Til Odelstinget
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om enkelte endringer
i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon. Forslaget innebærer
at innskuddspensjonsloven endres, slik at det innføres
en plikt for foretak med innskuddsbaserte ordninger til å foreta
høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn
for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig
pensjon beregningsmessig skal bli uavhengig av medlemmets kjønn.
Lov om foretakspensjon endres slik at det i kombinerte pensjonsordninger,
dvs. ordninger hvor en ytelsesbasert pensjonsordning suppleres med
en innskuddsbasert ordning, fastsettes maksimalgrenser for årlige
utbetalinger fra de samlede kombinerte ordninger.
I kapittel 1 i proposisjonen gis det en oversikt over de foreslåtte
endringene, som er basert bl.a. på Kvidal-utvalgets utredning
NOU 2001:27. Bakgrunnen for utvalgets arbeid og høringsrunden
er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein
Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan
Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter,
leiaren Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken
og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti,
Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
frå Senterpartiet, Morten Lund, frå Venstre, May Britt
Vihovde, og frå Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til merknader nedanfor.
I kapittel 3 i proposisjonen gis det en generell oversikt over
(i) kollektive pensjonsordninger for arbeidtstakere i offentlig
sektor, (ii) premieberegning, avsetning og risiko m.m. i livsforsikring
og (iii) internasjonale forpliktelser.
Komiteen tek orienteringa til vitande.
Den grunnleggende forsikringstanken er å kompensere økonomisk
ved uforutsette hendelser, ikke (primært) å endre
sannsynligheten for hendelsen. Det er selskapets premieinntekter
som danner grunnlaget for utbetalingene. Premien må således
stå i forhold til de økonomiske forpliktelser
selskapene påtar seg. Dette innebærer at selskapene
må ha informasjon om risiko for å kunne tilpasse
premienivået til fremtidige krav om utbetalinger etter
forsikringsavtalene.
Sett fra et forsikringsmessig ståsted kan det knyttes
en objektiv dødssannsynlighet til risikofaktorene alder
og kjønn. Det er viktig å skille slike faktorer
fra risiko som den enkelte selv har større kontroll over, men
som statistisk sett også kan ha sammenheng med dødeligheten,
som f.eks. kosthold mv., utdanning, bosted og yrke. Differensieringsparametere
som er midlertidige eller problematiske å innhente opplysninger
om, er i liten grad egnet som kriterier for fastsetting av innbetalinger
til og utbetalinger fra en forsikring som løper over mange år.
Kjønn og alder er imidlertid to karakteristika som det
er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god
evne til å forklare den risiko selskapet påtar
seg ved livsforsikring.
I kollektive pensjonsforsikringer er hovedregelen at alle som
er arbeidsdyktige ved opptak i pensjonsordningen er med i forsikringen,
uten noen ytterligere helsevurdering. Dette er rimelig ut fra at
den enkelte ansatte ikke selv velger å være medlem
eller ikke, siden medlemskap er obligatorisk på den enkelte
arbeidsplass. Sannsynligheten for uønskede seleksjonsvirkninger
knyttet til for eksempel livsstil eller helsetilstand (skjevt utvalg)
er dermed langt mindre enn for individuelle forsikringer. Etter
departementets vurdering er det likevel viktig at det også innenfor
kollektive avtaler er en klar sammenheng mellom kostnadene ved ordningene
og de økonomiske fordelene ordningene innebærer
for de ansatte. Kollektive forsikringsordninger basert på overføringer
mellom kvinner og menn kan føre til at arbeidsgivere med
relativt mange mannlige ansatte blir skeptiske til forsikringsprodukter,
og heller velger spareprodukter uten slike overføringer.
Reduksjonen av forskjellene i forventet levealder for kvinner
og menn, slik det er observert i Norge siden midten av 1980-tallet,
og som Forbrukerrådet påpeker i sin høringsuttalelse,
forventes av SSB å fortsette. Utviklingen går
imidlertid langsomt, og det er høyst usikkert om de statistiske
forskjellene noen gang vil viskes ut. Prognoser fra SSB, og som
er gjengitt i utvalgets utredning, viser at differansen i forventet
levealder for nyfødte i 2050 vil være på 4,5 år.
Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Den forventede
utviklingen skyldes flere forhold, bl.a. endringer i folks røykevaner.
De statistiske forskjellene i dødelighet og uførhet
blant de forsikrede avviker for øvrig noe fra tilsvarende
statistikk i befolkningen.
På bakgrunn av de statistiske egenskapene som kan knyttes
til de to kjønn, vil en årlig alderspensjon for
kvinner med større sannsynlighet komme til utbetaling,
og er derfor også forventningsvis dyrere å finansiere
for et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, enn samme årlige
alderspensjon for menn, dersom det er dødelighetsarv knyttet
til pensjonen. For at disse pensjonsinnretningene skal fungere etter hensikten
er det derfor behov for å sikre innretningene inntekter
som reflekterer kjønnssammensetningen hos de forsikrede.
Høyere premier for kvinner enn for menn medfører,
alt annet likt, at kvinner vil ha en større oppspart pensjonskapital
enn menn i samme ordning. Dette kan gi grunnlag for like store årlige
utbetalinger for begge kjønn, og derigjennom at kvinner
i gjennomsnitt oppnår en høyere samlet alderspensjon
enn menn. Dersom det gis like innbetalinger til pensjonsordningen
for de to kjønn, vil årlig alderspensjon være
forskjellig, mens gjennomsnittlig samlet pensjon over hele pensjonsperioden
vil være lik.
Spørsmålet om likebehandling av kvinner og menn
i pensjonsforhold ble også drøftet i Ot.prp. nr. 71
(1999-2000). I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) til innskuddspensjonsloven
ga komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, sin tilslutning
til Regjeringens vurderinger når det gjelder forholdet
mellom kvinner og menn, og sluttet seg til Regjeringens forslag
til § 5-3 (2).
