6.1 Stiftelsesreglene

6.1.1 Sammendrag

Generelt vil Regjeringen bemerke at stiftelsesreglene henger nært sammen med regler om eierkontroll. Stiftelsesreglene tar bl.a. sikte på å sikre at institusjonen får et forholdsvis spredt eierskap fra begynnelsen av, særlig gjennom kravet om offentlig tegning. Eierbegrensningsreglene innebærer at dette hensynet ivaretas også i institusjonens senere liv. Selv om det nå foreslås endringer i eierbegrensningsreglene, kan ikke Regjeringen se at dette tilsier vesentlige endringer i stiftelsesreglenes krav til offentlig tegning. Av hensyn til konsekvent regulering av finansinstitusjoner på dette området, foreslås i samsvar med Banklovkommisjonens og arbeidsgruppens forslag at kravet om offentlig tegning også gjøres gjeldende for forsikringsselskaper.

Regjeringen vil for øvrig foreslå enkelte tekniske endringer i reglene om stiftelse og offentlig tegning. Bestemmelsen i forretningsbankloven § 4 første ledd forutsetter at banken stiftes ved såkalt suksessivstiftelse. Det fremgår imidlertid av de nye aksjelovene kapittel 2 (særlig § 2-1) at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal stiftes ved simultanstiftelse. Forretningsbanker ble i overgangsbestemmelsene i aksjelovene §§ 21-2 nr. 23 og 21-2 nr. 20 gitt et midlertidig unntak fra kravet om simultanstiftelse. Etter at unntaket nå er opphørt, må stiftelser av forretningsbanker skje ved (1) simultanstiftelse i henhold til aksjelovene og ved (2) offentlig tegning i henhold til forretningsbankloven § 4.

Banklovkommisjonen foreslo i NOU 1998:14 å oppheve reglene om suksessivstiftelse for forretningsbanker. Det ble bl.a. vist til at forretningsbanker burde være underlagt den alminnelige aksjelovgivningen på dette punktet. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget. Regjeringen går etter dette inn for å endre forretningsbankloven § 4 slik at ordlyden kommer mer i overensstemmelse med aksjelovgivningen. Kravet om offentlig tegning for forretningsbanker videreføres for å legge til rette for spredt eierskap. Dette innebærer at offentlig tegning etter de nye reglene om stiftelse må skje ved etterfølgende kapitalforhøyelse.

Regjeringen slutter seg videre til Banklovkommisjonen som i NOU 1998:14 side 160 uttaler at det ikke er grunn til å videreføre kravet om at det blant stifterne må være minst ti personer. Det vises til at de eierkontrollreglene som nå foreslås kan ivareta disse hensyn.

Det vises til forslag til:

• forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 første ledd femte punktum. (Bestemmelsen sier at tillatelse skal nektes med mindre mer enn tre firedeler av forsikringsselskapets aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.)

• forretningsbankloven § 4 første ledd.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

6.2 Stemmerettsbegrensningsreglene

6.2.1 Sammendrag

Etter Regjeringens syn er det lite hensiktsmessig å videreføre absolutte stemmerettsbegrensninger dersom det åpnes for en mer skjønnsmessig eierkontroll. EUs eierkontrollregler gjelder erverv av eierandeler som representerer bestemte andeler av institusjonenes eierkapital, andel av stemmene og rettigheter til eierandeler som gir slik stemmerett. Temaet for kontrollen er hvilken innflytelse slike erverv gir. Et helt sentralt ledd i slik kontrollutøvelse er for eksempel stemmegivning på generalforsamlingen. Etter gjeldende rett kan ingen stemme for mer enn 10 pst. av stemmene i selskapet eller for mer enn 20 pst. av de stemmer som er representert på generalforsamlingen, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-4. Bestemmelsen må ses i sammenheng med gjeldende eierbegrensningsregel på 10 pst. i § 2-2. Begrunnelsen for særskilte stemmerettsregler var muligheten for begrenset oppmøte på generalforsamlingen i en finansinstitusjon. En slik tilleggsbegrensning retter seg mer direkte mot adgangen til å øve innflytelse enn selve eierandelen isolert sett. Etter forslaget til nytt skjønnsbasert system vil det kunne gis tillatelse til å inneha en eierandel som gir rett til på en generalforsamling å stemme for eksempelvis 30 pst. av aksjene i en finansinstitusjon. For at innholdet i en slik tillatelse skal gi tilstrekkelig mening, bør ikke den innflytelsen eierandelen representerer begrenses av stemmerettsreglene i § 2-4. Regjeringen legger til grunn at de særskilte stemmerettsbegrensninger for finansinstitusjoner som er inntatt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-4 ikke har noen plass ved siden av de nye regler om eierforholdet som er inntatt i denne lovproposisjonen. Det foreslås derfor å oppheve de særskilte stemmerettsbegrensninger for finansinstitusjoner i finansieringsvirksomhetsloven § 2-4 og § 2-5 første ledd. De hensyn gjeldende stemmerettsregler skal ivareta vil imidlertid kunne ivaretas i den alminnelige egnethetsvurderingen, ved at en i den forbindelse vurderer egnethet i lys av den reelle innflytelse som vil kunne utøves.

