- og enkemenn inntil det
eventuelt kan behandles sammen med forslagene om nedbygging av etterlattepensjon
fra Folketrygden.
Forslag 2
I lov om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring:
§ 24 andre ledd oppheves.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte
følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
og i enkelte andre lover
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapitel 1 endres til:
Kapitel 1. Formål og organisasjon. Samordning.
§ 3 oppheves.
§ 4 skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
§ 5 første ledd tredje punktum,
andre og nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidstakere som mottar løpende alders- eller uførepensjon fra
Pensjonskassen er medlemmer også når arbeidstiden
er kortere enn dette.
Departementet kan bestemme at arbeidstakere
i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlemmer
i Statens Pensjonskasse, og kan fastsette særlige vilkår
for dette. Reglene i første ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en
virksomhet utenfor statstjenesten ikke lenger skal være
medlemmer i Pensjonskassen.
§ 9 skal lyde:
For innehavere av stillinger som er eller blir innlemmet
i Pensjonskassen, jfr. § 5, kan departementet bestemme
at de skal være medlemmer i kassen
på andre vilkår enn loven ellers fastsetter.
§ 10 oppheves.
§ 17 første ledd skal lyde:
Den som utbetaler lønnen, er uten godtgjøring
fra Pensjonskassen ansvarlig for å holde
tilbake og innbetale innskott til Pensjonskassen. Et medlem
skal likevel betale innskott direkte til kassen innen
de frister som den fastsetter, hvis dette
er særskilt bestemt.
§ 20 første ledd bokstavene e og
f skal lyde:
e. har uførepensjon,
unntatt pensjon som ytes etter § 28 a,
f. har ventelønn etter tjenestemannsloven § 13
nr. 6, eller har vartpenger etter § 24
tredje ledd i loven her,
I § 20 femte ledd skal ordet «invalidpensjon» endres
til «uførepensjon.
Overskriften til kapitel 5 endres til: Kapitel 5. Alderspensjon.
§ 21 A første ledd andre strekpunkt
skal lyde:
Den lavere aldersgrense er begrunnet i forhold som er omhandlet i
lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. § 2 første ledd alternativ a,
og
§ 25 andre punktum skal lyde:
Dersom en arbeidstaker som fratrer sin stilling med
rett til straks løpende pensjon, i tillegg har rett til oppsatt
pensjon fra en annen stilling fra et senere tidspunkt, kommer den
oppsatte pensjonen til utbetaling fra samme tidspunkt som den straks
løpende pensjonen.
I § 26 skal ordet «invalidepensjon» endres
til «uførepensjon».
Overskriften til kapitel 6 endres til: Kapitel 6. Uførepensjon.
I § 27 skal ordene «invalidpensjon» og «invalidpensjonist» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «uførepensjonist».
Videre skal henvisningen til § 24 andre ledd endres til § 24
tredje ledd.
I § 28 skal ordene «invalidpensjon», «invalidpensjonen» og «invaliditetens» endres
til henholdsvis «uførepensjon», «uførepensjonen» og «uførhetens».
§ 28 a skal lyde:
Når et medlem er fratrådt etter 1. januar
1967 med rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått uførepensjon
etter lov om folketrygd, har han fra samme tidspunkt rett til uførepensjon etter
samme uføregrad fra Pensjonskassen svarende til oppsatt
alderspensjon beregnet etter bestemmelsene i § 24 annet ledd. Den
oppsatte uførepensjonen løper fram til tidspunktet
for utbetaling av den oppsatte alderspensjonen.
I § 29 skal ordet «invaliditeten» endres
til «uførheten».
I § 30 skal ordet «invalidpensjon» endres
til «uførepensjon».
I § 31 skal ordene «invalidpensjon» og «trygdekassen» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «folketrygden».
§ 32 skal lyde:
Når et medlem dør, har den gjenlevende
ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder
gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet
pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det
et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst
tre år, se §§ 19 og 20.
Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn
er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst, eller det er
avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være
død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle.
Inntil dom foreligger, kan Pensjonskassens styre gi ektefellen hel
eller delvis pensjon i disse tilfellene.