I de ytelsesbaserte ordningene fastsettes medlemmenes årlige
pensjonsytelser av foretaket i ordningens regelverk. I disse ordningene
skal medlemmene likebehandles i forhold til årlige ytelser,
uavhengig av kjønn. I de innskuddsbaserte ordningene, hvor medlemmene
ikke har rett til en bestemt årlig alderspensjon, men til
bestemte årlige innskudd, likebehandles medlemmene i utgangspunktet
i forhold til innskuddenes størrelse. Like årlige
innskudd innebærer at kvinnelige og mannlige ansatte i
gjennomsnitt vil få utbetalt like mye i samlet pensjon
fra ordningen. Foretaket har imidlertid etter gjeldende regler i innskuddspensjonsloven
anledning til å betale høyere innskudd til kvinner
enn til menn slik at de to kjønn beregningsmessig får
lik årlig pensjon, uten at dette kommer i konflikt med
kravet om likebehandling av de ansatte.
Som det framgår ovenfor innebærer likebehandlig
i innskuddsbaserte pensjonsordninger i utgangspunktet lik rett til
pensjonsinnskudd, mens likebehandling i de tradisjonelle ytelsesbaserte
pensjonsordningene har vært vurdert i forhold til årlig pensjon.
Den vanligste kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner
i de ytelsesbaserte ordningene i dag gir om lag lik premie for kvinner
og menn i disse ordningene. Situasjonen fremover er imidlertid påvirket
av flere forhold. Blant annet vil andelen gifte/samboere
kunne være av betydning for tegningen av etterlattepensjoner.
Videre vil kanskje muligheten til å opprette innskuddsbaserte
alderspensjonsordninger med gunstig skattemessig behandling bidra
til at andelen ordninger med kun alderspensjon vil øke.
Utvalget (omtalt i proposisjonen kapittel 2) anser i NOU 2001:27
at kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold hvor årlig
innbetaling er lik for de to kjønn, og dette leder til
like årlige ytelser, er de eneste ordninger som faller
inn under hva som kan forstås som pensjonsmessig likebehandling.
Utvalget uttaler videre at ordninger der ulike årlige innbetalinger
gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra
likestillingshensyn enn ordninger der like årlige innbetalinger
gir ulike årlige utbetalinger for de to kjønn. Departementet
legger for det etterfølgende i proposisjonen, og for forslag
som her fremmes, til grunn utvalgets vurdering av pensjonsmessig
likebehandling og akseptabel forskjellsbehandling av de to kjønn.
Departementet registrerer at like årlige ytelser for produkter
med dødelighetsarv kun kan oppnås gjennom at det
innbetales forskjellig premie (eller innskuddspremie) for kvinner
og menn. For rene spareprodukter vil imidlertid like innskudd kunne
gi like årlige ytelser for de to kjønn. Slike
produkter tilfredsstiller således det utvalget karakteriserer
som pensjonsmessig likebehandling. Departementet slutter seg derfor
til utvalgets vurdering av at spørsmålet om kjønnsnøytralitet
er særlig relevant i tilknytning til produkter med dødelighetsarv
(dvs. i en engangsbetalt alderspensjonsordning eller en innskuddspensjon som
er konvertert til forsikring).
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, viser til at departementet legg
vurderingane i NOU 2001:27 frå Kvidalutvalet til grunn
for forslaget i proposisjonen. Utvalet uttaler at kollektive pensjonsordningar
i arbeidsforhold der årleg innbetaling er lik for dei to
kjønna, og dette leier til like årlege ytingar,
er dei einaste ordningar som fell inn under det ein kan forstå som
pensjonsmessig lik handsaming. Utvalet uttaler vidare at ordningar der
ulike årlege innbetalingar gir like årlege utbetalingar
er meir akseptable ut frå omsynet til likestilling, enn
ordningar der like årlege innbetalingar gir ulike årlege
utbetalingar for dei to kjønna. Fleirtalet deler
dette synet.
Fleirtalet vil vise til at Likestillingsombodet hausten
2000 handsama spørsmålet om ulike premiar i livsforsikring
på grunn av kjønn er i strid med likestillingslova.
Konklusjonen frå Likestillingsombodet var at ulike premiar
vil føre til ei ulik handsaming av kjønn, men
at dette kan sjåast som sakleg, og dermed ikkje i strid
med likestillingslova. Vidare viser Likestillingsombodet i si høyringsuttale
til at Kvidalutvalet har lagt Likestillingsombodet sin konklusjon
frå hausten 2000 til grunn for si vurdering av alternativ for
kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar.
Fleirtalet vil likevel vise til høyringsuttala
frå Forbrukarrådet. Her heiter det m.a:
"Forsikring er et kollektivt tilbud, bygget på tanken
om solidaritet. Dvs. at det ikke er risikoen til den enkelte som
blir lagt til grunn for premieberegningen, men for gruppen som helhet.
Forbrukerrådet har imidlertid sett at solidaritetstanken
innen forsikring er i ferd med å bli utvannet. Det er blitt
mer og mer vanlig å lage mindre grupper som man kan beregne risiko
ut i fra. Utviklingen aktualiserer problemstillingen i forhold til
hvor langt selskapene skal få lov til å gå i å individualisere
risiko og premie ved at selve forsikringsideen, dvs risikoutjevning
undergraves."
Fleirtalet viser til dette og ber Regjeringa følgje
utviklinga.
Fleirtalet vil understreke at spørsmålet
om kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar er eit
viktig likestillingspolitisk spørsmål, og fleirtalet er
opptatt av å finne fram til ordningar som ikkje handsamar kvinner
og menn ulikt som pensjonistar, og som heller ikkje fører
til at kvinneleg arbeidskraft vert dyrare enn mannleg. Høgare
innskott for kvinner enn for menn vil kunne ha negative konsekvensar
for kvinner i arbeidsmarknaden, fordi det isolert sett fører
til relativt sett høgare arbeidskraftkostnader for kvinner. Fleirtalet vil
vise til at departementet og Kvidalutvalet likevel vurderer faren
for utstøyting av kvinneleg arbeidskraft i verksemder med
pensjonsordningar etter lov om innskottspensjon, som følgje
av eventuelle krav om eit høgare tilskott for kvinner enn for
menn, til å vere liten.
