1. Sammendrag

Departementet har våren 2002 fremmet to lovproposisjoner som gjelder Kvalitetsreformen. I den ene, Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), foreslås endringer i lov om universiteter og høgskoler. I den foreliggende foreslås de endringer i privathøyskoleloven som er nødvendige for at også de private høyskolene kan sette i gang innføringen av Kvalitetsreformen fra høstsemesteret 2002. Departementet vil i løpet av 2002 starte arbeidet med ett felles lovverk for statlige og private institusjoner, jf. Stortingets vedtak 12. juni 2001 og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen. Hensikten med å dele lovprosessen i to er å ha et nødvendig regelverk klart til høstsemesteret 2002.

De endringer departementet nå foreslår i privathøyskoleloven holder seg innenfor rammen av en høringsrunde på nyåret 1999. Høringsutkastet var en oppfølging av Stortingets vedtak om å få seg forelagt et tillegg til privathøyskoleloven der adgang til å bruke betegnelsen universitet og vitenskapelige høyskoler var regulert som for statlige institusjoner.

Departementet vil i tiden fram til det foreligger én felles lov for statlige og private utdanningsinstitusjoner legge til rette for at private høyskoler kan innføre også de elementene i Kvalitetsreformen som ikke blir omtalt i den foreliggende proposisjonen. Departementet har allerede lagt til rette for overgang til ny gradsstruktur. Dette lar seg gjøre delvis innenfor gjeldende lov og delvis uten formelle lovbestemmelser. Overgang til nytt karaktersystem, overgang fra vekttall til studiepoeng, nye bredde- og dybdekrav, treårige studieløp og innføringen av utdanningsplaner lar seg gjennomføre uten lovendringer. Eventuelle lovpålegg på disse områdene for private høyskoler vil bli vurdert i forbindelse med forslaget til ny felles lov.

Departementet går i tråd med Kvalitetsreformen inn for større grad av faglig frihet og ansvar for private høyskoler og for størst mulig likeverdighet i behandlingen av offentlige og private høyere utdanningstilbud. Departementet åpner for akkreditering av private høyere utdanningsinstitusjoner. Med en slik ordning vil enkelte private høyskoler kunne få en godkjenning av institusjonen som sådan, og ikke bare godkjenning av enkeltstudier som i dag. Dette vil også åpne for å gi private høyskoler utvidede faglige fullmakter med større grad av egenforvaltning. Private høyskoler som oppnår slik akkreditering, kan gis rett til å bruke betegnelsene akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet. Kriteriene for akkreditering skal være de samme som for statlige institusjoner. Samtidig foreslås en lovhjemmel for å verne disse betegnelsene.

Søknader om akkreditering av private høyskoler behandles av det tidligere foreslåtte uavhengige akkrediterings- og evalueringsorganet for høyere utdanning, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). Det vil etter departementets forslag fortsatt være adgang til å søke eksamensrett og statstilskudd for enkeltstudier. Departementet går videre inn for at dette organet skal få den myndighet som pr. i dag ligger i departementet, til å tildele eksamensrett for enkeltstudier.

Departementet foreslår å lovfeste rettigheter og plikter for studenter ved private høyskoler. Hensikten er å sikre likhet med statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder myndighet til å utestenge studenter fra praksis i visse utdanninger dersom de er siktet, tiltalt eller dømt for visse lovbrudd, foreslås en tilsvarende hjemmel som for universiteter og statlige høyskoler. Flere private høyskoler har uttrykt ønske om slik lovhjemmel.

Departementet har i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) foreslått endringer knyttet til studentenes fysiske arbeidsmiljø, tilrettelegging for studenter med særskilte behov og opprettelse av en ordning med utdanningsplaner. Siden dette ikke var en del av høringen i 1999, foreslår departementet ikke tilsvarende endringer i privathøyskoleloven. Departementet forutsetter likevel at private høyskoler følger opp disse elementene i Kvalitetsreformen også i tiden fram til et nytt felles lovverk foreligger. Departementet har imidlertid gjennomgått privathøyskoleloven for å sikre parallellitet med lov om universiteter og høgskoler der det er forskjeller som skyldes utakt i tid. Dette gjelder særlig studentenes rettigheter og plikter og studentenes innflytelse på egen læringssituasjon. Forslaget om å endre lovens navn til privathøyskoleloven har også sin bakgrunn i ønsket om parallellitet mellom de to lovene.

Departementet er i gang med å utvikle et nytt finansieringssystem for privathøyskoleutdanning i retning av modellen for statlige institusjoner og redegjør i proposisjonen kort for sine vurderinger i den forbindelse. Departementet viser til at ett av kriteriene for statsstøtte i privathøyskoleloven er knyttet til spørsmålet om "udekket behov". Ved vurderinger av tilskudd til ulike utdanninger vil departementet legge vekt på nasjonale utdannings- og forskningspolitiske målsettinger, økonomiske rammer og studentenes etterspørsel.