Det vises til forslag til:

• opphevelse av finansieringsvirksomhetsloven § 2-4. (Det foreslås å oppheve stemmerettsbegrensningene for finansinstitusjoner.)

• finansieringsvirksomhetsloven § 2-5 første ledd og at nåværende andre ledd blir nytt første ledd. (Forbudet mot å stille garanti for aksjetegning er ikke lenger aktuell etter endringene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2.)

• opphevelse av finansieringsvirksomhetsloven § 2-6 første ledd. (Teknisk justering, ved at henvisningen til §§ 2-4 og 2-5 tas ut som følge av at disse foreslås opphevet.)

• finansieringsvirksomhetsloven § 3-4 andre ledd første punktum. (Teknisk justering ved at henvisningen til § 2-4 tas ut ettersom denne bestemmelsen foreslås opphevet.)

• opphevelse av forsikringsvirksomhetsloven § 5-8 første ledd og at andre ledd blir nytt første ledd. (Det foreslås å oppheve stemmerettsbegrensninger for forsikringsselskaper mv. i likhet med det som foreslås for finansinstitusjoner generelt.)

• forsikringsvirksomhetsloven § 13-8 første ledd. (Teknisk justering ved at henvisningen til § 5-8 første ledd tas ut ettersom bestemmelsen foreslås opphevet.)

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til brev 21. mai 2003 fra finansministeren der finansministeren viser til Regjeringens forslag til lovvedtak III om opphevelse av finansieringsvirksomhetsloven § 2-5. Det riktige skal være at kun bestemmelsens første ledd foreslås opphevet, og at nåværende andre ledd blir nytt første ledd. Komiteen har tatt hensyn til dette i sin tilråding til vedtak til lov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og 3.2 og går imot Regjeringens forslag.

6.3 Konsesjonsregler knyttet til virksomhetsutøvelse

6.3.1 Sammendrag

Etter Regjeringens vurdering er det i lys av forslaget om å oppheve gjeldende eierbegrensningsregler behov for lovendringer for å sikre en full gjennomføring av bankdirektivet (2000/12/EF) artikkel 7 og tilsvarende regler i forsikringsdirektivene. Det vises i den anledning til at direktivene krever en egnethetsvurdering før det gis virksomhetskonsesjon. Denne egnethetsvurderingen er sammenfallende med den egnethetsvurdering som kreves ved erverv av kvalifisert eierandel mv., jf. bankdirektivet artikkel 7 og 16. Etter Regjeringens vurdering er det naturlig å innføre en slik tilsvarende parallell i det norske regelverket også, selv om de foreslåtte norske reglene på enkelte punkter er noe mer konkrete enn det som kreves etter direktivene. Det vises i den anledning til forslag til endring i forretningsbankloven § 8a nytt tredje ledd, forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 første ledd og finansieringsvirksomhetsloven § 3-3 nytt sjette ledd.

Regjeringen vil for øvrig vurdere forslaget om tilbakekall av konsesjon i tilknytning til oppfølgingen av NOU 1998:14. Det vises til at de alminnelige forvaltningsrettslige regler om omgjøring av bl.a. konsesjonsvilkår etter omstendighetene vil kunne få anvendelse på slike situasjoner forslaget tar sikte på å regulere.

Det vises til forslag til:

• forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 første ledd tredje og fjerde punktum og andre ledd. (Bestemmelsen gir bl.a. eierkontrollreglene anvendelse ved vurdering av forsikringsselskapers søknad om konsesjon.)

• foretningsbankloven § 8a nytt tredje ledd. (Forslag gir eierkontrollreglene i finansieringsvirksomhetsloven anvendelse for forretningsbankers søknad om konsesjon.)

