I proposisjonen fremjar Regjeringa nokre mindre endringar i dagpengekapittelet
i folketrygdlova. Forslaga har dels bakgrunn i ønske om
endringar som følgje av endringar på andre område,
som det er naturleg at dagpengeregelverket tar omsyn til. Dels er forslaga
følgje av ønske om endringar for å fremje ein
meir effektiv arbeidsmarknadspolitikk. Enkelte forslag er av teknisk
karakter og skal mellom anna sikre ein klar heimel for
gjeldande praksis i Aetat.
Høyringsnotat om forslaga om endringar i dagpengeregelverket
blei sendt på høyring 15. mai 2003, til
30 høyringsinstansar. Gjennomgåande er høyringsinstansane
positive til endringsforslaga, men er noko skeptiske til endringar
som kan føre til at nokon kjem dårlegare ut økonomisk
enn etter gjeldande reglar. Forslaga er likevel ikkje
endra etter høyringa. Unntak gjeld forslaget om å utvide
dagpengegrunnlaget, som er noko justert i forhold til høyringsforslaget.
Forslaget om å utvide unntaksregelen i folketrygdlova § 4-16
er ei oppfølging av endringa i likestillingsloven 1. juli
2002, og medverkar til å styrkje vernet om gravide. Nye
er også forslaga om terminologiske endringar i folketrygdlova
kapittel 4.
Departementet foreslår at omsorgspengar, pleiepengar
og opplæringspengar jf. folketrygdlova kapittel 9 og svangerskapspengar
jf. folketrygdlova kapittel 14 blir tekne med i det inntektsgrunnlaget
dagpengane blir berekna på grunnlag av (dagpengegrunnlaget).
Dagpengane bør i størst mulig grad gjenspeile den
normale årsinntekta ein medlem har hatt før han eller
ho blei arbeidslaus.
Departementet finn ikkje noko grunnlag for å behandle
nokon av desse ytingane annleis enn dei ytingane som etter gjeldande
rett reknast med i dagpengegrunnlaget.
Departementet foreslår at reglane om avrunding av dagpengegrunnlaget
blir oppheva. Sidan all berekning no skjer maskinelt, treng ein
ikkje særskilte avrundingsreglar.
Departementet foreslår å endre folketrygdlova § 4-13
slik at kravet om arbeidstidsreduksjon blir berekna i forhold til
arbeidstida i ein 14-dagarsperiode (meldeperiode) i staden for ei
veke. Bakgrunnen er først og fremst at kravet om arbeidstidsreduksjon
på 50 pst. av arbeidstida pr. veke fører til at
mange delvis sysselsette ikkje fyller vilkåra for rett
til dagpengar sjølv om arbeidstida faktisk er tilstrekkeleg
redusert. Den praksisen Aetat legg til grunn for å hindre denne
verknaden for personar med nøyaktig 50 pst. arbeidstidsreduksjon
har ikkje tilstrekkeleg støtte i lovens ordlyd. Sjølv
om løysninga er rimeleg, er ordninga ikkje tilfredsstillande
over tid. Ved å nytte ein 14-dagars periode unngår
ein også problemet med registrering i forhold til dei som
har ei arbeidstid pr. uke som ikkje endar på heile eller
halve timar.
Etter departementet si oppfatning vil ei gjennomsnittleg berekning,
der meldeperioden på to veker sjåast under eitt,
gi eit meir riktig inntrykk av sysselsetjingssituasjonen og eit
betre bilde av den faktiske arbeidstidsreduksjonen, enn når
ein ser på ei enkelt veke isolert. Berekning i forhold
til meldeperioden inneber dermed ei meir korrekt tolking av kravet
om minst 50 pst. arbeidstidsreduksjon.
Dagpengane blir dessutan utbetalte for to veker av gangen, og
ei berekning som gjenspeiler dette er etter departementets oppfatning
mest føremålstenleg. Ei slik endring vil også innebere
ei harmonisering med regelverket for berekning av attføringspengar etter
folketrygdlova kapittel 11.
Departementet foreslår ein ny heimel til å gi
forskrift i medhald av folketrygdlova § 4-13.
Ein slik forskriftsheimel vil m.a. opne for høve til å fråvike gjeldande
regelverk for graderte dagpengar dersom arbeidsinntekt frå utøving
av politiske tillitsverv, utøving av tillitsverv i visse
typar allmennyttige organisasjonar eller omsorgsarbeid som gir rett
til kommunal omsorgslønn, fører til at dagpengane
blir reduserte med eit større beløp enn denne
inntekta.
Departementet foreslår å utvide retten til å ta
opp att stønadsforhold i tilfelle kor ei gravid kvinne
har hatt avbrot i stønadsperioden dersom årsaka
er sjukdom som heng saman med at ho er gravid.
