I avsnitt 1.1.1 i Ot.prp. nr. 94 (2000-2001) oppsummeres departementets
forslag.
I avsnittene 1.1.1 og 1.1.2 i proposisjonen omtales bakgrunnen
for beskatningshjemmelen i skatteloven § 2-5 første
ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a. I avsnitt 1.1.3 i proposisjonen
gjøres det rede for departementets oppfatning av hvordan
gjeldende beskatningshjemmelen er å forstå.
Departementet er oppmerksom på at det blant enkelte
aktører har dannet seg en oppfatning om at organisering
av eierskap i kraftvirksomhet via holding/eierselskaper
for kraftforetak/operativselskaper i bransjen, vil medføre
at kommunenes realisasjon av aksjer/andeler i eierselskapet
ikke vil være omfattet av skatteplikten etter skatteloven § 2-5. «Virksomheten» hevdes
da å foregå bare i datterselskapet, ikke i morselskapet.
På denne bakgrunn presiserte departementet sin oppfatning
av spørsmålet om kommuners skatteplikt ved realisasjon
av aksjer/andeler i holding/eierselskaper i en
uttalelse til Skattedirektoratet av 6. april 2001.
Etter departementets oppfatning bør uttalelsen av 6. april
d.å. følges opp med forslag om klargjørende lovendring
så snart som mulig. Flere kommuner er for tiden i forhandlinger
om mulig realisasjon av eierandeler i holding/eierselskap
i bransjen, og har behov for avklaring. Det foreslås derfor
at de utgangspunkter som er angitt i avsnitt 1.1.3 i proposisjonen
som gjeldende rett om hvordan beskatningshjemmelen er å forstå,
inntas ved en klargjørende endring av skatteloven § 2-5.
Under henvisning til gjennomgangen i avsnitt 1.1.3.1 i proposisjonen
foreslås presisert at beskatningshjemmelen omfatter aksjer/andeler
i alle typer selskaper som er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven § 2-2
første ledd, herunder interkommunale DA. Beskatningshjemmelen
kan ikke tolkes slik at den bare omfatter aksjer/andeler
i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og «likestilt selskap»,
men ordlyden bør rettes opp.
Under henvisning til gjenomgangen i avsnitt 1.1.3.2 i proposisjonen
foreslås presisert at utgangspunktet for vurderingen av
om kommunen eier aksjer/andeler i kraftforetak, skal relatere
seg til tidspunktet for kommunens erverv av aksjene/andelene.
Vurderingen av om dette kriterium er oppfylt relaterer seg ikke
til tidspunktet for realisasjon av aksjene slik ordlyden kan tyde
på. Sterke formålsbetraktninger tilsier at ordlyden
må tolkes slik og at uttrykket «driver virksomhet» i
skatteloven § 2-5, i denne sammenheng må tolkes
slik at det kan ha en bredere, konsernovergripende betydning enn
den tradisjonelt skatterettslige. Hvor kommunenes opprinnelige eierskap
direkte i kraftforetak (som er egne skattesubjekter) senere er blitt
undergitt omorganiseringer/virksomhetsomlegginger som innebærer
at kraftforetaket ikke lenger selv driver operativ virksomhet slik
at det er å anse som kraftforetak, vil selskapet fortsatt
anses for å drive den tidligere kraftrelaterte virksomhet.
Kommunenes aksjer/andeler i foretaket vil fortsatt være
omfattet av beskatningshjemmelen.
Kommunenes opprinnelige eierandeler direkte i kraftforetaket
kan på grunn av omorganiseringer i det underliggende selskap
ha blitt/bli erstattet av aksjer/andeler i overtakende
selskap ved omorganiseringen. Kriteriene for skatteplikt vil fortsatt
hefte ved slike vederlagsaksjer/andeler.
Under henvisning til gjennomgangen i avsnitt 1.1.3.3 i proposisjonen
foreslås presisert at beskatningshjemmelen også vil
omfatte kommunalt eide eierandeler i foretak som etter tidspunktet
for kommunens erverv av eierandelene blir å anse som kraftforetak.
Denne tolkning følger direkte av gjeldende ordlyd i skatteloven § 2-5,
men foreslås presisert.
Under henvisning til avsnitt 1.1.3.6 i proposisjonen foreslås
presisert at beskatningshjemmelen generelt vil omfatte kommuners
aksjer/andeler i selskap som på ervervstidspunktet
eller senere eier aksjer/andeler direkte eller indirekte
i kraftforetak.
