Jeg viser til brev av 2. februar 2001, hvor Kommunalkomiteen
ber om departementets vurdering av dokument 8 forslag
fra representantene Karin Andersen og Magnhild Meltveit Kleppa.
Representantene har følgende forslag til ny § 50
nr.9:
Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til finansiering
av kjøp av aksjer til varig eie. Det kan kun tas opp lån
til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.
(Nåværende § 50 nr. 9 blir nr. 10)
Kommuneloven § 50 åpner for at kommunen kan ta
opp lån til en rekke formål; finansiering av investeringer
i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. De kan
videre ta opp lån til utlån til ideelle organisasjoner
som står for utførelse av velferdsoppgaver som
barnehager og sykehjem. Lån til utlån til næringsvirksomhet
(kommersiell virksomhet) er derimot forbudt. Ved lovendringen i
2000 skjedde det imidlertid en innskjerping på et område,
lån til kjøp av aksjer. Årsaken til dette
er at loven bør sikre en ansvarlig kommuneøkonomi,
lånefinansiert aksjekjøp vil normalt innebære
en risiko som kommunene ikke bør ta.
Det er her viktig å se på kommunenes oppgaver. Kommunene
skal ivareta svært viktige velferdsoppgaver for sine innbyggere;
som drift av skoler, banehager, eldreomsorg osv. Loven gir generell
adgang til å finansiere investeringer som er nødvendige
for å tilby velferdstjenester, enten dette skjer i egen
regi, eller ved utlån til ideelle organisasjoner.
Å finansiere et kommunalt tiltak med lån vil
alltid innebære en reduksjon i tjenestetilbudet over tid. Årsaken
til dette er at kommunen må dekke betaling av lån,
midler som i stedet kunne gå direkte inn i tjenestetilbudet.
Lånefinansiering av kraftaksjer kan føre til at
innbyggerne i en kommune kan gi neste generasjoner i kommunen en
stor gjeldsbyrde og som resultat av dette redusert tjenestetilbud.
Behovet for å finansiere kjøp av aksjer med
lån vil i hovedsak være knyttet til kjøp
av aksjer i selskaper hvor formålet er økonomisk
avkastning. Kraftselskaper som det særlig vises til i begrunnelsen
for lovforslaget, er et eksempel på slike selskaper. Kommuner og
fylkeskommuner oppretter også aksjeselskaper til ivaretakelse
av mer ordinære kommunale og fylkeskommunale oppgaver.
Nødvendig aksjekapital vil i slike tilfeller utgjøre
beskjedne beløp relatert til kommunens eller fylkeskommunens årlige
inntekter, og behov for lånefinansiering vil derfor ikke
være til stede. Som følge av at slike selskaper
kommuner/fylkeskommuner oppretter til ivaretakelse av mer
ordinære forvaltningsoppgaver normalt ikke drives med økonomisk
overskudd for øye, vil markedsprisen på aksjene være
svært lav. Lånefinansiering er dermed lite aktuelt
også ved omsetning av slike aksjer.
Når det gjelder aksjer i selskaper som driver med økonomisk
overskudd for øye, vil forholdet være at framtidig
forventet avkastning på aksjene er regnet inn i prisen
på aksjene. Forventninger om økte priser i det
markedet selskapet opererer, vil dermed være innberegnet
i prisen på aksjene. Selv om aksjene vil gi en årlig
avkastning må dette ses i forhold til de årlige lånekostnader
(renter og avdrag). Den økonomiske risikoen for kommunene
ligger i at framtidig avkastning blir lavere enn forventet. De årlige
lånekostnader vil da overstige avkastningen med den følge
at det må skjæres på andre utgifter.
Ved store lånebeløp kan bortfall av årlig
avkastning på aksjene innebære betydelige nedskjæringer.
Kraftmarkedet ble i 1990 deregulert og det skjer nå en
restrukturering hvor kommune , fylke og landegrenser
blir uten betydning. Kraftselskapene drives med økonomisk
overskudd for øye. Som følge av dette vil det
ikke vare mulig å si noe om de langsiktige tendensene i
kraftbransjen. Selv om vi forutsetter at kraftbransjen som helhet
vil øke i verdi, vil ikke alle kraftverk gå med
overskudd i framtiden. Nasjonal og internasjonal konkurranse, endringer
i rammevilkår eller andre mer uforutsette årsaker
kan føre til at aksjene får liten eller ingen
verdi. Konsekvensen kan være at kommunen ikke lenger vil
være i stand til å ivareta primæroppgavene
overfor sine innbyggere.
Kommunelovens regler om økonomisk forvaltning bør
bidra til en sunn og god økonomistyring i kommunene. Med
en god økonomisk styring vil kommunene sikre et stabilt
velferdstilbud på kort og lang sikt. Departementet mener
at lånefinansierte kjøp av aksjer i praksis vil
tilføre kommunen for stor risiko.
Departementet ønsker ikke å hindre at kommuner som
har egne midler til dette, kjøper aksjer i kraftmarkedet.
Forskjellen i forhold til et lånefinansiert kjøp vil
imidlertid være at kommunen ikke har rente og avdragsutgifter
på et lån å ta hensyn til, og derfor
er robust dersom avkastningen på aksjer uteblir.
Lovteknikk:
Kommuneloven angir lovlige låneformål. Det foreslås
i forslaget at lån til kjøp av aksjer skal være tillatt
dersom det skjer til «varig eie». Dermed knyttes lovligheten
av et låneopptak til framtidige disposisjoner, eller rettere
sagt begrensninger i disposisjoner. Etter vår mening vil
forslaget etter sin ordlyd hindre kommuner fra å selge
aksjer dersom de opprinnelig ble finansiert ved opptak av lån.
En slik oppbinding av framtidige kommunestyrer anses uheldig og
det er tvilsomt om en slik sterk binding er mulig innenfor gjeldende
lov. Ved en evt. lovendring bør det derfor vurderes å ta
bort formuleringen «til varig eie». Det vil antakelig
være tilstrekkelig å stille krav om at tiltaket
skal være ført opp i budsjettet, jf. forslaget
annet punktum, for å skille kjøpet fra ordinær
forvaltning av overskuddslikviditet. På den annen side
vil en ut fra lovteksten ikke kunne skille mellom kjøp
av aksjer i et kraftselskap og kjøp av aksjer i et hvilket
som helt selskap som er notert på norske eller utenlandske
børser. At det ikke er mulig å operasjonalisere
slike skiller i lovverket, er medvirkende til at departementet fraråder å foreta
de foreslåtte endringer i loven. I tillegg kommer den risiko
for kommuner ved kjøp av aksjer blant annet i kraftsel
kaper som er beskrevet over, som departementet vektlegger.