Til Odelstinget
Sivilombudsmannen har i skriv til Stortinget av 21. februar 2003 oversendt forslag til endring i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 22. juni 1962 nr. 8 (ombudsmannsloven).
I Innst. S. nr. 229 (2001-2002) bad kontroll- og konstitusjonskomiteen ombudsmannen komme med konkrete forslag om hvordan ombudsmannens forhold til menneskerettighetene bør løses i lov og instruks.
På denne bakgrunn har Sivilombudsmannen fremmet forslag til tilføyelse i ombudsmannsloven § 3 om ombudsmannens forhold til menneskerettighetene.
Ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven) er det fastsatt at tre
internasjonale menneskerettighetskonvensjoner med protokoller skal gjelde
som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge, jf. menneskerettsloven § 2.
De tre konvensjonene er Den europeiske menneskerettskonvensjon,
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Lovens formål
er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett,
jf. § 1. Etter lovens § 3 skal
bestemmelsene i de konvensjoner og protokoller som er nevnt i lovens § 2
ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.
De menneskerettighetskonvensjonene som gjelder som norsk lov har
stor betydning for borgernes rettsstilling på ulike rettsområder.
I St.meld. nr. 21 (1999-2000) s. 25 er bl.a. ombudsmannen nevnt
som en ordning som spiller en sentral rolle i å kontrollere
at norske myndigheter oppfyller sine menneskerettighetsforpliktelser.
Ved behandlingen av meldingen i Stortinget tok flertallet i utenrikskomiteen
opp spørsmålet om å styrke Stortingets
kontroll med forvaltningen i forhold til mulige brudd på menneskerettighetene.
Komiteen viste til ombudsmannens undersøkelse vedrørende
varetektsforhold i årsmeldingen for 1997 og bad Stortingets presidentskap
"vurdere om det kan være grunn til å endre loven
eller instruksen for å understreke at dette er et viktig
saksfelt for ombudsmannen", jf. Innst. S. nr. 23 (2000-2001) s.
3. Presidentskapet fulgte dette opp ved brev 18. januar
2001 til ombudsmannen og bad om en uttalelse fra ombudsmannen om
det var grunn til å endre loven eller instruksen. I brev
til Presidentskapet 7. mars 2001 gav ombudsmannen uttrykk
for at det både for å tydeliggjøre ombudsmannens
arbeidsområde og markere menneskerettighetenes betydning,
ville være en fordel at forholdet til menneskerettighetene
var uttrykkelig nevnt i ombudsmannens regelverk. Dette er også omtalt
i ombudsmannens årsmelding for 2001 (Dokument nr. 4 (2001-2002)
s. 32-33.
Det er behov for at den enkelte borger kan få informasjon
om sin rettsstilling fra en instans som står utenfor forvaltningen.
Ved å klage til ombudsmannen har borgeren en rimelig og
enkel mulighet til å få undersøkt om
offentlige myndigheter har krenket hans eller hennes rettigheter.
Sivilombudsmannen ser det som viktig i den forbindelse å kunne
gi den enkelte borger informasjon om sin rettsstilling i lys av
det som han mener følger av menneskerettighetskonvensjonene.
Denne siden ved ombudsmannens virksomhet bør også komme
direkte til uttrykk i loven. Det vil for det første gi
informasjon til publikum om at menneskerettighetene er en del av
det rettslige grunnlaget for ombudsmannens arbeid. For det andre vil
det også være et signal til forvaltningen om at
ombudsmannen også har som oppgave å bidra til å sikre at
menneskerettighetene blir respektert.
For å styrke ombudsmannens muligheter for å bidra
til dette har det blitt innledet et samarbeid med Senter for menneskerettigheter
ved Universitetet i Oslo. Siktemålet er å inngå en
samarbeidsavtale med utgangspunkt i de oppgaver henholdsvis ombudsmannen
og senteret har.
Ombudsmannen foreslår på denne bakgrunn at det
i ombudsmannsloven § 3 gis en tilføyelse
om at ombudsmannen også skal bidra til at menneskerettighetene
respekteres. Samtidig blir det foreslått at bestemmelsen
gis en noe annen språklig utforming. Bestemmelsen foreslås
endret til:
"Som Stortingets tillitsmann skal ombudsmannen på den
måte som er fastsatt i denne lov og i hans instruks, søke å sikre
at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot
den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene respekteres."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, slutter seg til den foreslåtte endringen i ombudsmannsloven § 3 med den begrunnelse som er angitt ovenfor.
Komiteen har ellers ingen merknader og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen
I
I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
Som Stortingets tillitsmann skal ombudsmannen på den måte som er fastsatt i denne lov og i hans instruks, søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene respekteres.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2004.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. november 2003
Martin Engeset |
Ragna Flotve |
fung. leder |
ordfører |