Departementet viser videre til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). Departementet mener at spørsmålet om delvis dekning av studieavgifter ved Handelshøyskolen BI mest hensiktsmessig kan belyses i sammenheng med finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning. Departementet vil følgelig vurdere problemstillingen i det videre arbeidet med dette. Departementet vil videre ta utgangspunkt i flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen om en tredelt finansiering også på budsjettkapittel 282. Når det gjelder forskning, vil departementet ta hensyn til de føringer som er gitt i Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Departementet legger til grunn at lovens utforming ikke er til hinder for at faktiske resultater kan påvirke størrelsen på institusjonens inntekter fra staten. En resultatbasert finansieringsmodell som er nødvendig for å dreie fokus fra innsatsfaktorer til resultater, stiller store krav til kvaliteten på rapporteringen fra institusjonene. I det nye statlige finansieringssystemet er alle studier delt inn i seks kategorier med ulike kostnader. Departementet ser det som naturlig å vurdere hvordan normalkostnadene kan knyttes opp mot denne kategoriseringen i et framtidig finansieringssystem for privat høyskoleutdanning.

Departementet vil arbeide med et forslag om utforming av enkelthetene i finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning og komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2003.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, vil peke på at private høyskoler har lange tradisjoner i Norge.

Selv om offentlige utdanningsinstitusjoner skal være hovedpilaren innenfor høyere utdanning, mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, at det likevel må sikres likeverd i behandlingen av offentlige og private utdanningstilbud som oppfyller klare kvalitetskrav.

Flertallet viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, der en enstemmig komité uttalte:

"... meiner slikt likeverd krev eit enklare regelverk for private høgskuler, slik at mellom anna godkjenning av fagplanar og eksamen kan finne stad langt raskare og meir pårekneleg enn i dag."

Flertallet viser til at et antall private høyskoler er aktører i utdanningssektoren, og at flere av disse tilbyr utdanninger på områder hvor det offentlige mangler kapasitet eller det ikke er etablert et offentlig tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen mener at det er viktig med mangfold og konkurranse også innenfor høyere utdanning. Et slikt mangfold og en slik konkurranse sikres bl.a. gjennom likeverd i behandlingen av offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

Komiteen mener at offentlige og private institusjoner må behandles etter samme prinsipper, slik Norge har sluttet seg til i Bologna-erklæringen.

Felles lov

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, sa i behandlingen av meldingen at prinsippet om et mest mulig samordnet og oversiktlig regelverk burde føre til at private høyskoler burde komme inn under loven om statlige universitet og høyskoler. En enstemmig komité la derfor fram forslag om at regjeringen skulle utforme et forslag til en felles lov for statlige og private institusjoner innenfor høyere utdanning, noe Stortinget sluttet seg til.

Flertallet erkjenner at dette kan ta noe tid, og tar til etterretning at departementet fremmer to odelstingsproposisjoner; en proposisjon med forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), og denne proposisjonen som foreslår endringer i privathøyskoleloven som er nødvendige for at også de private høyskolene kan sette i gang innføring av Kvalitetsreformen fra høstsemesteret 2002. Flertallet merker seg at arbeidet med et felles lovverk for statlige og private institusjoner vil starte i løpet av 2002.

Flertallet vil peke på at høringsinstansene i all hovedsak gir sin tilslutning til departementets forslag til ny lov om private høyskoler, men at flere kommenterer premissene for lovforslaget og det videre arbeidet med en felles lov for statlige og private institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til behandling av St.meld. nr. 27 "Gjør din plikt - Krev din rett" og tilhørende innstilling ved behandling av saken i Innst. S. nr. 337 (2001-2002).

En samlet komité foreslo: "Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgre utdanning". Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget i juni 2001.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket, men tvert imot fremmer som parallelle saker hhv. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) om universiteter og høgskoler og Ot.prp. nr. 69 (2001-2002) om private høyskoler.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i denne saken viser til at arbeid med felles lovverk for statlige og private institusjoner vil starte i løpet av 2002. Regjeringen viser ikke frem en tidsplan for fremleggelse av felles lovforslag: altså sluttføring av Stortingets enstemmige vedtak.

Regjeringen har i denne saken også basert seg på en høring om endring i privathøyskoleloven gjennomført i 1999 bare supplert med et såkalt "dialogmøte" i februar 2002. For de statlige universiteter og høyskoler er det derimot gjennomført høring høsten 2001 med tre høringsbrev om endring i universitets- og høgskoleloven.

På denne måten er det fremvist en mangel på fremdrift og ulik behandling som ikke er i tråd med vedtak som Stortinget har fattet.

