Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4, lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader, lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (omorganisering av Statens vegvesen)

Til Odelstinget

1. Samandrag

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i veglov 21. juni 1963 nr. 23, vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4, lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader, lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77.

Bakgrunnen for lovforslaget er nødvendige endringer i lovverket etter ny organisering av Statens vegvesen. Det vises til omtale av saken i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Forslaget om ny organisering ble bifalt av Stortinget 13. desember 2001. Den nye organisasjonen skal være operativ fra 1. januar 2003.

Et større effektiviserings- og omstillingsprosjekt Statens vegvesen ble startet på slutten av 90-tallet. Den overordnede målsettingen er å effektivisere virksomheten ved å redusere administrative kostnader og overføre disse midlene til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet og tiltak i trafikken.

Regjeringen har i St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts- og regionalpolitikken, St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet, konkretisert nærmere enkelte foreløpige konsekvenser og resultater knyttet til ovennevnte arbeid.

Resultatet av behandlingen ble at dagens 19 vegkontor skal erstattes med 5 regionkontor og ca. 30 distriktskontorer innenfor regionene. Plasseringen av regionkontorene ble vedtatt av Samferdselsdepartementet 5. februar 2002. Inndelingen vil gi mer naturlige transportregioner.

Det er et klart mål med omorganiseringen å sikre en organisasjon som har god resultatoppnåelse med god og riktig kvalitet på tjenestene. Samtidig skal publikum, kommuner og fylkeskommuner fortsatt møte en desentralisert organisasjon.

Omorganiseringen innebærer en organisering med Vegdirektoratet som hovedkontor som i dag, regioner med regionkontor og vegkontor innenfor den enkelte region, samt trafikkstasjoner.

Omorganiseringen av Statens vegvesen innebærer at den myndigheten som nå ligger hos vegkontoret blir lagt til regionkontoret. Begrepene "vegkontor" og "vegsjef" foreslås derfor endret til "regionvegkontor" og "regionvegsjef", jf. § 10. Dagens vegkontor endrer navn til "distriktsvegkontor". Departementet presiserer at regionvegkontoret og distriktsvegkontorene med underliggende enheter tilhører samme forvaltningsnivå.

Vegloven § 9 er den sentrale bestemmelsen om vegmyndighetene. Bestemmelsen åpner også for delegasjon. Med hjemmel i loven § 9 er det delegert myndighet fra Samferdselsdepartementet/Vegdirektoratet til dagens vegkontor. På samme måte er det delegert myndighet fra fylkeskommunen til dagens vegkontor.

Den gjennomgående endringen i loven vil også omfatte ordlyden i disse delegasjonsvedtakene. Dette for å opprettholde hensikten med delegasjonen.

Det foreslås samtidig en begrepsmessig opprydding, jf. proposisjonens punkt 4, Merknader til de enkelte paragrafer.

Vegloven § 19 slår fast at staten skal finansiere den felles vegadministrasjonen i fylkene. Dette gjelder både de sentrale og de lokale enhetene. Omorganiseringen av Statens vegvesen skal ikke endre på dette.

Lovforslagene er kun av teknisk karakter og har derfor ikke vært sendt på alminnelig høring.

1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

En organisering av Statens vegvesen i fem regioner vil etter Samferdselsdepartementets vurdering føre til større effektivitet. Forslaget innebærer en vesentlig mer desentralisert organisasjon enn i dag. I forhold til dagens organisering vil dette gi større fleksibilitet i oppgavefordeling og beslutningsnivå. IKT-baserte tjenester og offentlige servicekontorer vil bli brukt som et aktivt virkemiddel for en modernisering av offentlig forvaltning og en mer desentralisert tjenesteyting.

Lovendringen forutsetter at det blir foretatt endringer i forskriftsverket til vegtrafikkloven og vegloven.

2. Komiteen sine merknader

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Bjørgulv Froyn, Martin Kolberg, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, har merka seg at bakgrunnen for lovforslaget er nødvendige endringar i lovverket etter ny organisering av Statens vegvesen.

Komiteen sluttar seg til lovforslaget.

Komiteen vil elles vise til sine merknader i innstilling til St.prp. nr. 60 (2001-2002) når det gjeld omorganisering av Statens vegvesen og omdanning av produksjonsverksemda i Statens vegvesen.

