Bakgrunn for endringsforslagene

Ved lov 19. januar 2001 nr. 6 fikk § 7 følgende ordlyd:

«Ingen annan enn veterinær kan gjera kirurgisk inngrep eller setja i verk medisinsk behandling av dyr når det er grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kan føre til liding for dyret. Er det grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kjem til å gjera dyret mykje vondt, skal veterinæren nytta heil eller lokal svæving om ikkje medisinske grunnar er til hinder. Ein som ikkje er veterinær, kan likevel kastrera gris som ikkje er meir enn ei veke gamal og utan å svæva dyret. Den som kastrerar gris, skal gå gjennom opplæring slik departementet bestemmer.

Departementet kan i føresegn krevje at kastrasjon av gris under ei veke skal utførast av veterinær ved bruk av svæving.»

Under behandling av loven fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak til Regjeringen (vedtak nr. 187-2000):

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme lovforslag som skal inneholde forbud mot kastrering av gris. I en overgangsperiode, fra det nye lovforslaget blir vedtatt og frem til totalforbudet trer i kraft, skal det kun være veterinær som kan forestå kastrering av gris. Det må også legges til grunn at det ikke skal være unntak fra bestemmelsen om å nytte bedøvelse ved kirurgiske inngrep på gris og andre dyr hvor inngrepet kan påregnes å gjøre «mykje vondt».»

Anmodningsvedtaket fra Stortinget oppfattes slik at departementet blir bedt om å utrede de praktiske og økonomiske konsekvenser av at det innføres et forbud mot kastrering av gris og at det ut fra dette fastsettes en realistisk frist for når forbudet eventuelt kan innføres. Når det gjelder kravet om at veterinær skal kastrere gris ved bruk av bedøvelse, oppfattes det slik at det er et krav fra Stortingets side at dette blir innført i overgangsperioden frem til et eventuelt forbud kan tre i kraft.