• finansieringsvirksomhetsloven § 3-3 nytt sjette ledd og at nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd. (Forslaget gir eierkontrollreglene anvendelse for finansieringsselskapers søknad om konsesjon).

• finansieringsvirksomhetsloven § 3-4 første ledd annet punktum. (Teknisk justering som følge av forslaget til at nåværende finansieringsvirksomhetsloven § 3-3 sjette ledd blir nytt syvende ledd.)

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og 3.2 og går imot Regjeringens forslag.

6.4 Konsesjonsregler knyttet til oppkjøp, fusjoner mv.

6.4.1 Sammendrag

Innledningsvis vil Regjeringen bemerke at gjeldende konsesjonsregler for oppkjøp mv. av finansinstitusjoner generelt har et videre anvendelsesområde enn de foreslåtte reglene om eierkontroll, ved at de i tillegg til oppkjøp også omfatter fusjon, fisjon og overdragelse av vesentlige deler av virksomheten i institusjonen. På den annen side vil eierkontrollreglene omfatte situasjoner som ikke reguleres av de alminnelige konsesjonsreglene, for eksempel ved erverv av ikke-kontrollerende eierposter.

Det er likevel på det rene at disse reglene i mange tilfeller i prinsippet vil kunne få anvendelse ved siden av hverandre. Dette vil typisk gjelde ved oppkjøp av en finansinstitusjon. Regjeringen kan ikke se at reglene vil kunne stå i rettslig motstrid til hverandre, men slik parallell lovregulering reiser enkelte særlige problemstillinger.

Et viktig spørsmål gjelder hvilke hensyn som skal vurderes etter hhv. eierkontrollreglene og de alminnelige konsesjonsreglene. Det synes lite hensiktsmessig å trekke en klar grense mellom de hensyn som er relevante ved eierkontrollen og de hensyn som er relevante ved den alminnelige konsesjonsbehandlingen. De relevante hensyn ved eierkontrollen omfatter bl.a. en vurdering av erververs økonomiske stilling, tilsynsmessige forhold mv. Ved vurdering etter de alminnelige konsesjonsreglene, vil tilsynsmessige forhold, soliditet og konkurranseforhold stå sentralt.

Det vil også etter omstendighetene kunne oppstå tidsmessig sammenfall av vurderingen av søknader etter de to regelsettene, selv om det her er visse forskjeller. Konsesjonsplikten etter eierkontrollreglene vil normalt utløses på et noe tidligere tidspunkt enn de alminnelige konsesjonsreglene, men det vil neppe være noe i veien for at en erverver velger å fremme søknad etter konsesjonsreglene på et tidligere tidspunkt (dvs. samtidig med at det sendes søknad etter eierkontrollreglene).

Forholdene synes derfor å ligge godt til rette for at myndighetene skal kunne vurdere ervervet etter de to regelsettene samtidig. Det antas at dette vil kunne avhjelpe de praktiske problemer som vil kunne oppstå som følge av at to regelsett får anvendelse. Det bemerkes imidlertid at pliktsubjektet er forskjellig etter de to regelsettene. Eierkontrollreglene retter seg direkte mot den aktuelle erverver, mens konsesjonsreglene retter seg mot institusjonene som sådan.

Det understrekes videre at saksbehandlingsfristen kun gjelder i forhold til reglene om eierkontroll. Myndighetene bør ha mulighet til å kunne vurdere nøye om det for eksempel er behov for ytterligere konsesjonsvilkår i tilknytning til de alminnelige konsesjonsreglene, og i så fall vil utfallet av eierkontrollen kunne avklares på et tidligere tidspunkt enn utfallet av den alminnelige konsesjonsbehandlingen.

Det vises til forslag til:

• forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 andre ledd. (Etter forslaget vil ethvert erverv som innebærer at et norsk forsikringsselskap blir et datterselskap omfattes av konsesjonsplikten, uavhengig av om erverver er norsk eller utenlandsk.)

• finansieringsvirksomhetsloven § 3-6 tredje ledd. (Etter forslaget vil ethvert erverv som innebærer at et norsk finansieringsforetak blir et datterselskap omfattes av konsesjonsplikten, uavhengig av om erverver er norsk eller utenlandsk.)

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og 3.2 og går imot Regjeringens forslag.

6.5 Konsernreglene

6.5.1 Generelt

6.5.1.1 Sammendrag

Regjeringens forslag til endringer i eierbegrensningsreglene går på enkelte punkter noe lenger enn arbeidsgruppens forslag, og dette reiser enkelte spørsmål i tilknytning til reguleringen av finanskonsern mv. som ikke ble drøftet av arbeidsgruppen.