Disse medlemmer understreker derfor at Stortingets vedtak om felles lovgivning ikke er fulgt opp, men velger likevel å behandle saken i stedet for å sende saken tilbake til Regjeringen for snarlig utarbeidelse av ny felles lov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag innen utgangen av 1. halvår 2003 under henvisning til sitt vedtak XIV i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen av høyere utdanning: "Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning.""

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at private høyskoler gis de samme mulighetene som de offentlige. Høyere læresteder bør selv få bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på.

Disse medlemmer viser til sine merknader i innstilling om Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) om endringer i lov om universiteter og høgskoler (Innst. O. nr. 52 (2001-2002)).

Disse medlemmer minner om at bakgrunnen for saken er at Regjeringen i 1998 oppnevnte et utvalg for å utrede høyere utdanning etter år 2000. Mandatet for utvalget var blant annet å gi en samlet vurdering av institusjonene som utdannings- og forskningsinstitusjoner, med fokus på kvalitet og effektivitet i både utdanning og forskning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Kort oppsummert vil disse medlemmer vise til følgende beskrivelse av utvalgets konklusjoner:

• 1. Selvstendige institusjoner - fordi en gjennomgående vurdering tilsier at høyere utdanning og forskning er bedre i stand til å ivareta behovet for tradisjonsformidling, stabilitet og forutsigbarhet enn behovet for omstilling og fleksibilitet. Utvalget anså det som viktig at institusjonene i sterkere grad ble satt i stand til å møte stadig økende krav til omstilling - ny teknologi, den internasjonale og globale åpenhet, økt konkurranse, livslang læring mv.

• 2. Uavhengig faglig akkrediterings- og evalueringsorgan - fordi en målsetting må være å la hensynet til målbar og dokumenterbar kvalitet være det styrende prinsipp for aktiviteten ved institusjonene. Behovet for økt kvalitet i lærings- og forskningsmiljøet tilsier at det legges større vekt på evaluering av utdanninger og fagmiljø. Etter utvalgets vurdering bør det etableres et uavhengig fagorgan for akkreditering og evaluering i høyere utdanning. Utvalget sier videre at det er viktig at dette organet er uavhengig av så vel departementet som institusjonene i høyere utdanning.

• 3. Det internasjonale markedet - Utvalget påpeker at de norske institusjonene for høyere utdanning må bli mer internasjonalt orienterte og at utveksling av studenter og forskere må stimuleres. Den nasjonale målestokk vil ikke lenger være tilstrekkelig, og tanken om "Norgesnettet" som den styrende faktor for arbeidsdeling og spesialisering de siste årene må skiftes ut med et nettperspektiv i - etter hvert - global sammenheng. Det bør være en ambisjon at norske universiteter og høyskoler skal være ettertraktede steder for utdanning og arbeid etter internasjonale mål.

• 4. Den internasjonale utfordringen kan etter disse medlemmers oppfatning være at flere norske studenter tar hele sin utdannelse i utlandet og at norsk høyere utdanning og forskning er konkurransedyktige i et internasjonalt kunnskapsmarked, slik at utenlandske studenter og forskere aktivt søker utdanning og arbeid ved norske institusjoner.

Disse medlemmer legger til grunn at disse prinsipper også skal gjelde ved behandling av private høyskoler.

Disse medlemmer legger også til grunn at offentlige og private institusjoner innen høyere utdanning må økonomisk likebehandles og at også private høyskoler må få sin del av den offentlige ressursbruken som er nødvendig for å sikre god gjennomføring av kvalitetsreformen.

Akkreditering av private høyskoler

Som følge av forslaget om å innføre en akkrediteringsordning for private høyskoler, foreslår departementet at lovens navn blir endret til lov om private høyskoler. Komiteen sier seg enig i at benevnelsen gir en begrepsbruk som i større grad samsvarer med lov om universiteter og høgskoler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, sier seg enig med departementet i at det foreslåtte organet for akkreditering og evaluering også bør forvalte akkreditering av private høyskoler. Flertallet mener et slikt system med institusjonsakkreditering forenkler arbeidet med godkjenning av studier og gir institusjonene selv mer egenforvaltning innenfor kvalitetssikrede rammer fra akkrediteringsorganet.

Flertallet merker seg at ordningen med institusjonsakkreditering legger opp til at private høyskoler skal kunne gis rett til å benytte de samme betegnelsene som statlige institusjoner. Dette innebærer at private høyskoler kan bli akkreditert som universitet eller vitenskapelig høyskole, i tillegg til en egen kategori for private høyskoler: akkreditert høyskole. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet mener at det er en fordel om nye studietilbud er med i utlysningen knyttet til Samordnet opptak. Flertallet vil peke på at departementet forenklet godkjenningsreglene i januar 2002. På denne bakgrunn mener flertallet det er mulig å effektivisere saksbehandlingen. Flertallet ber derfor departementet prioritere privathøyskole-saker og slik bidra til at de private høyskolene kan tilpasse seg ny gradsstruktur fra høsten 2003 på lik linje med de statlige institusjonene.