Fleirtalet vil likevel be Regjeringa følgje
utviklinga nøye.
Fleirtale arbeider for kjønnsmessig likestilling
for pensjonistar, på alle område. Kjønnsnøytralitet
er løyst i Folketrygda som omfattar alle, i kommunesektoren
ved at ordninga ligg i eigne selskap som står for utjamninga,
og for statstilsette er det løyst ved eiga lov som utløyser
like rettar for kvinner og menn. Fleirtalet viser
til at lov om innskottspensjon opna for ein direkte forskjellshandsaming
av kvinner og menn, som til då hadde vore ukjend i Noreg.
Forslaget byggjer på at kvinner og menn, som har nøyaktig
same løn ved pensjonsalder, same oppsparte pensjonskapital,
og same faktiske livslengde, ikkje har krav på den same årlege
pensjonsutbetalinga fordi kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn
menn. Kvinna sin oppsparte pensjonskapital vert fordelt på fleire år
enn menn sin, slik at dei årlege utbetalingane til kvinna
vert mindre. Ei slik ulik handsaming, konkluderte Likestillingsombodet
i si høyringsuttale til utkast til lov om innskottspensjon
i arbeidsforhold, 4. februar 2000, til ikkje å vere
rimeleg med tanke på likestillingsomsyn. Med bakgrunn i
dette sette regjeringa Stoltenberg ned Kvidalutvalet i desember
2000.
Fleirtalet viser til at Likestillingsombodet peikar
på at ulike premiar vil føre til ei ulik handsaming
av kjønn, men at dette kan sjåast som sakleg,
og dermed ikkje i strid med likestillingslova. Vidare viser Likestillingsombodet
i si høyringsuttale til at Kvidalutvalet har lagt Likestillingsombodet
sin konklusjon frå hausten 2000 til grunn for si vurdering
av alternativ for kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar. Fleirtalet vil
peike på at problemstillinga ikkje er enkel å sjå noko
løysing på, så lenge den årelange praksisen
til livsforsikringsselskapa med å bruke kjønn
som variabel ved risikorekning, står ved lag. Likestillingsombodet
peikar på fleire alternativ i sitt brev av 4. februar
2000 til Finansdepartementet, mellom anna forslaget som no ligg
føre frå Regjeringa. Ombodet omtalar forslaget
om å pålegge arbeidsgivar å betale større
innskott for kvinnelege tilsette, for å syte for at dei årlege
pensjonsutbetalingane vert like for kvinner og menn, må sjåast
på som positiv særhandsaming som fremjar likestilling
mellom kjønna, jf. likestillingslova § 3
tredje ledd første punktum.
Fleirtalet viser til at kommunalt tilsette har
tariffesta kjønns- og aldersnøytrale premiar i
sin tenestepensjon, men at det til no berre har vore Kommunal Landspensjonskasse
(KLP) som har hatt høve til å tilby tenestepensjonar
med slike premiar. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
har varsla organisasjonane i arbeidslivet at den ynskjer å gi
alle livsforsikringsselskap høve til å tilby kjønns-
og aldersnøytrale pensjonspremiar i offentleg sektor, og
vil peike på at dette er positivt.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at ordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar
kan føre til auka likestilling mellom kvinner og menn,
og til at færre eldre arbeidstakarar vert støytt
ut av arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke at òg
privat sektor bør ha høve til å velje
tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale
premiar. Fleirtalet vil difor be Regjeringa komme
attende til Stortinget med eit forslag til nye reglar for forsikringsverksemd,
som opnar for at forsikringsselskap og pensjonskasser kan tilby
pensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale
premiar, både i privat og offentleg sektor.
Fleirtalet vil difor fremje følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane
for livsforsikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby
tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar."
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil gi sekundær støtte
til dette forslaget og viser til sin merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Finansdepartementet i
brev til Kredittilsynet 6. september 2002 har vist til
at det er behov for en ny vurdering av livsforsikringsselskapenes
adgang til å forvalte pensjonskapitalen i innskuddsordninger uten
dødsarv, og at departementet vil vurdere spørsmålet
nærmere når Kredittilsynets vurdering foreligger. Disse
medlemmer viser også til at Finansdepartementet
har bedt Banklovkommisjonen i brev av 21. mars 2002 utarbeide
forslag til eventuelle tiltak når det gjelder problemstillinger
knyttet til premieberegning i, og flytting fra, KLP.
Disse medlemmer regner derfor med at Stortinget
på bakgrunn av disse vurderingene får seg forelagt
en ny sak i løpet av 2003 og vil avvente departementets
vurderinger før en eventuelt ber om nye utredninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
uenig i Kvidal-utvalgets konklusjon om at faren for utstøting
på grunn av høgere pensjonspremier for kvinner
og eldre er liten. Dette medlem viser til undersøkelse
foretatt av MMI for Kommunal Landspensjonskasse der 600 arbeidsgivere
ble spurt. Nesten halvparten av disse svarte at de mente ulike pensjonspremier
ble vektlagt ved ansettelse. 14 pst. av de spurte innrømmet
at de selv vil legge stor vekt på at kvinner
er dyrere å forsikre enn menn. Bare halvparten sa at de
ikke ville ta hensyn til dette i ansettelsesprosessen. Dette
medlem anser disse observasjoner som fakta som må legges
til grunn for komiteens behandling. Dette medlem mener
derfor det er uakseptabelt å lovfeste en ordning som vil
føre til at kvinner fortsatt blir forbigått av
menn ved ansettelser.