Det gjelder særlige regler for såkalt finanskonsern, dvs. konsern hvor minst ett selskap (som ikke er morselskapet) er en finansinstitusjon. Disse reglene finnes dels i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a, og dels i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 1 til 5. I tillegg finnes enkelte bestemmelser i særlovgivningen for den enkelte institusjon. Det er en nær lovteknisk sammenheng mellom konsernreglene og eierbegrensningsreglene. Dette gjelder særlig konsernreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd, som er utformet som unntak fra den alminnelige 10 pst.-begrensningen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd. I tillegg er det en viss materiell sammenheng mellom konsernreglene og eierbegrensningsreglene. Dette vil drøftes nærmere i det følgende.

Som et generelt utgangspunkt vil ikke Regjeringen nå foreslå endringer i konsernreglene i større utstrekning enn det som er nødvendig for å foreta en tilpasning til de nye reglene om eierkontroll. Lovteknisk bør også konsernreglene i størst mulig grad "stå på egne ben" i forhold til eierkontrollreglene.

Gjeldende konsernregler pålegger bl.a. konsesjonsplikt ved etablering av finanskonsern, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 og § 2a-4. Videre gjelder særskilte regler om transaksjoner og konsolidering mv., jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-8 og § 2a-9. I tillegg gjelder enkelte særregler for morselskap i finanskonsern som kun forvalter sine eierinteresser i konsernet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-10 til § 2a-16. Regjeringen vil ikke foreslå vesentlige endringer i disse reglene. Et generelt spørsmål er imidlertid når konsernreglene kommer til anvendelse, for eksempel når konsesjonsplikten vil inntre. Dette reiser ikke særlig tvil i dag, fordi det i utgangspunkt er forbudt for en finansinstitusjon å eie mellom 10 og 100 pst. av en annen finansinstitusjon. Opphevelsen av disse reglene kan i prinsippet gi opphav til usikkerhet om det foreligger et konsernforhold som reguleres av lovens kapittel 2a, siden det i konserndefinisjonen til dels inngår skjønnsmessige kriterier dersom eierforholdet ikke overstiger 50 pst. I utgangspunktet vil en legge til grunn aksjelovgivningens konsernbegrep ved vurderingen av slike situasjoner. For øvrig er det lite trolig at dette vil bli en praktisk problemstilling, siden en vil søke å eliminere denne type tvilsspørsmål under konsesjonsbehandlingen og de vilkår som vil bli satt i den forbindelse, hvor nettopp hensynet til ryddige eierforhold og tilsynsmessige forhold vil stå sentralt.

Regjeringens forslag til endringer i eierbegrensningsreglene reiser imidlertid realitetsproblemer i særlig to retninger. For det første vil Regjeringens forslag innebære at det ikke lenger vil være et lovbestemt forbud mot at en ikke-finansinstitusjon eier en finansinstitusjon. Gjeldende konsernregler bygger imidlertid på et slikt lovbestemt forbud, og disse reglene må følgelig justeres, jf. nærmere om dette nedenfor. For det andre foreslås å oppheve de lovbestemte krav i eierbegrensningsreglene knyttet til størrelsen på en finansinstitusjons eierskap i en annen finansinstitusjon. I hvilken grad enkelte elementer av disse reglene bør videreføres i konsernregelverket, og om det for øvrig er nødvendig med endringer i reglene knyttet til organiseringen av finanskonsern, vil drøftes nærmere.

Det kan generelt reises spørsmål om i hvilken grad finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a gjelder for utenlandske selskaper som erverver norske finansinstitusjoner, jf. uttalelser i Ot.prp. nr. 2 (1991-1992) s. 23. Etter Regjeringens syn bør ihvertfall bestemmelser om konsesjon i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 mv. gjelde ved slike erverv. For øvrig bør det gis adgang til å regulere forholdet til utenlandske eiere nærmere i forskrift, jf. forslag til presisering av forskriftshjemmelen i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-1 andre ledd.

Det vises til forslag til:

• forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 første ledd. (Endringen reflekterer endringene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2.)

• forsikringsvirksomhetsloven § 5-1 første ledd fjerde punktum og tredje ledd første punktum, § 5-4 sjette ledd og § 5-5 tredje ledd første punktum. (Endringene innebærer en teknisk tilpasning til endringene i finansieringsvirksomhetsloven. Ved vurderingen av om det foreligger et konsernforhold må det tas utgangspunkt i konserndefinisjonen i aksjelovene.)

