Til Odelstinget
I proposisjonen foreslås en ny § 8a
i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v., som skal gi hjemmel
for å innføre områdebegrensninger for
fiske med større fartøy som nytter annet redskap
enn trål. Forslaget er dels begrunnet i å regulere
en ressurs- og arealkonflikt mellom ulike fartøygrupper,
men også i hensynet til ressursvern generelt og vern av
lokale bestander spesielt.
Regjeringen varslet allerede i St.meld. nr. 51 (1997-1998) Perspektiver
på utvikling av norsk fiskerinæring at Fiskeridepartementet
vil «vurdere å innføre begrensning på fiske
innenfor fiskerigrensen for fartøy over 28 meter
som fisker med konvensjonelle redskap, jf. ordningen som i dag gjelder
for fiske med trål». Bakgrunnen for dette var
at det over noen år har utviklet seg et motsetningsforhold
mellom større autolinefartøy og mindre fartøy
om fiske på kysten og inne i fjordene.
Problemstillingen har gjennom årene blitt tatt opp av
enkeltfiskere og fiskeriorganisasjoner, og Norges Fiskarlag har
lagt ned et omfattende arbeid for å komme frem til frivillige
ordninger mellom fiskerne. Det ble således høsten
1990 fattet et vedtak i Norges Fiskarlag om en såkalt henstillingsavtale,
hvoretter de forskjellige fartøyene skulle informere hverandre
om hvor en hadde satt redskap. Dette var først og fremst ment
som et tiltak som skulle redusere potensielle redskapskonflikter,
men det ble også anbefalt for større linefartøy å unngå spesielle
områder som var utpekt som tradisjonelle for kyst-/fjordline.
Henstillingsavtalen har etter hvert fungert dårligere,
og det har vært et lite, men økende antall fartøyer som
ikke har etterlevd avtalen de senere årene. Norges Fiskarlag
satte derfor ned en ny gruppe i september 1998 for å drøfte
problematikken. Utvalget la frem sin innstilling i mars 1999. Her
foreslås det en hovedregel om at fartøy over 21,35 m
(70 fot) som fisker med line og har døgnkontinuerlig
drift, samt egning om bord, skal sette faststående line
utenfor grunnlinjene langs hele kysten. Det foreslås imidlertid
samtidig flere unntak fra denne hovedregelen.
Departementet har lagt til grunn at saltvannsfiskeloven i dag
ikke gir tilstrekkelig klar hjemmel til å fastsette slike
regler som ble varslet i Perspektivmeldingen og som er foreslått
fra Norges Fiskarlags side i utredningen av mars 1999. Et generelt
forbud mot fiske innenfor en gitt avstand fra grunnlinjene langs hele
kysten er i utgangspunktet et vesentlig større inngrep
i forhold til en gruppe enn å sette forbud mot fiske innenfor
klart definerte områder der det har vært konflikter
mellom ulike grupper. En generell grense som også vil omfatte
områder der det ikke har vært konkrete konflikter,
krever etter departementets mening en klar hjemmel i lov.
Forslaget innebærer en fullmaktsbestemmelse, hvor det
blir overlatt til departementet å fastsette de konkrete
reguleringer.
De høringsinstansene som har uttalt seg om lovspørsmålet
har i det vesentlige støttet forslaget om en ny bestemmelse
i saltvannsfiskeloven om områdebegrensninger for større
fiskefartøy. Norges Fiskarlag og Norsk Sjøoffisersforbund
har uttalt som sitt syn at loven allerede gir hjemmel for å gjennomføre
tiltak av den art som er foreslått fra Norges Fiskarlag.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling
Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth
og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, øystein Hedstrøm og Terje
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra
Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet,
lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, ser
at det over år har utviklet seg et motsetningsforhold mellom
større autolinefartøy og mindre fartøy
om fiske på kysten og inne i fjordene. Behovet for lovendring
er imidlertid ikke bare begrunnet i en ressurs- og arealkonflikt
mellom ulike fartøygrupper, men ivaretar også ressursvern
generelt og vern av lokale bestander spesielt.
Komiteen er kjent med at Norges Fiskarlag høsten
1990 fattet vedtak om en såkalt henstillingsavtale hvor
de forskjellige fartøyene skulle informere hverandre om
hvor en hadde satt redskap for å redusere potensielle redskapskonflikter,
samtidig som en anbefalte større linefartøy å unngå spesielle
områder som var utpekt som tradisjonelle for kyst og fjordline. Komiteen konstaterer
at et økende antall fartøy ikke har etterlevd
avtalen de senere årene.
Selv om Norges Fiskarlag mener at en havdeling kan gjennomføres
i medhold av § 4 i lov om saltvannsfiske, er komiteen på det
rene med at denne paragraf ikke kan benyttes for å opprette
grensedragning mellom fartøyer som fisker med samme redskap, da
intensjonen ved etableringen av denne bestemmelse var mindre områder.
Norges Fiskarlag er imidlertid opptatt av at myndighetene har
et tjenlig verktøy (lovhjemmel) slik at man kan iverksette
de områdebegrensninger som næringen ønsker.
Departementet hevder at man ikke kan løse hjemmelsspørsmålet
ved å fastsette regler for område etter område,
dersom summen av disse tiltakene til slutt utgjør en sammenhengende
grense langs kysten.
Komiteen er opptatt av at departementet
må legge til grunn at fremtidige forskrifter som utarbeides i
medhold av denne bestemmelsen, blir grundig drøftet med
næringens organisasjoner. Myndighetene må legge
spesiell vekt på de uttalelser og vurderinger som utøverne
gir, slik at en unngår at det oppstår nye konflikter
i andre områder.
Komiteen viser til uttalelse fra Norges Fiskarlag
om at denne bestemmelsen bare benyttes i de tilfeller hvor eksisterende
lovverk og forvaltning av våre fiskeressurser ikke er tilstrekkelig
ivaretatt gjennom kvotefastsetting. Komiteen sier
seg enig i dette.
Endelig vil komiteen gjøre oppmerksom
på at dersom det i fremtiden skal kreves at de større
fartøyene må fiske lenger ut fra kysten enn det
tilfellet er i dag, så må en være oppmerksom
på at dette kan få konsekvenser for beskatningsmønsteret
og beskatningsgraden for mange av de arter som beskattes. Sett i
forhold til inngåtte avtaler om biologisk mangfold, bør
en av denne grunn være svært restriktiv i bruken av
den foreslåtte fullmaktsbestemmelsen.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (generelle områdebegrensninger)
I
I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endring:
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Adgang til å drive fiske med større fartøy som nytter annet redskap enn trål
Departementet kan ved forskrift forby fiske med fartøy over en viss størrelse langs kysten innenfor grunnlinjene eller innenfor en linje trukket i en viss avstand fra grunnlinjene.
I forskrift etter første ledd kan det gis ulike bestemmelser
a) etter fartøyenes størrelse,
b) for ulike redskap,
c) for forskjellige tider av året,
d) langs ulike deler av kysten.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Oslo, i næringskomiteen, den 31. mai 2000
Morten Lund |
Terje Knudsen |
Kjell Opseth |
leder |
ordfører |
sekretær |