Dette medlem vil vise til at proposisjonen i kapittel
7 dokumenterer den betydelige forskjell i premieinnbetalinger som
kreves når det forutsettes like årlige utbetalinger
av pensjon. F.eks. kreves det 27 pst. høgere premie for
kvinne enn for mann når begge er 30 år og skal
ha like store årlige ytelser fra 67 år. Dette
medlem mener at en slik ekstrakostnad ikke kan være
i samsvar med god likestillingspolitikk og derfor bør forbys.
Dette medlem vil vise til at kvinner fortsatt tjener
bare 60 pst. av menn i gjennomsnitt. Noe av denne forskjellen kan
skyldes at kvinner velges bort ved ansettelser pga. høgere
pensjonspremier, og at de følgelig må velge dårligere
betalte jobber, og at de vanskeligere får vist sine kvalifikasjoner
i ledende stillinger. Dette medlem mener den manglende likestilling
i arbeidslivet representerer en meget stor tapspost i vårt
samfunnsregnskap. Dette medlem mener det er Stortingets
ansvar å fjerne ethvert grunnlag for kjønnsmessig
forskjellsbehandling så langt vi har mulighet til det.
Dette medlem mener at det er nødvendig å lovfeste
en plikt for forsikringsforetak å tilby forsikringsalternativ
med kjønnsnøytrale premieinnbetalinger og -utbetalinger. Dette
medlem vil vise til at Kvidal-utvalget ikke har utredet
hvordan dette kan gjøres rent praktisk og lovteknisk, og
beklager dette. Departementet har i brev til finanskomiteen datert 22.
oktober 2002 meddelt at man ikke har grunnlag for å medvirke
med forslag til lovtekst. Derved foreligger det ikke grunnlag for å få til
en slik lovfesting ved denne behandling. Dette medlem mener
at prinsippet om full kjønnsmessig likebehandling av pensjonspremier
har brei tilslutning både i arbeidslivet og på Stortinget.
Bl.a. er prinsippet programfestet av flere politiske partier. I
tilknytning til behandling av Senterpartiets private forslag om å lovfeste kjønnsnøytrale
pensjonspremier, skrev ledelsen i Arbeiderpartiets kvinneutvalg
i Dagsavisen 3. juni i år at de oppfordret Regjeringen
til å foreslå og lovfeste kjønnsnøytrale
pensjonspremier. På denne bakgrunn mener dette medlem det
er kritikkverdig at Regjeringen ikke legger fram grunnlag for at
forslag om dette kan fremmes. Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen snarest legger fram en ny utredning
som gir grunnlag for å lovfeste kjønnsnøytrale
pensjonspremier og pålegge livsforsikringsselskap å tilby
pensjonsordning som sikrer dette."
Dette medlem vil også minne om at Pensjonskommisjonen
skal legge fram sin innstilling neste år. Det er ventet
at spørsmål om kjønnsnøytralitet
blir vurdert nøye. Dette medlem mener det vil
være uheldig om det nå gis signaler om at Stortinget
vil nøye seg med at prinsippet om kjønnsnøytrale utbetalinger
legges til grunn for kommisjonenes utredninger.
Dette medlem vil vise til at et bredt utvalg av høringsinstanser
til NOU 2001:27 har uttalt seg til fordel for prinsippet om kjønnsnøytrale
premier. Det gjelder bl.a. Landsorganisasjonen i Norge, Norsk bedriftsforbund,
Norsk Helse- og Sosialforbund, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund,
Barne- og familiedepartementet og Rikstrygdeverket. Alle disse uttalelser
er gitt etter at Kvidal-utvalget har forkastet prinsippet til fordel
for en modell som bedre tar vare på forsikringsforetaks
internasjonale konkurranseevne.
Dette medlem vil stemme imot de lovendringer som
legges fram i proposisjonen.
De kollektive private tjenestepensjonsordningene er regulert
i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. I tillegg må pensjonsordningene
følge de aktuelle reglene fastsatt i forsikringsvirksomhetsloven,
forsikringsavtaleloven og verdipapirfondloven. I skatteloven er
det gitt særlige regler om bl.a. inntektsfradrag for ordninger
som følger bestemmelsene i de to tjenestepensjonslovene.
Utvalget har i utredningens kapittel 8 vurdert seks alternative
virkemidler for å oppnå større pensjonsmessig
likebehandling i de kollektive private tjenestepensjonsordningene
som er gunstig skattemessig behandlet. Virkemidlene er rettet inn
mot at årlige ytelser skal være like for de to
kjønn:
a) "Kjønnsnøytral
premietariff". Det vil si identisk premietariff for kvinner og menn
i samme pensjonsordning. En slik premietariff innebærer
like pensjonsytelser for samme pensjonskapital for to personer av
motsatt kjønn. Se nærmere punkt 5.2 og kapittel
6 i proposisjonen.
b) Krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn
i ordninger med engangsbetalt alderspensjon og innskuddspensjon
der dødelighetsarv er knyttet til pensjonen. Herunder drøftes
også en innsnevring av adgangen for den enkelte til å velge
sparing eller forsikring i utbetalingsperioden, for å forhindre
ulik årlig pensjon som følge av at personer velger
ulike utbetalingsalternativer. Se nærmere punkt 5.3 og
kapittel 7 i proposisjonen.
c) "Kjønnsnøytrale systemer". Det vil
si krav om at dekningene i de enkelte ordningene er sammensatt slik
at pensjonskostnadene for foretakene blir om lag lik for kvinner
og menn. Se punkt 5.4 i proposisjonen. Departementet slutter seg
til utvalgets vurdering om at et kjønnsnøytralt
system er et lite aktuelt virkemiddel for å oppnå større
pensjonsmessig likebehandling.
d) Tilskuddsordning for engangsbetalt alderspensjon og for
innskuddspensjon ved konvertering til forsikring. Se punkt 5.5 i
proposisjonen. En slik ordning vurderes av utvalget som ikke særlig
aktuelt, og departementet slutter seg til denne vurdering.
e) Endrede informasjonskrav rettet mot pensjonsinnretninger
hvor innbetalingene er ulike for de to kjønn, slik at det
ikke blir fokusert på slike forskjeller. Se punkt 5.6 i
proposisjonen. Utvalget har ikke ansett det som hensiktsmessig å utrede dette
nærmere, og departementet slutter seg til utvalgets vurdering.
f) Krav om at foretaket skal etterspørre pensjonsprodukter
som gir like årlige innbetalinger og ytelser for de to
kjønn, for å kunne opprette en pensjonsordning
i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
Se punkt 5.7 og 6.1.5 i proposisjonen.