Som grunngjeving viser departementet til at Likestillingsombodet
meiner regelen om maksimal avbrotsperiode i folketrygdlova § 4-16
verkar diskriminerande for kvinner som får avbrot i dagpengeperioden
på meir enn 52 veker som følgje av sjukdom som skuldast
graviditeten, fordi desse ikkje frivillig har vald eit forlenga
avbrot. Ombodet meiner at å ikkje ta omsyn til graviditetsrelatert
sjukdom i samband med avbrotsperioden etter § 4-16,
vil innebere direkte diskriminering av kvinner etter likestillingsloven.
Departementet foreslår at tidsavgrensa bortfall av retten
til dagpengar når ein medlem lar vere å møte ved
Aetat etter innkalling, blir sett til fire veker, men kan aukast
til seks eller tolv veker ved gjentaking.
Forslaget til endring av reaksjon ved manglande frammøte
må sjåast i samanheng med avgjerdene i dei såkalla
"postsakene" i Trygderetten. Dette er avgjerder kor Trygderetten
oppheva Aetat sine vedtak om tidsavgrensa bortfall ved manglande
oppmøte fordi ein ikkje kunne vere sikker på at
innkallinga faktisk var komne fram til den arbeidssøkjande.
Departementet meiner at ein treng å revurdere reaksjonane
etter § 4-20, m.a. fordi ein for streng reaksjon kan
føre til at ein lar vere å bruke han. Sett i samanheng
med auka aktivitetskrav og krav om betre oppfølging av
arbeidssøkjarane frå Aetat, kan ein slik ikkje-bruk
også vere uheldig.
Departementet foreslår å presisere heimelen
i § 4-24 om samordning av dagpengar med fulle
svangerskapspengar. Vidare foreslår departementet å gi heimel
for å samordne dagpengar med reduserte svangerskapspengar.
Det følgjer av folketrygdlova § 14-13
at ei kvinne har rett til svangerskapspengar dersom ho etter reglar
i lov eller forskrift blir pålagd å slutte i arbeidet fordi
ho er gravid, og det ikkje er mogleg å omplassere henne
til eit anna høveleg arbeid i verksemda.
Det følgjer av § 4-24 første
ledd at dagpengane vil falle bort dersom kvinna vel å få svangerskapspengar.
Av informasjonsomsyn finn departementet det likevel føremålstenleg å ta
svangerskapspengar med i opplistinga i § 4-24
andre ledd bokstav e. Det er etter gjeldande rett heimel for å samordne
fulle svangerskapspengar med dagpengar, og departementet kan ikkje
sjå at det er nokon grunn for at reduserte svangerskapspengar
ikkje skal samordnast med dagpengar på same måte
som t.d. reduserte sjukepengar og fødselspengar. Folketrygdlova § 4-25
første ledd bokstav e bør derfor endrast, slik
at ein kan samordne dagpengar under arbeidsløyse med reduserte
svangerskapspengar.
For å hindre overkompensasjon foreslår departementet å endre
reglane i folketrygdlova § 4-25 bokstav d og § 4-26
bokstav c slik at det blir mulig å samordne dagpengane
med redusert uførepensjonen etter at den kvilande pensjonsretten
er teken opp att. Departementet foreslår å endre
reglane slik at det for kvilande pensjonsrett blir samordna med
grunnlag i verknadstidspunktet og ikkje i uføretidspunktet.
Departementet foreslår at det i § 4-3
klart skal gå fram at ein arbeidstidsreduksjon berre kan
leggjast til grunn for ein stønadsperiode. I praksis blir § 4-3
andre ledd tolka slik, sjølv om regelen ikkje går
direkte fram av lovteksten. Ei slik tolking av folketrygdlova § 4-3
andre ledd motverkar at delvis sysselsette skal kunne ha fleire
stønadsperiodar i samanheng på grunnlag av den
same arbeidstidsreduksjonen, og styrker med dette insentivet til
full sysselsetjing. Tolkinga er etter departementet si oppfatning
også fullt forsvarleg ut ifrå intensjonane i folketrygdlova.
Departementet meiner likevel at regelen har et slikt materielt innhald
at den bør gå klart fram av lovteksten.
Eit hovudvilkår for rett til dagpengar er at medlemen
har hatt tilstrekkeleg arbeidsinntekt, jf. folketrygdlova § 4-4.
Etter § 4-4 tredje ledd kan ei inntekt berre leggjast
til grunn for ein full stønadsperiode. Dette er etter departementet
si oppfatning vel grunngitt ut ifrå omsynet til formåla
i dagpengeregelverket.