Flertallet vil peke på at det er store forskjeller i det faglige nivå og de faglige godkjenninger blant de private høyskolene, alt fra rett til å tildele doktorgrader til eksamensrett i ett semesteremne. Flertallet peker på at den nye universitets- og høgskoleloven legger til grunn at faglig myndighet knyttes opp til faglig kompetanse. Det samme prinsipp legges også til grunn i forslaget til lov om private høyskoler. På denne bakgrunn mener flertallet det i overgangsperioden inntil NOKU er i funksjon, bør utvises imøtekommenhet i forhold til nye søknader fra institusjoner med doktorgrad når disse er innenfor godkjent fagområde. Dette for å sikre samtidig innføring av Kvalitetsreformen i privat og statlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen mener det viktigste enkelttiltaket for å fremme og sikre en høy faglig kvalitet hos både offentlige og private utdanningsinstitusjoner er opprettelsen av det uavhengige akkrediterings- og evalueringsorganet. Disse medlemmer kan ikke se at Mjøs-utvalgets intensjoner er ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og viser til sine merknader og forslag i sak om Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).

Disse medlemmer forutsetter at inntil felles lov foreligger skal institusjoner i offentlig og privat eie behandles likt.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer i §§ 9 og 10 a:

"§ 9 første ledd skal lyde:

Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12 skal vurdere søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Andre eksamener og grader skal godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven i andre ledd.

Ny § 10 a femte, sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:

Forskrifter og standard knyttet til akkreditering av private høyskoler skal være lik forskrifter og standard gitt institusjoner som hører under lov om universiteter og høgskoler.

Akkreditering og evaluering skal skje på grunnlag av de standarder som legges til grunn ved tilsvarende utdanninger ved ledende institusjoner internasjonalt.

Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

Organets vedtak etter § 9 kan påklages til en uavhengig ankenemnd oppnevnt av departementet. Departementet fastsetter forskrift om klageadgang. Alle evalueringer som foretas av organet er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent."

Disse medlemmer viser til at universiteter og høyskoler i offentlig eie gjennom nåværende lover og forskrifter i prinsippet vil være akkreditert ved oppstart av et nytt system for akkreditering.

Disse medlemmer legger til grunn at slik institusjonsakkreditering også gis til private høyskoler som i dag har rett til å utstede grader eller til å gi yrkesutdanning på høyskolenivå.

Disse medlemmer forutsetter at et organ for akkreditering og evaluering blir operativt senest fra 1. januar 2003. Disse medlemmer forutsetter at alle institusjoner som er godkjent ved oppstart gjennomgår evaluering; og at slik evaluering gjennomføres parallelt blant institusjoner både i offentlig og privat eie.

Disse medlemmer fremmer derfor slikt forslag:

"Stortinget forutsetter at private høyskoler som i dag har rett til gradsutstedelse eller som gir yrkesutdanning etter § 9 i lov om private høyskoler, blir institusjonsakkrediterte høyskoler."

Tildeling av eksamensrett

Departementet foreslår videre å legge avgjørelsesmyndigheten vedrørende eksamensrett til det nye organet for akkreditering og evaluering. Komiteen er enig i dette.

Studentrettigheter og -plikter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at studenter ved private høyskoler nå får lovfestede rettigheter og plikter på linje med statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Flertallet registrerer at departementet avventer å gjøre gjeldende for private høyskoler de samme endringer vedrørende studenters arbeidsmiljø, behov for tilrettelegging og ordning med utdanningsplaner som ble foreslått i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). Departementet forventer at disse elementene følges opp av de private høyskolene. Flertallet slutter seg til dette, og minner om at Kvalitetsreformens to komponenter var å stille krav til studentene - men også å gi dem rettigheter og legge til rette for en best mulig studiesituasjon. Derfor er det viktig at studentenes rettigheter følges opp.

Et flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at sammensetningen av styrene i de private høgskolene er nært knyttet til eiernes muligheter til å ivareta institusjonenes egenart. Etter gjeldende lov om private høyskoler er ansatte og studenter representert i styret. Regjeringen har ikke foreslått noen endring på dette. En endring av loven bør etter dette flertallets syn vurderes i en helhetlig sammenheng knyttet til forholdet mellom rettigheter og plikter for de private høyskolene. Dette får Stortinget anledning til når forslaget til en felles lov for statlige og private institusjoner i høyere utdanning kommer til behandling.