Det vises til forslag om endring i skatteloven § 2-5
første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a.
Ovenstående utgangspunkter må etter departementets
oppfatning anses som gjeldende rett. Den tilsvarende presiserende
lovendring foreslås således satt i kraft straks.
Lovendringen vil få betydning for vurderingen av om kommuners
realisasjon av aksjer vil utløse gevinstbeskatning eller
adgang til tapsfradrag, uansett når aksjene/andelene
måtte være ervervet. Lovendringen vil for eksempel
få betydning for vurderingen av skatteplikten ved eventuell
realisasjon av kommuners vederlagsaksjer/andeler mottatt
ved omorganisering gjennomført i tidligere år.
Departementet foreslår imidlertid at lovendringen gis
virkning fra og med inntektsåret 2001, det vil si for kommuners
og fylkeskommuners realisasjon av aksjer/andeler som foretas
i 2001 eller senere år. Uansett om det skulle bli hevdet
at presiseringen reelt sett innebærer en skjerpelse, vil
dette være uproblematisk i forhold til tilbakevirkningsforbudet
i Grunnloven § 97. Departementet vil for øvrig
overfor ligningsmyndighetene anbefale at lovendringen ikke bør
medføre at man tar opp spørsmål om endring
av ligningen for kommuners eventuelle realisasjon av eierandeler
i tidligere år.
Departementet forutsetter for øvrig at overgangsregelen
til tidligere skattelov § 26 bokstav c vil ha
det samme virkeområdet som er angitt i avsnitt 1.1.3.5.
i proposisjonen. Det vil si at også kommuners eierandeler
i holding/eierselskaper for kraftforetak som etter forutgående
omorganiseringer måtte være etablert pr. 1. januar
1997, vil omfattes av overgangsregelen. Etter departementets oppfatning
er det likevel ikke påkrevet med noen presiserende endring
av overgangsregelen nå. Som forutsatt foran legges det
til grunn at anvendelse av overgangsregelen i praksis vil være
basert på den angitte forståelse av skatteloven § 2-5
samt at tilsvarende tolkningsspørsmål bare vil
være aktuelle i et fåtall tilfeller.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig
Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende,
Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv
Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet,
Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og
forslag til endring av skatteloven § 2-5 første
og annet ledd.
De forslag om presisering av beskatningshjemmelen som er omtalt
foran, angir hovedpunktene og ytterpunktene for beskatningshjemmelen.
Som angitt i avsnitt 1.1.3.7 i proposisjonen kan det imidlertid
oppstå tilfeller hvor de formålsbetraktninger
som i utgangspunktet gjør seg gjeldende ved fastlegging
av gjeldende rett, likevel bør tillegges svakere gjennomslagskraft.
Departementet har på det nåværende
tidspunkt ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke typetilfeller
det kan være aktuelt å avgrense mot skatteplikt
ved realisasjon. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å foreslå at
det innføres en forskriftshjemmel hvoretter departementet
kan gi regler om den nærmere avgrensning av beskatningshjemmelen.
Det presiseres at forskriftshjemmelen bare kan nyttes til regulering
av spørsmål om begrensning av beskatningshjemmelen, ikke
til utvidelse av denne.
Departementet viser til forslag til nytt tredje ledd i skatteloven § 2-5.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til skatteloven § 2-5 nytt
tredje ledd.
Etter ikrafttredelsen 1. janaur 2001 av eigedomsskattelova § 8
for anlegg for produksjon av elektrisk kraft er det ligningsmyndighetene
som skal fastsette skattegrunnlaget for kraftanlegg. Etter lov 23. juni 2000
nr. 8 om mellombels tillegg til eigedomsskattelova og etter eigedomsskattelova § 8
A-4 er ligningslovens bestemmelser om fastsettelse og klage over fastsettelser
gitt anvendelse så langt det passer. Etter ligningsloven
har kommunene ikke klagerett over fastsettelse av skattegrunnlaget,
i motsetning til etter systemet i eigedomsskattelova. Kommunene
er således henvist til å anmode ligningsmyndighetene
om overprøving av vedtak som er truffet, jf. ligningsloven § 9-5
nr. 1.