Fastsetjing av vanleg arbeidstid er avgjerande for dei delvis
sysselsette sin rett til graderte dagpengar. Dette tilseier at reglar
om korleis ein finn fram til kva som reknast som vanleg arbeidstid,
bør vere formelt regulerte. Ei formell regulering sikrar
i tillegg ein klar og eintydig praksis.
§ 4-3 andre ledd gir ikkje heimel for å gi
forskrifter om berekninga av vanleg arbeidstid, og departementet
foreslår å ta inn ein slik heimel i loven. Vidare foreslår
departementet å utarbeide ei forskrift om fastsetjing av
vanleg arbeidstid, kor ein i større grad enn etter gjeldande
praksis legg vekt på kor sterkt medlemene har vore knytte
til arbeidslivet i tida forut for arbeidstidsreduksjonen. Departementet
foreslår å ta ein forskriftsheimel inn i § 4-3
som nytt fjerde ledd.
Departementet meiner det bør gå klart fram
av § 4-6 at departementet har heimel til å gi
forskrift om dagpengar under deltaking i arbeidsmarknadstiltak, og
ikkje berre den generelle nemninga "kortvarig utdanning". Departementet
foreslår å endre § 4-6 i samsvar
med dette.
Departementet foreslår å endre folketrygdlova § 4-24
og 4-25. Det vil då gjelde dei same reglane for samordning
av dagpengar og avtalefesta pensjon med og utan statstilskott, i
samsvar med intensjonane i samordningsreglane.
Det har vore intensjonen at dei aktuelle reglane også skulle
gjelde personar som har avtalefesta pensjonar i offentleg sektor,
da det ikkje ligg føre grunner som taler for at desse skulle
behandlast forskjellig frå personar i privat sektor. Det
er også slik reglane er forstått og praktiserte
i Aetat.
Ferietillegget blei fjerna frå dagpengane ved lovendringa
som blei sett i kraft 1. januar 2003. Det er derfor ikkje
naudsynt med ein presisering som gjeld ferietillegget i folketrygdlova § 4-12
tredje ledd. Departementet foreslår å ta ut presiseringa.
Folketrygdlova § 22-13 regulerer generelt fristar for å setje
fram krav på trygdeytingar og etterbetaling. Sjølv
om ein allereie legg til grunn at § 22-13 ikkje
gjeld dagpengar etter kapittel 4, foreslår departementet
at dagpengar uttrykkjeleg blir unnatekne i nytt sjuande ledd i § 22-13.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsette i mai 2000
nye eigennamn på arbeidsmarknadsetaten og dei
organa som høyrer til etaten. Den nemninga som no blir
brukt om arbeidsmarknadsetaten er "Aetat". Nemninga er også gjennomført
i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarknadstenester
som mellom anna regulerer verksemda i Aetat.
Departementet meiner at ein bør unngå å seie noko
i lovteksten om på kva for eit nivå innanfor Aetat
ein skal gjere kva, så lenge Aetat har fullmakt til å bestemme
noko anna, jf. ovanfor. På bakgrunn av dette foreslår
departementet at orda "arbeidskontoret" og "arbeidsformidlinga"
blir bytta ut med den nøytrale nemninga "Aetat". Endringane
gjeld folketrygdlova § 4-8 første ledd,
andre ledd andre punktum og tredje ledd, 4-10 femte ledd og 4-20
sjuande ledd.
Departementet foreslår at endringane skal gjelde alle
tilfelle, med unntak for forslaget om å utvide dagpengegrunnlaget.
Denne endringa gjerast berre gjeldande for nye tilfeller. Behovet
for overgangsreglar vil bli vurdert.
Departementet tar sikte på at dei materielle endringane
som er omtalte i kapittel 2 i innstillinga, kan ta til å gjelde
frå 1. juli 2005.
Dei endringane som er omtalte i kapittel 3 i innstillinga har
ikkje noko materielt innhald, og kan ta til å gjelde straks
lova er vedtatt.
Endringane som er føreslått vil ha minimale
administrative konsekvensar. Endringane vil ha relativt sett små verknader
på utbetalingane av dagpengar og dei vil ha ingen eller
berre marginale økonomiske konsekvensar med unntak av desse
endringane: Inkluderinga av omsorgspengar i dagpengegrunnlaget vil
kunne føre til ei auke i dagpengeutbetalingane på om
lag 0,5 mill. kroner i 2005 og 3,5 mill. kroner på lang
sikt. Endring av graderingsmåter frå veke til meldeperiode
vil samla gi ei innsparing i 2005 på om lag 35 mill. kroner.
På lang sikt legg ein til grunn ei årleg innsparing
under kap. 2541 med 90 mill. kroner. Utvida rett til å ta
opp att stønadsperioden i samband med graviditetsrelatert
sjukdom inneber ei årleg auke i utbetalingane på om
lag 7 mill. kroner i 2005 og om lag 15 mill. kroner på lang
sikt.