Gjennom kandidatkåringen avgjøres hvilke personer
som skal velges, dvs. hvilke av kandidatene på listen som
skal utnevnes til representanter. Debatten om personvalg handler
om hvor stor innflytelse velgerne skal ha på personvalget
gjennom rettinger på stemmesedlene.
Fylkestingsvalg er i dag i praksis rene partivalg. Velgerne kan
riktignok endre på stemmesedlene og derved angi preferanser
for særskilte kandidater. Likevel har velgernes rettinger
ingen betydning for kandidatkåringen. Ved kommunestyrevalg
har velgernes rettinger derimot større effekt. Årsaken
er at regelverket for de ulike typer valg er utformet forskjellig.
Debatten om personvalget står sentralt i Valglovutvalgets
innstilling, og utvalget går inn for å øke
velgernes innflytelse. Utvalget fremholder at et sentralt tema har
vært hvordan en best mulig kan balansere partienes interesser
mot velgernes.
Utvalgets forslag til fylkestingsvalg bygger på en flat
5 pst. sperregrense for at personstemmene skal få effekt.
For at personstemmene skal tas i betraktning, kreves det at en kandidat,
med sine personstemmer, oppnår 5 pst. av partiets
stemmetall i sin valgkrets. Kandidaten vil da rykke forbi de andre
kandidatene foran på listen som ikke har fått
et høyere antall personstemmer.
For kommunestyrevalg foreslår utvalget en ordning uten
formelle sperregrenser. Utvalget går her inn for at partienes
rett til å forhåndskumulere kandidater og dermed
"overstyre" velgernes rettinger begrenses vesentlig.
Utvalget foreslår at forhåndskumulerte kandidater gis
et stemmetillegg på 20 pst., som antas å ivareta partienes
interesser i tilstrekkelig grad.
Utvalgets forslag har velgernes positive preferanse som utgangspunkt.
Forslaget innebærer således at strykeadgangen
faller bort. Adgangen til å føre opp "slengere"
foreslås opphevet på bakgrunn av at ordningen
kompliserer valgoppgjøret og gjør at reglene ellers
vil bli ulike for kommunestyrevalg og stortings- og fylkestingsvalg.
Utvalget foreslår følgende regler for velgernes
rettinger på stemmesedlene til fylkestings- og kommunestyrevalg:
1. Personstemmer gis ved å krysse
av ved kandidatenes navn på listene.
2. Det kan kun gis én personstemme til hver enkelt kandidat.
3. Det introduseres ingen begrensninger på hvor mange
kandidater det kan gis tilleggstemmer til.
De fleste av høringsinstansene som uttaler seg, har merknader
til reglene om kommunestyrevalg. Høringsinstansene har
med enkelte unntak ingen merknader til utvalgets forslag når
det gjelder reglene om fylkestingsvalg.
Departementet er enig med utvalget i at personvalget bør
stå særlig sterkt ved kommunestyrevalget. Departementet
er ellers i hovedsak enig i utvalgets konklusjoner når
det gjelder personvalgordningen. Departementet går imidlertid
inn for visse justeringer, som gjør at partienes interesser
kan ivaretas i noe større grad enn utvalget har gått
inn for.
Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at partienes
innflytelse begrenses slik at de avhengig av kommunestyrets størrelse
kan forhåndskumulere 2-6 kandidater. Disse gis et stemmetillegg
på 25 pst. Velgerne kan kumulere så mange
kandidater de ønsker. Velgernes adgang til å stryke
kandidater faller bort. Slengere beholdes, men gis kun innvirkning
på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen.
Departementet foreslår etter dette at velgerne kan endre
på stemmesedlene på to måter:
Departementet foreslår ingen sperregrenser når det
gjelder kandidatoppgjøret ved kommunestyrevalg (ut over
det som følger av partienes adgang til å gi enkelte
kandidater 25 pst. stemmetillegg).
Ved fylkestingsvalg foreslår departementet at kandidater
som får personstemmer på minst 8 pst.
av stemmesedlene, rangeres i forhold til antall mottatte personstemmer.
For øvrig er partiets rangering av kandidatene avgjørende.