6.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til brev av 6. mai 2003 fra Landkreditt til saksordfører hvor de ber om klare føringer for at Landkreditts konsernstruktur nå vil være en lovlig tillatt konsernstruktur. Spørsmålet er forelagt Finansdepartementet som i brev av 16. mai 2003 skriver:

"… De eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 som i dag stenger for Landkreditts eierstruktur, foreslås opphevet og erstattet av regler om eierkontroll. Dette medfører bl.a. at det i utgangspunktet ikke lenger vil gjelde noe lovbestemt forbud mot at en kredittforening kan eie en bank. …"

Selv om Landkreditts konsernstruktur etter dette vil være lovlig, viser komiteen, i likhet med departementet, til at Landkreditt vil bli underlagt krav om tillatelse, hvor tillatelsen vil bero på en bred egnethetsvurdering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og 3.2 og går imot Regjeringens forslag.

6.5.2 Endringer som følge av forslaget om å oppheve forbudet mot at andre enn finansinstitusjoner skal kunne være morselskap til en finansinstitusjon

6.5.2.1 Sammendrag

Etter Regjeringens forslag vil det ikke lenger være et lovbestemt forbud mot at andre enn finansinstitusjoner eier en finansinstitusjon. Hvorvidt en slik eierkonstellasjon skal tillates eller ikke, vil måtte vurderes i forhold til de alminnelige retningslinjene for egnethetsvurderingen og konsesjonsreglene som gjelder ved opprettelsen av et finanskonsern, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 andre ledd.

Et spørsmål som oppstår i den sammenheng er om eier av en finansinstitusjon som ikke selv er finansinstitusjon, skal underlegges særskilt regulering. Etter gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2a-5 må morselskap i finanskonsern enten være en finansinstitusjon eller et holdingselskap som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d. Slike holdingselskaper skal regnes som en finansinstitusjon i forhold til reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a, jf. også § 2-1. Slike foretak er underlagt de alminnelige eierbegrensningsreglene, tilsyn, kapitalregler mv. Videre gjelder det viktige særregler for slike foretak i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-10 flg.

Etter Regjeringens syn er det et åpenbart behov for regulering av eier som ikke selv er finansinstitusjon, bl.a. for å sikre et effektivt tilsyn. Etter Regjeringens syn er imidlertid dette forhold som bør utredes nærmere, og det foreslås derfor at de nærmere reglene om dette kan gis i forskrifter. Det antas at slike forskrifter kan gis med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-1 andre ledd. Det vises for øvrig til at enkelte bestemmelser i særlovgivningen inneholder krav til morselskapet, jf. bl.a. forsikringsvirksomhetsloven § 5-1 og § 5-4. Det foreslås ingen endringer i disse.

Slike foretak som eier en finansinstitusjon (men som ikke selv er en finansinstitusjon) vil således bli underlagt visse plikter i konsernkapitlet, og det synes hensiktsmessig å innta en legaldefinisjon av "eierforetak" i lovens § 2a-2 ny bokstav e). Slike foretak vil således være noe annet enn de rene holdingselskaper som nevnt i § 2a-2 bokstav d). Slike holdingselskap vil fortsatt ha en lovbestemt funksjon i organiseringen av finanskonsern, og de bør derfor fortsatt være definert i loven og reguleres som en finansinstitusjon, jf. nedenfor.

Et annet spørsmål er hvilke regler som skal gjelde for konsernet som sådan når et slikt eierforetak er konsernspiss. Etter Regjeringens syn er det neppe behov for særregulering av slike konsern. En gruppe bestående av et eierforetak og en finansinstitusjon vil anses som et finanskonsern, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav a). Dette innebærer bl.a. at reglene om konserntransaksjoner og konsolidering vil komme til anvendelse, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-8 og § 2a-9. Etablering av slikt konsernforhold vil også kreve konsesjon etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 andre ledd. Det vil imidlertid oppstå særlige spørsmål om hvilke former for virksomhet som skal kunne drives i slikt finanskonsern, jf. gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2a-6. De nærmere reglene om slike forhold bør kunne gis i forskrift. Det antas at slik forskrift eventuelt kan gis med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-1 andre ledd (jf. første ledd), men det foreslås en teknisk presisering i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 om dette.

