Det er et klart behov for et strafferettslig vern mot forbrytelser
i gjeldsforhold. Behovet er særlig påtrengende
når skyldnerens økonomiske stilling er så svekket
at det kan bli tale om en snarlig fellesforfølgning. I
slike tilfeller vil skyldneren ofte ha et økonomisk motiv
for å holde formuesgodene sine utenfor fordringshavernes
rekkevidde, og derved forhindre at de blir beheftet med utlegg eller
inngår i et eventuelt konkursbo. Samtidig er det få alternative
sanksjonsformer mot slik kreditorskadelig atferd.
De siste par årene har det vært en betydelig
vekst i antall konkurser. I 2002 var tallet på åpnede
konkurser 4 473, og i 2003 ble det åpnet 5 223
konkurser, ifølge Statistisk sentralbyrås tabeller.
Dette er det høyeste tallet på konkurser siden
1992, men det kan imidlertid se ut til at tallene nå er
i ferd med å flate noe ut.
Undersøkelser viser at det i så mange som to
av tre næringslivskonkurser foreligger mistanke om konkurskriminalitet.
Ofte blir imidlertid sakene henlagt. Dette har ikke minst sammenheng
med at straffebudene i straffeloven kapittel 27 er kompliserte og reiser
tolkingsproblemer og bevistvil, slik Straffelovrådet peker
på i sin utredning.
Høringsrunden bekrefter at det er behov for å forenkle
og rydde opp i straffeloven kapittel 27. Et stort antall høringsinstanser
har understreket viktigheten av å effektivisere regelverket.
At det i dag er vanskelig å få pådømt
lovbrudd etter straffebudene i straffeloven kapittel 27 er fremhevet
av mange.
I kapittel 4 i proposisjonen gis det en oversikt over gjeldende
rett, og i kapittel 5 gis det en beskrivelse av svensk, dansk og
finsk rett på dette området.