Hvor dyptgripende konsekvenser de ulike virkemidlene har for
pensjonsinnretningene, foretakene og arbeidstakerne vil kunne variere.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, viser til punkt 5 og 6 nedanfor
når det gjeld kjønnsnøytral premietariff
og krav om høgare innbetaling for kvinner enn for menn
i visse ordningar.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2.
Kjønnsnøytrale premietariffer vil si identisk
premietariff for kvinner og menn i samme pensjonsordning. Det vil
si at premien for hver enkelt ytelse sett separat, ikke tar hensyn
til at faktisk risiko avhenger av forsikringstakers kjønn.
Dette innebærer at like årlige innbetalinger gir
like årlige ytelser for de to kjønn, og at det
reelt foretas en omfordeling av de innbetalte midlene mellom forsikringsavtaler
som dekker ulike kjønn.
Kjønnsnøytrale premietariffer kan konstrueres
på flere ulike måter. For å unngå over-
eller underfondering innenfor forsikringsbestanden i forhold til
forpliktelsene pensjonsinnretningen overtar, må en eventuell
kjønnsnøytral tariff beregnes ut fra gjennomsnittsverdier
med hensyn til dødelighets- og uførerisikoen for
kvinner og menn i bestanden. En slik premietariff kan i prinsippet
sikre at årlige innbetalinger og årlige pensjonsytelser
blir like for kvinner og menn, og samtidig at totale inntekter og
utgifter i forsikringsbestanden balanserer.
Kjønnsnøytrale premietariffer er omtalt i kapittel 6
i proposisjonen, herunder bl.a. utvalgets vurderinger og høringsinstansenes
merknader.
Departementet slutter seg til flertallet i utvalgets vurdering
av at alle de tre alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale
premier er kompliserte og administrativt krevende. Departementet
viser også til at opprettelse av premieutjevningsordninger
eller risikopool kan få til dels store markedsmessige konsekvenser.
Blant annet vil konkurransen mellom ulike pensjonsinnretninger kunne
bli hemmet ved innføring av kjønnsnøytrale
premietariffer, og pensjonsinnretningenes incentiver til å drive
skadeforebyggende arbeid vil av samme årsak reduseres.
Departementet tilrår derfor at det ikke innføres
krav om at pensjonsinnretningene skal anvende et kjønnsnøytralt
beregningsgrunnlag i tilknytning til de private pensjonsordningene
i arbeidsforhold. Departementet viser for øvrig til at
kjønnsnøytrale premietariffer også stiller
særskilte spørsmål i forhold til Norges
internasjonale forpliktelser som bl.a. kan berøre konkurranse
i forhold til utenlandske aktører, jf. kapittel 3 i proposisjonen.
Departementet deler således utvalgets syn i at de generelle
ulempene vedrørende kjønnsnøytrale premietariffer
tilsier at slike tariffer ikke skal legges til grunn i de innskuddsbaserte
eller ytelsesbaserte ordningene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, tar orienteringa til vitande.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2.
Dersom det i innskuddspensjonsloven fastsettes at det skal betales
høyere innskudd for kvinner enn for menn, muliggjør
dette like årlige ytelser for kontrakter som konverteres
til forsikring med dødelighetsarv. Likeledes vil høyere
innskuddspremie for kvinner enn for menn i engangsbetalt alderspensjon også kunne
gi like årlige ytelser.
Innskuddspensjonsloven legger imidlertid til grunn en individuell
konverteringsadgang til forsikring ved pensjonsalder, dersom ikke
annet følger av ordningens regelverk. Videre er det både
i innskudds- og foretakspensjonsloven valgmuligheter knyttet til
utbetalingsperiodens lengde. Dette er forhold som gjør
at det etter gjeldende rett vil være knyttet betydelig
usikkerhet til om høyere premieinnbetaling for kvinner
enn for menn vil gi like årlige ytelser for de to kjønn.
Et krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn
i ordninger med engangsbetalt alderspensjon og innskuddspensjon,
hvor dødelighetsarv er knyttet til pensjonen, kan gjennomføres
uten store lovtekniske endringer. Et krav om høyere innskudd
for kvinner enn for menn vil imidlertid kunne få betydning for
det enkelte foretaks kostnader ved mannlig og kvinnelig arbeidskraft.
Eventuelle arbeidsmarkedsvirkninger av et slikt krav må derfor
vurderes nøye.
Departementet foreslår at innskuddspensjonsloven endres,
slik at det innføres en plikt for foretaket til å foreta
høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn
for menn i ordninger med dødelighetsarv knyttet til pensjonen,
slik at årlig pensjon beregningsmessig blir uavhengig av
medlemmets kjønn. Større innskudd for kvinner
enn for menn, sammen med betingelsene om at konverteringsvilkårene
skal være fastsatt i pensjonsplanen, tilfredsstiller for øvrig
de vilkår utvalget har satt for større pensjonsmessig
likebehandling mellom kvinner og menn.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, viser til merknader under punkt
3.2 og sluttar seg til forslaget om krav om høgare innbetaling
for kvinner enn for menn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2.
Etter en samlet vurdering tilrår departementet at innskuddspensjonsloven
endres i tråd med utvalgets forslag, slik at det innføres
en plikt for foretak med innskuddsbaserte ordninger til å foreta
høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn
for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig
pensjon beregningsmessig skal bli uavhengig av medlemmets kjønn.