Velgerne kan gi kandidater personlige stemmer, men ikke stryke kandidater
eller føre opp "slengere". Dersom flere kandidater når
opp til grensen, vil antall personstemmer avgjøre rangeringen
dem imellom. Kandidater som får et antall personstemmer
lavere enn grensen, rangeres slik partiet har bestemt.
Departementet påpeker at det ikke er mulig å forutsi
nøyaktig hvordan velgerne vil reagere på endringer
i personvalgordningen. Personvalgordningen bør således
evalueres fortløpende.
Komiteen støtter forslaget
om å gi velgerne større innflytelse på personvalget
ved valg til fylkesting og kommunestyre. Det er viktig å finne
fram til en riktig balanse mellom velgernes og partienes interesser.
Velgerne må sikres reell mulighet til å påvirke hvem
som skal representere partiet i valgperioden samtidig som partiene
må ha mulighet for å sikre noen av sine kandidater
som for eksempel ordførerkandidat eller kandidat til lederverv
i fylke eller kommune.
Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo 5 pst.
sperregrense for velgerpåvirkning på personvalg
til fylkestinget, mens Regjeringen foreslår 8 pst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter proposisjonen på dette
punkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gi
velgerne stor innflytelse på personvalget og vil derfor
støtte valglovutvalgets forslag på 5 pst.-
grense.
Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende
forslag:
"§ 11-10 annet ledd skal lyde :
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst fem pst. av listens totale
stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte
personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag
av deres rekkefølge på listen."
Komiteen vil imidlertid understreke
betydningen av at ordningen evalueres fortløpende og har
notert seg at departementet har til hensikt å følge
dette opp.
Komiteen vil understreke betydningen av at det utformes
lett forståelig regelverk i tilknytning til gjennomføring
av valg.
Komiteen støtter forslaget om å opprettholde en
ordning uten sperregrense for kommunevalg.
Det er imidlertid viktig at partiene gis mulighet til å sikre
et begrenset antall kandidater ved kumulering. Komiteen har
merket seg Valglovutvalgets forslag om adgang til å kumulere
inntil to kandidater pr. liste kombinert med et stemmetillegg på 20 pst.
Etter komiteens oppfatning vil en slik løsning
i for liten grad ivareta partienes og da først og fremst
de større partienes, behov for å kunne sikre toppkandidater. Også forslaget
i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) om adgang til å kumulere 2-6
kandidater basert på antall representanter i kommunestyre
og et stemmetillegg ved kumulering på 25 pst.,
gir etter komiteens oppfatning for liten forutsigbarhet
for disse partiene. Særlig gjelder dette de store byene
med mange representanter i bystyrene og et betydelig antall heldagspolitikere.
En viss erfaring er viktig for å fylle slike verv på en
tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at partiene selv må kunne avgjøre
hvor mange forhåndskumulerte de ønsker på sine
lister. Disse gis et stemmetillegg på 25 pst. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
Ӥ 6-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne gi kandidater
på listeforslaget et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 % av det totale antall stemmer listen
mottar ved valget. Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.”
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, foreslår å utvide adgangen
til å kumulere kandidater på kommunevalglistene
til inntil 4 i kommuner med 11-23 medlemmer av kommunestyret, til
6 i kommuner med 25-53 og til 10 i kommuner med flere enn 55 representanter
i kommunestyret. Når det gjelder stemmetillegg ved kumulering,
vil flertallet foreslå at regjeringens forslag
til 25 prosenttillegg opprettholdes.
Flertallet fremmer følgende forslag til
endring av lovutkastet § 6-2 tredje ledd:
"§ 6-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste
kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene
får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 pst. av det totale antall stemmer listen
mottar ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer
som skal velges, kan forslagsstillerne gi et stemmetillegg til følgende
antall kandidater:
11-23 medlemmer: inntil 4
25-53 medlemmer: inntil 6
55 medlemmer eller flere: inntil 10
Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget
og med uthevet skrift."
Både Valglovutvalget og Regjeringen foreslår å fjerne
velgernes rett til å stryke kandidater. Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er enig i at valgsystemet bør bygges opp rundt velgernes
positive preferanser. Å opprettholde strykingsadgangen
vil dessuten forrykke balansen mellom ulike elementer i valgordningen.