Dette flertallet understreker at § 3 i loven - første, andre og tredje ledd - videreføres slik at eier fortsatt har styringsmulighet for sin virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) og Innst. O. nr. 58 (2001-2002) om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, som fastslår at ansatte og studenter skal ha to plasser hver i institusjonenes styre. Etter disse medlemmers mening er det viktig å sikre studenter og ansatte plass i styringsorganer i de private høyskolene, på linje med offentlige universiteter og høyskoler.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"§ 3 andre ledd skal lyde:

Høyskolens eier fastsetter antallet medlemmer i styret, som skal gi plass til minst to medlemmer valgt av og fra hver av gruppene ansatte og studenter."

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre medinnflytelsen til de tilsatte og studentene på alle nivåer i de private høyskolene, på samme måte som ved de offentlige universiteter og høyskoler. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) og Innst. O. nr. 58 (2001-2002), og ønsker samme bestemmelse om tilsatte og studenters medinnflytelse som den som framgår av komitéinnstillingens utkast til ny § 4 nr. 4 i lov om universiteter og høgskoler.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"§ 3 nytt siste ledd skal lyde:

Styret fastsetter selv virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at de tilsatte og studentene blir hørt."

Disse medlemmer viser til at det statlige driftstilskottet varierer fra nesten 100 pst. for noen institusjoner til knapt 10 pst. for andre. Disse medlemmer viser til at for de fleste av institusjonene er statlige midler nødvendig for at tilbudet kan opprettholdes. For disse medlemmer er det derfor naturlig at det offentlige oppnevner en representant til styret. Både som bindeledd mot de offentlige utdanningsinstitusjonene og for å se utdanningstilbudet i sammenheng vil slik representasjon være viktig. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 3 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

For institusjoner som mottar statstilskudd til drift, skal departementet på fritt grunnlag oppnevne et eksternt styremedlem. Institusjonens styre kan foreslå kandidater."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til sine merknader og forslag til vedtak i Innst. O. nr. 58 (2001-2002) om studentenes læringsmiljø. Flertallet legger til grunn, inntil en ny felles lov er på plass, at de private høyskolene følger opp intensjonene i disse bestemmelsene om studentenes læringsmiljø, når styret nå får ansvar for både ytre fysiske forhold og for måten institusjonen organiserer sin undervisning og veiledningstjeneste på. Videre legger flertallet til grunn at et uavhengig tilsyn også fører tilsyn med studentenes læringsmiljø i de private høyskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen viser til behandlingen av Dokument nr. 8:1 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 41 (2001-2002), og til sine merknader i Innst. S. nr. 58 (2001-2002). Disse medlemmer mener elevers og studenters rett til et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø best ivaretas ved at deler av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, så langt det passer, gjøres gjeldende også for elever og studenter. Arbeidsmiljølovens bestemmelser er innarbeidede, og utvikles dynamisk ved nye forskrifter etter hvert som kunnskapen om arbeidsmiljø utvikles. Departementet kan fastsette forskrift om tilpasning av bestemmelsene til elever og studenters situasjon. Videre mener disse medlemmer at arbeidsmiljøbestemmelsene skal håndheves av Arbeidstilsynet, som har kompetanse og erfaring på området, og effektive sanksjonsmuligheter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"§ 10 f skal lyde:

Studentenes læringsmiljø

1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt den passer, med unntak av lovens kapittel VIII-XII B og kapittel XV.

3. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg og ett eller flere verneombud som skal ivareta studentenes rettigheter etter bestemmelsene i nr. 1, 2 og arbeidsmiljøloven. Læringsmiljøutvalg og verneombud skal ha de samme rettigheter og plikter som gjelder for arbeidsmiljøutvalg og verneombud etter arbeidsmiljølovens kapittel VII.

4. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens internkontrollsystemer etter arbeidsmiljølovens § 16 a med tilhørende forskrifter.

5. Arbeidstilsynet er tilsynsorgan. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII gjelder tilsvarende.

6. Departementet kan fastsette forskrift."

Finansiering

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), der et flertall i komiteen sa at det er behov for å gjennomgå finansieringsordningene for private høyskoler. Dette flertallet mente finansieringssystemet for private høyskoler bør bygge på de samme prinsipper som for statlige universitet og høyskoler med en basisbevilgning, forskningskomponent og studiepoengskomponent. Disse medlemmer vil peke på at disse prinsippene ikke sier noe om omfanget av den statlige finansiering, og at dette vil være gjenstand for en vurdering når det nye finansieringssystemet utarbeides. Disse medlemmer merker seg at departementet legger dette til grunn for sitt arbeid, og vil komme tilbake med forslag til finansieringssystem for private høyskoler i sitt forslag til statsbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener private høyskoler er et viktig supplement til det offentlige utdanningssystemet der det er behov for økning av kapasitet, eller der offentlige institusjoner ikke dekker et område, og at det derfor er ønskelig med større likeverd i behandlingen av offentlige og private utdanningstilbud. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette ikke betyr full offentlig finansiering av alle private utdanningstilbud. Disse medlemmer viser til at offentlige institusjoner har et spesielt ansvar for å gi et landsdekkende og desentralisert tilbud som er gratis, med lik rett til kvalitativ utdanning på høyere nivå. Disse medlemmer er bekymret for at en full økonomisk likebehandling vil kunne undergrave det desentraliserte nettverket av universitet og høyskoler som vi har i dag.