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer
ikke når medlemmet dør innen ett år etter
at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen
eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet
skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vigselen,
og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Når
særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre
gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen
om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon,
og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle
og fraskilt ektefelle.
§ 33 skal lyde:
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde
medlemmet hadde (nettopensjon), se likevel overgangsregler i § 34.
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full enke- eller enkemannspensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert enke-
eller enkemannspensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange
trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.
For beregning av oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder § 24
andre ledd tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at medlemmets
død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge
av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten,
skal det ytes full enke- eller enkemannspensjon uten hensyn til
tjenestetiden.
Bestemmelsen i § 28 første ledd
tredje punktum gjelder tilsvarende for fastsetting av enke- og enkemannspensjon.
Departementet gir forskrift om fastsetting av
enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.
§ 34 skal lyde:
Når den gjenlevende ektefellen er født
før 1. juli 1950, og den avdøde ble medlem i Pensjonskassen første
gang før 1. juli 2000, ytes det enke- og enkemannspensjon
etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for enker etter en mannlig
arbeidstaker med medlemskap i Pensjonskassen fra før 1.
oktober 1976.
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som
det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene
i § 33 andre til femte ledd gjelder tilsvarende.
Pensjonen reduseres etter §§ 35
og 36 nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke
etter en mannlig arbeidstaker med medlemskap i Pensjonskassen fra
før 1. oktober 1976. Dersom begge reduksjonsbestemmelsene
skal anvendes, reduseres pensjonen først etter § 35.
Departementet gir forskrift med nærmere
bestemmelser om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.
§§ 34 a og 34 b oppheves.
§ 35 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har rett
til uføre- eller alderspensjon fra Pensjonskassen eller
fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen
fra Pensjonskassen ikke utbetales med større beløp
enn at samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes egen
pensjon og den pensjonen den avdøde var berettiget til
som uførepensjonist etter full uførhet eller som
alderspensjonist.
§ 36 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen er yngre enn 70 år
og har eller kan forventes å få arbeidsinntekt, reduseres
pensjonen etter bestemmelsen her. Ytelser fra folketrygden som er
nevnt i folketrygdloven § 17-8 tredje ledd er likestilt
med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt legges
det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet og
omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17-8.
Pensjonen skal ikke reduseres når den
faktiske eller forventede inntekten på årsbasis
er mindre enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden.
Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av
grunnbeløpet. Har den gjenlevende ektefellen fylt 67 år,
skal enke- eller enkemannspensjonen ikke avkortes med mindre pensjonisten
faktisk har arbeidsinntekt. Skjer det en vesentlig endring i de
forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen
av enke- eller enkemannspensjonen, kan saken prøves på nytt,
og pensjonen endres eller falle bort.
Når spørsmål om overgangsstønad
eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal
pensjonen fra Pensjonskassen fastsettes etter den inntekten som
er lagt til grunn i folketrygden.
§ 37 skal lyde:
Enke- eller enkemannspensjonen løper
fra og med den måneden medlemmet dør, og til og
med utgangen av måneden etter enkens eller enkemannens
død.
Løpende enke- eller enkemannspensjon
opphører når enken eller enkemannen inngår
nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom
det nye ekteskapet oppløses ved den nye ektefellens død
eller ved skilsmisse. Har enken eller enkemannen rett til enke- eller
enkemannspensjon fra Pensjonskassen også etter den siste
ektefellen, kan den samlede enke- eller enkemannspensjonen ikke
overstige enke- eller enkemannspensjon etter 30 års tjenestetid
etter den av de tidligere ektefellene som hadde det høyeste
pensjonsgrunnlaget. Departementet gir forskrift om fastsettingen
av enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.
Stans og igangsetting av pensjon etter andre ledd skjer
fra og med måneden etter inngåelsen eller oppløsningen
av det nye ekteskapet.
Når en enke- eller enkemannspensjon er
opphørt å løpe fordi enken eller enkemannen
har inngått nytt ekteskap, kan Pensjonskassens styre bestemme
at hun eller han skal få sin pensjon helt eller delvis
tilbake dersom pensjonistens siste ektefelle på grunn av
forhold som er inntrådt etter at ekteskapet er inngått,
har mistet ervervsevnen og ektefellene ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.
