Til Odelstinget
Det legges i proposisjonen fram forslag til lovendringer som
tar sikte på å redusere unødige bindinger
for kommunenes tjenesteproduksjon, organisering og forvaltning.
Forslag til forenklinger innebærer i hovedsak opphevelse
av en del regler om plankrav, kompetanse- og opplæringskrav,
intern organisering og ledelse.
Forslagene gjelder bestemmelser i følgende lover:
Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene
Lov 19. november 1982 nr. 68 om planlegging av helse- og
sosialtjenesten i kommunene
Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten
Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
Som bakgrunn for forslagene vises det bl.a. til prosjektet for
gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren som
bl.a. har som utgangspunkt de prinsipper som ble lagt i St.meld.
nr. 23 (1992-93) Om forholdet mellom staten og kommunane og i St.prp.
nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Prosjektet
skal bidra til mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon ved
at unødvendige regler som detaljstyrer kommunesektoren
fjernes.
Forslag til endringer av lovregler rettet mot kommunesektoren
på det daværende Sosial- og helsedepartementets
område ble sendt på høring i mars 2001 med
høringsfrist i mai 2001. Det kom inn 68 høringsuttalelser
innen fristen. Det opplyses at med noen få spredte unntak
er det gjennomgående oppslutning om forslagene i høringsnotatet.
Forslaget i høringsnotatet om å oppheve bestemmelser
om opplæring, etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesteloven,
tannhelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er imidlertid blant
annet på bakgrunn av høringsinstansenes innspill
ikke fulgt opp i proposisjonen.
Proposisjonen omhandler også forslag til ny § 2-7
i sosialtjenesteloven som gir Statens helsetilsyn ansvaret for det
overordnede faglige tilsyn med virksomhet etter sosialtjenesteloven.
I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre
oppgavefordeling er det forutsatt at egne planleggingshjemler i
særlover fjernes slik at samfunns- og arealplanleggingen
i kommunene og fylkene heretter skjer med utgangspunkt i plan- og bygningslovens
system.
Det foreslås å oppheve lov 19. november 1982
nr. 68 om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene (planleggingsloven).
Det framholdes at kommunal planlegging skjer uavhengig av denne
loven og fortrinnsvis med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at
det derfor er unødvendig å opprettholde et statlig
pålegg om slik planlegging i særlovgivningen.
Departementet foreslår også å oppheve
de fleste bestemmelser i andre lover innen sosial- og helsesektoren
hvor kommunene pålegges plikt til å planlegge.
Departementet foreslår å oppheve kommunehelsetjenesteloven § 1-4
første ledd som en konsekvens av at planleggingsloven foreslås
opphevet. Departementet foreslår videre at det gjøres
endringer i § 1-3 fjerde ledd slik at også helsetjeneste
ved primærnæring i kommunen omfattes av bestemmelsen. I § 1-3
femte ledd foreslås ordet "planlegging" sløyfet,
da departementet ikke anser at det er behov for dette i opplistingen
av hva en eventuell forskrift om sykehjem kan inneholde.
Departementet foreslår å endre § 1-4
første ledd i tannhelsetjenesteloven slik at bestemmelsen
kun skal omhandle samordning av den offentlige tannhelsetjenesten
og privat sektor. Det framholdes at fylkeskommunen har ansvar for
planlegging som en følge av at den har ansvaret for tannhelsetjenesten,
og at dette derfor ikke behøver reguleres i § 1-4.
Videre foreslås annet ledd opphevet med samme begrunnelse
som for plankravene rettet mot primærkommunene, jf. forslag
om planleggingsloven og kommunehelsetjenesteloven § 1-4
første ledd. Endringen i § 1-4 vil medføre
at også overskriften må endres. Som en konsekvens
av forslaget om å oppheve § 1-4 annet ledd
foreslås endringer i § 1-3 første
ledd bokstav e) og annet ledd og § 2-2 første
ledd. Videre foreslås plankravet i § 2-3
første ledd første punktum opphevet. Det framholdes
at dette ikke vil innebære noen realitetsendring.
