En rekke av endringsforslagene innebærer kun redaksjonelle
endringer, og har ingen administrative eller økonomiske
konsekvenser utover fordelene for aktørene ved likelydende
bestemmelser i lovene. Det er vanskelig å tallfeste de
fordelene både tilsynsetatene og tilsynsobjektene oppnår
ved denne forenklingen.
Det er i proposisjonen foretatt en nærmere omtale av økonomiske
og administrative konsekvenser av de foreslåtte endringene.
Når det gjelder forslaget til endring av brannvernloven § 25,
vil dette forslaget få konsekvenser for kostnadsfordelingen
mellom kommunene og eiere av tunneler, hvor den økonomiske
merbelastning for den økte risiko nå legges på eieren
i stedet for kommunen. Kravene til sikkerhet i tunnelene vil være
de samme, uansett hvem som bærer utgiftene. I denne sammenheng
vil det derfor stort sett være spørsmål
om hvilken offentlig etat, stat eller kommune som skal bære
utgiftene. Det er i dag 117 små kommuner i Norge hvor vegtunneler
er et risikoobjekt som setter høyere krav til beredskapen
enn kommunen ellers ville ha hatt. Ved røykdykkerinnsats
i tunneler hvor innrykningsveien kan være lang, er det
av sikkerhetsmessige årsaker nødvendig med røykdykkerutstyr
med lang brukstid. Gjennomsnittlig førstegangskostnad vil
utgjøre ca. kr 300 000 pr. kommune. Den
enkelte kommunes beredskapsbehov må vurderes før
man kan gå inn med pålegg om beredskapstiltak,
men dersom påleggshjemmelen brukes i sin fulle konsekvens
(det vil si i alle kommuner samtidig) vil den økonomiske
konsekvensen av forslaget anslås til ca. 36 millioner kroner. Departementet
vil bemerke at dette kostnadsanslaget kun knytter seg til innkjøp
og vedlikehold samt opplæring i bruk av røykdykkerutstyr,
og at det ikke er gjort kostnadsanslag for andre typer tiltak som
for eksempel vanntankvogn.
For direktoratet vil forslaget ha minimale økonomiske
konsekvenser. Departementet vil imidlertid påpeke at det
også etter gjeldende regelverk i praksis er slik at utbygger
og kommune finner hensiktsmessige løsninger.
Administrative konsekvenser er knyttet til saksbehandling hos
eier, kommune, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Kommunal-
og regionaldepartementet. En merbelastning vil være marginal
i forhold til arbeidet som allerede er knyttet til disse sakene.