Dersom det aktuelle konsernet er et blandet finanskonsern (dvs. med både bank og forsikring) oppstår imidlertid særskilte spørsmål.

Det vises til forslag til:

• finansieringsvirksomhetsloven §§ 2a-1 andre ledd, 2a-2 bokstav e, 2a-3 andre ledd første punktum, 2a-5, 2a-6 første ledd og 2a-7 andre ledd første punktum.

6.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og 3.2 og går imot Regjeringens forslag.

6.5.3 Endringer i reglene om organiseringen av finanskonsern mv.

6.5.3.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å fjerne det lovbestemte kravet i eierbegrensningsreglene knyttet til størrelsen på en finansinstitusjons eierskap i en annen finansinstitusjon. Dette innebærer imidlertid ikke at en mener det i fremtiden vil være mindre viktig å sikre klare og tydelige eierforhold innen et finanskonsern. Etter Regjeringens syn vil imidlertid slike hensyn kunne ivaretas på en mer målrettet måte i et skjønnsbasert system. Det bør derfor klargjøres i de lovfestede retningslinjer at erverver må overbevise myndighetene om at det internt i et finanskonsern opprettholdes klare og tydelige eierforhold som ikke vil vanskeliggjøre et effektivt tilsyn. Videre vil det kunne settes vilkår i tilknytning til en eventuell tillatelse. Opphevelsen av det lovbestemte kravet om 100 pst. eie innebærer at det ikke lenger er nødvendig å opprettholde særreglene som gjelder for utenlandske institusjoners adgang til å eie mindre enn 100 pst. av sine norske datterselskaper. Etter disse reglene er det tilstrekkelig at det utenlandske morselskapet eier mer enn 50 pst. av aksjene i den norske institusjonen, forutsatt at de øvrige aksjene eies av andre finansinstitusjoner, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 3-5 andre ledd, forretningsbankloven § 4 tredje ledd og finansieringsvirksomhetsloven § 3-6 tredje ledd bokstav b og fjerde ledd. I samsvar med arbeidsgruppens forslag og Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14, foreslår Regjeringen å oppheve disse reglene.

Ovennevnte løsning reiser imidlertid enkelte spørsmål. For det første må det vurderes å videreføre de elementer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 1 til 5 som ikke regulerer eierandelens størrelse. Dette gjelder bl.a. lovregler om plasseringen av de ulike konsernselskaper i forhold til hverandre, jf. også nærmere omtale i NOU 2002:3 s. 51. For det andre kan det reises spørsmål ved om det innad i visse typer finanskonsern fortsatt bør gjelde krav til eierandelens størrelse. Disse forhold vil drøftes nærmere nedenfor.

I det følgende vil Regjeringen særlig drøfte organiseringen av såkalt blandet finanskonsern, dvs. konsern hvor det både inngår bank og forsikringsselskap, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav b. Slike konsern er i dag regulert i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 1 og 2. Regjeringen ser ikke grunn til å videreføre de særskilte konsernreglene for kredittforsikringsselskaper og finansierings- og låneformidlingsselskaper i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 3 til 5. Hensynet til en hensiktsmessig organisering av konsern hvor slike foretak inngår, vil kunne vurderes i tilknytning til de alminnelige eierkontrollreglene og konsesjonsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 andre ledd. Det vises for øvrig til at Banklovkommisjonen ikke foreslo å videreføre den særskilte reguleringen av slike foretak i NOU 1998:14.

Det følger av gjeldende rett (finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 1 bokstav a) at forsikringsselskap kan eies 100 pst. av et morselskap i konsern eller i fellesskap av flere selskaper innen konsernet, forutsatt at fordelingen av aksjene i morselskapet er i samsvar med eierbegrensningsreglene. Forsikringsselskap kan også eies av gjensidig forsikringsselskap eller av en gruppe av slike selskaper som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven § 4-10. Videre kan forsikringsselskap eies av en bank, dersom banken eier forsikringsselskapet gjennom et 100 pst. eiet holdingselskap, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 1 bokstav c. Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 2 bokstav a. at en bank kan eies 100 pst. av morselskap i konsern som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven eller morselskap som ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finanskonsern, forutsatt at fordelingen av aksjer i slike morselskap er i samsvar med eierbegrensningsreglene. Videre kan en bank eies 100 pst. av et forsikringsselskap, forutsatt at forsikringsselskapet eier banken gjennom et 100 pst. eiet holdingselskap, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 2 bokstav b. Tilsvarende adgang til å eie bank gjelder konserngruppe bestående av gjensidige forsikringsselskaper eller tilsvarende konserngrupper. Organisering og eierforhold i blandet finanskonsern er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 2 (1991-1992).