Disse medlemmer mener at finansieringen av godkjente studietilbud ved private høyskoler bør vurderes på bakgrunn av kvalitetsvurderinger, behov i arbeidsmarkedet for de enkelte utdanninger og studentenes søking. Disse medlemmer mener at det også ved tildeling av støtte til private høyskoler bør legges avgjørende vekt på hensynet til å unngå for stor spredning av ressursene mellom institusjoner, samt at det bør være forutsigbarhet i forhold til grunnlaget for endring av budsjettildeling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen understreker at prinsippet om likebehandling av offentlige og private høyere utdanningstilbud ikke bare må sikte mot snarlig felles lov og forskrifter, men også mot snarlig omlegging til likebehandling i de økonomiske rammevilkårene.

Disse medlemmer har merket seg at denne siden av arbeidet med å få på plass en enhetlig og lik behandling av de ulike institusjonene knapt er nevnt i proposisjonen som derved er beheftet med en betydelig mangel.

Disse medlemmer har merket seg at departementet vil komme med forslag til finansieringssystem for private høyskoler i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2003. Disse medlemmer finner at det er en lite tilfredsstillende fremgangsmåte at en slik viktig sak behandles gjennom kommentarer i et omfattende budsjettdokument og vil i stedet ha fremlagt egen sak om dette.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om økonomisk likebehandling av offentlige og private høyere utdanningstilbud. Det forutsettes at evt. offentlig bidrag til institusjonenes forskningsaktivitet finansieres etter eget opplegg og at finansieringsopplegget for øvrig i hovedsak baseres på stykkpris pr. student der vekttall og studieprogresjon også inngår. Det forutsettes videre at slik sak fremlegges senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Disse medlemmer understreker at det må tilføres midler for å sikre gjennomføring av kvalitetsreformen også i 2003 og 2004. Disse medlemmer legger til grunn at studenter som søker utdanning levert av en privateid høyere utdanningsinstitusjon, også gjennom ressurstildeling fra det offentlige sikres effekt av den vedtatte kvalitetsreformen.

Disse medlemmer viser til at kjøp av nødvendig utstyr og tjenester kan finansieres ved bruk av avkastning fra statens formue plassert i utlandet. Det er en klar forutsetning at en slik bruk av midler omfatter så vel utstyr og tjenester til bruk både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 337 (2001-2002) der komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti uttalte:

"Dette medlem mener private ikke-kommersielle institusjoner kan benyttes til å dekke et nærmere definert behov som offentlige institusjoner ikke dekker, eller der private supplerer de offentlige tilbudene kvalitativt eller kvantitativt. Dette medlem mener at det skal inngås avtale mellom staten og den private tilbyderen om omfanget av tilbudet og på hvilke områder den private tilbyderen skal dekke behovet. Dette medlem forutsetter at den private institusjonen får samme tilskudd som offentlige institusjoner med tilsvarende eller lignende tilbud. Tilbud ved private institusjoner som det er inngått avtale for skal være gratis for studentene."

Disse medlemmer mener en slik finansieringsmodell må legges til grunn for framtidig finansiering av private ikke-kommersielle høyskoler. En slik modell må bygges opp etter samme mal som finansieringsmodellen som er vedtatt for de offentlige institusjonene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

I lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd skal lyde:

Høyskolens eier fastsetter antallet medlemmer i styret, som skal gi plass til minst to medlemmer valgt av og fra hver av gruppene ansatte og studenter.

§ 3 nytt siste ledd skal lyde:

Styret fastsetter selv virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at de tilsatte og studentene blir hørt.

§ 3 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

For institusjoner som mottar statstilskudd til drift, skal departementet på fritt grunnlag oppnevne et eksternt styremedlem. Institusjonens styre kan foreslå kandidater.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen:

Forslag 2

I lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endring:

§ 10 f skal lyde:

Studentenes læringsmiljø

1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt den passer, med unntak av lovens kapittel VIII-XII B og kapittel XV.

3. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg og ett eller flere verneombud som skal ivareta studentenes rettigheter etter bestemmelsene i nr. 1, 2 og arbeidsmiljøloven. Læringsmiljøutvalg og verneombud skal ha de samme rettigheter og plikter som gjelder for arbeidsmiljøutvalg og verneombud etter arbeidsmiljølovens kapittel VII.

4. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens internkontrollsystemer etter arbeidsmiljølovens § 16 a med tilhørende forskrifter.

5. Arbeidstilsynet er tilsynsorgan. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII gjelder tilsvarende.

6. Departementet kan fastsette forskrift.

Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag innen utgangen av 1. halvår 2003 under henvisning til vedtak XIV i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen av høyere utdanning: "Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning."

Forslag 4

I lov om eksamensrett for statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12 skal vurdere søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Andre eksamener og grader skal godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven i andre ledd.

Ny § 10 a femte, sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:

Forskrifter og standard knyttet til akkreditering av private høyskoler skal være lik forskrifter og standard gitt institusjoner som hører under lov om universiteter og høgskoler.

Akkreditering og evaluering skal skje på grunnlag av de standarder som legges til grunn ved tilsvarende utdanninger ved ledende institusjoner internasjonalt.

Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

Organets vedtak etter § 9 kan påklages til en uavhengig ankenemnd oppnevnt av departementet. Departementet fastsetter forskrift om klageadgang. Alle evalueringer som foretas av organet er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent.

Forslag 5

Stortinget forutsetter at private høyskoler som i dag har rett til gradsutstedelse eller som gir yrkesutdanning etter § 9 i lov om private høyskoler, blir institusjonsakkrediterte høyskoler.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om økonomisk likebehandling av offentlige og private høyere utdanningstilbud. Det forutsettes at evt. offentlig bidrag til institusjonenes forskningsaktivitet finansieres etter eget opplegg og at finansieringsopplegget for øvrig i hovedsak baseres på stykkpris pr. student der vekttall og studieprogresjon også inngår. Det forutsettes videre at slik sak fremlegges senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler

I

I lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endringer:

Lovens navn endres til Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven)

Overskriften til Kap. 1 skal lyde:

Kap. 1. Formål og virkeområde

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

Loven skal også bidra til å sikre studenter ved slike private høyskoler tilfredsstillende vilkår.

§ 2 skal lyde:§ 2. Virkeområde

Loven gjelder for de private høyskoler som har institusjonsakkreditering, får statlig tilskudd, eller gir eksamen godkjent etter denne lov.

Overskriften til kap. 2 skal lyde:

Kap. 2. Generelle vilkår for eksamensrett, institusjonsakkreditering eller statstilskudd

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

Styret fastsetter de reglementer og instrukser som skal gjelde på høyskolen og ansetter personale i faglige stillinger.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Et flertall av medlemmene skal være faglig ansatte. De øvrige ansatte og studentene skal ha minst ett medlem hver. Høyskoleeieren fastsetter fordelingen på gruppene.

§ 5 skal lyde:§ 5. Faglig ansatte

Faglig ansatte ved høyskolen må ha faglige kvalifikasjoner på samme nivå som tilsatte i faglige stillinger ved statlige høyskoler og universiteter.

§ 6 skal lyde:§ 6. Studieplaner og eksamen

Høyskolen må drive sin virksomhet etter studieplaner godkjent av organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12.

Høyskolens styre fastsetter eksamensreglement jf. § 3, herunder regler om klage på sensur. Reglementet skal i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener.

§ 7 andre ledd skal lyde:

Den studieforberedende utdannelse skal i omfang og nivå i alt vesentlig svare til kravene ved statlige universiteter og høyskoler. Når særlige hensyn taler for det, kan departementet gjøre unntak fra denne bestemmelse.

§ 7 tredje ledd oppheves.

§ 8 oppheves.

Overskriften til kap. 3 skal lyde:

Kap. 3. Godkjennelse og akkreditering

§ 9 skal lyde:§ 9. Godkjennelse av eksamener og grader

Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12 vurderer søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Departementet gir forskrift om saksbehandlingen.

Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres faglig jevngodhet, skal en privat høyskoles eksamen eller grad godkjennes som universitets- eller høyskoleeksamen eller -grad fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. Godkjennelse kan gis også om deler av utdanningen er fra en annen institusjon.

Andre eksamener og grader kan godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven nevnt i andre ledd.

Organ som nevnt i første ledd gir godkjennelse for eksamener, mens Kongen gir godkjennelse for grader etter denne bestemmelse.

For høyskole som får godkjent eksamen etter andre eller tredje ledd, kan Kongen bestemme at lov om universiteter og høgskoler § 42b og kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.

Kongen kan gi forskrift om oppnevnelse av sensorer.

§ 10 skal lyde:§ 10. Titler

Eksamen eller grad godkjent etter § 9 andre ledd gir rett til å bruke tilsvarende tittel.

For eksamen eller grad godkjent etter § 9 tredje ledd kan Kongen gi rett til annen tittel.