§ 38 skal lyde:
Når et medlem dør, har gjenlevende
barn rett til barnepensjon. Det samme gjelder når det er
avsagt dom eller kjennelse for at medlemmet formodes å være
død. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassens
styre innvilge hel eller delvis pensjon. For rett til oppsatt barnepensjon
er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde
en tjenestetid på minst tre år, se §§ 19
og 20.
Full årlig barnepensjon skal utgjøre
15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet
hadde (nettopensjon).
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen
skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon
som den avdøde har tjenesteår. For beregning av
oppsatt barnepensjon gjelder § 24 andre ledd tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at medlemmets
død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge
av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten,
skal det ytes full barnepensjon uten hensyn til tjenestetiden.
Har barnet rett til barnepensjon fra Pensjonskassen
etter både moren og faren, får barnet pensjon
etter hver av dem.
Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet
fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen
til og med måneden etter dødsmåneden.
Pensjonskassens styre kan gi barnepensjon til den avdødes
stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til sjuende
ledd.
Departementet gir forskrift om fastsetting av barnepensjon
etter bestemmelsen her.
§ 44 tredje ledd skal lyde:
Restpensjon ved en alders- eller uførepensjonists død
utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde
ikke etterlater seg ektefelle.
§ 44 sjette, sjuende, åttende og
niende ledd skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne
loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. Pensjonskassen kan også kreve en ytelse
tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets
vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonskassens
side og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i sjette ledd kan
det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det legges vekt på blant
annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter
sjette eller sjuende ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige ytelser
eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr.
2 om betaling og innkreving av skatt. Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Det kan
kreves renter etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m.
Dersom feilutbetalingen har medført høyere
utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakekrevingsbeløpet
reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.
Nåværende sjuende ledd blir nytt
tiende ledd.
§ 47 skal lyde:
Statlige og kommunale instanser plikter,
etter nærmere bestemmelser av Kongen eller den han gir fullmakt,
uten godtgjøring av Pensjonskassen å foreta pensjonsutbetalinger
for den.
II
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt andre punktum skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, skal samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
§ 2 fjerde ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Det samme gjelder der vedkommende har heltidsstilling
som kommunalt ombud.
I § 4 skal ordene «invalid», «invalidepensjon» og «invalidepensjonen» endres
til henholdsvis «uføre», «uførepensjon» og «uførepensjonen».
Ny § 5 skal lyde:
Det er et vilkår for rett til ytelser
etter denne loven at pensjonssøkeren setter fram krav om
tilsvarende ytelser etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Departementet
gir forskrift med nærmere bestemmelser.
§ 9 skal lyde:
Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse
under ledelse av Pensjonskassens styre.
III
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapitel I skal lyde: Kapitel
I. Omfang. Samordning.
§ Ny § 2 a i kapitel I skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, skal samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
I § 3 nr. 1 andre ledd skal ordene «invalidepensjon» og «invaliditetens» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «uførhetens».
Overskriften til kapitel IV skal lyde: Kapitel IV. Uførepensjon.
I § 10 skal ordene «invalidepensjon» og «invalidepensjonist» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «uførepensjonist».
I § 11 skal ordene «invalidepensjon», «invalidepensjonen» og «invaliditetens» endres
til henholdsvis «uførepensjon», «uførepensjonen» og «uførhetens».
I § 12 skal «invaliditeten» endres
til «uførheten».
I § 13 skal ordet «invalidepensjon» endres
til «uførepensjon».
I § 14 skal ordene «invalidepensjon» og «trygdekassen» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «folketrygden».
§ 15 skal lyde:
Når et medlem dør, har den gjenlevende
ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder
gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet
pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det
et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst
tre år, se §§ 3 og 4.
Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn
er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst, eller det er
avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være
død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle.
Inntil dom foreligger, kan pensjonsordningens styre gi ektefellen
hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer
ikke når medlemmet dør innen ett år etter
at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i pensjonsordningen eller
etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet
skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vigselen,
og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.
Når særlige grunner taler for det, kan pensjonsordningens
styre gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene. Styret kan
videre for inntil tre år om gangen gi hel eller delvis
pensjon til en kvinne eller mann som ikke var gift med den avdøde,
når hun eller han har omsorg for den avdødes barn,
og var underholdt av ham eller henne.
Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen
om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon,
og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle
og fraskilt ektefelle.
§ 16 skal lyde:
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde
medlemmet hadde (nettopensjon), se likevel overgangsregler i § 17.
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full enke- eller enkemannspensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert enke-
eller enkemannspensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange
trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.
For beregning av oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder § 7
nr. 2 tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen, legges til grunn. På samme
måte fastsettes tjenestetiden dersom medlemmet dør
innen tre måneder etter at han eller hun har fratrådt
sin stilling, og i mellomtiden ikke har vært i annet arbeid.
Departementet gir forskrift om fastsetting av
enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.
§ 17 skal lyde:
Når den gjenlevende ektefellen er født
før 1. juli 1950 og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen
første gang før 1. juli 2000, ytes det enke- og
enkemannspensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for
enker etter en mannlig arbeidstaker med medlemskap i pensjonsordningen
fra før 1. oktober 1976.
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som
det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene
i § 16 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Pensjonen reduseres etter §§ 18
og 19 nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke
etter en mannlig arbeidstaker med medlemskap i pensjonsordningen
fra før 1. oktober 1976. Dersom begge reduksjonsbestemmelsene
skal anvendes, reduseres pensjonen først etter § 18.
Departementet gir forskrift med nærmere
bestemmelser om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.
§ 18 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har rett
til uføre- eller alderspensjon fra pensjonsordningen eller
fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen
fra pensjonsordningen ikke utbetales med større beløp
enn at samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes
egen pensjon og den pensjonen den avdøde var berettiget
til som uførepensjonist etter full uførhet eller
som alderspensjonist.
§ 19 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen er yngre enn 70 år
og har eller kan forventes å få arbeidsinntekt, reduseres
pensjonen etter bestemmelsen her. Ytelser fra folketrygden som er
nevnt i folketrygdloven § 17-8 tredje ledd er
likestilt med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt
legges det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet
og omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17-8.
Pensjonen skal ikke reduseres når den
faktiske eller forventede inntekten på årsbasis
er mindre enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden.
Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av
grunnbeløpet. Har den gjenlevende ektefellen fylt 67 år,
skal enke- eller enkemannspensjonen ikke avkortes med mindre pensjonisten
faktisk har arbeidsinntekt. Skjer det en vesentlig endring i de
forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen
av enke- eller enkemannspensjonen, kan saken prøves på nytt,
og pensjonen endres eller falle bort.
Når spørsmål om overgangsstønad
eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal
pensjonen fra pensjonsordningen fastsettes etter den inntekten som
er lagt til grunn i folketrygden.
§ 20 skal lyde:
Enke- eller enkemannspensjonen løper
fra og med den måneden medlemmet dør, og til og
med utgangen av måneden etter enkens eller enkemannens
død. For en enke eller en enkemann etter en apoteker, løper
enke- eller enkemannspensjonen likevel fra og med den måneden
hvor apoteket overdras til en ny innehaver, med mindre styret innvilger
pensjon fra et tidligere tidspunkt.
Løpende enke- eller enkemannspensjon
faller bort hvis enken eller enkemannen gifter seg igjen. Blir hun eller
han igjen enke eller enkemann, kan styret, om hennes eller hans økonomiske
forhold gjør det rimelig, bevilge henne eller ham pensjon
med inntil forskjellen mellom pensjonen etter denne loven og underhold
eller pensjon som vedkommende er sikret gjennom senere ekteskap.
Bestemmelsen i andre punktum gjelder tilsvarende dersom det nye
ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse.
§§ 21 og 22 oppheves.
§ 23 skal lyde:
Når et medlem dør, har gjenlevende
barn rett til barnepensjon. Det samme gjelder når det er
avsagt dom eller kjennelse for at medlemmet formodes å være
død. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan pensjonsordningens
styre innvilge hel eller delvis pensjon. For rett til oppsatt barnepensjon
er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde
en tjenestetid på minst tre år, se §§ 3
og 4.
Full årlig barnepensjon skal utgjøre
15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet
hadde (nettopensjon).
