Dersom registreringskontrollen begrenses som foreslått
i proposisjonen, vil den totalt sett kreve noe mindre ressurser
og slik bli noe mindre kostnadskrevende for Foretaksregisteret,
totalt en effektiviseringsgevinst på ca. ett årsverk.
Ettersom særpreg og relative hindre ikke skal kontrolleres
ved registrering, vil det ikke kunne klages på slike forhold.
Statistisk sett knytter ca. 80 pst. av klagesakene til Foretaksregisteret
seg til denne type forhold. På bakgrunn av dette forventes
en reduksjon i antall klagesaker til Foretaksregisteret med ca.
225 (basert på Foretaksregisterets statistikk for år 2001).
Dette utgjør en besparelse i Foretaksregisteret på ca.
ett årsverk.
Departementet foreslår å legge ordningen med administrativ
overprøving til Patentstyret. Det innebærer en
ny type saker og nye administrative og økonomiske byrder
for Patentstyret. Ordningen med administrativ overprøving
foreslås å være gebyrfinansiert, innenfor
et selvfinansieringsprinsipp. Det vil være et mål
at ordningen gjøres så kostnadseffektiv som mulig,
innenfor rammen av faglig forsvarlig saksbehandling. Sakene antas å kreve
totalt sett ca. 3 dagsverk, dvs. i alt 7-8 årsverk. Dette
vil gi et gebyr på ca. kr 5 000 pr. overprøvingssak.
En begrenset registreringskontroll som foreslått pålegger
de næringsdrivende et noe større ansvar for å ivareta
sine rettigheter. Ordningen forutsetter at næringsdrivende
som ønsker størst mulig grad av sikkerhet, selv
søker opp og vurderer om det foreligger forvekselbare foretaksnavn
og varemerker i forkant av registrering. Kjennetegnsinnehavere vil
måtte ta et større ansvar for selv å ivareta
sine rettigheter. Dette vil kunne føre til at de næringsdrivende,
i større grad enn etter dagens ordning, selv løser
rettighetskonflikter seg imellom. En ordning med administrativ overprøving
finansiert ved gebyr vil medføre at det blir noe dyrere
for dem som ønsker å få prøvd
rettighetskonflikter, sammenlignet med dagens ordning der dette
kontrolleres ved registrering. For øvrig vil forslagene
gi økt harmonisering med varemerkeretten, bl.a. gjennom
felles klageorgan for rettighetskonflikter og felles særpregsvurdering.
Dette vil totalt sett gi enklere regelverk og mer forutsigbare rammebetingelser
på kjennetegnsrettsområdet.