Etter ligningsloven § 11-2 kan kommunene prøve vedtakene
ved søksmål, forutsatt at søksmål
reises innen fire måneder etter at «ligningsavgjørelsen
ble truffet». Dette har aktualisert spørsmålet
om hvilken ligningsavgjørelse som er utgangspunktet for
firemånedersfristen. I brev fra Finansdepartementet til
Skattedirektorat 26. februar 2001 (gjengitt i avsnitt 1.2.1
i proposisjonen) uttales det blant annet:
«Departementet legger m.a.o. til grunn at dersom kommunenes
anmodning om overprøving av verdsettelser eller kommunefordelingsvedtak
for skatteåret 2001 blir tatt opp til realitetsvurdering,
vil søksmålsfristen etter ligningsloven § 11-2
nr. 2 løpe fra det tidspunkt den kompetente ligningsmyndighet
tar stilling til om anmodningen skal medføre endring av
de tidligere vedtak eller ikke.»
Etter departementets oppfatning kan den tolkning av utgangspunktet
for søksmålsfristen etter ligningsloven § 11-2
nr. 2 som det er gitt uttrykk for i brevet til Skattedirektoratet
av 26. februar 2001, anses som gjeldende rett. Overholdelse
av lovbestemte søksmålfrister er imidlertid en
prosessforutsetning som det tilligger domstolene å håndheve.
Finansdepartementet har ikke myndighet til å instruere
domstolenes lovanvendelse på dette punkt.
For å unngå tvil eller tvist om lovforståelsen,
foreslår departementet at det inntas en presisering om
dette i loven.
Departementet viser til forslag til nytt annet punktum i ligningsloven § 11-2
nr. 2. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til ligningsloven § 11-2
nr. 2 nytt annet punktum.
Bakgrunnen for reglene i eigedomsskattelova § 8 A-1
første og tredje ledd og departementets forståelse av
disse er omtalt i avsnitt 1.3.1 og 1.3.2 i proposisjonen.
Etter departementets oppfatning må eigedomsskattelova § 8
A-1 tolkes slik at første og tredje ledd gjelder kraftanlegg
med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000
kW satt i drift pr. 1. januar 2000. Særregelen
i eigedomsskattelova § 8 A-1 fjerde ledd gjelder
bare kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt under 1000
kW satt i drift pr. 1. januar 2000.
Departementet har avgitt en uttalelse av 9. april 2001
til Sogn og Fjordane fylkesskattekontor om departementets forståelse
av eigedomsskattelova § 8 A-1 første
og tredje ledd og av den tilhørende forskrift 20. desember
2000 §§ 2 og 3. Departementet finner imidlertid
at det ikke er heldig at lovteksten blir stående med en
så vidt uklar utforming, og foreslår en presisering
av nevnte bestemmelser.
På denne bakgrunn legger departementet frem forslag
om å presisere eigedomsskattelova § 8
A-1 første og tredje ledd slik at det uttrykkelig fremgår
at reglene gjelder kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt
på eller over 1000 kW.
Departementet viser til forslag om endring i eigedomsskattelova § 8
A-1 første ledd første og siste punktum samt § 8
A-1 tredje ledd første punktum. Det foreslås at
endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret
2001.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til endringer i eigedomsskattelova § 8 A-1.
Skatteloven § 19-2 fjerde ledd bestemmer at
for inntektsåret 2000 skal formue i kraftverk som har vært prosentlignet
før 1. januar 1997 fastsettes ved at brutto salgsinntekter
for året 2000 «settes til gjennomsnittet av årlig
brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold
til bestemmelsene i § 18-3 annet ledd».
Dette er en overgangsregel som trådte i kraft den 1. januar
2000 ved ikrafttredelsen av skatteloven 26. mars 1999 nr.
14.
Skatteloven § 18-5 er den alminnelige regel
for verdsettelse av formue i kraftanlegg, herunder kraftverk. Etter
bestemmelsens første ledd slik den lyder etter lovendring
sist av 23. juni 2000, skal brutto salgsinntekter fastsettes
etter «bestemmelsen i annet ledd, fratrukket kostnadene
som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr.
2 (...)».
Ordlyden i de to verdsettelsesbestemmelsene står her
i motstrid til hverandre. Grunnen til dette er at det ved endringen
av skatteloven § 18-5 av 23. juni 2000, ikke
ble foretatt noen tilsvarende endringer i § 19-2 fjerde
ledd.
For å unngå misforståelser ved tolkning
av lovens bestemmelser og av hensyn til konsekvens mellom reglene
i skatteloven, er det departementets vurdering at § 19-2
fjerde ledd bør oppheves.
Departementet viser til forslag om opphevelse av skatteloven § 19-2
fjerde ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til opphevelse av skatteloven § 19-2 fjerde
ledd.