Departementet foreslår å oppheve sosialtjenesteloven § 7-5
første ledd annet punktum som en konsekvens av at planleggingsloven
foreslås opphevet.
Organisatoriske bestemmelser mv. i kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesteloven
foreslås opphevet. Dette gjelder kommunehelsetjenesteloven § 3-1
og tannhelsetjenesteloven kapittel 3 § 3-4, som ble
tilføyd ved helsepersonelloven som trådte i kraft 1.
januar 2001, og endret i forbindelse med helseregisterloven med
virkning fra 1. januar 2002, foreslås imidlertid videreført
slik den nå lyder, som ny § 1-5.
Bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 3-3
foreslås opphevet fordi departementet ikke anser det nødvendig
med lovregulering av at den som ansettes, skal ha nødvendige
kvalifikasjoner, jf. første ledd. Departementet finner
heller ikke grunn til å opprettholde forskriftshjemmelen
i annet ledd.
Kommunehelsetjenesteloven § 2-4 første
ledd fastslår at det organ som behandler klage på helsehjelp
etter § 2-1, skal ha fem medlemmer. Tilsvarende
antall medlemmer skal organ som behandler klientsaker i henhold
til sosialtjenesteloven ha, jf. sosialtjenesteloven § 8-5a.
Det foreslås at disse bestemmelsene endres slik at det
lovbestemte antallet blir fra tre til fem medlemmer.
Bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven § 2-4
tredje ledd første punktum og tannhelsetjenesteloven § 2-3
annet ledd første punktum om at fristen for å klage
over avgjørelser om rett til nødvendig (tann)helsehjelp
er fire uker, foreslås endret slik at fristen blir tre
uker.
Ved lov 2. juli 1999 nr. 64 ble det i kommunehelsetjenesteloven § 3-5
innført en bestemmelse om at kommunelegen skal videresende
dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen til Dødsårsaksregisteret.
Bestemmelsen ble tatt inn som nytt fjerde ledd i § 3-5.
Ved en inkurie falt dette leddet bort etter endring ved lov 23.
juli 2000 nr. 56. Departementet foreslår at bestemmelsen
igjen tas inn i § 3-5 som fjerde ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Sigbjørn Molvik og Kirsti Saxi, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, viser til at tre regjeringer har arbeidet med
forenklinger og fornyelse av offentlig forvaltning. Det startet
med Bondevik I-regjeringen som fremmet sine forslag under betegnelsen
"Et enklere Norge". Arbeidet ble videreført av Stoltenberg-regjeringen
som "Fornyelse av offentlig sektor" og av Bondevik II-regjeringen
som "Modernisering av offentlig sektor". Et ledd i dette arbeidet
har vært en gjennomgang av statlig regelverk rettet mot
kommunene med sikte på å gi kommunene og fylkeskommunene
større muligheter til å foreta egne prioriteringer. Som
en del av dette arbeidet er komiteen enig i at egne
planleggingshjemler i særlover fjernes slik at samfunns-
og arealplanlegging i kommunene og fylkeskommunene i utgangspunktet
skjer gjennom plan- og bygningslovens system.
Komiteen sier seg derfor enig i at lov 19. november
1982 nr. 68 om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene
(planleggingsloven) oppheves. Komiteen har merket
seg at fylkeslegen i Nordland har gått imot at planleggingsloven
oppheves, og at fylkeslegen i Buskerud går imot endringer i
planleggingsreglene i de andre lovene, idet dagens regler kan bidra
til å tydeliggjøre og presisere den plikt som
følger av ansvaret for tjenestetilbudet. Komiteen kan
se dette argumentet, men mener at kommunale myndigheter allikevel
vil være seg bevisst dette ansvaret, og dialogen med statlige
myndigheter og prioriteringer som gjøres sentralt, må følges
opp og understøtte dette ansvaret. I denne sammenhengen
er det viktig at kommunene gis ressurser og økonomiske
rammevilkår som kan skape et godt og ansvarsfullt tjenestetilbud.
Komiteen slutter seg til endringene i kommunehelsetjenesteloven § 1-4
første ledd og § 1-3 fjerde ledd slik
at helsetjeneste ved primærnæring i kommunen fortsatt
omfattes av loven.