Den som forsettlig eller uaktsomt bruker tittel uten slik rett, alene eller som del av en tittel, straffes med bøter.

Ny § 10a skal lyde:§ 10a. Akkreditering av institusjoner

Private høyskoler kan søke organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12 om akkreditering av institusjonen.

Kongen kan gi høyskoler som blir akkreditert etter første ledd, rett til å bruke betegnelsen akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet.

Høyskoler som blir akkreditert etter første ledd skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet kan fastsette forskrift.

Departementet fastsetter forskrift om saksbehandling og klageadgang, vilkår for akkreditering etter første ledd og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.

Ny § 10b skal lyde:§ 10b. Faglige fullmakter for akkrediterte institusjoner - fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan.

Private høyskoler som blir akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller akkreditert høyskole med hjemmel i § 10a, bestemmer selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 9. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad, bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper som institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 9. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet slike bestemmelser.

For private høyskoler som blir akkreditert høyskole jf. § 10a, kan fullmaktene etter første ledd avgrenses til lavere grads nivå innenfor de fagområder de er akkreditert for å tilby. Organ som nevnt i § 10a første ledd avgjør hvilke fullmakter den enkelte institusjon skal få.

Private høyskoler som blir akkreditert etter § 10a, kan få fullmakter etter §§ 48 og 49 i lov om universiteter og høgskoler. Departementet kan fastsette forskrift.

Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.

Departementet kan fastsette forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.

Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.

Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.

Myndighet gitt etter første ledd kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring, jf. § 10a tredje ledd og lov om universiteter og høgskoler § 13 nr. 1.

Ny § 10c skal lyde:§ 10c. Rett til bruk av institusjonsbetegnelse

Med unntak av institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler § 1, kan bare institusjon som har fått godkjenning som vitenskapelig høyskole eller universitet etter § 10a benytte slik betegnelse. Betegnelsen akkreditert høyskole kan bare benyttes av institusjon som har fått godkjenning etter § 10a.

Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i første ledd.

Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.

Den som i strid med første og andre ledd forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, straffes med bøter.

Nytt kapittel 3A skal lyde:

Kap. 3A Studentenes rettigheter og plikter

§ 10d. Fritak for eksamen eller prøve

Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole, eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent etter § 9, eller gitt i medhold av institusjonsakkreditering jf. §§ 10a og 10b.

§ 10e. Annullering av eksamen eller prøve

Styret selv kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjennelse av kurs, hvis studenten

a)ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs, eller

b)har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelse av, eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.

Styret selv kan annullere fritak for eksamen eller prøve, jf. § 10d, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

Vedtak om annullering etter første eller andre ledd kan påklages til klagenemnd, jf. § 14a.

Adgang til annullering foreldes ikke.

Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelle vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert høyskolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan høyskolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13.

Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal høyskolen gi melding om annullering til vedkommende myndighet.

§ 10f. Studentenes læringsmiljø

Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Høyskolens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Dersom høyskolen ikke er knyttet til en studentsamskipnad, har styret ansvar som nevnt i andre punktum alene.

§ 10g. Studentorgan

Studentene ved høyskolen kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor høyskolens styre og/eller råd.

Høyskolen skal legge forholdene til rette slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.

§ 10h. Studenters taushetsplikt

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Høyskolen skal utarbeide taushetsplikt­erklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

§ 10i. Bortvisning. Utestenging

En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved høyskolen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra nærmere bestemte områder ved høyskolen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.

En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studentene har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmende opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret utestenges fra studiet inntil 3 år. Høyskolen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.

En student som har opptrådt slik som beskrevet i § 10e første ledd, litra a eller b, kan etter vedtak av styret utestenges fra høyskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.

Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes av styret selv med minst to tredelers flertall.

Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestengning er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene ved dette dekkes av høyskolen.

§ 10j. Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold

I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse av og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.

Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.

Den som er siktet eller tiltalt for straffbare forhold som omtalt i andre ledd, jf. niende ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.

En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.

Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

Departementet er klageinstans for nemndas vedtak.

§ 10i femte ledd gjelder tilsvarende.

Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.

§ 11 annet og tredje ledd oppheves.

§ 14 skal lyde:§ 14. Forvaltningsloven

Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven 10. februar 1967 §§ 13 til 13e gjelder ved behandling av saker etter denne lov.

Avgjørelse om opptak av studenter, bortvisning og utestengning etter § 10i, fritak for eksamen eller prøve etter § 10d og annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs etter § 10e regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle feil ved eksamen.

Ny § 14a skal lyde:§ 14a. Klagenemnd

Høyskolen skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak som nevnt i § 14, og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Klagenemnda skal ha 3 eller 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen. Minst ett av medlemmene skal være student.

Høyskolens eier eller medlem av høyskolens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.