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen
skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon
som den avdøde har tjenesteår. For beregning av
oppsatt barnepensjon gjelder § 7 nr. 2 tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Har barnet rett til barnepensjon fra Pensjonsordningen
etter både moren og faren, får barnet pensjon etter
hver av dem.
Pensjonen utbetales til utløpet av den
måneden barnet fyller 20 år. Dør barnet
tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.
Pensjonsordningens styre kan gi barnepensjon til den avdødes
stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til sjuende
ledd.
Departementet gir forskrift om fastsetting av barnepensjon
etter bestemmelsen her.
§ 24 oppheves.
§ 27 skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne
loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. Pensjonsordningen kan også kreve en ytelse
tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets
vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonsordningens
side og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første
ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det legges vekt på blant
annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter
første eller andre ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige ytelser
eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr.
2 om betaling og innkreving av skatt. Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom
feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt,
herunder trygdeavgift, kan tilbakekrevingsbeløpet reduseres
med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.
§ 32 nr. 2 oppheves.
Någjeldende § 32 nr. 3 blir ny nr.
2.
IV
I lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov 28. juli
1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endring:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Tjenestetiden forhøyes på tilsvarende
måte ved beregning av uføre-, enke-,
enkemanns- og barnepensjon.
V
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:
Enke-, enkemanns- og barnepensjon beregnet som
nettoytelser etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse §§ 33
og 38, er unntatt fra samordning etter loven her, bortsett fra bestemmelsene
om samordning av tjenestepensjoner etter kapittel II. Det samme
gjelder for tilsvarende nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.
VI
I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28.
juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endring:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Tjenestetiden forhøyes på tilsvarende
måte ved beregning av uføre-, enke-,
enkemanns- og barnepensjon.
VII
Ikrafttredelse
og overgangsregler
1. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse:
a) Kapittel 1 overskriften, §§ 3,
4, 17 første ledd, 20 første ledd bokstavene e
og f og femte ledd, Kapittel 5 overskriften, §§ 21
A første ledd, 26, Kapittel 6 overskriften og §§ 27,
28, 28 a, 29, 30 og 31, 44 tredje, sjette, sjuende, åttende
og niende ledd og 47: Endringene trer i kraft straks.
b) §§ 5 andre og fjerde ledd, 9, 10: Endringene
trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
c) §§ 25 andre punktum og 32 til 38: Endringen
trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og skal gjelde for
nye pensjonstilfeller.
2. Lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder:
a) §§ 1 andre punktum, 4 og
9: Endringene trer i kraft straks.
b) §§ 2 fjerde ledd andre punktum og 5:
Endringene trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og skal
gjelde for nye pensjonstilfeller.
3. Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten:
a) Kapittel I overskriften, §§ 2
a, 3 nr. 1 andre ledd, kapittel IV overskriften, §§ 10,
11, 12, 13, 14, 27 og 32 nr. 2: Endringene trer i kraft straks.
b) §§ 15 til 24: Endringene trer i kraft
fra den tiden Kongen bestemmer, og skal gjelde for nye pensjonstilfeller.
4. Lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse: Endringen trer i
kraft straks.
5. Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og
trygdeytelser: Endringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
6. Lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens Pensjonskasse: Endringen trer i kraft straks.
Jeg viser til telefonsamtaler mellom departementets saksbehandler
og komitesekretær Ståle Rist, senest 23. mars
2000.
I Ot.prp. nr 94 (1998-99), som er til behandling i Familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen er det bl.a. fremmet
forslag om at uttrykket «invalidepensjon» endres
til «uførepensjon». Dessverre er det
ved en forglemmelse ikke foreslått å endre § 5
første ledd, tredje setning.
Det har vært departementets mening at § 5
første ledd, tredje setning skal lyde:
«Arbeidstakere som mottar løpende alders-
eller uførepensjon fra Pensjonskassen
er medlemmer også når arbeidstiden er kortere
enn dette.»
Jeg ber at komiteen retter opp denne forglemmelsen i forbindelse
med sakens behandling.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 6. april 2000
May-Helen Molvær Grimstad |
Ola T. Lånke |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt |
leder |
ordfører |
sekretær |