Kultur- og kyrkjedepartementet legg i proposisjonen fram forslag
om å oppheve lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider
for utsalgssteder (åpningstidsloven), samtidig som reglar
om opningstider for utsalsstader på søndagar og
andre helgedagar blir tekne inn i lov 24. februar 1995
nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Vidare er det foreslått
at det i lov 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai
som høgtidsdager blir teke inn ei føresegn som
inneber at handel på desse dagane blir avgrensa i same
omfang som på helgedagar.
Hovudformålet med forslaget om å oppheve opningstidslova
er å tilpasse opningstidene til dei behov brukarane har.
Etter departementet si vurdering oppnår ein dette best
ved å la tilbod og etterspørsel verke bestemmande
for opningstidene. Ved å oppheve opningstidslova legg ein
også meir til rette for fleksible tilpassingar, som naturleg
vil variere med bransjetypar, lokale forhold osv. Det er også grunn
til å vente at ein ved å oppheve restriksjonane
vil fjerne uheldige konkurransevridingar som følgjer av
at enkelte typar utsal er unnatekne frå føresegnene.
Ved sida av dette hovudformålet er det også viktig å vareta
omsynet til den alminnelege helgedagsfreden. Hovudregelen bør
framleis vere at utsalsstader skal halde stengt på søndagar
og andre helgedagar, samtidig som ein fører vidare dei
unntak frå hovudregelen som gjeld i dag.
For å oppnå intensjonen om å fjerne
reguleringa av opningstidene må ein også oppheve
det vern i arbeidsmiljølova som arbeidstakarane har mot å arbeide
utover normalarbeidstida, dvs. etter kl. 21.00 og fram til kl. 06.00.
Departementet foreslår at det i lov om helligdager og
helligdagsfred blir teke inn ein ny § 5 som regulerer
sal frå faste utsalsstader på helgedagar. Her
er utgangspunktet og hovudregelen at på helgedagar skal
faste utsalsstader som sel varer til forbrukar, halde stengt.
Departementet går inn for å tillate søndags-
og helgehandel som i gjeldande opningstidslov. Det er derfor foreslått å føre
vidare unntaka i gjeldande lov. Dette inneber at faste utsalsstader
framleis kan halde ope dei tre siste søndagane før
julaftan mellom kl. 14.00 og kl. 20.00. Vidare inneber det vidareføring av
fleire spesifiserte unntak.
Etter § 5 i opningstidslova blir den straffa
med bøter som forsettleg eller aktlaust bryt lova eller
forskrifter gitt i medhald av lova. Medverknad blir ramma på same
måten.
Når dei føresegnene som set grenser for at
utsalsstader kan halde ope på helgedagar, blir overførte
frå opningstidslova til helgedagslova, er det naturleg å overføre
også straffeføresegna i gjeldande opningstidslov § 5
til lov om helligdager og helligdagsfred.
Å flytte straffeføresegna frå opningstidslova
til helgedagslova § 6 vil ha som konsekvens at
også aktlaust brot på §§ 3
og 4 i helgedagslova vil vere straffbart. Vidare vil også medverknad
til brot på desse føresegnene vere straffbar.
Dette inneber ei utviding av straffeansvaret.
I samsvar med fråsegna frå Riksadvokaten vil
departementet foreslå at straffelova § 348
blir oppheva.
For å gjennomføre intensjonen med frie opningstider
på kvardagar er det foreslått å gjere
unntaket frå forbodet mot nattarbeid i arbeidsmiljølova § 42
andre ledd l) for arbeidstakarar ved utsalsstader generelt, dvs.
at tilvisinga til anna lovgiving blir fjerna.
Lovforslaget inneber at det for utsalsstader ikkje lenger vil
vere lovbestemte avgrensingar i opningstidene på kvardagar.
Utsalsstadene vil med andre ord sjølv kunne bestemme kor
lenge dei da vil halde ope. For enkelte utsalsstader vil dette kunne
føre til endringar i konkurransesituasjonen.
Oppheving av opningstidsavgrensingane på kvardagar vil
venteleg redusere behovet for dispensasjonar. Utover dette vil lovforslaget
antakeleg ikkje ha vesentlege administrative konsekvensar når
det gjeld forvaltninga og handhevinga av regelverket frå styremaktene
si side.