Komiteen slutter seg også til endringen
av § 1-3 femte ledd og forutsetter at behov for
utbygging av sykehjem også betinger planlegging.
Komiteen støtter også endringene
når det gjelder planbestemmelsene som er foreslått
endret i tannhelsetjenesteloven. Komiteen vil understreke
viktigheten av at endringer innenfor dette området er av en
slik art at de faller inn under forvaltningslovens regler. Dette
vil gjelde for bestemmelser om vederlag, skyssutgifter og også andre
forhold som følger av fylkeskommunale vedtak eller bestemmelser. Komiteen ønsker å påpeke
at klageadgangen ikke må svekkes, og at hvilke avgjørelser
det kan klages over, ikke må innskrenkes.
Komiteen vil understreke at det fortsatt vil være
behov for planmessig arbeid innenfor den offentlige tannhelsetjenesten
og også i forhold til et samarbeid og samvirke med den
privatpraktiserende tannhelsetjenesten. Dette betyr at selv om planleggingsplikten
nå bortfaller, må tannhelsetjenesten fortsatt
organiseres slik at den er forutsigbar og helhetlig, og i stand
til å yte tjenester både i forhold til nåværende
og framtidige behov.
Komiteen støtter opphevelsen av § 7-5
første ledd annet punktum, men vil understreke at behov
for etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester
forutsetter planlegging fra ansvarlig myndighet.
Komiteen kan også støtte opphevelsen
av § 3-1 i kommunehelsetjenesteloven når
det gjelder at kommunestyret skal fastsette organisasjonsform og ledelse
for helsetjenestene i samsvar med lov og helseplan. Men komiteen vil
understreke at ansvarlig organisering og fastsettelse av ledelsesansvar
fortsatt må gjelde i minst like stor grad som i dag. Komiteen vil
vise til at det ved flere anledninger fra Stortingets side er påpekt
at god organisering og et klart ledelsesansvar kombinert med god
kompetanse er av de viktigste forutsetningene for en god helse-
og omsorgstjeneste.
Komiteen er fornøyd med at departementet
etter reaksjonen fra høringsrunden allikevel ikke vil endre
bestemmelsene om opplæring, etter- og videreutdanning. Komiteen sier
seg enig med de hovedinnvendingene som er framkommet bl.a. fra fylkeskommunene,
Statens eldreråd, Norsk Kommuneforbund og flere av fylkeslegene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ønsker ikke å oppheve
kapittel 3 i tannhelsetjenesteloven og vil stemme mot dette. Disse
medlemmer mener det er viktig å opprettholde de
krav som dette kapitlet omhandler bl.a. når det gjelder
organisering og fordeling av ressurser. Disse medlemmer viser
til Helsetilsynets engstelse for at det i dagens situasjon kan oppstå et
ansvarsvakuum i tannhelsetjenesten, og at regler om organisering
derfor kan være hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene fortsatt
har ansvaret for organiseringen av den offentlige tannhelsetjenesten. Disse
medlemmer ser at det over tid vil være et behov
for å gjennomgå organiseringen av den offentlige
tannhelsetjenesten som en konsekvens av overføringen av øvrige helsetjenestetilbud
fra fylkeskommunene til staten. I påvente av en slik gjennomgang
finner disse medlemmer det mest hensiktsmessig å beholde dagens
lovgivning uendret, slik at eventuelle lovendringer som konsekvens
av en eventuell framtidig endret organisering av tannhelsetjenesten
kan foretas samlet.
Disse medlemmer ønsker ikke å endre
kvalifikasjonskravene for personellet, og vil også stemme
mot at kommunehelsetjenesteloven § 3-3 oppheves. Disse
medlemmer slutter seg til de høringsmerknader og
holdninger som framkommer fra Landsorganisasjonen i Norge og Fellesorganisasjonen
for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, der det understrekes
at det må ansettes personell med de nødvendige
kvalifikasjoner for å sikre brukerne kvalifisert hjelp. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at slike kvalifikasjonskrav ikke
nødvendigvis innebærer en profesjonsavhengig administrativ
ledelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at
bestemmelsene foreslås opphevet fordi de anses som overflødige.
