Det har vært reist spørsmål ved om
en omdannelsesadgang for sparebanker vil svekke grunnfondsbevisets
stilling, og om i så fall en omdannelsesadgang på sikt
vil føre til at sparebanker som i utgangspunktet ikke ønsker å omdanne
seg blir tvunget til å gjøre dette for å hente
inn egenkapital til konkurransedyktige vilkår.
Departementet vil bemerke at utbytteskatten er vedtatt fjernet
fra og med inntektsåret 2002.
Etter skatteloven § 4-12 sjette ledd, slik
bestemmelsen lyder i dag, skal grunnfondsbevis formuesverdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Dersom kursen
ikke er notert eller kjent, settes formuesverdien til antatt salgsverdi.
Som et tiltak for å styrke grunnfondsbevisenes stilling
foreslår departementet å endre skatteloven § 4-12
sjette ledd, slik at grunnfondsbevis skal verdsettes til 65 pst.
av kursverdien 1. januar i ligningsåret, eller 65
pst. av antatt salgsverdi 1. januar i ligningsåret
dersom kursen ikke er notert eller kjent. Dette gir skattemessig
likestilling med aksjer i norske selskaper som ikke er notert på hovedlisten
ved Oslo børs.
Den foreslåtte endringen gjelder ikke bare grunnfondsbevis
i sparebanker, men også grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper,
kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak.
Endringen antas å ha små administrative konsekvenser.
Provenytapet anslås på usikkert grunnlag til om
lag 25 mill. kroner.
Lovendringen bør tre i kraft fra kommende budsjettår,
det vil si fra og med inntektsåret 2003.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4-12.
Sparebankforeningen har i tråd med Banklovkommisjonens
forslag i NOU 1998:14 foreslått å åpne
for at grunnfondsbeviseierne kan velge inntil 40 pst. av forstanderskapet
i en sparebank. Departementet slutter seg til forslaget. Det antas
at en slik styrking av grunnfondsbeviseiernes representasjonsrett
vil kunne styrke grunnfondsbevisets stilling. Det vises til foreslått
endring i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår ikke andre endringer i reglene
om sammensetningen av forstanderskapet. Dette innebærer
bl.a. at de ansatte i banken velger blant de ansatte en fjerdedel
av forstanderskapets medlemmer, samt at forstanderskapet skal ha
like mange medlemmer valgt av sparebankens innskytere og av kommunestyret,
jf. sparebankloven § 8 annet ledd.
Forholdet mellom grunnfondsbeviskapitalen og den "eierløse"
kapitalen i en sparebank er nærmere regulert i forskrift
om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper. Det følger av forskriften at en sparebank
ikke kan utdele en større andel av utbyttet til grunnfondsbeviseierne
enn det som følger av grunnfondsbeviseiernes andel av bankens
ansvarlige kapital. Den overskytende del tilføres bankens
eierløse kapital eller deles ut til allmennyttige formål.
Dette kravet er begrunnet i at det ikke skal bli noen forfordeling
av grunnfondsbeviseierne på bekostning av den
eierløse kapitalen. Sparebankforeningen foreslår å fjerne
denne begrensningen på adgangen til å utdele utbytte
til grunnfondsbeviseierne.
En slik endring forutsetter i tilfellet en forskriftsendring.
Forslaget reiser prinsipielle betenkeligheter, siden det vil kunne
innebære at grunnfondsbeviseierne begunstiges på bekostning
av bankens eierløse kapital. Departementet vil imidlertid
vurdere spørsmålet nærmere.
For øvrig viser departementet til forslaget om å tillate
at sparebanker deler ut inntil 25 pst. av overskuddet til allmennyttige
formål, i motsetning til dagens 10 pst. grense. En slik økning
vil kunne føre til at banker som ikke omdanner seg lettere
kan tilpasse seg en ønsket kapitalstruktur.
Komiteen er nøgd med atdepartementet
har føreslege fleire tiltak for å styrkja grunnfondsbevisa
si stilling. Komiteen sluttar seg til forslag til
sparebanklova § 8 andre led femte punktum og fjerde
led tredje punktum og til skattelova § 4-12 sjette
led med føresegner for iverksetjing.
Komiteen har elles merka seg at departementet vil
vurdera nærare forslaget frå Sparebankforeningen om
endring av reglane for utbyttefordeling i grunnfondsbevisføresegna. Komiteen vil
her peika på at det er viktig at rammevilkåra
for grunnfondsbevis vert utforma slik at dei framstår som
eit reelt alternativ til aksjar, når det gjeld eigenskapar
som eigenkapitalinstrument. Komiteen legg til grunn
at departementet vurderer forslaget også i lys av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det er viktig at sparebanker som ikke ønsker omdanning
til aksjeselskap ikke blir tvunget til å gjøre
dette for å hente inn egenkapital på konkurransedyktige
vilkår. Det er derfor viktig at grunnfondsbeviset opprettholder
og styrker sin stilling som egenkapitalinstrument. Disse
medlemmer mener at de tiltakene som nå er satt
i verk for å styrke grunnfondsbevisenes stilling vil være
tilstrekkelige, men vil påpeke at bare erfaring med tiltakene
over tid kan avgjøre om dette er tilfellet. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen følge nøye
med i utviklingen i sparebankmarkedet i tiden framover, og ta initiativ
til ytterligere tiltak for å styrke grunnfondsbevisenes
stilling dersom det skulle vise seg nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til avsnitt 1.2.
Når Gjensidige NOR som Norges nest største
finanskonsern omdannes til aksjeselskap, betyr det en kraftig svekkelse
av grunnfondsbevisenes betydning som egenkapitalinstrument. I lys
av dette mener disse medlemmer det er god grunn til å stille
spørsmålstegn ved om de forslagene Regjeringen
fremmer for å styrke grunnfondsbevisene er tilstrekkelige.
Disse medlemmer understreker at dette er helt
avgjørende dersom ikke omdanningsadgangen skal gi en bølge
av omdanninger blant sparebankene, med påfølgende
restrukturering av også denne delen av banknæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til sine respektive
merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere
styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke
omdannede sparebanker."