Forslaget i proposisjonen gjelder presisering og utvidelse av § 23
a, som gir Kongen myndighet til å bestemme at personlig
verneutstyr skal brukes under kjøring med motorvogn, og
gi nærmere regler om omfanget av bruken og unntak fra påbudet.
Det kan også bestemmes at føreren skal være
ansvarlig for at passasjer under 15 år bruker verneutstyr.
Med henvisning til lovforarbeidene har blant andre Transportbedriftenes
Landsforbund og Yrkestrafikkforbundet stilt spørsmål
om rekkevidden av vegtrafikkloven § 23 a når
det gjelder påbud om bruk av personlig verneutstyr i ulike
typer kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500
kg.
For å klargjøre hjemmelens rekkevidde og formål,
foreslås det imidlertid å presisere at § 23
a gir hjemmel for å pålegge plikt til å bruke
personlig verneutstyr uavhengig av kjøretøyets
tillatte totalvekt.
I forhold til påbudet om bruk av bilbelte i buss ser departementet
behov for å redegjøre for rettstilstanden i andre
land, jf. pkt. 6.3 i proposisjonen.
Forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig
verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3
pålegger fører ansvaret for at passasjer under
15 år bruker verneutstyr, og gir hjemmel til at fører
kan ilegges gebyr når slike passasjerer er usikret. I henhold
til ovennevnte tolking i pkt. 6.1.1 i proposisjonen, vil dette ansvaret
også gjelde i buss.
Hvorvidt sjåføren skal ilegges gebyr ved overtredelse
av bestemmelsene om bruk av bilbelte, vil bero på en konkret
vurdering av sjåførens aktsomhet i det enkelte
tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal ilegges gebyr for unnlatt
sikring av passasjer under 15 år hvis sjåføren
har opptrådt aktsomt i forhold til sikringsplikten. Når
det gjelder buss må det etter departementets syn i en slik
vurdering legges stor vekt på at sjåførens
primæransvar er å føre kjøretøyet,
noe som krever at oppmerksomheten i all hovedsak må være
rettet mot trafikkbildet.
Vegtrafikkloven § 23 a stiller ikke krav om
bruk av sikringsutstyr. Det foreslås å utvide § 23
a til også å omfatte bruk av sikringsutstyr for
rullestol ved transport av forflytningshemmet eller funksjonshemmet
passasjer.
Ved endringen i § 23 a foreslås også hjemmel
til å påby bruk av utstyr for å sikre
barnevogner i buss.
Vegdirektoratet gjennomførte høsten 2002 høring
av ulike problemstillinger tilknyttet sikring av barn til og med
4 år i buss. Samferdselsdepartementet gjennomførte
deretter i oktober 2003 et høringsmøte med berørte
offentlige og private aktører hvor det ble tatt opp ulike
spørsmål om sikring av barn under 15 år
i buss og sjåførens ansvar for slik sikring. På høringsmøtet
ble det blant annet drøftet muligheter for å gjøre
unntak fra bruksplikt for bilbelte i buss klasse II. Både
sistnevnte høring og høringsmøte omhandlet imidlertid
kun forhold som reguleres i forskrift.
Departementet bemerker at flere av høringsinstansene
i den alminnelige høringen har uttrykt skepsis til at sjåføren
skal være ansvarlig for sikring av passasjerer under 15 år
i buss. Dette spørsmålet var ikke gjenstand for
høringen, men vil bli vurdert i forbindelse med fastsettelse
av forskrifter med hjemmel i loven § 23 a.
Departementet ser ikke at det er kommet inn avgjørende
argumenter for å innføre sjåføransvar
for sikring av passasjerer i rullestol som er over 15 år.
Forslag til endring i § 23 a åpner
også for å påby bruk av utstyr for å sikre
barnevogner i buss.
Departementet vil presisere at forslaget kun gjelder hjemmel
for å innføre et påbud. Behovet for et eventuelt
påbud og omfanget av plikter knyttet til dette vil bli
belyst i en egen høring om forslag til forskriftsendringer.
Komiteen støtter forslaget
til utvidelse av § 23 a i lov om vegtrafikk og
viser til departementets begrunnelse. Komiteen er
opptatt av å holde et høyt sikkerhetsnivå i
busser. Samtidig er det viktig at kollektivtilbudet framstår
som åpent, uten unødvendige antallsbegrensninger
for funksjonshemmede eller barn.
Komiteen forutsetter derfor at forskrift utformes
i nær dialog med aktørene for å finne
gode praktiske løsninger som er håndterbare for
førerne, som gjør kollektivtilbudet tilgjengelig
for brukerne og som kan kombineres med et godt sikkerhetsnivå. Komiteen presiserer
at sjåførens primæransvar er å føre
kjøretøyet.
Komiteen peker videre på at forskriften
og grunnlaget for sanksjoner ved overtredelse må utformes
slik at det tar hensyn til sjåførens begrensede mulighet
for kontinuerlig oppfølging av passasjerene.
Komiteen mener at barn under 4 år på egnet måte
må kunne sikres på linje med andre passasjerer i
buss.