Kravet til kvalifikasjoner ivaretas på andre måter.
Det er både et gjennomgående prinsipp i tjenestelovene
at helsetjenesten skal være forsvarlig, jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-3,
tannhelsetjenesteloven § 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-3,
og det ligger som en åpenbar forutsetning at personellet
som skal jobbe innenfor helsetjenesten, må være
tilstrekkelig kvalifisert. I tillegg følger det av arbeidsgiveransvaret å sørge
for kvalifisert personell til de oppgaver som skal utføres
i helsetjenesten i kommunene/fylkeskommunene.
Komiteen støtter at kommunehelsetjenesteloven § 2-4
første ledd og sosialtjenesteloven § 8-5a kan
endres slik at det folkevalgte organet som skal behandle klager/saker
vedrørende enkeltklienter, skal ha fra tre til fem medlemmer.
Komiteen slutter seg til en bedre harmonisering
av klagefrister innenfor helse- og sosialområdet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at klagefristen
bør være på tre uker. Det vil være
i samsvar med de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven og
med sosialtjenesteloven. Det er vanskelig å se at det er
særtrekk ved vedtak i kommunehelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven
som tilsier en lengre frist. Alle høringsinstansene med
unntak av LHL er positive til forslaget. Flertallet viser
også til det overordnede mål med forenklings-
og harmoniseringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Landsforeningen for
Hjerte- og Lungesyke har reelle argument i sin høringsuttalelse,
og disse medlemmer vil derfor foreslå at
klagefristen settes til seks uker, og at kommunehelsetjenesteloven § 2-4
tredje ledd første punktum og tannhelsetjenesteloven § 2-3
annet ledd første punktum endres i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at folketrygdloven
setter en klagefrist på seks uker. Disse medlemmer mener
at klageadgangen ved medisinsk behandling ikke må settes
så kort at den enkelte får redusert sin klageadgang.
Ved en samordning mellom ulikt lovverk mener disse medlemmer at
det er logisk å ha samme klagefrist for folketrygdsaker
og for klageadgang ved medisinsk behandling, og går på denne
bakgrunn inn for at klagefristen utvides fra fire til seks uker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
skal § 2-4 tredje ledd første punktum
lyde:
Fristen for klage er i alle tilfelle seks uker fra vedkommende
fikk høve til å klage."
"I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal § 2-3
annet ledd første punktum lyde:
Fristen for å klage er i alle tilfelle seks uker fra vedkommende
fikk høve til å klage."
Komiteen slutter seg til at kommunehelsetjenesteloven § 3-5
får et nytt fjerde ledd slik at den blir i tråd
med § 36 i lov om helsepersonell.
I St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 ble det redegjort
for fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltning. Stortinget
ga sin tilslutning til forslaget som ble iverksatt fra 1. januar 2002,
jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Lovendringer som var nødvendige
som følge av denne fornyelsen, er omtalt i Ot. prp. nr.
26 (2001-2002) om lov om endringer i smittevernloven og i enkelte
andre lover. Det redegjøres der bl.a. nærmere
for Statens helsetilsyns tilsynsmyndighet og oppgaver, og det ble
lagt vekt på at for å styrke samordningen av det
statlige tilsynet i sosial- og helsetjenesten skulle ansvaret til Statens
helsetilsyn utvides til også å gjelde overordnet
faglig tilsyn med sosialtjenesten.
For å lovhjemle Statens helsetilsyns tilsynsansvar for
sosialtjenesten foreslås i proposisjonen en ny § 2-7
i lov om sosiale tjenester m.v. Forslaget innebærer at
Statens helsetilsyns oppgave som ansvarlig for overordnet faglig
tilsyn med sosialtjenesten vil følge av sosialtjenesteloven.
Når det gjelder forslaget om en ny § 2-7
i sosialtjenesteloven, viser komiteen til at en slik
bestemmelse ble tatt inn i loven ved behandlingen av Ot.prp. nr.