3. Komiteen si tilråding

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

vedtak til lov

om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4, lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader, lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (omorganisering av Statens vegvesen)

I

I veglov 21. juni 1963 nr. 23 gjøres følgende endringer:

§ 10 skal lyde:

Landet skal vere inndelt i regionar. I kvar region skal det vere eit regionvegkontor under leiing av ein regionvegsjef.

Regionvegsjefen hører under Vegdirektoratet i saker som gjeld riksvegar, og under fylkeskommunen i saker som gjeld fylkesvegar.

Kongen gir nærare føresegner om korleis regionvegkontoret skal vere organisert, og om kva styringsområde det skal ha, og kan då fastsette kor mange veganlegg eit regionvegkontor skal planlegge og gjennomføre. Kongen gir instruks for regionvegsjefane.

I følgende bestemmelser skal uttrykket «vegkontor» og «vegsjef» endres til «regionvegkontor» og «regionvegsjef»:

§§ 9 første og annet ledd, 30 tredje ledd, 31 femte ledd, 32 annet ledd, 33 femte ledd, 34 annet ledd, 36 annet ledd, 37 annet ledd, 40 tredje ledd, 41 første ledd, 42 annet ledd, 43 fjerde ledd, 48 sjette ledd og 51 annet ledd.

II

I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 gjøres følgende endringer:

§ 11 skal lyde:

Kongen gir regler om adgang til å fravike det som er fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9 for fører av utrykningskjøretøy, fører av kjøretøy i polititjeneste og fører av vegarbeidsmaskin eller annet kjøretøy som nyttes til arbeid på eller ved veg. Det samme gjelder for fører av kjøretøy i regionvegkontorets tjeneste og offentlig parkeringskontrolltjeneste.

§ 36a annet ledd skal lyde:

Når kjøretøy påtreffes med overlast som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller regionvegkontoret ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr er betalt eller sikkerhet for betalingen er stilt. Paragraf 31 a, fjerde ledd, gjelder tilsvarende for gebyr for overbelastning.

§ 39 sjette ledd skal lyde:

Politiets vedtak etter tredje, fjerde og femte ledd i denne paragraf kan påklages til departementet. Re­gionvegkontorets og politiets vedtak om bruksnekting etter § 36 nr. 1 og § 36 nr. 2 bokstavene a og b kan påklages til Vegdirektoratet. Politiets bruksnekting etter § 36 nr. 2 bokstavene c og d, § 36 nr. 4 og § 36 nr. 5 kan påklages til departementet.

I følgende bestemmelser skal uttrykket «vegkontoret» endres til «regionvegkontoret»:

§§ 10 første ledd, 19 første og tredje ledd, 36 nr. 1 og nr. 3.

I følgende bestemmelser skal uttrykket «vegsjefen» endres til «regionvegkontoret»:

§§ 4 annet ledd, 6 annet ledd og 7 annet ledd.

III

I lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Berre verkstad som er godkjend av regionvegkontoret, har høve til å utføre reparasjons- og vedlikehaldsarbeid samt påbyggingsarbeid på

a) bil,

b) motorsykkel, unnateke moped,

c) traktor som er konstruert for ein fart av 50 km/t eller meir,

d) motorreiskap som er konstruert for ein fart av 50 km/ t eller meir,

e) tilhengjar med brems til motorvogn som er nemnd ovanfor.

IV

I lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel gjøres følgende endringer:

§ 19 nr. 1 skal lyde:

Førar av motorvogn eller farty i løyvepliktig transport eller løyvefri eigentransport, skal på kvar einskild transport ha med seg dei legitimasjonane som det er fastsett at han skal syne fram når det vert ført kontroll av politiet, regionvegkontoret, eller annan offentleg tenestemann som departementet gjev rett til å føre kontroll etter denne lova.

§ 25 nr. 1 skal lyde:

Politiet, regionvegkontoret og andre som har mynde til å føre kontroll etter denne lova, kan for så lang tid som det vert funne naudsynt, forby bruken av køyrety som vert nytta til transport av personar eller gods utan påbode løyve eller anna godkjenning etter lova.

V

I plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 gjøres følgende endring:

§ 28-1 nr. 2 tredje punktum skal lyde:

For reguleringsplaner som gjelder riks- og fylkesveg kan mindre vesentlige endringer som følge av tekniske forhold i gjennomføringsperioden gjøres av regionvegkontoret.

VI

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 4. juni 2002

Petter Løvik Oddbjørg Ausdal Starrfelt Geir-Ketil Hansen
leiar ordførar sekretær