Det er gitt særskilte regler for etablering av konsern bestående av sparebank og gjensidig forsikringsselskap, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-16. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 45 (1998-1999).

Banklovkommisjonen foreslo i NOU 1998:14 å lovfeste nærmere regler om eierforhold og organisering av blandet finanskonsern. Kommisjonen var delt i et flertall og et mindretall. Flertallet foreslo å lovfeste en hovedregel om at morselskapet på toppen av et blandet konsern alltid skal være et selskap som bare skal ha til formål å forvalte sine eierinteresser i døtrene (også kalt "holdingmodellen"). Mindretallet foreslo å oppheve de særskilte kravene til organiseringen av blandet finanskonsern, og mente at aktørene selv burde kunne velge den modell de fant hensiktsmessig. Høringsinstansene var også delt i dette spørsmålet. Bl.a. støttet Kredittilsynet og Norges Bank flertallets forslag, mens representanter for finansnæringen i hovedsak sluttet seg til mindretallets forslag.

Etter Regjeringens vurdering er det ikke naturlig å ta opp dette spørsmålet til generell vurdering nå. I tråd med Regjeringens generelle utgangspunkt nevnt innledningsvis, bør en nå begrense seg til å foreta de endringer som er nødvendige for å gjennomføre de nye reglene om eierkontroll. Øvrige endringer i konsernreguleringen vil kunne vurderes i tilknytning til den nærmere oppfølgingen av NOU 1998:14.

I tråd med dette foreslås å videreføre gjeldende regulering av blandede konsern. Dette innebærer at det fortsatt bør stilles krav om at morselskapet er et holdingselskap som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 andre ledd bokstav d, som igjen eier banken og forsikringsselskapet (holdingmodellen).

I tilfelle morselskapet er en operativ bank, forsikringsselskap eller konsernenhet bestående av gjensidige konsernselskaper må henholdsvis bank eller forsikring eies gjennom et mellomliggende holdingselskap.

Etter Regjeringens syn vil slike konsernmodeller bidra til å skape klare selskapsrettslige skiller mellom bank- og forsikringsvirksomheten i finanskonsern.

Holdingselskaper som nevnt vil være en finansinstitusjon, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d og finansieringsvirksomhetsloven § 2-1 første ledd annet punktum, og vil ikke kunne drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i de operative selskapene. Ved erverv av et holdingselskap i "holdingmodellen" vil derfor eierkontrollreglene få anvendelse.

Et særlig spørsmål er om det bør videreføres lovbestemte krav til eierandelenes størrelse mellom konsernselskaper i et blandet konsern eller delkonsern. I en mellomliggende holdingmodell synes det naturlig å kreve at det operative selskapet eier alle aksjene i holdingselskapet. Holdingselskapet vil i en slik struktur kun være et selskapsrettslig instrument for utøvelse av det operative selskapets eierskap, noe som forutsetter heleie. Et særlig spørsmål er om det fortsatt bør være et lovbestemt krav om en viss eierandel fra holdingselskapet ned i de operative selskapene, uavhengig av om det gjelder holdingmodellen eller den mellomliggende holdingmodellen. Regjeringen kan ikke se at det er nødvendig med lovregler om dette. Holdingselskapet vil forutsetningsvis eie mer enn 50 pst. av aksjene i det operative selskapet (dvs. inneha "bestemmende innflytelse" jf. aksjelovenes konserndefinisjon), og i tillegg kan myndighetene under konsesjonsbehandlingen sette vilkår om en høyere eierandel dersom dette synes nødvendig ut fra bl.a. tilsynsmessige hensyn. Det foreslås for ordens skyld å presisere adgangen til å sette slike vilkår i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 andre ledd.

Ovenfor er det drøftet særskilte spørsmål knyttet til reguleringen av blandet finanskonsern i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 1 og 2, dvs. hvor både bank og forsikring inngår. Det følger imidlertid implisitt av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd nr. 2 at en bank ikke kan eie en annen bank. Regjeringen tar ikke sikte på å endre dette, jf. forslag til presisering i § 2a-6 andre ledd.