105 (2001-2002), jf, Innst. O. nr. 18 (2002-2003), slik at forslaget
i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) ikke lenger er aktuelt.
Det framholdes at forslagene hovedsakelig er av teknisk karakter,
og at de ikke vil få direkte økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning. Forslagene bidrar imidlertid
til større bruk av rammestyring, og det uttales at kommuner
og fylkeskommuner således gis muligheter for både
en mer effektiv og mer demokratisk forvaltning innenfor de aktuelle
tjenesteområdene.
Overføringen av det overordnede tilsynet med sosialtjenesten
til Statens helsetilsyn vil få økonomiske og administrative
konsekvenser for Statens helsetilsyn. I forbindelse med omorganiseringen
av den sentrale helse- og sosialforvaltningen, er det blitt overført
1 mill. kroner fra 1. januar 2002 for å kunne forberede
overføringen av det overordnede tilsynet med sosialtjenesten.
Komiteen har ingen merknader utover
den presisering at det er viktig med nok ressurser og god oppfølging
dersom tilsynsarbeidet skal fungere og gi den kvalitetssikring som
er ønskelig.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
skal § 2-4 tredje ledd første punktum lyde:
Fristen for klage er i alle tilfelle seks uker fra vedkommende
fikk høve til å klage.
I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal § 2-3
annet ledd første punktum lyde:
Fristen for å klage er i alle tilfelle seks uker fra vedkommende
fikk høve til å klage.
Komiteen viser til merknadene og til proposisjonene og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i enkelte andre lover (forenkling av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren m.v.)
I
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:
§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi og helsetjeneste ved bedrifter og ved primærnæring i kommunen.
§ 1-3 femte ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjeneste, herunder forskrift om oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.
§ 1-4 første ledd oppheves.
Nåværende andre til sjette ledd blir første til femte ledd.
§ 2-4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Under behandlingen av klagen skal klageorganet ha fra tre til fem medlemmer.
§ 2-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Fristen for klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage.
Ny overskrift til kap. 3 skal lyde:
Kap. 3. Administrasjon
§ 3-1 oppheves.
§ 3-3 oppheves.
§ 3-5 fjerde ledd skal lyde:
Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell § 36 til Dødsårsaksregisteret.
§ 5-1 første ledd skal lyde:
Kommunen skal dekke utgiftene ved helsetjeneste den har ansvaret for, jfr. § 1-3 første og annet ledd.
II
Lov 19. november 1982 nr. 68 om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene oppheves.
III
I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd bokstav e skal lyde:
Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
§ 1-3 annet ledd skal lyde:
I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser.
§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4 (Samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor)
Fylkeskommunen har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5 (Meldingsplikt til fylkesadministrasjonen mv.)
Fylkeskommunen kan pålegge helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av tannhelsetjenesten i fylkeskommunen. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter første punktum skal skje etter samtykke fra den opplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
For hjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten skal mottageren betale vederlag når dette følger av forskrift fastsatt av departementet eller fylkeskommunen.
§ 2-3 første ledd første punktum skal lyde:
Den som ikke får den hjelp som er bestemt i eller i medhold av denne lov, kan klage til det organ fylkeskommunen bestemmer.
§ 2-3 annet ledd første punktum skal lyde:
Fristen for å klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage.
Kapittel 3 oppheves.
§ 5-1 tredje ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal dekke skyssutgifter i samsvar med forskrift fastsatt av fylkeskommunen for pasienter under § 1-3 som søker tannhelsehjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten.
IV
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endringer:
§ 7-5 første ledd skal lyde:
Kommunen har ansvaret for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. Om samarbeid mellom kommuner og om avtale med private eiere gjelder §§ 7-3 og 7-4 i loven her på tilsvarende måte.
§ 8-5a skal lyde:
Folkevalgt organs sammensetning i klientsaker
Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltklienter etter denne lov, skal organet ha fra tre til fem medlemmer.
V
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i sosialkomiteen, den 4. mars 2003
John I. Alvheim |
Ola D. Gløtvold |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder |
ordfører |
sekretær |