Retten til å stryke foreslås følgelig
fjernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at velgernes rett til å stryke kandidater skal opprettholdes. Disse
medlemmer ønsker at velgerne skal ha stor innflytelse
på hvem som skal velges og vil samtidig vise til at strykningsordningen
er en svært godt innarbeidet ordning som mange velgere
benytter seg av. At velgerne kan ha stor innflytelse på hvilke
personer som skal velges er en demokratisk rettighet som velgerne
må få beholde. Strykningsadgangen bidrar til dette. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgeren stryke
kandidatnavn. Ved kandidatoppgjøret reduseres i så fall
kandidatens personlige stemmetall med det antall ganger kandidaten
er blitt strøket. En kandidat til kommunestyrevalg som
er ført opp på stemmeseddelen med uthevet skrift,
mister også sitt personlige stemmetillegg på den
stemmeseddelen vedkommende er strøket."
Som en følge av dette forslaget blir lovforslagets § 7-2
annet ledd til tredje ledd.
Komiteen støtter forslaget
om at velgerne skal kunne kumulere så mange de måtte ønske.
Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo å oppheve
ordningen med såkalte "slengere", mens det i Ot.prp. nr.
45 (2001-2002) foreslås at ordningen opprettholdes, men
da slik at "slengerstemmer" bare påvirker kandidatkåringen
for det enkelte parti og ikke kandidatkåringen listene
imellom.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, ønsker å opprettholde dagens ordning
med "slengere" slik at det å føre opp "slengere"
fra andre lister fortsatt skal ha betydning for mandatfordelingen
partiene imellom. Flertallet fremmer følgende
forslag til endringer:
"§ 11-12 første og andre ledd skal lyde:
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg.
Valgoppgjøret foretas på grunnlag av det antall
listestemmer hver enkelt liste har mottatt. Listestemmetallet beregnes
ved å multiplisere det antall stemmesedler som er blitt
listen til del med det antall kandidater som skal velges til kommunestyret. Listestemmer
mottatt fra andre lister legges til, mens listestemmer avgitt til
andre lister trekkes fra.
(2) Representantplassene i kommunestyret fordeles mellom listene
på følgende måte:
En dividerer summen av listestemmetallene
med representantplassenes antall forøket med 1. Kvotientens
hele tall forøkes med 1. Hver listes stemmetall divideres
med den forøkede kvotient, og listen får så mange
representantplasser som de nye kvotienters hele tall angir.
Viser det seg at ikke alle representantplassene blir fordelt
mellom listene på denne måten, divideres hver
listes stemmetall først med det antall representantplasser
listen har fått forøket med 1, deretter, om det
er nødvendig, med det samme tall forøket med 2,
osv.
Et antall kvotienter tilsvarende antall ikke fordelte representantplasser
nummereres deretter, slik at den største kvotienten får
nr. 1, den nest største får nr. 2 osv. Divisjonene
etter foregående ledd må fortsette inntil det
viser seg at ingen kvotient i en senere kvotienttrekke er større
enn den siste nummererte, som kalles delingstallet. De gjenværende representantplassene
fordeles deretter på valglistene på grunnlag av
de nummererte kvotientene.
Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen
den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste
representantplassen skal tilfalle."
Som følge av forslaget blir lovforslagets § 11-12 andre
til fjerde ledd til tredje til femte ledd.
§ 7-2 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
(2) Ved kommunestyrevalg kan velgeren føre opp en gang
inntil så mange kandidatnavn fra andre valglister som svarer
til en fjerdedel av det antall representanter som skal velges, avrundet
nedover til nærmeste hele tall. I kommuner hvor kommunestyret har
19 eller færre representanter, kan det likevel føres opp
inntil 5 navn. Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med den anvisningen som trykkes på stemmeseddelen.
Ved retting på stemmeseddelen som nevnt mottar den aktuelle
kandidaten en personstemme, mens en av listestemmene til den listen velgeren
har stemt på, overføres til den listen vedkommende
kandidat er ført opp på.
(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med
ved kandidatkåringen."
Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sitt
syn er ordningen med at velgere av et annet parti skal kunne ha
innflytelse på et partis personvalg lite rimelig. Disse
medlemmer vil foreslå at ordningen med "slengere"
fjernes, og fremmer følgende forslag:
"§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger
av nr. 1 teller ikke med ved kandidatkåringen."