Departementet legger i proposisjonen frem forslag om en revisjon
av straffeloven kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Endringene
tar sikte på å gjøre regelverket enklere å praktisere,
og derved bidra til en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Grensene for det straffbare foreslås stort sett videreført
i tråd med gjeldende rett, likevel slik at det foretas
enkelte viktige justeringer. Flere av straffebudene har i dag vilkår
om at skyldneren er i en slik økonomisk situasjon at vedkommende
ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, dvs. at skyldneren er
insolvent. Dette grunnleggende økonomiske vilkåret
foreslås utvidet til også å omfatte situasjoner
hvor skyldneren står i påtakelig fare for å bli
insolvent ved handlingen. I forhold til straffebudet om formuesforringelse
ved insolvens mv., skal det etter forslaget heller ikke frita for
straff at insolvens mv. ikke lar seg fastslå, når
dette skyldes at skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har
overtrådt regnskapsbestemmelser i lov eller forskrift.
Et annet endringsforslag som vil innebære en utvidelse
av det strafferettslige ansvaret, er at foreldelsesfristen for straffbare
handlinger ikke skal løpe under konkurs og gjeldsforhandling
etter loven. Suspensjonsregelen foreslås begrenset til å gjelde
for overtredelser av straffeloven kapittel 27 og regnskapsloven § 8-5
første ledd, og det foreslås en absolutt tidsfrist
for suspensjonen på fem år.
På den annen side foreslås det også en
viss innsnevring av det strafferettslige ansvaret. Til forskjell fra
den gjeldende straffeloven § 285 første ledd foreslås
det innført et vilkår om at fordringshavernes
tap må være betydelig, for at et vågelig
foretagende (en risikopreget aktivitet) skal være straffbar.
Etter gjeldende rett er det tilstrekkelig at fordringshaverne påføres
tap. Et annet eksempel er at fordringshavernes medvirkningsansvar
foreslås redusert, i den forstand at det å motta
oppgjør for uforfalt gjeld bare skal være straffbart
dersom fordringshaveren har brukt utilbørlige midler for å oppnå fordelen.
Ellers foreslås det gjennomgående en forenkling av
skyldkravene og en klarere avgrensning mellom de ulike straffebudene.
De nåværende strafferammene foreslås
stort sett videreført. Redaksjonelt foreslås det å plassere
straffebudene "kronologisk" etter gangen i en konkurssak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten
Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og Ib Thomsen, fra Kristelig Folkeparti, Einar
Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, vil fremheve at det er uakseptabelt å berike
seg på kreditorenes bekostning. Slikt innebærer
en konkurransevridning som ikke kan godtas. Kampen mot økonomisk
kriminalitet er etter komiteens oppfatning svært
viktig. Komiteen er kjent med at Regjeringen i juni
2004 vil legge frem en egen handlingsplan mot økonomisk
kriminalitet, og ser positivt på dette.
Komiteen vil påpeke at formålet
med å revidere straffeloven kapittel 27 er at regelverket
skal bli enklere å praktisere. I dag henlegges mange anmeldelser
om brudd på straffeloven kapittel 27, fordi reglene
er kompliserte og byr på tolkningsproblemer. Etter komiteens mening
er en forenkling av beviskravene særlig nødvendig.
En revisjon av dette kapittelet vil etter komiteens oppfatning
bidra til å bekjempe den særlige form for kriminalitet
som gjeldsforbrytelsene representerer på en mer effektiv
måte enn i dag. Ønsket om å gjøre
reglene i kapittel 27 forståelige for dem bestemmelsene
retter seg mot begrunner også en lovmessig forenkling og
klargjøring.
Det er et mål å styrke innsatsen mot bl.a.
konkurskriminalitet. Komiteen viser i den forbindelse til
Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) og til de ulike partiers respektive merknader
i Innst. O. nr. 59 (2003-2004). Etter komiteens oppfatning
vil de endringer som ble gjort i konkurslovgivningen gjennom Besl.
O. nr. 64 (2003-2004) og den revisjon av straffeloven kapittel 27
som nå foretas, samlet medføre en betydelig forbedring
i samfunnets muligheter til å avdekke og sanksjonere konkurskriminalitet
mv.
Det er grunn til å tro at det er store mørketall
hva gjelder kriminalitet i gjeldsforhold. Komiteen synes
det er positivt at departementet tar initiativ til lovendringer
som vil kunne bidra til å avdekke mer av denne type kriminalitet.