Forslaget innebærer endringer i valgadgangen i engangsbetalte
pensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger hvor dødelighetsarv
er knyttet til pensjonen, slik at det er foretaket som bestemmer
utbetalingsperiodens lengde. Departementet foreslår at det
for innskuddspensjonsordninger fastsettes i ordningens regelverk
om kapitalen i utbetalingsperioden skal konverteres til pensjonsforsikring
med dødelighetsarv. Det er i denne sammenheng lagt avgjørende vekt
på å finne en modell som uansett gir beregningsmessig
like årlige ytelser for de to kjønn.
Departementet foreslår videre som utvalget at kvinner
og menn i spareordninger, hvor den enkelte ikke har adgang til å konvertere
pensjonskapitalen til et forsikringsprodukt, skal motta samme årlige
innskudd. Rene spareprodukter vil kunne gi like årlige ytelser
for de to kjønn ved like årlige innskudd.
Virkningen av departementets forslag på årlige innskudd, årlige
utbetalinger og samlet pensjon i innskuddsbaserte ordninger følger
i tabell 8.2 i proposisjonen.
Den foreslåtte kompensasjonen for ulik dødelighetsarv
i ulike pensjonsprodukter innebærer at regelverkets bestemmelser
må oppfylles også etter at pensjonskapitalen er
skilt ut fra ordningen i form av pensjonskapitalbevis. Dette er
nødvendig for å sikre at faktisk kompensasjon
for forskjeller i dødelighet mellom kvinner og menn skal
lede til større pensjonsmessig likebehandling. Departementet
finner imidlertid grunn til å opprettholde adgangen etter innskuddspensjonsloven § 6-3
til å konvertere pensjonskapitalen til en Individuell Pensjonsavtale
etter skatteloven (IPA), dersom pensjonskapitalen ikke er større
enn en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden. Ordningen
er motivert ut fra hensynet til kostnadene ved utstedelse av små pensjonskapitalbevis. Dersom
midlene i innskuddsordninger hvor det framgår av regelverket
at pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring på utbetalingstidspunktet,
kun kan overføres til en individuell pensjonsforsikringsavtale,
vil dette redusere hensiktsmessigheten.
Når regelverket skal inneholde bestemmelser om konvertering,
og regelverkets bestemmelser om konvertering også gjøres
gjeldende for pensjonskapitalbevis, innebærer dette at
pensjonskapitalbevis fra ulike typer ordninger ikke kan slås
sammen. Det vises til lovforslaget § 6-4 nytt
tredje ledd om at pensjonskapitalbevis som skal forvaltes i spareavtale
ikke kan slås sammen med pensjonskapitalbevis som skal konverteres
til forsikring. En slik fragmentering av pensjonsrettigheter opptjent
i ulike ordninger er i utgangspunktet ikke ønskelig. Departementet
vil derfor vurdere å fastsette nærmere regler
i forskrift for å sikre en viss fleksibilitet. Det vises
til forslaget til forskriftshjemmel inntatt i § 6-4
nytt tredje ledd. Departementet er videre kjent med at Banklovkommisjonen
ser nærmere på regelverket om fripoliser og pensjonskapitalbevis,
og departementet vil komme tilbake med forslag til regler når
denne vurderingen er oversendt departementet. For øvrig
deler departementet utvalgets vurdering om at det vil være
behov for å fastsette nærmere regler om hvordan
en skal identifisere og merke pensjonskapitalbevis som skal, eller
ikke skal, konverteres ved pensjonsalder. Departementet tar sikte
på å fastsette nærmere regler om dette
i forskrift med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 1-3.
Kredittilsynet etterlyser i sin høringsuttalelse en vurdering
av hva som skal skje med pensjonskapitalen hvis foretaket bestemmer
seg for å endre kravet i regelverket om konvertering til
forsikring med dødelighetsarv. Tilsynet påpeker
at dette for eksempel kan være aktuelt ved skifte av pensjonsleverandør.
Departementet antar som Kredittilsynet at det i slike tilfeller
utstedes pensjonskapitalbevis til det enkelte medlem for pensjonskapital
oppspart til endringstidspunktet, og at det deretter etableres en
ny pensjonsordning for foretaket.
Medlem som har fått utstedt fripolise i en engangsbetalt
alderspensjonsordning kan bare i begrenset grad gjøre disposisjoner
som endrer ved regelverkets bestemmelser om utbetalingslengde og
-profil. Departementet har derfor så langt ikke sett behov
for nærmere regler om at fripoliseinnehaver for eksempel
ikke skal kunne disponere midlene i strid med regelverkets bestemmelser.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, sluttar seg til forslaget til
lov om innskottspensjon § 6-4 nytt tredje ledd og om endring
av § 7-3 første ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2 og går imot forslagene.
Forholdsmessighetsprinsippet er gjennomført på ulike
måter for ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger
som følge av deres forskjeller i karakteristika. Lov om
foretakspensjon har bestemmelser om forholdsmessighet i ytelsesbaserte
ordninger i § 5-3, hvor hovedregelen er at de
samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd
ikke skal utgjøre en større prosentdel av lønnen
for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer
med lavere lønn. Innskuddspensjonsloven har bestemmelser
om forholdsmessighet i § 5-2 første ledd,
hvor det heter at innskuddsplanen skal fastsettes slik at pensjonsinnskuddene
ikke utgjør en større del av lønn for
høytlønte enn for lavtlønte. Innskudd
som andel av lønn, for lønn utover 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp (heretter kalt G), kan likevel være
inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G, på bakgrunn
av folketrygdens fallende kompensasjonsgrad ved høyere
lønn. Ved engangsbetalt foretakspensjon skal innskuddspremieplanen
utformes etter samme regler, jf. lov om foretakspensjon § 5-2
fjerde ledd.