Det foreslås videre at Kongen i særlige tilfelle kan gjøre unntak fra første til tredje ledd. For øvrig vises det til at Kredittilsynet for tiden utarbeider et høringsnotat der direktiv 2002/87/EF om utvidet tilsyn med blandede finanskonsern vil bli foreslått innarbeidet i norsk rett. Regjeringen vil kunne komme tilbake med nærmere regler om finanskonsern i forbindelse med gjennomføringen av direktivet.

Det vises til forslag til:

• forretningsbankloven § 4 andre ledd, opphevelse av tredje ledd, endring i nåværende fjerde ledd, som blir nytt tredje ledd og at femte ledd blir nytt fjerde ledd, samt § 11 fjerde ledd og opphevelse av § 13 første ledd åttende punktum.

• forsikringsvirksomhetsloven § 3-5 første ledd og opphevelse av andre ledd.

• finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 andre og sjette ledd og opphevelse av § 3-6 fjerde ledd.

6.5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til brev 21. mai 2003 fra finansministeren der finansministeren viser til Regjeringens forslag til lovvedtak I om endring av forretningsbankloven § 11 fjerde ledd. Regjeringens forslag til bestemmelsens tredje punktum bør utgå, siden Banksikringsfondet er avviklet, jf. Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) og Innst. O. nr. 35 (2001-2002). Komiteen har tatt hensyn til dette i sin tilråding til vedtak til lov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og 3.2 og går imot Regjeringens forslag.

6.6 Tilbudspliktreglene mv.

6.6.1 Sammendrag

Regjeringen legger til grunn at de alminnelige tilbudspliktregler vil komme til anvendelse ved siden av de foreslåtte reglene om eierkontroll. Dette har betydning i to retninger.

For det første vil et betinget tilbud om å erverve mer enn 40 pst. av aksjene i et børsnotert foretak utløse et frivillig tilbud etter verdipapirhandelloven § 4-18. Regjeringen viser til at en forhåndsaksept er en endelig aksept av et betinget tilbud. Etter Regjeringens forslag vil erverver når visse vilkår er oppfylt kunne innhente slike aksepter uten at dette i seg selv skal inkluderes ved beregningen av de ulike terskelverdiene. Dersom erverver fremsetter et slikt betinget tilbud til mer enn 40 pst. av aksjonærene, vil enkelte av bestemmelsene om frivillige tilbud få anvendelse på tilbudet.

For det andre vil reglene om pliktige tilbud få anvendelse ved erverv av mer enn 40 pst. av aksjene i et børsnotert foretak. Regjeringen legger til grunn at de alminnelige tilbudspliktreglene vil gjelde ved siden av de foreslåtte reglene om eierkontroll, men tilbudspliktreglene vil komme til anvendelse på et senere tidspunkt i prosessen. Dersom erverver ønsker å erverve mer enn 40 pst. av aksjene i en børsnotert finansinstitusjon, vil vedkommende måtte søke om tillatelse til dette på forhånd. Ervervet vil først kunne gjennomføres etter at eventuell tillatelse er gitt innen tre-måneders fristen, og det er først på dette tidspunktet at tilbudsplikten vil kunne bli aktuell.

For øvrig nevnes at Regjeringen i denne omgang ikke vil foreslå endringer i den alminnelige tilbudspliktgrensen i verdipapirhandelloven § 4-1. Tilbudspliktreglene vil imidlertid kunne vurderes nærmere på et senere tidspunkt, bl.a. i tilknytning til gjennomføringen av eventuelle EU-regler om overtagelsestilbud. Det vises til at EU-kommisjonen fremmet forslag til nye regler på området 2. oktober 2002.

6.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens vurdering ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2.

6.7 Særlig om flertallskrav ved fusjon

6.7.1 Sammendrag

Arbeidsgruppen foreslår at avtale om fusjon eller annen sammenslåing av finansinstitusjoner må ha tilslutning fra eierandeler som tilsvarer minst to tredeler av stemmene og kapitalen i hver av institusjonene. Etter alminnelig aksjelovgivning er dette flertallskravet knyttet til aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 13-3 andre ledd og § 5-18.

Regjeringen kan ikke nå se behov for en slik særskilt selskapsrettslig regel som foreslått av arbeidsgruppen. Det vises til at forslaget ikke berører de nye reglene om eierkontroll. Regjeringen vil eventuelt kunne komme tilbake til forslaget i forbindelse med oppfølgingen av bl.a. NOU 1998:14 Finansforetak mv., hvor det også er foreslått enkelte selskapsrettslige bestemmelser for finansinstitusjoner.

6.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering ovenfor.