De maksimale innskuddsgrensene er fastsatt i forskrift i medhold
av innskuddspensjonsloven. Av forskriften går det bl.a.
frem at et innskudd for et medlem et enkelt år ikke skal
overstige 5 pst. av den delen av medlemmets lønn som ligger
mellom 2 og 6 G, og 8 pst. av den delen av medlemmets lønn
som ligger mellom 6 og 12 G. Det kan ikke betales innskudd/innskuddspremie
for lønn under 2 eller over 12 G. Innskuddsprosenten skal
fastsettes i ordningens regelverk, men en pensjonsordning kan ha
bestemmelser om at innskuddene i et enkelt år skal kunne
være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn det
som er fastsatt i innskuddsplanen, jf. § 5-1 i
innskuddspensjonsloven.
Departementet tilrår i proposisjonen at innskuddspensjonsloven
endres, slik at det innføres en plikt for foretak til å foreta
høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn
for menn der dødelighetsarv er knyttet til pensjonen. Departementet
tar sikte på å fastsette nærmere regler
om hvordan foretaket skal beregne denne innskuddsdifferansen i forskrift
med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet
ledd. Behovet for enkelhet og oversiktlighet taler for en sjablonmessig
beregningsmetode. Det vil si at kompensasjonen for ulik dødelighetsarv
for kvinner og menn beregnes ut fra visse standardiserte forutsetninger.
Forslag til forskrift vil sendes på høring på vanlig
måte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, sluttar seg til forslaget om endring
av lov om innskottspensjon § 5-2 andre ledd og § 5-3
andre ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2 og går imot forslagene.
I lov om foretakspensjon og i innskuddspensjonsloven er det gitt
maksimale grenser for årlig alderspensjon. I lov om foretakspensjon § 5-7
er det gitt regler om at pensjonsytelsene fra en ytelsesbasert ordning
skal fastsettes slik at de sammen med beregnet folketrygd ikke vil
overstige 100 pst. av medlemmets lønn inntil 6 G, og 70
pst. av den del av medlemmets lønn som ligger mellom 6
G og 12 G, og 0 pst. av den del av medlemmets lønn som
overstiger 12 G.
I lov om innskuddspensjon § 7-3 fjerde ledd
er det gitt en bestemmelse som setter begrensninger på årlig
utbetaling av alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning. Årlig
utbetaling kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G, dvs. summen
av 100 pst. av 6 G og 70 pst. av forskjellen mellom 12 G og 6 G, og
beregnet folketrygd etter lov om foretakspensjon § 5-5
første ledd for lønnsgrunnlag 12 G, der grunnpensjonen
settes til grunnbeløpet. Tilsvarende grense er gitt for årlig
utbetaling av engangsbetalt alderspensjon, jf. lov om foretakspensjon § 5-13
første ledd. Maksimalbeløpet for utbetaling fra
en innskuddspensjonsordning eller en ordning med engangsbetalt alderspensjon
gjelder for alle medlemmer, uansett medlemmets pensjonskapital og
tidligere lønnsnivå. Maksimalbeløpet
beregnes med utgangspunkt i høyeste mulige samlede alderspensjonsytelse
fra ytelsesbasert foretakspensjon og beregnet folketrygd, 10,2 G.
Differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd for lønnsgrunnlag
lik 12 G svarer således til maksimale alderspensjonsytelser
fra ytelsesbasert foretakspensjonsordning ved høyeste lønn,
dvs. 12 G, jf. lov om foretakspensjon § 5-7.
Stortinget har vedtatt endringer i lov om foretakspensjon og
i innskuddspensjonsloven som åpner for at et foretak som
har en ytelsesbasert pensjonsordning kan supplere denne med en innskuddsbasert ordning,
såkalte kombinerte pensjonsordninger, se Ot.prp. nr. 33
(2001-2002) og Innst. O. nr. 35 (2001-2002).
Siden kombinerte pensjonsordninger vil bestå av to pensjonsordninger,
finner departementet det naturlig at det også settes maksimalgrenser
for årlige utbetalinger fra de samlede kombinerte ordninger.
Departementet foreslår at det settes en grense som svarer
til maksimalgrensen for årlig utbetaling av ytelser fra
en innskuddspensjonsordning, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 åttende
ledd. Departementet vil for øvrig presisere at årlige
utbetalinger av alderspensjon fra den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen
som inngår i de kombinerte ordninger, under ingen omstendigheter
kan overstige grensene gitt i lov om foretakspensjon § 5-7.
Departementet foreslår at dersom pensjonskapital og
premiereserve i de samlede kombinerte pensjonsordninger gir grunnlag
for utbetalinger som overstiger maksimalgrensen, skal pensjonskapitalen fra
den innskuddsbaserte ordningen isteden utbetales over så mange år
at årlig samlet pensjon fra ordningene ikke overstiger
dette beløpet. Det vises til forslag til lov om foretakspensjon § 2-12
niende ledd. En slik bestemmelse vil svare til bestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 7-3
femte ledd, jf. også lov om foretakspensjon § 5-13
annet ledd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, sluttar seg
til forslaget til lov om foretakspensjon § 2-12
nye åttande og niande ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2 og går imot forslagene.
Forslagene til endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold
og lov om foretakspensjon, vil medføre enkelte økonomiske
og administrative konsekvenser for myndighetene og for andre aktører,
se proposisjonen kapittel 9. Forslaget berører ikke ytelsesbaserte
tjenestepensjonsordninger.
Komiteen tek dette til vitande.
Av annet ledd første punktum framgår at innskuddene,
ved anvendelsen av reglene i første ledd, skal fastsettes
til et høyere beløp eller høyere prosentsats
for kvinner enn for menn, dersom det i regelverket er fastsatt at
pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring, jf. endringsforslaget
i § 7-3 første ledd. Bestemmelsen får
kun anvendelse for forsikringer med såkalt dødelighetsarv,
slik at den årlige pensjon innskuddene ventes å gi,
er uavhengig av medlemmets kjønn. Det høyere beløpet
eller den høyere prosentsatsen skal kompensere for at kvinner
får tilført lavere dødelighetsarv enn
menn. Det høyere beløpet eller den høyere
prosentsatsen fastsettes med utgangspunkt i regelverkets bestemmelser
om utbetalingsperiodens lengde og profil, jf. endringsforslaget i § 7-3
første ledd bokstav b. Kompensasjonen vil være
sjablonmessig, bl.a. fordi vilkårene for konvertering,
herunder hvilke forutsetninger om dødelighet forsikringen
er basert på, ikke er kjent når innskuddene foretas.
Etter annet punktum kan Kongen gi nærmere regler om beregningen
av slike høyere beløp eller prosentsatser for
kvinner enn for menn.
Bestemmelsen i annet ledd får tilsvarende anvendelse
for innskuddspremieplan i ordninger med engangsbetalt alderspensjon
etter lov om foretakspensjon, jf. lov om foretakspensjon § 5-2
fjerde ledd. I ordninger med engangsbetalt alderspensjon, som har dødelighetsarv
også i oppsparingsperioden, vil imidlertid innskuddspremiene
også måtte kompensere for kvinners lavere dødelighetsarv
fram til pensjonsalder.
Komiteen viser til merknader under
punkt 7.2 ovanfor.
Det foreslås et nytt tredje ledd om at pensjonskapitalbevis
som skal forvaltes i spareavtale etter § 7-3 første
ledd bokstav a, ikke kan slås sammen med pensjonskapitalbevis
som skal konverteres til forsikring etter samme bestemmelse bokstav
b. Det foreslås også tatt inn en forskriftshjemmel
som gir Kongen adgang til å fastsette nærmere
regler om sammenslåing av pensjonskapitalbevis som skal
konverteres til forsikring.
Komiteen viser til merknader under
punkt 7.1 ovanfor.
Første ledd første punktum endres slik at det framgår
at det i regelverket skal fastsettes om pensjonskapitalen skal forvaltes
i spareavtale som nevnt i bokstav a, eller konverteres til forsikring
basert på forutsetninger om dødelighet som nevnt
i bokstav b. Avtale som ikke er basert på forutsetninger
om dødelighet, dvs. avtale uten såkalt dødelighetsarv,
regnes i denne sammenheng som spareavtale selv om avtalen er inngått
med livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. Bokstav b første
punktum endres slik at det tydelig framgår at bestemmelsen
utelukkende omfatter livsforsikring basert på forutsetninger
om dødelighet. Av bokstav b nytt annet punktum framgår
at utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsprofil skal være
fastsatt i regelverket dersom regelverket inneholder bestemmelser
om konvertering. Med utbetalingsprofil menes bl.a. om det er avtalt
at utbetalingene skal settes ned etter et bestemt antall år,
jf. tredje ledd. Innskuddspensjonsloven § 7-3
fjerde ledd gir en tilsvarende bestemmelse som lov om foretakspensjon § 5-13
første ledd. Bestemmelsene er imidlertid utformet ulikt.
Det foreslås derfor en teknisk endring i § 7-3
fjerde ledd, slik at denne blir utformet tilsvarende lov om foretakspensjon § 5-13 første
ledd.
Komiteen viser til merknader under
punkt 7.1 ovanfor.
Komiteen sluttar seg til forslaget om endring av
lov om innskottspensjon § 7-3 fjerde ledd.
Forslag frå Senterpartiet:
Stortinget ber om at Regjeringen snarest legger fram en ny utredning som gir grunnlag for å lovfeste kjønnsnøytrale pensjonspremier og pålegge livsforsikringsselskap å tilby pensjonsordning som sikrer dette.
Komiteen viser til det som står framføre, og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-2 annet ledd skal lyde:
(2) Er det i ordningens regelverk fastsatt at pensjonskapitalen ved utbetalingsperiodens start skal konverteres til en forsikring etter § 7-3 første ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd tas hensyn til at dødeligheten er ulik for kvinner og menn.
§ 5-3 annet ledd skal lyde:
(2) For ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring etter § 7-3 første ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen av reglene i første ledd fastsettes et høyere beløp eller en høyere prosentsats for kvinner enn for menn, slik at den årlige pensjon innskuddene ventes å gi er uavhengig av medlemmets kjønn. Kongen kan gi nærmere regler om beregning av slike høyere beløp eller prosentsatser.
§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Pensjonskapitalbevis som skal forvaltes i spareavtale etter § 7-3 første ledd bokstav a, kan ikke slås sammen med pensjonskapitalbevis som skal konverteres til forsikring etter samme bestemmelse bokstav b. Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing av pensjonskapitalbevis som skal konverteres til forsikring.
§ 7-3 første ledd skal lyde:
(1) I regelverket skal det fastsettes om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal:
a. forvaltes i spareavtale med institusjon som nevnt i § 2-2, eller
b. konverteres til forsikring basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som nevnt i § 2-2. Utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsprofil skal være fastsatt i regelverket. Pensjonskasse som konverterer pensjonskapital etter bestemmelsen her, skal oppfylle kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd.
§ 7-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Årlig utbetaling av alderspensjon kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd etter lov om foretakspensjon § 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.
II
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring:
§ 2-12 nytt åttende og niende ledd skal lyde:
(8) Årlig utbetaling av alderspensjon fra de samlede kombinerte pensjonsordninger kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd etter § 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.
(9) Dersom de samlede kombinerte pensjonsordninger gir grunnlag for større årlige utbetalinger enn det som framkommer av åttende ledd, skal utbetaling av innskuddspensjonen eller den engangsbetalte alderspensjonen fordeles over flere år.
III
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
B.
Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane for livsforsikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar.
Oslo, i finanskomiteen, den 1. november 2002
Siv Jensen |
Heidi Grande Røys |
Ingebrigt S. Sørfonn |
leiar |
ordførar |
sekretær |